Årsplan for Straume barnehage

Transkript

1 Årsplan for Straume barnehage Straume barnehage er ein 3 avdelingsbarnehage.vi er ti fast tilsette. Barnehagen har plass til 46 barn. Det er 9 barn på småbarnsavdelinga og 18 på de to store avdelingane. Vi er plassert på Straume og har lett tilgang til bibliotek og andre offentlige plasser i Fjell kommune. Turområda våre ligger både i umiddelbar nærleik og vi er flinke til å gå til utmarksområda i Arefjord og Foldnesmarka, eller indianerskogen. Visjonen vår er: Straume barnehage, ein god stad å vere, leike, oppleve og lære Årsplanen beskriver grunnmuren i arbeidet vårt,kva vi har tru på og kva mål vi setter oss. Planen er eit arbeidsreiskap for personalet og viktig som informasjon til foreldre og samarbeidspartnarar om kva barnehagen vektlegg i sitt virke. Grunnlaget for arbeidet vårt ligger i barnehageloven, rammeplan for barnehagen og Fjell kommune sine vedtekter og mål og strategiplan for Fjell kommune 1. Overordna mål: Barnehagens formål og innhald er nedfeldt i lov av 17 juni 2005 nr.64 om barnehager 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståing med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon,slik som respekt for menneskeveret og naturen,på åndsfrihet,nestekjærlighet,tilgivelse,likeverd og solidaritet,verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaparglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg sjølv,hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 1

2 Barnehagen skal møte barna med tillit og repekt,og anerkjenne barnedommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring,og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19 de nr Barnehagens innhald Barnehagen skal vere en pedagogisk virksomhet Barnehagen skal gi barn muligheter for lek. livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur,gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barneats interesser,kunnskaper og fredigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. 2. Rammeplanen.Departementet fastsetter rammeplan for barnehage rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhald og oppgaver. Se: 3. Vedtektene for kommunale barnehager, sjå vedlegg 4. Kontakt med barnehagen Styrar : laila.ask@fjell.kommune.no Tlf: Avdeling Sol: Avdeling Luna Avdeling Stjernedryss

3 5. Planleggingsdagar Barnehageåret 2013/2014 er planleggingsdagane 12 august 8 November 2 januar 7 februar 30 mai 6. Dagsrytme Dagsrytmen er faste rutinar og gjeremål vi har i løpet av dagen. Den er ein viktig del av vårt pedagogiske arbeid og gjer det oversiktleg. Den regelmessige og gjentekne strukturen representerer tryggleik for barna og er deira høve til å ha omgrep om tida. Kvardagslivet blir det viktigaste feltet for små barns læring og utvikling Barnehagen opnar Frukost Planlagde aktivitetar, tur, leik inne, Stjernedryss samling etter frukost og dei er ute om føremiddagen Fruktmåltid for Luna og Sol Rydding og samling før måltid for barna Smørelunsj(Stjernedryss har lunsj kl 11.30) 13,00 Vi går ut Fruktmåltid Når været er godt er vi ute hele ettermiddagen eller vi går inn igjen til lek inne Barnehagen stenger 7. Barnehagens visjon, hovudmål Visjon og verdiar Straume barnehage, ein god stad å vere, leike, oppleve og lære I dette legg vi at vår barnehage er ein trygg og utviklande stad for barna med stor plass til leiken 3

4 Vi tenker at ein god stad å vere skal gje rom for ulike barn som lærer å omgås kvarandre og lærer å sette pris på kvarandre. Måten barn lærar å sjå kvarandre på er ein føresetnad for danning. Gjennom danning er barna med på å omsette holdningar til handlingar. Gjennom danning utviklast evna til etisk refleksjon og tenking. Vi vaksne må møte dei med omtanke, humor og glede og gje dei opplevingar som bidreg til vekst og læring. Barna treng tilrettelegging som der dei kan utforske verden og oppleve meistring og lyst til å lære. Læringa kjem av barnas eigne erfaringar, at dei får vere med på å prøve ting, utforske og bidra med eigne idear og tankar. Hos oss skal leiken ha gode vilkår, og vi må legge til rette for at dei kan ha lange økter utan avbrot. Visjonen gjeld og for dei vaksne i barnehagen, at dei skal få utfordringar i eit stimulerande og støttande miljø. 8. Satsingsområde. Realfag Dette fagområdet er vårt satsingsområde i tillegg til teknologi. Matematikk for barnehagebarn dreier seg mykje om å utvikle omgrep og eit variert ordforråd. Dei skal og verte fortrolige med symbol som til dømes tal og grunnformar Det er tre hovudområde vi arbeider innanfor: problemløysing, geometri og teljing og tal. 1. problemløysing For å kunne løyse et problem treng barnet å ha omgrep, vete at det er forskjell på kort og lang, at noko skal leggast på bordet og ikkje under, at i midten ikkje er først eller sist. Dei treng eit matematisk språk. Dei må og kunne resonnere. Kan eg dele tre kakestykke på fire barn? Korleis gjer eg det? Kva treng eg dersom eg vil laga meg ein båt? I prosjekt er det nettopp problemløysing som står i fokus og vi spør: kva om vi gjer det slik - kva skjer då? - Kva kan vi heller gjere? Omgrep lærer barna ved at vi vaksne brukar det korrekte språket. Der skjer gjennom leik, rim og reglar og praktisk øving i rutinesituasjonar som å dekke bordet, utforske under temaarbeid (barna foreslår,vi prøver ut, gjekk det? Nei, då prøver vi noko anna. Prøve om kjolen passar denne dokka, eller kanskje den er for liten og liknande.. 2 Geometri. Barna nyttar koppen sin til å bli kjent med rom og form. Er det plass til meg under bordet. Dersom eg står på denne stolen, kva skjer? Kanskje den veltar? 4

5 Kva kloss skal i kva hull i putteboksen. Kor skal denne biten i puslespelet? I leiken får dei erfaring med det tredimensjonale. Vi har t.d. trekantar i form av klossar, ikkje berre teikna på papir. Når dei byggjer konstruksjonar får dei erfaring med rom og storleik på hus i forhold til dei som skal leike der. Dei gjer seg erfaringar. Kva er breidda, og høgda. Er det nok med ein vegg(slik som på papiret)?når dei seinare skal ha geometri på skulen vil dei mykje lettare forstå kva areal er når dei har andre erfaringar enn å berre sjå det todimensjonalt på papiret. Formgjenkjenning som tal vinklar, hjørne og kantar. Kunne perle eit mønster på perlebrettet. Mønster og orden, kva passar saman, disse tøflane? skiva og osten eller skiva og potta? Kva skal ryddast kor, sortere ting er en naturlig aktivitet for små barn for å skape oden, utvikle logisk resonnement og å kunne anvende regler. 3.Tal og teljing Det å kunne skilje mellom ein og fleire. Etter kvart kunne talrekka, deretter kunne knytte tal til riktig mengde, t.d. telle med eit tal for kvar gjenstand. Dei må lære seg tallenes innbyrdes orden som at fire kommer før fem, og dei må gjentas i den riktige rekkefølgje Når barnet kan kardinalprinsippet,veit det at det sist nemnde talordet når gjenstandar telles, angir mengde. Vi bruker mykje telleramser og songar med tal, og vi nyttar mange måtar å kunne telje med barna. Når vi bakar : kor mange egg, liter mjølk, kor mange bollar fekk vi? Sjå elles under fagområda kva vi skal ha auka fokus på i år. 5

6 10. Tradisjonar og feiring Månad Tema Tradisjon Januar Vinter, realfagstema Februar Førebuing til karneval Karneval Mars Dyre og planteliv om våren Klargjøre drivhuset, så frø April Påskeførebuing Påskefrukost med foreldra Mai Markera 17.mai Idretts/aktivitetsdag Juni Sommarfest med foreldre og barn. Utflukt for skulestartarar Juli Sommarbarnehage Ulike temadagar/veker August Oppstart nye barn, bli kjent med kvarandre September Oktober Meg sjølv, rutinar og reglar Barn i andre land, Fn sin barnekonvensjon. Haust i naturen Foreldremøte 19. Fest med foreldre i skogen 24 Solsikkeaksjon(innsamling til barn i Peru) November Eventyr/drama Trollfest på Stjernedryss Desember Juleførebuing Baking, lage presangar/julepynt Kyrkjebesøk 13 Luciafeiring med foreldre Nissefest 6

7 11.Omsorg, leik og læring: Omsorg er ein viktig føremon for barns utvikling og læring. Omsorg skal prege kvardagssituasjonane, og komme til uttrykk under leik og læring. Leiken er barnets viktigaste vei til læring, men og verdifull i seg sjølv. Leiken er noko barn føler de meistrar, difor er det viktig at barnehagen legg forholda mest mulig til rette for slik aktivitet. I leiken får fantasien fritt spelerom, og barnets eigne erfaringar kjem fram og vert bearbeida. Gjennom leiken utviklast språket (kommunikasjonsevne og omgrepsforståing), vennskap utviklast, opplevingar bearbeida og ferdigheiter utprøvd. Når barnet får leike uforstyrra over tid, utviklast deira konsentrasjon, uthaldenheit, kreativitet, fantasi og oppfinne. Gjennom leiken utviklar barna sosial dugleik som å ha evne til å tolke og forstå egne og andres tankar, følelsar og handlingar, og til å handle på hensiktsmessig måte i forhold til andre. Barn lærer seg å samarbeide, lytte til andre, forhandle om leiketema, gjere avtaler om roller, komme med eigne forslag, tilpasse seg andres forslag, inngå kompromiss, hjelpe kvarandre, dele osv. Vårt sjølvbilde dannast, og grunnlaget for læring og omsorg skapast i samspel med andre. I leiken er det barna som er ekspertane. Vi vaksne må vise respekt for leiken, og sjå til at det er nok tid og rom for den, samt være til stades og gje hjelp og støtte om nokon trenger oss. Barnehagen vil bidra med å trekke inn nye kunnskapar og erfaringar, (gjennom opplevingar vi gjer barna både i og utanfor barnehagen) som igjen vil utfylle og fornye leiken. 12. Barn sin medverknad Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltaking i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkt skal tilleggast vekt i samsvar med alder og modning. (Bhg.loven 3) Straume barnehage legg vekt på ein anerkjennande væremåte, der det å lytte til barnet,ta det på alvor og gi rom for ulike perspektiv er viktige element vi skal jobbe med. Dvs., vi skal vere lydhøre for det barna er opptatt av, og vi skal hjelpe de til å gripe tak i, og forske vidare på det de er opptatt av. Disse innspela ser vi gjennom daglig observasjon. At vi tar innspel på alvor viser seg gjennom at vi vaksne tar oss tid til å snakke og undre oss samen med barna og at vi legger til rette for arbeid med mindre eller større prosjekt med utgangspunkt i disse innspela. Kvardagsrutinane må vere slik at det er stort rom for barnet sitt eige initiativ 7

8 Alle barn har ikkje utviklet eit verbalt språk, men de har andre måtar å uttrykke seg på. De bruker kroppen, blikket og lyder. Disse signala er det viktig at vi vaksne fangar opp og lærer oss og forstå betydninga av. Det handlar om å lytte til barnet og vise at vi bryr oss om å høre på dei. Vi må være oppmerksame på detaljer og lære oss å sjå heilskapen i det barnet vil formidle til oss. Gjennom å gi barn muligheit til å hevde seg sjølv og føle at de blir respektert, får vi trygge og harmoniske barn med tru på seg sjølv en positiv sjølvfølelse. Barna skal lære korleis eit demokrati fungerer. De må lære at deira syn tel, men og at de er en del av en gruppe. Vi må hjelpe barnet til å sjå at deira val kan ha konsekvensar for seg sjølv og andre, og at de må vise omsyn. I Straume barnehage har vi som mål at barna skal: ha eigne meiningar og hevde seg sjølv aktivt delta i konfliktløysing bli lytta til og tatt omsyn til, men og hjelpast til å sjå at deira val kan ha konsekvensar for seg sjølv og andre. Hjelpe barnet å sjå at dei er ein del av ei gruppe og må ta omsyn. være aktivt deltakande i ulike samlingar, som i drama-, musikk- og lekegrupper velje når de vil være inne eller ute i løpet av dagen, enkelte dagar velje kven dei vil leike med være med å velje turmål og til val og planlegging av tema vi skal arbeide med. velje kva de vil aktivisere seg med La barnet dokumentere frå kvardagen sin ved hjelp av bilete og anna. være med å komme med forslag på nye leker og utstyr Vere med på å planlegge aktivitetar, for eksempel gjennom utarbeiding av tankekart. Barna skal delta aktivt i vurderingsarbeid, som gjennom samtalar i etterkant av prosjekt og temaarbeid. Kvart år når det nye barnehageåret startar deltek barna i å lage nye regler for kva dei kan gjere og ikkje i barnehagen. Vi har kvar haust barneintervju om barnas trivsel. vennskap og mobbing. Barna får medvirke gjennom intervju og når vi skal utarbeide ny a-standard for eit område. 8

9 13. Dei utrulege åra Personalet har gått på kurs om de utrolige årene Dette er eit skule / barnehage program som er utarbeida av Caroline Webster Stratton. Programmet er meint å styrke dei vaksne sin kompetanse og handlar kortfatta om følgjande: Å bygge gode relasjonar mellom vaksne og barn Lære strategiar på korleis få barns merksemd, halde på merksemda og bruke merksemd til å regulere åtferd. Strategiar for å nytte ros og påskjøning i læringssituasjonar. Utvikle planar for det enkelte barns åtferd Lære grensesettingsstrategiar.. Og gjennom systematisk arbeid med desse strategiane trur vi også at barn vil utvikle sin kompetanse på følgjande område. Sosialt, emosjonelt og læringsmessig. Lære å løyse utfordringar og konfliktar Utvikle interaksjon og vennskap mellom barn og vaksne. Styrke og utvikle evne til å sjå både eigne behov og andre sine. Redusere negativ åtferd og aggresjon. 14. Vaksenrolla Barn mellom eit og seks år er midt i den viktige læringsprosessen om seg sjølv som person. Det er det daglige sosiale samspillet som dannar ramma rundt denne læringa. Skal barnet utvikle et positivt sjølvbilete, må menneske som har betydning for det møte det med en positiv og anerkjennande haldning. Vi må være gode rollemodellar for barnas danning. Kvaliteten på samspillet i barnehagen er helt sentral for barnas muligheit for å utvikle et positivt sjølvbilete. Forholdet mellom barn og voksen må være preget av tillit. For å få tillit, må de vaksne være oppriktig interessert i barna. De må kunne sjå barn, oppfatte kva dei vil, føler og tenker, forstå deira uttrykk i kroppsholdning, språk og handling for så å tilpasse sin åtferd til dei. (Rammeplan for barnehager) 9

10 Vi har eit stort fokus på den gode vaksen i personalgruppa i barnehagen, m.a med Dei Utrulege åra og gjennom utarbeiding av a- standard og refleksjon over holdningar og handlingar. 15. De 7 fagområda Progresjonsplan for fagområdet tal, rom og form Sjå i tillegg realfag Prosessmål i år 1-2 åringane Støtte barnets matematiske utvikling med utg.pkt. i barnets interesser og utrykksformar. Være lyttande og oppmerksam i forhold til den matematikken barnet utrykker gjennom leik, samtaler og kvardagsaktivitetar. Være bevisst eigen omgrepsbruk Vi vil arbeide for å nå måla ved å fokusere på følgjande Bruke beskrivande kommentarar Gje barna erfaringar inne og ute med å telje, tal, sortere, kategorisere, forholdsord, geometriske former(leker, puslespill).bevegelse i rom, møte tala visuelt og med språk, sansestimulering. finne plassen sin ved bord og garderobe, sangar, rim, regler og eventyr Telje til 3, vi tel alltid før vi startar ein song. Måle og teikne barna og henge opp på veggen 3-4 åringane Spele spel, sangleikar,kims leik. lage 10

11 Bli kjend med omgrepa stor- liten, kort - lang, høg - låg, osv. spå. dekke bord og tralle. omgrepstrening Bli kjent med formene sirkel, trekant, firkant. Vi tel barna kvar dag og dei tel kvarandre t.d.i samlingstunda og når vi går på turar, når vi hoppar på trampolinen og når vi dekkar bord. Brukar konkretar og eigen kropp. Kommentere naturlige situasjonar - ha synlege måleband/måleeiningar. 5-6 åringane Erfare at det finnast høgare tal enn 10 Ha kjennskap til mange geometriske formar Få erfaring med tid- klokka, dato. kalender Skrive tal Mengde, liter omgrep Ha formene visuelt synlege - spraye dei på sykkelveg bak huset. Teikne, klippe, bruke geometriteppa i gymsalen,sjå på skilt Spele spel, nytte terning, Uno, Yatzy. La barna dele ut kort snakke om store tal. Butikkleik, billettar Timeglas, klokke Gjere forsøk som viser at mengda er konstant sjølv om det ein har det oppi endrar seg. Progresjonsplan for fagområdet nærmiljø og samfunn Prosessmål i år 1-2 åringane Vise gjennom turar i nærmiljøet kva det har å by på Vi vil arbeide for å nå måla ved å fokusere på følgjande Besøke sjukeheim, Sartor senter, sjå på plantar, byggeaktivitetar, fuglar, maur, makk, kattar og sauer 11

12 Barna skal være aktive, sjå kva dei ønskjer å sei/formidle. 3-4 åringane Bli kjend i nærmiljøet, Alle barn blir behandla likt uavhengig av kjønn 5-6 åringane Kjenne foreldra sine yrke Setje ord og utrykk på det barna formidlar, bildedokumentasjon, formingsaktivitetar, transportmidlar Gymsal, bibliotek, teater, bu og servicesenter, rådhuset. Gå Lucia til Sjukeheimen Transportmidlar. ta buss Bearbeide barns opplevingar til d. frå sommarferie. Teikne. Fortelje Med på butikk,post. Være bevisst kva utstyr ein tar fram og kva ein tilrettelegg for jenter og gutar. Besøke/få besøk frå sjukebil, brannbil, politi? Progresjonsplan for fagområdet kunst, kultur og kreativitet Heile barnehagen har kor kvar fredag Prosessmål i år 1-2 åringane Introdusere barna for ulikt materiale Utfordre fantasi og legge til rette for Vi vil arbeide for å nå måla ved å fokusere på følgjande Arbeid med land Art. bruke naturmaterialar, male teikne. 12

13 sanseopplevingar Musikkstund på biblioteket, Sjølvlaga kunst på avdelinga. Tradisjonelle høgtidsaktivitatar. Eventyr Ulike måtar å bruke maling på, musikksamling kvar dag 3-4 åringane Land Art Ulikt materiale Musikkstund dramaleik teater eventyrstunder på biblioteket Ny måtar å tenke uttrykk, metode og materiale på Leire, male, teikne, lime, garn og stoff Bruke instrumenter Dramatisere når vi er på tur Førestillingar på barnas hus 5-6 åringane Land -Art Dokumentasjon - barna må få ta bilde sjølv og lage tekst til sine eigne bilete. fortelje om tankar,prosessen - få vere kreative og delta La barna få plass og tid til å vere kreative både inne i barnehagen og på tur. 13

14 Progresjonsplan for fagområdet kommunikasjon, språk, og tekst. Prosessmål i år 1-2 åringane Beskrivande kommentarar Sjå etter barnas uttrykk. kva dei vil formidle Repetisjon viktig og nødvendig Bevissthet rundt vår forbildefunksjon -lytte, sjå etter, bruke kroppspråk Vi vil arbeide for å nå måla ved å fokusere på følgjande Song.leik. lesesnakke bøker, rim, regle. eventyr, forteljingar, samtale på barnets nivå ved bordet og stellesituasjonar, påkledning og leik. Sei kva ting kallast. 3-4 åringane Lage tekst til bilde de teiknar Øve på å sette ord på det dei lagar og fotograferar Hjelpe til å lage tekst Lese bøker med gode bilde 14

15 5-6 åringane Lage eigne forteljingar leikeskriving Bli kjent med og få bruke smartboard Få hjelp til å skrive ned det dei vil uttrykke. Lese bildebok og kapitelbok Prøve å få gutane like mykje med Bruke beskrivande kommentarar Progresjonsplan for fagområdet kropp, bevegelse og helse. Alle avdelingane har tur kvar onsdag Kvar måndag går vi med grupper til gymsalen Vi har eit sunt kosthald etter retningslinjer frå departementet Bli en rein hand barnehage,dvs at vi rutiner for håndvask som barn og tilsette blir opplært i, og foreldre informert om Prosessmål i år 1-2 åringane Gje dei positiv oppleving av det å meste Vi vil arbeide for å nå måla ved å fokusere på følgjande Minirøris, tumleleik, balansestavar, uteleik. rutsjebane, tur kvar onsdag Tjukkas, dans, bevegelsesleikar, 15

16 Måltid skal vere hyggeleg, barna skal bli sjølvhjulpne. Lære å sei nei når dei vert krenka. Femme psykisk og fysisk helse Påkledning- oppmuntre til å klare sjølv Barna får sjølv velje pålegg Gje barna rom til å øve 3-4 åringane Lage mat, få kjennskap til kvar maten kjem frå. Lære å ha respekt for eigen og andres grenser og i forhold til kroppen Rein hand Ta små grupper med seg på kjøkkenet Ha samtaler om kropp og grenser jmf. a- standard Lære rutinar- vaske song 5-6 åringane Klare toalettbesøk på eige hand Kunne vurdere kva klede dei treng i forhold til veret. sangleiker, ringleiker ol i utetida Lære å ha respekt for eigen og andres grenser og i forhold til kroppen Sol og Luna har ansvar 1. mnd. kvar for å organisere aktivitetar i utetida Luna september, nov,febr, april Sol oktober. januar. mars. Mai Ha samtaler om kropp og grenser jmf. a- standard Kunne smøre på skivene sjølv. 16

17 Progresjonsplan for fagområdet natur, miljø og teknikk Prosessmål i år 1-2 åringane Få brukt kroppen sin utifrå eigne føresetnadar. Vi vil arbeide for å nå måla ved å fokusere på følgjande Bevege oss meir i uteområdet, ute i snø, regn og vind.. Sjå på plantar og dyr, vere med i drivhuset. Årstider og ver, snag og oppleving av å vere ute i all slags ver. Eit insekt/dyr kvar månad Bruke Duplo og Lego til konstruksjon 3-4 åringane Drivhus Kjenne årstidene Gå tur Ta vare på og ha respekt for egne og andre eigendelar(berekraftig) Ordne, kjøpe inn og plante. stelle, vatne og haust funksjon av reiskap. Bli kjend med og legge merke til endring i naturen ute. Behandle og leike fint, reparere Kor kjem maten frå 5-6 åringane Forsøk Gjere nokre enkle forsøk i løpet av året. besøke Vil Vite Bli kjent med prinsipp for resirkulering Bli kjent med bruk av verktøy Delta i kjeldesortering i kvardagen Reiskap til manuelt arbeid, men og bruk av smartboard, kamera og pc Veie og måle. 17

18 Progresjonsplan for fagområdet etikk, religion og filosofi Vi går i Foldnes kyrkje ved jul og påske Prosessmål i år 1-2 åringane Alle barna skal oppmuntrast til å delta i alle aktivitetar, personalet skal lære barna empati gjennom å vere gode rollemodellar(trøyste, oppmuntre, leve seg inn i barna sin situasjon)og omsorg. Lære å dele, konflikthandtere, gje rom for spørsmål og undring Vi vil arbeide for å nå måla ved å fokusere på følgjande Visualisering og konkretar. markering av høgtider Bruke beskrivande kommentar. Fokus på nytt liv om våren. 3-4 åringane Vennskap og respekt - vi er ulike Filosofi -barna skal få erfaring med å undre seg i kvardagen Dei skal tørre å spørje om det dei lurar på. Vente på tur, vise omsyn Samtalar. Vaksne må vere rollemodellar. Vaksne må vere bevisst eige kroppspråk og haldningar. vi må gje dei tid til å undre seg. Bruke metodane frå duå Barneintervju om vennskap og mobbing 5-6 åringane Grublekrok- filosofihjørne om ting dei grublar på. Barna får utale seg, vi lager grublekrok om følelsar (misunning,frykt glede, vennskap osv.) Lese gode bøker. Barneintervju om vennskap og mobbing 18

19 16.Foreldresamarbeid: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (barnehagelova 1 formål). Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Barnehagelova 2 Barnehagens innhald). For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutval. (Barnehagelova 4 Foreldreråd og samarbeidsutval). På denne måten forpliktar barnehageloven oss å samarbeide med heimen til det beste for barnet. All erfaring viser og at vi er avhengig av eit samarbeid som byggjer på gjensidig openheit og tillit. Barnehagen har fleire samarbeidskanalar både formelle og uformelle; Den daglege kontakten i garderoben er viktig for dagleg gjensidig informasjon rundt barnet. Her har ein god anledning til å utveksle informasjon kring barnet. Det kan dreie seg om primærbehov som stell, søvn og mat, eller generell informasjon. Når det gjeld andre saker be gjerne om ein foreldresamtale, då det ikkje er ønskeleg å snakke om alt over hovudet på barnet. Barnet skal oppleve at det er ein viss grad av samanheng mellom heim og barnehage. Då må vi ha god kjennskap til kvarandre sine haldningar og tankar. Vi vil arbeide for at foreldre opplever oss som imøtekommande, respektfulle overfor barn og vaksne, og som blide og positive. Vi skal vere lydhøre, og bry oss om små og store saker som foreldre er opptekne av. 19

20 Pedagogisk leiar inviterer til foreldresamtale minimum to gongar i året. Her vert det i hovudsak informert om barnet sin trivsel og utvikling. I tillegg er det eit formelt samarbeidsorgan der begge partar kan vere med å sette agenda for møte i høve til forventning og behov. Når barnet startar i barnehagen har vi noko vi kallar startsamtale som er ein samtale der ein prøver å få kjennskap til alle sider av barnas liv som til dømes heimemiljø. Vi spør om vald, rus, psykiske vanskar og andre sensitive sider. Det er frivillig kva foreldra vil dele. Personalet har taushetsplikt. Vi spør for å kunne tilrettelegge og støtte barna der det trengs mest. Foreldremøte vert det kalla inn til kvar haust. Her vert det informert om barnehagen sine målsetningar jfr. barnehagelov og rammeplan. I tillegg til informasjon om arbeidet med barna på avdelinga. Det kan og meldast inn saker av allmenn interesse i foreldregruppa som det er ønske om å diskutere (foreldrerådssaker). Nokre år har vi og tema. Vi har fleire samankomstar årleg der foreldre vert invitert. Om hausten har vi haustfest og innsamlingsaksjon. Det er ein innsamling til barn i eit fattig land. Før jul har vi Lucia feiring. Vi har foreldrefrukost eller kaffi i tida rundt påske. På førsommaren er det sommarfest. Alle foreldre er medlem i foreldrerådet i barnehagen. Foreldrerådet har møte i forkant av foreldremøtet kvar haust. Foreldre kan i forkant sende inn saker dei er opptekne av. Her vert det tatt opp ting som kva aktivitetar foreldre ønskjer å betale ekstra for, som turar, utflukter. mattilbod og kostnad. Her vert det velt medlemmar til Su. I Su er det to representantar frå foreldre og to frå dei tilsette. Styrar har møterett og utalerett. Su har rett til å uttale seg i saker som er viktige for barnehagen innhald, verksemd og forholda til foreldre. Su skal fastsette årsplanen for barnehagen. Styrar ser til at viktige saker vert lagt fram for foreldrerådet og samarbeidsutvalet. 20

21 17.Andre samarbeidspartnare Vi samarbeider med helsestasjonen, barnevern, bup etat,rettleeingsteamet og barnehagesjefen. To gangar i året har vi anonyme samtaler der dei ulike samarbeidspartnarane er representert. Då kan vi ta opp saker anonymt når det er barn vi er bekymra for. 18. Overgang barnehage skole I Fjell kommune er det utarbeida ein plan for kva innhald og rutiner som skal vere på plass for at 6 åringane skal få størst mogleg utbytte og samanheng mellom barnehage og skule. Kunnskapsdepartementet har gitt ut ein rettleiar som sei noko om kva det skal vere fokus på i denne tida. Lov om barnehage og forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver vil gi meir utfyllande informasjon og seier også noko om samarbeid og overgang barnehage skule. Ut i frå rettleiaren, lov og erfaringar er nå årshjulet med vedlegg ein standard for dei kommunale barnehagane i Fjell. Det vil sjølvsagt vere nokre lokale variantar avhengig av om barnehagen rekrutterer barn frå ein eller fleire skulekrinsar. 21

22 Innhaldet i planen vil sei noko konkret om kva erfaringsgrunnlag foreldre og skule kan forvente at barna har når dei startar i skulen. I tillegg er den konkret på kva innhaldet skal vere i førskulegruppa før skulestart. Foreldre har en lovfestet rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet, jf. barnehageloven 30. Overgangen fra barnehage til skole skal skje i nært samarbeid med barnas hjem,og foreldrene må være med å legge premissene for informasjonsoverleveringen. De må få innsyn i og avgjøre hvilken informasjon som følger barnet over i skolen Veileder fra elds til yngst (kunnskapsdep). Årsplan for samarbeid og sammenheng i overgangen fra barnehagen til skulen. Når Kven Kva Korleis August Leder OBS gruppen + ped leder på eldstegruppen (e) OBS møte + gjennomgang av plan for eldstegruppen. Evaluere årshjul og prosedyrer for OBS. Lage plan som sørger for progresjon i plan og opplegg for eldstegruppen, innhold utfra fagområdene, DUÅ. Viktige områder er bla. Sosial og emosjonell kompetanse, kommunikasjon og autonomi. September Oktober November Ped. Leiar Foreldre samtale Samtaler med føresette til de eldste, Kva er skuleforb. aktvitetar Februar Styrer Barn med spesielle behov og lignande. Kontaktar skolen for å informere om det er spesielle omsyn / oppfølging som trengs vedr. enkeltbarn. Anonymiserast eller med 22

23 Mars Ped. Leiar Tema: skolen, fysisk miljø Ped. Leiar samtykke frå føresette. Avklare spørsmål og tankar, emosjonell førebuing hos barna. Faddere besøker bhg. Faddrane besøker barnehagen, (5. klassen) Ped. Leiar Avslutnings tur Eldste gruppa utflukt Viktig at avslutninga av barnehagetida markerast. April Ped. Leiar Besøke skolen(foldnes)sfo bli kjent med skolen. miljøet der Ped. Leiar Besøk i SFO 5.åringene på besøk i SFO Mai Ped leiar 1.mai skriv: info om skolestartaren Ped. Leiar / føresette Skriv: info frå skulestartaren Avklare spm og medvirke til info. utveksling m skolen, Skriftlig godkjenne informasjonsoverføring Emosjonell forbereing og tryggleik hos barna. Ped. leiar Foreldre samtaler Siste foreldresamtalen med foresatte til barna som sluttar Juni Rektor Førskuledag Barna er på skolen noen timer om formiddagen 19. Planlegging, vurdering og dokumentasjon Barnehagen har 5 planleggingsdagar. I tillegg har vi personalmøte på kveldstid og leiarmøte og avdelingsvise møter kvar veke. Denne tida nyttar vi til å planlegge innhaldet i barnehagen. Vi legg planar for fleire år av gangen når det gjeld kompetanseutvikling og utvikling av barnehagen sin praksis. Vi planlegg heile året og skriv ny årsplan kvar sommar. I tilegg planlegg vi tema og aktivitetar for eit halvt år av gangen og dei er ytterlegare detaljrike i månadsplanlegginga. Arbeidet i barnehagen blir vurdert kontinuerlig. Det som vurderast er innhald og arbeidsmåtar i barnehagen opp mot barnehagelov og rammeplan for barnehagen. Målet med å vurdere er å sikre høg kvalitet på arbeidet vårt, og finne ut kva vi kunne gjort betre for å auke kvaliteten. 23

24 Arbeidet involverer foreldre, barn og tilsette. Pedagogisk leder og styrer har eit overordna ansvar. Foreldra blir på ulike måtar invitert med på vurderingsarbeidet gjennom foreldresamtalar, gruppearbeid på foreldremøte og brukarundersøkingar. Vurdering med barn skjer gjennom samtaler med barna og observasjonar om kva de liker og finner seg vel til rette med. Tilsette vurderar på avdelingsmøte og på personalmøte. Halvårsoppsummering før jul og for hele året kvar sommar i fellesskap Arbeidsmåtar og innhald vert hele tida tilpassa og justert etter kva som er det mest hensiktsmessige for å nå måla våre, den barnegruppa vi har og kompetanse og ønske om utfordringar hos dei vaksne. All planlegging bygger på evaluering av praksis. Dokumentasjon av planlegging blir arkivert i permar i barnehagen. Dokumentasjon av praksis er skriftlige oppsummeringar og vurderingar som blir arkivert. Vi nytte testar som Tras og Alle med,men vi bruker dei der vi føler behov for ekstra kartlegging og i nær forståing med foreldre. Bildebruk og tekst er dei mest sentrale formene for dokumentasjon retta mot foreldre og barn. Dokumentasjonen skal gi et godt overblikk over vår pedagogiske praksis Dette barnehageåret skal vi sjå særskilt på følgjande tema: Tidspunkt Kva skal vurderast Kven skal delta Kva er målet haust Mobbing/vennskap 4 og 5 åringane Trivsel for alle vår Vår Relasjonsbygging med dei minste Alle vaksne Fleirkulturelt arbeid Alle barn og vaksne Vår Fiskesprell Alle barn og vaskne Sjå om vi klarer å skape tryggleik for alle Sjå kva vi har erfart og kva vi skal byggje vidare på Er det blitt meir fisk i kvardagen,har fleire barn starta å like fisk. 24

25 21. Fleirkulturelt arbeid Straume barnehage er ein fleirkulturell barnehage, Dette barnehageåret har vi barn frå mange land. Vi er ein fokus barnehage, der vi har samarbeid og kursing via Nafo. Dette arbeidet skal vere eit område vi arbeider spesielt med i år. Kul tur Vi skal saman med barna reise ut i verden til ulike land. Vi skal besøke land der vi har barn frå og andre land. Slik tenker vi å ufarlegjere det å skilje seg ut, da vi vet at ikkje alle barn og foreldre ønskjer fokus på det å være annerledes enn de andre. Den holdninga/tanken håper vi vil forsvinne etter kvart som vi har dette som tema og fokuserer på alt det fantastiske vi kan oppleve/erfare frå det å bli kjent med kultur/ land/ menneskjer som lever og gjør ting annerledes enn hos oss. Foreldre og barn kan bidra når vi kommer til et land de har spesielt godt kjennskap til,enten det er via ferier eller opprinning. Dersom de vil komme og fortelje litt sjølv eller og ta med mat, klede, flagg eller andre ting så kan de ta kontakt med personalet. Vi har kjøpt kart til barnehagen der vi vil sette piler for kor vi har vært. Kvar avdeling lager seg også en plakat over det enkelte land, i tillegg til å bruke globusen vår og vise kor landet ligger. I koret om torsdagen skal vi ha innslag frå landet. det kan være å telle, dans, musikk ol. En gang skal vi prøve å lage mat frå det landet vi besøker. Vi skal prøve å bli kjent med landa via: Flagg, telle til fem, klede/utstyr, dyr/husdyr, mat, musikk/dans, og et par glosar- hei og ha- det. 25

26 Vi starta i mai med å reise til Danmark. Dette fordi det er et land mange kjenner,og vi da letter kan få de til å erfare kva et land er, kor langt det er å reise dit osv. Vi vil lage en mappe der vi samlar alt materiell frå det enkelte land Foreldresamarbeid En av utfordringane våre er at vi med mellomrom får barn og foreldre som ikkje snakkar norsk. Foreldre snakkar kanskje heller ikkje engelsk og kanskje( spesielt ofte mor som gjerne har den daglige kontakten) er analfabet. I tillegg til at vi bruker tolk ved første samtale trenger vi å utarbeide et verktøy for å få god kommunikasjon med foreldra. Vi vil lage en perm til bruk i oppstartsamtalen der vi visualiserer med bilde kva barna trenger i barnehagen, dagsrytme, ulike aktivitetar, tøy,bleier, opningstid - alt det praktiske. Foreldre kan skrive ned og hjelpe oss med uttale av kva enkelte ting heite slik at vi kan bruke det i arbeidet med barna. Vi vil bruke en dagtavle med tidpunkt(urskive) for å visualisere dagsrytmen. Tavla kan henge i garderoben slik at vi kan sette opp bilde som viser kva aktivitetar barnet har delteke på i dag. Lage en kontaktbok der vi skriv ned meldingar. kanskje dei har nokre venar eller andre som kan hjelpe med å oversette og forstå. Arbeid med å tilrettelegge for enkeltbarn Lage bilde til en dagtavle der vi viser kva som skal skje i løpet av dagen Bilde barnet kan hente for å vise at det vil ha hjelp, skal på toalettet, er tørst, vil gå ut osv. Arbeide med vennskap, lage små grupper: kanskje bare to og to.. Vi fokuserer både på det som er likt og ulikt mellom barna og det er ikkje nødvendigvis knytt til nasjonalitet. Vi tek barna på alvor og behandlar dei med respekt, då vi trur at barn som vert tekne på alvor og respektert for den dei er. lærer å gjere det same mot andre. 26

27 22. Kosthald: Måltidene våre skal være preget av ro og god stemning med plass til den gode samtalen. Barna har med matpakke til frukost Barna får frukt og grønsaker kvar dag Smørelunsj med grovt brød kvar dag Barna har med frukt til eit fruktmåltid om ettermiddagen. Dei må gjerne ha med seg brødmat til dette måltidet og, særleg dersom det er sein middag heime. Noko ekstra til lunsj kvar fredag Til drikke er det lettmjølk eller vatn. Vi har drivhus og dyrkar litt grønsaker som salat, agurk, potet, tomat, paprika, graskar, melon og druer som dei får smake på. Vi er ein fiskesprellbarnehage. Det vil seie at vi nyttar fisk og sjømat kvar veke som pålegg og av og til som middag. Bursdagsfeiring: Barnet er i sentrum i den gode stol med bursdagskrone på. Barna seier noko fint om den som bursdag, t.d. kva barnet er god til. 23. HMS: Barnehagen er godkjent av helsevernetaten, og vi har tilsyn kvart tredje år. Det er styrar i samarbeid med verneombod som har ansvaret for hmt i barnehagen, dei går vernerundar årleg og ettersyn av uteområde månadleg. Vi har jamnleg brann og førsthjelpskurs for dei tilsette To gangar årleg går vi igjennom beredskapsplanar knytt til ulykker, krisesituasjonar og dødsfall. Alle tilsette og vikarar skal levere gyldig politiattest, og skrive under på taushetsplikt. Vi har opplysningplikt til barnevernet dersom vi har bekymring kring et barn. Straume barnehage :Ein god stad å vere, leike oppleve og lære 27

28 Vedtekter for kommunale barnehagar i Fjell Godkjent i kommunestyret Føremål Barnehagelova 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barn skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til 28

29 medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehagane skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar med tilhøyrande føresegner og retningsliner. Barnehagane skal, i den grad vedtektene gjev rom for det, formast i tråd med dei lokale behova slik at tilbodet blir mest mogleg brukartilpassa og fleksibelt. 2. Eigartilhøve, drift og forvaltning Fjell kommune er ansvarleg for drift av dei barnehagane som er omfatta av desse vedtektene. Administrativt er barnehagane tilknytt barnehagesjefen. Kvar barnehage skal ha eit samarbeidsutval og eit foreldreråd i samsvar med Lov om barnehagar. Foreldrerådet er alle foreldre/ føresette i barnehagen. Samarbeidsutvalet skal vera samansett av likt tal representantar frå foreldre/føresette og dei tilsette. (Jfr Lov om barnehagar 4) Styrar i barnehagen representerar Fjell kommune som eigar. 3. Opningstid, ferie og permisjon Barnehagane er opne heile året. Opningstida er innafor tidsrommet Kveldsopen barnehage har utvida opningstid etter behov. Samarbeidsutvalet i kvar barnehage skal innafor ramma av opningstida fastsetje lokal opningstid for eitt år om gangen. Barnehagane er stengde laurdagar, jule- og nyårsafta. Onsdag før skjærtorsdag stenger dei kl Alle barn skal avvikle 5 veker ferie. 3 av ferievekene må avviklast samanhengande i tida 15. juni til 15. august. Den 4. ferieveka må avviklast samanhengande, alternativt delast opp i dagane før jul og før påske. Barnehagane er i tillegg stengt 5 planleggingsdagar i året. Den 5. ferieveka for barna kan avviklast på barnehagen sine planleggingsdagar. Det kan søkjast permisjon frå barnehageplassen for minimum 3 månader og maksimum 12 månader. Oppstart etter endt permisjon vert når det er ledig plass i barnehagen. 4. Opptak Fjell kommune gjennomfører samordna opptak til ledige plassar om hausten, i private og kommunale barnehagar, gjennom eitt hovudopptak. Opptak av barn elles i året vert føreteke etter kvart som det vert ledige plassar. Styrar i kvar kommunal barnehage er opptaksmynde etter delegasjon frå barnehagesjefen. Barnehagemynda koordinerer opptaket. Føresette kan i utgangspunktet søkje den opphaldstida dei ynskjer: dagleg opphaldstid og dagar i veka. 5. Opptaksreglar Barnehageplass skal fortrinnsvis tildelast barn som er busett i Fjell kommune. Barnet må vere fylt 10 månader før det kan byrje i barnehage. 29

30 Det kan søkjast plass når barnet har fått personnummer. Ved tildeling av barnehageplass har opptaksmynda høve til å ta omsyn til det fysiske miljøet og den eksisterande barnegruppa. Det er difor mogleg å tildele plass i ein annan barnehage enn føresette har søkt. Føresette har høve til å søkje om overføring frå ein barnehage til ein annan, etter at barnet har begynt i barnehagen. Overføring vert innvilga dersom det er ledig plass og etter at prioriteringsreglane er teke omsyn til. Komite for drift kan vedta å øyremerke plassar til særskilde grupper eller føremål. 6 Prioriteringsreglar 1. - Rett til barnehageplass. Barn som fyller 1 år seinast innan utgangen av august, er busett i Fjell kommune og har søkt innan fristen for hovudopptak. (Jfr. Lov om barnehagar 12 a) - Barn med nedsett funksjonsevne skal ha rett til prioritet ved opptak. (Jfr. Lov om barnehagar 13) Krav til dokumentasjon: Skriftleg sakkyndig vurdering frå lege, psykolog, logoped, PPT eller andre sosiale- og medisinske instansar. - Barn som det er fatta vedtak om etter lov om barnevernstenester 4-12 og 4-4 andre og fjerde ledd skal ha prioritet. Krav til dokumentasjon: Skriftleg vedlegg frå barnevernstenesta med underskrift av barnevernsleiar. 2. Barn med innvandrarbakgrunn som treng barnehageplass som støtte til integrering i lokalsamfunnet. Krav til dokumentasjon: Stadfesting frå flyktningekonsulent og leiande helsesøster. 3. Sysken til barn som har barnehageplass i same barnehage. 4. Barn av tilsette i dei kommunale barnehagane, for å rekruttere og halde på naudsynt fagkompetanse. Når opptaksreglar og prioriteringsreglar er teke omsyn til, vert barn som har stått lengst på søkjarlista prioritert. Styrar må utøva stor grad av skjønn. 7. Opptaksperiode og oppseiingsfrist Plass som er tildelt, kan behaldast til barnet byrjer på skulen eller til foreldra sjølv seier han opp. Oppseiing av plassen skal vera skriftleg. Reglane for oppseiing og betaling gjeld frå føresette stadfestar at dei tek imot barnehageplassen. Gjensidig oppseiingsfrist er 1 månad, rekna frå den 01. i kvar månad. Dersom barnet sluttar etter 30. april, må det likevel betalast ut juni. Ved misleghald kan kommunen v/ barnehagesjefen seie opp plassen. 8. Gruppesamansetjing og arealutnytting Barnehagane skal halde seg innanfor dei normene som er gjevne i Lov om barnehagar m.o.t. tal barn pr. pedagogisk leiar/ førskulelærar. Nedre grense for godkjent leike- og opphaldsareal pr barn over 3 år: 4 kvm Nedre grense for godkjent leike- og opphaldsareal pr barn under 3 år: 5,3 kvm Barna sitt leikeareal ute skal vera ca 6 gangar godkjent leike- og opphaldsareal inne. Styrar i barnehagen har, etter samråd med barnehagesjefen, høve til å auke tal barn dersom fleire av barna har redusert opphaldstid. 30

31 9. Mat Det vert servert mat i heildagsbarnehagane. Samarbeidsutvalet i kvar barnehage avgjer korleis dette skal arrangerast. Samarbeidsutvalet i kvar barnehage fastset brukarbetalinga på matserveringa, etter sjølvkostprinsippet. Dette kjem i tillegg til foreldrebetalinga. Jfr 15 i lov om barnehagar og forskrift om foreldrebetaling i barnehagar Fastsetjing av foreldrebetaling Barnehagane følgjer statlege satsar for makspris på foreldrebetaling. Kommunestyret fastset reglar og satsar for foreldrebetaling på deltidsplassar i årsbudsjettet. Dersom barnet vert for seint henta i barnehagen vert foreldre / føresette fakturert for kr 250,- pr påbegynt halvtime. 11. Internkontroll Alle barnehagane har internkontrollsystem som sikrar kontinuerleg arbeid med Helse- Miljø og Tryggleik -og føresegn om Miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Internkontrollsystemet er knytt opp mot Fjell kommune sitt internkontrollsystem. 12. Forsikring Kommunen har teikna ansvars- og ulukkesforsikring for alle som har plass i kommunale barnehagar. 31