DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre MØTEREFERAT DESEMBER HOLMEKOLLEN PARK HOTELL MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Jarle Tvinnereim, Generalsekretær Styremøte Henning Ivarrud, Visepresident Visepresident Henning Ivarrud, Jan Åge Gjerstad, Heidi Skaug, Oddbjørn Meland, Jens Sverre Knutsen, Olav Johan Lystad og Kristin Lund. Lund var til stede i sakene 97, 98, 99, 100, 101, 102, 103, 105 og 106. Karl Henrik Fossmann fra HV-staben var til stede i sakene fra og sak 104 uten stemmerett. President Olav K. Vaaje hadde meldt forfall p.g.a. sykdom. Jarle Tvinnereim og Terje Vestvik Tor Laugen var til stede i sak 90. Geir Finstad var til stede i sak 104 og orienterte i tillegg om Grasrotprosjektet. Sakslisten og innkallingen ble godkjent. Sak 86/2011 Møteplan for Norges Skytterstyre 2012 Norges Skytterstyre vedtar følgende møteplan for 2012: 1. Mandag 16. januar Oslo 2 Søndag-mandag februar Oslo 3. Mandag 26. mars Oslo 4. Tirsdag-onsdag mai Oslo 5. Onsdag 8. august Fleischer s Hotel, Voss 6. Lørdag-søndag september Gjesdal 7. Søndag-mandag oktober Oslo (vara innkalles) 8. Fredag-søndag desember Oslo Møtene i Oslo holdes normalt på Skytterkontoret, med unntak for møte med varamedlemmer som holdes på Gardermoen

2 Sak 87/2011 Representasjon Norges Skytterstyre 2012 Følgende representasjon vedtas for 2012: 1. Kurs for nye tillitsvalgte i samlagene, Oslo/Gardermoen, februar, Olav K. Vaaje og Olav Johan Lystad 2. NM i skifeltskyting Mo i Rana, mars, Henning Ivarrud 3. Landsskytterstevnet august, Voss Alle 4. Norgescupavslutning september på Sørlandet. Skytterlagene Drangedal, Lunde, Sannidal Jens Sverre Knutsen 5. Nordisk mesterskap i bane-, felt,- og felthurtigskyting, Gjesdal, september Presidenten, Vestlandets representant (lagleder), Unni Bjarkøy 6. NM skogsløp, 22. september, Fana Heidi Skaug 7. Regionalt seminar Vestlandet/Sørlandet oktober, Bergen Vestlandets representant og Jens Sverre Knutsen 8. Regionalt seminar Østlandet november, Oslo/Gardermoen Jan Åge Gjerstad Styremedlemmer representerer DFS ved møter i landsdeler/landsdelskretser/samlag etter kunngjøring på et foregående styremøte. Reiser utover dette må avklares kostnadsmessig med presidenten. Sak 88/2011 Skytterboka LS 2012 Arrangørene i Voss har søkt om godkjenning av pris på skyteboka og campingavgift til Landsskytterstevnet Administrasjonens vurdering: Ved tildeling av mesterskapet står det at det ikke kan påregnes økning i arrangementsavgiften ut over generell prisstigning. Konsumprisindeksen er på ca. 2 % de siste 12 måneder. Arrangøren foreslår en økning på 10 kroner for både senior og rekrutteringsskytterne. Dette utgjør ca. 2 % for seniorskytterne, mens den utgjør ca. 3 % for rekrutteringsklassene. Administrasjonen vil tilrå at det for rekrutteringsskytterne blir et tillegg på 5 kroner i arrangementsavgiften, mens det for senior generelt gis et tillegg på 10 kroner.

3 Når det gjelder seniorskytterne, søker arrangøren også om 25 kroner i tillegg per deltaker for buss til grovfelten. Dette er kostnader vi prinsipielt har sagt skal ligge inn i arrangementsavgiften. Det har sin bakgrunn i at vi forhøyet arrangementsavgiften vesentlig for 10 år siden, nettopp for at man skulle bake inn særskilte utgifter som de ulike arrangørene hadde, herunder eksempelvis bussutgifter til feltskyting. Administrasjonen mener likevel at år 2012 er et unntak når det gjelder buss til grovfelten. De søkte LS 2012 med god tro på at grovfelten skulle foregå på elektronikk ved skytebanen, og at de således ikke fikk bussutgifter. Administrasjonen anbefaler at et tillegg på arrangementsavgiften på 15 kroner er tilstrekkelig, da samlet økning i arrangementsavgiften vil bli på kroner 25. Det presiseres at tillegget på 15 kroner gjelder særskilt for For 2013 tas det igjen utgangspunkt i årets arrangementsavgift med fratrekk på kroner 15 når konsumprisindeksen skal tillegges søknaden fra arrangørene i Oppdal. Brødrene Lohne og Theodor Olsen eftf. har gjort en prisøkning på standardbegrene med ca 12 %. Det er en kraftig økning i sølvprisene som gjør at prisene går opp mye mer enn konsumprisindeksen. Den totale prisstigning for seniorklassene blir på kroner 80, som utgjør ca. 8 %. For rekrutteringsklassene, unntatt junior, blir økningen på kroner 40, som utgjør ca. 6,5 %. For junior blir økningen 65 kroner, som utgjør 7,5 %. Arrangørene har også søkt om pris på campingavgift på 1100 kroner pr. campingvogn og 700 kroner for telt. Det er de samme priser som i Utfordringen er strøm, hvor de søker om 1250 kroner. Arrangørene er selv meget bekymret for det høye pristilbudet fra Ramirent, men de opplever det samme som de gjorde i Bodø hvor de hadde 800 kroner i utlegg for ca. 0,5 kw per enhet. Voss vil tilby ca. 1,5 kw. Styret vedtok ekstraordinært at satsen skulle settes til 600 kroner for 2011, men dette bidro likevel til et tap for Bodø. Administrasjonen vil foreslå at Voss kan kreve 900 kroner for strøm, slik at samlet betaling for campingavgift og strøm ikke overstiger 2000 kroner. Norges Skytterstyre vedtar følgende satser for skyteboka KL. 1-5, Å, AG3/HK416,V Jr/ER/Rekr. Arrangement kr. 475 (ikke AG3/HK416) kr. 325 Premieinnskudd bane kr. 190 kr. 190 Premieinnskudd felt kr. 195 kr. 195 Premieinnskudd Stang kr. 95 kr. (95) Jr. Premieinnskudd felth. kr. 95 kr. (95)Jr. Premieinnskudd minnesk. kr. 25 kr. 25 Sum skytebok kr kr. 735 (925) Jr. Ved påmelding kr. 475 kr. 325 Ved innløsning av Sk.bok kr. 600 kr. 410 (600) Jr. Deltakere i klasse AG3/HK416 betaler ikke arrangementsavgift på LS.

4 DFS betaler kompensasjon tilsvarende arrangementsavgiften til arrangør av LS 2012 for deltakerne i klasse AG3/HK416 som kun deltar i mil NM. Premieinnskudd for ikke skutte øvelser refunderes fra arrangøren til skytterlagene som et ordinært premieoppgjør etter landsskytterstevnets slutt. Ved etteranmelding til ca. tre uker før stevnestart betales et tilleggsgebyr på kroner 600 for seniorklassene og kroner 200 for rekrutteringsklassene. Etteranmeldingsgebyret tilfaller DFS. Kompensasjon for gavepremier fra DFS: kr. 80 Kompensasjon til DFS for ikke innløste skytebøker: Senior/veteran kr. 85 Rekruttklassene kr. 50 Skytterkontoret produserer og trykker deltakeravis med troféoversikt som kompenseres fra arrangør til DFS med kroner 10 per påmeldte deltaker. DFS har ansvar for arenaproduksjon med tilhørende storskjerm. Arrangøren betaler DFS et fast beløp på kroner , som delkompensasjon for arenaproduksjonen. I tillegg skal DFS kompenseres med 30 kroner per påmeldte skytter for denne tjenesten. Arrangøren gis rett til å profilere sine sponsorer på storskjerm gratis, og således opphører vedtak i sak 60/2003 om at disse inntekter skulle deles 50/50 mellom DFS og arrangør. Campingavgiften på Landsskytterstevnet 2012 settes til kroner 1100 for campingvogn og kroner 700 for telt. Pris på strøm for campingvogn eller telt blir satt til kroner 900. Jens Sverre Knutsen foreslo følgende: Arrangementsavgiften settes til kroner 460. Heidi Skaug foreslo følgende: Pris for strøm til campingvogn eller telt settes til kroner Administrasjonen sitt forslag vedtatt. Forslagene fra Jens Sverre Knutsen og Heidi Skaug fikk følgende avstemningsresultat: Administrasjonens forslag om å sette arrangementsavgiften til 475 kroner fikk 4 stemmer, mens Jens Sverre Knutsen sitt forslag om 460 kroner fikk 2 stemmer. Administrasjonens forslag vedtatt. Både administrasjonens forslag om å sette pris for strøm til campingvogn og telt til 900 kroner, og Heidi Skaug sitt forslag om en pris på 1250 kroner fikk 3 stemmer. Administrasjonens forslag vedtatt med møteleder sin dobbeltstemme. Norges Skytterstyre vedtok enstemmig å tilføye følgende uttalelse: Skytterstyret er bekymret for prisutviklingen på strøm i forbindelse med skyttercampen på LS. Den vil påvirke den totale kostnaden ved å delta på LS, som kan virke negativt på deltagelsen. Arrangøren anmodes om å innhente flere pristilbud for denne tjenesten.

5 Sak 89/2011 Søknad om midler til grovfeltarena LS 2012 LS 2012 søker om kr i støtte fra DFS for å dekke ekstra kostnader til opparbeidelse av grovfeltarena. Kostnadene var ikke forutsatt, og kommer som en konsekvens av at elektronisk skivemateriell for feltskytingene ikke vil være på plass til stevnet slik som tidligere signalisert fra Forsvaret/DFS. Norges Skytterstyre tildeler LS 2012 på Voss kr til å dekke ekstra kostnader til opparbeidelse av grovfeltarena. Jan Åge Gjerstad foreslo følgende: Norges Skytterstyre tildeler LS 2012 kroner til å dekke deler av kostnaden med å legge til rette for en god grovfeltløype. Jan Åge Gjerstad sitt forslag enstemmig vedtatt. Sak 90/2011 Budsjett for offentlige midler 2012 Jan Åge Gjerstad foreslo at det i stedet for administrasjonens forslag om å gjennomføre kurs for NTG-elever, skulle holdes kurs for banekontakter. Jan Åge Gjerstad sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Jan Åge Gjerstad foreslo å opprettholde støtten per aktiv skytter til 8 kroner mot administrasjonens forslag på 5 kroner. Administrasjonens forslag vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Norges Skytterstyre vedtok deretter følgende budsjett for offentlige midler 2012: Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring UTGIFTER 11 Administrasjon Arrangementer 12a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescup baneskyting d NM skifelt og skogsløp Sum post Medaljer og premier Driftstilskudd til lavere organisasjonsledd

6 15 Bidrag baner osv 15a Ordinære anleggsmidler b Bidrag fra miljøpakka Sum post Utdanning Rekruttering Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting b Skifeltskyting Sum post Ammunisjonsbidrag Markedsføring Post 21 Webportal, webshop webløsning adm.program Sum utgifter Tilskudd fra FD Andre tilskudd Private midler Overføringer fra tidligere år Sum Overføringer til neste år I tillegg besluttes å bruke kr av private midler slik: Hovedpost Budsjett 2012 Budsjett 2011 Endring 13 Medaljer, diplomer og premier Rekruttering Sum Bruk av private midler på post 17 tas fra egenkapital med lovpålagte restriksjoner (rekrutteringsfremmende tiltak), mens bruk av private midler på post 13 tas fra fri egenkapital. Sak 91/2011 Klassekrav for veteranklassene Det vises til styresak 79/ Veteranskytternes individuelle muligheter for å velge klasse fra stevne til stevne opphører fra Enstemmig vedtatt. 2. Dagens reglement for samlagsskyting for veteranklassene opprettholdes. Enstemmig vedtatt.

7 3. Administrasjonen framlegger endelig forslag til reglementstekst til Skytterstyrets desembermøte. Enstemmig vedtatt. Det er i etterkant av forrige styremøte mottatt henvendelser om forslag til vedtak medfører at skyttere i klasse V65/V73 fra stevne til stevne ikke lenger kan velge å skyte grovfelt i klasse V55. Styrets vedtak i sak 079/2011 og administrasjonens forslag her innebærer at denne valgmulighet opphører. Nedenforstående forslag til vedtak innebærer en forenkling/forkorting av skytterbokas tekst vedrørende klassereglement for klasse V65 og V73. Skytterboka gis følgende innhold: Pkt Klasse V65 Klassen omfatter skyttere fra og med det året de fyller 65 år og til og med det året de fyller 72 år. Pkt Klasse V73 Klassen omfatter skyttere fra og med det året de fyller 73 år. Pkt Tilleggsbestemmelser for veteranklassene En skytter som har nådd alder for en veteranklasse kan velge fortsatt å stå i den klassen han/hun da tilhører (kl 1 5). Skyttere som har nådd alder for klasse V65 og V73 kan i tillegg velge klasse V55. Skyttere med alder til klasse V73 kan ikke velge klasse V65. Skyttere i veteranklassene kan ved årsskiftet velge å gå tilbake til seniorklassen skytteren sist var klasseført i før overgang til veteranklassen. I stevner med Stang og felthurtig har veteranklassene anledning til å skyte Stang og felthurtig på lik linje med seniorklassene med klassevis premiering for hver veteranklasse. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 92/2011 Rangering finale LS I sak 11/2009 ble det vedtatt et prøvereglement med hensyn til omskyting på landsskytterstevnet i baneskyting for klasse 3-5. et ble gjort sammen med flere andre endringer ved gjennomføring av kongelaget og prinsesselaget. De andre prøveordningene er senere evaluert og har fått sitt permanente reglement. Dette er imidlertid ikke tilfelle for prøvereglementet om at det på Landsskytterstevnet skal gjennomføres omskyting på lik poengsum om skytterkonge/skytterdronning-tittelen, samt for kåring av skytterprinsesse og skytterprins. Det er derfor nødvendig å få en avklaring på

8 om prøveordningen skal videreføres. På Landsskytterstevnet gjelder følgende omskytingsreglement i baneskyting for klasse 3-5: Ved lik poengsum etter 35-skudd foretas omskyting for å kåre Skytterkonge/Dronning, skytterprinsesse og skytterprins. I omskytingen gjelder innertierregelen. Øvrige plasseringer rangeres etter innertierregelen på mesterskapsomgangen etter 35-skudd. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 93/2011 Regelendringer Norges Skytterstyre vedtar følgende tillegg og regelendringer i Skytterboka med virkning fra 1/1-2012: Skytterboka pkt Bæring av våpen Ved bæring av våpen utenfor standplass skal alltid munningen peke opp. Det tillates å montere ekstra reimfest foran på våpenet for feste av bærereim(i reimfesteskinne for Sauer 200 STR). Skytterboka pkt Kort og lang Stans Punktet fjernes Skytterboka pkt Skyting før Ild og etter Stans, justering/tillegg For den som skyter mellom Klar og Ild, eller etter Stans trekkes tilsvarende antall av beste verdi/treff. Hvis det ikke kan påvises hvem som har skutt for tidlig skal skytingen stanses, våpen visiteres, skivene klistres uten anvisning, og serien i sin helhet skytes på nytt. I de tilfeller skyting skjer mot elektronisk skivemateriell som avleser skuddverdi i nummerert rekkefølge trekkes det/de respektive skudd som er avgitt for tidlig/sent. Skudd avfyrt mellom Klar om 10 sekunder fra nå og Klar regnes som et hendelig uhell. I slike tilfeller stoppes kommandoen umiddelbart ved at standplassleder roper Stans, våpen visiteres ved behov, skivene klistres/nullstilles, før serien starter på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren som skjøt for tidlig. Skytterboka pkt Feilskyting omskyting bane og 15m elektronikk, tilleggsavsnitt Skyttere som selv erkjenner å ha skutt for mange skudd trekkes det/de respektive antall skudd. De overtallige antall skudd skal strykes. Det samme gjelder for skyttere som beviselig har skutt for mange skudd. På 15m når 10-skudden skytes som to serier skal skyttere som skyter for mange/alle skudd i den første serien, beholde de 5 første skuddene, for så å skyte de neste fem skuddene sammen med resten av laget.

9 Skytterboka pkt Feilskyting omskyting felt, tilleggsavsnitt Ved feilskyting mot elektroniske skiver legges til grunn det faktiske antall skudd som er registrert i hele skiven (fangskive og figur til sammen). Omskyting gjennomføres når det er to eller flere treff for mange i skiven. Eksempel nr 1: 12 skudd i skiven med resultat 11/7, skytteren skal maksimalt ha 6/6 og minimum 5/1 som resultat. Eksempel nr 2: 12 skudd i skiven med resultat 6/1, skytteren skal maksimalt ha 6/1 og minimum 0 som resultat. Eksempel nr 3: 10 skudd i skiven hvor resultatet er 8/4, skytteren skal maksimalt ha 6/4 og minimum 4/0 som endelig resultat. Eksempel nr 4: 7 skudd i skiven med resultat 7/3, skytteren beholder de seks beste verdiene og får resultatet 6/3. Sak 94/2011 Diverse forslag om særtilpasninger Ingebrigt Larsen fra Nedre Nordreisa skytterlag fremmer forslag om å tillate pølle under fotbladet for å stabilisere sittende skytestilling. Drøfting: Forslag om å tillate pølle under venstre fotblad(høyreskytter) i sittende Det er en kjensgjerning at skyttere som skyter sittende ofte sliter med feste for venstre fot(høyreskytter) mot underlaget, og at de av den grunn får en ukomfortabel og ustabil skytestilling. For å kunne tilpasse høyden i sittende skytestilling blir det generelt lite knekk i kneet/høyde på foten, og man klarer av den grunn ikke å få nok strekk i rista til å skape støtte mot standplass for hele foten. I stedet blir det bare hælen som er i kontakt med bakken, noe som gir dårlig støtte ved at foten lett sklir framover og unna skytteren. Særlig gjelder denne utfordringen for skyttere som i voksen alder må legge om fra tradisjonell knestående til sittende. For å kunne forsvare at skyttere gis dispensasjon til å skyte sittende må det være en visshet om at denne stillingen ikke er fordelaktig framfor tradisjonell knestående stilling. For de fleste er sittende en langt mer ukomfortabelt sammenliknet med knestående, men samtidig har stillingen et lavere tyngdepunkt med en til dels bedre kontaktflate mot underlaget. For å kunne godkjenne bruk av pølle under foten må dette ikke bedre skytestillingen i så stor grad at stillingen blir fordelaktig framfor knestående. Det bør sågar være slik at det generelt anses som en liten ulempe å skyte sittende for å beholde fullt aksept for denne tillempingen. Sett i lys av dette synes det vanskelig å kunne tillate pølle under foten i sittende. Alternativt kan det tillates i klasse 2 og V55 etter samme prinsipp som for Adlerauge/bruk av medikamenter. Konklusjon: DFS godkjenner ikke bruk av pølle under fotbladet i sittende. Vurdering vedrørende om veteranskyttere fritt skal kunne velge skytestilling Det framkom synspunkter i en drøfting i fbm. en dispensasjonssøknad fra en veteranskytter, som av helsemessige årsaker søkte om å skyte knestående i stedet for liggende, betraktning om at veteranskyttere fritt skulle kunne velge skytestilling. Sett i lys av at Skytterstyret ønsker om en mer standardisert og forutsigbar ramme for veteranklassenes program og reglement, vil en slik endring bryte med denne føring. Administrasjonen er også av den oppfatning at det medfører relativt lite merarbeid å

10 behandle dispensasjonssøknader knyttet til slike saker, samt at man gjennom dispensasjonsplikten beholder bedre kontroll med hva som tillates og ikke. Det vil trolig også gjøre jobben til standplassledere og standplasskontrollører noe mer uryddig om veteranene uten videre kan endre skytestillinger. Konklusjon Administrasjonen anbefaler ingen endringer i regelverket på dette området. 1) Dagens regelverk for sittende skytestilling opprettholdes. 2) Dagens regelverk mht. skytestillinger i veteranklassene opprettholdes. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 95/2011 Retningslinjer for Frifond-midler Norges Skytterstyre vedtok i desember 2009 retningslinjer for tildelingen av Frifondmidler i DFS. Disse ble vedtatt for 2010 og DFS hadde ettersyn fra LNU (Landsrådet for Norges barne-og ungdomsorganisasjoner) den 25.oktober i Det er ikke mottatt noen rapport enda ifra LNU, men det kom frem noen krav til endringer i vedtektene under ettersynet. Drøfting i DFSU I de to årene som DFS har fordelt Frifondmidler har det blitt fordelt nesten 11 millioner kroner til skytterlagene i DFS. Det har blitt gitt penger til mange gode tiltak i skytterlagene. De fire forskjellige prioriterte kategoriene som det har blitt gitt penger til er: investeringer i utstyr til ungdom, miljøtiltak for ungdommen i laget, slitedeler på elektronikk og annet utstyr og utgifter knyttet til tilrettelegging for barn og unge med særskilte behov. Penger har kun blitt gitt til prosjekter eller investeringer som sikrer aktivitet for barn og unge under 26 år. Signalene DFSU har mottatt tyder på at disse prioriteringene fortsatt er høyst aktuelle, og at DFS fortsatt har et stort behov for penger til tilsvarende prosjekter. Følgende tiltak i forbindelse med søknad til Frifond prioriteres i 2012 og Innkjøp av utstyr. 2. Miljøtiltak 3. Slitedeler 4. Utgifter til barn og unge med særskilte behov Følgende retningslinjer vedtas for 2012 og 2013:

11 DFS Frifond Organisasjon. Retningslinjer fra DFS for tildeling til skytterlagene. Vedtatt i Norges skytterstyre sak 095/2011 den 10/ Formål Støtteordning for å øke aktiviteten i skytterlagene gjennom økonomisk bidrag. Frifondmidlene skal kun brukes til aktivitet eller tiltak som sikrer aktivitet for barn og unge under 26 år. Det gis ikke tilskudd til investeringer på bygningsmasse, grunnerverv, driftskostnader eller lignende. Utstyr som erverves til skytterlagene kan ikke videreselges eller avhendes på andre måter. Inntil 5% av midlene kan brukes til administrasjon av Frifond. 2. Målgruppe Frifond Organisasjon er en støtteordning til frivillige lag og foreninger som driver barne- og ungdomsvirksomhet, herunder DFS. Støtteordningen er forbeholdt barn og unge under 26 år. 3. Kunngjøring DFS er ansvarlig for å kunngjøre Frifond-midlene overfor sine skytterlag. Frist for dette er senest 15. januar i tilskuddsåret. 4. Kriterier for tilskudd til det enkelte skytterlag etter grunngitt søknad Det enkelte skytterlag skal på digitalt søknadsskjema på tillitsnett sende søknaden innenfor søknadsfrist. Fristen for skytterlagene til å søke er normalt 1. juni. Skytterlagets antall medlemmer oppgis ut fra lagets årsmelding fra året før søknaden fremmes. Det er en forutsetning at skytterlaget, i henhold til DFS sine grunnregler 2-10, har et valgt ungdomsutvalg. Skytterlaget må ha minst 5 betalende medlemmer under 26 år. Minimumskontingent kroner 50. Skytterlaget må ha levert årsmelding for grunnlagsåret for å kunne søke. Det vil i god tid før kunngjøring bestemmes i Norges Skytterstyre hvilke områder som skal prioriteres under tildeling av midler for hvert år. DFS søker Frifond på grunnlag av årsmeldingene om tildeling medio april, og vil få svar derfra i juni. Tildeling kan da gjøres så snart DFS har fått tilsagn fra Frifond. Det kan maksimalt søkes om kr. 5. Krav til søknaden Når et skytterlag søker om tilskudd skal søknaden inneholde følgende opplysninger; Antall betalende medlemmer under 26 år i grunnlagsåret. Det er ungdomsleder i laget som søker. Søknadssum. Konkret omtale av prosjektet eller investeringen. Fullstendig budsjett, der alle utgifter og inntekter, herunder inntekter fra andre enn Frifond, er spesifisert. Det blir ikke gitt støtte på grunnlag av budsjettposter som diverse eller uforutsette utgifter.

12 6. Sentral vurdering av søknader Et sentralt utvalg bestående av; Generalsekretær (DFS) Utdanningssjef (DFS) Ungdomskonsulent (DFS) Leder DFSU Søknader vil bli vurdert ut fra at det er begrensede midler i ordningen. De prioriteringene Norges Skytterstyre gir for tildeling i søknadsåret vil være retningsgivende for tildelingene. DFS kan kreve ytterligere dokumentasjon fra søker eller stille særskilte vilkår for tilsagnet for å sikre at tildelte midler blir brukt i tråd med disse retningslinjene. 7. Utbetaling av innvilget støtte Ved tilsagn om tilskudd vil skytterlaget få tilsendt et skriftlig tilsagnsbrev. Sammen med dette foreligger det også et akseptskjema. Det vil bli gitt en tidsfrist for rapportering til DFS. DFS utbetaler 100 % av tilsagnsbeløpet til skytterlaget under forutsetning av at DFS har mottatt de nødvendige dokumentasjoner fra søker. Dette vil skje fortløpende. Dersom rapportskjema og dokumentasjon ikke er returnert innen fristen, bortfaller tilsagnet, og pengene må betales tilbake til Frifond. Som dokumentasjon menes kopi av alle nødvendige bilag (kvitteringer) innen fristen som sto i tilsagnsbrevet. Bilag skal inneholde navn, adresse og fødsels eller organisasjonsnummer til den som selger eller leverer en vare eller tjeneste, spesifikasjon av hva som ble solgt eller levert, dato for salg eller leveranse. Som bilag godkjennes ikke ordrebekreftelser, pakksedler eller nettbankutskrifter. 8. Klageadgang om tildeling eller avslag kan påklages til Norges Skytterstyre. Det gis likevel ikke klageadgang på vedtak om en reduksjon av søknadssummen der det ligger til grunn en lik prosentvis fordeling blant alle søkere. Klagen skal være skriftlig, og sendes Skytterkontoret senest 3 uker etter at melding om vedtak er mottatt.

13 Sak 96/2011 Den norske Skyttermedalje I sak 93/2010 ble det gjort følgende vedtak: Skyting om Den norske skyttermedalje opprettholdes. Utgifter til organisasjonsskytingens medaljer og stjerner fjernes fra DFS sentrale budsjett og belastes samlagene fra og med For å øke interessen om Den norske skyttermedalje, bes administrasjonen om å foreta en gjennomgang av dagens reglement. Sak med eventuelle regelendringer fremmes i et senere møte. I sak 66/2011 ga Norges Skytterstyre signaler om tiltak for å øke interessen om Den norske Skyttermedalje. Administrasjonen har konkludert med at regelverket i Skytterboka ikke bør endres. Det programmet vi har i dag bør videreføres både fordi det har lange tradisjoner, men også fordi det er et program som passer formålsparagrafen bra med korte skytetider og forholdsvis lite stående skyting. Når det gjelder premiering, bør dagens premiesystem videreføres med diplom, medaljer og stjerner. Administrasjonen mener imidlertid det vil være et riktig tiltak å kutte ut gravering av navn bak på medaljene, slik det har vært tradisjon for. Dette vil i snitt spare samlagene for ca 85 kroner pr medalje. Ved å la være å gravere medaljene vil man også ha muligheten til å dele ut medaljene der og da, noe som bør etterstrebes. Dette vil i seg selv være god markedsføring for denne skytingen. Markedsføringen av Den norske skyttermedaljen bør tas på alvor, og administrasjonen mener Skytterkontoret skal tilby samlagene noe hjelp til dette. Det forslås derfor at det lages en mal til en innbydelse, som samlagene kan ha sin egen tekst på. Skyttersamlagene vil da motta en pdf-fil, som de kan videresende på epost til sine skytterlag. De vil også ha muligheten til å printe ut innbydelsen og henge den opp på for eksempel stevner i samlaget. I tillegg bør det sendes ut et brev til alle samlag med forslag til tiltak som kan gjøres for å øke interessen. Vi kan nevne: Arrangere et eget stevne på 100m for veteraner og ungdom samtidig. Arrangere DNS samtidig med samlagsmesterskapet på en nabo-bane. På den måten vil de som reiser langt også ha mulighet til å være med. Dessuten er dobbelt-stevner ofte populært. De samlag som har ulike karuseller bør om mulig få denne konkurransen med i sin karusell. Sette opp en vandrepremie til beste skytter. Lag noe ekstra ut av skytingen. Flere samlag har hatt suksess med å arrangere en egen finale for de beste i hver klasse. Kombinere skytingen om DNS med for eksempel samlagsmesterskapet i Stang-, felthurtig eller skogsløp med skyting. Norges Skytterstyre drøftet tiltak for å øke deltakelsen om Den norske Skyttermedaljen. Administrasjonen gis i oppdrag å utarbeide informasjonsmateriell til samlagenes

14 markedsføring av arrangementet i Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 97/2011 Endringer i NC-komité I retningslinjer for Norgescup framkommer det at komiteen for cupen skal bestå av tre medlemmer, to fra Skytterkontoret og en representant for de aktive som alle velges av Norges Skytterstyre. I følge regelverket er funksjonstiden to år. Ungdomskonsulent Nils Erik Lundon, som har vært leder i 2011, har bedt om å fratre fra 2012 fordi han deler av året vil være i pappapermisjon. Informasjonskonsulent Toni Hovdedalen foreslås av administrasjonen som ny representant i NC-komiteen. Han har sagt seg villig og er interessert i denne oppgaven. Norgescupkomiteen vil fra 2012 bestå av følgende personer: Tor Laugen, Toni Hovdedalen og Knut Bråthen. Etter gjeldende regelverk konstituerer de seg selv og velger ny leder for NC-komiteen. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 98/2011 Gjesteopplegg for LS 2012 Saken utsettes Sak 99/2011 Dopingkontroller i 2012 Norges Skytterstyre ga føringer for antall dopingkontroller som skal foretas av Antidoping Norge ført i B-protokoll. Sak 100/2011 Delegeringsdirektiv Følgende endringer vedtas i delegeringsdirektivet for saksbehandling i administrasjonen:

15 Pkt 4: Setningen Saker i Miljøpakkeprosjektet innenfor rammen av vedtatt årsplan og budsjett. endres til Saker i Miljøpakkeprosjektet innenfor rammen av vedtatt budsjett. Nytt punkt 4.2: Rapport for status i miljøpakkeprosjektene fremlegges for Norges Skytterstyre 2 ganger i året, i septembermøte og på første styremøte etter nyttår. Sak 101/2011 Avtale mellom DFS og LS-arrangør Landsskytterstevnet er et stort arrangement med store krav og forpliktelser til både DFS, Forsvaret og teknisk arrangør. Det foreligger en konkret og detaljert avtale mellom DFS og Forsvaret om gjennomføring av Landsskytterstevnet, men det er ikke tilsvarende mellom DFS og teknisk arrangør (LS-arrangør). Fram til nå har det vært Skyttertinget sitt vedtak om tildeling av arrangement og tildelingsnotat som har vært retningsgivende for teknisk arrangør. Skytterstyret sine innspill fra behandling av sak 078/2011 er innarbeidet i forslag til avtale. Norges Skytterstyre godkjenner forslag til avtale mellom DFS og LS-arrangør. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 102/2011 Muligheter for opprykk fra klasse rekrutt til eldre rekrutt Det ble på skyttertinget 2011 vedtatt følgende: I klasse Rekrutt er det kun lovlig å benytte kaliber.22 fra 1/ , 12 og 13 åringer som ønsker å skyte med 6.5mm må delta i klasse Eldre Rekrutt. Det er ikke anledning til å gå tilbake til Rekrutt i løpet av en sesong om man har valgt å delta i Eldre Rekrutt. Drøfting i DFSU Det ble på Skyttertinget 2011 vedtatt at det kun skal være mulig å skyte med kal 22 i rekruttklassen fra 1/ et har noen følger for skytterbokas punkt 7.222, og En følge av vedtaket er at klasse Eldre Rekrutt må utvides til også å gjelde 11,12 og 13 åringer som ønsker å skyte i den klassen. Det vil si at også regel B om frivillig opprykk må endres. Når det gjelder muligheten for å gå opp til Eldre Rekrutt trenger dette en presisering, mens det å gå tilbake til klasse Rekrutt er det beskrevet rimelig godt.

16 I vedtaket står det at det ikke er anledning til å gå tilbake i løpet av en sesong. I DFSU sine drøftinger var det hele veien snakk om endt skytterår. Dette bør da presiseres til i løpet av kalenderåret. Slik det står i dag kan det tenkes at noen tolker dette som miniatyrsesong, feltsesong og banesesong. Det var også DFSU sin intensjon at en skytter kunne rykke opp i Eldre Rekrutt i løpet av året. Dette er heller ikke beskrevet i vedtaket. DFSU innbyr derfor Norges Skytterstyre til å presisere vedtaket og at det gjøres mulig å rykke opp i løpet av et år. Drøfting Administrasjonen støtter DFSU sin argumentasjon. Det kan tenkes at en rekrutt i løpet av et skytterår stabiliserer seg på et slikt nivå at det kan være aktuelt å gå over til å skyte med 6.5mm. For de som eventuelt skulle ha tilgang på et slik våpen, eller ønsker å skyte med 6.5mm kan det virke som en evighet å måtte vente til et helt år for å kunne bruke det. Selv om det selvfølgelig kan benyttes på treninger i laget. Akkurat det kan uansett også være en stor fordel, med tanke på at det er mulig å tilpasse seg og gjøre seg kjent med 6.5mm mens man fortsetter å konkurrere med kal.22 i rekrutt. På den annen side kan dette også medføre masse ombygging av våpenet om man ikke har to våpen. Administrasjonen innbyr derfor Skytterstyret til å gi mulighet til å rykke opp i løpet av et kalenderår. Når det gjelder punktet om å gå tilbake til rekrutt ber vi Skytterstyret om å presisere at det som står omtalt som sesong i vedtaket endres til kalenderår, slik det opprinnelig var ment i saken. Det tillates at en rekrutt kan rykke opp i klasse eldre rekrutt i løpet av kalenderåret. Det er ikke mulig å gå tilbake til klasse rekrutt igjen før ved årsskiftet. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 103/2011 Presisering i regelverk for skogsløp med skyting og skifelt DFS/Utvalget for skifelt har hatt en gjennomgang av sitt regelverk med tanke på å få et regelverk som samsvarer mer med det som blir praktisert i NM og lokale arrangementer. 1. Klasse eldre junior i skifelt og skogsløp med skyting endres til å omfatte utøvere fra 18 til og med 20 år. Skytterbokas kap. V1, pkt. 2.10, 3.10, 4.10, 5.10 endres i hht. dette. 2. Dersom arrangører av NM skifelt finner det gjennomførbart, kan alle klasser oppbevare

17 gevær på standplass under konkurranser. Skytterbokas kap. V1 pkt endres i hht. dette: 3. Tillegg til Skytterboka kap. V1: 8.35 Skogsløp med skyting - normalprogram Arrangeres normalt som en todelt øvelse. Først skytes en 30-skudds feltrunde. Deretter løpes det etter jaktstartmetoden. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt i dette vedlegg. Tabell 4.10 og 4.20 endres i hht. dette. 4. Skytterbokas kap. V1, pkt endres til: Skytereim Reimens bredde kan være maks. 40 mm. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt på alle gevær. Reimen må være festet foran og bak på geværet (normalt med strikk bak). Bruk av jegerstropp er tillatt dersom annen reim er festet foran og bak på geværet under skyting. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Sak 104/2011 Prising av ny IT-løsning for skytterlag For nytt medlemssystem og påmeldingssystem vedtas følgende priser: Medlemssystem: kr. 600 pr. år Påmeldingsløsning: kr. 700 pr. år Hjemmesider: kr pr. år Alle skytterlag og samlag faktureres for medlemssystem, mens påmelding og hjemmesider faktureres etter hvem som bruker dette. Min side tilbys gratis til alle første året. Deretter vil en vurdere om tjenesten skal betales for. Jan Åge Gjerstad foreslo følgende: Medlemssystem: kr pr. år Påmeldingsløsning: kr. 500 pr. år Hjemmesider: kr pr. år Jan Åge Gjerstad sitt forslag enstemmig vedtatt.

18 Sak 105/2011 Søknad om godkjenning av beddeblokk KAMV AS v/ daglig leder Trond Bråten søker om godkjenning av beddeblokk for Sauer 200 STR. Søknaden er begrunnet med at beddeblokken vil forenkle dagens beddemetode, samt gjøre det enklere å tilpasse moment på skjefteskruer. Videre vil beddeblokken holde seg stabil gjennom hele skjeftets levetid, noe som vil være en forbedring sammenliknet med dagens bedding, som normalt må fornyes etter noen år. For montering må det freses ut et leie for beddeblokka i skjeftet. Deretter støpes/limes blokka fast til skjeftet. Selve beddeblokka er i frest ut av et helt stykke aluminium. Den er designbeskyttet av Trond Bråten. Det antydes en pris på ca 1200 kr for blokka, og ca 800 kr for montering. Konklusjon I utgangspunktet fungerer dagens Sauer geværer meget godt. De er stabile og har svært høy presisjon. Våre toppskyttere vedlikeholder og tester sine våpen med omhu og nøyaktighet, men det er samtidig en svært stor gruppe som bare henter fram våpenet i god tro om at det er bra nok. For denne gruppen vil en utbedring som er varig og som sikrer bedre presisjon være et godt tiltak. Derfor vil beddeblokk om den fungerer slik som søkeren hevder være et relevant alternativ for bredden i organisasjonen. Det er dog nødvendig med mer praktisk utprøving før eventuell godkjenning. KAMV/AS bør i den sammenheng gis mulighet til å framskaffe ytterligere dokumentasjon på effekt og konsekvenser før endelig behandling kan gjennomføres. En løsning er å gi dispensasjon til å montere beddeblokk i inntil 15 våpen i et utvalg gjort av KAMV/AS, hvorav minimum 5 våpeneiere skal være godkjent av Skytterkontoret. Navneliste må her oversendes Skytterkontoret for utstedelse av personlig dispensasjon til våpeneiere i testgruppen. De som tester beddeblokken må forplikte seg til å svare på eget spørreskjema utarbeidet av DFS. Utfylte svarskjema framsendes så Skytterkontoret gjennom KAMV/AS innen 1. oktober Dette vil så danne grunnlag for endelig behandling av Norges Skytterstyre innen utgangen av KAMV/AS plikter å opplyse om at garanti på skjefter opphører ved montering av beddeblokk. Våpeneiere som eventuelt får montert beddeblokk innvilges dispensasjon til fortsatt bruk av våpenet etter testperioden om beddeblokk ikke godkjennes. Det må være en absolutt forutsetning at DFS ikke er økonomisk ansvarlig for eventuelle utbedringer av testvåpen under eller i etterkant av testen. KAMV/AS gis anledning til å montere beddeblokk i inntil 15 testvåpen for videre utprøving. Skytterkontoret utsteder dispensasjon for bruk av beddeblokk til våpeneiere av utvalgte testvåpen. Skytterkontoret gis myndighet til å utarbeide ytterlige retningslinjer for testens gjennomføring. Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt.

19 Sak 106/2011 Handlingsplan for feltskyting Skyttertinget behandlet Aktivitetsplan for DFS i perioden i sak 17/2010, og vedtok da følgende punkt spesielt for feltskyting: i. Feltskyting DFSU skal i perioden evaluere og følge opp sine prøvestevner i feltskyting. Deretter skal det konkluderes med en Handlingsplan for feltskyting. Ansvarlig: DFSU, Skytterstyret, Skytterkontoret DFSU har gjennomført og evaluert sine prøvestevner i feltskyting løpet av Til informasjon er saksutredningen gjengitt her, med utvalgets konklusjon i DFSU sak 15/2010: DFSU sitt vedtak i sak 15/2010 DFSU ønsker å sluttføre prosjektet på følgende måte: 1. Det fremmes sak til Norges skytterstyre om å forandre skytetiden på feltskyting 2. Det lages en veiledning med ideer for et variert feltstevne 3. Det skrives innlegg i skyttertidene om dette 4. Det anbefales til alle feltarrangører å lage et innskytingshold Organisering av planarbeidet Administrasjonen mener det bør settes ned en arbeidsgruppe som gjennomfører planarbeidet, og at arbeidet bør kunne gjennomføres innen 15. mars Handlingsplanen skal deretter behandles av Skytterstyret før den legges fram for Skyttertinget. Saken settes opp som drøfting på styremøte i mars, og til formell behandling på maimøtet. Framdriften forutsetter at arbeidsgruppen arbeider effektivt og det vil ikke bli tid til høringer. Arbeidsgruppen sitt mandat bør være bredt. Planen må kunne vise til mulige strategier og tiltak for å kunne øke både stevnetilbud og deltakelse på feltskytingen. Det er også naturlig at arbeidsgruppen ser på hvordan en eventuell innføring av kaliber 5,56 kan påvirke feltskytingens framtid i DFS. Det settes ned en arbeidsgruppe som utarbeider utkast til Handlingsplan for feltskyting innen 15. mars Arbeidsgruppen gis følgende mandat for sitt arbeid: 1) Hvordan øke interessen for feltskyting, derav mulige strategier og tiltak for å øke stevnetilbud og deltakelse. 2) Se på hvordan eventuell innføring av kaliber 5,56 kan påvirke feltskytingen i DFS. Arbeidsgruppens sammensetning: Ann Kristin Aarskog Vikhagen (leder), Bjarne Muri og Anders Metveit

20 Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Meldingssaker 1. Sammenslåing av skytterlag Omvikdalen - Rosendal 2. LS 2012 Voss, månedsrapport (legges fram på møtet) 3. Midlertidig engasjement på timebasis, Kurt Arne Berglund 4. LS-utvalgets rapport (tas med til møtet) 5. Søknad om takkediplomer Bodø Østre skytterlag 6. Takkebrev fra Thisted kommune 7. Rapport fra Regionalt seminar Nord-Norge og Midt-Norge 8. Høring av rapport Forsvarssjefens fagmilitære råd 9. Status miljøpakkemidler Forslag ny våpenlov 11. Endring av medaljer/merker og premier gitt av Nammo