DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i Norges Skytterstyre MØTEREFERAT FEBRUAR GARDERMOEN SAS HOTELL MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER Kurt Arne Berglund, Generalsekretær Styremøte Hans O. Kveli, President FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Hans O. Kveli, Jarle Tvinnereim, Sindre Undseth, Janne Kornbrekke, Henning Ivarrud, Morten Bjærknes og Egil Sotnak (varamedlem for Jon G. Hofstad). Følgende varamedlemmer deltok i møte uten stemmerett: Oddbjørn Meland, Jens Sverre Knutsen og Knut Vik Kurt Arne Berglund og Terje Vestvik Sak 01/2010 Forslag om Norgescup for ungdomsklassene Drammen skyttersamlag foreslår å innføre Norgescup for rekrutteringsklassene på lik linje med Norgescupen for klasse 3-5. De argumenterer med at dette vil stimulere interessen blant ungdomsskytterne for å delta i flere av disse eksklusive stevnene. Det vil vise at DFS verdsetter og behandler ungdomsklassene på lik linje med klassene 3-5, og flere ungdomsskyttere vil øke betydningen og profileringen av Norgescupen totalt sett. Drøfting i DFSU: Det er mange sider ved denne saken som må vurderes. Det man i alle saker først og fremst må spørre seg om er om tiltaket er aktivitetsskapende? Det er ikke godt å si, men DFSU tror nok at det i all hovedsak vil være en kjerne med de aller beste, og med foreldre som kan ha råd til det, som vil satse på en slik cup. Norgescupen går over ni stevner fordelt på tre helger. I 2010 går disse tre rundene i Bergensområdet, rundt Elverum og sisterunden går i distriktet rundt Molde. Geografisk er ikke dette så enormt mye kjøring for de som tilhører det sørlige Norge, men kommer du fra de nordlige deler av landet vil det bli lange reiser for å kunne delta i en slik cup. DFSU mener dette er unødvendige kostnader å påføre foreldrene, og at det i tillegg kan skape et visst press ovenfor foreldre som har gode rekrutteringsskyttere, men ikke nødvendigvis god råd. Dette er kostnader for den enkelte skytter DFSU mener ikke er nødvendig. DFSU mener at det bare er en fordel at rekrutteringsklassene ikke er helt like de voksne med alt. Det kan også være en fordel at det er en viss form for progresjon, og noe å se frem i mot. Spørsmålet må da bli om vi tror flere vil fortsette med skyting når de blir klasseskyttere?

2 Et annet aspekt ved saken er hva dette vil gjøre med lokale og regionale stevner som blir arrangert rundt om i de samme helgene. Vil dette minke grunnlaget for slike arrangement, eller vil en Norgescup for rekrutteringsklassene bli kun for noen få? Konklusjonen i DFSU er at en Norgescup vil bli en økonomisk stor utgift for foreldrene uten at det nødvendigvis vil skape noe mer aktivitet i DFS. Det er flott at alle klasser synes Norgescupstevnene er attraktive og spennende å delta i, men DFSU ønsker ikke å opprette en egen cup for ungdomsklassene. Administrasjonenes drøfting: Administrasjonen deler DFSU sitt syn i denne saken. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Det innføres ikke egen Norgescup i baneskyting for rekrutteringsklassene. Vedtak Administrasjonens forslag vedtas. Sak 02/2010 Forslag om kåring av beste skytter i klasse 3-5 over 65 år Forslag fra Asker skytterlag, ved Øyvind Engen, om en innføring av kåring av beste klasseskytter over 65 år i klasse 3-5. Kåringen gjennomføres i de samme stevner hvor det i dag kåres beste Normaskytter, det vil si, samlags-, landsdelskrets- og landsskytterstevner. Forslaget begrunnes videre: Større respekt for eldre skyttere som ønsker å følge det grunnleggende skyteprogrammet innen DFS. Når det skilles mellom V55 og V65 må det bety at det innen DFS erkjennes at det er signifikant forskjell på forutsetningene for prestasjoner for skyttere over 55 år og skyttere over 65 år. Det å begrense skyttere over 65 år til bare å konkurrere i liggende skyting i disse nevnte viktige stevnene er å undervurdere mangfold og mulighet i den fysiske kapasiteten hos disse skytterne. Dette vil ikke medføre en ny klasse i de nevnte stevnene. Det er bare en utvidelse av den stimulans og logikk som ligger bak kåringen av beste Normaskytter. Det medfører minimalt merarbeid for arrangører av de stevnene og eventuell marginal premiering kan finansieres via det ordinære bidraget. Drøfting: Det frivillige Skyttervesen har lange tradisjoner med å legge til rette slik at flest mulig kan drive aktiviteten, og finne sitt nivå og sin plass i organisasjonen. Vi er en breddeorganisasjon og en folkebevegelse med et stort antall skyttere som strekker seg over et vidt alderspenn. Alle klasser og alle alderstrinn i organisasjonen ansees som like viktig fordi de alle resulterer i samme samlebegrep, nemlig aktivitet.

3 Dette er bakgrunnen for de grep organisasjonene har gjort i forbindelse med Åpen Klasse, hvor skyttere som av helsemessige årsaker må benytte medikamenter som er definert på WADA-listen, kan delta aktivt. I klasse Junior er det blitt tilrettelagt slik at de fritt kan velge å skyte klasse 3 fra stevne til stevne. Denne valgfriheten ble også da innført i V65 og V73, hvor de står fritt til å velge V55 fra stevne til stevne. Spreke veteraner (V55, V65 og V73) har vi mange av i organisasjonen, og de er viktige bidragsytere til dugnadsånden i DFS. De som her velger å delta i klasse 3-5 har gjort et valg som medfører at de må delta i klassen for hele kalenderåret, men har på lik linje med skytterne 55 år og eldre muligheten til å vinne Normapokalen, eller andre alderbestemte premier gitt 55 år og eldre. Det blir her et spørsmål om en differensiering i alder når det gjelder deltakere som er 55 år og eldre som deltar i det klasseførte programmet. En problemstilling vi da må ta stilling til er om skyttere 65 år og eldre her blir gitt en dobbelt mulighet til å vinne en aldersbestemt premie? Hva nå om en klasseført skytter 65 år og eldre skyter det beste resultatet også for gruppen 55 år og eldre? Det medfører at denne skytteren får med seg begge premiene under ett og samme stevne. Eller vil det si at om en skytter 65 år og eldre vinner premien for beste skytter i sin gruppe, har han/hun utelukket seg selv fra videre premiering, slik at premieringen for 55 år og eldre fremdeles er åpen? Dette må vi ta stilling til ved en eventuell innføring av forslaget fra Asker. Premieringssystemet i DFS er under behandling fordi organisasjonen har for høye utgifter i forbindelse med intern premiering. Normapokalene har blitt fjernet fra Landsdelskretsstevnene mens Landsskytterstevnet har egen giver for Normapokalen. Forslaget fra Asker kommer i konflikt med det overordnede arbeidet som nå blir gjort i den hensikt å redusere kostnadene i forbindelse med premiering i organisasjonen. Dette blir ikke et spørsmål om beste klasseskytter 65 år og eldre i klasse 3-5 fortjener denne oppmerksomheten, men det blir i større grad et prinsipielt spørsmål om økonomi. Ved å anbefale forslaget vil det stå i direkte konflikt med det arbeidet som gjøres ved premieringssystemet i DFS. Forslaget medfører også mange ubesvarte spørsmål når det gjelder gjennomføring, alternativ finansiering og ikke minst intensjonen bak forslaget. Premiering i organisasjonen er ment som et middel og en stimulans for å øke aktiviteten, og gitt som en oppmerksomhet til gode prestasjoner. Da det allerede finnes et tilbud til skyttere 55 år og eldre, gjennom den etablerte Normaskytingen, kan vi ikke se at det skulle være nødvendig å investere i nok en premiegruppe. Mest sannsynlig ville heller ikke dette resultere i noe merkbar økt aktivitet. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Det innføres ikke en egen kåring for beste skytter i mesterskap for klasse 3-5 som i kalenderåret fyller 65 år eller er eldre. Vedtak Administrasjonens forslag vedtas.

4 Sak 03/2010 Premieringssystemet i DFS Sentrale kostnader DFS brukte i 2009 drøyt kroner på premier og hedersbevisninger. Dette er et stort tall, og det har steget mye de siste årene, blant annet grunnet sterk vekst i råvarepriser. Norges Skytterstyre har bedt administrasjonen komme med forslag om betydelig kutt i utgiftene. Drøfting: Potensialet for å gjøre store kutt i premiebudsjettet er store. Dette gjelder først og fremst hvis man går over til uekte medaljer og merker, men selvsagt også hvis man kutter ut enkelte premier man har i dag. Premieregnskapet er i dag delt inn i ulike arrangementstyper, og vi har valgt å bruke dette som en inndeling i den videre drøftingen. Landsskytterstevnet Norges Skytterstyre har tidligere sagt at Landsskytterstevnet skal være blankpolert. Dette er også administrasjonens syn, og vi mener derfor at premieringen på Landsskytterstevnet i stor grad bør bære som den er i dag. Etter vårt syn, er det for eksempel ikke noe godt alternativ å kutte ut den store Kongepokalen med en liten, til tross for at dette vil kunne gi oss en besparelse på drøyt kroner. Denne Kongepokalen er noe av det som gjør skyttersporten og Landsskytterstevnet til noe mer enn et vanlig norgesmesterskap. På samme måte er det vurdert om det bør gå over til uekte mesterskapsmedaljer, men administrasjonen vil holde på den ekte medaljen, for å opprettholde statusen. Derimot har administrasjonen vurdert at det kan være mulig å gå ned på kvaliteten på mesterskapsstjernene. Uekte stjerner koster rundt halvparten av de ekte, noe som vil gi en besparelse på rundt kroner. Dette vil trolig kunne aksepteres blant skyttere flest, selv om de aller fleste i utgangspunktet ønsker å ha det som i dag. Ved å bytte trykkform på diplomene, vil man kunne gjøre dette mye billigere, samtidig som det ikke går ut over kvaliteten. Landsdelskretsmesterskap Norges Skytterstyre har allerede gjort en del grep for å senke kostnadene på Landsdelskretsmesterskapene. I tillegg til dette ønsker administrasjonen uekte mesterskapsstjerner også her. Dette vil koste rundt halvparten av ekte medaljer, og vil gi besparelser på drøyt kroner. Nordisk mesterskap Dette utgjør ikke den helt store summen, og det er derfor lite å hente. Administrasjonen foreslår å la denne posten være som den er. NM skogsløp med skyting og NM skifelt Administrasjonen går inn for at mesterskapsmedaljene i begge disse øvelsene gjøres uekte, noe som vil gi besparelser på snaut kroner til sammen. For enkelte vil det kanskje gjøre sitt til at statusen for disse øvelsene blir mindre, men med den deltakelsen det har vært i NM de siste årene, er det kanskje grunn til å ta et slikt grep. Det har også vært diskutert om man skal fjerne eller bytte ut enkelte premier med billigere varianter, men administrasjonen har kommet fram til at man kutter nok i disse øvelsene ved å gjøre endringer med medaljene.

5 Norgescup Fra og med 2008 ble det vedtatt at det skulle deles ut sølvbeger til de 75 beste i Norgescupen sammenlagt, mot 50 tidligere. I 2009 utgjorde de 25 ekstra sølvbegerene ca kroner. I følge Norgescup-komiteen har ikke flere sølvbegere gitt noen synlig effekt i deltakelsen i Norgescupen. Snarere har statusen for å få sølvbeger gått ned. Det er derfor stor enighet om at man går tilbake til at de 50 beste i Norgescupen får sølvbeger. Den Norske Skyttermedalje Organisasjonsmedaljen har lang historie i DFS. Dessverre har deltakelsen vært noe negativ de siste årene. På det meste har det deltatt rundt i denne konkurransen, mens det i 2009 deltok til sammen 1330 skyttere. Når vi vet at premieringen til Den Norske Skyttermedaljen kostet DFS kroner, gir dette en kostnad på nesten 84 kroner pr deltaker. Ved å gå over til uekte medaljer, samt ny og bedre trykkmåte på diplomer, vil man kunne halvere kostnadene til Den Norske Skyttermedalje, noe administrasjonen vil anbefale. Dugleiksmerket Dugleiksmerket utgjør ikke den store summen i premieregnskapet, ca kroner. Likevel er det penger å spare også her. Administrasjonen anbefaler å trykke diplomene i et større opplag, for så å printe på navn og annen tekst i ettertid. Dette blir både vesentlig billigere og bedre. I tillegg vil administrasjonen anbefale å kutte ut premie til beste skytter. Dette er en premie som har veldig lite prestisje, og som trolig ikke gir noen flere dugleiksmerkeskyttere. Konklusjon: Kutt i premier og medaljer er ikke populære tiltak, men likevel nødvendige i forbindelse at man ser helheten i budsjettet. Administrasjonen fremmer ikke forslag til konkret vedtakstekst, men gir styret sine råd igjennom denne drøftingen. Vedtak Norges Skytterstyre drøftet administrasjonens innspill til kutt i premiebudsjettet, og gjorde på bakgrunn av anbefalingene følgende vedtak: Landsskytterstevnet: Mesterskapsstjerner i baneskyting og feltskyting gjøres uekte. Vedtatt med 6 mot 1 stemme. Landsdelskretsstevner: Mesterskapsstjerner i baneskyting og feltskyting gjøres uekte. Vedtatt med 6 mot 1 stemme. NM i skifeltskyting og skogsløp med skyting: Mesterskapsmedaljer i NM skifeltskyting og skogsløp med skyting gjøres uekte. Enstemmig vedtatt. Norgescup i baneskyting: Antall sølvbeger reduseres fra 75 til 50. Medaljene gjøres uekte. Enstemmig vedtatt.

6 Den norske Skyttermedalje: Stjerner og medaljer gjøres uekte. Vedtatt med 6 mot 1 stemme. Dugleiksmerke: Tinnkruset til beste skytter utgår. Enstemmig vedtatt Diplomer: På alle mesterskap/skytinger pålegges administrasjonen å gjøre grep for å gjøre kostnaden på diplomene billigere ved å bytte trykkform. Enstemmig vedtatt. Ungdomsmedaljer på samlagsmesterskap og landsdelkretsstevner: Ungdomsmedaljene på samlagssstevner og landsdelskretsstevner skal tilbys i en uekte variant som samlagene og landsdelskretser selv kan velge å benytte. Enstemmig vedtatt. I avstemningene hvor det ble avgitt 1 stemme i mot vedtaket foreslo Jarle Tvinnereim følgende: 1. Mesterskapsstjernene på landsskytterstevnet opprettholdes i ekte variant. 2. På landsdelskretsstevnene innføres en maksimalutdeling på 10 stjerner, dog slik at alle på samme poengsum får tildelt stjerne. 3. Skytingen om Den norske Skyttermedalje legges ned. Sak 04/2010 Tingsak: Forslag om bruk av kikkert i de to eldste veteranklassene Nord Østerdal skyttersamlag fremmer forslag om å tillate bruk av kikkertsikter i klassene V65 og V73. Forslaget er enstemmig støttet av ombudsmøtet. Forslaget er opprinnelig fremmet av tre veteranskyttere i Tynset skytterlag. Deres forslag går i hovedtrekk ut på at kikkertsikter, med en av DFS fastsatt forstørrelsesgrense oppad, tillates i et prøveår med en påfølgende evaluering. Begrunnelsene fra forslagsstillerne er at mange veteranskyttere ikke ser godt nok til å skyte med dagens sikter, dette også etter at Adlerauge ble tillatt. Ved å tillate kikkertsikter økes mulighetene for å delta lenger i DFS aktiviteter, samtidig som det vil tilbakeføre eldre skyttere som har valgt å gå over til jaktfelt. Drøfting: DFS har så langt vært tydelige på at kikkersikter ikke skal være tillatt. Forslaget innebærer derfor en prinsipiell avklaring av om dette er en linje DFS skal videreføre eller ikke. Optiske siktemidler blir stadig mer vanlige i Forsvaret, og i så måte taler det i favør av forslagsstilleren. En slik argumentasjonsrekke bør imidlertid ta utgangspunkt i skyttere som er i vernepliktig alder, og ikke en gruppe som for lengst har gått ut av forsvarets ruller. Alt tyder på at organisasjonen trives meget godt med dagens sikter, og så lenge Forsvaret ikke har signalisert et ønske om noe annet bør vi beholde dagens reglement i mest mulig grad. En saksopplysning er at Forsvarets nye enhetsvåpen HK416 er utstyrt med et standard optisk sikte uten forstørrelse, og det er derfor ikke å regne som et kikkertsikte.

7 Hvor enkelt det vil være å skyte med kikkertsikte, eller hvor mye bedre veteraner vil skyte med et slikt sikte, vil avhenge av utgangspunktet. En vurdering er at skyttere med alminnelig godt syn vil skyte vel så godt med dagens sikter. Dette begrunnet i at det vil være vanskelig å finne et godt siktepunkt i sikteblinken med et optisk filament. Det vil her kunne være snakk om å være heldig eller ikke med å finne et punkt på skiva som kan gi et godt siktepunkt, og på den måten bidra til ulike forhold skyttere imellom. Skyttere som sliter med synet og bruk av vanlige siktemidler vil derimot ha stor nytte av kikkertsikter, og på den måten vil det å tillate kikkertsikter utjevne en del av den fysiske ulempen skyttere med dårlig syn har. I finfelt vil det være klare fordeler ved bruk av kikkertsikter. Under greie forhold vil man kunne se treffene etter hvert, noe som gir muligheter for å korrigere underveis i serien. Denne muligheten vil ikke skyttere med dioptersikte og hullkorn ha. DFS ønsker å holde en restriktiv linje hva angår å tillate tilleggsutstyr. Dette begrunnet i at det skal være enklest mulig å forholde seg til skytereglementet for standplassledere og kontrollører. Videre er kostnadsbegrensning et meget viktig moment i en breddeorganisasjon som DFS. Optikk er en vare hvor kvalitet og pris henger nøye sammen, og et kvalitetssikte koster gjerne kr. Ved å begrense forstørrelsen reduserer kvalitetsbehovet noe, men kostnadsnivået vil fortsatt være relativt høyt for den som ønsker kvalitet. Fra faghold er innhentet en vurdering om at det er få skyttere som må gi seg med skyting pga for dårlig syn. Ved å tillate Adlerauge har DFS tatt et betydelig skritt for å bedre veteranskytteres muligheter for å fortsette med skyting når synet reduseres. DFS må muligens akseptere at det blir en liten avskalling med alder. Vi skal også huske at det finnes mennesker i alle aldere med dårlig syn, enten medfødt eller utviklet, der de fleste av disse heller ikke har muligheter for å drive med skyting. Man kan samtidig stille spørsmål ved om det er sikkerhetsmessig forsvarlig med skyttere som ser så dårlig at de bare ser godt nok gjennom et snevert synsfelt i et kikkertsikte! Det er helt klart at DFS har mistet en del skyttere til jaktfeltskyting de siste årene. Hvor store muligheter vi har til å rekruttere disse til vår organisasjon ved å tillate kikkertsikter er uvisst. Det er utvilsomt et potensial her, men med skyttere som allerede har ei utstyrspakke tilpasset et reglement i jaktfelt, og med fritidsinteresser innen jakt, skal ikke mulighetene overvurderes. Administrasjonen ønsker ikke flere veteranklasser, og det er derfor ingen aktuell løsning å opprette en ekstra klasse for veteraner med kikkertsikter. Om man ønsker å gi et tilbud om bruk av kikkertsikte kan det heller være et alternativ å beholde to veteranklasser fra fylte 65 år, og at den ene av disse er for skyttere med kikkertsikte. Man mister da aldersdifferensieringen vi i dag har ved 73 år. En noe mer radikal løsning vil det være å tillate kikkertsikter i en eventuell Åpen klasse. Administrasjonen konkluderer med at det er et fåtall som må gi seg med skyting pga et redusert syn. Gjennom å tillate bruk av Adlerauge har mange fått forbedret sine muligheter til å fortsette med skyting. Er synet fortsatt ikke tilstrekkelig bør det stilles spørsmål om det er sikkerhetsmessig riktig at personer med så redusert syn skal kunne skyte. Tillates kikkert vil de fleste veteraner se et behov for å anskaffe dette, noe som vil gi betydelige ekstra kostnader.

8 Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende innstilling til Skyttertinget 2010: Dagens regelverk, jf. Skytterboka pkt , om ikke å tillate kikkertsikter opprettholdes. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtas. Sak 05/2010 Tingsak: Forslag om endring av regnskapsåret Follo skyttersamlag fremmer ovenfor Skyttertinget sak om å endre rapporterings- og regnskapsår for samlag og skytterlag til å gjelde kalenderåret. Tidspunktene for årsmøtene i lagene og Ombudsmøtet flyttes til nyåret. Forslaget er fremmet av Aas skytterlag. Forslaget er behandlet på ombudsmøtet i Follo skyttersamlag som har sluttet seg til forslaget. Som bakgrunn for forslaget angis følgende: Rapportering via tillitsnett krever kortere tid til sammenstilling av data. Oktober er ikke lenger en periode det er opphold mellom to sesonger som tidligere, som følge av økende skyting på 15 m. Det frivillige Skyttervesen blir da på linje med resten av samfunnet. Enklere å føre og avstemme regnskap som følger kalenderåret. Felles rapporterings- og regnskapsår for skytterlag, samlag og Det frivillige Skyttervesen. I sum finnes det, slik Follo skyttersamlag ser saken, ikke reelle argumenter for avvikende rapporteringsår. Follo skyttersamlag skriver videre at de aller fleste bedrifter, inkludert Norges idrettsforbund følger kalenderåret. Klassesettingen som må være klar til årsskiftet, kan behandles og godkjennes av styret, og er uavhengig av årsmøtet. Som følge av forslaget om endret rapporterings- og regnskapsår foreslår Follo skyttersamlag også at tidspunket for årsmøter og ombudsmøter flyttes til første del av det nye året. Drøfting: Ordinært årsmøte i skytterlagene skal avholdes innen utgangen av november ( 5-6 i standardlover for skytterlag), og ordinært ombudsmøte i skyttersamlagene normalt i november/desember ( 4-3 i standardlover for skyttersamlagene). Som følge av dette er det etablert en praksis for at rapporterings- og regnskapsår er satt til påfølgende år, eventuelt påfølgende år. Sesongen kan inndeles som følger: Innendørssesongen, trening og konkurranse (okt/nov jan/feb). Feltsesongen (jan/feb mar/apr). Banesesongen (apr aug/sep). Oppsummering av sesongen, planlegging av neste sesong og årsmøte (sep-okt).

9 Når banesesongen og all jegeroppskyting er over i begynnelsen av september går skyttere og skytterlag inn i en periode uten vesentlig aktivitet. Denne perioden brukes til oppsummering av aktiviteten siden forrige årsmøte. Status gjøres opp, og med bakgrunn i denne statusen planlegges neste års aktivitet, så vel sportslige aktiviteter som aktiviteter som har med det enkelte skytterlags anlegg å gjøre. Dette kommer til uttrykk i skytterlagenes årsberetninger samt styrets planer og ønsker for det kommende driftsår. På denne måten er tillitsmannsapparatet fullt på det rene med hva som forventes før den nye sesongen kommer skikkelig i gang. På samme måte kan skyttersamlagenes styre gjøre opp status og berette om aktivitet på samlagsnivå. Planer for den nye sesongen kan vedtas før sesongen har startet. Forslag som ønskes fremmet for Skyttertinget får en forsvarlig behandling før det skal sendes inn innen fastsatt frist. Flytting av årsmøter og ombudsmøter til første del av det nye året i den hensikt at rapporterings- og regnskapsår skal følge kalenderåret vil medføre at innendørssesongen blir delt over to sesonger. Det må klargjøres til årsmøter og ombudsmøter i en periode med høy aktivitet. Tillitsmannsapparatet kan få en følelse av å starte sin virksomhet for den nye sesongen når denne allerede har kommet godt i gang. Rapporteringsår som følger kalenderåret medfører videre at skytterlagenes årsmøter tidligst kan avholdes i slutten av januar og ombudsmøter i samlagene i siste halvdel av februar. Dette for at styrene i skytterlagene og skyttersamlagene skal ha rimelig tid på seg til å utarbeide årsberetninger og årsregnskaper. Fristen for innsending av skyttertingsforslag må dermed settes til medio mars. Disse sakene skal utredes og fremmes for Norges Skytterstyre, noe som tidligst kan skje i et aprilmøte. Som følge av stramme tidsrammer vil dette kunne medføre at forslagene kan få en overflatisk utredning. Senere tidspunkter for årsmøter og ombudsmøter vil medføre at forslag som skal fremmes til Skyttertingsbehandling, ikke kan behandles av Skyttertinget før året etter. Administrasjonen vil anbefale at Norges Skytterstyre innstiller til Skyttertinget 2010 å opprettholde dagens tidspunkter for årsmøter i skytterlag og årsmøter i skyttersamlag. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for Skyttertinget 2010: Norges Skytterstyre innstiller til Skyttertinget 2010 at rapporterings- og regnskapsåret for skytterlag og samlag opprettholdes som dagens ordning. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Morten Bjerknæs stemte for forslaget til Follo.

10 Sak 06/2010 Forslag om endring av bestemmelsene for ordinært banebidrag Saken ble trukket og utsatt til et senere møte. Sak 07/2010 NM i skogsløp med skyting på LS Aktivitetsplanen har en ambisjon om at deltakelsen på NM i skogsløp med skyting skal opp med 10 %. Skifeltutvalget har tidligere gjort enkelte tiltak for å øke deltakerantallet, uten at det så langt har gitt merkbar effekt. SFU ønsker derfor å gjøre ytterligere grep for å øke deltakerantallet i NM, noe som vil kreve endringer av dagens program. Drøfting: Skogsløpkonkurransen på LS har vært en stor suksess, med opp mot 250 deltakere. Dette viser noe av det potensial denne grenen har, bare tidspunkt og tilgjengelighet er tilrettelagt. I motsetning til LS konkurransen, har man i NM (med få unntak) slitt med lav deltakelse. Grunnene til det kan være mange, men det er mye som tyder på at dersom NM hadde vært arrangert i forbindelse med LS, ville oppslutningen og interessen vært en helt annen. Utfordringene med å få NM integrert i LS har først og fremst vært at tidsplanen på Landsskytterstevnet har vært og er hardt presset. Det har derfor virket ganske urealistisk at man kan få til dette. SFU har imidlertid sett på alternative arrangementsformer, som muliggjør at normalprogrammet i NM i skogsløp med skyting kan integreres i LS. Feltskytingen på LS (både grovfelt og finfelt) teller som skytedelen av NM normalprogram. Løpedelen avvikles som et rent skogsløp med jaktstart etter Gundermetoden, uten gevær. Førstemann i mål vinner. Løypelengden på normaldistanse er vanligvis 9 km (for senior menn). Det er aktuelt å gjøre løpedelen noe kortere, i håp om å få med enda flere deltakere. I så tilfelle vil man måtte gjøre tidstillegget for hver bom mindre enn i dag.. SFU ønsker at det skal benyttes standard beger, tilsvarende det som er i Stang- og felthurtigskyting. Det må derfor være forhåndspåmeling, samtidig med øvrig påmelding til LS. Klasse 1, som er eneste DFS-klasse som ikke skyter knestående i grovfelt, vil delta og premieres i skytterklassen. Øvrige deltakere fordeles i klasser etter alder, lik det som er vanlig for skogsløp og skifelt i dag. SFU ønsker også at det skal tilrettelegges slik at øvelsens utøvere, som kun har skiskyttergevær (finfelt) skal kunne delta. Dette gjøres ved at det settes opp ett eller flere lag til slutt i finfelten, disse deltar ikke i sine klasser i feltskyting, men skytingen teller kun som kvalifisering til normalprogram i NM. SFU ønsker at skogsløpet avvikles på torsdag, når alle har skutt ferdig felten på LS. Denne dagen er det også satt av tid på formiddagen i den foreløpige tidsplanen.

11 Sprintøvelsen og stafetten søkes i 2010 arrangert utenom LS. SFU vil ta kontakt med skytterlag i Bergen for om mulig å kunne arrangere sprinten og stafetten samme helg som Norgescup i baneskyting blir arrangert i Bergensområdet siste helg i mai. Hvis ikke det blir mulig å finne arrangør, utgår sprint og stafettøvelsen i Administrasjonens kommentar: Administrasjonen ser det som positivt at SFU er villig til å tilpasse sine øvelser for å øke deltakelsen og interessen for skogsløp med skyting. Dette er et skritt i riktig retning dersom denne øvelsen skal overleve på sikt. Forslaget SFU her har lagt fram vil etter all sannsynlighet gi økt deltakelse, noe som forhåpentligvis igjen vil føre til at flere av våre utøvere vil trene fysisk i forkant av LS, noe som igjen vil gi økt aktivitet i skogsløp med skyting på lagsplan. I tillegg vil dette trolig gi LS enda et lite løft i form av spennende og publikumsvennlige konkurranser. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Norges Skytterstyre vedtar som en prøveordning for 2010 at normalprogrammet i NM skogsløp med skyting integreres i Landsskytterstevnet. Normalprogrammet arrangeres slik at hovedrunden i feltskytingen på LS teller som skyteøvelse, mens det deretter løpes en konkurranse etter Gundermetoden der de beste feltskytterne løper først. Skifeltutvalget gis fullmakt til å vedta detaljer angående konkurransebetingelsene. Det søkes i 2010 å finne arrangør for sprint og stafettøvelsen. Hvis det ikke finnes arrangør, utgår sprint og stafettøvelsen på konkurranseprogrammet i Vedtak Administrasjonens forslag vedtas. Sak 08/2010 Tingsak: Dopingregler i DFS DFSU har i sak 04/2010 tatt opp spørsmålet om rekrutteringsklassene skal unntas fra dopingreglementet i DFS, på linje med klasse 1, 2, V55, V65 og V73. De fremmer følgende forslag: DFSU anmoder Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til Skyttertinget: Skytterboka forandres til: Dersom betablokkere er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer og ikke for noen som skyter i klasse Aspirant, Rekrutt, eldre Rekrutt, Junior, klasse 1 og 2 eller veteranklassene V55, V65 og V73 Bakgrunnen for DFSU sitt forslag er at Skytterkontoret har mottatt henvendelser fra foreldre der barna deres må bruke betablokkere på grunn av blant annet hjerteklaffeil og lignende.

12 Drøfting Administrasjonen ser poenget til DFSU med det uheldige i at skyttere i rekrutteringsklassene som pga sykdom må benytte betablokkere, blir utestengt fra skyting i DFS. Administrasjonen er enig i at skyttere i klasse aspirant, rekrutt og eldre rekrutt kunne vært unntatt dopingreglementet, men er usikker på om det er riktig å ta med juniorklassen. Begrunnelsen for ovenstående syn er at klasse junior i motsetning til klasse aspirant/rekrutt/eldre rekrutt skyter i knestående stilling. Det er grunn til å anta at betablokkere lettere gir positivt utslag i denne stillingen som er mer ustødig enn liggende. Et annet argument er at skyttere i juniorklassen som må benytte betablokkere kan få et tilbud gjennom Åpen klasse eller i klasse 1 eller 2 (om de kan skyte der i forhold til kvalifiseringsresultatet sitt.) Juniorklassen består av skyttere som er 15, 16 eller 17 år. Administrasjonen mener det for denne klassen er mye prestisje i å vinne eksempelvis LS. Dette er skyttere som er i en alder hvor de beste skytterne har trent i flere år for en slik tittel eller god plassering. Deltakere i denne klassen som blir kjent med at en eventuell konkurrent benytter betablokkere kan skape sportslig misnøye, og det kan også være noe som media vil ta tak i på en uheldig måte. Disse argumentene kan selvfølgelig også benyttes i klasse rekrutt/eldre rekrutt. Det er likevel slik at det er lettere å forsvare at det ikke brukes ressurser på antidopingarbeid mot gruppen under 15 år både internt i organisasjonen og mot omverden. Et annet argument er at skyttere i klasse junior kan også skyte i klasse 3 fra gang til gang med nåværende reglement. Det taler også for viktigheten av at denne klassen skal følge det ordinære dopingreglementet for klasse 3-5. Administrasjonen konkluderer således med at det gjøres unntak for dopingreglementet for klasse aspirant/rekrutt/eldre rekrutt på samme måte som for klasse 1,2, V55, V65 og V73. Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for Skyttertinget 2010: Ordlyden i setning om unntaksbestemmelsene i regelverkets punkt endres til følgende: Dersom betablokkere er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer, og heller ikke for noen som skyter i klasse Aspirant, Rekrutt, Eldre Rekrutt, 1, 2, V55, V65 og V73. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Administrasjonens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Morten Bjerknæs stemte for DFSU sitt forslag.

13 Sak 09/2010 Forslag om innføring av ny lagskyting på LS LS-utvalget anbefalte i sin rapport, framlagt til skytterstyrets møte i desember 2009, at det skulle innføres en lagskyting i baneskyting for klasse 3-5 på Landsskytterstevnet. Deres begrunnelse var at en lagskyting på fredag etter Stang- og felthurtigfinalen, vil sørge for at det blir mer publikum på arenaen fredag ettermiddag. Dette vil igjen trolig gi flere publikummere også på lørdag. Drøfting Den erfaring som ble gjort på Evje med få publikummere som fulgte finfeltfinalene fredag ettermiddag, medfører at administrasjonen støtter LS-utvalget i deres synspunkter om innføring av en lagskyting på Landsskytterstevnet. Konseptet som LS-utvalget foreslår og som administrasjonen støtter er følgende: 1. De 50 beste skytterlagene kvalifiserer seg til denne lagskytingen ved at de tre beste skytterne fra skytterlaget i klasse 3-5 på baneskytingen kvalifiserer skytterlaget. 2. Hvis skytterlag X sine 3 beste skyttere har skutt henholdsvis 235, 238 og 242 poeng, blir de kvalifisert til denne lagskytingen hvis det ikke er flere enn 49 skytterlag som har høyere samlet poengsum enn dem. I dette tilfelle blir kvalifiseringsresultatet 715 poeng. 3. I lagskytingen skytes samme 10-skudd som under samlagsskytingen for klasse 1-5. I tilfelle med skytterlag X skal skytteren som skjøt 235 poeng skyte først, skytteren med 238 poeng skal skyte som andremann, mens skytteren som i hovedskytingen skjøt 242 blir ankermann/kvinne. Dette vil være låst til et slikt system, og skytterlagene kan ikke erstatte de som har kvalifisert laget med andre skyttere. Oppropslistene for lagskytingen vil være klare etter at siste lag har skutt sin hovedskyting på onsdag. 4. Det settes opp et fast trofé til vinnerlaget. Det blir ikke ytterligere premiering utover dette vinnertrofeet. I tillegg til å aktivisere 150 skyttere, tror administrasjonen som LS-utvalget at denne skytingen vil ha betydelig publikumsinteresse. Dette fordi de fleste identifiserer seg sterkt med skytterlaget sitt. Ved at det er de som kvalifiserer laget som også skal skyte lagskytingen, blir det ingen diskusjon om laguttak osv. som kunne gitt uenigheter og støy i skytterlagene. Håpet er at dette skal bli en hyggelig sosial stund for publikummere og skyttere. Administrasjonen støtter også forslaget fordi det er et administrativt enkelt system både for arrangører og skytterlagene som blir involvert. Det er viktig å understreke at dette ikke blir noe offisielt NM for skytterlag, da en slik tankegang medfører at det kan bli stilt spørsmålstegn til om ikke skytterlagene selv skulle tatt ut laget. Ved å gjøre denne skytingen offisiell og høytidelig, vil det komme prinsipielle spørsmål om dette vil medføre at skytterlag begynner å samle toppskyttere fordi dette har høy prestisje. Dette har tidligere vært argumenter som har gjort at organisasjonen har vært skeptisk til innføring av lagskyting.

14 Administrasjonen mener at systemet som LS-utvalget foreslår bør innføres som en prøveordning på LS En positiv evaluering av gjennomføringen i 2010, kan i sin tur medføre at dette blir fremmet som tingsak på Skyttertinget 2011 som en fast ordning. Nordic Arena A/S har sagt seg villig til å sette opp et trofé til vinnerlaget i Administrasjonen foreslår for øvrig at deltakerne og skytterlaget til de tre beste langene tildeles diplom. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Som en prøveordning under Landsskytterstevnet i Elverum i 2010, innføres en lagskyting for klasse 3-5 for skytterlag. Konkurransen gjennomføres på fredag ettermiddag etter avholdelse av Stang- og felthurtigfinale. Konkurransen gjennomføres på følgende måte: 1. De 50 beste skytterlagene kvalifiserer seg til denne lagskytingen ved at de tre beste skytterne fra skytterlaget i klasse 3-5 på baneskytingen kvalifiserer skytterlaget. 2. Hvis skytterlag X sine 3 beste skyttere har skutt henholdsvis 235, 238 og 242 poeng, blir de kvalifisert til denne lagskytingen hvis det ikke er flere enn 49 skytterlag som har høyere samlet poengsum. I dette tilfelle blir kvalifiseringsresultatet 715 poeng. Ved lik poengsum på siste kvalifiseringsplass, benyttes innertierrangering samlet fra de tre skytterne. Ved ytterligere likhet rangeres det lag først som har den beste individuelle skytter. 3. I lagskytingen skytes samme 10-skudd som under samlagsskytingen for klasse 1-5. I tilfelle med skytterlag X skal skytteren som skjøt 235 poeng skyte først, skytteren med 238 poeng skal skyte som andremann, mens skytteren som i hovedskytingen skjøt 242 blir ankermann/kvinne. Dette vil være låst til et slikt system, og skytterlagene kan ikke erstatte de som har kvalifisert laget med andre skyttere. 4. Det settes opp et trofé til vinnerlaget i 2010 fra Nordic Arena A/S. Deltakerne og skytterlaget på de tre beste lagene tildeles diplom. 5. Etter gjennomføringen i 2010 evalueres gjennomføringen. Et eventuelt forslag om permanent innføring av lagskyting fremmes for Skyttertinget Vedtak Administrasjonens forslag vedtas.

15 Sak 10/2010 Tingsak: Valg av medlemmer til Valgkomiteen i DFS Rogaland skyttersamlag har fremmet forslag om å endre regelverket slik at det ikke blir et krav om at valgkomiteen kun skal bestå av personer som er ledere i skyttersamlagene. Formelt sett er forslaget i henhold til det nye regelverket ikke riktig behandlet, da det kun ser ut til bare å ha vært styrebehandlet i Rogaland skyttersamlag. Det er nå krav etter de nye saksbehandlingsreglene at forslag også skal ha flertall på ombudsmøte for å kunne fremmes som tingsak. Administrasjonen vil likevel fremme forslaget for skytterstyret, da vi mener den ordningen som gjelder for valgkomiteens sammensetning bør endres. Drøfting Administrasjonen er enig med Rogaland skyttersamlag om at dagens ordning med å kreve at det kun er samlagsledere som skal sitte i valgkomiteen, er begrensende for å skaffe gode personer til valgkomiteen. Det er utvilsomt feil at man ikke kan velge mellom andre gode tillitsvalgte eller skyttere, eventuelt også andre, som kan bekle et slikt verv til det beste for DFS. Når saken først er satt på dagsorden, mener administrasjonen at dagens system har klare svakheter. For det første er ordningen demokratisk betenkelig ved at det kun kan velges blant 48 personer til de 10 vervene som medlem og varamedlem i valgkomiteen. Når dette hentes kun fra samlagsledere, kan det videre oppstå situasjoner der valgkomiteens medlemmer også kan være aktuelle til verv de selv skal være med å innstille til. Således kan det å bli innvalgt i valgkomiteen med nåværende ordning være en hindring for å fremme eget kandidatur til våre fremste tillitsverv på sentralt nivå. Som samlagsleder kan man videre anta at man som valgkomiteens representant blir utsatt for press blant samlagslederkolleger for valg til prestisjefylte tillitsverv for DFS sentralt. En person som ikke innehar denne samlagslederrollen, vil utvilsomt stå friere i sin vurdering av aktuelle kandidater. Dette medfører at administrasjonen mener at samlagsledere generelt ikke bør inneha verv i valgkomiteen. Ved en ordning hvor man sier at samlagsledere ikke skal ha verv i valgkomiteen, bør det presiseres at dette også må gjelde Norges Skytterstyres representanter og de ansatte i administrasjonen. Det er innlysende at det har uheldige konsekvenser om medlemmer av Norges Skytterstyre eller administrasjonen innehar verv i valgkomiteen. Det vil likevel være klargjørende å få det med i regelverket, slik at det ikke finnes tvil om slike situasjoner skulle oppstå. Så lenge valgordningen i DFS er basert på en ordning hvor det velges en representant fra hver landsdel til de viktigste styrer, mener administrasjonen som Rogaland skyttersamlag at det fortsatt er fornuftig at DFS beholder denne ordningen. En ordning med å fjerne nåværende samlagsledere i valgkomiteen må slik administrasjonen ser det skje ved en overgangsordning på to år gjeldende fra Hvis ordningen skulle trådt i kraft allerede på Skyttertinget 2010, må det allerede til dette Skyttertinget fremmes kandidater utenom samlagslederne hvis regleverket bli vedtatt. Administrasjonen mener det er mest hensiktsmessig å innføre ordningen over en toårsperiode gjeldende fra 2011.

16 Etter endringen i Skytterbokas systematikk er punktet som Rogaland viser til i sitt vedtak nå endret. Det vil si at forslaget til Rogaland berører punkt Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag for Skyttertinget 2010: Skytterbokas punkt gis følgende ordlyd: Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer. For to år om gangen og slik at det vekselvis går ut to og tre. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord- Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomiteen velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. Medlemmer av Norges Skytterstyre, samlagsledere eller ansatte i administrasjonen har ikke anledning til å være medlem eller varamedlem i valgkomiteen. Et medlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre, som samlagsleder eller blir ansatt i administrasjon, blir erstattet med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre, som samlagsleder eller blir ansatt i administrasjon, blir erstattet med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Ordningen innføres ved at man på Skyttertinget i 2011 velger bort nåværende samlagsledere som sitter som medlem/varamedlem og da er på valg. I 2012 blir de samlagsledere som velges som medlem/varamedlem i 2010 erstattet. Henning Ivarrud fremmet følgende forslag: Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer. For to år om gangen og slik at det vekselvis går ut to og tre. Ett medlem med personlig varamedlem fra landsdelene: Nord- Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Valgkomiteen velger selv sin leder, nestleder og sekretær. Disse velges for ett år om gangen. Medlemmer av Norges Skytterstyre eller ansatte i administrasjonen har ikke anledning til å være medlem eller varamedlem i valgkomiteen. Et medlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem i valgkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2010 til å gjøre følgende vedtak: Henning Ivarrud sitt forslag enstemmig vedtatt.

17 Sak 11/2010 Forslag fra LS-utvalget vedrørende finaleavviklingen i Stangskyting (AG3/Repetervåpen) på LS LS utvalget har drøftet opplegget for Stangfinalen på LS, og hvorvidt det er sportslig forsvarlig at AG3 og repetergeværer konkurrerer sammen. Utvalget er delt i sitt syn på om dette er greit, men har gjennom sin drøfting kommet fram til enighet om følgende innstilling: Utvalget kan subsidiert enes om at Stangfinalen kan bestå som i dag som en samlet finale. Dette hvis AG3 skyttere tvinges til å gjøre en eller flere fullstendige omladninger. Utvalget foreslår derfor at Skytterstyret vurderer mulige tiltak som begrenser muligheten for at AG3 skyttere kan rekke å skyte så mange skudd Skyttertinget drøftet i sak 15/2008 et forslag om å skille automat- og repetergeværer i Stangfinalen, et forslag som falt med 43 mot 14 stemmer. Mange vesentlige prinsipielle og tekniske forhold ble da grundig belyst i utredningen som ble forelagt Skyttertinget. Disse forhold blir kun i mindre grad gjentatt i denne innstillingen. Drøfting: Konkret går forslaget fra LS utvalget ut på at AG3 skyttere skal måtte ta ladegrep ved ett eller flere magasinbytter. Dette for å sinke skytteren slik at det skytes færre skudd. En vurdering av effekten er imidlertid at de beste AG3 skytterne fortsatt vil skyte 16 skudd på hvert av holdene, men at et ekstra ildhåndgrep vil medføre en viss økning av skuddtakten. Et obligatorisk ladegrep ved magasinbytter vil medføre at det blir færre som satser på fire magasiner på lettholdene, og med forsvinner også det spektakulære. Obligatoriske ladegrep ved magasinbytter vil helt klart gi en vanskelighetsøkning for AG3 skytterne, men hvor mye er uvisst. Ved å ta for seg resultatene fra de siste Stangfinalene viser statistikken at i tre av fire finaler er gjennomsnittsresultatet vesentlig høyere med repetergevær enn med AG3. Dette gjelder også for finalen i dette til tross for at skytingen ble vunnet suverent med AG3. Om man ser bort fra de dårligste resultatene i finalen, og tar et gjennomsnitt blant de seks beste, kommer våpentypene jevnere ut. Unntatt er finalen i 2007, som ble fullstendig dominert av DFS skyttere. Det er meget forståelig at det synes urettferdig å konkurrere mot skyttere som skyter 32 treff med AG3, når dette våpenet ikke er allment tilgjengelig. Samtidig nevnes at bestenoteringen med repetergevær de siste årene er 31 treff (innledende skyting i Førde), noe som viser at det er mulig! Om disse resultatene er på et repeterbart nivå, eller om de rett og slett kom på en optimal dag gjenstår å se. Vinnerresultatet i Evje på 32 treff med AG3 ble oppnådd først i kvalifiseringen, og så på nytt i finalen. Dette indikerer at det her er en skytter som holder et vesentlig høyere nivå enn noen av de øvrige. Dette sannsynliggjør også at denne skytteren med fortsatt satsing er i stand til å oppnå tilsvarende resultater i årene som kommer. Ufordringen i denne saken er at det pr i dag finnes én AG3 skytter som på sitt beste holder et vesentlig høyre nivå enn de øvrige. Det er fullt mulig å gjøre tiltak for denne skytteren slik at vanskelighetsgraden økes, men dette vil samtidig ramme alle AG3 skytterne, noe som i neste omgang vil gi færre med AG3 i Stangfinalen. Om den/de beste skulle feile blir det kanskje ingen! Konsekvensene av dette kan bli alvorlige for vårt samarbeid med Forsvaret. Det vises her til LS utvalgets rapport og argumenter fremmet av

18 administrasjonens representant i utvalget. Administrasjonen mener det er overordnet viktig å ikke gjøre tiltak som kan medføre noen form for risiko for vårt gode samarbeid med Forsvaret. Administrasjonen konkluderer derfor med at DFS bør avvente med en eventuell regelendring for Stangskyting med AG3. Dette for å danne seg et sikrere bilde av om resultatene over tid går mer i favør av skyttere med AG3. For 2010 legges det opp til å øke skyteavstanden på kortholdet noe. Dette tiltaket anses å utgjøre en større vanskelighetsøkning for AG3 skyttere, enn for de med repetergevær. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Dagens reglement for Stangskyting opprettholdes. Vedtak Administrasjonens forslag vedtas. Sak 12/2010 Forslag om 50 cm skive på 100 meter Østfold skyttersamlag foreslår at skiven på 100 meter reduseres fra 60 til 50 cm. Samtidlig ønsker de at sikteblinken utvides til og med sekserringen. Begrunnelsen er at det er vanskelig å skille de beste i klasse ER, og at overgangen fra 100meter til 300meter er alt for stor. Drøfting i DFSU: Dette er en sak som har vært fremmet med jevne mellomrom. Det samme forslaget var til Skyttertinget i 1994 og 2008 uten å bli vedtatt. I tillegg trakk Akershus sitt forslag i DFSU kan ikke se at det har kommet noen nye momenter i forhold til tidligere argumentasjon og drøfting. Drøftingene gjort i 1994, 2005 og 2008 har store likhetstrekk der fokuset ligger på en tilrettelegging for bredden og rekruttering generelt. Opplevelsen av mestring på 60 cm skive er en helt annen enn om vi skjerper inn kravet til presisjon og utstyr ved 50 cm skive. Den egenutvikling og mestring nye skyttere opplever er et viktig moment i rekrutteringsarbeidet i organisasjonen. Østfold foreslår også å utvide sikteblinken til å gå dekke til og med sekserringen. Dette vil gjøre det tilnærmet likt å sikte på som dagens 60cm skive. Dvs. den blir 1 cm større en dagens. Dette vil eventuelt utgjøre svært liten forskjell fra i dag, men vil utløse noen investeringer for eksisterende anlegg i nye sikteblinker. Det er heller ikke tvil om at en 50 cm skive vil skille mer under vanskelige værforhold. Det vil da være en klar fordel å skyte tidlig om morgenen da vind og eventuell miragé vil innvirke på forholdene. Om forholdende skulle endre seg i løpet av en dag, vil det uansett gi større utslag ved redusert skivestørrelse. Når det gjelder 350 klubben kan det være greit med en total oversikt over nye skyttere

19 som oppnår dette på landsbasis: medlemmer 65 nye medlemmer 44 nye medlemmer 70 nye medlemmer 72 nye medlemmer 78 nye medlemmer 99 nye medlemmer 83 nye medlemmer 115 nye medlemmer 93 nye medlemmer 114 nye medlemmer 114 nye medlemmer 100 nye Tallene viser at det har vært rimelig stabilt antall nye medlemmer i 350 klubben de siste årene. Dette på tross av at det i 2007 ble åpnet for en utvidet registrering til klubben. Problematikken Akershus pekte på sist, er at skytterne som har nådd dette nivået ofte gjentar bedriften, og at disse dyktige skytterne møtes til stadige dueller med små feilmarginer. Det er her, på dette toppnivået, at det kunne vært ønskelig med et bedre grunnlag for ferdighetsskille. Dette er forståelig, men rangering på innertiere synes fremdeles å være det beste alternativet fremfor andre tiltak. Det er gjort forsøk i skytterlag som vi ikke skal generalisere, men nevne, der resultatlisten ble sammenliknet ved 60 cm skive og 50 cm skive. Det var ingen endringer i toppen av resultatlisten, men utslagene gjorde seg gjeldende lenger ned på listen. DFSU tror dette er det som kommer til å skje. De beste vil fortsatt skyte fullt hus, mens de som i dag skyter rundt 245 eller mindre vil oppleve at avstanden opp til de beste blir mye større. Dette kan da kanskje virke mer avskrekkende i stede for motiverende. Så slik sett blir da spørsmålet om DFS har så stort problem med å skille de beste at vi kan ta mer hensyn til dette kontra bredden i rekrutteringsklassene. Konklusjonen er at en tilskjerping av vanskelighetsgraden med innføring av 50 centimeter skive ikke vil være rekrutteringsfremmende. Administrasjonenes drøfting: Administrasjonen støtter DFSU sitt syn i denne saken. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Dagens ordning med 60 cm skive på 100 m opprettholdes. Vedtak Administrasjonens forslag vedtas.

20 Sak 13/2010 Forslag om endring av bekledningsreglementet Forslaget fra Østfold angående endring av bekledningsreglementet til standarder innenfor ISSF (Det internasjonale skytterforbundet) inneholder to deler. Forslagsstilleren begrunner først sitt forslag med at merknader til regelverket først og fremst har sin bakgrunn i mangel på kontroll av bekledning i konkurranser. Deretter påpekes at løsningen for dette er å innføre et dramatisk skarpere regelverk som foreligger i ISSF. Skytterboka pkt inneholder bekledningsreglementet i DFS. DFS har sentralt sjelden mottatt merknader vedrørende dette regelverk. Norges Skytterstyre har etter det nye regelverket kompetanse til å foreta alle endringer i regelverkets kapittel 8. Drøfting: Når det i DFS er holdt en relativ lav profil på kontroll av spesialbekledning er det i forståelse med at de spesialbekledninger som er i bruk er laget for det internasjonale marked og derved stort sett i samsvar med de regler som Østfold foreslår brukt. Ser man spesielle løsninger som ikke er i samsvar med regelverket tas dette normalt med produsenten/leverandøren. Dette er nok en del av grunnen til at det har etablert seg en avpasset holdning til bekledningsregelverket og oppfølging med kontroller, i vår virksomhet. I DFS, hvor det er stort sett er ok å kle på seg det som passer for anledningen, uten at dette koster store summer, bør man ikke framelske eller fokusere sterkt på kontroller av bekledning. Et feltantrekk, kjeledress, vindjakker osv er greit, noe det ikke er i ISSF s regelverk. Hvordan skulle det regelverket se ut og hvordan skulle kontroll av dette utføres? Her ville det med andre ord blitt en rekke unntaks- og tilleggsbestemmelser for å kunne videreføre den kultur vi representerer. Faktum er at regelverket i ISSF i gjentatte situasjoner har ført til kontroverser og mye diskusjon internasjonalt. ISSF s regler krever også et omfattende kontrollapparat. Det vil i vår virksomhet med flere tusen deltakere (LS) bli en vanskelig oppgave for arrangører å håndheve. Samtidig kan det nok være at den del av gjeldende regelverk, som omfatter spesialbekledninger, kunne ha en øket oppmerksomhet ved de større arrangementer. Administrasjonen vil i samsvar med ovenstående konkludere med at vårt bekledningsregelverk er avpasset vår virksomhet og bør ikke endres. Administrasjonen innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Skytterbokas pkt angående bekledningsreglementet i DFS beholdes uendret. Vedtak Administrasjonens forslag vedtas.