Tittel: Polyalkylenglykol med enhet for konjugering av biologisk aktiv forbindelse

Transkript

1 O.nr. 127/ALK Patentsøknad nr.: Avdelt fra Basert på PCT/US03/09 ( ) Søker: Biogen MA Inc. Tittel: Polyalkylenglykol med enhet for konjugering av biologisk aktiv forbindelse

2 1 Oppfinnelsen angår nye polyalkylenglykolforbindelser, konjugater av polymerene og proteiner, samt anvendelser av disse. Kovalent tilknytning av hydrofile polymerer, så som polyalkylenglykolpolymerer, også kjent som polyalkylenoksider, til biologisk aktive molekyler og overflater er aktuelt innenfor bioteknologi og medisin. Spesielt har mye forskning fokusert på anvendelse av poly(etylenglykol) (PEG), også kjent som poly(etylenoksid) (PEO), konjugater for forøking av solubilitet og stabilitet og for forlengelse av molekylers halveringstid i blodsirkulasjonen. I sin mest alminnelige form er PEG en lineær polymer som er avsluttet i hver ende med hydroksylgrupper: HO-CH2CH2O-(CH2CH2O)n-CH2CH2-OH. Ovennevnte polymer, alfa-, omega-dihydroksylpoly(etylenglykol), kan også representeres som HO-PEG-OH, hvor det er underforstått at -PEG-symbolet representerer følgende strukturenhet: -CH2CH2O-(CH2CH2O)n-CH2CH2-, hvor n typisk er i området fra ca. 4 til ca PEG anvendes vanligvis som metoksy-peg-oh, eller mpeg, hvor én ende er den relativt inerte metoksygruppe, mens den andre ende er en hydroksylgruppe som er utsatt for lett kjemisk modifikasjon. Dessuten kan tilfeldige eller blokk-kopolymerer av forskjellige alkylenoksider (f.eks. etylenoksid og propylenoksid) som er nær beslektet med PEG i sin kjemi, innsettes i stedet for PEG ved mange av dens anvendelser. For kopling av PEG til et aktuelt molekyl er det ofte nødvendig å aktivere PEG ved fremstilling av et derivat av PEG med en reaktiv funksjonell gruppe i det 2 minste i én ende. Den funksjonelle gruppe velges basert på typen tilgjengelig reaktiv gruppe på molekylet som vil bli koplet til PEG. PEG er en polymer med egenskapene for løselighet i vann og i mange organiske løsningsmidler, mangel på toksisitet og mangel på immunogenitet. Én anvendelse av PEG er å knytte polymeren kovalent til uløselige molekyler for å gjøre det resulterende PEG-molekyl-"konjugat" løselig. Det er for eksempel vist at det vann-uløselige medikament paclitaxel blir vannløselig ved kopling til PEG. Greenwald et al, J. Org Chem., 60: (199). Prodroge-fremgangsmåten, hvor medikamenter frigjøres ved nedbrytning av mer komplekse molekyler (prodroger) under fysiologiske betingelser, er en

3 2 kraftig virkende komponent ved medikamentavgivelse. Prodroger kan for eksempel dannes ved binding av PEG til medikamenter via bindinger som kan nedbrytes under fysiologiske betingelser. PEG-prodrogers levetid in vivo avhengiger av typen av funksjonell(e) gruppe(r) som danner bindinger mellom PEG og medikamentet. Vanligvis hydrolyserer esterbindinger, dannet ved reaksjon mellom PEG-karboksylsyrer eller aktiverte PEG-karboksylsyrer og alkoholgrupper på medikamentet, under fysiologiske betingelser under frigjøring av medikamentet, mens amid- og karbamatbindinger, dannet av amingrupper på medikamentet, er stabile og ikke hydrolyserer under frigjøring av det frie medikament. Det er vist at hydrolytisk avgivelse av medikamenter fra PEG-estere med hell kan reguleres i en viss utstrekning ved regulering av antallet sammenbindende metylengrupper i et avstandsmateriale mellom det terminale PEG-oksygen og karbonylgruppen på den tilknyttede karboksylsyre eller karboksylsyrederivat. For eksempel beskriver Harris et al. i US-patent nr PEG-smørsyre og PEG-propansyre, og aktiverte derivater derav, som alternativer til karboksylmetyl-peg for forbindelser hvor mindre hydrolytisk reaktivitet i de tilsvarende esterderivater er ønskelig. Se generelt PCT-publikasjon WO 01/ Én faktor som begrenser anvendeligheten av proteinholdige substanser for medisinske behandlingsanvendelser, er at de ved parenteral tilførsel elimineres fra kroppen på kort tid. Denne eliminering kan finne sted som resultat av nedbrytning ved proteaser eller ved "clearance" under anvendelse av normale veier for proteineliminering så som ved filtrering i nyrene. Oral administrering av disse substanser er enda mer problematisk på grunn av at den høye surhet i magesekken, i tillegg til proteolyse i magesekken, ødelegger disse substanser før 2 de når sitt påtenkte målvev. Problemene som er forbundet med disse administreringsmåter, er velkjente innenfor den farmasøytiske industri, og forskjellige strategier anvendes i forsøk på å løse dem. Det er publisert en stor mengde arbeid som angår proteinstabilisering. Det er kjent forskjellige måter til konjugering av proteiner med polymermaterialer, innbefattende anvendelse av dekstraner, polyvinylpyrrolidoner, glykopeptider, polyetylenglykol og polyaminosyrer. De resulterende konjugerte polypeptider er rapportert å bibeholde sine biologiske aktiviteter og løselighet i vann for parenterale anvendelser. Av spesiell interesse er øking av den biologiske aktivitet av interferoner mens toksisiteten som inngår ved anvendelse av disse proteiner for behandling av

4 3 mennesker, reduseres. Interferoner er en familie av naturlig forekommende små proteiner og glykoproteiner dannet og utskilt av de fleste celler med kjerne, som svar på virusinfeksjon samt på andre antigene stimuli. Interferoner gjør celler resistente mot virusinfeksjon og oppviser mange forskjellige virkninger på celler. De utøver sine celleaktiviteter ved binding til spesifikke membranreseptorer på celleoverflaten. Når interferoner er blitt bundet til cellemembranen, setter de i gang en kompleks sekvens av intracellulære hendelser. In vitro-undersøkelser har vist at disse innbefatter induksjon av visse enzymer; undertrykking av celleproliferasjon, immunmodulerings-aktiviteter så som øking av den fagocytiske aktivitet av makrofager; forsterkning av den spesifikke cytotoksisitet av lymfocytter for målceller; og inhibering av virusreplikasjon i virus-infiserte celler. Interferoner er blitt testet ved behandling av forskjellige kliniske sykdomstilstander. Anvendelse av humant interferon beta er blitt etablert ved behandling av multippel sklerose. Det er nylig gitt lisens for to former for rekombinant interferon beta i Europa og USA for behandling av denne sykdom: interferon-beta-1a (AVONEX, Biogen, Inc., Cambridge, MA og REBIF, Serono, Geneve, Sveits) og interferon-beta-1b (BETASERON, Berlex, Richmond, CA). Interferon beta-1a dannes i pattedyrceller ved anvendelse av den naturlige humane gensekvens og er glykosylert, mens interferon beta-1b dannes i E. coli- bakterier ved anvendelse av en modifisert human gensekvens som inneholder en genteknologisk frembrakt cystein-til-serin-substitusjon ved aminosyrestilling 17, og er ikke-glykosylert. Ikke-immun-interferoner, som innbefatter både alfa- og beta-interferoner, er kjent for å undertrykke humant immunsviktvirus (HIV) både i akutt og kronisk 2 infiserte celler. Se Poli og Fauci, 1992, AIDS Research and Human Retroviruses 8(2): På grunn av sin antivirus-aktivitet har interferoner, spesielt alfainterferoner, fått betydelig oppmerksomhet som terapeutiske midler ved behandling av heptatitt C-virus-(HCV)-tilknyttet sykdom. Se Hoofnagle et al., i: Viral Hepatitis 1981 International Symposium, 1982, Philadelphia, Franklin Institute Press; Hoofnagle et al., 1986, New Eng. J. Med. 3:7-78; Thomson, 1987, Lancet 1:39-41 Kiyosawa et al., 1983, i: Zuckerman, red., Viral Hepatitis and Liver Disease, Allen K. Liss, New York s ; Hoofnagle et al., 198, Sem. Liv. Dis., 198, 9:

5 4 Interferon-polymer-konjugater er beskrevet for eksempel i US-patent nr , US-patent nr , europeisk patentsøknad nr , europeisk patentsøknad nr og publisert internasjonal patentsøknad nr. WO 9/190. Kronisk hepatitt C er en snikende sykdom med langsom utvikling med en betydelig påvirkning på livskvaliteten. Til tross for forbedring i kvaliteten av bloddonor-reserven og den nylige implementering av testing av donert blod med henblikk på HCV, er den beregnede forekomst av akutt infeksjon blant personer som får transfusjoner, -%. Se Alter et al. i: Zuckerman, red., Viral Hepatitis and Liver Disease, Allen K. Liss, New York, 1988, s Således vil det blant de omtrent 3 millioner personer som får transfusjoner i USA hvert år, utvikles akutt hepatitt C hos ca Skjønt mange pasienter som pådrar seg hepatitt C, vil ha subklinisk eller mild sykdom, vil ca. 0% fortsette til en kronisk sykdomstilstand kjennetegnet ved vekslende serumtransaminase-abnormiteter og inflammatoriske lesjoner ved leverbiopsi. Det er beregnet at cirrhose vil utvikles hos opp til ca. % i denne gruppe. Se Koretz et al., 198, Gastroenterology 88: Interferoner er kjent for å påvirke forskjellige cellefunksjoner, innbefattende DNA-replikasjon, samt RNA- og proteinsyntese, både i normale og unormale celler. Følgelig er cytotoksiske virkninger av interferon ikke begrenset til tumor eller virusinfiserte celler, men viser seg også i normale, friske celler. Som resultat kan det oppstå uønskede bivirkninger under interferonterapi, spesielt når det er nødvendig med høye doser. Admininstrering av interferon kan føre til myelosuppresjon, noe som resulterer i redusert mengde av røde blodlegemer og reduserte nivåer av hvite blodlegemer og blodplater. Interferoner gir vanligvis 2 opphav til influensaliknende symptomer (f.eks. feber, tretthet, hodepine og forkjølelse), gastrointestinale forstyrrelser (f.eks. anoreksi, kvalme og diaré), svimmelhet og hoste. Ofte er den vedvarende respons hos HCV-pasienter overfor ikke-pegylert interferonbehandling lav, og behandlingen kan indusere alvorlige bivirkninger, innbefattende, men ikke begrenset til, retinopati, tyreoiditt, akutt pankreatitt og depresjon. De uønskede bivirkninger som ledsager interferonterapi begrenser ofte den terapeutiske anvendelighet av interferonbehandlingsregimener. Følgelig er det et behov for å opprettholde eller forbedre de terapeutiske fordeler ved slik terapi mens de uønskede bivirkninger reduseres eller elimineres.

6 Oppfinnelsen angår nye polyalkylenglykolforbindelser, konjugater av disse forbindelser og anvendelser av dem. Ved ett aspekt angår oppfinnelsen en aktivert polyalkylenglykol-polymer med strukturen ifølge formel I: Formel I hvor P er en polyalkylenglykol-polymer; X og Y er uavhengig O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR'; Q er et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl (innbefattende kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ringstrukturer), en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, sulfamoyl, sulfonat, silyl, eter og alkyltio; hver R', Z og Z' er uavhengig hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl- eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroaryl-gruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, hvor substituentene 2 er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, sulfamoyl, sulfonat, silyl, eter og alkyltio; R er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel I og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne; m er 0 eller 1;

7 6 hver n er uavhengig 0 eller et helt tall fra 1 til ; og p er 1, 2 eller 3. Ved et annet aspekt angår oppfinnelsen en aktivert polyalkylenglykolforbindelse (PGC) med strukturen ifølge formel Ia: Formel la P X Q (Y)m (CH2)n CH R Z, hvor P er en polyalkylenglykol-polymer, m er null eller én, n er null eller et helt tall fra én til fem, og X og Y er uavhengig O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR',SO2NR' eller NR'. Q er et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe. Hvis til stede, kan substituentene være halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, sulfamoyl, sulfonat, silyl, eter eller alkyltio. Heterocykliske og karbocykliske grupper innbefatter kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ringstrukturer. Hver R' og Z er uavhengig hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller 2 heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe. Substituentene kan være halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter eller alkyltio. Forbindelser som innbefatter kirale karbonatomer, kan være i Rkonfigurasjon, S-konfigurasjon eller racemiske.

8 7 R er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel I og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. Ved én utførelsesform er R karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl eller glyoksal. Ved visse utførelsesformer er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel Il: E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er hydrogen eller en rettkjedet eller forgrenet C1- til C-alkylgruppe og a er et helt tall fra 4 til 000. E kan for eksempel være en metylgruppe. Ved andre utførelsesformer kan E være en påvisbar merkesubstans, så som for eksempel en radioaktiv isotop, en fluorescerende del, en fosforescerende del, en kjemiluminescerende del eller et kvantepunkt. Ved enda andre utførelsesformer er E en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen ifølge formel I og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. For eksempel kan E være en karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, 2 isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-nsuksinimidyl, dion, mesyl, tosyl eller glyoksal. Ved enda andre utførelsesformer har E strukturen ifølge formel III eller formel IV: Formel III R" HC (CH2)n (Y)m Q X CW 2CW 2 Z

9 8 Formel IV R"' HC (CH2)n X CW 2CW 2 Z hvor hver Q, X, Y, Z, m og n er uavhengig som definert ovenfor; og hver W er uavhengig hydrogen eller et C1- til C7-alkyl. R" er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel III og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og R"' er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel IV og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. For eksempel kan R" og R"' være en karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl eller glyoksadel. R" og R"' kan være de samme som eller forskjellige fra R. Ved spesielle utførelsesformer er Q en substituert eller usubstituert alkaryl. Ved et annet aspekt angår oppfinnelsen en aktivert PGC med strukturen ifølge formel V: Formel V hvor P, X, Y, R', Z, R, m og n er som definert, og T1 og T2 er uavhengig fraværende eller en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl2 eller -heteroalkylgruppe, et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe. Substituentene kan være halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido,

10 9 sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter eller alkyltio. L kan være fraværende (f.eks. er d null) eller det kan være fra én til fire (f.eks. er n et helt tall fra én til fire) L-substituenter på den aromatiske ring i tillegg til T1- og T2-substituentene, og hver L er uavhengig en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe. Substituentene er valgt blant halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio. R er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel V og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. For eksempel er R valgt blant karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved én utførelsesform av den aktiverte polyalkylenglykol-polymer ifølge formel V er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: 2 E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er hydrogen eller en rettkjedet eller forgrenet C1- til C-alkylgruppe og a er et helt tall fra 4 til 000. For eksempel kan E være metyl. Ved andre utførelsesformer er E en påvisbar merkesubstans, så som for eksempel en radioaktiv isotop, fluorescerende del, fosforescerende del, kjemiluminescerende del eller et kvantepunkt. Ved et annet aspekt er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-,

11 hvor E er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel V og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og a er et helt tall fra 4 til 000. For eksempel er E valgt blant karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-nsuksinimidyl, dion, mesyl, tosyl, og glyoksal. Ved et annet aspekt har E strukturen ifølge formel III eller formel IV: Formel III R" HC (CH2)n (Y)m Q X CW 2CW 2 Z, Formel IV R"' HC (CH2)n X CW 2CW 2 Z, hvor Q er et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl (innbefattende kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ringstrukturer), en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe, eller et substituert eller usubstituert alkaryl; alkylet er en mettet eller umettet C1- til Calkyl- eller -heteroalkarylgruppe, og substituentene kan være av halogen, 2 hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter eller alkyltio. X, Y, Z, m og n er som definert, og hver W er uavhengig hydrogen eller et C1- til C7-alkyl; R" er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel III og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og R"' er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel IV og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne.

12 11 Ved visse utførelsesformer kan R" og R"' være den samme som eller forskjellig fra R, og er valgt blant karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved én utførelsesform av forbindelsen ifølge formel V er X og Y, hvis til stede, oksygen. Ved et annet aspekt angår oppfinnelsen en aktivert PGC med strukturen ifølge formel VI: Formel VI hvor P er en polyalkylenglykol-polymer, m er null eller én, n er null eller et helt tall fra én til fem, X og Y er uavhengig O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR', og T1 og T2 er uavhengig fraværende eller en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe. Hver R' og Z er uavhengig hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller heteroalkylgruppe. d er null eller et helt tall fra én til fire; og hver L er uavhengig en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe. 2 Substituentene er valgt blant halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio. Ved én utførelsesform har den aktiverte PGC ifølge formel VI strukturen ifølge formel VII eller formel VIII:

13 12 Formel VII: Formel VIII: Ved én utførelsesform av de aktiverte polyalkylenglykolforbindelser ifølge formlene VII og VIII er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er hydrogen eller en rettkjedet eller forgrenet C1- til C-alkylgruppe, og a er et helt tall fra 4 til 000. For eksempel kan E være metyl. Ved andre utførelsesformer er E en påvisbar merkesubstans, så som for eksempel en radioaktiv isotop, en fluorescerende del, en fosforescerende del, en kjemiluminescerende del eller et kvantepunkt. Ved et annet aspekt er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel VII eller VIII og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og a er et helt tall fra 4 til 000. For eksempel er E valgt blant karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n- 2 suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved et annet aspekt har E strukturen ifølge formel III eller formel IV:

14 13 Formel III R" HC (CH2)n (Y)m Q X CW 2CW 2 Z, Formel IV R"' HC (CH2)n X CW 2CW 2 Z, hvor Q er et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl; alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, og substituentene kan være halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter eller alkyltio. Heterocykliske og karbocykliske grupper innbefatter kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ringstrukturer; X, Y, Z, m og n er som definert, og hver W er uavhengig hydrogen eller et C1- til C7-alkyl; og R" er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel III og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og R"' er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel IV og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. Ved visse utførelsesformer kan R" og R"' være de samme som eller 2 forskjellige fra R, og er valgt blant karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved én utførelsesform av den aktiverte polyalkylenglykol-forbindelse ifølge formel VIII befinner ringsubstituentene seg i en meta-anordning. Ved en annen utførelsesform befinner ringsubstituentene seg i en para-anordning.

15 14 Ved en annen utførelsesform har den aktiverte polyalkylenglykolforbindelse ifølge formel VI strukturen ifølge formel IX: Formel IX: hvor P er en polyalkylenglykol-polymer, hver n og u er uavhengig null eller et helt tall fra én til fem; og Z er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe. Ved én utførelsesform av forbindelsene ifølge formel IX befinner ringsubstituentene seg i meta-anordning. Ved en annen utførelsesform av forbindelsene ifølge formel IX befinner ringsubstituentene seg i para-anordning. Ved en annen utførelsesform av forbindelsene ifølge formel IX er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet C1- til C-alkylgruppe, en påvisbar merkesubstans eller en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel IX og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og a er et helt tall fra 4 til 000. Ved et annet aspekt innbefatter oppfinnelsen en aktivert polyalkylenglykol- polymer med strukturen ifølge formel X: Formel X: hvor P er en polyalkylenglykol-polymer; X er O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR'; 2 R' er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til Calkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl- eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller en substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til

16 C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio; Z og Z' er individuelt hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl- eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio, under forutsetning av at minst én Z eller Z' ikke er hydrogen; R er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel X og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne; hver n er uavhengig 0 eller et helt tall fra 1 til ; og p er 1, 2 eller 3. Ved et annet aspekt innbefatter oppfinnelsen en aktivert polyalkylenglykolforbindelse (PGC) med strukturen ifølge formel Xa: Formel Xa: P X (CH2)n CH R Z. 2 I disse forbindelser er P en polyalkylenglykol-polymer, så som for eksempel PEG eller mpeg. X er O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR', og R', hvis til stede, er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til Calkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3-til C8-alkyl eller heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et 3 substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til

17 16 C-alkyl- eller heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio. Z er en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio. R er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel X og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne; og n er 0 eller et helt tall fra 1 til, slik at det er mellom null og fem metylengrupper mellom X og det Z-holdige karbon. Ved én utførelsesform er R valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, 2 suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved en annen utførelsesform er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet C1- til C-alkylgruppe eller en påvisbar merkesubstans; og a er et helt tall fra 4 til 000. Ved en ytterligere utførelsesform kan E være metyl.

18 17 Ved enda en annen utførelsesform er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II, hvor E er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel X og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og a er et helt tall fra 4 til 000. Ved en ytterligere utførelsesform er E valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Alternativt kan E ha strukturen ifølge formel III: Formel III R" HC (CH2)n (Y)m Q X CW 2CW 2 Z hvor P er en polyalkylenglykol-polymer; X og Y er uavhengig O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR'; Q er et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl (innbefattende kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ringstrukturer), en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til 2 C-alkyl- eller heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio; R' og hver Z er uavhengig som beskrevet ovenfor; m er 0 eller 1; hver W er uavhengig hydrogen eller et C1- til C7-alkyl; hver n er uavhengig 0 eller et helt tall fra 1 til ; og

19 18 R" er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel III og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. Heterocykliske og karbocykliske grupper innbefatter kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ringstrukturer. Ved enda en ytterligere utførelsesform har E strukturen ifølge formel IV: Formel IV R"' HC (CH2)n X CW 2CW 2 Z hvor hver X, Z og n er uavhengig som definert; hver W er uavhengig hydrogen eller et C1- til C7-alkyl; og R"' er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel IV og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. Ved en ytterligere utførelsesform er R" valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved en ytterligere utførelsesform er R"' valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, 2 hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved en annen utførelsesform er E en påvisbar merkesubstans. I tillegg kan E være valgt fra gruppen bestående av radioaktive isotoper, fluorescerende deler, fosforescerende deler, kjemiluminescerende deler og kvantepunkter. Ved enda en annen utførelsesform har den aktiverte PGC ifølge oppfinnelsen strukturen ifølge formel XI: Formel XI:

20 19 hvor P er en polyalkylenglykol-polymer; og n og Z er som definert. Ved en annen utførelsesform har den aktiverte polyalkylenglykol strukturen ifølge formel XII: Formel XII: hvor n, a og Z er som definert ovenfor. Ved én utførelsesform kan Z være metyl. Ved en del utførelsesformer er n én. Ved et annet aspekt innbefatter oppfinnelsen en aktivert polyalkylenglykolforbindelse med strukturen ifølge formel XIII: Formel XIII: hvor a er et helt tall fra 4 til 000. Oppfinnelsen angår også et preparat av de aktiverte polyalkylenglykolforbindelser ifølge oppfinnelsen og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. Ved forskjellige utførelsesformer er den biologisk aktive forbindelse eller forløperen for denne valgt fra gruppen bestående av et peptid, en peptidanalog, et protein, et enzym, et lite molekyl, et fargestoff, et lipid, et nukleosid, et oligonukleotid, en oligonukleotid-analog, en sukkerart, et oligosakkarid, en celle, et virus, et liposom, en mikropartikkel, en overflate og en micelle. Ved et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et preparat med strukturen ifølge formel XIV: 2 Formel XIV:

21 hvor P er en polyalkylenglykol-polymer; X og Y er uavhengig O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR'; Q er en mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio; hver R', Z og Z' er uavhengig hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C- alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio; R* er en sammenbindende del; 2 B er en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne; m er 0 eller 1; hver n er uavhengig 0 eller et helt tall fra 1 til ; og p er 1, 2 eller 3. Ved et annet aspekt innbefatter oppfinnelsen et preparat med strukturen ifølge formel XIVa:

22 21 Formel XIVa: P X Q (Y)m (CH2)n CH R* B Z, hvor P er en polyalkylenglykol-polymer; X og Y er uavhengig O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR'; Q er et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller C3- til C8-heteroalkyl (innbefattende kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ring strukturer), en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe (innbefattende kondenserte bicykliske og brosammenknyttede bicykliske ringstrukturer) eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio; hver R' og Z er uavhengig hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8- alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, 2 formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio; R* er en sammenbindende del dannet ved reaksjon mellom R og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne; B er en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne etter konjugering med R; m er 0 eller 1; og n er 0 eller et helt tall fra 1 til.

23 22 Ved én utførelsesform er R* en sammenbindende del dannet ved reaksjon mellom R og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. For eksempel er R en del valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-nsuksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved en annen utførelsesform er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet C1- til C-alkylgruppe eller en påvisbar merkesubstans; og a er et helt tall fra 4 til 000. Ved denne utførelsesform kan E være metyl. Ved en ytterligere utførelsesform er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel XIV og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og a er et helt tall fra 4 til 000. Ved en enda ytterligere utførelsesform kan E her danne en binding til en annen biologisk aktiv forbindelse, B. Alternativt kan E may danne en binding 2 til en annen biologisk aktiv forbindelse enn B. E kan også danne en ytterligere binding til den biologisk aktive forbindelse, B. Ved forskjellige utførelsesformer kan E være valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, ally], vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved en annen utførelsesform kan E ha

24 23 strukturen ifølge formel III: Formel III R" HC (CH2)n (Y)m Q X CW 2CW 2 Z hvor hver Q, X, Y, Z, m og n er uavhengig som definert, hver W er uavhengig hydrogen eller et C1- til C7-alkyl; og R" er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen ifølge formel III og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. Ved en ytterligere utførelsesform har E strukturen ifølge formel IV: Formel IV R"' HC (CH2)n X CW 2CW 2 Z, hvor hver X, Z og n er uavhengig som definert, hver W er uavhengig hydrogen eller et C1- til C7-alkyl; og R"' er en del egnet for dannelse av en binding mellom forbindelsen med formel IV og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne. Ved forskjellige utførelsesformer er R" valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, 2 vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved andre utførelsesformer er R"' likeledes valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, ally], vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved enda andre utførelsesformer er E en påvisbar merkesubstans. For 3 eksempel kan E være valgt fra gruppen bestående av radioaktive isotoper,

25 24 fluorescerende deler, fosforescerende deler, kjemiluminescerende deler og kvantepunkter. Ved forskjellige utførelsesformer er Q et substituert eller usubstituert alkaryl. Ved et annet aspekt innbefatter oppfinnelsen et preparat med strukturen ifølge formel XV: Formel XV hvor P er en polyalkylenglykol-polymer; m er null eller én; d er null eller et helt tall fra én til fire; og n er null eller et helt tall fra én til fem. X og Y er uavhengig O, S, CO, CO2, COS, SO, SO2, CONR', SO2NR' eller NR'; og T1 og T2 er uavhengig fraværende eller en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, et mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl- eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio. Hver R' og Z er uavhengig hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C- alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8- alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller 2 heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat,

26 2 sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio. Hver L er uavhengig en rettkjedet eller forgrenet, mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkylgruppe, mettet eller umettet cyklisk C3- til C8-alkyl eller -heteroalkyl, en substituert eller usubstituert aryl- eller heteroarylgruppe eller et substituert eller usubstituert alkaryl hvor alkylet er en mettet eller umettet C1- til C-alkyl- eller -heteroalkarylgruppe, hvor substituentene er valgt fra gruppen bestående av halogen, hydroksyl, karbonyl, karboksylat, ester, formyl, acyl, tiokarbonyl, tioester, tioacetat, tioformiat, alkoksyl, fosforyl, fosfonat, fosfinat, amino, amido, amidin, imin, cyano, nitro, azido, sulfhydryl, sulfat, sulfonat, sulfamoyl, sulfonamido, sulfonyl, heterocyklyl, aralkyl, aromatisk del, heteroaromatisk del, imino, silyl, eter og alkyltio. R* er en sammenbindende del dannet ved reaksjon mellom R og en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, og B er en biologisk aktiv forbindelse eller en forløper for denne, etter konjugering med R. R kan for eksempel være en del valgt fra gruppen bestående av karboksylsyre, ester, aldehyd, aldehyd-hydrat, acetal, hydroksy, beskyttet hydroksy, karbonat, alkenyl, akrylat, metakrylat, akrylamid, substituert eller usubstituert tiol, halogen, substituert eller usubstituert amin, beskyttet amin, hydrazid, beskyttet hydrazid, suksinimidyl, isocyanat, isotiocyanat, ditiopyridin, vinylpyridin, jodacetamid, epoksid, hydroksysuksinimidyl, azol, maleimid, sulfon, allyl, vinylsulfon, tresyl, sulfo-n-suksinimidyl, dion, mesyl, tosyl og glyoksal. Ved en annen utførelsesform er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: 2 E-(O-CH2CH2)a-, hvor E er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet C1- til C-alkylgruppe eller en påvisbar merkesubstans; og a er et helt tall fra 4 til 000. Ved denne utførelsesform kan E være metyl. Ved enda et annet aspekt er P en polyetylenglykol med strukturen ifølge formel II: Formel II: E-(O-CH2CH2)a-