DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre MØTEREFERAT DESEMBER HOLMENKOLLEN PARK HOTELL MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Kurt Arne Berglund, Generalsekretær Styremøte Olav K. Vaaje Olav K. Vaaje, Jarle Tvinnereim, Jan Åge Gjerstad, Heidi Skaug, Henning Ivarrud, Janne Kornbrekke, Morten Bjerknæs og Kristin Lund. Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik, samt Tor Laugen i sak 90/2010 Sak 82/2010 Skytterboka LS 2011, samt campingavgift Arrangørene i Bodø har søkt om godkjenning av pris på skyteboka og campingavgift til Landsskytterstevnet Administrasjonens drøfting: Ved tildeling av mesterskapet står det at det ikke kan påregnes økning i arrangementsavgiften ut over generell prisstigning. Administrasjonen er enig med Bodø sin søknad om at arrangementsavgiften som tilfaller arrangøren bør økes med 10 kroner for seniorklassene og 5 kroner for rekrutteringsklassene. Konsumprisindeksen er på ca. 2 % de siste 12 måneder. Økningen utgjør ca 2,5 % for seniorklassene og i underkant av 2 % for rekrutteringsklassene. Brødrene Lohne A/S har gjort en prisøkning på standardbegrene til 2011 med ca 5 %. Det er en stor økning i sølvprisene som gjør at prisene går opp mer enn konsumprisindeksen. Tilbudet gjør det nødvendig å heve premieinnskuddet på baneskyting med 5 kroner, mens det trengs 10 kroner økning på feltskytingsbegrene. Stang- og felthurtigbegrene økes med 5 kroner, mens premieinnskuddet for minneskyting holdes uendret. I henhold til notat angående kostnader arenaproduksjon, foreslår administrasjonen en ytterligere økning på 30 kroner for skyteboka. Dette slik at skytterne blir belastet en liten andel av kostnader for arenaproduksjon. Den totale prisstigning for seniorklassene fra 2010 blir på kroner 65, som utgjør ca. 7 %. For rekrutteringsklassene, unntatt junior, blir økningen på kroner 50, som utgjør ca. 8 %. For junior blir økningen 60 kroner, som utgjør 7,5 %. Elverum skytterlag ble belastet kroner for arenaproduksjonen. Med nytt pristilbud foreslår administrasjonen at beløpet heves til kroner som delfinansiering av arenaproduksjonen. LS 2011 får som kompensasjon at de fritt kan profilere sine sponsorer på storskjerm.

2 For deltakere i klasse AG3/HK 416 anbefaler administrasjonen at vedtaket som ble gjort i sak 27/2007 opprettholdes ved at de ikke betaler arrangementsavgift. Når det gjelder de øvrige satser i skyteboka foreslås disse uendret fra Arrangørene har også søkt om pris på campingavgift på 1100 kroner pr. campingvogn og 700 kroner for telt. Det er de samme priser som i Det tilbys strøm, til en pris på 400 kroner der dette kan leveres, også i samsvar med årets priser på Elverum. Administrasjonen drøfter også muligheter for endrede påmeldingsrutiner for senere LS. Muligheter for individuell påmelding gjøres mulig med det nye nettsystemet hvor skytterne får unike ID-nummer. Her bør en se til arrangement som eksempelvis Birkebeineren. Et mer fleksibelt påmeldingssystem kan bidra til en større påmelding til LS, og det er viktig at DFS tilbyr teknologiske løsninger som gjør påmeldingen enklere for både skyttere og arrangører. Norges Skytterstyre vedtar følgende satser for skyteboka KL. 1-5, AG3/HK416, V55, V65, V73 Jr/ER/Rekr. Arrangement kr 455 (ikke AG3/HK416) kr 320 Premieinnskudd bane kr 170 kr 170 Premieinnskudd felt kr 175 kr 175 Premieinnskudd Stang kr 85 kr (85) Jr. Premieinnskudd felth. kr 85 kr (85) Jr. Premieinnskudd minnesk. kr 25 kr 25 Sum skytebok kr 995 kr 690 (860) Jr. Ved påmelding kr 455 kr 320 Ved innløsning av Sk.bok kr 540 kr 370 (540) Jr. Deltakere i klasse AG3/HK416 betaler ikke arrangementsavgift på LS. DFS betaler kompensasjon tilsvarende arrangementsavgiften til arrangør av LS 2011 for deltakerne i klasse AG3 som kun deltar i mil NM. Premieinnskudd for ikke skutte øvelser refunderes fra arrangøren til skytterlagene som et ordinært premieoppgjør etter landsskytterstevnets slutt. Ved etteranmelding til ca. tre uker før stevnestart betales et tilleggsgebyr på kroner 600 for seniorklassene og kroner 200 for rekrutteringsklassene. Etteranmeldingsgebyret tilfaller DFS. Kompensasjon for gavepremier fra DFS: kr 80 Kompensasjon til DFS for ikke innløste skytebøker: Senior/Veteran kr 85 Rekruttklassene kr 50

3 Skytterkontoret produserer og trykker deltakeravis med troféoversikt som kompenseres fra arrangør til DFS med kr 10 per påmeldte deltaker. DFS har ansvar for arenaproduksjon med tilhørende storskjerm. Arrangøren betaler DFS et fast beløp på kr , som delkompensasjon for arenaproduksjonen. I tillegg skal DFS kompenseres med kr 30 per påmeldte skytter for denne tjenesten. Arrangøren gis rett til å profilere sine sponsorer på storskjerm gratis, og således opphører vedtak i sak 60/2003 om at disse inntekter skulle deles 50/50 mellom DFS og arrangør. Campingavgiften på Landsskytterstevnet 2011 settes til kr 1100 for campingvogn og kr 700 for telt. Pris på strøm for campingvogn eller telt blir satt til kr 400. Administrasjonens forslag vedtas. Sak 83/2010 Regelverk for politiattest Skyttertinget 2010 vedtok å innføre obligatorisk politiattest i DFS. I vedtaket ble det ikke sagt når dette skulle innføres, og heller ikke noe reglement for ordningen. Dette er en sak som har fått mye oppmerksomhet i DFS. Noen skytterlag og samlag har allerede begynt å samle inn politiattester fra sine tillitsvalgte. Dette selvfølgelig med gode intensjoner, og et ønske om å følge opp vedtak. Det er derfor av største viktighet at det blir vedtatt et reglement for hvordan dette skal behandles i DFS. Når det gjelder et pålegg om hvem som kan avkreves en slik attest ligger det noen begrensinger i strafferegistreringsforskriften 12 nr.4 p. Det er blant annet ikke anledning til å vedta i et styre at alle som sitter i ungdomsutvalget skal ha politiattest, og være ferdig med det. Det er en forutseting i loven at det skal være personer som skal utføre oppgaver for skytterlaget/samlaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Det er heller ikke enhver kontakt med mindreårige / mennesker med utviklingshemming som gir anledning til å avkreve politiattest. At personen har befatning med barn er ikke tilstrekkelig. Oppgaven må innebære et tillits- eller ansvarsforhold. Med dette menes normalt at; - oppgaven vil gi eller sette personen i en posisjon i forhold til mindreårige, mennesker med utviklingshemming som muliggjør overgrep, og at oppgaven vil gi eller sette personen i en slik posisjon over noe tid, enten sammenhengende eller flere ganger med jevne mellomrom. Når det så blir vedtatt et regelverk vil det allikevel ta sin tid før dette er på plass i alle

4 skytterlag. Det vil ta tid for skytterlagene å sette ordningen i drift, og det vil ta sin tid å få innhentet nødvendige attester fra politiet. Det vil muligens være den beste løsningen å vedta et reglement så fort som mulig, men kanskje gi litt tid på få alt på plass. Det er også en del veiledningsmateriell som må produseres av administrasjonen. Skytterlagene og samlagene pålegges å innhente politiattester for sitt skytterlag innen den 1. juli Skytterkontoret utarbeider retningslinjer med veiledning til skytterlagene innen 1. februar Spørsmål om skytterlagene har innført ordning med politiattest, føres inn i skytterlagenes årsmelding for Sak 84/2010 Regelverk for antall deltakere i Stangfinalen på LS Stangfinalen ble første gang gjennomført som en prøvefinale på LS i Fra 1994 er vinneren av Stangskytingen kåret i denne finalen. Dagens regelverk beskriver at det skal være mellom 10 til 15 finalister. Det er i denne sammenheng ingen konkretisering av regelverket vedrørende om rangering skal benyttes i fbm. likt antall treff. Derfor hersker det hvert år tvil rundt finalegrensen, noe som skaper usikkerhet for skyttere, publikum og speaker. Administrasjonens drøfting: Administrasjonen ønsker en konkretisering av reglene for kvalifisering til Stangfinalen for å gjøre dette mer forutsigbart. Det er i tillegg ønskelig med mest mulig likhet mellom Stang og felthurtig mht. maksimalt antall finalister. Samtidig er det ikke ønskelig å øke antallet finalister vesentlig, da dette vil kreve enda mer tid til gjennomføring. Det kommer stadig opp ideer til forbedringer av Stangfinalen. Blant annet hevder flere at det bare bør være de aller beste etter hold 1 som skyter finaleholdet. Dette anbefales ikke fordi det vil kreve regler for hvem som skal skyte hold 2, det vil kunne favorisere enten AG3 eller Sauer ut fra vanskelighetsgraden på hold 1. Administrasjonen foreslår at det skal være minimum 10 og maksimum 16 finalister, og så tett opp til 16 som mulig. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Eksempelvis om det er 19 skyttere med 23 treff, men etter rangering på langholdet er det et skille etter nr. 16 da blir det 16 finalister. Tilsvarende eksempel, men det er nå tre skyttere likt på plass nr. 15 da blir det 14 finalister. I det ekstreme tilfellet at det ikke er mulig å skille nr avgjør Norges Skytterstyre finalegrensen. Ved å øke antallet finalister fra 15 til 16 vil det være aktuelt å skyte første holdet i 4 puljer. Dette kun i de tilfeller det er maksimale 16 finalister, ellers skytes det i tre puljer slik som i dag. Dette forutsetter at det fortsatt benyttes 5 skiver på første holdet. Ved å låse antallet slik som foreslått vil man miste noe av muligheten til å balansere antallet skyttere mellom AG3 og Sauer, men dette bør ikke skje som en enkelt vurdering fra gang til gang. Er det slik

5 at man skal ha et minimum av de forskjellige våpen i finalen kan det i så fall nedfelles i en nedre grense. Eksempelvis minimum 4 våpen av hver AG3/repetervåpen. Dette anbefales imidlertid ikke fordi det vil oppfattes som kvotering og forbigåelse av bedre kvalifiserte skyttere Skytterboka punkt Stangskyting gis denne tekst: 1) Det arrangeres egen finale for de 10 til 16 beste skytterne etter innledende skyting. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Eksempelvis om det er 19 skyttere med 23 treff, men etter rangering på langholdet er det et skille etter nr. 16 da blir det 16 finalister. Tilsvarende eksempel, men det er nå tre skyttere likt på plass nr. 15 da blir det 14 finalister. 2) Finaleskytingen gjennomføres iht. instruksverk for Landsskytterstevnet. 3) Vinner av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje, samt aksje i vandrepokal. Alle deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv. Skytterboka punkt Stangskyting gis denne tekst: 1) Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Ved fortsatt likhet arrangeres omskyting. 2) Finaleskytingen gjennomføres iht. instruksverk for Landsskytterstevnet. 3) Vinner av finalen tildeles oberst Stangs minnemedalje, samt aksje i vandrepokal. Alle deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv. Sak 85/2010 Representasjon for Norges Skytterstyre 1. NM i skifeltskyting April - Haltdalen Janne Kornbrekke, Henning Ivarrud 2. Kurs for nye tillitsvalgte i samlagene Februar - Oslo Olav K. Vaaje, Morten Bjerknæs 3. Nordisk Formannsmøte i Norge april - Oslo Olav K. Vaaje, Gen.sekr 4. LS juli-6. august - Bodø Hele styret

6 5. Nordisk mesterskap i bane-, felt-, og felthurtigskyting september - Danmark President DFS, lagleder Jan Å. Gjerstad, representant DFSU 6. Norgescupavslutning - Skytterlagene Lånke, Selbu og Hegra/Skjelstadmark/Stjørdal august, Midt-Norge Heidi Skaug 7. Regionalt seminar - Nord-Norge/Midt-Norge November - Stjørdal Henning Ivarrud, Heidi Skaug Styremedlemmer representerer DFS ved møter i Landsdeler/landsdelskretser/samlag etter kunngjøring på et foregående styremøte. Reiser utover dette må avklares kostnadsmessig med presidenten. Sak 86/2010 Tingsak: Turnus for Landsskytterstevnet i framtid Ett av grunnlagene for saksbehandlingen i 2002 var daværende, kjente LS arrangørers mening om frekvens for arrangementet hos vedkommende potensielle søker. Med unntak av Elverum og Bodø var den gang alle øvrige av den oppfatning at det var nødvendig med ti års mellomrom. Konklusjonen på dette ble den gang at man beholdt en tiårssyklus. Samtidig ble det også fastslått rullering innen fem landsdeler. Det ble også formalisert i vedtaket at andre søkere står fritt til å søke om arrangementet når Landsskytterstevnet skal foregå i søkerens landsdel. Gjeldende turnus løper ut i Ved Skyttertinget i 2011 må derfor turnus/ordning fastlegges siden søker for 2016 må levere søknad innen 1.februar Norges Skytterstyre har startet drøftingene vedrørende ny turnus for Landsskytterstevnet for perioden , og har gitt føringer for videre saksbehandling. Administrasjonen skal undersøke potensielle arrangørers interesse for å være med i ny turnus, og eventuelt hvor ofte. Svar fra arrangører må også inneholde uttalelse om interesse/støtte fra politiske myndigheter, kommune og fylke, samt hoteller og næringsliv i området. Saken behandles videre på neste styremøte og legges fram for Skyttertinget Administrasjonens forslag vedtas.

7 Sak 87/2010 Regelverk for vindvimpler Dagens reglement i Skytterboka for vindvimpler er slik: Pkt Vindvimpler Vindvimpler på 100, 200 og 300 m er påbudt for lands- og landsdelskretsstevner i baneskyting. Vimplene skal være godt synlige. Norges Skytterstyre gjorde i sak 27/2010 flg. vedtak: 1) Det skal være godt synlig vindvimpler på alle åpne stevner. 2) Administrasjonen pålegges å utarbeide nytt punkt hvor dette skal beskrives. Administrasjonens drøfting: DFS bedriver en utendørsidrett der det å mestre varierende ytre forhold er en del av betingelsene. I den varme årstiden er det sjelden helt like vindforhold gjennom en hel dag med baneskyting. Det er i dagens regelverk ikke noe krav til arrangører av åpne banestevner om å benytte vindvimpler, men dette bør så langt som mulig innføres. Grunnen til at man ikke kan være helt konsekvent på dette området er at det finnes baner med terreng som er utfordrende i denne sammenheng. Moderne baner med frambygg/støyvegger gir også den utfordringen at skytteren har bare et smalt synsfelt i skyteretningen, et synsfelt som endres med hvor man er på standplass. Det kan derfor være aktuelt med relativt mange vimpler for alle skal gis like konkurranseforhold. Normalt er det under skyting nesten umulig å observere endringer i vinden uten vimpler. Resultatnivået er i dag så høyt at det kreves nærmest optimal skyting for å hevde seg helt i toppen. Dermed reduseres mulighetene til å hevde seg for skyttere som konkurrerer under vanskeligere forhold. Endringer i vindforholdene må vi leve med så lenge vi bedriver en utendørsidrett, men det er sportslig sett ingen grunn til ikke å tilrettelegge med vindvimpler slik at skytterne har rimelige muligheter for å registrere endringer i vindretning og styrke. Et krav om vindvimpler vil på den måten utjevne en del av ulempene med å skyte under vanskeligere forhold. Magne Landrø leverer i dag vindvimpler til DFS, NSF og NSSF til en pris av ca 350 kr pr stk. Et pålegg om bruk av vimpler vil dermed gi noen investerings- og vedlikeholdskostnader for skytterlagene. Derfor bør reglementet utformes slik at skytterlagene selv kan lage sine egne vimpler, men dette må da skje innen gitte spesifikasjoner. Om DFS fastsetter andre mål på sine vimpler enn de som i dag allerede finnes vil dette kunne produseres av eksempelvis Landrø. Det er viktig med standardiserte vimpler slik at det er gjenkjennbarhet, og at skytterne på den måten kan lære seg å lese vimpelutslagene. Det Internasjonale Skytterforbundet benytter en standard vimpel for skyting på 2/300 m. Denne er 20 cm bred og 75 cm lang, produsert i bomull eller polyester med en egenvekt på ca 150 gr/m 2. For DFS synes det greit å benytte den samme standard. Skytterboka gis denne tekst:

8 Pkt Vindvimpler. a) På baneskyting i DFS skal det være godt synlige vindvimpler på samlagsstevner og åpne stevner. b) Ved NC-stevner, Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner er det påbudt med godt synlige vindvimpler på disse avstander: m skyteavstand: Vimpler på 50 og 100 m m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300 m c) Arrangører av samlagsstevner og åpne stevner oppfordres i størst mulig grad til å følge reglene i pkt. b. d) Alminnelige regler for plassering og utforming: - Vimplene plasseres slik at alle skyttere fra standplass kan se minst en vimpel på hver fastsatt vimpelavstand. - Vimpelduken monteres til en roterende vimpelstang. - På skytebanen plasseres vimplene ut i skyteretningen enten til side for fløyskivene i kulebanehøyde, eller mellom standplass og skivene, ca 2 m under kulebanen. - Vimplene skal ikke være i veien for kulebanen eller siktebildet. - Størrelsen på vimplene skal være ca 200 x 750 med mer. De skal være i hvitt stoff av bomull eller polyester med en egenvekt på ca 150 gr/m 2. Administrasjonens forslag vedtas med følgende tilleggspunkt: e) Der hvor ovennevnte plassering av vindvimpler ikke kan følges på grunn av terrengets beskaffenhet, kan arrangør finne praktiske løsninger. Sak 88/2010 Antidopingarbeidet i DFS Antidoping Norge har nå gjennomført sitt første år med dopingkontroller i DFS. Administrasjonen har hatt et evalueringsmøte med Antidoping Norge, og begge parter er godt fornøyd med gjennomføringen i Det ble avlagt til sammen 22 prøver på 3 stevner. Alle hadde negativt innhold av stoffer på dopinglista til WADA. Administrasjonen la i møtet fram planer for antidopingarbeidet i 2011 med budsjettmessige konsekvenser. Norges Skytterstyre ga føringer for antallet dopingkontroller som skal foretas i DFS for sesongen Antallet ført i B-protokoll.

9 Sak 89/2010 Søknad fra Lillehammer om støtte til erverv av grunn til skytebane Lillehammer skytterlag har etter en offentlig prosess på 1990 tallet lagt ned sin skytebane. I denne forbindelse mottok laget en erstatning for tapet av banen. Erstatningen ble estimert i forhold til kostnader for etablering av nytt anlegg med tilsvarende fasiliteter som på den nedlagte banen. Laget er nå kommet så langt i en prosess med etablering av ny skytebane at de har planer klare for bygging. Det arbeides for tiden med å sikre rettighetene til banegrunnen. For endelig avklaring før byggestart innebærer dette sikring av veirett samt erverv av grunn. Laget har levert søknad til DFS for inntil 50 % av kostnadene på et beløp til grunnkjøp på kr ,-. Maksimalt bidragsbeløp er således kr ,-. Skytterlaget har undersøkt mulighetene for ytterligere finansiering via samarbeidspartnere og offentlige instanser. Så langt det har vært mulig å fremskaffe, har denne typen dokumentasjon blitt oversendt til anleggsavdelingen. Laget har ikke klart å finne investorer som vil delta i prosjektet foruten at et fremtidig anlegg for motorsport har signalisert at de i fremtiden vil være med på å dele på utgifter til adkomst (vei) og strøm. Drøfting: Den etablerte ordningen med tilskudd til kjøp av grunn for skytterlagene er begrunnet med at en grunneier til et skyteanlegg rettighetsmessig stiller sterkere enn en kontraktsfestet leietaker. Således er det i interessen til DFS som organisasjon å stimulere skytterlagene til grunnerverv. De tilfellene vi snakker om medfører relativt høye utbetalinger fra organisasjonen. Organisasjonens utfordring i forhold til dette er å vurdere tildeling av bidrag opp mot midler til rådighet. Lillehammer skytterlag har som nevnt mottatt erstatning for tap av sin rettighet til bane. Erstatningen skal teoretisk sett innebære at nyetablering skal være mulig innenfor den rammen som er satt. Praktisk sett er imidlertid saken noe annerledes i henhold til opplysninger gitt av Lillehammer skytterlag. Laget fikk sin erstatning på 1997 og i mellomtiden har de jobbet med å finne et egnet område for bane. Det har tatt lang tid og i mellomtiden har byggekostnadene økt betraktelig. Laget opplyser at nyetableringen ikke omfatter utvidelse av fasilitetstilbudet i forhold til hva de tidligere hadde. Erstatningen de fikk tildelt omfattet heller ikke et så høyt ervervsbeløp som nå har blitt en realitet. For Lillehammer skytterlag innebærer ervervet av grunn en nødvendighet for i det hele tatt å finne et egnet sted for skytebane. Alternativet synes å være at ingen bane kan etableres. For DFS ligger det en prinsipiell vurdering i om et skytterlag kan motta støtte til for eksempel grunnerverv to ganger. Når laget har fått erstatning kan de da motta ytterligere støtte til kjøp av grunn? Svaret på dette er formentlig nei fordi det er lovfestet at bidrag fra staten ikke kan overstige 50 % av kostnader. En erstatning innebærer således en kompensasjon for tapt rettighet og et lag som søker bidrag kan derved ikke godtgjøre reelle utgifter til ervervet, avhengig av hvilken fortolkning man legger til grunn. Dette kan gjøre at man prinsipielt ikke har rett til bidrag dersom ny bane bygges eller erverv av grunn kan skje innenfor rammen av erstatningen. For DFS er den nåværende økonomiske situasjonen vedrørende utbetalinger til kjøp av

10 grunn, at det for tiden er en større pågang av denne type søknader enn normalt. Det kan vanskelig forsvares å tildele et enkelt lag støtte i en størrelse som mer eller mindre legger beslag på hele budsjettildelingen de nærmeste årene. Tidligere har tildeling av bidrag til sammenlignbare prosjekter vært avmålt i forhold til både budsjett og andre faktorer og det kan være naturlig også å gjøre det i tilfellet for Lillehammer skytterlag. Konklusjon: Lillehammer skytterlag har gjennom sine redegjørelser åpenbart at utgiftene til etablering av nytt anlegg overstiger den tildelte erstatningen, og at utgiftene til grunnerverv er vesentlig høyere enn erstatningen tok høyde for. Det burde av denne grunn ikke være noe hinder i at laget mottar bidrag fordi det er snakk om reelle kostnader utover erstatningsrammen og bidraget vil sannsynligvis ikke overstige 50 % av ekstrakostnadene, selv med full utbetaling. Viktigheten av å etablere en bane til Lillehammer er heller ikke bestridt. Imidlertid kan det vanskelig forsvares at Lillehammer skytterlag mottar en vesentlig del av alle midler DFS rår over til erverv av grunn, de nærmeste årene. Dette vil gå ut over andre skytterlag som har minst like viktige grunner til å motta støtte. Lillehammer har også rett til andre bidrag fra DFS. For eksempel banebidrag til nybygg på kr ,-. Summen av alle bidrag vil også med full utbetaling være i nærheten av de høyeste bidragsutbetalingene lag har mottatt fra DFS, om ikke den høyeste. Dette harmonerer dårlig med at Lillehammer allerede har fått erstatning. Det vil være naturlig at en eventuell tildeling til Lillehammer avmåles i forhold til faktorene som er drøftet og at bidraget deles opp i rater over flere år. Økonomiavdelingen har foreslått en betalingsplan over tre år med første utbetaling i januar Betalingsplanen vil da kunne samkjøres og fordeles mellom andre søknader som er kommet inn. En slik løsning synes å være akseptabel selv om fremtidige søknader kan risikere utsatte utbetalinger. Lillehammer skytterlag gis tilsagn på bidrag på kr ,- (25 %) til erverv av grunn. Beløpet utbetales i henhold til økonomiavdelingens forslag til betalingsplan når tinglyst skjøte og dokumentasjon for oppgjør foreligger. Lillehammer skytterlag gis tilsagn på bidrag på kr ,- (25 %) til erverv av grunn. Beløpet utbetales over 3 år.

11 Sak 90/2010 Budsjett for offentlige midler 2011 UTGIFTER Budsjett 2011 Budsjett 2010 Endring 11 Administrasjon Arrangementer 12a Landsskytterstevnet b Nordisk Mesterskap c Norgescup baneskyting d NM skifelt og skogsløp Sum post Medaljer og premier Driftstilskudd til lavere organisasjonsledd Bidrag baner osv 15a Ordinære anleggsmidler b Bidrag fra miljøpakka Sum post Utdanning Rekruttering Felt- og skifeltskyting 18a Feltskyting b Skifeltskyting Sum post Ammunisjonsbidrag Markedsføring Post 21 Nytt økonomisystem, webportal og webshop Sum utgifter Tilskudd fra FD Andre tilskudd Overføringer fra tidligere år Sum I tillegg besluttes å bruke kr av private midler slik: HOVEDPOST Budsjett 2011 Budsjett 2010 Endring 13 Medaljer, diplomer og premier Rekruttering Sum

12 Bruk av private midler på post 17 tas fra egenkapital med lovpålagte restriksjoner (rekrutteringsfremmende tiltak), mens bruk av private midler på post 13 tas fra fri egenkapital Sak 91/2010 Nordisk Mesterskap 2012 I hht nordisk aktivitetskalender og innarbeidde rutiner er Norge vertsnasjon for Nordisk mesterskap i bane-, felt- og felthurtigskyting Vi har på vår side rullert arrangementet på de fem landsdelene som nyttes for rullering av LS. I 2012 står Sørlandet for tur. Anmodning om hjelp til å finne arrangør er stilet til samlagene i Sørlandet landsdel. Så langt er det kun Gjesdal skytterlag som har tilkjennegitt interesse for arrangementet. Det foreligger nå en formell søknad om dette fra skytterlaget. Rogaland skyttersamlag har også tilkjennegitt støtte til Gjesdal dersom laget blir tildelt arrangementet. Landsdelen og samlagene i landsdelen ble tilskrevet 17.mars i år med svarfrist 1.sept. Innen den dato var det som nevnt kun Rogaland m/gjesdal som ga en muntlig positiv tilbakemelding. I 1997 arrangerte Klepp og Gjesdal et godt Nordisk mesterskap med baneskyting på Vatnebanen og felt i Gjesdal. Gjesdal har nå planer om baneskytingen på egen arena, samt felthurtig der hvor LS skjøt øvelsen i Laget har flere mulige alternativer til selve feltskytingen. Tiden går fort og det er nødvendig at laget nå setter fokus på arrangementet. Forutsetningene er gitt i skrivet til samlagene, slik at for å spare tid bør Administrasjonen gis fullmakt til tildeling, forutsatt at arrangøren kan framskaffe sine forutsetninger med det første og at søkeren har lest og godtatt DFS sine forutsetninger for arrangementet. Administrasjonen gis fullmakt til å velge arrangør for Nordisk mesterskap Det forutsettes at arrangør tydeliggjør de økonomiske forutsetninger for arrangementet. Administrasjonens forslag vedtas. Sak 92/2010 Regelverk for hedersbevisninger Saken utsatt

13 Sak 93/2010 Forslag om endring av regelverket for Den norske skyttermedalje I sak 3/2010 angående endringer i premieringssystemet, ble det vedtatt at medaljene til Den norske Skyttermedalje skulle gjøres uekte. Visepresident Jarle Tvinnereim fremmet da forslag om å nedlegge skytingen om Den norske Skyttermedalje, men forslaget fikk ikke tilslutning. Tvinnereim ba likevel administrasjonen om at det ble fremmet konkret sak angående den såkalte organisasjonsmedaljen på et senere møte. Administrasjonens drøfting: Skyting om Den norske Skyttermedalje har lang tradisjon i DFS, og har utvilsomt vært en suksess når det gjelder å få med skyttere til å delta utenom eget skytterlag. Etter hvert som stevnetilbudet har blitt mye større, og Nationens landskyting er blitt lagt ned, ser vi likevel av statistikken at deltakerantallet har vært nedadgående. I 2010 har 1127 skyttere deltatt på organisasjonsmedaljen, ca. halvparten av antallet i Mange har påpekt at medaljen med diplom som fås når man oppnår organisasjonsmedaljen i sølv eller gylt, er noe av det fineste man kan få som DFS-skytter. Dette er også en prestasjon mange skyttere kan oppnå, i hvert fall kravet til sølvmedaljen. Kommer man til et skytterhjem henger ofte akkurat disse diplomene opphengt. I alt annet stevnetilbud har nok likevel skytingen om organisasjonsmedaljen blitt noe glemt av skyttere og samlag. Noen samlag arrangerer imidlertid skyting om noe mer i forbindelse med skytingen, eks. kretsmesterskap el., og har derfor gode tradisjoner for et godt deltakerantall. Men av statistikken ser vi også samlag med svært få deltakere, langt mindre enn hva man har på eksempelvis samlagsstevnet. Administrasjonen mener at skytingen om organisasjonsmedaljen bør beholdes. Det er ingen god grunn til å nedlegge skytingen, da den fortsatt er et godt tilbud for de skyttere som ønsker å delta. Vi har hatt fokus på denne skytingen på regionale seminarer den senere tid, og det er utvilsomt tiltak samlagene selv kan gjøre for å øke interessen for eget arrangement. På den annen side ser ikke administrasjonen det som svært bekymringsfullt at deltakerantallet på akkurat denne skytingen går ned. Stevneaktiviteten er meget stor på andre arrangement, og det viktigste for DFS er et godt stevnetilbud med mange deltakere. DFS budsjetterer i 2011 med kroner for medaljer og stjerner til organisasjonsmedaljen. Administrasjonen mener at denne utgiften kan overføres til det enkelte samlag, hvor det vil utgjøre ca kroner årlig i gjennomsnitt. Dette i tråd med intensjonen om et nedtrekk i kostnadene på premiebudsjettet for DFS sentralt. Skyting om Den norske Skyttermedalje opprettholdes. Utgifter til organisasjonsskytingens medaljer og stjerner fjernes fra DFS sentrale budsjett og belastes samlagene fra og med Administrasjonens forslag vedtas med følgende tillegg: