DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre MØTEREFERAT 20. OG 21. SEPTEMBER 2008 HEIMEVERNETS UTDANNINGSSENTER VÆRNES MØTE INNKALT AV MØTETYPE Kurt Arne Berglund, Generalsekretær Styremøte MØTELEDER Hans O. Kveli, President FRA NORGES SKYTTERSTYRE Hans O. Kveli, Sindre Undseth, Jarle Tvinnereim, Jon G. Hofstad, Henning Ivarrud, Janne Kornbrekke og Morten Bjerknæs FRA ADMINISTRASJONEN Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik Sak 63/2008 Klassesetting for 2009 Klassesettingspoengsummene for sesongen 2008 beholdes uendret til sesongen Sak 64/2008 Rangering av like resultater evaluering av gjeldende regelverk I Skytterstyrets møte i april ble systemet med nye rangeringsregler som ble vedtatt høsten 2007 drøftet. Dette på bakgrunn av flere henvendelser fra skyttere som syntes det var sportslig urettferdig at man ved fortløpende skyting av 35-skudd ikke rangerte på alle skuddene. Arrangører påklagde også at det spesielt på 100 meter ble vanskelig å skille med kun 10 skudd finaleomgang som rangering ved fortløpende omgang, og det ble således tilfelle hvor man måtte dele ut flere medaljer fordi skytterne fikk lik poengsum og samme rangering. Det ble den gang i Skytterstyret konkludert med at man skulle komme tilbake til saken etter at denne sesongen var ferdigskutt. Parallelt med dette har Søgne skytterlag gjennom Agder skyttersamlag fremmet forslag om å gjøre det slik at innertierrangeringen skal gjelde samtlige 35-skudd på alle stevner, herunder også stevner som har finale til slutt. Vedlagt ligger forslaget som ble vedtatt på ombudsmøte i Agder mot 2 stemmer. Administrasjonens vurdering: Administrasjonen har mottatt mange henvendelser fra skyttere som mener det er sportslig

2 uheldig at det ikke rangeres etter samtlige 35-skudd ved like poengsummer. På den annen side ser det ut som de fleste mener at det er greitt å gjennomføre avsluttende finaler med rangering av kun finaleomgangen. Dette for at det på stevner med finale til slutt er et behov for å gjøre det enkelt for publikum og eventuelle speakere å holde god oversikt over hvem som til enhver tid har de beste plasseringer ved anvisning av enkeltskiver. Når vi gikk bort fra omskyting på lik poengsum på mesterskapsskytingene fikk vi her en ekstra utfordring for å holde god oversikt. Slik administrasjonen ser det, er det gode argumenter for å beholde med likhet for stevner med fortløpende finale som de med avsluttende finale. Et hovedargument her er at når skytingen kanskje foregår over flere dager, kan muligheten til å oppnå innertiere variere etter værforholdene. Tilsvarende argumentasjon benyttes også i feltskyting hvor man ikke får med seg innertreffene fra hovedrunden før finaleskytingen. På den annen side har den sportslige kritikken vært så omfattende at administrasjonen vil gå inn for å endre systemet slik at de stevner med fortløpende omgang blir rangert etter samtlige 35-skudd. To argumenter støtter et slikt syn. For det første er det mindre vanlig på stevner med forløpende finaleomgang at speakere følger enkeltskyttere direkte og sammenligner stillingen i sammendraget mens finaleomgangen pågår. For det andre minsker sjansen betydelig for at det må deles ut flere medaljer ved likhet på poengsum og rangering som problemet har vært skissert på 100 meter. Dette unngås jo med finaler til slutt da det kan gjennomføres omskyting. Administrasjonen har drøftet rangeringsreglene ut i fra et bredt perspektiv og flere er fortsatt av den oppfatning at det burde ha vært omskyting på lik poengsum som det var tidligere. Det finnes imidlertid arrangementsmessige argumenter for at dette ikke er hensiktsmessig spesielt på 100 meter, med mange som får lik poengsum som medfører omskyting og tidsbruk. I denne omgang vil administrasjonen gå inn for at man på fortløpende 35-skudd endrer reglene slik at skytterne rangeres etter innertierregelen på samtlige 35 skudd. Skytterbokas punkt som omhandler rangering av mesterskap på bane, endres fra og med 1/ slik at der hvor mesterskapene skytes med fortløpende finaleomgang, rangeres skytterne etter innertierregelen på samtlige 35-skudd ved poenglikhet. Der hvor finaleomgangen skytes til slutt, opprettholdes dagens regelverk hvor det rangeres etter innertierregelen på 10 skudd finaleomgang ved poenglikhet. Sak 65/2008 Rangering innendørs Etter forslag fra Hallingdal skyttersamlag, vedtok Norges Skytterstyre i sak 24/2005 en utvidet rangering for mesterskap innendørs. Følgende tekst lagt til Skytterbokas pkt Rangering innendørs: Dersom rangering av 25-skudden ikke skiller de 3 beste, skal de rangeres etter seriene slik: 10-skudd, serie 2, 3 og 1. Med de siste års endringer i rangeringsreglene (innertierregelen) og et mer helhetlig regelverk, ønsker administrasjonen å fjerne regelendringen som ble gjort i 2005.

3 Drøfting: Begrunnelsen for regelendringen i 2005 var først og fremst at arrangørene i forkant av stevnene har tatt høyde for at det skal premieres med et på forhånd valgt antall medaljer. Ofte er medaljene gravert og kjøpt inn i forkant av stevnene. Begrunnelsen var også at man skulle unngå i større grad at to eller flere skyttere delte seieren i eksempelvis et samlagsmesterskap. I ettertid har det imidlertid vist seg at denne regelen har vært vanskelig å forstå både for skyttere, arrangører og programvareleverandører. Skytterkontoret mottar hvert år telefoner som omhandler denne regelen, noe som tilsier at den er for komplisert. Vi har også slitt litt med at enkelte av leverandørene av resultatprogrammene ikke har forstått regelen fullt ut. De siste par årene har vi jobbet for å få til et helhetlig og enklere regelverk for alle disiplinene i DFS. Innføring av innertierregelen, bruk av innertiere/treff i finaler i alle klasser etc. gjør at vi nå i større grad har et regelverk folk flest kan forstå. Det kan derfor synes litt underlig at man skal ha et eget regelverk for rangering av de tre beste i innendørsstevner. Dette er med på å gjøre vårt regelverk mer komplisert enn nødvendig, noe som ikke er ønskelig. Følgende tekst fra pkt (Mesterskap innendørs alle klasser) i Skytterboka slettes fra 1/1-2009: Dersom rangering (innertierregelen) av 25-skudden ikke skiller de tre beste, rangeres etter seriene i denne rekkefølge: 10-skudd, serie 2,serie 3 og serie 1. Ved lik poengsum på serien, benyttes innertierregel. Sak 66/2008 Forslag vedrørende treffpunktmarkering i feltskyting Forslag (sitert): Vestfold skyttersamlag fremmer flg. forslag til behandling sentralt og/eller på Skyttetinget. Saken er behandlet av ombudsmøtet, og enstemmig besluttet oversendt. Treffpunktmarkering på feltskyting. Med dette forslag vil en gi skytteren en bedre følelse for hvordan han har vurdert de forhold som har vært under skyting av det aktuelle hold. I en tid hvor det er en stadig tilbakegang på feltskyttere, mener vi at dette forslag kan være med på å gi en bedre tilbakemelding til skytteren, som er vant fra bane - og innendørsskyting å få sine treff presist anvist. Foreslått metode er etter svensk modell, der skytteren får sine treff markert ved kritting av hvert skudd. Skytteren benytter kikkert for å observere krittingen. I tillegg benytter anviseren

4 en hanske/markør på hånden, som gjør det enkelt for skytteren å observere treffpunktmarkering av det enkelte skudd. Metoden benyttes som standard i Nordisk mesterskap. Tidligere drøfting Feltutvalgets innstilling fra 1995 inneholdt en anbefaling om innføring av treffpunktanvisning/plotting. Rådgivende utvalg tok opp igjen denne anbefalingen i fbm. sin uttalelse om feltskytingens framtid i DFS i Denne innstilling ble senere i 2001 vedtatt av Skyttertinget, noe som har ført fram til dagens regelverk på området. Drøfting: Det er statistisk dokumentert at det har værte en vesentlig reduksjon i oppslutningen om feltskyting i DFS de siste årene. Ved å sammenlikne årsmeldingstallene for 1998 med 2007, ser man hvor mye dette utgjør for den siste tiårs perioden (se nedenfor): År Deltakere i SM felt Antall stevner totalt Antall starter totalt skyttere 1769 stevner startere skyttere 1442 stevner skyttere Med denne situasjonen som utgangspunkt er det viktig å se på tiltak som kan styrke feltskytingens oppslutning. I så måte er Vestfold skyttersamlag sitt forslag interessant, fordi det vil bedre kvaliteten på tilbakemeldingen til skytteren. I en tid der så vel baneskyting som 15m skyting foregår mot elektroniske skiver, er skytterne vel vant til en slik eksakt anvisning for alle skudd de skyter. Treffpunktmarkering av hvert skudd i feltskyting vil derfor være en tilnærming til det skytterne er vant til fra de øvrige grener i DFS. Erfaringene fra dagens tendensanvisning er positive, men varierer i kvalitet i betydelig grad fra stevne til stevne. I så måte vil foreslått metode redusere mulighetene for feilaktige tilbakemeldinger på treffpunkt. Det finnes imidlertid en viss betenkelighet rundt å innføre denne type treffpunktmarkering! Utstyrs- og kostnadsnivået vil øke litt ved at skytteren må anskaffe seg en kikkert til dette formålet. Dette er imidlertid ikke et avgjørende moment! Det går imidlertid an å se på en løsning der arrangøren kan stille med kikkert på standplass. Gjennomføringsmessig vil kun én tilgjengelig kikkert være noe ugunstig ved at det vil kreve noe mer tid til anvisning. Her vil hver enkelt skytter måtte stille inn og benytte den disponible kikkerten. Det overordnede spørsmålet mht. forslaget er om dagens anvisning i feltskyting er til hinder for rekruttering til øvelsen(grovfelt)! Ved å innføre dagens tendensanvisning tidlig på 2000 tallet, ble det tatt et vesentlig skritt i retning av å forbedre tilbakemeldingen til skytteren. For mange er dette en metode god nok, men samtidig vil trolig skyttere flest sette pris på en enda mer eksakt tilbakemelding. Særlig skyttere med lite erfaring vil kunne få et forbedret utbytte av anvisningen, om den tar for seg skudd for skudd. For instruktører og faddere som veileder uerfarne skyttere vil bruk av kikkert gjøre det langt enklere å gi rådgivning underveis i en feltskyting. Konklusjon Forslaget gir muligheter for å forbedre tilbakemeldingen til skytteren, noe som er positivt. Det bør imidlertid ikke i første omgang gjøres vedtak som medfører et økt utstyrsbehov for skytterne, og det er derfor ikke ønskelig å tillatte kikkert på generelt grunnlag. Det kan som en alternativ løsning gis anledning for arrangøren til å stille med kikkert på standplass for anvisning av respektive hold. Det skal ikke være noe krav til skytterlagene om at de må stille med dette, men for lag som disponerer skivekikkerter kan det brukes for treffpunktmarkering

5 på ett eller flere hold ved å benytte klistrelapper som gir kontrast. Slik anvisning bør fortrinnsvis legges til første holdet. Dagens regelverk for treffpunktmarkering i feltskyting beholdes med flg. tillegg i regelverkets punkt Alternativt kan flg. metode for treffpunktmarkering benyttes: 1) Skivene dømmes og anvises på vanlig måte. 2) Det sjekkes ut at det ikke er protester på anvisningen. 3) Standplassleder gir tillatelse til bruk av en av arrangøren utsatt skivekikkert. 4) I figuren og fangskiven klistres hvert treff over med motsatt farge (hvitt på svart/svart på hvitt). 5) Skytterne gis anledning til å se sine treffpunkt. 6) Det overklistres med riktig farge (svart på svart/hvitt på hvitt). Pkt Forbud mot bruk av kikkert Punktet gis dette tillegg: Skivekikkert kan benyttes for å se markering av treffpunkt i feltskyting iht. pkt Hans O. Kveli foreslo å beholde dagens regelverk Dagens regelverk for treffpunktmarkering i feltskyting opprettholdes. Enstemmig vedtatt. Sak 67/2008 Budsjett offentlige midler 2009 Administrasjonen la fram noen kommentarer til hovedpostene i budsjettet for offentlige midler for Norges Skytterstyre ga signaler til administrasjonen for videre budsjettarbeid fram mot neste møte. Sak 68/2008 Premieringssystemet i DFS Rådgivende utvalg la i desember fram sin rapport angående premieringssystemet i DFS. Rapporten ble lagt fram etter at Rådgivende utvalg hadde fått sitt mandat fra Norges Skytterstyre. Norges Skytterstyre gjennomgikk rapporten på bakgrunn av et forarbeid gjort av administrasjonen.

6 Premieringssystemet i DFS ble debattert på bakgrunn av Rådgivende utvalg og administrasjonens innspill. Saken utsettes og realitetsbehandles i desembermøte. Eventuelle forslag til endringer legges fram for Skyttertinget Sak 69/2008 Søknad om nytt felthurtigmateriell Skytterkontoret har mottatt søknad om godkjenning av elektronisk materiell for bruk til Felthurtigskyting fra EL-Score AS v/ottar Dalset. Anlegget er av type LOMAH Pop Up og er produsert av det sveitsiske firmaet SIUS. Drøfting: Materiellet det søkes om godkjenning for, er et system med elektronisk anvisning som har fallfigur-funksjon. Systemet måler i likhet med dagens vanlige elektroniske skiver treffpunkt ved hjelp av et akustisk system. I motsetning til vanlige skiver er dette et såkalt åpent system. Vanlige skiver måler prosjektilets innslag inne i et lukket kammer, noe som i teorien medfører mer nøyaktige målinger enn når man bruker åpne systemer. Systemet er i sin funksjon nokså likt det materiellet som i dag brukes på Landsskytterstevnet. Materiellet er nytt og må sees på som en ny generasjon av denne type materiell. Det styres ved hjelp av PC. Sannsynligvis ligger det utviklingsmuligheter i dette for publikumsvisning med mer. Det eksisterer pr i dag ikke noe annet tilsvarende materiell godkjent for bruk i DFS foruten materiellet som ble brukt under siste LS. Administrasjonen har ikke grunnlag for å gi fullgode anbefalinger på det faglige området fordi vi er avhengig av å prøve ut og teste materiellet først. Vi kan ikke si noe om nøyaktighet, driftssikkerhet, resultatformidling og utviklingsmuligheter, før tester er gjennomført. For å godkjenne systemet for bruk internt i DFS må tester som belyser temaene nevnt ovenfor gjennomføres. På punktet om utviklingsmuligheter ser vi i første omgang primært på muligheter for publikumsvisning under Landsskytterstevnet. Dette berører i liten grad om systemet kan godkjennes eller ikke, men vi ser det som hensiktsmessig at dette gjøres samtidig med godkjenningen fordi det vil være kostnadsbesparende og nødvendig dersom Forsvaret/FLO skulle ønske å leie inn materiellet fra og med neste år. Etter hva Administrasjonen kjenner til vurderer Forsvaret å leie inn det nye systemet fra og med neste år, framfor å bruke det gamle, fordi det kan være kostnadsbesparende og heve kvaliteten. På bakgrunn av at materiell til Felthurtigskyting er relativt forskjellig fra vanlige skiver krever dette at man utarbeider kravspesifikasjoner som er beskrivende for hvordan materiellet skal fungere. Dagens spesifikasjoner er ikke dekkende i forhold til responstid og nøyaktighet i anvisningen.

7 Det finnes pr i dag ikke egne kravspesifikasjoner/regelverk for elektroniske skiver til bruk på vanlig feltskyting. Dette må utarbeides fordi utviklingen går i retning av mer bruk av elektroniske skiver til feltskyting. Slik situasjonen er nå vil det antageligvis være nødvendig å utarbeide spesifikasjoner/regelverk for all bruk av elektronisk materiell til Feltskyting. Norges skytterstyre gir administrasjonen i oppgave å utarbeide kravspesifikasjoner for elektronisk materiell til feltskyting og felthurtigskyting. Norges skytterstyre gir i tillegg administrasjonen i oppgave å prøve ut og teste felthurtigmateriellet fra EL-Score, for å avdekke om det tilfredsstiller kravspesifikasjonene. Administrasjonen presenterer resultatene for styret i oktobermøte. Sak 70/2008 Alternering av Kongepokal i skifelt/skogsløp Skyttertinget 2006 vedtok at: Det kan søkes om at Kongepokalen i NM skifelt kan alternere mellom NM skifelt og NM i skogsløp med skyting annethvert år. Drøfting: Skifelt har i snitt hatt en negativ utvikling de siste årene. Skogsløp med skyting har derimot hatt økt aktivitet, både når det gjelder antall utøvere og antall konkurranser. I 2007 var det nesten tre ganger flere deltakere i skogsløp sammenlignet med skifelt. Potensialet for skogsløp med skyting synes større enn skifelt. Dette med bakgrunn i at det er store variasjoner i snøforhold rundt om i landet, samtidig som det er mer krevende å finne egnede områder for skifelt sammenlignet med skogsløp med skyting. Mange mener at Kongepokalen i NM skifelt er nesten det eneste som holder denne grenen oppe. De mener derfor at dersom NM skifelt vil miste Kongepokalen, vil også denne grenen dø ut. Samtidig vil det trolig gi skogsløp med skyting og spesielt NM et løft dersom de får Kongepokal. Det er gjort en uformell samtale på telefon med Hege Hognestad på Slottet ang. alternering av Kongepokalen. Hun mente at så lenge det allerede var satt opp en Kongepokal til sektoren, ville det normalt ikke by på noen problemer å få godkjent at Kongepokalen kunne alternere mellom NM skifelt og NM skogsløp med skyting. DFS/Utvalget for skifelt har behandlet saken, og er positive til å søke om at Kongepokalen i skifelt skal alternere mellom NM skifelt og NM skogsløp annethvert år. De mener at dette på sikt vil styrke sektoren, slik at vi kan få økt rekruttering totalt sett. Skifeltutvalget mener også at man bør ta sikte på å få Kongepokalen til NM skogsløp allerede i 2009, ettersom vi for 2008 og 2009 har som prøveordning at NM skogsløp skal arrangeres fast på Værnes i samarbeid med HV.

8 Det søkes Slottet om at Kongepokalen i NM skifelt kan alternere mellom NM skifelt og NM skogsløp med skyting annethvert år. Sak 71/2008 Forslag om felles resultatdatabase for skytter-norge Sem skytterlag fremmer forslag om opprettelse av en felles database for å ta vare på alle skyteresultater, premielister og stevneoppgjørsark. Drøfting: Pr. i dag har ikke Skytterkontoret ett datasystem som muliggjør dette på en enkel måte. Men i en framtidig web basert løsning av administrasjonsprogrammet vil dette være en meget aktuell løsning. Man kan tenke seg at alle skyttere får en unik ID. Når ett skytterlag har arrangert stevne sendes en fil inn til en sentral server, deretter går da resultater automatisk ut til alle skytterlag som har hatt deltakere. Man vil selvfølgelig også legge opp til rutiner som ivaretar nye skyttere og stevner arrangert uten resultatservice program. En løsning som skissert over vil bidra til en betydelig lettelse av arbeidet i skytterlagene. Mye tid går i dag med til innlegging av resultater som lagets skyttere har skutt. Det vil også bli vesentlig enklere å hente ut rapporter fra systemet. F.eks kan vi tilby aviser resultater fra utvalgte stevner, noe som gjør det enklere for aviser å arrangere diverse avis skytinger. Hver enkelt skytter/skytterlag kan også til enhver tid holde seg oppdatert med hva de har skutt. Norges Skytterstyre ser positivt på forslaget til Vestfold skyttersamlag og gir administrasjonen i oppdrag å tilrettelegge for en felles resultatdatabase i en framtidig webbasert utgave av administrasjonsprogrammet. Sak 72/2008 Anmeldelse for overtredelse av dopingreglementet I forbindelse med finalen i Romeriksblinken den 28. juni, arrangert av Høland/Bjørkelangen skytterlag, ble det gjennomført dopingkontroll av 2 skyttere. I prøven til skytter Erik Fjeldheim fra Ullensaker skytterlag ble det gjort funn av betablokkeren propranolol. Betablokkere er forbudt i forbindelse med konkurranser i DFS jamfør regelverkets punkt paragraf 9. I henhold til DFS sitt regelverk er saksgangen i dopingsaker at Norges Skytterstyre kan bringe en anmeldelse inn for Domsutvalget i DFS (Skytterbokas kapittel 15). Norges Skytterstyre kan i deres saksbehandlingstid vedta å suspendere skytteren i 2 måneder, men mulighet for en måneds forlengelse.

9 Norges Skytterstyre vedtar å anmelde skytter Erik Fjeldheim fra Ullensaker skytterlag til DFS sitt Domsutvalg for brudd på DFS sitt dopingreglement. DFS sin faste advokat, Sven Knagenhjelm, gis i oppdrag å saksbehandle anmeldelsen og oversende den til Domsutvalget. I påvente av sakens behandling i Domsutvalget, suspenderes Erik Fjeldheim fra retten til å delta på trening og konkurranser i DFS regi i to måneder, regnet fra dags dato, dog ikke utover tidspunktet for Domsutvalgets redegjørelse i saken. Meldingssaker 1. Norges Skytterstyre gjennomgikk og drøftet rapportene fra Skytterkontorets avdelinger fra Landsskytterstevnet Takkebrev vedrørende Landsskytterstevnet Takkebrev fra Einar Vorland 4. Brev fra Nedre Nordreisa skytterlag m/svar 5. Brev fra Bjørn Frantzen 6. Brev fra NROF v/rogstad 7. Rapport fra Landslotteriet 8. Orienteing om større IT-anskaffelser Sammenslåing av skytterlag: Administrative vedtak Skytterlagene Eikelandsfjorden og Hålandsdal er slått sammen til ett lag under navnet Håland/Eikelandsfjord skyttarlag. Skytterlagene Ålvik og Nordheimsund & Øystese er slått sammen til Nordheimsund & Øystese skyttarlag. Skytterlagene Erfjord og Jelsa er slått sammen til ett lag under navnet Erfjord/Jelsa skytterlag.