DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Norges Skytterstyre

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Norges Skytterstyre MØTEREFERAT DESEMBER HOLMENKOLLEN PARK HOTELL MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Kurt Arne Berglund, Generalsekretær Styremøte Hans O. Kveli, President Hans O. Kveli, Sindre Undseth, Jarle Tvinnereim, Janne Kornbrekke, Jon G. Hofstad, Henning Ivarrud, Morten Bjærknes og Kristin Lund Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik Tor Laugen var til stede i forbindelse med budsjettsak for Tor Idar Aune (Nordic Arena) var til stede i forbindelse med fremleggelse av sponsorrapport jfr. Vedlegg 5 Sak 69/2009 Skyteboka LS 2010 Arrangørene i Elverum har søkt om godkjenning av pris på skyteboka og campingavgift til Landsskytterstevnet Norges Skytterstyre vedtar følgende satser for skyteboka på Landsskytterstevnet 2010: KL. 1-5, AG3, V55, V65, V73 Jr/ER/Rekr. Arrangement kr. 415 (ikke AG3) kr. 285 Premieinnskudd bane kr. 160 kr. 160 Premieinnskudd felt kr. 170 kr. 170 Premieinnskudd Stang kr. 85 kr. (85) Jr. Premieinnskudd felth. kr. 80 kr. (80) Jr. Premieinnskudd minnesk. kr. 25 kr. 25 Sum skytebok kr. 935 kr. 640 (805) Jr. Ved påmelding kr. 415 kr. 285 Ved innløsning av Sk.bok kr. 520 kr. 355 (520) Jr. Deltakere i klasse AG3 betaler ikke arrangementsavgift på LS. DFS betaler kompensasjon tilsvarende arrangementsavgiften til arrangør av LS 2010 for deltakerne i klasse AG3 som kun deltar i mil NM.

2 Premieinnskudd for ikke skutte øvelser refunderes fra arrangøren til skytterlagene som et ordinært premieoppgjør etter landsskytterstevnets slutt. Kompensasjon for gavepremier fra DFS: kr. 80 Kompensasjon til DFS for ikke innløste skytebøker: Senior/veteran kr. 85 Rekruttklassene kr. 50 Skytterkontoret produserer og trykker deltakeravis med troféoversikt som kompenseres fra arrangør med kroner 10 per påmeldte deltaker. Ved etteranmelding til ca. tre uker før stevnestart betales et tilleggsgebyr på kroner 600 for seniorklassene og kroner 200 for rekrutteringsklassene. Campingavgiften på Landsskytterstevnet 2010 settes til kroner 1100 for campingvogn og kroner 700 for telt. Pris for strøm for campingvogn eller telt blir satt til kroner 400. Sak 70/2009 Plan for gjennomføring av dopingkontroller I sak 50/2009 ble omfang og hvordan dopingkontrollene i DFS skulle gjennomføres drøftet. Bakgrunn var vedtaket fra Skyttertinget 2008 om at kontrollene skulle foretas av en uavhengig instans utenfor Skytterkontoret. Samtidig ble det gjort vedtak i sak 50, om at man skulle komme tilbake med forslag til omfanget av dopingkontroller i 2010 med budsjettkonsekvenser på et senere styremøte. Drøfting: Administrasjonen har etter innspill fra Antidoping Norge drøftet muligheten for en avtale hvor de overtar ansvaret for dopingkontrollene fra Tidligere møter med Antidoping Norge gjorde at administrasjonen fant det vanskelig å inngå et slikt samarbeid. Dette på grunn av at blant annet kostnaden med å la Antidoping Norge utføre kontrollene ble for høye. Administrasjonen har i høst gjennomført to møter med Antidoping Norge. Det anbefales nå å inngå en avtale for 3 år gjeldende fra Ved å inngå en avtale med Antidoping Norge vil antidopingarbeidet i DFS få styrket troverdighet, og vi vil få en avtalepartner som er profesjonell i gjennomføring og oppfølging av kontroller. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Norges Skytterstyre gir administrasjonen fullmakt til å inngå en avtale på 3 år med Antidoping Norge, for gjennomføring av dopingkontrollene i DFS gjeldende fra Det ble gitt føringer for hvor mange kontroller som skal foretas i Administrasjonens forslag vedtas.

3 Sak 71/2009 Forslag om innføring av Åpen klasse for skyttere med mindre funksjonshemminger og for skyttere i klasse 3-5 som benytter forbudte medikamenter Norges Skytterstyre fattet i sak 31/09 følgende vedtak: "Som følge av sak 30/09 angående innføring av det nye Doping- og straffebestemmelser, hvor det foreslås for Skyttertinget 2009 at det ikke kan gis dispensasjon for bruk av betablokker for skyttere kvalifisert for klasse 3-5, gis Rådgivende utvalg følgende oppdrag: Utvalget skal drøfte om det bør legges opp til et konkurransetilbud for skyttere i DFS som er tvunget til å benytte betablokkere, og som tilhører klasse 3-5 og ikke har fylt 55 år. Hvis utvalget konkluderer med at et slikt tilbud bør gis, skal det videre gis råd om hvordan et slikt konkurransetilbud bør være. Drøfting: Rådgivende utvalg har nå fullført sitt arbeid og framlagt sin innstilling. Administrasjonen bygger i denne saken sin drøfting på utvalgets innstilling, og på den utredning som ble forelagt Skyttertinget i sak 6/2009. Det er vår oppfatning at saken gjennom disse to behandlinger er godt og tilstrekkelig drøftet. Argumentasjoner og drøftinger beskrevet i de to nevnte dokumenter vil ikke bli gjentatt i denne utredning. Ut fra de alternative forslag som Rådgivende utvalg fremmer som inneholder integrering, anser administrasjonen forslaget om innføring av en Fri klasse i DFS som det beste. Dette er også det alternativet utvalget anbefaler. Benevnelsen Fri klasse foreslås av administrasjonen endret til Åpen klasse. Den påfølgende drøfting er et supplement til utvalgets utredning og innstilling. Det finnes i DFS sin medlemsmasse et visst antall, som enten har sykdommer eller funksjonshemminger, og som gjør at de ikke kan konkurrere etter dagens regelverk på en lovlig måte. Når det gjelder doping så viser tall fra Folkehelseinstituttet og Statens Legemiddelverk at som et snitt kan dette gjelde for 1 2 % av våre skyttere. Av 2000 skyttere i klasse 3 5 på LS vil det si ca 30 skyttere. Rådgivende utvalg har bemerket at DFS ikke har vært særlig flink til å tilrettelegge for funksjonshemmede utøvere. En åpen klasse vil her kunne åpne for en bedre tilrettelegging for denne gruppen mennesker. Særlig gjelder dette rundt på bygdene der fritidstilbudet kan være begrenset, og hvor mange skytterlag har egnede anlegg. Selv om dette ikke er utøvere som normalt faller innenfor Formålsparagrafens rammer, er tilrettelegging for funksjonshemmede ideelt riktig og et samfunnskrav i alminnelighet. Det kan her trekkes en parallell til betingelsene for tildeling av spillemidler fra det offentlige, noe mange skytterlag har benyttet seg av, der det kreves bygningsmessig tilrettelegging for handikappede. Et mål, men samtidig en stor utfordring, vil det være å skape betingelser slik at skyttere i denne klassen føler seg ivaretatt og inkludert fullverdig. Det holder ikke med et tilbud, dette tilbudet må samtidig være så godt at det appellerer i stor nok grad. Et fast skyteprogram som er gjenkjennbart og overkommelig med rangerte lister og premiering vil bidra til klasseidentitet. Nå skal det ikke være noe mål om at denne klassen skal være stor, men noen flere skyttere ved vanlige stevner vil bidra til økt tilhørighet og aksept. Eksempelvis vil dagens klasse 2 program på 2/300m være et skyteprogram som gir mer

4 slingringsmonn for inkludering til klassen. Kun knestående og liggende skyting vil med noen tilleggsbestemmelser kunne gjøre det mulig for en del skyttere i rullestol og med andre med funksjonshemminger å delta. Funksjonshemmede skyttere som bare er i stand til å skyte liggende vil når de rykker opp fra klasse 1være en utfordring. Et slikt program vil samtidig være adskilt fra mesterskapet, og på den måten vil det ikke kunne trekkes sammenlikninger. Administrasjonen støtter på dette området ikke Rådgivende utvalg sin innstilling om at skyttere i Åpen klasse selv kan velge et program som passer. En løsning som foreslått ovenfor vil også kunne omfatte skyttere i klasse V55 som benytter forbudte medikamenter. Klasse V55 er i dag en stor og populær klasse, noe som indikerer at reglene for denne klassen fungerer bra. Samtidig er det røster som ønsker at klasse V55 heller ikke skal omfattes av skyttere som benytter forbudte medikamentene. Slike argumentasjoner vil komme opp hyppigere om programmet som skytes blir identisk mellom klasse V55 og Åpen klasse. Administrasjonen har i denne omgang ikke vurdert endringer i reglene for klasse V55. Når det gjelder skyttere i de øvrige klasser mener administrasjonen at skyttere som skyter bare liggende vil ha minimale fordeler av å benytte forbudte medikamenter. Fordelene øker med vanskelighetsgraden av skyteprogrammet. Derfor bør reglene for dagens klasse V65 og V73 være uforandret. Det samme gjelder for klasse 1 og 2. Det er kjent at det finnes skyttere i ungdomsklassene som benytter forbudte medikamenter, men dette anses å være et fåtall sporadiske enkelttilfeller. DFSU ble i utvalgsmøte i november 2009 forespurt om deres syn på om ungdomsklassene skal omfattes av dopingreglene eller ikke. Utvalget var på dette området enstemmig i sitt syn om at alle ungdomsklassene skal være unntatt. Dette som et ledd i en inkluderende barneog ungdomsprofil. Funksjonshemmede juniorer deltar i Åpen klasse. Skyttere som blir friske/ikke lenger går på forbudte medikamenter går tilbake til den klassen de deltok i før medisineringen. Slike overganger kan skje i løpet av kalenderåret. Rådgivende utvalg har også sett på en løsning der skyttere som må benytte forbudte medikamenter i klasse 3 5 skyter i sin klasse, men de skyter da kun innledende skytinger. Administrasjonen ser det enkle i en slik løsning, men ser samtidig mulighetene i en Åpen klasse, som kan inkludere visse grupper funksjonshemminger. Når det gjelder tidspunkt for innføring av Åpen klasse mener administrasjonen at Skyttertingets vedtak i sak 6/2009 er bindende. Dette slik at saken må bringes inn for Skyttertinget i 2010, og at klassen av den grunn først kan tre i kraft med virkning fra Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende innstilling til Skyttertinget 2010: Det opprettes med virkning fra 1. Januar 2011 en Åpen klasse i DFS. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å utarbeide supplerende regler for klassen innenfor flg. rammer: 1) Klassen omfatter: a. skyttere klasseført i klasse 3 5 som benytter forbudte medikamenter i henhold til WADA sin dopingliste. b. skyttere fra og med Juniorklassen med funksjonshemminger, som gjør at de

5 ikke kan delta innenfor DFS sitt alminnelige reglement. Søknader som gjelder funksjonshemming skal godkjennes av Generalsekretæren. 2) Skyttere som blir friske eller slutter med forbudte medikamenter går tilbake til den klassen de opprinnelig deltok i. Dette kan skje i løpet av sesongen. 3) Klassen skyter dagens klasse 2 program uten mesterskap. Klassen betaler vanlig innskudd og premieres iht. DFS standard reglement for premiering. Norges Skytterstyre anbefaler Skyttertinget 2010 å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag om innføring av Åpen klasse vedtas. Forslaget vedtatt med 7 mot 1 stemme. Kveli, Tvinnereim, Undseth, Kornbrekke, Hofsted, Ivarrud og Lund stemte for, mens Bjærknes stemte mot. Kveli fremmet følgende tilleggsforslag under sak 71/2009: Norges Skytterstyre vedtar at ovennevnte Skyttertingsforslag om innføring av Åpen klasse gjøres som en prøveordning i Kveli sitt forslag enstemmig vedtatt Sak 72/2009 Representasjon for Norges Skytterstyre ) Kurs for nye tillitsvalgte i samlagene januar, Oslo Hans O. Kveli, Morten Bjerknes 2) Regionalt seminar, februar, Tromsø Henning Ivarrud 3) NM i skifeltskyting Mars. Nordfjord, Rand Janne Kornbrekke 4) Landsskytterstevnet i Elverum. 28.juli -7.august Hele styret 5) Nordisk mesterskap i bane-,felt,-og felthurtigskyting. Skøvde, Sverige 2. 5.september. President, lagleder Jarle Tvinnereim, repr DFSU 6) Norgescupavslutning aug Midt-Norge. Skytterlagene Kleive, Nesjestranda og Skåla, Elnesvågen. Midt-Norges representant i styret 7) Nordisk formannsmøte (i Norge) oktober President, generalsekretær 8) Regionalt seminar Sør- og Vestlandet nov, Bergen Janne Kornbrekke, Jarle Tvinnereim

6 Styremedlemmer representerer DFS ved møter i Landsdeler/landsdelskretser/samlag etter kunngjøring på et foregående styremøte. Reiser utover dette må avklares kostnadsmessig med presidenten. Sak 73/2009 Avtale mellom Forsvaret og DFS vedrørende Forsvarets støtte til LS Flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i HVST, er gitt i oppdrag å videreføre arbeidet med avtalen på vegne av GIHV. Arbeidsutvalget har derved bestått av han, Magnus Bydal fra FD og Kurt Arne Berglund fra DFS. I deler av forhandlingene som gjelder vedleggene til avtalen, samt utarbeidelse av kravdokument til materiellet, har flere personer fra Forsvaret og DFS deltatt. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Norges Skytterstyre gir sin prinsipielle tilslutning til innhold i innledende hovedtekst i ny avtale vedrørende Forsvarets støtte til LS i perioden Endelig tekst framlegges før underskrift, hvor føringer gitt av Skytterstyret ivaretas. Administrasjonens forslag vedtas. Sak 74/2009 Trofeer på Landsdelskretsstevner i baneskyting Skyttertinget 2009 gjorde vedtak om endring av premiering og regenttitler på Landsskytterstevnet, slik at begge kjønn ble likestilt med trofeer. Administrasjonen vil i tråd med vedtaket foreslå endring på landsdelskretsstevnenes banestevner. Det foreslås at det kun blir tildelt trofe til mesteren i klasse 3-5, samt trofe til beste mann/kvinne. Premiene til beste skytter under 21 år i klasse 3-5, beste skytter over 55 år i klasse 3-5, samt nummer 2 i mesterskapet utgår. En slik endring vil medføre en innsparing på knapt kroner i premiebudsjettet til DFS. Administrasjonen foretar nå på oppdrag fra Norges Skytterstyre en gjennomgang av alle premier og medaljer som blir utdelt fra DFS i løpet av året. Dette fordi utgiftene til premier og medaljer på DFS sitt budsjett har hatt en stor økning de senere år, og vil i 2009 være ca. 1 million kroner. Når bevilgningene over Forsvarsbudsjettet ikke øker i takt med prisjusteringer ellers i samfunnet, er det nødvendig å foreta en kritisk gjennomgang av de midler som benyttes til blant annet denne budsjettposten. I sak 74 gis innspill til videre framdrift i sakskomplekset som helhet. Drøfting Når det gjelder baneskytingen på Landsdelskretsstevner, mener administrasjonen at en endring som beskrevet ovenfor vil være et akseptabelt premienivå for det sentrale

7 bidraget. I feltskyting er det kun en premie til landsdelskretsmesteren, og baneskytingen vil derfor likevel være noe favorisert med premie til hvert kjønn. I tillegg til disse premiene benyttes også et betydelig beløp til ekte mesterskapsstjerner fra DFS sitt budsjett på landsdelskretsstevner. Administrasjonen vurderer i sak 75 om disse også kan endres til en uekte variant. Administrasjonen mener generelt at dagens trofeordning på banestevnene vanskelig lar seg forsvare i trangere økonomiske tider. Når de ordningene vi har i dag ble innført, var sølvprisene betydelig lavere. Organisasjonen var heller ikke så sterkt presset økonomisk. Mange og nye påkrevde tiltak i organisasjonen gjør det nødvendig og løfte hver stein, samt vurdere behovet for blant annet premieordningene. Generelt sett mener administrasjonen likevel at vi i størst mulig grad bør verne om Landsskytterstevnet. Det har imidlertid vært en sterk tradisjon i DFS for at vi stadig har utvidet allerede gode premieordninger som har medført økte kostnader. Administrasjonen mener således at Skytterstyret har startet en viktig prosess med en gjennomgang av premiesystemene, og at det her er viktig å avveie forholdet mellom gode tradisjoner og den nytte de utgjør for organisasjonen. Når det gjelder å kåre beste skytter under 21 år, så er det på Landsskytterstevnet slik at det er Aftenposten som er giver av premien der. Det samme gjelder Norma for beste skytter over 55 år i klasse 3-5. Dette er altså trofeer som ikke koster DFS penger på LS. Administrasjonen finner ikke god argumentasjon for at det skal være hensiktsmessig å forbruke nesten kroner på landsdelskretsstevene til skyttere under 21 år og over 55 år i klasse 3-5. Disse premiene bidrar neppe til noe mer enn det selvfølgelige i at det er svært hyggelig for de som får de tildelt. Trolig blir således ikke deltakelsen på stevnene påvirket av om disse fjernes. Brødrene Lohne A/S har gitt DFS 3 av de 9 trofeene som har vært benyttet som premie for beste skytter over 55 år i klasse 3-5. Dette har gjort at disse premiene har blitt gitt navnet Brødrene Lohnes premie for dette bidraget. Administrasjonen har drøftet med Lohne om han kan være villig til å fortsette samme ordning ved at premien til beste mann/kvinne som ikke blir landsdelskretsmester gis navnet Brødrene Lohnes premie. Lohne har bekreftet at han fortsatt ønsker å ha en avtale om å være giver til 3 av de 9 pokalene. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Fra og med 2010 endres de sentrale trofeer i klasse 3-5 på landsdelskretsstevner til følgende trofeer: Nummer 1 og landsdelskretsvinner tildeles DFS premie (20,4 centimeters sølvpremie) Hvis nummer 1 i mesterskapet er en mann tildeles beste kvinne Brødrene Lohnes premie (14,5 centimeters sølvpremie). Omvendt hvis en kvinne er nummer 1 tildeles beste mann Brødrene Lohnes premie. Endringer gjøres tilsvarende i Skytterbokas vedlegg 5 punkt 30. Hans O. Kveli fremmet følgende forslag: Fra og med 2010 endres de sentrale trofeer i klasse 3-5 på landsdelskretsstevner til følgende trofeer:

8 Nummer 1 og landsdelskretsvinner tildeles DFS premie (20,4 centimeters sølvpremie) Det settes opp en egen premie til beste skytter under 21 år som erstatter dagens sølvpremie. Endringer gjøres tilsvarende i Skytterbokas vedlegg 5 punkt 30. Hans O. Kveli sitt forslag enstemmig vedtatt Sak 75/2009 Premiering i DFS DFS bruker i 2009 drøyt kroner årlig på premier og hedersbevisninger. Dette er et stort tall, og det har steget mye de siste årene, blant annet grunnet sterk vekst i råvarepriser. Norges Skytterstyre har bedt administrasjonen gå igjennom premiekostnadene, og se på muligheter for kutt. Potensialet for å gjøre store kutt i premiebudsjettet er store. Dette gjelder først og fremst hvis man går over til uekte medaljer og merker, men selvsagt også hvis man kutter ut premier man har i dag. Det har vært innhentet priser på uekte medaljer og merker. Dette er priser gitt av Brødrene Lohne i Bergen, og er ikke bindende priser. Prisene gir likevel en indikasjon på hva som kan spares på å senke kvaliteten. Rundt regnet er prisene rundt halvparten av hva ekte medaljer koster. Det er også verd å merke seg at det kan være enda mer penger å hente dersom man hører med andre leverandører, og da kanskje spesielt om man produserer i Østen. Dersom vi skal bytte leverandør må det produseres nye stanser til alle medaljer og merker, da dette er Brødrene Lohnes eiendom i dag. Dette er en kostnad på kroner pr medalje/merke. Med unntak av de endringer for Landsdelskretsstevner som er foreslått i sak 74/2009, er det ikke foreslått kutt i premier. Dette er selvsagt noe som Norges Skytterstyre kan vurdere. Det ble snakket med enkelte deltakere på skyteinstruktørkurs II på Dombås i november om dette temaet. Konklusjonen er ganske entydig. Alle, både toppskyttere, forhenværende toppskyttere og gjennomsnitts DFS-skyttere synes det premiesystemet vi har i DFS er bra, og de ønsker ikke å kutte ut noe, eller gå ned på kvaliteten. Når det er sagt, så var det forståelse for at utgiftene må kuttes. Det er også stor enighet om at premieringen på Landsskytterstevnet bør vernes i størst mulig grad, slik at eventuelle kutt i første rekke bør komme på andre områder. DFS sine utgifter til premier, medaljer og stjerner skal reduseres betydelig. Administrasjonen gis i oppdrag å utarbeide konkrete forslag til neste møte, basert på føringer gitt av styret.

9 Sak 76/2009 Budsjettforslag offentlige midler 2009 Norges Skytterstyre vedtar følgende budsjett for offentlige midler for 2009: Budsjett 2010 Budsjett 2009 Endring UTGIFTER 11 Administrasjon Arrangementer 12a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescup baneskyting d NM skifelt og skogsløp Sum post Medaljer og premier Driftstilskudd til lavere organisasjonsledd Bidrag baner osv 15a Ordinære anleggsmidler b Bidrag fra miljøpakka Sum post Utdanning Rekruttering Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting b Skifeltskyting Sum post Ammunisjonsbidrag Markedsføring 20a Informasjon b Driftstilskudd Norsk Skyttertidende Sum post Post 21 Nytt økonomisystem, webportal og webshop Budsjettreserve 0 Sum utgifter Tilskudd fra FD Andre tilskudd

10 Overføringer fra tidligere år Sum I tillegg besluttes å bruke kr av private midler slik: HOVEDPOST Budsjett 2010 Budsjett 2009 Endring 13 Medaljer, diplomer og premier Rekruttering Ammunisjonsbidrag Sum Bruk av private midler på post 17 tas fra egenkapital med lovpålagte restriksjoner (rekrutteringsfremmende tiltak), mens bruk av private midler på post 13 tas fra fri egenkapital. Sak 77/2009 LS-utvalgets rapport LS-utvalget har lagt fram sin rapport med evaluering av LS-finalene Administrasjonen har gjennomgått utvalgets forslag til endringer foran neste års LS. I all hovedsak slutter administrasjonen seg til anbefalingene. Saksbehandlingsmessig velger administrasjonen å ta ut noen prinsipielle forslag fra LS-utvalget, som Skytterstyret får forelagt som egne saker i senere møter. Dette gjelder: 1) Forslag om innføring av lagskyting på LS. Administrasjonen støtter forslaget, og foreslår at Skytterstyret legger saken fram for Skyttertinget 2010 som prøveordning arrangert i ) Forslag om åpen skjerm for skytter ved gjennomføring av 10-skudd finaleomgang på de to stevner i Norgescupen hvor det skytes avsluttende finaleomgang. Administrasjonen støtter forslaget, og sender forslaget over til NC-komiteen for uttalelse før administrasjonen fremmer saken til vedtak i Skytterstyret. 3) Forslag om at Margrethekjeden utgår fra LS-programmet, og overføres til Norgescupens første runde fra Administrasjonen støtter forslaget og sender saken over til Oslo skyttersamlag som administrerer Margrethekjeden i Norge. om en eventuell flytting gjøres av Skytterstyret i løpet av ) Forslag om å gjøre tiltak i Stangskytingen for at skyttere med AG-3 ikke skal rekke å skyte så mange skudd. Utvalget foreslår at de må gjøre en eller flere fullstendige omladninger. Administrasjonen støtter ikke forslaget, men vil komme tilbake til Skytterstyret i en egen sak om sportslige tiltak for Stangfinalen på LS.

11 Administrasjonen vil ikke gjenta LS-utvalgets argumentasjon hvor de er enig i konklusjonene. Når det gjelder tidspunkt for avholdelse av kongelaget, er det oppnådd enighet mellom DFS og NRK om at denne skal være klokken på torsdag. Administrasjonen er også enig i de endringer som utvalget foreslår som innspill til endret tidstabell. Det samme gjelder at samlagsskytingen for klasse 1 5 går tilbake til tradisjonell gjennomføring og avholdes tirsdag kveld. Administrasjonen ser ingen prinsipielle betenkeligheter ved at det foretas en mild form for seeding på onsdag, slik at alle de antatt beste skytterne skyter innenfor NRK sin sendetid. Administrasjonen støtter opp om forslaget med å flytte samlagsskytingen til tirsdag i sammenheng med en eventuell innføring av lagskyting på fredag ettermiddag. Det vil antakelig bli god stemning på arenaen, da LS er på sitt største når det gjelder publikum på dette tidspunkt. Administrasjonen ser det som et godt grep som LS-utvalget ønsker å gjøre ved gjennomføring av Stangfinalen, ved at de fem siste skyttere går fram en og en på hold 2. Administrasjonen har stor forståelse for NRK sitt innspill om å fjerne bakveggen for å få bedre publikumsbilder bak skytteren. Det har imidlertid prinsipielle sider som må vurderes videre. En kostnad på kroner som Elverum skisserer er et veldig stort beløp for å tilfredsstille NRK om at skytteren skal ha publikum bak seg når han/hun skyter. I samarbeid med NRK kan det for framtid vurderes andre løsninger som ikke er så kostnadskrevende. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Norges Skytterstyre har gjennomgått LS-utvalgets fremlagte rapport og vedtar følgende gjeldende for Landsskytterstevnet 2010: 1) Kongelaget og prinsesselaget gjennomføres etter samme metode som under LS ) Det gjennomføres en mild seeding i klasse 5 i baneskyting. Alle skyttere som var blant de 100 beste i Norgescupen 2009, samt alle som oppnår poeng den første Norgescuphelgen 2010, og alle tidligere Skytterkonger, Skytterprinsesser og Skytterprinser, skal ha skytetid fra klokken eller senere på onsdag i stevneuka. 3) Samlagsskytingen på landsskytterstevnet arrangeres tirsdag kveld, hvor gjennomføringen foregår på tradisjonell metode. Skytterne rangeres etter hver etappe. 4) Under Stangfinalen vil de fem siste skytterne på hold 2 gå fram en og en på standplass. Når skive 5 er ferdigskutt, tas skive 4 fram på standplass osv. Norges Skytterstyre ber administrasjonen å komme tilbake med konkrete forslag etter LSutvalgets anbefalinger angående følgende tema: 1) Forslag om innføring av lagskyting på LS.

12 2) Forslag om åpen skjerm for skytter ved gjennomføring av 10-skudd finaleomgang på to stevner i Norgescupen ) Forslag om at Margrethekjeden utgår fra LS-programmet. 4) Forslag om å gjøre tiltak i Stangskytingen for at skyttere med AG-3 ikke skal rekke å skyte så mange skudd. Administrasjonens forslag vedtas. Sak 78/2009 Søknad fra Rælingen skytterlag vedrørende inndekning av underskudd i forbindelse med arrangement av Nordisk mesterskap 2009 Rælingen skytterlag har i brev av søkt om dekning av underskudd etter Nordisk Mesterskap Underskuddet er på kr ,-. Rælingen skytterlag har lagt fram oversikt over inntekter og kostnader som dokumentasjon av underskuddet. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Søknaden fra Rælingen skytterlag innvilges. Skytterlaget utbetales kr ,- til dekning av underskudd etter Nordisk Mesterskap Administrasjonens forslag vedtas. Sak 79/2009 Norgeskomiteen, ny skytterrepresentant Det vises til Retningslinjer og regler for norgescupen i skyting i vedlegg 3 i Skytterboka. Norgescupen administreres av en komité som er oppnevnt av Norges Skytterstyre. Komiteen består av 3 representanter (to representanter fra Skytterkontoret og en representant for de aktive skytterne). Den sittende representanten for de aktive skytterne, Liv Sollesnes fra Jondal skyttarlag, trekker seg pr etter drøyt 10 års funksjonstid. De aktive skytterne har valgt Knut Einar Bråthen fra Kongsberg skytterlag som ny representant. Knut Einar Bråthen har på forespørsel sagt seg villig til å ta på seg dette vervet.

13 Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Norges Skytterstyre oppnevner Knut Einar Bråthen fra Kongsberg skytterlag som skytternes representant i Norgescupkomiteen fra 1. januar Administrasjonens forslag vedtas. Sak 80/2009 Forslag om godkjenning av andre diopter til Sauer 200 STR Løiten skytterlag har fremmet forslag om godkjenning av de samme toppmonterte dioptere som er godkjent for bruk på Sauer 200 STR i Sverige og Danmark, noe som i praksis vil si alle internasjonalt godkjente dioptere. De mest brukte diopterene er Anschütz og Hämmerli, men både Walter og Feiwerkbau m.fl. vil være aktuelle. Drøfting: Begrunnelsen for at forslagsstilleren ønsker flere dioptere er at de mener Busk-dioperet, som i praksis er eneste tillatte diopter på Sauer, er for unøyaktig, og da først og fremst finkneppinnsatsen. Hva som er bra og hva som er godt nok, er selvsagt et relativt begrep. Det er riktig at det finnes dioptere som overgår Busk i presisjon og nøyaktighet. Hämmerli er det diopteret som har rykte på seg for å være best. Dette koster opp mot 5000 kroner, mot Busks 1740 kroner. Gode Anschütz dioptere ligger litt under prisen av Hämmerli, men likevel over dobbel pris av Busk. Mens våre beste skyttere, som driver internasjonal skyting, har større krav til presisjon og finjusteringer, er inntrykket at de fleste av DFS-skyttere er godt fornøyd med de siktemidlene de har til rådighet i dag. Enkelte vil kanskje hevde at dette er fordi de ikke vet bedre, men det er vanskelig å motstride at Busk-diopteret er et meget godt all-round sikte. Det fungerer godt til både bane, felt og 15 meter, noe som bør veie tungt. De beste internasjonale dioptere har knepp som er enda finere enn finkneppinnsatsen til Busk. Dette gjør disse uegnet for feltskyting, noe som i så fall fremtvinger at utøverne må ha to forskjellige diopter om de ønsker å utøve begge grenene. Dette vil skape unødig utstyrshysteri, og er en utvikling vi ikke ønsker i DFS. Det vil trolig også slå negativt ut på deltakelsen i feltskyting. Et annet moment i denne saken er instruktørenes arbeid. Selv om enkelte av de luft- og kaliber.22 våpnene som er godkjent i DFS har andre diopter enn Busk, så er det et stort flertall av instruksjonsvåpnene som har Busk. Dette gjør det enklere å lære nye skyttere å justere siktemidlene, både med tanke på hvor mye treffbildet forandrer seg, men også hvilke retninger man skal skru. De fleste andre dioptere enn Busk har nemlig motsatt sideskrue. Konklusjon: De som vil ha nytte av en slik regelendring vil i første rekke være miniatyrskytterne, som dermed kan benytte samme diopter på sin Sauer som på sitt luft/miniatyrgevær. Regelendringen for den vanlige DFS-skytteren vil først og fremst gi økt kjøpepress. Uten at det er gjort store spørreundersøkelser om saken, så virker det som om det er stor

14 tilfredshet med Busk-diopteret, og alt tyder på at det er godt nok for vårt bruk. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Dagens regelverk for siktemidler for bruk til Sauer 200 STR opprettholdes. Administrasjonens forslag vedtas. Sak 81/2009 Retningslinjer for Frifondmidler Frifond ble etablert i Bakgrunnen var St.meld. nr. 27 ( ) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld. nr. 44 ( ) I Kultur- og kirkedepartementets brev av «Tilskudd 2007 til Frifond statstilskudd og spillemidler» heter det: «Formålet med tilskuddet er å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Intensjonen er videre at tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner og grupper med ulike formål og aktivitetsgrunnlag». Det er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk teaterråd og Norsk musikkråd som forvalter Frifond på vegne av Kultur- og kirkedepartementet DFS sine skytterlag har i disse årene som har gått vært sortert under Frifond barn og unge. Fra dette fondet har det vært anledning til å søke om inntil kr årlig til rekrutteringsfremmende tiltak. Dette gjelder for skyttere til og med 25 år. DFS tok ut 2,4 mill. fra Frifond barn og unge, av et totalbudsjett på 10 mill. i Disse midlene gikk hovedsakelig til innkjøp/investering av nye lagsvåpen. Frifond etterspurte et møte med DFS for å fastsette en tidsfrist i 2009, for skytterlagenes søknader om Frifondmidler. Dette på grunn av kontroll og budsjettering av Frifondmidlene. Status for 2009 ble at ca 220 skytterlag søkte Frifond barn og unge om midler. Noe som, om alle søkte om kr, utgjør søknader på samlet 5,5millioner kr. DFS hadde møte med Frifond hvor de ønsket at DFS fra og med 2010 skal flyttes fra Frifond barn og unge, til Frifond for organisasjon. Frifond organisasjon har i 2009 et budsjett på kr 90 mill. Hvis DFS skal flyttes fra budsjettposten barn og unge til organisasjon, må DFS selv administrere ordningen med begrensning til 5 % administrasjonskostnader av totalbeløpet. DFS som organisasjon søker årlig Frifond om støtte på grunnlag av medlemstallene fra siste årsmelding, og antall skytterlag vi hadde i samme periode. Ingen organisasjon kan få mer enn 8,5 % av totalbeløpet i Frifond organisasjon. Midler

15 tildeles på bakgrunn av medlemsstørrelse og antall lag. DFS ville her i 2009 antakelig fått kr 5-6 mill. Altså et betydelig større beløp enn hva skytterlagene i dag kan hente ut av midler. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, anbefaler at DFS gir tilskudd til skytterlagene som prosjekt-, aktivitets- eller generell driftsstøtte på grunnlag av søknad. DFS kan også gi tilskudd til skytterlagene: Som generell grunnstøtte Basert på antall medlemmer. DFSU konkluderte i sak 07/2009 med at de anbefalte Norges Skytterstyre med å søke overgang til Frifond Organisasjon. Etter den tid har ei arbeidsgruppe i DFSU jobbet med retningslinjer for tildeling av midlene fra DFS, og DFSU behandlet saken på nytt i sak 13/2009. Administrasjonens drøfting: En overgang til Frifond organisasjon vil høyst sannsynlig gi et betraktelig større beløp å fordele i organisasjonen enn hva skytterlagene har fått igjennom Frifond barn og unge. Det er ikke utenkelig at vi her snakker om godt og vel en dobling av pengestøtten i forhold til tidligere ordning. Ved en overgang forplikter DFS seg til en del ting ovenfor Frifond. For det første blir det DFS sentralt som søker om midler. Dette gjøres på grunnlag av antall medlemmer vi har totalt opp til og med 25år, og antall lokallag vi har. Dvs. antall skytterlag. Dette gjøres til Frifond innen 15. april hvert år. Vi vil så få et tilsagn på hvor mye midler som tilfaller oss. Dette skjedde i 2009 ikke før i juni. Dette fører slik sett til at skytterlagene ikke vil få utbetalt midler før 2.halvår i søknadsåret. For øvrig på lik linje med det som skjedde i år. Videre blir det opp til DFS å administrere ordningen. Vi må annonsere ordningen overfor våre skytterlag. Av midlene DFS sentralt får fra Frifond kan maksimum 5 % brukes til administrasjon av ordningen. Noe også bør gjøre pga den økte arbeidsmengden administrasjonen blir pålagt igjennom ordningen. Det er også opp til DFS å lage retningslinjer for tildeling av midlene. Disse reglene kan ikke fravike de reglene Frifond har for slik tildeling. I kriterier for sentralleddenes forvaltning og viderefordeling av innvilget støtt står det følgende: Når et sentralledd har mottatt tilskudd fra Frifond Organisasjon, skal mottakerorganisasjonen fordele midlene videre til sine lokallag uten unødig opphold. LNU anbefaler at tilskudd gis til lokallag som prosjekt-, aktivitets- eller generell driftsstøtte på grunnlag av søknad som oppstartsstøtte Sentralleddene kan også gi tilskudd til lokallag som generell grunnstøtte basert på antall medlemmer

16 Sentralleddene kan ikke gi støtte til krets-, fylkes- eller regionledd. Unntatt fra dette er krets-, fylkes- eller regionledd som fungerer som lokallag Dette må sies å være svært åpne retningslinjer. Med andre ord står DFS som organisasjon rimelig fritt til å definere egne kriterier. Det er kanskje derfor viktig at vi tar stilling til hva vi bør gi støtte til, og hva som bør prioriteres. Administrasjonen mener her at vi bør prioritere aktivitetsfremmende investeringer høyt. Dette kan for eksempel være penger til kjøp av lagsvåpen, skyttejakker og lignende. Videre må det påpekes at vi pr i dag gir skytterlagene flere slike tilskudd som utløses av direkte aktivitet i skytterlagene, som for eksempel: skyteskolebidrag, bidrag for Landskonkurransen i skoleskyting, bidrag i forbindelse med valgfag i skolen, og sågar de generelle bidragene lagene får. Dette er bidrag det er mulig å innarbeide i Frifond ordningen for å kunne frigjøre offentlige midler til andre tiltrengte formål. I retningslinjene som er for Frifond organisasjon fremgår det at antall medlemmer telles de som frivillig har meldt seg inn i laget, og betalt en kontingent på minst 50 kr. Det står også: Dette kravet gjøres gjeldende overfor den enkelte organisasjon første grunnlagsåret etter organisasjonens første ordinære landsmøte etter at disse retningslinjene trer i kraft. Administrasjonen har hatt kontakt med LNU for å spørre om DFS også kan behandles etter unntaket for kommende år, men har ikke fått svar enda. De meldte at dette var et unntak som kun gjaldt de organisasjonene som allerede fikk støtte, og som ikke oppfylte de nye kravene. Vi regner med å kunne få en avklaring på dette rimelig snart, og videre handling vil avhenge av dette utfallet. Administrasjonen ser positivt på en overgang til Frifond organisasjon, og støtter DFSU sitt forslag til retningslinjer. Administrasjonen støtter også DFSU sin prioriteringer for tildeling. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: DFS søker fra 2010 overgang til Frifond Organisasjon, og vedtar nedenstående retningslinjer for tildeling. I tillegg gjør Norges Skytterstyre følgende prioritering for tildeling av midler for 2010 og 2011: 1. Innkjøp av utstyr. 2. Miljøtiltak 3. Slitedeler 4. Utgifter til barn og unge med særskilte behov DFS Frifond Organisasjon. Retningslinjer fra DFS for tildeling til skytterlagene. 1. Formål Støtteordning for å øke aktiviteten i skytterlagene gjennom økonomisk bidrag.

17 2. Målgruppe Frifond Organisasjon er en støtteordning til frivillige lag og foreninger som driver barne- og ungdomsvirksomhet, herunder DFS. Støtteordningen er forbeholdt barn og unge under 26 år. 3. Kunngjøring DFS er ansvarlig for å kunngjøre Frifond-midlene overfor sine skytterlag. Frist for dette er senest 15. januar i tilskuddsåret. 4. Kriterier for tilskudd til det enkelte skytterlag etter grunngitt søknad Det enkelte skytterlag skal på digitalt søknadsskjema på tillittsnett sende søknaden innenfor søknadsfrist. Fristen for skytterlagene til å søke er 1. april. Skytterlagets antall medlemmer oppgis ut fra lagets årsmelding fra året før søknaden fremmes. Det er en forutsetning at skytterlaget, i henhold til DFS sine grunnregler 2-10, har et valgt ungdomsutvalg. Skytterlaget må ha minst 5 betalende medlemmer under 26 år. Skytterlaget må ha levert årsmelding for grunnlagsåret for å kunne søke. Det vil i god tid før kunngjøring bestemmes i Norges Skytterstyre hvilke områder som skal prioriteres under tildeling av midler for hvert år. DFS søker på grunnlag av årsmeldingene, Frifond om tildeling medio april, og vil få svar derfra i juni. Tildeling kan da gjøres så snart DFS har fått tilsagn fra Frifond. Det kan maksimalt søkes om kr. 5. Krav til søknaden Når et skytterlag søker om tilskudd skal søknaden inneholde følgende opplysninger; Antall tellende medlemmer under og over 26 år i grunnlagsåret. Det er ungdomsleder i laget som søker. Søknadssum. Konkret omtale av prosjektet eller investeringen. Fullstendig budsjett, der alle utgifter og inntekter, herunder inntekter fra andre enn Frifond, er spesifisert. Det blir ikke gitt støtte på grunnlag av budsjettposter som diverse eller uforutsette utgifter. 6. Sentral vurdering av søknader Ett sentralt utvalg bestående av; Generalsekretær (DFS) Utdanningssjef (DFS) Ungdomskonsulent (DFS) Leder DFSU Søknader vil bli vurdert ut fra at det er begrensede midler i ordningen. De prioriteringene Norges Skytterstyre gir for tildeling i søknadsåret vil være retningsgivende for tildelingene. DFS kan kreve ytterligere dokumentasjon fra søker eller stille særskilte vilkår for tilsagnet for å sikre at tildelte midler blir brukt i tråd med disse retningslinjene.

18 7. Utbetaling av innvilget støtte Ved tilsagn om tilskudd vil skytterlaget få tilsendt skriftlig et tilsagnsbrev. Sammen med dette foreligger det også et rapportskjema. Det vil bli gitt en tidsfrist for rapportering til DFS. DFS utbetaler 100 % av tilsagnsbeløpet til skytterlaget under forutsetning av at DFS har mottatt de nødvendige dokumentasjoner fra søker. Dette vil skje fortløpende. Dersom rapportskjema og dokumentasjon ikke er returnert innen fristen, bortfaller tilsagnet, og pengene må betales tilbake til Frifond. Som dokumentasjon menes kopi av alle nødvendige bilag (kvitteringer) innen fristen som sto i tilsagnsbrevet. Bilag skal inneholde navn, adresse og fødsels eller organisasjonsnummer til den som selger eller leverer en vare eller tjeneste, spesifikasjon av hva som ble solgt eller levert, dato for salg eller leveranse. Som bilag godkjennes ikke ordrebekreftelser, pakksedler eller nettbankutskrifter. Administrasjonens forslag vedtas. Sak 82/2009 Regelverk for Klasse HK416 DFS innfører med virkning fra 1. Januar 2010 en ny klasse for militært personell som gis navnet Klasse HK416. Klassen opprettes som en ren premieklasse, slik at skyttere som konkurrerer med HK416 ikke kan delta i mesterskap eller vinne trofeer av noen karakter. Egne mesterskap og trofé øremerket til denne klassen er unntatt. Reglementet for klassen skal i størst mulig grad tilpasses det som allerede gjelder for dagens AG3 klasse. Norges Skytterstyre gis fullmakt til å fastsette endelig reglement for klassen. Administrasjonen har med dette vedtaket som bakgrunn utarbeidet forslag til reglement for klasse HK416. Det er i arbeidet lagt vekt på å samordne regelverket for dagens klasse AG3 med den nye klasse HK416. Dette for å ha et enklest mulig reglement, slik at særlig lokale arrangører og tillitsvalgte i DFS skal får færrest mulig tilleggsfaktorer å forholde seg til med innføring av en ny klasse og et nytt våpen. Det er administrasjonens vurdering at HK146 vil være overlegen andre tillatte våpen i Stangskytingen, og at HK416 av den grunn ikke kan konkurrere sammen med de øvrige våpen. Etter anmodning fra NIHF/Forsvarets institutt er det holdt møte mellom representanter for Forsvaret og Skytterkontoret vedrørende neste års Militære NM. I denne forbindelse ble foreslått reglement drøftet og klarert med Forsvarets representanter. Det er i foreslått reglement gjort noen mindre justeringer for klasse AG3. Dette for å oppnå optimal tilpassing de militære våpnene i mellom. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Skytterboka gis følgende reglement for klasse HK416:

19 6.123 Kikkertsikte er ikke tillatt Følgende. unntak gjelder: - Jegerklassen kan benytte kikkertsikte med maksimal tillatt forstørrelse på 9x. - Klasse HK416 kan benytte standard optisk sikte til våpenet (original 2 MOA prikk) Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt Reim (underpunkt 5) 5) For AG3 og HK416 kan det skytes med løs originalreim i samsvar med de militære bestemmelsene for våpenet. Unntatt er ved felthurtigskyting der reimen skal være festet i begge reimfester AG3 og HK416 AG-3 og HK416 er godkjente våpen i DFS. Flg. regler gjelder for skyting med disse våpnene i DFS: 1) All skyting skal foregå med halvautomatisk ild. 2) Våpenets betjening, fylling og tømming av magasin, ildhåndgrep samt våpenets sikkerhetsmessige behandling på og utenfor banen skal foregå etter bestemmelsene i Forsvarets reglementer for de respektive våpen. Enhver som skal delta i skyting med AG3 eller HK416 plikter å kjenne bestemmelsene. 3) Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for godkjente repetergeværer i DFS. Dvs. at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner. Magasin som benyttes til etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner. 4) Ved skyting av 10-skuddserier skal det benyttes to magasiner og de skal inneholde enten 6 og 4 eller 5 og 5 patroner. 5) Ved Stangskyting skal skytingen begynne med en patron i kammeret og 5 i magasinet på geværet. Magasin(er) for etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner. 6) Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte for våpenet, f.eks. mot underlaget i liggende og mot kneet eller låret i knestående. Vær obs. på at magasinet på HK416 er relativt langt! 7) Reimstøtte er tillatt. For bruk av rem gjelder pkt. 5. 8) Ved skyting om Det militære skarpskyttermerke i skytterlag skal programmet for repetergevær følges, men «hurtigserien» skal skytes på 15 sekunder. 9) Minimum avtrekksvekt er 2,5 kg. 10) AG3 og HK416 gevær kan kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse AG3 og klasse HK416, og etter de regler som gjelder for disse klassene. Se utfyllende bestemmelser i pkt

20 11) For AG3 gjelder at våpenet skal være umodifisert. Dvs at eksempelvis bajonettfaste, og pistolgrepsplater skal være påmontert. Tillatt modifikasjon er bruk av original kolbeforlenger og innskyvbar kolbe. 12) For HK416 gjelder at det kun er normalversjonen som er tillatt brukt. Sarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt. Siktet skal kun være original aimpoint med original 2 MOA prikk. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse er ikke tillatt. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt Klasse AG3 og klasse HK416 1) Klassene omfatter militært, rulleført personell både klasseførte skyttere og de som oppfyller de alminnelige krav for skyttere i klasse 1. Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse AG3/HK416 ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette. Skyttere kan eksempelvis delta med AG3/HK416 i enkeltøvelser, men da kun i klasse AG3/HK416. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. 2) Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. 3) Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i denne øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer ikke inn for finale i Stangskyting sammen med øvrige våpen i DFS. Egen finale og eget trofé for klasse HK416 etter arrangørens bestemmelser, er unntatt fra denne regel Visitasjon av våpen (tillegg) HK416; Sluttstykket i bakre stilling, ladearmen holdes av skytter. Kontrollør ser/kjenner etter at kammeret er tomt Feltfigurer senior Maksavstander for AG3 er også maksavstander for HK Mesterskapsprogram baneskyting 200/300m Klasse 2, AG3 og HK ligg 1 ½ min 5 kne 3 min 5 ligg 2 min 6 kne, 4 ligg 3 min Skyter ikke omgang

21 Vedr. prøveskudd følger klasse HK 416 reglementet for klasse AG Mesterskapsprogram feltskyting grovfelt Kl Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad 2-5, V55 Oppgitt / ukjent 5 5 x 6 Minst ett hold kne Etter arrangørens best 30 skudd hovedskyting 1 Oppgitt / ukjent 5 5 x 6 Liggende Etter arrangørens best 30 skudd hovedskyting AG3, HK416 Jegerklassen Oppgitt / ukjent (eget opplegg) 5 5 x 6 Liggende Etter arrangørens best 30 skudd hovedskyting 2-5, V55 Oppgitt / ukjent 2 2 x 6 1 hold kne 1 hold ligg Etter arrangørens best 30 skudd hovedskyting Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse AG3, HK416 og Jegerklassen også i åpne stevner. Det er ikke egen finale for klasse 1, AG3, HK416 og Jegerklassen Feltskyting for klasse AG3 og HK416 For lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner se pkt , og På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for AG3/HK416. I stevner med eget opplegg for AG3/HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se pkt Ingen avstander for AG3/HK416 skal uansett være over 400m. Når AG3/HK416 skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse AG3/HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først Stangskyting (tillegg) - For AG3 og HK416, se pkt og pkt Felthurtigskyting (tillegg) - Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær», våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Skytteren skal være vendt mot skivene. Stillingen skal være reglementert militær grunnstilling med geværet ved siden med kolben i bakken. Remmen kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild». Dette gjelder også for AG3 og klasse HK416, se og pkt

22 Feltskyting for klasse AG3 og klasse HK416. Feltskytingen for klasse AG3 og klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt gjelder Feltskyting for klasse AG3 og klasse HK416. Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt gjelder Feltskyting for klasse AG3 og klasse HK416. Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt gjelder. Administrasjonens forslag vedtas. Sak 83/2009 Norgescupen i baneskyting I ny avtale med NRK gjeldende fra 2010 til 2012, er det beskrevet en intensjon om at NRK skal sende fra siste runde i Norgescupen i baneskyting i Dette såfremt det gjøres til et attraktivt TV-produkt. Det er videre en intensjon om at alle Norgescupstevner skal sendes fra 2011 om dette blir vellykket. Fra 2011 skal det også vurderes å ta med opplegg for Stang-og felthurtigskyting under Norgescupsendingene. Som forutsetning for et slikt konsept ligger at DFS i samarbeid med NRK aktivum lykkes i å framskaffe tilstrekkelige midler til å dekke NRK sine produksjonskostnader Norges Skytterstyre vedtar å nedsette et spesialutvalg i forbindelse med prosjekt for å muliggjøre eventuell dekning av Norgescupen i baneskyting på NRK. Utvalget gis følgende mandat: I tråd med inngått avtale med NRK, skal utvalget i forhold til sportslige, økonomiske og fjernsynsmessige betingelser, vurdere muligheten for at siste Norgescuprunde i 2010 kan sendes på NRK. Så fremt det kan skaffes økonomiske midler for å dekke NRK sine produksjonskostnader, skal utvalget fremme forslag til nødvendige grep for at dette kan gjøres til et attraktivt TVprodukt. Utvalget skal også se dette i sammenheng med et sportslig konsept for gjennomføring i Fra 2011 skal det også skisseres opplegg for innføring av eventuell Stang-og felthurtigskyting i forbindelse med Norgescupen. Utvalget gis følgende sammensetning: Ola Lunde og Reidar Stjernen fra NRK, Tor Idar Aune fra Nordic Arena, Knut Bråthen fra Norgescupkomiteen, samt Geir Finstad og Terje Vestvik fra DFS. Terje Vestvik skal koordinere utvalgets arbeid og har i tillegg sekretærfunksjon.