Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2005/ /2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: Saksframlegg Finansforvaltning i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret gir sin tilslutning til at forvaltningsfondet blir å forvalte med tillegg av tidligere års avkastning, totalt 126,4 mill. kroner, og til at kroner blir stående som buffer til Søgne kommunes forvaltningsfond. Kommunestyret tar for øvrig saken til orientering. Bakgrunn: Kommunestyret har i finansreglementet angitt en del punkter rådmannen skal rapportere på, både knyttet til forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva, forvaltning av ledig likviditet og gjeldsforvaltning. Dette saksframlegget gir en samlet oversikt over disse punktene ved utgangen av Rådmannen legger også med dette fram årsberetningen for Søgne kommunes forvaltningsfond, inkludert revisjonsberetning. Vurdering: Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva: Per 31. desember 2012 var markedsverdien av Søgne kommunes portefølje 126,4 mill. kroner. I 2012 har porteføljen gitt en avkastning på 7,9 prosent, noe som er 3,4 prosentpoeng bedre enn kommunens sammenligningsindeks. Totalporteføljen har dermed hatt en verdiendring på 9,2 mill. kroner i For ytterligere informasjon om utviklingen av fondet i 2012 vises det til vedlagt årsberetning for Søgne kommunes forvaltningsfond og til vedlagt rapport fra kommunens rådgiver på finansforvaltning (Gabler). Forvaltningsfondet er å betrakte som et ubundet investeringsfond, og skal fremvises i kommunens regnskap. Således blir også gevinster og tap i forbindelse med fondet godskrevet og belastet kommuneregnskapet. Forvaltningsfondet har siden det ble opprettet i juni 2003 hatt en bra avkastning. Enkelte år har imidlertid avkastningen vært lav, og i 2008 hadde fondet negativ avkasting.

2 Ved opprettelsen av fondet ble det lagt vekt på at plasseringen måtte sees på som en plassering som gikk over noen år da både obligasjons- og aksjemarkedet svinger. For å kunne forvalte fondet i henhold til den lagsiktige strategi kommunestyret har lagt opp til, vil det være nødvendig med en buffer som kan benyttes i synkende marked. Det ligger en bufferkapital på kroner i fondet. Utover dette skal kommunens disposisjonsfond dekke svingninger også på finansområdet. Ved utgangen av 2012 var disposisjonsfondet på om lag 35 mill. kroner. Rådmannen foreslår at bufferkapitalen i fondet videreføres, og at svingninger i avkastningen ellers håndteres gjennom disposisjonsfondet. Rådmannen vurderer at avkastningen fra forvaltningsfondet i 2012 har vært tilfredsstillende, og at forvaltningen har vært i tråd med finansreglementet. Revisor har også kontrollert at kommunens reglement for finansforvaltning på en tilfredsstillende måte er fulgt opp og ivaretatt når det gjelder fondets midler, uten å avdekke vesentlige avvik. Gjeldsforvaltning Søgne kommune hadde ved utgangen av 2012 en total lånegjeld på om lag 630 mill. kroner. Dette inkluderer alle kommunens langsiktige innlån, også ubrukte lånemidler og låneopptak i Husbanken til videre utlån. Dersom en ser bort fra lån i Husbanken til videre utlån (start-lån) var lånegjelden om lag 542 mill. kroner. Gjennomsnittlig rente på disse lånene var 3,3%. Kommunen tok i 2012 opp et nytt lån på 85,2 mill. kroner i Kommunalbanken for å dekke årets investeringer. Kommunen har videre betalt 19,1 mill. kroner i avdrag, og forfalte lån har blitt refinansiert løpende. Utover dette har en i løpet av 2012 gjort en opprydding i låneporteføljen, slik at antall lån er redusert. Søgne kommune har knyttet til seg Gabler som ekstern gjeldsrådgiver. Gabler gir kommunen råd om såkalt gjeldsstrategi, løpetider og rentebinding ved opptak av nye lån, og bistand i gjennomføring av konkurranseutsetting ved nye låneopptak. Kommunen får også månedlige gjeldsrapporter med nøkkeltall og sammenligning av faktisk gjeld med en referanseportefølje som er basert på gjeldsstrategien. Tabellen nedenfor gir overordnet informasjon om låneporteføljen (inkluderer ikke låneopptak i Husbanken til videre utlån): Rapporten for desember følger som vedlegg, og gir mer utfyllende situasjon om situasjonen ved utløpet av 2012.

3 Det er ikke avvik mellom faktisk forvaltning og finansreglementet. Finansreglementet angir følgende rammer for forvaltningen: Andel flytende lån skal maksimalt være 75%. Faktisk andel var 60,8%. Mindre av 25% av lånegjelden skal forfalle innenfor de neste 12 månedene. Faktisk andel var 4,5%. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (såkalt durasjon) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. Faktisk durasjon var 1,4 år. Dette innebærer at kommunen fortsatt har en relativt høy andel flytende rente og lav durasjon, men likevel godt innenfor rammene i finansreglementet. Dette er i tråd med råd fra kommunens gjeldsrådgiver, og valgt ut fra en forventning om et fortsatt lavt rentenivå. Dersom rentenivået skulle øke vil dette imidlertid gjøre at renteutgiftene kan øke raskt. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Kommunen hadde ved årets begynnelse en likvid beholdning på 134,5 mill kroner (legater og gavemidler er ikke inkludert). I tillegg kom skattetrekksmidler på 21,1 mill kroner. Disse midlene er i all hovedsak plassert på konto i Søgne og Greipstad Sparebank til en rente som ligger ett prosentpoeng over referanserenten (3 måneders NIBOR). Rapporten viser at det har vært samlet økning av likviditet på 21,4 mill. kroner i løpet av året. En må da ta hensyn til at det er tatt opp lån på 85,2 mill. kroner for å finansiere investeringer. Til investeringer er det per 31. desember 2012 belastet 68,4 mill. kroner. I tillegg er det foretatt utbetaling av startlån på 9,1 mill. kroner. Det er tatt opp lån til videre utlån i 2012 med 20 mill. kroner. Saldo Endring Saldo Likviditet (ekskl. legater og gavemidler) Skattetrekksmidler Innskuddsrente 3,62 % Nibor 3,02 % Likviditeten bedret seg gjennom 2012 og er fortsatt god. Det inngår imidlertid om lag 80 mill. kroner i ubrukte lånemidler, først og fremst knyttet til Lunde skole. Når dette prosjektet kommer i gang vil det tære på likviditeten. Rådmannen har ingen avvik til finansreglementet å melde. Vedlegg 1 Årsberetning Søgne kommunes forvaltningsfond 2 Årsrapport for Søgne kommunes forvaltningsfond 3 Rapport for Søgne kommunes gjeldsportefølje pr

4 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2012 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret våren Rammene for forvaltningen har senere blitt behandlet av kommunestyret i forbindelse med kommunens finansreglement.fondet har egen regnskapsføring og er underlagt ordinær kommunal revisjon. Forvaltningsfondet er å betrakte som et ubundet investeringsfond og skal fremvises i kommunens budsjett og regnskap. Fondets vedtekter og organisasjon tilfredsstiller nå de krav som er stillet i nye statlige forskrifter til kommuners forvaltning av kapital. Virksomheten Fondets formål er å forvalte frigjort kapital fra aksjesalg Agder Energi AS og øvrige midler etter Kommunestyrets vedtak. Midlene skal plasseres og forvaltes i henhold til langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret og bidra til å sikre innbyggerne i Søgne kommune et langsiktig godt tjenestetilbud. Forvaltningen skjer i regi av et felles opplegg sammen med Songdalen kommune, Vennesla kommune og Birkenes kommune. For å oppnå en god og solid forvaltning er det engasjert uavhengig rådgiver. Utvikling i 2012 Figuren nedenfor viser historisk avkastning sammenlignet med en bankrente: I 2012 har utviklingen vært som følger: Per 31. desember 2012 var markedsverdien av Søgne kommunes portefølje 126,4 mill. kroner. I 2012 har porteføljen gitt en avkastning på 7,9 prosent, noe som er 3,4 prosentpoeng bedre enn kommunens sammenligningsindeks. Totalporteføljen har dermed hatt en verdiendring på 9,2 mill. kroner i Siden start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 5,1 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng sterkere enn indeks. I juli foretok man en reallokering av porteføljen som følge av nytt finansreglement. Kommunen gikk da inn i aktivaklassene globale obligasjoner, norske aksjer og pengemarked, og solgte

5 seg ned i norske obligasjoner og globale aksjer. Norske obligasjoner har i sin helhet blitt forvaltet av Nordea gjennom fondet Nordea Obligasjon II. Fondet har gitt en avkastning på 6,8 prosent i 2012, noe som tilsvarer en meravkastning på 4,7 prosentpoeng. Verdiendringen for norske obligasjoner var 4,8 mill. kroner i Globale aksjer har blitt forvaltet av BNY Mellon, Skagen, Storebrand og Danske Invest. Den globale aksjeporteføljen har gitt en avkastning på 11,1 prosent i Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosentpoeng. Av de globale aksjefondene er det Danske Invest Global Emerging Markets som har gitt best avkastning med 17,5 prosent i Dette fondet har også gitt best relativ avkastning med en meravkastning 7,3 prosentpoeng. Verdiendringen for globale aksjer var 2,4 mill. kroner i Norske aksjer forvaltes gjennom fondene DNB Norge Selektiv, Fondsfinans Spar og Pareto Verdi. Den norske aksjeporteføljen har, siden juli, gitt en avkastning på 4,0 prosent. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 0,9 prosentpoeng, og er dermed det eneste aggregatet i porteføljen som har levert svakere enn sin referanseindeks. Fondsfinans Spar hadde en veldig god start på året, og ved utgangen av februar lå avkastningen 9 prosentpoeng over referanseindeksens avkastning. Fondet har imidlertid hatt en tilsvarende mindreavkastning i resten av året, og siden Søgne gikk inn i dette fondet i juli endte investeringen i Fondsfinans Spar med mindreavkastning for kommunen. Både Pareto Verdi og DNB Norge Selektiv er fond som har gjort det bra i flere år, men i 2012 har begge fondene levert mindreavkastning. Verdiendringen for norske aksjer var 0,4 mill. kroner siden kommunen gikk inn i denne aktivaklassen i juli Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes ved utgangen av året av Pimco og Alliance Bernstein. Kommunen gikk inn i også denne aktivaklassen i juli. Aggregatet har siden juli gitt en avkastning på 3,7 prosent, noe som er 1,6 prosentpoeng sterkere enn indeks. Verdiendringen for globale obligasjoner var 1,3 mill. kroner siden kommunen gikk inn i denne aktivaklassen i juli Pengemarkedsplasseringen forvaltes ved utgangen av året gjennom fondet Nordea Likviditet Pluss. Aggregatet har gitt en avkastning på 2,0 prosent i 2012, noe som tilsvarer en meravkastning på 1,3 prosentpoeng. Verdiendringen for pengemarkedsfond var 0,2 mill. kroner i Allokeringsoversikten nedenfor viser at porteføljen lå innenfor de strategiske rammene per : Markedsverdi Strategi Aktivaklasser Mill. kroner Prosent Min. Mål Maks. Avvik Pengemarked/bankinnskudd 12,3 9,8% 5% 10% 37% -0,2% Norske obligasjoner 56,6 44,8% 30% 45% 60% -0,2% Globale obligasjoner 25,4 20,1% 15% 20% 25% 0,1% Norske aksjer 6,4 5,1% 3% 5% 7% 0,1% Globale aksjer 25,6 20,3% 15% 20% 25% 0,2% SUM 126,4 100%

6 Søgne kommunes forvaltningsfond Balanse, per Spesifikasjon År År Beløp i hele kroner EIENDELER: Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer Sum kortsiktige finansielle eiendeler Kasse, bank Sum andre eiendeler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD: Grunnkapital Bufferkapital Vedtatt bufferkapital Sum egenkapital Kortsiktig gjeld 1.2 / Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Søgne, 15. Februar 2013

7 Søgne kommunes forvaltningsfond Resultatregnskap, per Spesifikasjon År År Beløp i hele kroner Renter og avkastning totalt: Sum driftsinntekter Tap ved realisasjon av finansielle eiendeler - - Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler - - Forvaltningskostnader Andre kostnader ÅRSRESULTAT Disponering: Til/Fra grunnkapital Til/Fra buffertkapital Overføring

8 Søgne kommunes forvaltningsfond Spesifikasjon, per År År Avkastning aksjefond ( ) Renteinntekter bank Renteinntekter obligasjoner/sertifikater Prosjekt 3850 dekker kontorkostnader mv Kurstap, bankomkostninger og forvalningshonorar obligasjoner Norske obligasjoner inklusive gevinst pr (konto ) Globale aksjer inklusive avkastning (konto , , , ) Driftskonto bank (konto ) Bankkonto obligasjoner (konto ) Forfalt ikke mottatt rente/innfrielse Endring i Egenkapital Grunnkapital BufferkapitalTot EK EK Årets resultat Tatt ut til driftslikviditet - - EK Viser til saksfremlegg vedrørende årsrapport forvaltningsfondet. Kommunens regnskap krever at hele avkastningen av fondet for 2012 brukes i drift. Bufferkapital i følge saksfremlegg fra 2003 med kr ,-. Buffertkapitalen ble redusert 2008-regnskapet i med med 2,0 2,0 mill mill. Ny bufferkapital blir da kr ,-

9

10 Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Søgne kommune

11 Innhold Markedsrapport..... Porteføljesammendrag... Aktivaallokering mot strategi Stressing av porteføljen.. Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater.... Porteføljeoversikt totalporteføljen. Avkastning siste måned... Avkastning hittil i år

12 Markedsutvikling 3

13 Aksjemarkedet 2012 har vært et turbulent år i markedene. Nyheter fra Eurosonen har i stor grad preget bevegelsene i markedene, samt makroøkonomiske nyheter fra USA og Kina. På tross av et turbulent år endte alle de sentrale aksjemarkedene, både målt i NOK og lokal valuta, med positiv avkastning. I begynnelsen av året så man en økende risikovillighet etter et svakt ECB gjennomførte andre runde av LTROprogrammet i februar, et tiltak som ga ubegrenset tilgang på likviditet til europeiske banker, kraftig nedgang i spanske og italienske renter og bidro til optimisme i markedene. I andre kvartal ble fokuset nok en gang rettet mot Hellas da man fryktet at det forestående regjeringsvalget skulle resultere i en gresk euro-exit. Man så dermed en nedgang i aksjemarkedene. Tredje kvartal var preget av en bred internasjonal oppgang i aksjemarkedene. Frykten for en total eurokollaps avtok, og tiltak fra ECB og andre sentralbanker roet markedene. I 4 kvartal har markedene beveget seg sidelengs eller svakt negativt. Avkastningen på Oslo børs i 2012 var på 15,4 prosent, mens den på verdensbasis, målt ved MSCI World i lokal valuta, har vært på 7,8 prosent. Mest overraskende er det kanskje, sett i lys av turbulensen i Europa, at avkastningen i denne regionen, målt ved MSCI Europe, har vært på 9,5 % og målt i euro på 19,5%. 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % Kvartalsvis avkastning på Oslo Børs og internasjonale aksjemarkeder, målt i NOK 90 des. 11 MSCI US FTSE 100 UK MSCI Europe OSEBX MSCI Japan MSCI World MSCI Emerging Markets 1. kvartal kvartal kvartal kvartal jan. 12 Avkastning i internasjonale aksjemarkeder i lokal valuta Norge, OSEBX feb. 12 mar. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 Verden, MSCI World Fremv. markeder, MSCI EM USA, S&P 500 Eurosonen, FTSE Euro 100 aug. 12 sep. 12 okt. 12 nov. 12 des. 12 4

14 Rentemarkedet Sentralbankrenter i flere land ligger nå på svært lave nivåer. Den svenske Riksbanken har satt ned sin styringsrente tre ganger i år, siste gang 18. desember. I Storbritannia ligger styringsrenten på 0,25 prosent, og i USA på 0,5 prosent. 3 2,5 Styringsrenter i utvalgte land Norge UK Sverige EU USA De lave styringsrentene medfører at sentralbankene har vært nødt til å ta i bruk andre midler for å stimulere økonomien. Flere sentralbanker, deriblant den amerikanske og britiske, har gjennomført massive kvantitative lettelser, som innebærer å trykke penger for å kjøpe obligasjoner slik at de langsiktige rentene trekkes ned. Siktemålet er at lavere langsiktige renter skal stimulere til utlån og investeringer. Norges Banks hovedstyre besluttet på rentemøtet i desember, ikke overraskende, å beholde nivået på styringsrenten som er på 1,5 prosent, samtidig som renteoppgangen ble skjøvet ytterligere ut i tid. Den uendrede renten ble begrunnet med at veksten hos Norges handelspartnere er lav, rentene ute er lave i tillegg til at den nasjonale prisveksten er lav. På den annen side gjør sterk krone at det er et press mot rentenedgang ,5 1 0,5 0 jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel sep. 12 okt. 12 nov. 12 des. 12 I 2011 så vi at påslagene i pengemarkedet steg, mens vi i 2012 har sett at det har vært en betydelig spreadinngang. 0 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 okt. 12 nov. 12 des. 12 5

15 Rentemarkedet I løpet av andre kvartal i 2012 falt rentene på 3-, 5- og 10- årige norske statsobligasjoner kraftig. Renten på 10-åringen falt eksempelvis fra rundt 2,6% til 1,5% fra april til slutten av juli. Dette har ført til en hyggelig avkastning i norske obligajoner. I grafen til høyre ser man avkastningen på statsobligasjoner med ulik løpetid. Avkastningen man har fått ved å være investert i norske rentefond er 2,5 til 3 prosentpoeng høyere enn dette, da en slik portefølje også vil være investert i kredittobligasjoner som har oppnådd vesentlig høyere avkastning enn statsobligasjoner har. 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Kvartalsvis avkastning for norske renteindekser ST1X ST4X ST5X Internasjonalt har det også vært rentenedgang og svært god obligasjonsavkastning i Land som USA og Tyskland har for eksempel sett historisk lave renter på sine statsobligasjoner i har vært et godt år å være investert i globale høyrenteobligasjoner. Merrill Lynchs indeks for globale høyrenteobligasjoner har gitt en avkastning på hele 19,4 prosent i Barclays indeks for globale obligasjoner har gitt en avkastning på 7,2 prosent og globale statsobligasjoner har gitt en avkastning på 6,0 prosent i ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 1. kvartal kvartal kvartal kvartal 2012 Kvartalsvis avkastning for norske renteindekser Globale statsobligasjoner Globale obligasjoner, aggregert Globale høyrenteobligasjoner ,0 % 1. kvartal kvartal kvartal kvartal

16 Makrobildet Veksten i norsk økonomi har vært god gjennom året. Foreløpige tall for kvartalsvis bruttonasjonalprodukt for fastlands- Norge viser at veksten i BNP økte med 0,7 prosent fra andre til tredje kvartal. Veksten i sysselsettingen er høy, den økte med 0,5 prosent i 3. kvartal, og det er stor arbeidsinnvandring, samtidig som arbeidsledighetsraten holder seg lav og stabil. Norge kan fremdeles betegnes som annerledes-landet i så henseende. Eurosonen er fortsatt i resesjon, BNP krympet her med 0,1 prosent i samme periode, mens det fra første til andre kvartal krympet med 0,2 prosent. Arbeidsledighetsraten har fortsatt å stige i Eurosonen, og i land som Spania meldes det om 50 % arbeidsledighet for unge. Det er liten tvil om at krisen i Eurosonen kommer til å bli langvarig selv om situasjonen virker lysere nå enn for et år siden. BNP-veksten i USA overrasket positiv med en vekst på 1,0 prosent. På nyttårsaften ble det også klart at republikanerne og demokratene kom til enighet og utsatte i realiteten problemet med fiscal cliff nye to måneder. Den svenske regjeringen reviderte nettopp ned anslagene på BNP-vekst for 2013 fra 2,7 prosent til 1,1 prosent. 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 jan. 11 Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt Euroområdet Norge Sverige UK Japan USA 4. kvartal kvartal kvartal kvartal 2012 mar. 11 Utvikling i arbeidsledighet Norge Euroområdet USA UK Sverige Japan mai. 11 jul. 11 sep. 11 nov. 11 jan. 12 mar. 12 mai. 12 jul. 12 sep. 12 nov. 12 7

17 Valuta Eurokrisen har også vært en av de viktigste driverne i valutamarkedet i lengre tid. Handelsvektet euro er nå de svakeste nivåene siden tidlig i 2003, og i land som blir sett på som trygge havner har valutaen styrket seg Daglig utvikling i valuta USD EUR JPY GBP Kronen har styrket seg markant og bredt gjennom året, med unntak av i 2. kvartal da uroen i finansmarkedene tiltok i styrke. Norges Bank oppgir i sin siste pengepolitiske rapport at styrkingen er høyere enn endringen i den forventede rentedifferansen mot utlandet isolert sett skulle tilsi og at dette kan tolkes som at risikopremien på norske kroner har avtatt. Målt med I-44, den importveide kronekursen, ser vi at kronen har styrket seg med 4,79% gjennom året. Dermed fortsetter de siste årenes trend med at kronen har styrket seg mot våre viktigste handelspartnere mar. 11 jun. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 Importveid kronekurs jun. 12 sep. 12 des. 12 Yenen har svekket seg kraftig den siste måneden. Den japanske sentralbanken har annonsert at den vil tilføre likviditet delvis for å svekke den internasjonale verdien av yenen Kronen har i 2012 styrket seg 6,5% mot USD, 4,6% mot euro, 16,4% mot japanske yen og 2,7% mot britiske pund. 80 des. 08 mar. 09 jun. 09 sep. 09 des. 09 mar. 10 jun. 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 jun. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 jun. 12 sep. 12 des. 12 8

18 Porteføljen 9

19 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. desember 2012 var markedsverdien av Søgne kommunes portefølje MNOK 126,4. I 2012 har porteføljen gitt en avkastning på 7,9 prosent, noe som er 3,4 prosentpoeng bedre enn kommunens sammenligningsindeks. I juli foretok man en reallokering av porteføljen knyttet til nytt finansreglement. Kommunen gikk da inn i aktivaklassene globale obligasjoner, norske aksjer og pengemarked, og solgte seg ned i norske obligasjoner og globale aksjer. Siden start har porteføljen gitt en årlig avkastning på 5,1 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng sterkere enn indeks. Norske obligasjoner forvaltes i sin helhet av Nordea gjennom fondet Nordea Obligasjon II. Fondet har gitt en avkastning på 6,8 prosent i 2012, noe som tilsvarer en meravkastning på 4,7 prosentpoeng. Globale aksjer forvaltes av BNY Mellon, Skagen, Storebrand og Danske Invest. Den globale aksjeporteføljen har gitt en avkastning på 11,1 prosent i Dette tilsvarer en meravkastning på 2,6 prosentpoeng. Av de globale aksjefondene er det Danske Invest Global Emerging Markets som har gitt best avkastning med 17,5 % i Dette fondet har også gitt best relativ avkastning med en meravkastning 7,3 prosentpoeng. 10

20 Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Norske aksjer forvaltes gjennom fondene DNB Norge Selektiv, Fondsfinans Spar og Pareto Verdi. Den norske aksjeporteføljen har, siden juli, gitt en avkastning på 4,0 prosent. Dette tilsvarer en mindreavkastning på 0,9 prosentpoeng, og er dermed det eneste aggregatet i porteføljen som har levert svakere enn sin referanseindeks. Fondsfinans Spar hadde en veldig god start på året, og ved utgangen av februar lå avkastningen 9 prosentpoeng over referanseindeksens avkastning. Fondet har imidlertid hatt en tilsvarende mindreavkastning i resten av året, og siden Søgne gikk inn i dette fondet i juli endte investeringen i Fondsfinans Spar med mindreavkastning for kommunen. Både Pareto Verdi og DNB Norge Selektiv er fond som har gjort det bra i flere år, men i 2012 har begge fondene levert mindreavkastning. DNB Norge Selektiv lå an til å slå indeks frem til november da selskapet Clavis Pharma, som fondet var betydelig overvektet i, falt med over 90 % på en dag. Pareto Verdi er et fond som er overvektet i små og mellomstore bedrifter. Dette segmentet har hatt en svak utvikling i 2012 og er med på å forklare hvorfor Pareto Verdi ikke har levert bedre relativ avkastning i år. Aktivaklassen globale obligasjoner forvaltes ved utgangen av året av Pimco og Alliance Bernstein. Kommunen gikk inn i også denne aktivaklassen i juli. Aggregatet har siden juli gitt en avkastning på 3,7 prosent, noe som er 1,6 prosentpoeng sterkere enn indeks. Pengemarkedsplasseringen forvaltes ved utgangen av året gjennom fondet Nordea Likviditet Pluss. Aggregatet har gitt en avkastning på 2,0 prosent i 2012, noe som tilsvarer en meravkastning på 1,3 prosentpoeng. 11

21 Porteføljesammendrag Absolutt avkastning Totalporteføljen har hatt en verdiendring på MNOK 9,2 i Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på MNOK 4,8, mens pengemarked har hatt en verdiøkning på MNOK 0,2. Søgne gikk inn i globale obligasjoner i juli, og aggregatet har siden da gitt en avkastning på MNOK 1,3. Norske aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 0,4 i 2012, og globale aksjer har hatt en verdiøkning på MNOK 2,4. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene. Relativ avkastning Porteføljens meravkastning i 2012 kan relateres til seleksjonsbidraget som var positivt i år. Dette skyldes at forvalterne har levert meravkastning sammenlignet med sine referanseindekser. Allokeringsbidraget har vært svakt negativ, dette følger av at man enten har vært overvektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt svakt eller undervektet i en aktivaklasse som har gjort det relativt bra. Alle aggregat, bortsett fra norske aksjer, har levert meravkastning i Porteføljen har levert meravkastning i 9 av 12 måneder i Kommunens portefølje har gitt meravkastning i 14 av 24 måneder, noe som innebærer en konsistens på 58,3%. 12

22 Allokering mot strategi Markedsverdi Strategi Avvik fra strategi i % i MNOK i % Min Mål Maks Norske aksjer 6,4 5,1 % 3 % 5,0 % 7 % 0,1 % Globale aksjer 25,6 20,3 % 15 % 20,0 % 25 % 0,3 % Norske obligasjoner 56,6 44,8 % 30 % 45,0 % 60 % -0,2 % Globale obligasjoner 25,4 20,1 % 15 % 20,0 % 25 % 0,1 % Pengemarked/bankinnskudd 12,3 9,8 % 5 % 10,0 % 37 % -0,2 % Totalportefølje 126,4 100,0 % 100,0 % Kommunen ligger innenfor de strategiske rammene for alle aktivaklasser ved utgangen av

23 Stressing av porteføljen Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -6,2-6,2 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -5,1-5,1 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -1,9-1,9 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -2,6-2,5 Verdiendring totalporteføljen -15,8-15,7 Verdiendring totalporteføljen (i %) -12,5 % -12,4 % Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 15,8. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 15,7. Differansen mellom strategi og faktisk allokering skyldes høyere aksjeandel enn strategien tilsier. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. 14

24 Totalporteføljen og enkeltmandater 12,0 % 11,1 % Norske aksjer Globale obligasjoner 10,0 % Pengemarked Norge Globale aksjer 8,0 % 7,9 % Norske obligasjoner Totalportefølje 6,8 % 7,9 % 6,0 % 4,0 % 3,9 % 4,0 % 3,7 % 2,0 % 2,8 % 1,8 % 2,9 % 2,4 % 1,9 % 0,8 % 0,8 % 2,8 % 2,1 % 1,3 % 2,5 % 1,9 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -0,9 % 1. tertial tertial tertial

25 Søgne kommune Periode: NOK Totalportefølje Nøkkeltall siden start Porteføljevekst sammenlignet med indeks Markedsverdi (TNOK) Beta 0,48 Avkastning - Portefølje 5,1% Forklaringsgrad 0,16 Avkastning - indeks 4,4% Tracking Error 2,5% Forskjell 0,7% Info.Ratio 0,28 Standardavvik - Portefølje 2,3% Avk/stdav - ditto indeks 0,17 Standardavvik - indeks 2,2% Konsistens 58,3% Avkastning Avkastningsavvik i forhold til sammenligningsideks per måned Mv. (MNOK) 126,4 117,4 Portefølje 7,9% 2,4% Indeks 4,5% 4,3% Meravk. 3,4% -1,9% Siste 3 mån 6 mån 1 år 2 år 3 år 4 år Portefølje 1,4% 4,7% 7,9% 5,1% Indeks 0,4% 2,1% 4,5% 4,4% Meravk. 1,0% 2,6% 3,4% 0,7% Portefølje Sammenligningsindeks Søgne kommune totalindeks advised by wassum Søgne kommune

26 Søgne kommune Periode: NOK Porteføljeoversikt siste måned Endring, markedsverdi siste måned: MNOK Posisjon, % Avkastning siste måned, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag bevegelse- (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over- /undervekt Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato AG: BNY Mellon - Long-Term Global Equities 7,6 7,6 0,0 0,1 6,0 0,7 0,1 0,6 13,0 11,9 1, AG: Danske Invest Global Emerging Markets2,6 2,5 0,0 0,1 2,0 2,8 3,1-0,3 15,4 8,5 6, AG: Skagen Global 7,8 7,6 0,0 0,2 6,2 2,2 0,5 1,7 1,5 1,5 0, AG: Storebrand Delphi Verden 7,6 7,6 0,0 0,0 6,0 0,3 0,1 0,2 10,6 11,9-1, AN: DNB Norge Selektiv 3,2 3,2 0,0 0,0 2,5 0,9 0,5 0,5 2,3 4,9-2, AN: Fondsfinans Spar 1,6 1,5 0,0 0,1 1,3 3,8 0,7 3,1 6,4 6,8-0, AN: Pareto Verdi 1,6 1,5 0,0 0,1 1,3 4,1 0,7 3,4 5,4 6,8-1, OG: Alliance Bernstein SICAV - Global Plus 12,5 Fixed Income (NOK) 12,5 0,0 0,0 9,9 0,2 0,2 0,0 2,6 2,1 0, OG: PIMCO Global Bond Fund 12,9 12,8 0,0 0,1 10,2 0,4 0,2 0,2 4,8 2,1 2, ON: Nordea Obligasjon II 56,6 56,4 0,0 0,2 44,8 0,4 0,2 0,2 6,7 1,6 5, PM: Nordea Likviditet Pluss 12,3 12,3 0,0 0,0 9,8 0,2 0,1 0,1 1,7 0,6 1, Globale Aksjer 25,6 25,3 0,0 0,3 20,3 0,3 1,3 0,5 0,8 2,6 2,6 0, Pengemarked Norge 12,3 12,3 0,0 0,0 9,8-0,2 0,2 0,1 0,1 2,0 0,8 1, Norske Obligasjoner >1 år 56,6 56,4 0,0 0,2 44,8-0,2 0,4 0,2 0,2 5,7 4,1 1, Norske Aksjer 6,4 6,3 0,0 0,2 5,1 0,1 2,4 0,5 1,9 4,0 4,9-0, Globale Obligasjoner 25,4 25,3 0,0 0,1 20,1 0,1 0,3 0,2 0,1 3,7 2,1 1, Totalportefølje 126,4 125,6 0,0 0,8 100,0 0,0 0,6 0,3 0,3 5,1 4,4 0, advised by wassum Søgne kommune

27 Søgne kommune Periode: NOK Porteføljeoversikt hittil i år Endring, markedsverdi hittil i år: MNOK Posisjon, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag bevegelse- (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over- /undervekt Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato (Avsluttet) Midler avsatt til investering 0,0 0, AG: BNY Mellon - Long-Term Global Equities 7,6 6,2 0,8 0,7 6,0 10,4 8,0 2,4 13,0 11,9 1, AG: Danske Invest Global Emerging Markets2,6 2,0 0,2 0,4 2,0 17,5 10,2 7,3 15,4 8,5 6, AG: Skagen Global 7,8 6,1 1,0 0,7 6,2 10,2 8,3 1,9 1,5 1,5 0, AG: Storebrand Delphi Verden 7,6 6,1 0,8 0,7 6,0 11,0 8,0 3,0 10,6 11,9-1, AN: DNB Norge Selektiv 3,2 3,0 0,2 2,5 2,3 4,9-2,6 2,3 4,9-2, AN: Fondsfinans Spar 1,6 1,5 0,1 1,3 6,4 6,8-0,4 6,4 6,8-0, AN: Pareto Verdi 1,6 1,5 0,1 1,3 5,4 6,8-1,4 5,4 6,8-1, OG: Alliance Bernstein SICAV - Global Plus 12,5 Fixed Income (NOK) 12,1 0,5 9,9 2,6 2,1 0,5 2,6 2,1 0, OG: PIMCO Global Bond Fund 12,9 12,1 0,8 10,2 4,8 2,1 2,7 4,8 2,1 2, ON: Nordea Obligasjon II 56,6 97,0-45,2 4,8 44,8 6,8 2,2 4,7 6,7 1,6 5, PM: Nordea Likviditet Pluss 12,3 12,1 0,2 9,8 1,7 0,6 1,1 1,7 0,6 1, Globale Aksjer 25,6 20,3 2,8 2,4 20,3 0,3 11,1 8,6 2,6 2,6 2,6 0, Pengemarked Norge 12,3 12,1 0,2 9,8-0,2 2,0 0,8 1,3 2,0 0,8 1, Norske Obligasjoner >1 år 56,6 97,0-45,2 4,8 44,8-0,2 6,8 2,2 4,7 5,7 4,1 1, Norske Aksjer 6,4 6,0 0,4 5,1 0,1 4,0 4,9-0,9 4,0 4,9-0, Globale Obligasjoner 25,4 24,1 1,3 20,1 0,1 3,7 2,1 1,6 3,7 2,1 1, Totalportefølje 126,4 117,4-0,2 9,2 100,0 0,0 7,9 4,5 3,4 5,1 4,4 0, advised by wassum Søgne kommune

28 !"#$%&()*%+,-%),./)+0$1) ::;<=><<? !"# %!& '()*+,#-.// /"# "2#425#.#362//26#3-7892#-27 +(:*; <=2##>93#6?/6@A7246?9.7@6# 6B>7C>/4D/EFGHI%J3D9.-& ;*;( K )N*( K O"/PQ-272#-27C6R/6"7 +0*; O276>42#3 72#-2 :*: K <=2#MS72#42 /PQ2D4D/B>7B.//%@=*3#6?& +T*;),#42/ /"# 924 =83-276#@.M72#-26##2#B>7+) 9"#2427 UT'K N;*0K L6#.#36276#@3B>7B.// 6##2#B>7+) 9"#2427 U)'K (*' K V-P73-2/"#2@6M27 W>998#./X.#A2# N;*: K J#A2/-/"# :0*Y K 1X2#Z?2#425#.#36276#@3B8//9.A-27 %[EHW& ;*; J62#42/2#23M2A-242/PQ2D4 ::\) "7 +\; U]87.3=>#6#>79./Q>7-2BP/=2# U'\; +*(; ]87.3=>#B>72-2#A2/-6#3-7892#- (*;N [.7A243M2746.M@=2/43Q>7-2BP/=2# ''T*+ 172./6327-@2M6#3- %^&_-.Q%`&%927`_96#472M2746& `+'*;!"#$$&'&$$&()*+,+()*+! -(+ ).,,*$/#$$ 0(+1234#),*) 3* 3&5*6 67@;8=;A(8B(8! 5CD@C><< \(;; \:;; \);; \+;; );+: );+( );+' );+N );+T a);+0 37!E;<B F;@<G8!(H;@ <I)2J*%& K,%+,I%)L%2M%$L >),"$$$I) N "* 2M%$L O)JP$I) W!O ':*' ) Y*YK )N*T[EHW W>998#./X.#A2# :)T*+ : N;*: K +;Y [EHW V27D5A.-/"#_HX/6@.3=>#3/"# +N+*' : )Y*0K ':*0 [EHW Q7>8=><<<G8;==;@O=9@@;<O; :*' : )*' ) +*' + ;*' ; ; ` +; +; ` ); ); ` :; :; ` (; (; ` '; '; ` N; N; ` T; a T;

29 !"#$%&()*%+,-%),./)+0$1) )4) -)4) ')4) 2)4) 9H)")+H%&H)2+V/&V"$$ )4) 2)(, 2)(' 2)(3 2)(- 2)(0 <2)(1 A8<B;C=> C=>D?EC;>EF D/,G"&, :/-H)%$, #%$IG D"&J%K+*%&KH ;),"$$ L "* %J+8 M%$IGN+O"G!"#$%& ' ()) +,- <0- (',.) /.0 ' * Positive verdier innebærer tap for kommunen, mens negative verdier tilsier gevinst for kommunen. P8>=:E=<.=:;>(? 34)) + 6&787, 9:$ 6&787, ;# 6&7873 ;# '4)) +,4)) + 24)) + (4)) +,(5(252)(2,(5(252)(,,(5(252)(',(5(252)(3,(5(252)(- Q8>=:E=:(RS T A M"+H+3 -)K (.1, + (./( + 2.(, + 2.3/ + 2./1 + M"+H+3 U& ') + 2.1( +,.(1 +,.3- + M"+H+7 U& 2.3( ,.20 +,.-, +,./, +

30 !"#$%&()*%+,-%),./)+0$1) :;!<;=> 6D44 6D46 6D43 6D4E 6D4F 6D4G H"+I++J%)"&I/!"#$ %&#% %'#( %'#) %'#" %(#( H0K+L%M!"#$!!#% %*#$!"#!!"#% %*#' NOP,+J%)"&I/!"#$ %&#%!"#"!(#%!&#+!)#& Q"*, +J%)"&I/!"#$ %&#% %+#& %$#% %"#& %"#& 4D89:;!<;=> D43 6D4E 6D4F 6D4G!L%$K*%KI))2")2 "* S%&I/K% (+!#% (+!#% (+*#& (('#* (+)#% H0K+L%M%&,% $T)%/SS,"U "#" $!#& $!#& %&#$ "#" H0K+L%M%&,% "*K&"2 "#"!(#"!(#)!&#!!&#( 9&/2)/+%2L%$K S%&34846 (+!#% (+*#& (('#* (+)#% (%&#',-./ :01; <46=81.>.6:8 0.8?.8:/ :;!<;=> $#"!#(!#" %#( %#" "#( D:1A1E.7:6A4 FGH81E.7:6A4 D=01-.> "#"!"%!!"%$!"%+!"%(!"%' 468!R>QB=9:;!<;=> ('" ((( ((" (+( (+" ($( ($"!L%$K+S&/2)/+%!"%!!"%$!"%+!"%(!"%'

31 !"#$%&()*%+,-%),./)+0$1) (9:;<=(=! )! # (! # '! # &! # %!# $! #! # *+,+-./ ,456+/ ,456+ 4F78;G?99@A>@;99<<8>DE8D> > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% Diff% % 50.0% 10.8% % 10.0% -10.0% % 10.0% -1.9% % 10.0% -2.6% % 10.0% -2.0% % 10.0% 5.7% 4H7@A>@;99<<8>DE8D> AI 3 IJ=?K?> Total volum: % )! # (! # '! # &! # %!# $! #! # *+,+-./ ,456+/ ,456+ 4L78;G?99@A>@;99<<8>DE8D> ( I=AE AI 3 IJ=?K?> > <= Virkelig Referanse Virkelig% Norm% Diff% % 50.0% 10.8% % 10.0% -1.9% % 10.0% -10.0% % 10.0% -0.2% % 10.0% -4.5% % 10.0% 5.7% Total volum: %

32 !"#$%&'()*%+,-%),'./)+0$1) Instrument Identitet Valuta Beløp Motpart Aktivitet Fixing Dagens rentefix Forfallstidspunkt Rentebytteavtale / NOK Nordea Rentefastsettelse 15-jan % 17-jan-13 Sertifikatlån NO NOK Investorer Finansieringsforfall 2.45 % 18-jan-13 Rentebytteavtale / NOK Nordea Rentefastsettelse 16-jan % 18-jan-13 Lån NOK Kommunalbanken Rentefastsettelse 28-feb % 04-mars-13 Lån NOK Kommunalbanken Rentefastsettelse 05-mars % 07-mars-13 Rentebytteavtale / NOK Nordea Rentefastsettelse 07-mars % 11-mars-13 4H8'=E>'('IB?J<>K@> !"#$%!& ''() *#+,--$-"# )."-/0+1$21#+12$345-$4$"2 6( #:$21#+1 6('$; <=1#>?21#91$-/01@9$@-$A82A,--$%B=(:#4C& 6)(DE *#91-$-"#$F19$=G:+124#B$,>$21#+1$4##1#A82$H6$F"#1912$IED; ')(J$; K4#,#:4124#B:A82A,--$4##1#A82$H6$F"#1912$I$6D; )()$; HL)$$I$MG2,:=8#$4$#82F,-082+1A/-=1#$I$DL)$ )(H' MG2,:=8#$A82$1+$1#N1-+$4#:+2GF1#+ )(76 O,2N19:>1294$,>$B=1-9:082+1A/-=1# ''(' P21,-4:12+$B1>4#:+$%Q&R+,0$%S&$%F12SRF4#921>1294& S)('