Agder jordskifteoverrett. Rettsbok. for. sak Urstad Nedre

Transkript

1 Agder jordskifteoverrett Rettsbok for sak Urstad Nedre Gnr. 21 Flekkefjord kommune Påbegynt: Avsluttet:

2 JORDSKIFTEOVERRETTSMØTE Rettsmøtedag: klokka Sted: Bedehuset i Kirkehavn på Hidra, Flekkefjord Sak nr.: Urstad Nedre Saken gjelder: Rettsleder: Meddommere: Protokollfører: Til behandling: Ankepart: Anke over jordskiftesak nr ved Lista jordskifterett. Sak etter jskl. 2 bokstav g (deling av sameie etter fast verdiforhold). Jordskifteoverrettsleder Reidar Flaatten Birger Kroslid, Kalleberg, 4560 Vanse Marit Nilsen, Nordhassel N, 4560 Vanse Kåre Heimvoll, Fyrveien 41, 4563 Borhaug Erling Duvold, Maberg, 4560 Vanse Senioringeniør Linnea Haave Rønholt Hovedforhandling Eva Sønnevik, Ragna Wettersgreens gate 3, 4018 Stavanger. Medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Paul Aakre, Postboks 0719 Sentrum, 4003 Stavanger Ankemotparter: Ingunn Røysland, Kirkehamn, 4432 Hidrasund, medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Svein A. Hagen, Postboks 620, 4665 Kristiansand. Gunnar Sønneviks dødsbo, v/bobestyrer advokat Ingvald Snerthammer, Postboks 1, 4401 Flekkefjord, medeier av gnr. 21/7 og 12. Til stede: Eva Sønnevik og datteren Christine Sønnevik, adv. Paul Aakre, Kjell Larsen med fullmakt fra Ingunn Røysland (dok. nr. 16), Linda Sønnevik, adv. Svein A. Hagen, adv. Ingvald Snerthammer. På forespørsel fra jordskifteoverdommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Jordskifteoverdommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 2

3 Alle de oppnevnte meddommerne har vært meddommere tidligere, og har da avgitt forsikring. Følgende dokument ble framlagt: Dok. nr. 1: Ankeerklæring fra Eva Sønnevik ved advokat Paul Aakre, datert Dok. nr. 2: Kvittering for mottatt anke sendt advokat Paul Aakre, datert Dok. nr. 3: Forkynning av anke sendt partene, datert Dok. nr. 4: Prosesskrift fra advokat Ingvald Snerthammer, datert Dok. nr. 5: Prosesskrift fra advokat Svein A. Hagen, datert Dok. nr. 6: Kopi av brev til Flekkefjord kommune fra Fylkesmannen i Vest-Agder vedrørende klage på vedtak om deling av eiendommen gnr. 21/7 og 12, datert Dok. nr. 7: Oversendt saken fra Marnar jordskifterett til Agder jordskifteoverrett, datert Dok. nr. 8: Prosesskrift m/fotokopier fra advokat Paul Aakre, datert Dok. nr. 9: Prosesskrift fra advokat Paul Aakre, datert Vedlegg: brev fra Flekkefjord kommune ang. sti og trapp til sjøen. Dok. nr. 10: Prosesskrift fra advokat Paul Aakre, datert , m/verdivurdering. Dok. nr. 11: Oppnevning og innkalling av jordskiftemeddommere og varameddommere, datert Dok. nr. 12: Forkynning av innkalling til rettsmøte sendt advokatene Paul Aakre, Ingvald Snerthammer og Svein A Hagen, datert Dok. nr. 13: Innkalling som meddommer sendt Erling Duvold, datert Dok. nr. 14: Prosesskrift fra advokat Svein A. Hagen, datert , ang. partsskifte fra Berte Marie Sønnevik til Ingunn Røysland. Dok. nr. 15: Brev fra Linda Sønnevik på vegne av Leif Sønnevik, datert Det ble overlatt til partene å gjennomgå de dokumentene de mente var nødvendig for å belyse saken. Rettens leder leste opp jordskifteloven (jskl.) 67, 71, 75 og 76 og forklarte hvordan jordskifteoverretten arbeider. Partene ble gjort kjent med det ansvaret de har når de forklarer seg for retten og ble formant om å gi de opplysningene som var nødvendig for saken. Ankende part Eva Sønnevik, v/adv. Paul Aakre, fikk ordet og forklarte seg om anken. Han la ned slik Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 3

4 påstand: 1. Gunnar Sønneviks dødsbo v/bostyrer advokat Snerthammer er ikke berettiget til økonomisk kompensasjon for molo utlagt som del av gnr. 21 bnr. 60 og gnr. 21 bnr. 59 i Flekkefjord kommune. 2. Molo beliggende i Sandviken skal være underlagt gnr. 21 bnr. 60 sin eksklusive eiendoms- og bruksrett. 3. Parkeringsareal øst for gnr. 21 bnr. 60 sin adkomstvei utlegges som en del av gnr. 21 bnr Eva Sønnevik som eier av gnr. 21 bnr. 60 skal ha eksklusiv eiendomsrett og bruksrett til adkomstveien fra sin eiendomsgrense og sør til grensemerket Ingunn Røysland som eier av gnr. 21 bnr. 59 i Flekkefjord skal ikke ha veirett på eiendom tilhørende Eva Sønneviks eiendom gnr. 21 bnr Forøvrig stadfestes Lista jordskifteretts vedtak i sak Eva Sønnevik tilkjennes saksomkostninger i jordskifteoverretten. Ankemotpart Gunnar Sønneviks dødsbo, v/bobestyrer adv. Ingvald Snerthammer, fikk ordet og forklarte seg om sitt syn på anken. Han ville legge ned påstand senere i rettsmøtet. Ankemotpart Ingunn Røyseland, v/adv. Svein A. Hagen, fikk ordet og forklarte seg om sitt syn på anken. Han la fram: Dok. nr. 16: Fullmakt fra Ingunn Røysland til Kjell Leif Larsen, datert Dok. nr. 17: Brev fra Eva Sønnevik til Flekkefjord kommune, datert vedlagt kart og flyfoto m/påtegnet bygninger, brygger og stier. Han la ned slik påstand: 1. Lista jordskifteretts vedtak i sak Urstad nedre gnr. 21 i Flekkefjord kommune stadfestes. 2. Ingunn Røyseland tilkjennes sakens omkostninger for jordskifteoverretten Retten og partene tok lunsjpause til kl og fortsatte deretter hovedforhandlingen med partsforklaringer. Rettens formann minte partene om det ansvaret de har når de forklarer seg for retten. Christine Sønnevik forklarte seg for retten. Ingunn Røysland, v/kjell Larsen, forklarte seg for retten. Under partsforklaringene fikk advokatene mulighet til å stille spørsmål til partene Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 4

5 Adv. Svein A. Hagen førte adv. Ingvald Snerthammer som vitne. Navn: Ingvald Snerthammer Født: Stilling: Advokat Bosted: Flekkefjord Forhold til partene: Bobestyrer for Gunnar Sønneviks dødsbo. Rettens formann minnet vitnet om det ansvar en har når en forklarer seg som vitne. Partene fikk anledning til å stille spørsmål til vitnet. Linda Sønnevik fikk ordet for å forklare sitt syn på saken. Retten og partene dro deretter til Urstad nedre for befaring. Befaringen startet ved huset tilhørende Eva Sønnevik. Retten fikk her forklart hvordan parkeringsarealet for denne eiendommen var utvidet og det ble påvist hvor grensen mot gnr. 21/2 og 21/59 går, samt vannledning til eiendommen gnr. 21/60. Befaringen fortsatte i vestlig retning ned til sjøen over arealet som inneholder fornminner. Nede ved sjøen fikk retten se hvordan bryggene og moloen var anlagt. Befaringen fortsatte i sørlig retning langs bryggeanlegget, forbi båthuset til Gunnar Sønneviks dødsbo, opp forbi hovedhuset og langs stien bort til uthuset på gnr. 21/59. Her ble det påvist hvordan stien på denne eiendommen er planlagt ned til sjøen langs grensen mot gnr. 21/58. Retten og partene fortsatte langs stien som runder kollen på gnr. 21/59 opp til bolighuset på denne eiendommen og ut til vegen som ligger igjen i sameie, gnr. 21/12. Retten gikk tilbake til bolighuset på gnr. 21/60 for å se på sjøutsikten fra huset. Under befaringen fikk partene og deres prosessfullmektiger anledning til å påvise og kommentere det de måtte ønske. Retten og partene dro deretter tilbake til rettslokalet. Det var enighet blant partene om slik protokolltilførsel: Inngitt klage på delingstillatelse fra Eva Sønnevik, som er til behandling hos Fylkesmannen i Vest Agder, trekkes tilbake. Ankende part Eva Sønnevik, v/adv. Paul Aakre, fikk ordet for prosedyre. Ankemotpart Gunnar Sønneviks dødsbo v/bobestyrer adv. Ingvald Snerthammer fikk ordet for prosedyre. Han la fram: Dok. nr. 18: Påstandsskriv. Av påstandsskrivet framgår følgende Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 5

6 påstand: 1. Lista jordskifteretts vedtak i sak Urstad Nedre gnr. 21 i Flekkefjord kommune stadfestes. 2. Gunnar Sønneviks dødsbo tilkjennes sakens omkostninger for jordskifteoverretten med tillegg av lovens morarente fra 14 dager fra forkynnelse av avgjørelse i saken. Ankemotpart Ingunn Røyseland, representert v/adv. Svein A. Hagen fikk ordet for prosedyre. Han viste til påstanden nedlagt i prosesskrivet datert : påstand: 1. Lista jordskifteretts vedtak i sak Urstad nedre gnr. 21 i Flekkefjord kommune stadfestes. 2. Ingunn Røyseland tilkjennes sakens omkostninger for jordskifteoverretten. Adv. Aakre og adv. Hagen fikk ordet for replikk og duplikk. Rettsmøtet med partene ble deretter hevet kl og partene forlot rettslokalet. Jordskifteoverretten drøftet deretter fremming av overjordskiftet og skal få bemerke: Retten mener anken gjelder spørsmål som etter jskl. 61 kan bringes inn for jordskifteoverretten. Retten gjorde enstemmig slikt vedtak: Overjordskiftet fremmes. Jordskifteoverretten fortsatte deretter med drøftelse av saken. Det ble tatt foreløpige avgjørelser og saken ble utsatt på ubestemt tid. Rettsmøtet slutt klokka Retten hevet. Reidar Flaatten Birger Kroslid Marit Nilsen Kåre Heimvoll Erling Duvold Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 6

7 JORDSKIFTEOVERRETTSMØTE Rettsmøtedag: Sted: Herredshuset i Vanse Sak nr.: Urstad Nedre Saken gjelder: Rettsleder: Meddommere: Protokollfører: Til behandling: Ankepart: Anke over jordskiftesak nr ved Lista jordskifterett. Sak etter jskl. 2 bokstav g (deling av sameie etter fast verdiforhold). Jordskifteoverrettsleder Reidar Flaatten Birger Kroslid, Kalleberg, 4560 Vanse Marit Nilsen, Nordhassel N, 4560 Vanse Kåre Heimvoll, Fyrveien 41, 4563 Borhaug Erling Duvold, Maberg, 4560 Vanse Rettens leder. Hovedforhandling Eva Sønnevik, Ragna Wettersgreens gate 3, 4018 Stavanger. Medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Paul Aakre, Postboks 0719 Sentrum, 4003 Stavanger Ankemotparter: Ingunn Røysland, Kirkehamn, 4432 Hidrasund, medeier av gnr. 21/7 og 12. Representert v/advokat Svein A. Hagen, Postboks 620, 4665 Kristiansand. Gunnar Sønneviks dødsbo, v/bobestyrer advokat Ingvald Snerthammer, Postboks 1, 4401 Flekkefjord, medeier av gnr. 21/7 og 12. Til stede: Ingen av partene var innkalt til møtet. Kun rettens medlemmer var til stede. Ingen visste om nye forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. Følgende dokument ble framlagt: Dok. nr. 19: Kostnadsoppgave fra adv. Svein A. Hagen til Agder jordskifteoverrett, datert Dok. nr. 20: Omkostningsoppgave fra adv. Paul Aakre, datert Dok. nr. 21: E-post fra Christine Sønnevik, datert , ang. klage på delingsvedtak Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 7

8 Dok. nr. 22: Omkostningsoppgave fra adv. Ingvald Snerthammer, datert Dok. nr. 23: Brev fra adv. Paul Aakre ang. klage til fylkesmannen på delingstillatelse, datert Adv. Paul Aakre har i sitt brev av dokumentert at ankesaken til Fylkesmannen på delingstillatelsen av hovedeiendommen, er ferdigbehandlet. Det er altså ingen klage å trekke slik protokolltilførslen tilsier. Jordskifteoverretten drøftet saken ferdig og fattet enstemmig slikt vedtak: Den ankende part Eva Sønnevik, representert v/adv. Paul Aakre har i hovedsak gjort gjeldende: Det er jordskifterettens vedtak om delingen av sameiet med tilhørende bestemmelser, som er gjenstand for anken. Eiendommen var opprinnelig en mindre landbrukseiendom hvor det også ble drevet fiske. Ved forrige generasjonsskifte ble eiendommen fordelt på 3 av de 7 barna, hvor de av barna som ikke fikk del i eiendommen ble løst ut med en sum penger. Det opprinnelige hovedhuset på eiendommen ble overtatt av Gunnar Sønnevik, mens de andre to bolighusene ble satt opp av Berte Marie Sønnevik og Bjarne Sønnevik (senere gift med Eva Sønnevik). Eiendommen ble ikke delt mellom dem, men ble drevet i fellesskap. Gunnar Sønnevik var den av sameierne som brukte eiendommen aktivt og bygde brygger, båtslipp og molo. Dette ble gjort uten avtaler med de øvrige sameierne. Søsteren Janna Sønnevik fikk utskilt en tomt av sameiet, gnr. 21/49, hvor hun satte opp et bolighus. I 2005 døde Gunnar Sønnevik uten livsarvinger eller ektefelle. Boet ble tatt under offentlig skifte, og i denne prosessen ble det begjært jordskifte for å få delt sameiet. Det var enighet om at Eva Sønnevik og Ingunn Røyselands bolighus var i fullt eneeie. Dødsboet har gjort opp for hovedhuset, slik at dette nå er ryddet av vegen. Delingen av sameiet gjelder derfor kun arealene med tilhørende brygger og molo. Leif Sønnevik, bror av Gunnar m.fl., hevder at han skal ha en tomt av sameiet. Til dette er det å si at boet etter deres foreldre ble gjort opp for over 30 år siden, og det er ikke noe som tilsier at han har krav på dette. Eva Sønnevik hevder at den delen av sameiet som er tildelt henne ved jordskiftet, gnr. 21/60, har lavere verdi enn de andre to eiendommene. På det flate partiet nedenfor huset mot sjøen på hennes eiendom er det et fornminnefelt. Dette innskrenker mulighetene til å bruke eiendommen og reduserer verdien. En takstmann som vurderte eiendommene kom til at gnr. 21/60 hadde lavest verdi etter den deling jordskifteretten har foretatt Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 8

9 Moloen ble av jordskifteretten verdsatt til kr Den ble anlagt på 1980-tallet og framstår som en skjerm for det innenforliggende strandarealet. Gunnar Sønnevik satte aldri fram noe krav om refusjon for de investeringer han gjorde på eiendommen og som han utførte på eget initiativ. Jordskifteretten er ikke rett instans å ta opp dette spørsmålet for, og jordskifteretten har ikke hjemmel til å ta stilling til et slikt krav. Det er heller ikke søkt om tillatelse om bygging av moloen. Det er derfor usikkert hvorvidt moloen kan bli liggende i fremtiden. Eva Sønnevik hevder at moloen må sees på som en del av hele eiendommen og at den ikke kan trekkes ut som en egen del av sameiet og behandles særskilt. Det kan ikke kreves kontantoppgjør for moloen, slik jordskifteretten har gjort vedtak om. Jordskifteretten har ikke hatt jskl. 30 i tankene, slik Gunnar Sønneviks dødsbo, v/adv. Snerthammer, hevder. Gnr. 21/60 har fått tildelt kortere strandlinje enn gnr 21/59. Det er dårlig utsikt til sjøen fra bolighuset på gnr. 21/60, samtidig som det er innsyn fra nabo. Moloen bør derfor i sin helhet legges til gnr. 21/60 for at verdiene skal fordeles likt. Moloen hører også naturlig til denne delen av eiendommen. Adkomstvegen skal fortsatt ligge i sameie fram til grensen mot gnr. 21/59. Det er påstått at det er en mulig tomt øst for vegen som går over gnr. 21/59. Eva Sønnevik hevder at det ikke er mulig å skille ut egen tomt her, bl.a. pga. vannledningen som ligger på denne delen av eiendommen. Hun har behov for dette arealet til parkeringsplass og ønsker derfor at arealet tillegges hennes eiendom. Subsidiært ønsker hun en bruksrett på dette arealet som parkeringsplass. Vegen fram til gnr. 21/60 ble bygd av Eva Sønneviks mann, Bjarne Sønnevik, og familien ønsker derfor å beholde eiendomsretten til denne. Vegen ligger der uansett, så selv om den deler gnr. 21/59 i to teiger, har det ikke noen praktisk betydning for gnr. 21/59 om gnr 21/60 blir eier av veggrunnen. Når det gjelder eiendommenes adkomst til sjøen, har det i utgangspunktet vært tanken at alle skulle ha adkomst over egen eiendom. I forhold til gnr. 21/59 har dette vært noe uvisst om det kunne la seg ordne. Jordskifteretten laget regler om at dersom det ble gitt tillatelse av myndighetene til å anlegge sti over egen eiendom, skulle dette gjøres for egen regning. Eva Sønnevik søkte kommunen om det kunne gis tillatelse til å gjøre mindre arbeider for å anlegge en gangveg ned til sjøen på gnr. 21/59, som beskrevet av jordskifteretten i pkt i rettsboka. Etter at vedkommende saksbehandler fra kommunen var på befaring og fikk forklart hvilke arbeider som var tenkt utført, har kommunen svart at dette er av så beskjedent omfang at det ikke er søknadspliktig. Dette betyr at det ikke er nødvendig å opprettholde gangstien for gnr. 21/59 over gnr. 21/60 som adkomst til sjøen. Gnr. 21/59 kan nå opparbeide adkomst til sjøen over egen eiendom. Eva Sønnevik krever derfor at den beskrevne gangstien over hennes eiendom faller bort. Jordskifteloven stiller krav om at jordskifteoverretten ikke skal foreta uvesentlige Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 9

10 endringer i jordskiftet. De endringene i jordskifterettens vedtak den ankende part har satt fram krav om i denne saken er ikke uvesentlige. Ankemotpart Gunnar Sønneviks dødsbo v/bobestyrer adv. Ingvald Snerthammer har i hovedsak gjort gjeldende: Skiftet etter Gunnar Sønneviks dødsbo ble opprettet i april Arvingene forsøkte å komme til enighet om hvordan boet skulle deles, men man klarte ikke å bli enige om hvor grensene mellom de tre eiendommene skulle gå. Skissen de jobbet med var likevel nært opptil det resultatet jordskifteretten kom fram til. For enkelte punkter har det vært sterke motsetninger, bl.a. angående moloen. Delingstillatelse for deling av sameiet ble gitt av kommunen, men Eva Sønnevik påklaget vedtaket. Klagen er ikke ferdigbehandlet, i påvente av jordskifteoverrettens avgjørelse. Samtidig har Christine Sønnevik, som en av arvingene etter Gunnar Sønnevik og Eva Sønneviks datter, satt fram krav om at boet skal selges. Jordskifteoverretten er avhengig av at det foreligger delingstillatelse for å få avsluttet og gjennomført jordskiftet. Ankende part bør trekke klagen slik at jordskiftet og deretter salget av boet kan gjennomføres. Det prinsipale synet er at jordskifteretten har gjort en god jobb. Det er ingen grunn til at jordskifteoverretten skal måtte gjøre alle vurderingene om igjen. Når det gjelder moloen, er spørsmålet om det arbeidet Gunnar Sønnevik har nedlagt på eiendommen, skal bli kompensert og godskrevet dødsboet. I jordskiftesammenheng er hovedregelen at verdiene skal utlegges i eiendom. Partene var nært ved å komme til enighet om hvor grensene mellom eiendommene skulle gå. Dette tok jordskifteretten hensyn til og valgte å gjøre bruk av jskl. 30, som gir anledning til å la partene gjøre opp for verdier i penger. Etter denne bestemmelsen kunne det gjøres opp for moloen i penger. Argumentasjonen jordskifteretten har om dette i rettsboka, viser at det er slik jordskifteretten har tenkt, selv om ikke hjemmelen er nevnt direkte. Som bobestyrer har han overfor jordskifteretten hevdet at det ville være rimelig å kompensere Gunnar Sønneviks arbeid med moloen. Alle de tre bolighusene på sameieeiendommen har status som boliger for fastboende. Kommunen tillater trolig ikke omdisponering til fritidsbolig. Jordskifteoverretten må derfor vurdere eiendommene som boligeiendommer. Eiendom A, hovedbruket, har den beste beliggenheten i forhold til sjøen og har også fått tildelt garasjen. Det er imidlertid ikke bilveg fram til huset, noe som trekker verdien ned. Dette må det tas særlig hensyn til ved verdivurderingen. Beliggenheten for eiendom B er noe dårligere, sett i forhold til kontakten mot sjøen. Eiendom C har en fin, noe mer tilbaketrukket beliggenhet. For å fordele sameieverdien likt på de tre eiendommene, har jordskifteretten forsøkt å gjøre eiendom B mer attraktiv ved å tildele denne eiendommen et større areal. Moloen er delt mellom eiendom B Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 10

11 og C og parsellen i Grovle er tildelt eiendom B. Eiendom B har fått en større andel av arealene i forhold til eiendom A og C. Dersom jordskifteoverretten kommer til at det skal gjøres endringer i jordskiftet, foreslås det at firemetersgrensa for bygging på eiendommene B og C ved sjøen frafalles gjensidig. På denne måten vil man ikke bli hindret av nabogrense ved en eventuell bygging i strandsonen på disse eiendommene. Parkeringsarealet som den ankende part hevder må tillegges hennes eiendom, var ett av punktene partene var uenige om ved behandlingen i jordskifteretten. Eva Sønnevik hevder å ha brukt kr på opparbeidelsen og vil på denne måten forsøke å gjøre arealet til sitt. Dette kan ikke jordskifteoverretten ta hensyn til. Arbeidet er utført etter at det ble klart at partene var uenige om arealet og det ble ikke gitt tillatelse fra de andre sameierne. Grunnen under adkomstvegen frem til eiendommene B og C over eiendom B bør tilhøre B, slik jordskifteretten har fastsatt. Dette vil være en naturlig måte å ordne eiendomsforholdet på. Ankemotpart Ingunn Røysland, v/adv. Svein A. Hagen, har i hovedsak gjort gjeldende: Berte Marie Sønnevik døde sist sommer og hennes sameieandel er nå overtatt av Ingunn Røysland. Berte Marie Sønnevik var også uenig i visse forhold i jordskifterettens avgjørelse, men samlet sett mente hun at det ikke var grunnlag for å anke. Jordskifteretten har gjort et grundig arbeid og Ingunn Røysland ønsker derfor at jordskiftet stadfestes. Eiendommene skal deles i tre markedsmessig likeverdige deler. I denne sammenheng har eiendom B (tilhørende Ingunn Røysland) blitt den minst verdifulle, slik jordskifteretten har delt dem. Dette uttaler også jordskifteretten selv i sin rettsbok. Blant annet sier retten at denne eiendommen har den dårligste beliggenheten og at dette må kompenseres med et større areal. Jordskifteretten har kommentert takstmannens vurdering og uttaler at den ikke er enig i denne. Ingunn Røysland er enig med jordskifteretten i dens uttalelse om denne taksten. Hun er også enig i at innsiden av moloen har en høyere verdi enn utsiden. Derfor har jordskifteretten differensiert den prisen eiendom B og C skal betale for moloen. Utsiden er verdsatt til kr og innsiden er verdsatt til kr Utsiden av moloen er kun brukelig på sommeren når det er godt vær. Dette var nettopp årsaken til at Gunnar Sønnevik bygde moloen, for at båtene kunne ligge mer beskyttet på innsiden. Den indre delen av moloen er derfor betraktelig mer verdt. Ved denne verdsettingen har jordskifteretten tilstrebet å gjøre de tre eiendommene verdimessig like. Hvis moloen skal ligge fullt ut på eiendom C, får eiendom B en lavere verdi. Jordskifteretten har hjemmel i jskl. 30 til å bruke pengevederlag, Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 11

12 slik det er gjort vedtak om. Det er denne muligheten jordskifteretten har benyttet seg av. Når det gjelder stien som skal være eiendom B sin adkomst til sjøen, må man få klarhet i hva som er sagt i møtet mellom den ankende part og kommunen i denne forbindelse. Det må gjøres klart hva kommunen tillater av inngrep for å opparbeide stien over egen eiendom. Det er fortsatt usikkert om det er nødvendig å søke kommunen om tillatelse til å anlegge stien. Dette kan partene avklare i etterkant av jordskiftesaken. Stien må legges 1 m ned i terrenget og det må sprenges 1 m bredt. Dette vil også bety en betydelig kostnad for eieren av eiendom B. Jordskifteoverretten kan ikke, slik opplysningene nå foreligger, gå ut fra at det er i orden å anlegge stien på teig B uten søknad til kommunen. Jordskifteoverretten må derfor gå ut fra at det ikke foreligger tillatelse og bestemmelsen om gangstien over eiendom C må opprettholdes slik jordskifterettens vedtak lyder. I den grad jordskifteoverretten gjør endringer i jordskiftet, bør det opprettholdes en gangveg over eiendom C, som kan benyttes av eiendom B ved eventuelle nye anlegg i framtida. Det er dessuten lite som skal til for at eiendom C får adkomst til moloen over egen eiendom. Adkomstvegen for eiendom C som går over eiendom B må tilhøre B som eiendomsrett slik jordskifteretten har vedtatt. Parkeringsplassen på eiendom C er tilstrekkelig stor. Det er derfor ikke nødvendig for eiendom C å skulle eie arealet øst for adkomstvegen. Dette arealet må tilhøre eiendom B slik jordskifteretten har vedtatt. Jordskifteoverretten skal få bemerke: Ankepunktet - dødsboets økonomisk kompensasjon for moloen. Ved behandlingen av saken i jordskifteretten kom det krav fra Gunnar Sønneviks bo om at det skulle betales kompensasjon for de anlegg som Gunnar Sønnevik hadde anlagt. Om dette sier jordskifteretten at de ser det som naturlig å se anleggene bortsett fra moloen sammen med eiendommen for øvrig. Jordskifteretten sier at det kun er moloen som kan gi grunnlag for kompensasjon og har satt verdien til kr ,00. Den ankende part hevder at dette er et økonomisk krav som måtte vært tatt opp ved de ordinære domstoler, og at det ikke er hjemmel for å behandle dette i jordskifteprosessen. Det kan også være spørsmål om dette kravet er foreldet. Ut fra den begrunnelse overretten har nedenfor, trenger ikke overretten å ta stilling til dette ankegrunnlaget. Det er beskrevet at Gunnar Sønnevik, som en av de tre sameierne, kom hjem fra sjøen og bosatte seg på eiendommen og bodde i hovedbygningen som pensjonist. Han var interessert i å utvikle sjøsiden av eiendommen. Han bygde brygger og Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 12

13 molo. Dette ble gjort, etter det som er opplyst, uten at det var noen avtale med de to andre sameierne. Etter det som er opplyst, har de på sin side har heller ikke bemerket dette på noen spesiell måte i alle de åra dette har foregått. Gunnar Sønnevik har ikke på noe tidspunkt gjort krav på at dette skulle øke hans andel i sameiet eller at de øvrige skulle kompensere hans arbeid på noen spesiell måte. Jordskifteoverretten ser dette slik at Gunnar Sønnevik utførte disse arbeidene, innbefattet moloen, i egen interesse og han brukte disse innretningene så lenge han levde. Det er ikke opplyst at sjøsiden av eiendommen har vært i spesiell bruk av de to andre sameierne. Dette var et arbeid Gunnar Sønnevik gjorde på egen risiko, uten noen form for avtale eller krav om kompensasjon fra de andre sameierne. Byggearbeidene er utført for år siden, etter det som er opplyst. Jordskifteretten sier om dette på side 29 i sin rettsbok: Det er som nevnt kun moloen som retten anser at kan gi grunnlag for noen særskilt kompensasjon. Å gi dette på noen annen måte enn i form av penger synes vanskelig. Parsellen som boet får vurderes allerede å ha minst like stor verdi som de øvrige parseller, og det er heller ikke naturlig å redusere arealet til denne eiendommen ytterligere. Økonomisk kompensasjon gjenstår da som eneste alternativ. (I denne teksten må det være en skrivefeil fra jordskifterettens side, i stedet for redusere må det skulle stå øke.) Jordskifteretten sier her at eiendomsparsellen til boet vurderes allerede å ha minst like stor verdi som de øvrige parseller. Ordet allerede må bety at jordskifteretten før tilkjenningen av kompensasjon for molo vurderte eiendommen A til å være minst like verdifull som de andre eiendommene B og C. Dette underbygger ikke at det skal gis en ytterligere verdioverføring fra eiendommene B og C til A. Overretten oppfatter det slik at jordskifteretten har vurdert kompensasjonen for moloen helt utenom vurderingen av de tre nye eiendommenes verdi. Overretten er av den oppfatning at moloen må vurderes som en del av eiendommen slik den lå før delingen, og en oppfatter at det i realiteten er slik jordskifteretten har vurdert det. Det er fra Gunnar Sønneviks bo hevdet at jordskifteretten har brukt jskl. 30 i denne vurderingen. I 30 er det en lovbestemmelse som sier at jordskifteretten kan bruke penger eller andre verdier dersom den ikke får skifteplanen til å gå opp. Da måtte det altså i denne saken være slik at boets verdi etter delingen ikke var stor nok, og at det ikke ville være hensiktsmessig å tillegge A mer eiendom. Jordskifteoverretten kan ikke se at det er noe i premissene som skulle tilsi at det er slik jordskifteretten har vurdert det og at de har brukt 30. Det kunne kanskje tenkes tilfeller, hvor det ville være hensiktsmessig å bruke kompensasjon ved en slik deling. En kan tenke seg at det av en av sameierne for Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 13

14 eksempel var satt opp en lekestue eller lignende og at denne etter en deling ble liggende på en annens grunn. I stedet for å vurdere denne inn i eiendommens verdi, kunne den som mottok det betale en sum som tilsvarte hans nytte av innretningen. Jordskifteoverretten kan imidlertid ikke se at det er riktig å vurdere moloen på en slik måte. Her må det være naturlig å vurdere den inn i eiendomsdelens totalverdi. Etter jordskifteoverrettens syn blir det ikke riktig å fastsette en slik kompensasjon som jordskifteretten har gjort. Jordskifterettens bestemmelse om kompensasjon for moloen fjernes. Ankepunktet gis medhold. Eieren av gnr. 21/59 har også fått en bestemmelse som sier at hun skal betale kr ,00 til dødsboet etter Gunnar Sønnevik. Denne parten har ikke anket, men jordskifteoverretten endrer jordskifterettens bestemmelse slik at denne kompensasjonen også faller bort. Overretten mener at det er i tråd med intensjonen i jskl. 67 annet ledd. Ankepunktet - deling av molo på langs. Dette spørsmålet griper inn i hovedtemaet for jordskiftet, det at hver av de tre nye eiendommene skal ha lik verdi etter delingen. Den avgjørelsen som jordskifteretten har tatt er en skjønnsmessig avgjørelse. Ut fra det som er prosedert for jordskifteoverretten, og av det som framkommer ved jordskifterettens rettsbok, finner overretten at den deling som jordskifteretten har gjort, er hensiktsmessig. Når en vurderer verdiene av de tre nye eiendomsdelene, er denne delingen av moloen med på å oppfylle kravet om deling av den opprinnelige eiendommen i tre like verdifulle deler. Ut fra dette vil jordskifteoverretten ikke gjøre noen endring i delingen av moloen. Normalt vurdert ville ikke utsiden av en molo ha så stor verdi pga. værforhold. I denne saken vil det å tillegge eiendom B utsiden av moloen bety at denne eiendommen får en utvidet bryggelengde. Det er denne eiendommen som har fått minst verdier ved sjøen, og jordskifteoverretten finner det ikke riktig å ta bort den verdien som utsiden av moloen representerer. Den ankende parts hovedinnvending mot delingen av moloen på langs, er slik jordskifteoverretten oppfattet det, at det gir innsyn når en oppholder seg på moloen. Overretten kan ikke se at dette er et objektivt argument. Denne bukta er forholdsvis liten, og det er andre eiendommer i bukta som har fullt innsyn direkte fra bebyggelsen. Eiendommen på nordsiden, gnr. 21/8, har dessuten sin eiendomsgrense midt i bukta, så eiendom C har uansett ikke en avskjermet plass ved sjøen. For at det ikke skal oppstå problem ved ferdselen på moloen, føyer jordskifteoverretten til i det som er bestemt av jordskifteretten i pkt. 5.2 følgende: Begge eiendommene, gnr. 21/59 og 21/60, har rett til å ferdes til fots på hele molobredden og ikke bare på sin egen halvdel. Denne ferdselen skal ikke være til unødig hinder for den andre eiendommens bruk Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 14

15 Ankepunktet gis ikke medhold. Ankepunkt - parkeringsareal. Den ankende part har beskrevet at hun har brukt kr ,- til opparbeidelse av parkeringsarealet på teigen øst for sin adkomstveg og dette arealet er tillagt B. Det ble opplyst at det samtidig, og innenfor samme kostnaden, ble opparbeidet en biloppstillingsplass på det som nå er blitt hennes egen grunn og noe oppe foran huset. Det ble hevdet at det var nødvendig å få tillagt dette parkeringsarealet for å kunne rygge ut av garasjen og snu på en hensiktsmessig måte. Jordskifteoverretten er ikke enig er en slik måte å se det på. Slik som arealet utenfor huset var opparbeidet, var det rikelig plass til å snu for vanlige personbiler på det som nå er blitt C sin grunn. Denne utfyllingen er skjedd mens saken har vært under behandling, i alle fall mens partene har diskutert løsninger for deling. Etter jordskifteoverrettens syn har C gjort dette på egen risiko og kostnaden med dette kan ikke ha vært så store at det er noe eget argument for å tillegg C det ekstra parkeringsarealet. De opptrukne grensene på dette stedet synes hensiktsmessige og jordskifteoverretten gjør ingen endring på dette. Subsidiært er det påstått at det må gis en bruksrett til dette parkeringsarealet. Jordskifteoverretten kan ikke se at behovet er så stort at det betinger en slik bruksrett. Ankepunktet gis ikke medhold. Ankepunkt - adkomstveg. Adkomstvegen til C går først over et areal som av jordskifteretten er beholdt som sameie mellom A, B og C. Vegen går videre over B sin grunn, og med beskrevne rettigheter for de parter som har behov for og er delaktig i vegen. Den ankende part vil at vegen fra bolt 26 skal bli tillagt henne, at hun skal være eier av grunnen under vegen og at ikke noen andre skal ha vegrett i denne delen av vegen. Jordskifteoverretten han ikke være enig en slik måte å løse saken på. Det er uvanlig at grunnen under en veg tilhører en annen enn den som eier tilstøtende areal. Den ankende part har beskrevet hvordan hennes far har opparbeidet vegen, og at det derfor er mye om å gjøre for henne å beholde grunnen under vegen som sin eiendom. Dette er et argument som jordskifteoverretten kan skjønne har med følelser å gjøre, men overretten må vurdere saken på en objektiv måte og se på hva som kan fungere best på lengre sikt. Totalt er dette en veg på ca 150 m og det er et lite antall eiendommer som er brukere av vegen. Den delen av vegen som det ønskes endring på, er ca 30 m lang. Ser en på vedlikeholdet framover er det mest hensiktsmessig å ha dette som en veg. På den måten blir det enklere å holde regnskap med hva det koster å holde vegen i stand. Jordskifteretten mener også at ved å tillegge grunnen under vegen til eiendom C, ville en få en uhensiktsmessig eiendomsdeling. Dersom det skulle skje en utvikling av den teigen som ligger mellom bebyggelsen på C og gnr. 21/49, ville en slik eiendomsrett låse løsningen unødig fast. En veg med vegrett Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 15

16 kan om nødvendig legges om slik at en får tilpasset andre løsninger, dersom dette ikke er til nevneverdig ulempe for brukerne av vegen. Eiendom C har vegrett og har derved dekket sitt behov for adkomst. Objektivt sett ville eiendommen ikke få noen fordeler med å få tillagt denne veggrunnen. Ankepunktet gis ikke medhold. Ankepunktet - B s gangvegrett. Jordskifteretten har i sin avgjørelse beskrevet hvordan den undersøkte med kommunen om å få anlegge en sti ned til sjøen på B sin grunn. Dette ble det ikke uten videre gitt tillatelse til av Flekkefjord kommune. C har deretter tatt kontakt med kommunen, og etter hennes oppfatning fått en tillatelse som dekker det jordskifteretten spurte kommunen om. B på sin side er usikker på om det er samme inngrepet og sti en snakker om. Jordskifteretten har beskrevet en rett til sti/adkomst for B over C, og den har også beskrevet hvordan denne retten over C skal bortfalle dersom B får anledning til å anlegge sti ned til sjøen på egen grunn. Det er nå uenighet eller usikkerhet om det er gitt tillatelse fra kommunen til det nevnte tiltaket. Dette er forhold som partene må bringe klarhet i og innrette seg deretter. Jordskifterettens alternative vegrett kan derfor ikke endres. Ankepunktet gis ikke medhold. Sakskostnader. Alle tre advokater har framsatt krav om dekning av utgifter til juridisk bistand. Den ankende part har fått medhold i et av fem ankepunkt, det ankepunktet jordskifteoverretten mener har størst økonomisk betydning. I jordskifteprosessen er det forskjellige grunnlag for fordeling av de saksomkostninger jskl. 74 legger på partene, og de utgifter partene har til juridisk bistand. Etter jskl. 81 første ledd kan partene i visse tilfeller kreve utlegg til juridisk bistand dekket av motpartene. Spørsmålet er om det har vært avgjort noen tvist som går inn under tvistebegrepet i jskl. 81, jf. 17. De spørsmål som det er anket på i denne saken er ikke av en slik karakter at bestemmelsen i 81 får anvendelse. Hver av partene må derfor dekke egne utgifter til juridisk bistand. Jordskiftekostnader. Påløpte kostnader skal dekkes av partene etter bestemmelsene i jskl. 74 niende ledd. Gebyrene er utregnet etter reglene i samme paragraf, fem rettsgebyr (R) pr rettsdag. Rettsgebyret var på anketidspunktet kr 860,00. Rettsmøteutgifter er godtgjøring til meddommerne i henhold til rettsgebyrforskriften. På denne bakgrunn utgjør kostnadene følgende: Gebyr: kr 8 600,00 Rettsmøteutgifter: kr ,50 Sum: kr ,50 I et overjordskifte skal de saksomkostninger jordskifteloven legger på partene fordeles slik det framgår av jskl. 75 og 76. Annet ledd i 75 lyder slik: Den som krev overjordskifte, må bere kostnadene med det dersom Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 16

17 overjordskifte ikkje fører med seg ei monaleg endring i jordskifte. Den ankende part har fått medhold i det ankepunktet jordskifteoverretten vurderer som å ha størst økonomisk betydning, og overretten anser endringen som monaleg. Den ankende part skal derfor ikke dekke kostnadene med ankebehandlingen alene. Den ankende part har fire ankepunkt som ikke har fått medhold, og hun må dekke kostnadene forholdsvis med behandlingen av disse i tillegg til sin del av kostnadene som fordeles etter nytte. Jordskifteoverretten finner det riktig at nytten av saken er lik for alle tre sameierne, og kostnadene med behandlingen av det ankepunktet som får medhold, deles likt på de tre, jfr. 76. Ut fra det som er sagt ovenfor, fordeles kostnadene med 50 % på Eva Sønnevik, 25 % på Gunnar Sønneviks bo og 25 % på Ingunn Røyseland. I jordskifteloven ledd heter det at partene skal ha melding dersom jordskifteoverretten vil gjøre endring, og at partene, dersom de lider tap, skal ha en frist på ei uke for å sette fram krav om at overretten skal vurdere andre forhold ved jordskiftet. Dette er en bestemmelse som er myntet på mer omfattende saker. I denne saken vurderer jordskifteoverretten det slik at de forhold som er å vurdere var opp ved hovedforhandlingen. Slutning: 1. Ankepunktet om økonomisk kompensasjon for moloen gis medhold. Gunnar Sønneviks dødsbo er ikke berettiget økonomisk kompensasjon for moloen fra gnr. 21/60 og gnr. 21/59 ved delingen av sameiet. 2. Ankepunktet om deling av molo på langs gis ikke medhold. 3. Ankepunktet om parkeringsareal gis ikke medhold. 4. Ankepunktet om adkomstveg gis ikke medhold. 5. Ankepunktet om gangvegrett gis ikke medhold. 6. Bortsett fra endringen i slutningens pkt. 1 stadfestes jordskifterettens avgjørelse. Det gjøres et tillegg i forhold til ferdsel på moloen, se side Hver av partene må dekke sine egne utgifter til juridisk bistand. 8. Partene tilpliktes å betale jordskifteomkostninger til Agder jordskifteoverrett slik: Gunnar Sønneviks bo v/advokat Ingvald Snerthammer kr 4 941,00 Ingunn Røysland kr 4 941,00 Eva Sønnevik kr 9 882,50 Beløpene forfaller til betaling 15 dager etter at saken er forkynt, jf. jskl. 80. Forkynning Forkynning skjer etter reglene for postforkynning. Ikrafttredelse Saken trer i kraft en måned etter at saken er rettskraftig Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 17

18 Tinglysing Saken tinglyses som bestemt av jordskifteretten. Avslutning av saken Saken avsluttes i dette møtet. Fristen for anke er en måned regnet fra forkynningsdatoen. Reidar Flaatten Birger Kroslid Marit Nilsen Kåre Heimvoll Erling Duvold Urstad Nedre Agder jordskifteoverrett 18