ØKONOMISTYRING. for programfaget næringslivsøkonomi. Lars Ottesen og Alf H. Øyen. Bokmål. i samarbeid med Fagbokforlaget

Transkript

1 709.book Page 1 Thursday, July 24, :49 AM Lars Ottesen og Alf H. Øyen ØKONOMISTYRING for programfaget næringslivsøkonomi Bokmål i samarbeid med Fagbokforlaget

2 709.book Page 2 Thursday, July 24, :49 AM ØKONOMIFORLAGET AS 2008 ISBN Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Spørsmål om denne boka kan rettes til Økonomiforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 BERGEN Tlf.: Faks: E-post: okonomiforlaget@fagbokforlaget.no Økonomiforlaget på Internett: Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: Nick Monuk/iStockphoto Øvrige bilder: Studio Soldal: s. 10 nederst, s. 11 ScanStockPhoto: François Etienne du Plessis s. 10 øverst, Artur Lebrowski s. 17, Espen Espevalen s. 20, ukjent s. 33, Vangelis Thomaidis s. 39, Antonio Guariglia s. 48, Maria Berglind s. 53, ukjent s. 63, Marieke van der Horst s. 93, Alex Bramwell s. 95, Philip Lange s. 101, Sean Nel s. 110, Knud Nielsen s. 141, ukjent s. 144, Ann Lundin s. 165, Harald Tjøstheim s. 177, Suprijono Suharjoto s. 193, Liv Friis-Larsen s. 197, Elena Elisseeva s. 205, Lars Christensen s. 223, Radu Razvan s. 228, Andres Rodriguez s. 262, Liv Friis-Larsen s. 269, Steve Lovegrove s. 279 Tegninger: David Keeping Layout og sats: Laboremus Sandefjord AS Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen

3 709.book Page 3 Thursday, July 24, :49 AM Forord Denne boka dekker læreplanen i økonomistyring, den ene delen av programfaget næringslivsøkonomi i studiespesialiserende utdanningsprogram. Økonomiforlagets lærebok Økonomi og ledelse dekker den andre delen av programfaget. Læreplanen forutsetter at elevene skal ta i bruk digitale verktøy i økonomiske beregninger. Vi legger til rette for bruk av regneark i regnskapsføring, regnskapsanalyse, produktkalkyler og budsjettering. I alle disse emnene har vi utviklet ferdigmodeller som kan lastes ned fra Til regnskapsoppgavene har vi utarbeidet en digital «arbeidsbok» i Excel. Alternativt kan regnskapsoppgavene løses manuelt eller med ferdigmodellen Regnskap.xls. Regnskapsark for manuell løsning av oppgaver kan kjøpes i bokhandelen. Elevene bør venne seg til å bruke oppslagsverk i faget. Økonomiforlagets Samling av lover, forskrifter o. l. skulle egne seg godt til slik bruk. Det er også utarbeidet en elektronisk lærerveiledning. Læreren finner her blant annet metodiske råd og tips og løsningsforslag til de fleste oppgavene i læreverket. Juli 2008 Forfatterne

4 709.book Page 4 Thursday, July 24, :49 AM Innhold Kapittel 1 Bedriften Hvorfor har vi bedrifter? Produksjon... 9 Hva er produksjon?... 9 Produksjon i ulike bedrifter Hva foregår i bedriften? Hovedaktiviteter Støtteaktiviteter Arbeidsbetingelser Interessegrupper og mål Foretaksformer Kapittel 2 Et mangfoldig næringsliv Noen utviklingstrekk Næringenes betydning for sysselsettingen Næringenes andel av verdiskapingen Andre sentrale utviklingstrekk Nyetableringer er viktig Bedrifter og lokalsamfunn Naturressurser skaper samfunn Interessekonflikt miljø og økonomi Kapittel 3 Regnskapet føre bilag og avslutte Hva er et regnskap? Den økonomiske stillingen Endringer i balansen Vi bruker kontoer Vi åpner kontoene Vi posterer Vi avslutter kontoene Det økonomiske resultatet Hva forteller regnskapet oss? Egenkapital og privatuttak Kontoplaner Bilag til regnskapet Beregning av kostnader Varebeholdning varekostnad Avskrivning på varige driftsmidler Innhold

5 709.book Page 5 Thursday, July 24, :49 AM Kapittel 4 Regnskapet flere forretningstilfeller Mer om tidsavgrensninger Forskuddsbetalte poster Ubetalte poster Kjøp og salg på kreditt Kunder og leverandører avslutning Lønn, skattetrekk, ferielønn og arbeidsgiveravgift Registreringer i regnskapet Terminoppgjøret Forskudd på lønn Merverdiavgift Hva er merverdiavgift? Inngående merverdiavgift Utgående merverdiavgift Avgiftsoppgjøret Kreditnotaer og kontantrabatter Kreditnotaer Kontantrabatter Noen bokføringsregler Kapittel 5 Ansvarlige selskaper og aksjeselskaper Ansvarlig selskap Aksjeselskaper Egenkapitalen i aksjeselskaper Fordeling av årsoverskudd Dekning av underskudd Skatter i aksjeselskaper Kapittel 6 Regnskapsrapporter Årsregnskapet Oppstillingsplaner Kapittel 7 Regnskapsanalyse Hva er regnskapsanalyse? Beregning av forholdstall Rentabilitet Finansiering Likviditet Sammenhengen mellom rentabilitet, finansiering og likviditet Innhold 5

6 709.book Page 6 Thursday, July 24, :49 AM Kapittel 8 Produktkalkyler Formålet med produktkalkyler Prisstrategier Inndeling av kostnadene Kalkyle i handelsbedrifter Selvkostkalkylen Bidragskalkylen Å finne tilleggssatsene Kalkyle i bedrifter som produserer tjenester Selvkostkalkylen Bidragsmetoden Bruk av timepris Skal vi velge selvkost- eller bidragsmetoden? Kapittel 9 Budsjettering Hvorfor lager vi budsjetter? Resultatbudsjett Resultatbudsjett ved hjelp av bruttofortjenesten Resultatbudsjett med utgangspunkt i regnskapet Følsomhetsanalyser Månedsfordelt resultatbudsjett Likviditetsbudsjett Budsjettkontroll Kapittel 10 IKT-systemer for økonomistyring Hva er et økonomisystem? Regnskapssystemer Fakturasystemer Lønnssystemer Kapittel 11 Regnskapsfører og revisor Autorisasjon Etikk i regnskapsarbeidet Følger av brudd på regnskapsreglene Revisors oppgaver Kapittel 12 Miljøtiltak Miljøeffektive bedrifter Miljøsertifikater Miljørapportering Stikkord Innhold

7 709.book Page 7 Thursday, July 24, :49 AM Kapittel 1 Bedriften LÆREPLANMÅL Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne beskrive bedrifter med hensyn til næringstilknytning, foretaksform, interessenter, mål, arbeidsbetingelser og støtte- og hovedaktiviteter INNHOLD 1.1 Hvorfor har vi bedrifter? Produksjon Hva foregår i bedriften? Arbeidsbetingelser Interessegrupper og mål Foretaksformer 19 7

8 709.book Page 8 Thursday, July 24, :49 AM Naturen, menneskene og teknologien Fra selvforsyning til bytteøkonomi Nærhet til naturen Bedriftene forvalter store ressurser 1.1 Hvorfor har vi bedrifter? Det er ulike oppfatninger om hvordan jorden og menneskene ble til, men rekkefølgen er det enighet om: Først kom naturen siden kom menneskene. Naturen var og er menneskenes eksistensgrunnlag. Fra planter og dyr fikk forfedrene våre mat, klær og tak over hodet. I kampen for å overleve brukte menneskene sin intelligens og utviklet redskaper eller teknologi. Oppfinnelsen av spyd og flintøks må ha representert teknologiske gjennombrudd på linje med dampmaskinen på 1800-tallet og datamaskinen i vår tid. Også i dag må de fleste av oss streve for å skaffe mat, klær og hus. Takket være den teknologiske utviklingen strever vi likevel langt mindre enn forfedrene våre. Mens mange husholdninger var selvforsynt med en rekke goder i begynnelsen av forrige århundre, skjer mesteparten av produksjonen i dag i høyt spesialiserte bedrifter. Vi er omgitt av redskaper som skal gjøre livet lettere og mer behagelig. Med en stadig mer effektiv teknologi masseproduserer bedriftene kjøleskap, vaskemaskiner, mobiltelefoner, transportmidler osv. I butikker og kjøpesentre er hyllene fulle av alle slags varer. Disse varene bytter vi til oss mot penger de fleste av oss har tjent ved å selge vår arbeidskraft. Det er vanskelig å tenke seg denne materielle velstandsøkningen uten spesialiserte bedrifter i en velorganisert bytteøkonomi. Overgangen fra selvforsyning til bytteøkonomi førte til utvikling av bysamfunnene. For et økende antall mennesker har nærhet til naturen blitt noe som hører historien til. Uten daglig nærhet til naturen er det lett å glemme at vi som våre fjerne forfedre får alt fra naturen. Tar vi ikke vare på naturen, fjerner vi grunnlaget for vår fortsatte eksistens. Bedriftene forvalter en stor andel av ressursene i et moderne samfunn. Det er derfor viktig at bedriftene produserer på en ressurseffektiv og miljøbevisst måte. 8 Kapittel 1

9 709.book Page 9 Thursday, July 24, :49 AM 1.2 Produksjon Hva er produksjon? For mange er produksjon det samme som å lage en vare. I økonomifaget har begrepet produksjon en videre betydning. En virksomhet driver med produksjon dersom den tilfredsstiller menneskelige behov fremstiller varer eller tjenester som blir solgt på et marked Tjenesteyting er også produksjon Etter denne definisjonen er også arbeidet til for eksempel regnskapsførere og jurister produksjon. De produserer tjenester. Også i offentlig sektor foregår det produksjon. Funksjonærer, sykepleiere og lærere er eksempler på offentlig ansatte som produserer tjenester. Vi har lett for å oppfatte industriproduksjon som «virkelig» produksjon og derfor som kanskje mer verdifull enn ulike former for tjenesteyting. I virkeligheten er det slik at et moderne samfunn må ha et variert tilbud av varer og tjenester for å fungere effektivt. Produksjon i ulike bedrifter En bedrift kan vi noe unøyaktig definere som et sted der det foregår produksjon Alt etter hvilken type virksomhet bedriften driver, kan vi skille mellom tjenesteytende bedrifter handelsbedrifter industribedrifter håndverksbedrifter Tjenesteytende bedrifter selger tjenester Tjenesteytende bedrifter selger tjenester. Bedriftene er svært forskjellige både når det gjelder størrelse og hva slags tjenester de tilbyr. I offentlig sektor finner vi tjenesteytende bedrifter som barnehager, sykehus og skoler. Eksempel på tjenesteytende bedrifter i privat sektor er banker, forsikringsselskaper, hoteller, transportbedrifter, frisørsalonger, regnskapskontorer, arkitekter, advokater og tannleger. Bedriften 9

10 709.book Page 10 Thursday, July 24, :49 AM Et sykehus er en tjenesteytende bedrift. Handelsbedrifter kjøper inn og selger varer Handelsbedrifter kjøper inn varer og selger disse varene videre. Engrosbedrifter kjøper inn varer fra ulike produsentbedrifter, setter sammen et vareutvalg og selger videre til detaljister. Engrosbedrifter finner vi i mange forskjellige bransjer, for eksempel dagligvarer, sport, elektriske artikler og klær. Detaljistbedrifter selger til forbrukere, enten forbrukerne er privatpersoner eller andre bedrifter. Detaljistbedriftene kaller vi ofte forretninger eller butikker. En dagligvareforretning (butikk) går under betegnelsen detaljist. 10 Kap i tte l 1

11 709.book Page 11 Thursday, July 24, :49 AM Industribedrifter tilvirker varer Kjennetegn er -masseproduksjon - automatisert produksjon Små bedrifter bygd på håndverkstradisjoner Industribedrifter kjøper inn råvarer som blir bearbeidet til nye produkter. Masseproduksjon er ofte et typisk trekk ved en industribedrift. Bearbeidingen skjer vanligvis med maskiner og avansert datateknisk utstyr. Som eksempler på industribedrifter kan vi nevne møbelfabrikker, oljeraffinerier, papirfabrikker og produsenter av næringsmidler. Håndverksbedrifter er ofte småbedrifter med bare én eller noen få ansatte. Ofte produserer disse bedriftene både varer og tjenester. Produksjonen skjer vanligvis etter håndverkstradisjoner og er ikke så automatisert som i en industribedrift. I byggfagene har vi særlig mange håndverkere, som snekker, elektriker, rørlegger og maler. Eksempler fra andre bransjer er gullsmed, urmaker, skredder og buntmaker. Gullsmedyrket gammelt håndverk med rike tradisjoner. Private og offentlige bedrifter Bedriftene kan være i offentlig eller privat eie. De privateide bedriftene står for langt den største delen av verdiskapingen og sysselsettingen i landet vårt. Viktige bedrifter som staten helt eller delvis eier, er NSB, Telenor og Petoro. Bedriften 11

12 709.book Page 12 Thursday, July 24, :49 AM 1.3 Hva foregår i bedriften? Aktivitetene i en bedrift deler vi gjerne i hovedaktiviteter støtteaktiviteter Hovedaktiviteter Hovedaktivitetene er knyttet til strømmen av varer eller tjenester. Det er aktiviteter som bedriften må utføre for i det hele tatt å ha et produkt å selge. Figuren under viser hovedaktivitetene i en industribedrift. Hovedaktivitetene i en industribedrift Innkjøp og lagring Tilvirkning Markedsføring og salg Service Innkjøp og lagring omfatter alle aktiviteter med å skaffe produksjonsfaktorene til rett tid, lagre råvarer og halvfabrikater, transportere og fordele dem frem til stedet der tilvirkningen skjer. Å holde lager koster penger Leverandørene må sørge for mer av lagerholdet En annen betegnelse er logistikk. Begrepet stammer fra den militære verden. Betegnelsen blir der brukt på forsyningstjenesten som blir organisert for å få mat, utstyr og våpen frem til soldater i krig. Å finne den riktige størrelsen på beholdninger av råvarer og halvfabrikater er en viktig del av denne aktiviteten. Dersom bedriften har for stort lager, fører det med seg unødvendige rentekostnader og kostnader til husleie, strøm og oppvarming. Men bedriften trenger et visst lager for å være sikker på at den skal være leveringsdyktig. Dessuten lønner det seg ofte å gjøre store innkjøp blant annet på grunn av kvantumsrabatter. Utviklingen går i retning av at store bedrifter overlater stadig mer av lagerholdet til leverandørene. Samtidig stiller disse bedriftene store krav til leveringssikkerhet. Enkelte bilfabrikker krever for eksempel at leverandørene må legge lageret sitt på fabrikkområdet, slik at varene kan leveres til rett tid. 12 Kapittel 1

13 709.book Page 13 Thursday, July 24, :49 AM For en grundigere behandling av innkjøp og lagring viser vi til eget kapittel i faget økonomi og ledelse. Tilvirkning i en industribedrift er selve foredlingen av råvarer og halvfabrikater til ferdige produkter. De fleste bedriftene bruker både maskiner og mennesker i tilvirkningsprosessen. Etterspørselen bestemmer kapasiteten Som en del av tilvirkningsprosessen regner vi også å montere, kontrollere og pakke de ferdige produktene. Etterspørselen fra kundene avgjør hvor stor produksjonskapasitet bedriften skal ha. Med kapasitet mener vi den produktmengden bedriften er i stand til å tilvirke i en periode. Markedsføring og salg har blant annet til hensikt å gjøre kunden oppmerksom på produktet og samtidig gjøre produktet tilgjengelig for kundene. For å lykkes bør bedriften registrere behov i samfunnet utvikle og tilpasse produktene sine til disse behovene distribuere (fordele) produktet til kjøperne informere kundene om produktet Service omfatter tilleggstjenester som installasjon, reparasjoner, drift av reservedelslager, veiledning og kurs. Disse tjenestene øker verdien på produktet for kunden. Men service fører også med seg økte kostnader. Dersom bedriften velger å satse mer på service, er det viktig å få oversikt over disse kostnadene. Like viktig er det å danne seg et bilde av mulige inntektsøkninger som følger av økt service. Dersom de økte inntektene er større enn de økte kostnadene, kan det være fornuftig å øke servicenivået. TENK ETTER Hvilke hovedaktiviteter har a) en dagligvareforretning b) en frisørsalong Støtteaktiviteter Aktiviteter som støtter opp under hovedaktivitetene og gjør det mulig å styre bedriften effektivt, kaller vi støtteaktiviteter. Bedriften 13

14 709.book Page 14 Thursday, July 24, :49 AM Organisasjon, ledelse og personalforvaltning Teknologiutvikling Økonomistyring Et eksempel på en støtteaktivitet er arbeidet med å organisere bedriften. En organisasjonsplan viser hvordan vi skal fordele arbeidsoppgaver, myndighet og ansvar i bedriften. Andre viktige støtteaktiviteter er ledelse og personalutvikling. Uten dyktige ledere og andre medarbeidere er det vanskelig for bedriften å overleve. Teknologiutvikling er også en viktig støtteaktivitet. I et stadig hardere konkurranseklima er det en forutsetning å kunne utvikle produkter og produksjonsprosesser for at bedriften skal kunne hevde seg. Ledelsen må hele tiden sørge for lønnsom drift. Økonomistyring dreier seg om å skaffe oversikt over den økonomiske situasjonen, kartlegge økonomiske konsekvenser av ulike handlinger og legge planer for virksomheten. Støtteaktivitetene er strengt tatt ikke nødvendige for at bedriften skal ha et produkt å tilby. På lang sikt er de likevel like viktige som hovedaktivitetene. Nå kan du løse... kontrollspørsmålene 1 9 oppgavene Arbeidsbetingelser Det er alltid viktig å vite hvilke forutsetninger og begrensninger en arbeider under. Vi deler vanligvis arbeidsbetingelsene inn i interne arbeidsbetingelser og eksterne arbeidsbetingelser Interne arbeidsbetingelser Eksterne arbeidsbetingelser De interne arbeidsbetingelsene er forutsetninger og begrensninger vi finner i bedriften selv. Det kan for eksempel være forhold som har å gjøre med organisasjon og menneskelige ressurser økonomi markedsføring produkt og produktutvikling teknologi, produksjonskapasitet o.l. Eksterne arbeidsbetingelser er forutsetninger som finnes i omgivelsene. Figuren på neste side viser noen eksterne forhold som de fleste bedrifter må forholde seg til. Et kjennetegn på vellykkede og levedyktige bedrifter er at de møter disse utfordringene, tar de riktige beslutningene og organiserer aktivitetene i bedriften på en lønnsom måte. 14 Kapittel 1

15 709.book Page 15 Thursday, July 24, :49 AM Konkurrenter Kunder Leverandører Bedriften Nye markeder Konjunktursvingninger Internasjonale forhold Miljøkrav Lover og regler Etiske krav Leverandører Konkurrenter Kunder Nye markeder Leverandørene ønsker å selge varer eller tjenester til oss. Mange butikker er medlemmer i en kjede og har en eller flere faste leverandører. Da gjelder det å utnytte kjedemedlemskapet så godt som mulig til å få billige innkjøp. Andre bedrifter står friere til å velge leverandører. Fra konkurrentene kommer det stadig nye og forbedrede produkter. I mange markeder er det sterk priskonkurranse, og det stiller krav til at bedriften er i stand til å omstille seg og ta i bruk ny og kostnadseffektiv teknologi. I enkelte situasjoner blir priskonkurransen så sterk at bedriften ikke kan overleve i Norge. Vi har eksempler på at norske bedrifter har flyttet produksjonen til lavkostland for å utnytte den konkurransefordelen utenlandske bedrifter har. Kundene er bare trofaste så lenge vi er best. Det er vanskelig å være best på alt. Bedriften må velge en strategi som gjør at den er best på det som er viktig for den kundegruppen vi ønsker å knytte til oss. Noen bedrifter velger å være best på kvalitet og service. Andre har som strategi å være best på pris. Mange bedrifter opplever at store kunder stiller stadig tøffere krav. Bedrifter som leverer til et internasjonalt marked, har i mange år levd med krav om sertifisering og dokumentasjon knyttet til kvalitet, miljøstyring o.l. I en verden som er i stadig forandring, oppstår nye muligheter. Det er viktig å være våken overfor disse mulighetene. I våre dager ser vi at økt fokus på miljø åpner for nye forretningsmuligheter. Den teknologiske utviklingen fører alltid med seg nye produkter og nye markeder. Politiske endringer eller endring i lover og bestemmelser åpner også ofte for nye muligheter. Bedriften 15

16 709.book Page 16 Thursday, July 24, :49 AM Internasjonale forhold Etiske krav Lover og regler Miljøkrav Konjunktursvingninger Norge er et lite land med en åpen økonomi og stor handel med andre land. Norske bedrifter blir derfor sterkt påvirket av hendelser i andre land. Et eksempel er når knapphet på olje på verdensmarkedet gjør at oljeprisen øker. Som storeksportør av olje gir det store inntekter til Norge. Oljeselskapene investerer mer, og det gir arbeid og inntekter til norske bedrifter som selger varer og tjenester til oljeselskapene. På den andre siden fører høy oljepris til at verdien på norske kroner øker. Norske bedrifter som selger produktene sine på verdensmarkedet med betaling i fremmed valuta, taper derfor penger når de veksler salgsinntektene sine til norske kroner. Etikk handler om hva som er riktige og gale handlemåter i forhold til medmennesker. De fleste større bedriftene har skrevne etiske retningslinjer for sin virksomhet. Disse retningslinjene legger begrensninger på hva bedriften og de ansatte kan foreta seg i møte med andre bedrifter og andre mennesker. Etiske overtramp blir slått stort opp i media. Et av de siste eksemplene er Telenor, som benytter underleverandører hvor det er avslørt barnearbeid. Bedrifter i vårt moderne samfunn må forholde seg til en mengde lover og regler hver dag. Vi har blant annet lover som pålegger skatter og avgifter, lover som regulerer markedsføring og konkurranse, og lover som gir regler for arbeidsmiljøet og arbeidsmarkedet. Det er ikke alltid like enkelt, særlig for mindre bedrifter med små ressurser, å holde seg orientert om alle bestemmelsene. Men det bør være en selvfølge at det ikke skjer bevisste lovbrudd. Myndighetene krever at bedriftene skal drive miljøvennlig. Forurensningsloven slår fast at «ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning». Samfunnet har et stadig sterkere fokus på miljøspørsmål, og bedriftene må trolig regne med økte miljøkrav og miljøkostnader i tiden fremover. Vi behandler miljøtiltak i kapittel 12. Konjunkturer er betegnelsen på den økonomiske utviklingstendensen i et samfunn. I en oppgangskonjunktur stiger produksjonen, og sysselsettingen øker. I en nedgangskonjunktur får ikke bedriftene solgt alt de produserer. Produksjonen og sysselsettingen synker. I årene 2003 til 2007 opplevde vi her i Norge en sterk oppgangskonjunktur med en årlig vekst i fastlandsøkonomien på over fire prosent. Nå (sommeren 2008) ser det ut til at denne høykonjunkturen nærmer seg en avslutning, uten at vi foreløpig ser tegn til at den blir avløst av nedgangskonjunktur. 16 Kapittel 1

17 709.book Page 17 Thursday, July 24, :49 AM Daglig bilbruk til og fra arbeidsstedet belaster miljøet. Å sykle til jobben er miljøvennlig. 1.5 Interessegrupper og mål I bedriftsøkonomisk teori går vi ut fra at bedriftene forsøker å oppnå størst mulig overskudd. Maksimalisering av overskuddet er et teoretisk ideal noe å strekke seg mot. De fleste bedrifter forsøker nok i stedet å oppnå et tilfredsstillende overskudd. Overskuddet bør være stort nok til å sikre at bedriften får en sunn utvikling av egenkapitalen. Dessuten bør eierne få en rimelig avkastning på kapitalen de har bidratt med. Bedriftene har vanligvis andre mål i tillegg til de økonomiske. Det kan for eksempel være å skape gode og trygge arbeidsplasser ha fornøyde kunder være ledende i den teknologiske utviklingen drive miljøvennlig skape vekst TENK ETTER 1 Studer målene i listen ovenfor og avgjør hvilke av disse målene som er viktigst for a) ansatte b) ledelsen c) eierne 2 Hvilke av målene tror du det er lettest å skape enighet om hos alle tre gruppene? Bedriften 17

18 709.book Page 18 Thursday, July 24, :49 AM Vi nevner noen eksempler på viktige interessegrupper som bidrar med noe som er viktig for bedriften, og som derfor ønsker å få noe tilbake: ansatte og ledelse bidrar med arbeid og kunnskap eiere og långivere bidrar med kapital leverandører bidrar med varer og tjenester kundene bidrar med penger som betaling for varer eller tjenester myndighetene bidrar med veier, transport, utdanning, trygdeordninger osv. miljøvernorganisasjonene bidrar med kunnskap og omtale Som vi ser, er bidragene fra de ulike interessentene forskjellige. Det er derfor ikke overraskende at de forskjellige interessentene kan ha forskjellige ønsker eller mål for organisasjonen. Figuren under viser de viktigste interessentene og deres mål. Interessentmodellen Långivere Mål: - God likviditet - Tilfredsstillende lønnsomhet Eiere Mål: - Overskudd - Utbytte Ansatte Mål: - Sikker og miljøvennlig arbeidsplass - God lønn - Trivsel Leverandører Mål: - God likviditet - Trofaste kjøpere Organisasjonen Ledelse Mål: - Overskudd - Vekst - Fremgang Miljøorganisasjoner Mål: - Miljøvennlig drift Kunder Mål: - Rimelige priser - God kvalitet - Sikker levering Det offentlige Mål: - Sikre og miljøvennlige arbeidsplasser - Skatter og avgifter Målkonflikter Dersom du sammenligner målene til de forskjellige interessentene, ser du at det kan være vanskelig å oppfylle flere av målene samtidig. Motstridene mål fører ofte til målkonflikter. Vi behandler målkonflikter i faget økonomi og ledelse. 18 Kapittel 1

19 709.book Page 19 Thursday, July 24, :49 AM Nå kan du løse... kontrollspørsmålene oppgavene Foretaksformer Valget står vanligvis mellom disse alternativene: 1 enkeltpersonforetak 2 ansvarlig selskap 3 aksjeselskap Valget har i første rekke betydning for eiernes ansvar for bedriftens gjeld kontroll og handlefrihet skatteforhold Skatteforhold er ikke tema i dette faget. Foretaksnavneloven Foretaksnavn som ikke kan brukes Enerett til navnet Foretaksnavnet Bestemmelser om foretaksnavn finner vi i lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven) av 21. juni Ifølge lovens 2 1 må foretaksnavnet minimum bestå av en sammenstilling av tre bokstaver fra det norske alfabetet. Navn på land, fylker eller kommuner kan ikke benyttes som foretaksnavn. Navnet må ikke være egnet til å villede. Det må heller ikke stride mot loven eller være egnet til å vekke forargelse, 2 3 og 2 5. Foretaket har enerett til navnet når det blir tatt i bruk, i praksis vil det si når registreringsmeldingen er kommet inn til Foretaksregisteret, 3 1. Å ha enerett til navnet betyr at ingen andre kan ta det i bruk eller registrere et identisk foretaksnavn. I tillegg til disse generelle reglene inneholder loven særskilte bestemmelser for de enkelte foretaksformene. Vi kommer tilbake til disse særreglene nedenfor. Bedriften 19

20 709.book Page 20 Thursday, July 24, :49 AM Mange kiosker blir drevet som enkeltpersonforetak. Eieren har ubegrenset ansvar Stor handlefrihet Enkeltpersonforetak I enkeltpersonforetaket har eieren det hele og fulle ansvaret for bedriften. Dersom bedriften får økonomiske problemer og vansker med å betale gjeld, risikerer eieren å tape alt. Også personlige eiendeler som hus, hytte eller bil kan gå tapt. Vi sier at ansvaret er ubegrenset. For eieren er det en ulempe. Enkeltpersonforetaket innebærer at eieren eier bedriften alene. Eieren tar alle beslutninger fullstendig suverent. Mange eiere opplever det som en stor fordel. Når bedriften blir etablert, betaler eieren inn egenkapital. Foretaksnavn Ubegrenset ansvar Solidarisk ansvar Navnet på enkeltpersonforetaket skal inneholde eierens etternavn, for eksempel Nilsens kiosk. Se foretaksnavneloven 2 2. Ansvarlig selskap Et ansvarlig selskap har to eller flere eiere. Deltakerne har et ubegrenset økonomisk ansvar på samme måte som eieren i et enkeltpersonforetak. Det vanligste er at hver deltaker er personlig ansvarlig for hele gjelden. Det betyr at långiveren selv kan bestemme hvilken eier han vil henvende seg til for å få lånet innfridd. Vi sier at eierne har solidarisk ansvar. Delt ansvar En annen variant av et ansvarlig selskap har vi når eierne har personlig ansvar for en bestemt andel av gjelden. Eierne har delt ansvar. Selskapsloven Ansvarlige selskaper er regulert i lov av 21. juni 1985 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven). 20 Kap i tte l 1

21 709.book Page 21 Thursday, July 24, :49 AM Selskapsavtale Selskapsmøtet Foretaksnavnet Loven krever at det blir opprettet en selskapsavtale mellom deltakerne. Selskapsavtalen må ifølge 2-3 minst inneholde selskapets foretaksnavn navn og adresse til deltakerne selskapets formål den kommunen der selskapet skal ha hovedkontor bestemmelser om kapitalinnskudd I tillegg bør selskapsavtalen inneholde bestemmelser som regulerer rettigheter og plikter for deltakerne, blant annet om hvordan et overskudd skal fordeles på eierne. Selskapsmøtet er øverste myndighet i et ansvarlig selskap, 2-8. Det består av alle deltakerne og kan velge et styre som har som oppgave å kontrollere den daglige driften. Se 2-13 i selskapsloven. Selskapsmøtet kan også ansette en daglig leder. Foretaksnavneloven krever at navnet til et ansvarlig selskap med solidarisk ansvar minst skal inneholde ordene ansvarlig selskap, eventuelt forkortet til ANS. I et ansvarlig selskap med delt ansvar må foretaksnavnet inneholder ordene selskap med delt ansvar eller forkortelsen DA. Eierne har begrenset ansvar Aksje og aksjekapital Utbytte Foretaksnavn Aksjeselskap Aksjeselskapet er en selskapsform der eierne aksjonærene bare er ansvarlige for gjelden i selskapet med aksjeinnskuddet sitt. Eierne har et begrenset ansvar. En aksje er et eierbevis som aksjonæren får når hun betaler inn kapital i selskapet. Summen av det samtlige aksjer lyder på, kaller vi aksjekapitalen i selskapet. Aksjonærene får avkastning på kapitalinnskuddene sine i form av utbytte eller som verdiøkning på aksjene. Det skal fremgå av navnet at det dreier seg om et selskap med begrenset ansvar. Vanligvis benyttes forkortelsen AS. Aksjeloven Aksjeselskapene er regulert i en egen lov om aksjeselskaper (aksjeloven) av 13. juni Vi har i tillegg en egen lov for allmennaksjeselskaper. Det er større selskaper som henvender seg til allmennheten for å skaffe kapital. I denne boka gjennomgår vi ikke særregler som gjelder allmennaksjeselskaper (ASA). Et aksjeselskap kan på egen hånd stifte gjeld og inngå andre bindende avtaler på samme måte som privatpersoner. Et viktig formål med aksjeloven er å øke sikkerheten for långiverne. Loven inneholder derfor en rekke reglene som tar Bedriften 21