INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT

Transkript

1 INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT UTSKRIFT AV RETTSBOK År 2011 den 2. september ble jordskifterett satt i Røldal grendahus i Røldal. Rettens sammensetning: Jordskiftedommer Trond Berge som tilkalt dommer og som enedommer etter jordskiftelovens 9, 2. ledd. Protokollfører: Jordskiftedommeren. Avdelingsingeniør Tor Martin Norland ved Sør-Rogaland jordskifterett bisto retten med teknisk arbeid. Sak til behandling: Saken gjelder: , Prestegård, gnr. 11 m.fl. i Odda kommune. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav e, felles tiltak for flytting av vei. Rettsmøtet gjelder: 1. Klarlegging av saken. 2. Avklaring av eier- og rettighetsforhold. 3. Fremmingsavgjørelse. Rekvirent: 1. Eier av gnr. 11/3, Olav A. Berge. Øvrige parter: 2. Eier av gnr. 22/4, Ingfrid Oddveig Tveit. 3. Eier av gnr. 12/4, Opplysningsvesenets Fond. 4. Eier av gnr. 12/8, Odd Arne Hamrane. 5. Eier av gnr. 12/8, Sonja Hamrane. 6. Eier av gnr. 12/14, Margit Rabbe Gjørv. 7. Eier av gnr. 12/42, Bjørn Gjørv. 8. Eier av gnr. 12/1, Alf Medhus.

2 2 Tilstede: Olav A. Berge, Ingfrid Oddveig Tveit, Alf Medhus, Odd Arne Hamrane, også for Sonja Hamrane og Svein Gjørv for Margit Rabbe Gjørv og Bjørn Gjørv. På forespørsel hadde ingen merknader til innkallingen. Partene ga på forespørsel sin tilslutning til at innkallinger til eventuelt senere rettsmøter kan sendes i vanlig brev med minst 3 ukers varsel, jf. jordskiftelovens 14, 3. ledd. Jordskiftedommeren gjorde rede for reglene i domstolslovens På forespørsel kjente ingen til forhold som kunne gjøre dommeren inhabil. På forespørsel framkom ingen merknad til at retten er satt med jordskiftedommeren som enedommer. Jordskiftedommeren la fram: Dok. nr. 1: Krav om jordskifte framsatt av Olav A. Berge, datert , vedlagt: 1. Kart. 2. Avskrift av forhandlingsprotokoll for overutskiftning, avsluttet Dok. nr. 2: Gjenpart av kvittering for mottatt krav, datert Dok. nr. 3: Gjenpart av melding til Odda kommune om mottatt krav, datert Dok. nr. 4: Gjenpart av forkynning av krav, datert Dok. nr. 5: Skriv fra Ingfrid Oddveig Tveit, datert Dok. nr. 6: Gjenpart av skriv til partene, datert , vedlagt: 1. Avskrift av forhandlingsprotokoll for overutskiftning, avsluttet Dok. nr. 7: Tilsvar fra Ingfrid Oddveig Tveit, datert , vedlagt: 1. Kart. Dok. nr. 8: Gjenpart av oversendelsesskriv, datert Dok. nr. 9: Skriv fra Olav A. Berge, datert Dok. nr. 10: Skriv fra Odd Arne Hamrane, datert Dok. nr. 11: Gjenpart av skriv til partene, datert Dok. nr. 12: Gjenpart av skriv fra Indre Hordaland jordskifterett til Sør-Rogaland jordskifterett, datert Dok. nr. 13: Gjenpart av skriv fra tilkalt dommer til Indre Hordaland jordskifterett, datert

3 3 Dok. nr. 14: Gjenpart av berammingsskriv, datert Dok. nr. 15: Gjenpart av forkynning for Alf Medhus, Opplysningsvesenets Fond og Bjørn Gjørv, datert Dok. nr. 16: Gjenpart av innkalling til rettsmøte, datert , vedlagt mottakskvitteringer. Dok. nr. 17: Prosesskriv fra Ingfrid Oddveig Tveit, datert Dok. nr. 18: Gjenpart av oversendelsesskriv, datert Dok. nr. 19: Fullmakt fra Margit Rabbe Gjørv til Svein Gjørv, datert Dok. nr. 20: Fullmakt fra Bjørn Gjørv til Svein Gjørv, datert Dokumentene ble gjennomgått. Jordskiftedommeren informerte om dagens rettsmøte. Rekvirenten, Olav A. Berge, framstilte saken, nevnte de bevis han ville føre og forklarte seg for retten. Motparten, Ingfrid Oddveig Tveit, framstilte saken, nevnte de bevis hun ville føre og forklarte seg for retten. De øvrige partene og partsrepresentantene forklarte seg for retten. Retten tok pause. Etter pausen ble befaring avholdt. Den veistrekningen saken omfatter ble befart, fra offentlig vei (Krokenteigveien), over gnr. 12 bnr. 1 (Medhus), gnr. 11 bnr. 1, gnr. 11 bnr. 3 (Berge) og gnr. 22 bnr. 4 (Tveit), fram til Litleteig gnr. 12 bnr. 14 (M. Gjørv) og gnr. 12 bnr. 42 (B. Gjørv). På forespørsel var det enighet om at gnr. 22 bnr. 4 (Ingfrid Oddveig Tveit), gnr. 12 bnr. 14 (Margit Rabbe Gjørv) og gnr. 12 bnr. 42 (Bjørn Gjørv) har bruksrett til veien over gnr. 11 bnr. 3 (Olav A. Berge). Videre var det enighet om at gnr. 12 bnr. 8 (Odd Arne Hamrane og Sonja Hamrane) ikke har bruksrett til denne veien, men har adkomst til teigen fra Krokenteigveien. Alternativ veitrasé ble påvist. Ulike løsninger til ny vei ble drøftet. Partene supplerte sine forklaringer.

4 4 Prosedyre i spørsmålet om fremme av jordskiftesak ble deretter avholdt i bærkjøkkenet til Tveit. Partene fikk ordet til sluttinnlegg. Olav A. Berge la ned slik påstand: 1. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav e sams tiltak fremmes. Ingfrid Oddveig Tveit la ned slik påstand: 1. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav e sams tiltak nektes fremmet. De øvrige partene la ikke ned formell påstand. Det ble gitt anledning til replikkveksling. Jordskiftedommeren erklærte forhandlingene for avsluttet. Han viste til at det er anledning til og kan være aktuelt å sette fremmingsavgjørelsen til påanking straks, noe som i så fall vil framgå av avgjørelsen. Det ble vist til de viktigste ankereglene og spesielt til at ankefristen er en måned regnet fra forkynningen. Partene ble permittert. Saken ble utsatt til fremmingsavgjørelse. Retten hevet. Røldal den 2. september 2011 Trond Berge (s)

5 5 År 2011 den 12. september ble jordskifterett satt ved Sør-Rogaland jordskifteretts kontor i Stavanger. Rettens sammensetning: Jordskiftedommer Trond Berge som tilkalt dommer og som enedommer etter jordskiftelovens 9, 2. ledd. Protokollfører: Sak til behandling: Saken gjelder: Rettsmøtet gjelder: Parter: Tilstede: Jordskiftedommeren , Prestegård, gnr. 11 m.fl. i Odda kommune. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav e, felles tiltak for flytting av vei. Fremmingsavgjørelse. De samme som på forrige møte. Ingen av partene var innkalt eller tilstede. Jordskifteretten har avsagt slik K j e n n e l s e Jordskifteretten skal ta stilling til om framsatt krav om jordskifte skal fremmes. Eier av gnr. 11 bnr. 3 i Odda, Olav A. Berge har satt fram krav om jordskifte etter jordskiftelovens 2, bokstav e; felles tiltak for flytting av privat gårdsvei. Den veistrekningen han ønsker flyttet går bl.a. over hans eiendom og naboeiendommen, gnr. 22 bnr. 4, som eies av Ingfrid Oddveig Tveit. Tveit har motsatt seg flytting av veien. Saken gjelder: Saken omfatter en felles gårdsvei på om lag 230 meter, fra krysset mellom den kommunale Kyrkjeveien og Krokenteigveien og fram til Litleteig (gnr. 12 bnr. 14 og 42), jf. kart inntatt i rettsboka. Gårdsveien går først over gnr. 12 bnr 1 (ca. 35 meter) og gnr. 11 bnr. 1 (ca. 15 meter), fram til tunet på gnr. 11 bnr. 3. Denne delen av veien er eneste adkomst til tunene til gnr. 11 bnr. 1 og gnr. 11 bnr. 3, kravet omfatter følgelig ikke omlegging av denne strekningen. Videre går veien skrått over innmarka til gnr. 11 bnr. 3 (ca. 90 meter) og over innmarka og langs tunet til gnr. 22 bnr. 4 (ca. 90 meter). Det er denne strekningen som

6 6 ønskes omlagt. Den aktuelle strekningen går i flatt terreng, er opparbeidet som grusvei og er velegnet til bilkjøring. Kart over vei som ønskes omlagt. Veien er beskrevet som vei nr. 18 i utskiftningsforretning avsluttet (dok. nr. 1, vedlegg 2). Etter partenes opplysninger har veien hatt noenlunde samme trasé siden den tid. Det er enighet mellom partene om rettighetsforholdet til veien. I tillegg til gnr. 11 bnr. 3 (Berge) og gnr. 22 bnr. 4 (Tveit), har gnr. 12 bnr. 14 (M. Gjørv) og gnr. 12 bnr. 42 (B. Gjørv) rett til veien. Rekvirenten Berge har satt fram krav om at veien over hans eiendom blir flyttet, for å slippe en uhensiktsmessig deling av innmarka. Han har foreslått ny trasé fra Krokenteigveien og over gnr. 22 bnr. 4, i skiftet mot gnr. 12 bnr. 8. Motparten Tveit

7 7 har foreslått en alternativ trasé over gnr. 12 bnr. 8, slik at veien blir liggende i samme trasé som vannledningen i området. Rekvirenten, Olav A. Berge, har i hovedsak anført: Bakgrunnen for at han krevde saken var samtaler med Knut Møller Capjon, ektefellen til Ingfrid Oddveig Tveit. Den skissen over ny veitrasé som er vedlagt begjæringen er det ikke han som har tegnet. Han har fått denne skissen av Capjon. Han gikk derfor ut fra at det var enighet om å få veien omlagt. Selv vil han ha nytte av å få veien omlagt. Han vil få innmarka sammenhengende, noe som vil lette jord- og slåttearbeid. Det bør være innlysende at også Tveit vil ha nytte av en omlegging. På lik linje med ham vil Tveit få en sammenhengende innmarksteig dersom veien flyttes. I tillegg vil hun ha nytte av å få en veiløsning til den virksomheten hun har i området ved eldhustomta og bærkjøkkenet. En omlegging av veien langs grensa mellom gnr. 22 bnr. 4 og gnr. 12 bnr. 8, vil også være til nytte for Hamrane, som dermed vil få en bedre adkomst til sin innmark. Den løsningen Tveit har foreslått vil rasere Hamrane sin teig. Kostnadene med å legge om veien trenger ikke bli store. Det vil være tilstrekkelig å ta vekk matjorda og kjøre til ny masse, som det er mulig å få billig. Etter hans syn vil alle ha nytte av at veien omlegges. Vilkårene for å fremme saken er dermed oppfylt. Tveit har framholdt at hun ikke vil motsette seg en omlegging dersom han tar alle kostnadene. Det ser han som helt uaktuelt. Berge har lagt ned slik P å s t a n d: 1. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav e sams tiltak fremmes. Motparten, Ingfrid Oddveig Tveit, har i hovedsak anført: Det vedkommer ikke henne hva Berge og Capjon tidligere har snakket om. Berge har ikke gjort noen avtale med henne som hjemmelshaver. Det vil medføre en betydelig kostnad å legge om veien. Den eneste som vil ha glede av omleggingen er Berge. Både for hennes del og for Litleteig er dagens vei grei nok. Hun har ikke behov for vei til området ved bærkjøkkenet. Det har ingen betydning hvem som tegnet den traséen som fulgte begjæringen. Hun vil uansett ikke akseptere en slik omlegging. Veien vil bli liggende mellom eldhuset og bærkjøkkenet og ødelegge dette området. I tillegg vil veien komme inn i tunet hennes med 90 o vinkel. Tunet er svært trangt og en slik vinkel vil gjøre det umulig å komme inn med større kjøretøy. En omlegging etter Berges forslag vil dessuten gi en svært farlig utkjøring på Krokenteigveien.

8 8 Dersom Berge absolutt vil ha ny vei vil hun likevel ikke motsette seg det. Veien må i så fall legges på nordsida av eldhuset og bærkjøkkenet og videre over gnr. 12 bnr. 8, etter den traséen hun har foreslått på kart vedlagt tilsvaret. Videre må Berge ta alle kostnadene, samt erstatte den jorda som medgår fra hennes eiendom. Tveit har lagt ned slik P å s t a n d: 1. Jordskiftesak etter jordskiftelovens 2, bokstav e sams tiltak nektes fremmet. Odd Arne Hamrane, også for Sonja Hamrane, har opplyst at de ikke har rett til eksisterende vei. Dersom veien omlegges kan de bruke denne som adkomst til innmarksteigen. Ny vei må i så fall legges i grensa mellom gnr. 12 bnr. 8 og gnr. 22 bnr. 4, ikke midt over jordet deres, slik Tveit har foreslått. Svein Gjørv, for Margit Rabbe Gjørv og Bjørn Gjørv, har framholdt at de har samme interesser som Tveit. De er fornøyd med veien slik den er i dag og ser ikke behov for omlegging. De vil likevel ikke motsette seg en omlegging dersom løsningen blir god, men kostnadene må i så fall i all hovedsak legges på Berge. Alf Medhus har framholdt at han eier en stripe på om lag 1 meter mellom Krokenteigveien og Tveits eiendom. En ny vei må derfor legges over hans eiendom, med ny åpning i steingjerdet langs veien. Det går allerede veier i alle retninger over hans eiendom. Han er lite interessert i at det anlegges enda flere avkjørsler. Et alternativ kan være å legge den nye veien over gnr. 12 bnr. 9 (Prestegården), langs østsida av bærkjøkkenet, og videre i grensa mellom Tveit og Hamrane. Hamrane, Gjørv og Medhus har ikke lagt ned formell påstand. Jordskifterettens merknader: Jordskifteretten har kommet til at de materielle vilkårene for å fremme jordskifte etter jordskiftelovens 2, bokstav e felles tiltak for omlegging av vei ikke er oppfylt. Kravet må følgelig nektes fremmet. De materielle vilkårene for fremme av jordskiftesak framgår av jordskiftelovens 1 og 3, bokstav a.

9 9 1 har slik ordlyd: Eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg måte etter tid og tilhøve, kan leggjast under jordskifte etter denne loven 3, bokstav a har slik ordlyd: Jordskifte kan ikkje fremmast: a) dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eigedom. Etter 1 kan jordskifte bare fremmes dersom det er vanskelig å nytte en eller flere eiendommer på en tjenlig måte etter tid og tilhøve. Vilkåret innebærer implisitt at de utjenlige forholdene må kunne bedres ved at jordskiftetiltak gjennomføres. Det er nok at utjenlighetsvilkåret er oppfylt for en av eiendommene. Selv om utjenlighetsvilkåret er oppfylt, kan jordskifte likevel ikke fremmes dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for en eller flere av de eiendommene som omfattes av saken, jf. 3, bokstav a. Denne ikketapsgarantien er todelt. For det første må den totale nytten være større enn kostnadene og ulempene. For det andre må kostnadene og ulempene ikke være større enn nytten for den enkelte eiendom. Selv om jordskiftet samlet sett kan gi nytte, kan det ikke fremmes dersom en eiendom lider tap. Jordskifteretten ser slik på saken. Innledningsvis må det understrekes at rettens vurderinger skal skje på grunnlag av en objektiv vurdering av hva den enkelte eiendom vil være tjent med. Jordskifteretten skal ikke ta stilling til hva som har vært drøftet og eventuelt avtalt mellom partene, noe partene selv i stor grad har fokusert på. Før Berge framsatte kravet om jordskifte fikk han den forståelse at også Tveit ønsket veien omlagt. Tveit har imidlertid i tilsvaret og under forhandlingene tilkjennegitt at hun ikke ønsker omlegging, noe som må legges til grunn. For rettens vurderinger legges det til grunn at en omlegging må skje noenlunde i samsvar med skissen vedlagt begjæringen, men slik at veiens begynnelse legges mellom grensa mot gnr. 12 bnr. 1 og eldhustomta til gnr. 22 bnr. 4, videre på nordsida av bærkjøkkenet og deretter langs skiftet mellom gnr. 22 bnr. 4 og gnr. 12 bnr. 8. Etter rettens mening er dette det eneste realistiske alternativet. Tveits forslag, med vei midt over innmarka til gnr. 12 bnr. 8, ser retten som helt uaktuelt. Hamranes innmarksteig har en bredde på kun 25 meter. En vei midt over teigen vil gjøre den uegnet som innmark. Retten ser heller ikke alternativet med vei over gnr. 12 bnr. 9 (prestegårdsboligen) som realistisk. Retten kan vanskelig se at en slik løsning vil være tjenlig for gnr. 12 bnr. 9, løsningen vil dermed være avhengig av at denne eiendommen avstår grunn til veien.

10 10 Den omleggingen som kan være aktuell, vil medføre at det må anlegges ca. 165 løpemeter ny vei. En omlegging vil dessuten medføre kostnader med fjerning av ca. 135 meter eksisterende vei. Berge har framholdt at en omlegging ikke trenger å bli særlig kostbar. Jordskifteretten er enig i at det på det aktuelle stedet vil være enkelt å anlegge vei og at kostnadene følgelig vil bli mindre enn i vanskeligere terreng. Retten er kjent med at entreprenører opererer med anbudspris på kr pr. løpemeter for anlegging av drifts- og gårdsveier. Retten mener følgelig det må legges til grunn at de totale omleggingskostnadene kan overstige kr. Retten har kommet til at vilkåret i jordskiftelovens 1 ikke er til hinder for at det fremmes jordskiftesak. Som vist til ovenfor kan jordskifte bare fremmes dersom det er vanskelig å nytte minst en av eiendommene på en tjenlig måte. Jordskifteretten er enig med Berge at det er utjenlig med en vei midt over innmarka hans. Med de driftsformer som er aktuelle i dag, både med tanke på jordbearbeiding og høsting, er det urasjonelt og lite tjenlig med slik oppdeling av innmark. Generelt sett er det også utjenlig med trafikk gjennom eller like inntil tunet, men etter rettens syn er dette av underordnet betydning i denne saken. Veien gir kun adkomst til tre innenforliggende eiendommer. Trafikken i dag er neppe særlig større enn tidligere. Jordskifteretten er enig med Berge i at hans eiendom vil være tjent med å slippe vei over innmarka og gjennom tunet. Etter rettens syn er de ulempene veien påfører eiendommen likevel ikke så store at nytten av en veiomlegging vil være større enn totalkostnadene med å omlegge veien. Tunets beliggenhet innen innmarksteigen medfører i alle tilfeller en utjenlig arrondering. Den arronderingsmessige nytten av å få bort veien vil derfor være begrenset. Tveit har framholdt at hun ikke har behov for vei til området ved bærkjøkkenet og eldhuset. Retten legger dette til grunn for sin avgjørelse. Den nytten gnr. 22 bnr. 4 vil ha av en omlegging vil dermed være begrenset til arronderingsmessige forbedringer med å slippe vei over innmarksteigen. Slik retten ser det vil denne nytten være svært beskjeden. Utformingen av eiendommen for øvrig, både med tanke på teigform og tunets beliggenhet, medfører at dagens vei går i skille mellom to driftsteiger. De driftsmessige fordelene med å få disse to teigene sammenhengende vil være ubetydelige. For gnr. 22 bnr. 4 vil en flytting av veien medføre at det går med mer dyrka mark til den nye veien enn det som blir frigitt i den gamle traséen. Som adkomstvei til eiendommen vil en omlagt vei ikke være bedre enn den eksisterende veien.

11 11 Etter rettens mening vil de to Litleteigeiendommene (Gjørv) ikke ha noen nytte av at saken fremmes. For disse eiendommene vil en omlagt vei ikke være bedre enn dagens vei. Gnr. 12 bnr. 8 (Hamrane) kunne hatt en viss nytte av veiomleggingen. Med ny vei i skiftet mot gnr. 22 bnr. 4, ville gnr. 12 bnr. 8 fått en noe lettere adkomst til innmarksteigen. Eiendommen har imidlertid en tilfredsstillende adkomst fra Krokenteigveien. Nytten av ny vei vil følgelig vært liten. Jordskifteretten har etter dette kommet til at de samlede kostnadene med å flytte veien vil være større enn den samlede nytten. Videre har retten kommet til at kostnadene og ulempene for gnr. 22 bnr. 4 vil være større enn nytten for denne eiendommen. Fremmingsvilkåret i jordskiftelovens 3, bokstav a er dermed ikke oppfylt og saken må nektes fremmet. I saken påløper kostnader etter jordskiftelovens 74. For saker som blir nektet fremmet, skal det betales 2 ganger rettsgebyret (kr ). Etter 75 skal kostnadene pålegges rekvirenten. Berge har forskottert 5 ganger rettsgebyret (kr ). Han skal dermed ha tilbakebetalt kr Jordskifteretten har kommet til slik S l u t n i n g. 1. Krav om jordskifte (felles tiltak) etter jordskiftelovens 2, bokstav e, nektes fremmet. 2. Olav A. Berge pålegges 2 ganger rettsgebyret i jordskiftekostnader. 3. Saken heves. Avgjørelsen kan etter jordskiftelovens 61, 4. ledd, angripes ved anke til jordskifteoverrett, jf. kapittel om rettsmiddel nedenfor. OPPGJØR SAKSKOSTNADER. Olav A. Berge er pålagt kr i jordskiftekostnader og har forskottert kr Han vil umiddelbart få tilbakebetalt tilgodehavende.

12 12 RETTSMIDDEL. Saken kan angripes ved anke til jordskifteoverretten, jf. jordskiftelovens kap. 7. Dom, rettsforlik, rettsfastsettende vedtak og de avgjørelser som er oppregnet i 61, 3. ledd, kan angripes ved anke til lagmannsretten, jf. jordskiftelovens 61, 2. ledd, 1. punktum. I alle andre tilfeller er rettsmiddelet anke til jordskifteoverrett. Fristen for anke er en 1 måned regnet fra forkynningen, jf. 63, 1. ledd. Anke stiles til ankedomstolen, men gis inn til den rett som har truffet avgjørelsen. FORKYNNING. Saken forkynnes ved at partene får tilsendt kopi av rettsbok i forkynningsbrev med mottakskvitteringer. IKRAFTTREDEN OG TINGLYSING. Saken trer i kraft så snart den er rettskraftig. Etter rettskraft kan saken ikke tas til ny jordskiftebehandling før etter 10 år, jf. jordskiftelovens 4, 2. ledd. Ved rettskraft blir utdrag av rettsboka å tinglyse på følgende eiendommer i Odda kommune, Tinglysingen Hønefoss: Gnr. 11 bnr. 3, gnr. 12 bnr. 1, 8, 14 og 42, gnr. 22 bnr. 4. AVSLUTNING. Rettsboka ble gjennomgått. Sak nr for Indre Hordaland jordskifterett er herved avsluttet. Retten hevet. Stavanger den 12. september 2011 Trond Berge (s) Rett utskrift: