Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Store sal, Folkets Hus Dato: Tidspunkt: 17:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. I forkant av kommunestyrets møte vil det bli gitt en orientering fra Oslofjordens friluftsråd v/adm.nestleder Kjetil Johannessen, vdr tema i strategiplanen for Orienteringen starter kl. 17:00 og kommunestyrets møte starter kl. 17:30 umiddelbart etter orienteringen. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2017/90 PS 2017/91 PS 2017/92 PS 2017/93 RS 2017/14 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Avvikling av den kommunale Heimevernsnemnda 2015/5172 PS 2017/94 Økonomirapport pr. 2.tertial /611 PS 2017/95 Oppfølging av eiermelding for Halden kommune 2014/6906 PS 2017/96 PS 2017/97 PS 2017/98 PS 2017/99 Plan for omsorgsboliger på Tyska og vedtaksoppfølging Kvalitets- og utviklingsrapport for Haldenskolen 2017 Planprogram til Oppvekstplan etter gjennomført høring. Valg av styremedlem til Halden kommunale pensjonskasse (HKP) 2013/ / / /5172 Side nr. Thor Edquist ordfører 2

3 PS 2017/90 Godkjenning av innkalling PS 2017/91 Godkjenning av saksliste PS 2017/92 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2017/93 Referatsaker 3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Randi Sommerseth Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2017/ Utsendte vedlegg 1 Avvikling av kommunale heimevernsnemder Medsaksbehandlere Avvikling av den kommunale Heimevernsnemnda Sammendrag av saken: Halden kommune har mottatt brev fra Forsvarsdepartementet vdr nedleggelse av kommunal heimevernsnemnd med virkning fra , jfr. vedlegg. Vi vil komme tilbake til spørsmål om kommunal representasjon i heimevernsnemnd på distriktsnivå når det foreligger instruks for oppnevning/sammensetning av nemnda. Halden kommunes heimevernsnemnd har i perioden hatt følgende medlemmer og varamedlemmer: Per Egil Evensen (FrP) Svein Arne Hansen (AP) Vara: Mariann Melhus Faraasen (H) Vara: Bjørn Norvald Larsen (AP) Dokumentet er elektronisk godkjent av: 4

5 Ifølge liste Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2017/1481-1/FD III 2/BGG Avvikling av kommunale heimevernsnemder Forsvarsdepartementet viser til Stortingets behandling av Innst. 375 L ( ) til Prop. 102 L ( ) Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret, forsvarsloven. Loven er nå sanksjonert og forskriftene er fastsatt ved Kgl. res., datert 16. juni Lov og forskrift trer i kraft 1. juli 2017, noe som innebærer at samtlige kommunale heimevernsnemder legges ned. Nemdene vil bli erstattet med heimevernsnemder på distriktsnivå. Kommunene gis mulighet til å stille med representanter i nemdene jf. forskrift om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet 2. Forsvarsdepartementet ber kommunene avvikle de kommunale heimevernsnemdene fra 1. juli Med hilsen Anders Melheim (e.f.) ekspedisjonssjef Frode Halgunset avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: 1 Avvikling av kommunale heimevernsnemnder Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata seniorrådgiver Bjørn Ganger 0032 Oslo Oslo Seksjon for virksomhetsutvikling E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: 5 Org.nr.:

6 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2017/ Kommunestyret 2017/ Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 Fellesfunksjoner 3 Sentraladministrasjon 4 NAV 5 Undervisning og oppvekst 6 Kultur og Idrett 10 Helse og Omsorg 11 Teknisk 12 Eiendom 13 Oversikt pr. enhet 14 Investeringsoversikt 15 DNB Finansrapport pr 2 tertial Sykefravær 2 tertial 2017 Medsaksbehandlere <Kommunalsjefer> <Alle kommunalavdelinger> <Tekst og tall til de respektive områder> <Økonomikonsulenter> <Avdeling Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet>økonomirapport pr. 2.tertial 2017 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Økonomirapport pr. 2 tertial viser samlet en positiv prognose på 8,3 mkr. Av dette er 4,3 mkr relatert til fellesinntektene, og 4,0 mkr er relatert til drift.. I driftsåret 2017 skal det dekkes inn 35 mill.kr i hht. forpliktende plan. Rådmannen skrev i 1. tertialrapport at det ikke kunne påregnes hverken økte skatteinntekter eller reduserte renteutgifter gjennom Selv om det nå prognostiseres med lavere 6

7 renter, og det er gitt signaler om en økt skatteinngang også i 2017 er det slik at kommunen er helt avhengige av å få full effekt av vedtatte driftstiltak for å oppnå et varig lavere driftsnivå. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten tas til etterretning. 2. Budsjettskjema 1A og 1 B Følgende foreslåtte budsjettendringer: Overføring av utbytte på 2,5mkr fra fellesinntekter til fond for inndekking av underskudd (disposisjonsfond). Penjonspremie 6,6 mkr, overføring mellom fellesfunksjoner og de andre kommunalavdelingene Overføring mellom formannskapetskonto til Kultur ifbm. gratis hallleie ut mai «Søknad om støtte til Halden håndballforening» Jf.Vedtak /PS2017/ nok. HMS Prisen, nok, overføres fra Sentraladministrasjon til Teknisk. 7

8 Budsjettskjema 1A - drift Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Motpost avskriving VAR Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Budsjettskjema 1 B - drift Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Fellesfunksjoner Sentraladministrasjon NAV Undervisning og oppvekst Kultur og idrett Helse og omsorg Teknisk Totalt Budsjettskjema 2A og 2B vedtas Forskyvning av budsjettmidler til 2018, og en netto reduksjon av årets bevilgninger og låneopptak med 281,6 mill. kr. Viser til tabell under avsnitt om investeringsprosjekt. 8

9 Omdisponering av enkelte prosjekt ihht til tabell: P.nr Prosjektnavn Omdisponering P6271 Holvannet - Ny råvannskilde P6283 UV anlegg Lille Erte P6286 Sentrum Fornying VA P6288 Trykkavløp P6428 Miljøstasjoner P6429 Renovasjonsløsninger tett trehusbebygelse P8067 Tistedal Stadion - Støyskjerm Ny Oppgradering Gimle Skole P8074 Heis i Hjortsberghallen Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 4. Økonomirapporten tas til etterretning. 5. Budsjettskjema 1A og 1 B Følgende foreslåtte budsjettendringer: Overføring av utbytte på 2,5mkr fra fellesinntekter til fond for inndekking av underskudd (disposisjonsfond). Penjonspremie 6,6 mkr, overføring mellom fellesfunksjoner og de andre kommunalavdelingene Overføring mellom formannskapets konto til Kultur ifbm. gratis hall-leie ut mai «Søknad om støtte til Halden håndballforening» Jf.Vedtak /PS2017/ nok. HMS Prisen, nok, overføres fra Sentraladministrasjon til Teknisk. 9

10 Budsjettskjema 1A - drift Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Motpost avskriving VAR Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Budsjettskjema 1 B - drift Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Fellesfunksjoner Sentraladministrasjon NAV Undervisning og oppvekst Kultur og idrett Helse og omsorg Teknisk Totalt Budsjettskjema 2A og 2B vedtas Forskyvning av budsjettmidler til 2018, og en netto reduksjon av årets bevilgninger og låneopptak med 281,6 mill. kr. Viser til tabell under avsnitt om investeringsprosjekt. Omdisponering av enkelte prosjekt ihht til tabell: 10

11 P.nr Prosjektnavn Omdisponering P6271 Holvannet - Ny råvannskilde P6283 UV anlegg Lille Erte P6286 Sentrum Fornying VA P6288 Trykkavløp P6428 Miljøstasjoner P6429 Renovasjonsløsninger tett trehusbebygelse P8067 Tistedal Stadion - Støyskjerm Ny Oppgradering Gimle Skole P8074 Heis i Hjortsberghallen Budsjettskjema 2A - investering Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Fellesfunksjoner Sentraladministrasjon Kultur Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk inkl. kirken VAR Sum

12 Budsjettskjema 2A - investering Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Saksutredning: Bakgrunn Budsjettskjema 2B Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Fellesfunksjoner Sentraladministrasjon Kultur Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Teknisk inkl. kirken VAR Sum Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: Økonomiske forhold Personalspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for eiendomsforhold Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Juridiske forhold Organisasjonsspørsmål Betydning for miljøet IKT og innovasjon Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder folkehelsen Annet: Kommunestyret vedtok i sak PS2016/144 for 2017: 12

13 «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette tertialrapporten pr. 2.tertial Økonomirapporten pr. 2. tertial viser et tallmessig mindreforbruk på 8,3 mill. kr. Rådmannen har balanse, eller et lite positivt resultat, som overordnet mål og forventet driftsresultat også i Inneværende år har vært et krevende år. Prognosen som fremlegges viser at organisasjonen er på rett vei og ser ut til å kunne klare å gjennomføre de nødvendige tiltakene også i 2017 med bakgrunn i det systematiske arbeidet som er lagt ned for å sikre god økonomistyring, sunn økonomi, gode tjenester og et handlingsrom for framtiden. Økningen i eiendomsskatt fra 2016 til 2017 på ca. 22 mill.kr er i prognosen satt til disposisjonsfond og ikke brukt drift. Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik Tall i mkr opprinnelig inkl. endringer pr. aug pr. aug Fellesinntekter , , ,4 4,3 Fellesfunksjoner 5,9-0,8-0,4-0,5 Sentraladministrasjon 115,3 115,3 114,4 1,0 NAV 57,3 57,3 57,0 0,4 Undervisning og oppvekst 618,3 617,7 617,6 0,0 Helse og omsorg 599,2 603,2 600,9 2,4 Teknisk 70,5 71,3 70,6 0,7 Kultur og idrett 41,8 41,9 41,9 0,0 VAR og Havn Totalt -0,0-0,2-8,4 8,3 Fellesinntekter Skatt og rammetilskudd Skatteinngangen pr. august 2017 viser for hele landet en økning på 3,9 % sammenlignet med samme periode i fjor. For Halden kommune, som nå har en relativ skatteandel på 76,8 % er økningen på 2,5 %. I revidert nasjonalbudsjett 2017 fremkommer det at regjeringen reduserer skatteanslaget for 2017 på landsbasis med 0,7 mrd kroner. Regnet fra regnskap 2016 utgjør dermed prognostisert økning i skatteinntekter 1,1 % på landsbasis. Pr. august viser altså faktisk tilsvarende skatteinngang 3,9 %. I forbindelse med valget ble det presentert oppdaterte skattetall fra departementet. Den siste prognosen viser nå at skatteinngangen kan bli 3 mrd høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. Selv om økningen på 3,9 % så langt i år er på høyde med de nye prognosene, og sånn sett indikerer at skatteveksten for 2017 faktisk vil bli høyere enn anslått, så er det for tidlig å kunne trekke noen konklusjoner knyttet til skatteinngangen på årsbasis. Skattemånedene september (oppgjørsmåned) og november (fordelingsoppgjøret) er store skattemåneder som vil kunne endre denne utviklingen. Rådmannen vil derfor avvente utviklingen fremover før regjeringens siste skatteanslag legges til grunn for budsjettjusteringer. Hvis regjeringens anslag i forbindelse med valget slår inn vil det medføre en økt skatteinntekt for Halden kommune på om lag 15 mkr. For 2017 er det videre foretatt en nedjustering av anslaget for skatt på inntekt og formue med 0,2 mrd. kroner som gjelder omlegginger i skatteopplegget, denne er kompensert gjennom tilsvarende økning av innbyggertilskuddet. For Halden kommune utgjør denne endringen 1 mkr fra skatt til rammetilskudd, dette i er hensyntatt i prognosen. 13

14 Renteutgifter Renteutgiftene prognostiseres noe lavere enn budsjett med bakgrunn i at fremdriften på investeringsprosjektene og fortsatt lavt rentenivå, og der i gjennom forskjøvet tidspunkt for låneopptakene, har medført lavere renteutgifter som følge av at investeringslånene ikke er tatt opp slik som forutsatt i budsjettet. Renteutgiftene knyttet til trekkrettigheten på driftskontoen prognostiseres også lavere på grunn av en bedre likviditet enn budsjettert. Eiendomsskatten prognostiseres til et positivt avvik på 1 mkr. Hovedsakelig som følge av innbetalt skatt fra nye skatteobjekter/justerte takster. Renteinntekter Som følge av et lavere rentenivå enn budsjettert er mottatte renter fra startlånsordningen bli redusert med 2 mkr i prognosen. Utbytte Østfold Energi s generalforsamlingen pr melder en forbedring og et bedret resultat for 2016 i forhold til tidligere år. Styret foreslo overfor generalforsamling, som senere vedtok, at det utbetales 30 millioner kroner i utbytte til eierne i Halden kommune eier 7,14% av aksjene og vil i 2017 få 2,1 mill.kr i utbytte for Disse er nå lagt inn i prognosen. Eiendomsskatt Eiendomsskatten prognostiseres til et positivt avvik på 1 mkr. Hovedsakelig som følge av innbetalt skatt fra nye skatteobjekter/justerte takster. Premieavvik Halden kommune har i budsjett 2017 et premieavvik på 48,2 mkr. Dette er basert på et estimat som ble satt etter informasjon fra pensjonskassene i budsjettprosessen høst Det har i løpet av høsten kommet nye prognoser fra pensjonskassene, der det er relativt store endringer mellom løpende premie og premieavvik. Det gjøres oppmerksom på at dette fortsatt er prognoser, og endelig resultat vil ikke foreligge før i januar Pr. april opplyste KLP at premieavviket ville bli redusert fra 7,5 mkr til 4,5 mkr, og nå pr. september opplyser de at premieavviket reduseres ytterligere ned til 0,2 mkr. HKP opplyser om 14

15 at premieavvik reduseres fra 44,4 mkr til 3,1 mkr. SPK melder om et redusert negativt premieavvik fra 3,7 2,2 mkr. Dette utgjør en samlet reduksjon i premieavviket på 47,1 mkr inneværende år. Rådmannen er innstilt på å benytte hele overskuddet på kapitalforvaltningen (premiefondet) i HKP i fjor til å betale premie i år, og det er dette som er årsaken til den relativt store reduksjonen i premieavvik fra HKP. Som følge av tidligere aktuars feilberegninger knyttet til amortisering av tidligere års premieavvik i HKP, må kommunen utgiftsføre den andelen (18,8 mkr) av tidligere års premieavvik som hittil ikke er utgiftsført. Aktuars forslag er at denne ekstra amortiseringen gjøres over 7 år, og rådmannen har i dialog med aktuar og HKP besluttet å starte denne i Pensjonskasse Budsjett 2017 GKRS Endring Premieavvik HKP -44,4-3,1-41,3 Premieavvik SPK 3,7 2,2 1,5 Premieavvik KLP -7,5-0,2-7,3 Totalt premieavvik alle kassene -48,2-1,1-47,1 Pensjonspremie Som nevnt over har forutsetningene for forholdet mellom løpende premie og premieavvik endret seg i løpet av året. Et lavere lønnsoppgjør og lavere G-regulering er en av årsakene. I tillegg har som nevnt rådmannen besluttet å bruke av oppsamlet premiefond i HKP for på den måten å få et lavere premieavvik i år, og dermed lavere amortiseringskostnader i årene som kommer. Når premiebehovet blir mindre vil det få en direkte konsekvens for premieavviket. Nettoeffekten av redusert premie/redusert premieavvik er tilnærmet 0, og årets totale pensjonskostnad (summen av premie, premieavvik og amortisering) er i all hovedsak som budsjettert. Det er likevel behov for budsjettjusteringer knyttet til disse endringene. Dette er det redegjort for under punktet «budsjettendringer» i denne rapporten. Fellesfunksjoner Fellesfunksjoner prognostiserer en negativ prognose på 0,48 mkr. Hovedsakelig som følge av økte utgifter knyttet til AFP kostnader som ser ut til å bli noe høyere enn budsjettert, samt en uteglemt inntektsføring av OU-midler i Utover dette inneholder området budsjettmidler til fellesanliggender som årsavgifter, forsikringer, kontingenter og avskrivinger. Det er ikke prognostisert nevneverdige avvik på disse fellesområdene, men det knytter seg en viss usikkerhet til forsikringspremie og eventuelle nye uttak av AFP. Sentraladministrasjon Sentraladministrasjonen prognostiserer et positivt avvik på 0,98 mkr ved året slutt. Bruttolønn viser en positiv prognose på 1,3 mkr som følge av vakante stillinger som har vært, eller kommer til å bli, vakante deler av året. Det ligger en budsjettpost knyttet til sykepengerefusjoner på 1,5 mkr som gir et negativt avvik på 0.73mkr slik at nettolønn for området prognostiseres tilnærmet i balanse. Det prognostiseres andre driftsutgifter under budsjett. Dette knytter seg blant annet til IT-avtalen, Edb/It-utstyr, ICA-Østfold, kursutgifter, porto og mva. Det prognostiseres videre merinntekter sfa ulike forhold knyttet til blant annet bruk av fond og mva. NAV Resultat for andre tertial viser et mindreforbruk totalt sett. Også for denne perioden er det benyttet midler fra sosialhjelpsbudsjettet til kommunale tiltak som «Raskere bosettings prosjekt» og «Arbeid Først». Det jobbes aktivt med å få personer på ulike ytelser over i utdanning og arbeid. Ved Nav-Halden benytter vi oss av en skipsklokke som gir gjenklang i hele kontoret hver gang vi har formidlet en person ut i arbeid. For august måned har det vært gjenklang for flere i 15

16 arbeid, og arbeidsledigheten var på 3.0 % for august måned. Tettere individuell oppfølging av den enkelte bruker vil ha et økt fokus for å få flere ut i arbeid og aktivitet i tiden som kommer. Undervisning & Oppvekst Undervisning og oppvekst leverer en prognose i balanse. Med bakgrunn i statlig forslag til endringer av pedagognormen i barnehagene, gjeldene fra , er kommunene gitt ansvaret for å utbetale økt tilskudd til de private barnehagene fra slik at de settes istand til å ha riktig pedagognormen fra Det er nå satt i gang en prosess for å beregne hvor mye dette vil utgjøre i utbetaling i tilskudd til private barnehager. Halden kommune har mottatt 0,9 mkr i rammetilskudd tilknyttet pedagognormen. Kultur & Idrett Enheten går i balanse pr. 2. tertial. Helse & Omsorg Kommunalavdelingen rapporterer om et mindreforbruk på 2,3 mkr. Det vil imidlertid fortsatt være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter ut hele Kun små endringer i driften kan gjøre store økonomiske utslag. Teknisk Teknisk kan pr. august 2017 rapportere om en prognose som tilsier et positivt avvik på 0,7 mill.kr. Dette er en videreføring av prognosene fra forrige rapportering. Årsaken til forbedringen ligger i hovedsak fortsatt i at et inntektsnivå i mai og juni var bedre enn prognostisert på næringsdelen på Rokke avfallsplass. Større prognostiserte utgifter på gatelys, forvaltning veier og gater, forvaltning park og eiendom reduserer teknisk sin prognose noe. Eiendom Avdelingen rapporterer pr. august om et merforbruk i størrelsesorden 0,56 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til mange mindre avvik og det er ingen store endringer siden forrige rapportering. VAR På selvkostområdene rapporteres det pr. august om et negativt avvik på 3,2 mill.kr. Dette er stort sett i tråd med budsjett da det er planlagt bruk av eldre fondsmidler både innenfor området for vann og renovasjon. Foreløpig ligger området for vann an til et bruk av fond på ca. 1,4 mill. kr. og renovasjon ca. 0,6 mill. kr. For området for avløp ligger det an til bruk av fond tilsvarende 1,2 mill.kr. Investeringsprosjekt Årets vedtatte investeringsbudsjett er på hele kr 747,8 mill. kr. og hovedårsak til dette er store prosjekt som for eksempel bygging av ny barneskole ved Risum og demensboliger på Bergheim. En viktig begrunnelse for å gjennomføre slike store prosjekt er at de forventes å gi positive, økonomiske effekter i drift. Innenfor vann og avløp er det hovedplan VA som danner grunnlag for prioriteringer gjennom året. I tillegg til store prosjekt som ringledningen, separering på Glenne og separering av deler av sentrumsnettet forventes avløpsrenseanlegget på Remmen å stå ferdig i løpet av høsten Mange prosjekt er godt i gang, men på enkelte prosjekt er ikke fremdriften så stor som ønskelig. I tillegg er det, ved budsjettering, vanskelig å forutsi når de største utbetalingene vil skje. Blant annet ligger ny skole på Idd og Demenssenter på Bergheim an til å måtte overføre noe midler til Hittil i år er det belastet ca. 131 mill. kr. i investeringsbudsjettet. Fremdriften på prosjekt rapporteres hvert tertial og rapport på prosjekt med bevilgninger er vedlagt rapporten. Det foreslås i denne rapport følgende budsjettendring av bevilgninger til investeringsprosjekt med bakgrunn i rapport fra prosjektledere og en netto reduksjon av bevilgninger og låneopptak med ca. kr. 281,6 mill. kr. 16

17 En forskyvning av budsjettmidler til 2018 er aktuelt for de aller fleste prosjekt. På enkelte prosjekt foreslås omdisponeringer innenfor årets budsjett; 17

18 P.nr Prosjektnavn Omdisponering P6271 Holvannet - Ny råvannskilde P6283 UV anlegg Lille Erte P6286 Sentrum Fornying VA P6288 Trykkavløp P6428 Miljøstasjoner P6429 Renovasjonsløsninger tett trehusbebygelse P8067 Tistedal Stadion - Støyskjerm Ny Oppgradering Gimle Skole P8074 Heis i Hjortsberghallen Mindreforbruk ved UV anlegg på Lille Erte foreslås å brukes til avsluttende arbeid i forbindelse med ny reservevannløsning ved Holvannet, merforbruk på prosjekt Trykkavløp foreslås å dekkes inn av midler på prosjekt Sentrum Fornying, mindreforbruk ved opparbeidelse av ny miljøstasjon på Damhaugen omdisponeres til miljøstasjonen ved Svalerødkilen og mindreforbruk ved installasjon av heis i Hjortsberghallen omdisponeres til en nødvendig oppgradering på Gimle skole samt arbeid med støyskjerming ved Tistedal stadion. Sistnevnte omdisponering legges til opprinnelig netto bevilgning på 1,76 mill. kr. Budsjettendringer Rådmannen foreslår følgende budsjettendringer: Innenfor fellesinntekter: Halden kommune mottok før sommeren utbytte fra Østfold energi. Selskapet har vedtatt å utbetale utbytte på 30 mkr av driftsresultatet i Halden kommunes andel av dette er 2,1 mkr. I tillegg har kommunen mottatt kundeutbytte fra Gjensidigestiftelsen på 0,4 mkr. Rådmannen foreslår dette avsatt til fond for inndekning av underskudd (disposisjonsfond), totalt 2,5 mkr. Fellesinntekter Budsjett 2017 Utbytte -2,5 Disp.fond 2,5 Sum - Mellom kommunalavdelinger: I budsjett 2017 er det under fellesfunksjoner en budsjettpost på 6,6 mkr. som knytter seg til pensjonspremie. Dette posten gjelder pensjonspremie for samtlige kommunalavdelinger, og foreslås nå fordelt ut dit de skal. Denne foreslåtte budsjettendringen er av teknisk karakter, da den har direkte tilknytning til pensjonsutgiftene i de enkelte avdelinger. Enhet Budsjett 2017 Fellesfunksjoner -6,64 Sentraladministrasjon 0,44 Undervisning 1,37 Helse & Sosial 4,07 Teknisk 0,75 Sum - I forbindelse med utdeling av HMS prisen på ,- foreslås det en budsjettendring mellom sentraladministrasjon og teknisk. 18

19 Enhet Budsjett 2017 Sentraladministrasjon -0,010 Teknisk 0,010 Sum - Søknad om driftsstøtte til Halden Håndballklubb, Jf.Vedtak /PS2017/30 foreslås det en budsjettendring mellom formannskapetskonto og Kultur Saken gjaldt gratis hallleie ut mai Enhet Budsjett 2017 Formannskapetskto/Fellesfunksjoner -0,050 Kultur & Idrett 0,050 Sum - Investering: Bevilgninger som beskrevet tidligere reduseres/økes og låneopptak reduseres med 281,6 mill. kr. Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Artsgruppe 75 Lønn Renhold 19

20 Avvik Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose årsprognose 10 Fastlønn NAV Variabel lønn Sentraladm. SUM Sentraladm. inkl. NAV Fastlønn Variabel lønn SUM Sentraladm. inkl. NAV Undervisning og oppvekst 10 Fastlønn Variabel lønn SUM Undervisning og oppvekst Fastlønn Helse og omsorg Variabel lønn Renhold SUM Helse og omsorg Kultur & Idrett 10 Fastlønn Variabel lønn SUM Kultur & Idrett Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold SUM Teknisk Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Renhold Sum Fast og variabel lønn

21 Periode 08/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter , , , ,4-4,3 Brutto lønn 846, , , ,7 3,2 Refusjoner -41,2-53,9-55,5-61,2-5,8 Netto lønn 805, , , ,4-2,5 Andre utgifter 477,3 762,3 765,5 807,8 42,3 Andre inntekter -313,9-533,3-552,6-596,4-43,8 Totalt -75,1-0,0-8,3-8,3 Likviditet Grafen viser saldo på konsernkonto og brukt av trekkrettigheten fra og hittil i år. Per utgangen av august 2017 var gjennomsnittlig likviditetstrekk på 133,1 mill.kr., mens gjennomsnitt fra og frem til i dag er ca 164,2 mill.kr. Ut i fra grafisk fremstilling kan en se klare tendenser der rammetilskudd mottas samt når lønn utbetales. Pr. april er det tatt opp nytt låneopptak på 71,2 mill.kr. Dette vises grafisk som en forbedring i likviditeten. Kommunen vil også i 2017 være i behov av en betydelig trekkrettighet, spesielt i månedene august og desember da rammetilskudd ikke utbetales. 21

22 Ubrukte lånemidler er inkludert i grafen ovenfor. Pr. 2 tertial utgjør ubrukte lånemidler -40,7 mill.kr, der 18 mill.kr er ubrukte lånemidler startlån og 1,3 mill.kr er tilknyttet lånemidler til havn. Ubrukte midler i tilknyttet investeringer er negativ med -60,1 mill.kr. jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jul.17 aug.17 Ubrukte lånemidler andre* ,0-5,2-62,7-60,2 Ubrukte lånemidler startlån 18,2 18,2 18,2-4,0 25,2 34,0 18,2 Ubrukte lånemidler havn 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Sum 19,5 19,5 19,5 15,3 21,2-27,4-40,7 Grafen nedenfor viser likviditetstrekk korrigert for ubrukte lånemidler. Gjennomsnittlig likviditetstrekk fra januar til juli 2017 korrigeres fra 133,1 mill.kr til 92,5 mill.kr hvis man hensyntar ubrukte lånemidler på 40,7 mill.kr. 22

23 Finans Halden kommune har per august 2017 et lånevolum på 2,1 mill. kr til eksterne långivere eksklusiv startlån. Andelen av gjeldsportefølje med bundet rente mer enn et år frem i tid utgjør 48,2 %. Gjennomsnittlig rentebindingstid for porteføljen er 3,5 år. Porteføljen har en relativt høy sikringsgrad, noe som innebærer at risikoen for en økt rentekostnad i nærmeste fremtid er mindre sammenlignet med portefølje med lavere sikringsgrad. Halden kommune har 1,022 mill.kr i låneopptak i sertifikatmarkedet. Alle disse regnes inn som andel flytende lån, i og med at de i all hovedsak har en avtaletid på 6 måneder. Når kommunen i tillegg har forfall på et ordinært lån i 2017 medfører dette en andel på 49,3 % som forfaller de neste 12 måneder. I juli måned lå maks forfall de 12 neste månedene litt over 50%, altså over den vedtatte maksimalgrensen i finansreglemenetet. Som følge av nytt låneopptak med ordinær løpetid i kommunalbanken, er andelen nå på et nivå som er innenfor finansreglementet. 23

24 Årsverk Tabellen under viser utviklingen i antall årsverk fra april til august. Ved rapportering pr. 2. tertial er det totalt 1724,9 årsverk ansatt i kommunen mot 1720,2 årsverk ved forrige rapportering og en økning på 4,6 årsverk. I Helse & Omsorg skyldes endringen av faste årsverk med 2,5, i stor grad en dreining fra bruk av byrå, som er redusert med 1 mkr i prognosen. 1.tertial 2.tertial April August Endring Sentraladmin 92,0 92,8 0,8 NAV 28,2 28,3 0,1 Undervisning og Oppvekst 645,4 646,0 0,6 Kultur og idrett 24,3 25,1 0,8 Helse og omsorg 774,5 777,0 2,5 Teknisk 155,8 155,6-0,2 Totalt 1720,2 1724,9 4,6 1.tertial 2.tertial Årsverk faste Årsverk Engasjement Årsverk Vikar Totalt årsverk Årsverk faste Årsverk Engasjement Årsverk Vikar Totalt årsverk Sentraladministrasjon 90,7 0,3 1,0 92,0 89,5 0,3 3,0 92,8 NAV 25,8 2,4 0,0 28,2 24,9 2,4 1,0 28,3 Undervisning og Oppvekst 596,8 12,3 36,2 645,4 592,4 9,6 44,0 646,0 Kultur og idrett 23,8 0,0 0,5 24,3 23,6 0,0 1,5 25,1 Helse og omsorg 749,7 10,5 14,3 774,5 754,6 9,0 13,4 777,0 Teknisk 154,8 1,0 0,0 155,8 150,6 3,0 2,0 155,6 Totalt 1641,7 26,5 52,0 1720,2 1635,6 24,3 64,9 1724,9 Nærvær Utviklingen i 2. tertial (basert på målinger fra mai- juli) viser en positiv utvikling sammenlignet med samme periode i fjor og en nedgang fra 1. tertial. Dette til tross for at vi i 1. tertial hadde et høyere fravær enn samme periode i fjor. IA-satsing og NED-prosjektet ser ut til å ha effekt. Mange jobber målrettet og bredt samtidig for å få ned fraværet. Det er aktiviteter på avdelinger og enheter, prosessarbeid med en egen dialogduk hvor alle ansatte er involvert i samtalen rundt nærvær. Steder med høyt fravær over tid har fått økt bistand fra NAV og HMS- konsulentene våre og nærværet øker. Antall personer med sykemeldinger var i februar 258, i midten av august var det 128 personer. Vi vet at noe skyldes årstidsvariasjon, men sammenlignet med andre NED- kommuner ligger Halden best an i Østfold. 24

25 Indikatorer Sentraladministrasjon Styringsindikator Mål 2017 Politisk sekretariat Andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato Status 2.tertial ,0 % 70,0 % Sentralbord Andel besvarte anrop av totalt innkomne 95,0 % 93,7 % Personal Andel oppfølgingsmøter med ansatte som har vært ute av arbeid i 2 år gjennomført i hht. Kommunens sykefraværsoppfølgingsrutiner 100,0 % 100,0 % NAV Styringsindikator Mål 2017 Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 3 mnd. Status 2.tertial % 81 % Økt aktivitet Andel graderte sykmeldinger 49 % 51 % Ytelser Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid 53 % 43 % Sosialhjelp Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp pr mnd Antall langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og som har forsørgerplikt for barn under 18 år Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år pr mnd KVP deltagere Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram 2-3 år U&O Styringsindikator Mål % 60 % Status 2.tertial 2017 Barnehage Andel barn i barnehage (private og kommunale) som har spesielle behov 2 % 2 % Andel pedagogisk personell med godkjent utdanning 100 % 99 % Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet 6,0 5,1 Grunnskole Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7 % 8 % Mobbing i skolen 7.trinn 0 % 1 % Mobbing i skolen 10.trinn 0 % 1 % Lesing på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 95 % 72 % *Hver skole skal i 2017 bedre resultatene med 6% Lesing på 8.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 95 % 64 % Lesing på 9.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 95 % 84 % 25

26 Regning på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 95 % 73 % Regning på 8.trinn. Andel elever på nivå 3, 4 og 5 95 % 71 % Regning på 9.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 95 % 77 % Overgang fra grunnskole til videregående skole 99 % 98 % Helsesøstertjenesten Andel hjemmebesøk før barnet er 2 uker 95 % 87 % Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 8 uker 100 % 100 % Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 2, 2 år 80 % 97 % Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 4,2 år 95 % 99 % Andel 6 åringer til skolestartundersøkelser hos lege før skolestart 80 % 71 % Barnevern Andel bekymringsmeldinger avklart innen tidsfristen 100 % 100 % Andel undersøkelsessaker innenfor tidsfristen 100 % 72 % Andel barn med tiltaksplan 100 % 98 % Andel barn med omsorgsplan 100 % 100 % Andel barn i fosterhjem med fire tilsynsbesøk 100 % 72 % Kultur & idrett Styringsindikator Mål 2017 Status 2.tertial 2017 Bibliotek Antall utlån på bibliotek Barn & unge Besøkstall i vårt ungdomstilbud Kultursalen Antall arrangement Kulturskolen Antall elever i kulturskolen H&O Styringsindikator Mål 2017 Status 2.tertial 2017 Koordinerende fellestjenester Andel søknader med foreløpig svar innen tre uker 100 % 95 % Koordinerende fellestjenester Antall bedre boforhold bistand til å skaffe nytt bosted/utbedret eksiterende Koordinerende fellestjenester Antall forhindret utkastelse/bistått mht. økonomi 10 2 Koordinerende fellestjenester Antall fremskaffede nye kommunalt disponerte leiligheter 12 - Hjemmebaserte tjenester ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 55 % 56 % Hjemmebaserte tjenester Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) 44/46/10 % 36/46/18 Omsorgsboliger Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) 20/60/20 % 14,2/62,8/23 % Samlokaliserte Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) 35/45/20 % 23/46/31 % 26

27 Sykehjem Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) 58/40/2 % 41/45/14 % Sykehjem Andel pårørende med planlagt årlig samtale med leder langtidsplasser 70 % 70 % Sykehjem Antall overliggerdøgn på sykehus Sykehjem Beleggsprosent Korttid/langtid 85/99% 85/99% Teknisk Styringsindikator Mål 2017 Vann Prosent produsert vann til forbruk basert på idealvannproduksjon (11000 m3/d) Avvik fra idealproduksjon = > 100 Status 2.tertial % 141 % Andel prøver som oppfyller forskriftenes krav til kvalitet 100 % 100 % Andel ledningsbrudd reparert innen 8- timer 100 % 100 % Andel vannprøver med ph-verdi innenfor mål. 100 % 100 % Avløp Andel tilkn. etter utsending av henstilling/pålegg /år 100 % 41 % Andel slam minimum kvalitetsklasse % 100 % Prosentavvik renset avløpsvann i forhold til idealavløpvannmengde m3/døgn pr 1.t. Rensegrad i prosent av målt mengde fosfor i vannprøver inn og ut av renseanlegg 100 % 85 % 90 % 92 % BOF-rensing 70 % 89 % KOF_rensing 75 % 84 % VVA-anlegg Ingen arbeidsulykker - - Vei Opprettholde veikapital 82,5 % 82,5 % Byggesak Saksbehandlingstid disp.søknader (Tidligere innen 6 mnd) < 3 mnd. 2,1mnd Andel omgjøringer i % av antall klager sendt FM pr 1. tert. < 10 % 0 % Andel saker behandlet innen 3 ukersfristen 100 % 81 % Andel saker behandlet innen 12 ukersfristen 100 % 83 % Geodata Andel oppmålingssaker behandlet innenfor frist - 16 uker. 100 % 100 % Andel megleroppgaver behandlet innenfor frist - 5 dager. 100 % 95,0 % Andel ferdigstilte saker i matrikkel innenfor frist - 5 dager. 100 % 95 % Plan Andel plansaker gjennomført innen frist - 12 uker. 100 % 1 Miljø Andel oppgraderte renseanlegg i kommunen. 85 % 81 % Tilsyn - andel oppgarderte renseanlegg som fungerer. 90 % Årlig 12/2017 Brann Utrykningstid i hht krav Dimensjoneringsforskrift. 100 % 100 % 27

28 Gjennomførte tilsyn særskilte brannobjekter etter standardkrav DSB pr 2.tertial 100 % 38%* Vedtak Rådmannen har systematisert vedtaksoppfølgingen for på kunne fremlegge gode rapporter over oppfølging av vedtak i kommunestyret. Vedtaksoppfølgingen blir benyttet aktivt i det daglige arbeidet for å kunne sikre at vedtak blir gjennomført. Rådmannen har erfart at tydelige vedtak er nødvendige for å kunne sikre en effektiv oppfølging. Vedlagt følger oversikt over vedtak til effektuering og vedtak som er iverksatt eller ferdig. Tilsyn I 2017 har det blitt utført tilsyn hos Hjortsberg skole, Halden havn, Haldens kommunes ambulerende team for rus og psykiatri og Halden drikkevannsbasseng. Arbeidstilsynet Hjortsberg skole Brev Oppfølgingstilsyn fra tilsyn "Med skolen som arbeidsplass" i 2009: Arbeidstilsynet er systematisk HMSarbeid, forebygging av langtidsfravær og oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær et viktig satsningsområde (09/ ) Tilsynet gjennomføres Frist for tilbakemelding på tilsyn: Brev om pålegg - HMS-arbeid - kartlegging og risikovurdering. Frist for gjennomføring Kystverket Sørøst Brev Innkalling til tilsyn i forbindelse med fornyet godkjenning av Halden Havn sikringsområde - Halden kommune Det er Kystverkets oppgave à føre tilsyn med at relevante havner etterlever bestemmelsene i forskrift om sikring av havner. Formålet med tilsynet er i hovedsak å kontrollere Halden Havn sin sårbarhetsvurdering. De vil også se om havneanleggets sikringstiltak for øvrig fungerer hensiktsmessig og utøves på en tilfredsstillende måte. (2016/165) Tilsyn Arbeidstilsynet Brev Melding om tilsyn: Vi planlegger tilsyn med Halden kommunes ambulerende team for rus og psykiatri. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Tilsyn skal gjennomføres (Marcus Thranesgt 43B) (2017/3256) Melding om tilsyn: Vi planlegger tilsyn med Halden kommunes hjemmetjeneste. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade. Tilsyn skal gjennomføres (Osbekkgt 4) (2017/3256) Brev fra HK Det bes om utsettelse av tilsynet til tidligst medio september 2017 grunnet ferieavvikling og sykefravær i ledelsen og hos verneombud, samt høy aktivitet på grunn av flytting og samlokalisering av området Rus og psykiatri Ny dato for tilsyn: Mattilsynet Tilsyn med drikkevannsbasseng. (2009/7083) Tilsynsrapport mottatt Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Lars Vidar Hennum Hansen> 28

29 Økonomirapport Fellesinntekter Periode 08/07 Regnskap hittil Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Avvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd Kompensasjonstilskudd Sum statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum eiendomsskatt Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Andre inntekter Sum motpost avskrivninger/ andre inntekter Underskuddsinndekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum fellesinntekter

30 Fellesfunksjoner 08/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn 8,53 18,14 11,50 13,29-1,79 Refusjoner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto lønn 8,53 18,14 11,50 13,29-1,79 Andre utgifter 10,11 69,41 69,36 69,45-0,09 Andre inntekter -0,62-81,69-81,69-83,09 1,40 Sum enhet 18,02 5,86-0,83-0,35-0,48 Totalt: Fellesfunksjoner prognostiserer en negativ prognose på 0,48 mkr. Hovedsakelig som følge av økte utgifter knyttet til AFP kostnader som ser ut til å bli noe høyere enn budsjettert, samt en uteglemt inntektsføring av OU-midler i Utover dette inneholder området budsjettmidler til fellesanliggender som årsavgifter, forsikringer, kontingenter og avskrivinger. Det er ikke prognostisert nevneverdige avvik på disse fellesområdene, men det knytter seg en viss usikkerhet til forsikringspremie og eventuelle nye uttak av AFP. Brutto lønn: Brutto lønn prognostiseres til et avvik på 1,8 mkr. Dette som følge av at kostnadene knyttet til AFP er høyere i både SPK og HKP enn det som ble lagt til grunn på budsjetteringstidspunktet. Kostnadene er videre høyere i juli/august enn de har vært tidligere i året. Det antas at dette nivået vil ligge til grunn for høsthalvåret Refusjoner: Ikke aktuelt for dette området Netto lønn: Se kommentarer over Andre utgifter: Prognostiseres til et negativt avvik på 0,1 mkr. Avviket skyldes et ikke-budsjettert meglerhonorar til forsikringsagenten, en utbetaling til ØMM-lab, og ikke-budsjettert arbeidstakers andel av OUmidler. Sistnevnte må sees opp mot ikke-budsjettert inntekt (trekk fra ansatte) under andre inntekter. Faktura fra Norsk pasientskadeerstatning ble noe lavere enn budsjettert. Andre inntekter: Prognostiseres til et positivt avvik på 1,4 mkr. Arbeidstaker andel av OU-midlene trekkes månedlig og skal inntektsføres dette fellesansvaret i årsavslutningen. For regnskapsåret 2016 er denne inntektsføringen uteglemt, slik at den i 2017 utgjør en merinntekt på ,-. Arbeidstakers andel av OU-midlene budsjetteres ikke på hverken utgifts- eller inntektssiden, og utgjør dermed et avvik i 2017 på 1,4 mkr. Tiltak for å dekke avvik: 30

31 31

32 Sentraladministrasjon Periode 08/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett, inkl. endring Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen prognostiserer et positivt avvik på 0,98 mkr ved året slutt. Bruttolønn viser en positiv prognose på 1,3 mkr som følge av vakante stillinger som har vært, eller kommer til å bli, vakante deler av året. Det ligger en budsjettpost knyttet til sykepengerefusjoner på 1,5 mkr som gir et negativt avvik på 0.73mkr slik at nettolønn for området prognostiseres tilnærmet i balanse. Det prognostiseres andre driftsutgifter under budsjett. Dette knytter seg blant annet til ITavtalen, Edb/It-utstyr, ICA-Østfold, kursutgifter, porto og mva. Det prognostiseres videre merinntekter sfa ulike forhold knyttet til blant annet bruk av fond og mva. Brutto lønn: Det prognostiseres et positivt avvik på 1,26 mkr. Dette avviket relaterer seg i all hovedsak til vakante stillinger i sentraladministrasjonen. Stillingene som har vært vakante er på områdene Økonomi, Juridisk og Informasjon/politisk. Rekrutteringsprosessen for disse stillingene løper og antas være besatte i løpet av året. Refusjoner: Prognostiseres til et negativt avvik på 0,73 mkr. Det er budsjettert med til sammen 2,5 mkr i sykepengerefusjoner for Dette skyldes en feil i budsjetteringen for 2017, og avviket dekkes av mindreforbruket på lønn. Netto lønn: Se kommentarer over Andre utgifter: Det prognostiseres et merforbruk på andre driftsutgifter på 0,98 mkr. Avviket består av både mindreforbruk og merforbruk. Av mindreforbruket kan det nevnes at den nye IT-avtalen kommunen har inngått ser ut til å gi en lavere kostnad totalt sett enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet. Dette gir et positivt avvik. Av negative avvik kan det blant annet nevnes anskaffelser til prosjektet «Det døgnåpne østfold» som dekkes ved bruk av avsatte midler fra tidligere år. Videre er det merutgifter til Edb/IT-utstyr og utgifter til det interkommunale akrivselskapet, samt noe knyttet til kurs, porto og mva. Andre inntekter: Det prognostiseres andre driftsutgifter under budsjett. Dette knytter seg blant annet til IT-avtalen, Edb/It-utstyr, ICA-østfold, kursutgifter, porto og mva. Det prognostiseres videre merinntekter sfa ulike forhold knyttet til blant annet bruk av fond og mva. Tiltak for å dekke avvik: 32

33 Styringsindikatorer Sentraladministrasjon Styringsindikator Mål 2017 Politisk sekretariat Andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato Status 2.tertial ,0 % 70,0 % Sentralbord Andel besvarte anrop av totalt innkomne 95,0 % 93,7 % Personal Andel oppfølgingsmøter med ansatte som har vært ute av arbeid i 2 år gjennomført i hht. Kommunens sykefraværsoppfølgingsrutiner 100,0 % 100,0 % 33

34 NAV 08/17 Regnskap Årsbudsjett, opprinnelig Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalregnskap Resultat for andre tertial viser et mindreforbruk totalt sett. Også for denne perioden er det benyttet midler fra sosialhjelpsbudsjettet til kommunale tiltak som «Raskere bosettings prosjekt» og «Arbeid Først». Det jobbes aktivt med å få personer på ulike ytelser over i utdanning og arbeid. Ved Nav-Halden benytter vi oss av en skipsklokke som gir gjenklang i hele kontoret hver gang vi har formidlet en person ut i arbeid. For august måned har det vært gjenklang for flere i arbeid, og arbeidsledigheten var på 3.0 % for august måned Tettere individuell oppfølging av den enkelte bruker vil ha et økt fokus for å få flere ut i arbeid og aktivitet i tiden som kommer.. Brutto lønn: Mindreforbruk på lønn skyldes færre personer i kvalifiseringsprogrammet, 10 personer er avsluttet og flere forventes inn i løpet av året. Refusjoner: Et lite avvik som skyldes manglende refusjon sykepenger.. Netto lønn: Totalt mindreforbruk på lønn, men årsak er færre i kvalifiseringsprogrammet og utsatt oppstart for jobbspesialister. Indikatorer 34

35 NAV Arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne Styringsindikator Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 3 mnd. Status 2.tertial 2017 Mål % 85 % Økt aktivitet Andel graderte sykmeldinger 51 % 50 % Sosialhjelp Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid 43 % 40 % Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp pr mnd Antall langtidsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og som har forsørgerplikt for barn under 18 år Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år pr mnd KVP deltagere Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram 2-3 år % 75 % Kommunale indikatorer målekort NAV jan febmaraprmai jun jul aug Mottakere Antall totalt m KVP forsørgelse u 18 år KVP Mottakere u 25 år Mottakere m forsørgelse u 18 år langtidsmottakere Antall totalt 35

36 UTBETALING PR. STØNADSTYPE PR. MÅNED Mid. Bolig Strømrest. Husleierest jan feb mar apr mai jun jul aug Husleierest. Mid. Bolig Utgifter til midlertidig bolig har tidligere vært en stor utgiftspost. NAV- har ansvar for å skaffe midlertidig bolig til de som er i behov av det. Med 3 kommunale midlertidige boliger dekker vi noe av behovet, men et mer permanent botilbudet til personer med utfordringer innen rus/psykiatri som stadig blir kastet ut av sitt leieforhold er mangelfullt. Det er tydelig positive endringer etter at boligoppfølger ble ansatt gjennom prosjekt BOSO. Også samarbeidet med miljøvaktmestrene gir en god effekt for den enkelte bruker, men også ifht utbetalinger. I tillegg planlegges det mer hensiktsmessige midlertigde boliger. Forvaltning For rapporteringsperioden er det 40 personer som mottar tilbud om frivillig forvaltning. I tillegg er det 10 personer som har direkte husleietrekk. Dette forebyggende tiltaket er svært viktig for de som har sosialhjelp som eneste inntekt og som har fått statlig ytelser eller er i jobb. Frivillig offentlig forvaltning er et viktig virkemiddel i et økonomisk rådgivningsperspektiv fordi det kan bidra til å styrke den enkeltes mestring av sin økonomi. Kontroll over egen økonomi skaper god selvfølelse som kan bidra til å bryte slike onde sirkler. Økonomisk rådgivning 36

37 Ved NAV-Halden er det en 100 % stilling som fortiden jobber med denne tjenesten. Det er 114 nye henvendelser i perioden i tillegg til personer som følges tettere opp, har mottatt økonomisk rådgivning i andre tertial. Erfaring fra økonomisk rådgivningsarbeid viser at sosiale problemer kan skape økonomiske problemer. Denne tjenesten skal bidra til: Hjelp til selvhjelp Beholde bolig Redusere fattigdom Forebygge sosiale ulikheter Motivere til deltagelse i arbeidslivet Det er på sikt økonomisk lønnsomt for NAV å forebygge i stedet for å reparere. Prosjekt «Raskere bosetting» Fremdeles er det slik at prosjekt «Raskere Bosetting» har fokus på et helårsprogram for de som er i introduksjonsprogrammet. Det innebærer norskundervisning og språkpraksisplass. Det er også fremdrift i etableringen av flere kommunale språkpraksisplasser i «Praksisbank». Vi har bosatt 11 av 15 på tildelingskvoten for I tillegg er det kommet 15 på familiegjenforening, herav 5 voksne og 10 barn. Det private markedet tilbyr fortsatt boliger, men bruk av kommunale boliger for flyktninger kan utvides. Vi har fortsatt stort behov for praksisplasser, og vi må fremover systematisere og intensivere dette arbeidet. Det jobbes, som tidligere nevnt, med forslag til en forpliktende plan i kommunen som forplikter enhetene til å ta imot arbeidssøkende flyktninger i språkpraksis. Fokuset er arbeid og eller utdanning. Avsluttet Introduksjonsordningen. Det er 14 personer som hittil i år har avsluttet sitt introprogram. Det som er gledelig, er at det er flere som har starta på v.g. De som har fått jobb, jobber alle ca 30 timer og da er veien til full jobbtidsjobb enklere. De har kommet inn i arbeidsmarkedet og kan fylle på sin CV med erfaringer. Frivilligarbeid. Det er etablert en frivilligbank som teller enkeltpersoner og familier som gjør en innsats for nyankomne flyktninger. Dette er et opplegg som fungerer slik at ved nybosetting, kobles en familie på som faddere. Vår frivilligkoordinator har tett samarbeid med Halden idrettsråd. Idrettsdag med ca. 120 personer tilstede ble avviklet i samarbeid med idretten og frivillige. Det er også etablert kontakt med bryte-klubben hvor det er flere barn og voksne med fra innvandrermiljøene. Flotte forebyggende initiativ som har fått et lite økonomisk bidrag gjennom integreringsmidlene. Kompetanse ansatte 37

38 Det pågår et KF (kontinuerlig forbedring) arbeid i NAV-Halden. I andre tertial har vi fortsatt med organisasjonsendring ved NAV-Halden. Markedskompetanse. Markedsteamet er forsterket med 50 % markedskonsulent og utgjør i dag to dedikerte markedskonsulenter pluss to avdelingsledere, 5 veiledere og en IA-rådgiver. NAV-Halden har en utstrakt kontakt med næringslivet både i og utenfor Halden. Målet er at alle ansatte skal tenke marked og arbeid i alle våre møter med brukerne, og som er i tråd med «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging». Vi opplever at det fortsatt er et for stort fokus på helse og for lite fokus på mestring og muligheter gjennom arbeid. Markedsarbeid er et kontinuerlig arbeid ved NAV-Halden og en av de viktigste faktorene for å lykkes med å få flere brukere i jobb eller for den sakens skyld hindre utstøting. Tiltak for å få flere i Arbeid. Antall deltakere i Arbeid først Serie 1 Linear (Serie 1) 5 0 jan feb mar apr mai jun jul aug Disse tallene er hentet ut fra våre frammøtelister i slutten av hver måned. Deltakerne er i all hovedsak inne i tre måneder før de skrives ut til andre aktiviteter. Noen kan bli forlenget dersom de er i en god progresjon med mål om jobb/utdanning. Måltallet er 23 brukere til enhver tid. Selv om vi ifølge resultatene har vært oppe i 23 deltakere kun i juni, så er det noe misvisende, da dette er et øyeblikksbilde. I august har 10 deltakere avsluttet. Av disse har 5 gått til utdanning 3 til annet, ingen aktiv løsning 1 AFT(arbeidsforberedende trening) 1 medisinsk avklaring 38

39 KVP (kvalifiseringsprogrammet). Kvalifiseringsprogrammet kan inneholde tiltak og tjenester fra kommunen, fylkeskommunen, Arbeids- og velferdsdirektoratet, andre statlige instanser, frivillige organisasjoner og private bedrifter. NAV-kontoret har ansvaret for at deltakeren får forsvarlig oppfølging, og må ha et tett samarbeid med tjenesteytere og andre som er involvert i programmet. Det er for tiden 19 deltagere i KVP ordningen ved NAV-Halden. 9 er i yrkesrettet tiltak og 3 er i utdanning. Andre utredes for helseplager, eller kan ikke nyttiggjøre seg programmet, og vil blir vurdert avsluttet mot andre tiltak og/eller ytelser. Mestring gjennom jobben Det er 20 personer i dette oppfølgingstiltaket som NAV mottar tilskuddsmidler til gjennom fylkesmannen i Østfold. Dette er et tiltak for unge som, av ulike årsaker, ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet. Disse ungdommene har ulike utfordringer og er i behov av tett oppfølging enten de er i et utdanningsløp, en arbeidstreningsplass eller andre tiltak. En dedikert veileder reiser ut til den enkelte deltaker i tiltaket. Rett Ytelse. «Rett ytelse» innebærer en kartlegging og avklaring av mottagere av langtidssosialhjelp. Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse, men flere av personene i denne gruppa avklares mot statlige ytelser eller arbeid.10 personer er hittil avklart mot en varig ytelse, mens ytterligere 10 personer venter på en avklaring mot varig ytelse. Tilskuddsmidler/prosjekter: Det er innvilget prosjektmidler til alle våre prosjekter. Disse går i all hovedsak til å ansette prosjektmedarbeidere. Prosjektene er: Mestring gjennom jobben, utvidet 6 mnd. Helhetligoppfølging av lavinntektsfamilier Raskere bosetting Boligkontakt i NAV Omorganisering: Nav-Halden er, som tidligere nevnt, i en KF prosess (kontinuerlig forbedring). Hensikten er å finne smartere og mer effektive måter å jobbe på som skal bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet. 39

40 Planarbeid: I september ble NAV-Halden trukket ut til å være med i et prosjekt som heter «Helhetlig arbeid med lavinntektsfamilier». Målet for arbeidet med familiene i prosjektet er: at foreldrene (og voksne barn) blir i stand til å forsørge barna og seg selv gjennom arbeid/inntekter å sikre en stabil og tilfredsstillende bosituasjon for familien å bidra til at foreldrene kan håndtere egen økonomi å øke barnas deltagelse og sosiale inkludering gjennom deltagelse i barnehage, skole, sfo og fritidsaktiviteter Det er nå 14 familier som har skrevet kontrakt og som ønsker å være med i dette forskningsprosjektet. Sykefravær Sykefravær mai 5,2 4,0 juni 7,5 6,1 juli 5,0 3,8 august 8,8 Disse har vi ikke mottatt ennå Ved NAV-Halden jobber det både kommunalt og statlig ansatte som utfører oppgaver på statlig og kommunal side. Det er av den grunn viktig å belyse samlet fravær hos oss. Vi ser at vi har hatt en god oppgang i nærværet ved NAV Halden. Vi har hatt flere på gradert sykmelding (delvis sykmelding) som er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Det har vært en god og tett dialog mellom medarbeider og leder. Hensikten med denne tette oppfølgingen har vært at den sykmeldte skal opprettholde kontakten med arbeidsplassen og delta i arbeidsrelatert aktivitet. I den tiden som medarbeider har hatt gradert sykemelding har arbeidsgiver sammen med den sykmeldte kommet frem til en funksjonell og akseptabel arbeidsordning. Det har vært gode oppfølgingsplaner i perioden. Ledere og medarbeidere ved NAV Halden har et gjensidig ansvar for å bidra til å forebygge, hindre og redusere sykefraværet. Det er viktig å merke seg at lederne snakker om medvirkningsansvaret i samtalene med den enkelte som er fraværende. Nærvær er tema i alle ledermøter i MBA og i AMU. Det er fokus på om fraværet er arbeidsrelatert, det settes i tilfelle inn tiltak så langt det lar seg gjøre. Flere sykmeldte fra andre enheter i kommunen har fått tilbud om nye arbeidsoppgaver ved NAV-Halden. Dette har gitt faste jobber til de som da har vært jobbskifter. 40

41 Kommunale årsverk Område Årsverk faste Årsverk Engasjement Årsverk Vikar Totalt årsverk pr. 2. tertial Totalt årsverk forrige tertial NAV 27,4 2 Prosjekt 2 31,4 31,4 0 Økning/Reduksjon fra forrige tertial Kommentarer til årsverk: Enheten har flere prosjekter som fører til behov for vikarer. Vikarene er hentet inn fra Halden Kommune. 41

42 Kommunalavdeling Undervisning og Oppvekst 08/17 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Undervisning og oppvekst leverer en prognose i balanse. Med bakgrunn i statlig forslag til endringer av pedagognormen i barnehagene, gjeldene fra , er kommunene gitt ansvaret for å utbetale økt tilskudd til de private barnehagene fra slik at de settes istand til å ha riktig pedagognormen fra Det er nå satt i gang en prosess for å beregne hvor mye dette vil utgjøre i utbetaling i tilskudd til private barnehager. Halden kommune har mottatt 0,9 mkr i rammetilskudd tilknyttet pedagognormen. Økt pedagogtetthet vil medføre flere høyskoleutdannede inn som en erstatning for fagarbeidere. Voksentettheten vil være den samme, men sammensetningen vil bli endret fra august Kommunale barnehager må spare 3 mkr utover vedtatt budsjett, fordi utviklingen i forholdet mellom barn i kommunale barnehager og ressursinnsats ellers vil medføre økninger i tilskudd til private barnehager i planperioden. Dette vil allikevel ikke medføre et negativt avvik inneværende år, da budsjettrammene til de kommunale barnehagene ikke er justert. Brutto lønn: Negativt avvik er relatert til økte lønnsutgifter til tidlig innsats, tospråklig opplæring, spesial pedagogisk tiltak i skolen, økt andel årsverk ved HKK, spesial pedagogisk hjelp i barnehage og støttepedagoger i både kommunale og private barnehager. Det er utfordringer med hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne ved både kommunale og private barnehager. Ansettelse av støttepedagoger og spesialpedagoger knyttet til disse tiltakene dekkes av kommunen. Refusjoner: Refusjon sykepenger har den siste tiden ligget høyere enn budsjettert. Dette har økt ytterligere siste måned. Alle enhetene arbeider systematisk med nærværsarbeid og refusjoner forventes å bi mindre på sikt. Netto lønn: Se bruttolønn. Andre utgifter: 42

43 Dette er relatert til gjesteelever i andre kommuner, økte skysskostnader og økte kostnader relatert til Halden kommunale kompetansesenter. Barneverntjenesten har så langt i år lykkes godt med å jobbe systematisk med å veilede og iverksette forebyggende tiltak for å unngå nye plasseringer. Prognosen forutsetter at tiltakene ikke økes i omfang. Andre inntekter: Statlige midler til videre- og etterutdanning er mottatt men ikke overført grunnskolen. Helsesøstertjenesten har mottatt statlige midler på kr til øking av årsverk til helsesøster og jordmor. Barneverntjenesten har mottatt prosjektmidler til å videreutvikling av arbeid relatert til Familiens hus. Det er videre mottatt refusjon knyttet til en ressurskrevende bruker og refusjon for enslige mindreårige flyktninger. 43

44 Indikatorer U&O Styringsindikator Mål 2017 Barnehage Andel barn i barnehage (private og kommunale) som har spesielle behov Status 2.tertial % 2 % Andel pedagogisk personell med godkjent utdanning 100 % 99 % Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet 6,0 5,1 Grunnskole Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7 % 8 % Mobbing i skolen 7.trinn 0 % 1 % Mobbing i skolen 10.trinn 0 % 1 % Lesing på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 95 % 72 % Lesing på 8.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 95 % 64 % Lesing på 9.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 95 % 84 % *Hver skole skal i 2017 bedre resultatene med 6% Regning på 5.trinn. Andel elever på nivå 2 og 3 95 % 73 % Regning på 8.trinn. Andel elever på nivå 3, 4 og 5 95 % 71 % Regning på 9.trinn. Andel elever på nivå 3,4 og 5 95 % 77 % Overgang fra grunnskole til videregående skole 99 % 98 % Helsesøstertjenesten Andel hjemmebesøk før barnet er 2 uker 95 % 87 % Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 8 uker 100 % 100 % Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 2, 2 år 80 % 97 % Andel fullførte helseundersøkelser innen barnet er 4,2 år 95 % 99 % Andel 6 åringer til skolestartundersøkelser hos lege før skolestart 80 % 71 % Barnevern Andel bekymringsmeldinger avklart innen tidsfristen 100 % 100 % Andel undersøkelsessaker innenfor tidsfristen 100 % 72 % Andel barn med tiltaksplan 100 % 98 % Andel barn med omsorgsplan 100 % 100 % Andel barn i fosterhjem med fire tilsynsbesøk 100 % 72 % Kommentarer til indikatorer: Foreldreundersøkelse er gjennomført i de kommunale barnehagene, svarprosenten var lov og er lite representativ. Barnehagene vil gjennomføre en ny foreldreundersøkelse i november Barneverntjenesten rapporterer halvårlig, og siste tall er pr , de øvrige enhetene rapporter årlig og er samsvarende med 1.tertial. 44

45 Årsverk Undervisning og oppvekst har fra 1.tertial til 2.tertial hatt en økning på 0,6 årsverk. Pr. august fordeler årsverkene seg slik: Årsverk faste Årsverk Engasjement Pr. 2.tertial Årsverk Vikar Totalt årsverk Undervisning og Oppvekst 592,4 9,6 44,0 646,0 Kommentarer til årsverk: Antall engasjementstillinger er mest sannsynlig en feilføring. Disse skulle stått som vikarer, vikarer tas inn ved sykefravær og behovet vurderes i hvert enkelt tilfelle av enhetsleder. Sykefravær Undervisning, oppvekst og kultur Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2016 Akkumulert fravær pr. rapportdato Jan. 1,6 % 1,4 % 1,8 % 4,8 % 9,6 % 10,0 % 9,6 % Feb 1,2 % 1,1 % 1,6 % 4,7 % 8,5 % 9,8 % 9,4 % Mar 1,3 % 1,6 % 1,5 % 4,9 % 9,3 % 9,2 % 9,4 % 1.kvartal 1,4 % 1,4 % 1,6 % 4,8 % 9,1 % 9,7 % April 0,7 % 1,3 % 1,3 % 5,5 % 8,8 % 8,6 % 9,4 % Mai 1,1 % 1,0 % 1,0 % 6,1 % 9,1 % 8,5 % 9,4 % Juni 0,6 % 0,7 % 0,9 % 4,9 % 7,1 % 6,5 % 9,0 % 2.kvartal 0,8 % 1,0 % 1,1 % 5,5 % 8,3 % 7,9 % Juli 0,0 % 0,5 % 0,2 % 2,1 % 2,8 % 2,7 % 8,2 % August 0,4 % 0,3 % 0,8 % 2,5 % 4,0 % 4,4 % September 6,8 % 3.kvartal 4,6 % Oktober 7,5 % November 9,7 % Desember 9,1 % 4.kvartal 8,8 % Kommentarer fravær: Samlet for kommunalavdelingen har det vært noe mindre fravær i andre kvartal sammenlignet med 1.kvartal. Nærværsarbeid er gitt stor oppmerksomhet, og ved fravær jobbes det systematisk for å få medarbeiderne raskt tilbake i arbeid. Bortsett fra en barnehage, er fraværet redusert i 2.kvartal. Skolene ligger stort sett på samme nivå som 1.kvartal, her er det er langtidsfraværet som er høyest. I familiens hus og HKK rapporteres det om noen få langtidssykemeldte. Kultur og Idrett har to langtidssykemeldte i redusert stilling. 45

46 Tilsyn Arbeidstilsynet Hjortsberg skole Brev Oppfølgingstilsyn fra tilsyn "Med skolen som arbeidsplass" i 2009: Arbeidstilsynet er systematisk HMSarbeid, forebygging av langtidsfravær og oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær et viktig satsningsområde (09/ ) Tilsynet gjennomføres Frist for tilbakemelding på tilsyn: Brev om pålegg - HMS-arbeid - kartlegging og risikovurdering. Frist for gjennomføring Kommentarer tilsyn: Hjortsberg skole har iflg svar av dokumentert følgende: 1. Pålegg HMS-arbeid kartlegging og risikovurdering: Arbeidet påbegynt i samarbeid med fagleder HMS og Bedriftshelsetjenesten Stamina 2. Pålegg HMS-arbeid Tiltak og plan: Arbeidet påbegynt i samarbeid med fagleder HMS og Bedriftshelsetjenesten Stamina. 3. Pålegg Verneombud valg: Gjennomført 4. Pålegg Verneombud inndeling i verneområder: Gjennomført 5. Pålegg Verneombud opplæring: Gjennomført Arbeidstilsynet opplyser i brev av at svar kan forventes i uke

47 Kultur & Idrett 08/17 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten går i balanse pr august. Brutto lønn: Brutto lønn pr august viser et positivt avvik på om lag 0,8 mkr. Avviket er i hovedsak knyttet til vakanser. Vakanser for Brygga Kultursal og idrettskonsulent er i prosess. Ansettelse ved ungdomshuset Domino dro ut i tid, men er besatt vår Pr august er vakante stillinger ved Biblioteket besatt, men tiltredelser skjer senere i høst Refusjoner: Enheten har noe høyere langtidsfravær en budsjettert. Netto lønn: Se brutto lønn. Andre utgifter: For det meste knyttet til utgifter i forbindelse med diverse kultur- og idrettsarrangementer og andre vedtak som det ikke ble tatt høyde for i budsjettprosessen. Brygga kultursal har større utgifter i forbindelse med planlagte arrangementer enn budsjettert og må sees i sammenheng med andre inntekter. Andre inntekter: Inntekter knyttet til spillemidler på 3,5 mkr og høye inntekter ved kultursal og remmen svømmehall og må sees i sammenheng med andre utgifter. Tiltak for å dekke avvik: Ingen 47

48 Indikatorer Område Indikator Mål 2017 Status 2017 Kulturskole Antall elever Bibliotek Antall utlån Kultusalen Antall arrangementer Barn og unge Besøkstall Kommentarer til indikatorer: Barn og unge viser en oppgang i antall besøk. Kultursalen har gjennomført 50 arrangementer pr august og vil sannsynligvis klare 74 arrangementer i Dette er en liten nedgang ifht mål Hovedsakelig knyttet til kanselleringer. Kulturskolen har pr nå 202 elever. Dette har ligget stabilt i de to siste årene. En økning i elever vil fordre endringer i undervisningen og tilbud. Ny kulturskole rektor er ansatt og det arbeides for å øke antall elever ihht måleindikatoren satt for Biblioteket viste en svært positiv trend i Det forventes at utlån vil være stabilt på samme nivå i Årsverk Kultur og idrett har hatt en økning på 0,8 årsverk fra 1.tertial til 2.tertial. 1.tertial 2.tertial April August Endring Kultur og idrett 24,3 25,1 0,8 Årsverkene pr. 2.tertial fordeler seg slik: Årsverk faste Årsverk Engasjement Pr. 2.tertial Årsverk Vikar Totalt årsverk Kultur og idrett 23,6 0,0 1,5 25,1 Kommentarer til årsverk: Sykefravær Område 1-8 dager 1-16 dager dager Over 40 Totalt dager Kultur og idrett 0,3 0,1 1,4 5,8 7,6 Kommentarer fravær: 48

49 Enheten jobber med nærvær. Enheten har en nedgang i langtidssykefraværet. Sykefraværet er ikke arbeidsrelatert. 49

50 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 08/17 Regnskap Oppr.BUD Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen rapporterer om et mindreforbruk på 2,3 mkr. Det vil imidlertid fortsatt være nødvendig med stram kontroll med kostnadsnivå i alle enheter ut hele Kun små endringer i driften kan gjøre store økonomiske utslag. Brutto lønn: Merforbruk på 3,518 mkr refereres til at flere prosjekter er avhengig av tilskudd for å bli startet/ videreført. I samsvar med hva som er omtalt i tidligere rapporter budsjetteres ikke lønnsutgifter til prosjekter som er avhengig av tilskudd for å bli startet/ videreført før tilskudd er mottatt, med noen få unntak. Vikar ferieavvikling er noe høyere enn budsjett og det er i større grad benyttet faste ansatte for å dekke opp vikarbruk gjennom året. Sistnevnte har vært en villet utvikling, som har redusert behovet for vikarbyrå. Når nye ressurskrevende brukere skal ha tjenester forsøkes det å få på plass fast ansatte som kan ivareta behovet. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer foreløpig med et avvik på 2,715 mkr. Det foretas løpende vurderinger i forhold til utviklingen av sykefraværet i kommunen og endringer i refusjoner vil forekomme. Netto lønn: Netto lønn prognoseres på bakgrunn av ovennevnte med et negativt avvik på totalt kr 0,803 mkr. Andre utgifter: Merforbruk på 21,404 mkr skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 5,3`Avsetning bundne fond 2) 5,0`Økning avlastning utover budsjett 3) 11,0`Nye brukere 4) -1,0`Lavere kjøp fra byrå Det er størst usikkerhet knyttet til tjenesteleverandører, og her først og fremst avlastningstjenester. Etter budsjettarbeidet og budsjettvedtaket har behovet for avlastningstjenester økt. Avlastningen er i enkelte tilfeller så omfattende at noen brukere «bor» på avlastningsstedene. Der det er mulig arbeides det for å få disse brukerne over i kommunale boliger med kommunal bemanning. Her må imidlertid vurderingene også sees opp mot brukernes behov for stabilitet og forutsigbarhet. Det er jevnlig økning av brukere med behov for avlastning, og dette utfordrer prognosearbeidet og budsjettrammene. I den senere tid har vi også hatt frafall av brukere som da gir muligheter for plassering av nye innenfor samme rammer. Nye brukere med behov for omfattende tjenester påvirker inntekts og utgiftssiden i vesentlig grad. 50

51 Dette gjelder særlig nye brukere med 1:1 eller 2:1 vedtak. Halden kommune har hatt flere brukere som har flyttet til kommunen, og som har store behov. Andre inntekter: Merinntekt på 24,580 mkr skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 3,8`Avsetning bundne fond` 2) 0,7`Tilskudd dagsenter aktivitet Solheim senter 3) 0,4`Tilskudd veiledningsnettverk 4) 1,0`Tilskudd BOSO 5) 0,9`Tilskudd Norsk Helsenett 6) 0,9`Viderefakturering tjeneste 7) 0,4`Etterfakturering Aremark for KAD 8) 2,0`Kommunalt rustilskudd 9) 0,4`Kommune psykolog 10) 12,9`Merinntekt ressurskrevende brukere Kostnader som avregnes for 2016 og estimering av 2017 for ressurskrevende brukere påvirker inntektene. Avregning fra helsedirektoratet er mottatt og en merinntekt er tatt inn i prognosen. Inntekten må sees opp mot utgiftssiden til den samme brukergruppen, da noen få brukere med store vedtak gjør store utslag på utgiftssiden. Kommunalavdelingen jobber i disse dager med flere relativt store vedtak. Flere prosjekter er avhengig av tilskuddsmidler, og tilskuddene det knytter seg usikkerhet rundt er i det vesentligste ikke budsjettert og medfører positive avvik på budsjett når søknaden får medhold. Kommunalavdelingen har fokus på å søke tilskudd for å kunne ivareta et godt tilbud til brukerne, og er en del av inntektsoptimaliseringsarbeidet. De fleste søknader som er sendt vil få svar i løpet av første halvår 2017 og ev. inntekter vil fortløpende tas inn i prognosen for året. Tilskuddene er vi forpliktet til å benytte til de omsøkte formål, og medfører også en utgiftsside. Sum område: Sektoren har en svært kompleks drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og usikkerheten vil gradvis reduseres ut over i året. Nye brukere eller eksisterende brukere med endrede behov utvikler seg gjennom året og er delvis vanskelig å forutse. Tiltak for å dekke avvik: Kommunalavdelingen rapporterer om en positiv prognose. 51

52 Indikatorer Område Indikator Mål 2017 Status 2017 Koordinerende fellestjenester Koordinerende fellestjenester Koordinerende fellestjenester Koordinerende fellestjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Omsorgsboliger Samlokaliserte Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Andel søknader med foreløpig svar innen tre uker Antall bedre boforhold bistand til å skaffe nytt bosted/utbedret eksiterende Antall forhindret utkastelse/bistått mht. økonomi Antall fremskaffede nye kommunalt disponerte leiligheter ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) Kompetansesammensetting (høyskole/faglært/ufaglært) Andel pårørende med planlagt årlig samtale med leder langtidsplasser Antall overliggerdøgn på sykehus Beleggsprosent Korttid/langtid 100 % 95% % 56,3% 44/46/10 % 36/46/18 20/60/20 % 14,2/62,8/23 % 35/45/20 % 23/46/31 % 58/40/2 % 44/45/14 % 70 % 70 % /99 % 85/99% Kommentarer til indikatorer: ATA tid i hjemmesykepleien er den tiden man planlegger til direkte pasientkontakt. I tillegg benyttes mye tid til uforutsette hendelser ute hos pasientene og til administrative oppgaver som kontakt med samarbeidspartnere som feks fastlege og sykehus. Kjøretiden mellom pasientene er ikke iberegnet ATA-tiden. Anbefalt ATA-tid fra KS er ca 55%. Vi ser at vi makter høyere ATAtid i perioder, men dette går igjen utover andre oppgaver som kompetanseheving, oppfølging av IPLOS og andre rapporteringer, så målet må være å ligge rundt 55% på årsbasis. Det satses på kompetanseheving i enheten. Dette gjøres ved å legge til rette for utdanning for egne ansatte, samt kompetanseplaner og strategier for å beholde og rekruttere rett kompetanse. Det er ekstra gledelig at denne uken startet to klasser med ufaglærte opp sin utdannelse for å ta fagbrev. Dette er en ordning kommunen har fått til ved å søke og få tilskuddsmidler fra fylkesmann. Det har vært gjennomført anbudskonkurranse der videregående skole i Halden fikk tilslag for å gjennomføre utdanningsløpet. Dette medfører et tilrettelagt og tilnærmet gratis utdanningstilbud til egne ansatte. Det er gjennomført en omorganisering av Enhet Basistjenester og Enhet sykehjem. Enhet sykehjem består i dag av Iddebo, Solheim, 3. avdeling på helsehuset, Karrestad eldresenter og Karrestad sykehjem. Enhet Halden Helsehus består av de øvrige avdelingene på helsehuset, samt alle avdelinger i tidligere Basistjenester med unntak av arbeid og aktivitetssenteret (Båstadlund). I styringsindikatorene for enhet sykehjem er derfor de avdelinger som nå ligger til Halden Helsehus trukket ut. Fra vil det legges opp til egne styringsindikatorer for Halden Helsehus. 52

53 Antall overliggerdøgn er over ønsket målsetning. Dette har sammenheng med økt press på sykehjemsplassene våre, herunder korttidsplassene, samt at mange pasienter er meldt utskrivningsklare fra sykehuset på samme tid. Årsverk Område Helse og omsorg Årsverk faste Årsverk Engasjement Årsverk Vikar Totalt årsverk pr. 2. tertial Totalt årsverk forrige tertial 754,6 9 13,4 777,5 774,5 +3 Økning/Reduksjon fra forrige tertial Kommentarer til årsverk: Det er kontinuerlig fokus på årsverk i driften. Det er på den ene siden fokus på å ikke øke antall årsverk, men må hele tiden vurderes opp mot vikarbruk og innleie. Det er et mål å ha besatt alle faste stillinger, slik at vikarer ikke skal dekke opp for et fast og varig behov for bemanning. Samtidig er vi i en svært krevende økonomisk situasjon, slik at hver stilling som utlyses vurderes opp mot behov. Svingninger gjennom året er også naturlig innenfor dette volumet av årsverk i drift. Sykefravær Område 1-8 dager 1-16 dager dager Over 40 Totalt dager Helse og omsorg 1,1% 1,4% 1,3% 5,6% 9,4% Kommentarer fravær: Nærværet i kommunalavdelingen har økt og det er gledelig. Samme periode i fjor hadde et sykefravær på 11,2, noe som gir en nedgang på 1,8 %. Det satses mye på nærværsarbeid blant annet gjennom samarbeid med NAV i NED prosjektet. Det jobbes overordnet og på individnivå. De stedene som har fått særlig fokus i prosjektet viser en god utvikling. Tilsyn Område Tilsyn Periode Status Helse og omsorg, enhet samlokaliserte boliger Voksne med psykisk utviklingshemming i egen bolig 2016/2017 Gjennomført i 2016, oppfølging av lukking av avvik i 2017 Kommentarer tilsyn: 53

54 Høsten 2016 gjennomførte Fylkesmannen et landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenester til voksne mennesker med utviklingshemming som bor i egen bolig. Tilsynet skulle undersøke om kommunens rutiner, prosedyrer og systemer i tilstrekkelig grad ivaretar den enkeltes rettigheter. Tilsynsrapporten mottatt i 2017 gir to avvik. Halden kommune har innen fristen oversendt forslag til tiltak for lukking av avvik, og planen er godkjent av Fylkesmannen. 54

55 Kommunalavdeling Teknisk Periode Regnskap Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik 05/17 opprinnelig endring Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Teknisk kan pr.august 2017 rapportere om en prognose som tilsier et positivt avvik på 0,7 mill.kr. Dette er en videreføring av prognosene fra forrige rapportering. Årsaken til forbedringen ligger i hovedsak fortsatt i at et inntektsnivå i mai og juni var bedre enn prognostisert på næringsdelen på Rokke avfallsplass. Større prognostiserte utgifter på gatelys, forvaltning veier og gater, forvaltning park og eiendom reduserer teknisk sin prognose noe. Brutto lønn: Positivt avvik på 0,6 mill. kr. Årsak til dette er at stilling i stab foreløpig ikke er besatt. Refusjoner: Positivt avvik tilsvarende 0,484 mill.kr. Refusjoner føres som inntekt. Sektoren har kontinuerlig mål om å redusere sykefravær. Sektoren hadde i 2016 et gjennomsnittlig sykefravær på 5,5%. Dette er 0,5 % over målet om et sykefravær på under 5 %. Siste oppdaterte tall pr. juli 2017 tilsier et sykefravær på 3,3 %. Netto lønn: Positivt avvik pr. august tilsvarende 1,140 mill.kr. Viser ellers til kommentarer over. Andre utgifter: Det rapporteres om et negativt avvik totalt for andre utgifter pr. august tilsvarende 7,2 mill.kr. Dette er knyttet til følgende; Avtale på brennbart restavfall som blir dyrere enn budsjettert samt arbeid knyttet til lukking av avvik. Totalt har dette, som rapportert tidligere en merkostnad på Rokke tilsvarende 1,9 mill. kr. Utredning av ulike driftsformer er også belastet Rokke. Et positivt avvik på inntektsprognosen på tilsvarende 2,9 mill.kr,- tilsier en prognose pt på + 0,5 mill.kr for Rokke avfallsanlegg. I tillegg er andel av nytt kunstgress på Strupe, 0,5 mill.kr og asfaltering av skolegård på Hjortsberg, 0,25 mill.kr. belastet teknisk. 55

56 Andre utgifter utvalgte områder: «Andre utgifter» Budsjett 2017 Prognose 2017 Avvik Eiendom Rokke avfallsplass Parkering Brann Drift og v. vei og g Forv. Veier og gater Andre inntekter: Et positivt avvik pr august tilsvarende 6,8 mill.kr. Pt skyldes det positive avviket i hovedsak høyere inntekt på næringsavfall Rokke avfallsplass, eiendom og avgiftsparkering. Andre inntekter utvalgte områder; «Andre inntekter» Budsjett 2017 Prognose 2017 Avvik Eiendom Rokke Brann Småbåthavn Parkering Sum område: Viser til kommentarer over. Rokke Ved avlegging av årsregnskap er kommunen underlagt lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og det utarbeides hvert år et finansielt (penge)regnskap. Siden Rokke avfallsplass drives i kommunal regi er også dette regnskap underlagt reglene omtalt i kommuneloven. Det er i utgangspunktet bevilgninger og kostnadsrammer som danner grunnlag for de ulike fordelingene og fokuset er på å kreve rett pris for tjenester samt å bruke de gitte ressurser på best måte slik at det gagner innbyggerne og man oppnår en velferdseffekt. En viktig konsekvens av dette blir blant annet at finanskostnader som avdrag og renter blir håndtert sentralt samt at støttefunksjoner gis en kostnadsramme og belastes sentralt. En annen viktig konsekvens av kommuneregnskapet er at avskrivinger ikke representerer en reell kostnad, kapitalslit synliggjøres ved at det foretas postering begge veier i regnskapet mens den reelle utgiften kommer i form av avdrag på lån. I privat sektor, derimot, utarbeides det det man ofte kaller et lønnsomhetsregnskap som da naturlig nok har fokus på de økonomiske gevinstene ved 56

57 driften. I dette regnskapet er det avskrivingene som representerer de reelle utgiftene, ikke avdrag på lån. Oversikten under viser prognose for 2017 for den delen som omhandler næring på Rokke, slik det slår ut i kommuneregnskapet, ikke medregnet skatt. Et anslag på andel av renteutgifter og avdrag på lån er innarbeidet i prognosen. Det samme er et anslag på næringsandelen på Rokke sin andel av indirekte kostnader. Kommunen er pliktet til å benytte lineære avskrivinger i sitt regnskap, men som nevnt tidligere representerer ikke disse en reell utgift. Prognose for 2017 på de lineære avskrivingene for næringsdelen på Rokke er på kr ,-. Prognose 2017 Driftsinntekter Andre inntekter - Sum driftsinntekt Netto lønnsutgift Driftsutgifter Sum driftskostnad Indir. utgifter Sum andre utgifter Prognose driftsresultat Finansutgifter Estimert avdrag på lån Estimert renteutgift Sum finansutgifter Sum prognose næring Finanskostnader Ved estimering av renter og avdrag tilknyttet næringsavfall på Rokke er en fordeling av kommunens totale låneportefølje mot fordeling av anleggsmidler på de samme områdene, sett opp mot total rentenekostnad/avdrag på lån for kommunen benyttet. Anslaget på rentekostnader er videre gjort med utgangspunkt i faktiske rentekostnader for fjoråret samt faktisk inngående balanse på anleggsmidler for næringsdelen av Rokke i Andel av avdrag er anslått med grunnlag i Rokke (næring) sin andel av bokført verdi på anleggsmidler sett opp mot minimumsavdrag i Det er anslått at lånemidler til finansiering av anleggsmidler til næringsdelen på Rokke utgjør ca. 1,19% av kommunens totale låneportefølje. Indirekte kostnader Indirekte kostander til næringsandelen for Rokke avfallsanlegg er beregnet til kr ,- for Kostnadene dekker blant annet personalforvaltning, lønnshåndtering, post/arkiv, sentralbord, revisjon, budsjettkontroll, fakturering, innkjøpsbistand, juridisk forvaltning, servicesenter, IT-støtte og kemnerkontor. Det ligger ulik beregning til grunn for de ulike kostandene; det benyttes blant annet fordelingsnøkler basert på antall ansatte på Rokke, antall 57

58 fakturaer regnskap og faktureringsavdelingen håndterer for avdelingen eller avdelingens omsetning i forhold til total. I tillegg inngår husleie for støttefunksjoner som holder til på rådhuset basert på avdelingens andel av kostnadene i forhold til totalt for kommunen. Resultat etter skatt I 2014 ble det innført skatteplikt for kommuner som utfører avfallstjenester knyttet til næring. Rokke avfallsplass, som håndterer næringsavfall fra private og offentlige virksomheter er således gjort skattepliktige. Som nevnt tidligere er kommunen pliktet til å underlegge seg kommuneloven med de betingelser dette medfører, samtidig er nå den delen som håndterer næringsavfall også underlagt skatteloven. Som antydet kan dette bringe med seg enkelte problemstillinger i det man forsøker å konvertere regnskapet inn i en skatteberegning. Skattesats på næringsavfall var i 2015 satt til 27 %. Denne er for 2017 redusert til 24 %. Oversikten under viser en foreløpig prognose på resultat etter skatt for Rokke avfallsplass. Prognose resultat etter skatt Driftsinntekter Andre inntekter - Sum driftsinntekt Netto lønnsutgift Driftsutigfter Sum driftskostnad Indir. utg. næringsandel Estimert renteutgift Skattem. avskrivinger Sum andre utgifter Prognose resultat f. skatt Skatt på næringsavfall 24 % Resultat etter skatt Prognosen tilsier at Rokke kan ha en lønnsomhet på ca. 3,87 mill. kr. i Differansen mellom dette oppsettet og det som er nevnt over ligger i måten avskrivinger og låneavdrag blir håndtert i de ulike regnskapene samt at prognose på skatt er iberegnet prognosen. Beregnet avsetning til etterdrift Det sentrale lovverket for deponering av avfall er kapittel 9 i avfallsforskriften (tidligere kalt deponiforskriften). Avfallsforskriften er hjemlet i forurensningsloven. Avfallsforskriften behandler blant annet spørsmålet om etterdrift (tiden fra godkjent avslutning og frem til det tidspunkt hvor deponiet (eller deler av deponiet) ikke lenger kan medføre skadevirkninger på ytre miljø og menneskers helse.) 9-10 i avfallsforskriften krever at «ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at forpliktelsene som følger av tillatelsen, herunder avslutningsog etterdriftsprosedyre kan oppfylles» 58

59 EnviDan Momentum foretok, i forbindelse med politisk sak tidligere i år, beregninger på dagens deponi på Rokke som kommunen har etterdriftsforpliktelsene for og kom her frem til at forpliktelsene fra 1968 frem til 2017 kan beløpe seg til rundt 26 mill. kr. Dersom man beregner forventet forpliktelse, delt på beregnet tonnasje deponert blir utfallet slik: / = 41,70 kroner per tonn deponert. EnviDan sa videre at det er sannsynlig at etterdriftskostnaden vil bli lavere enn overnevnte tonnpris grunnet avfallets sammensetning og øvrige stordriftsfordeler gjennom å ha tre avsluttede deponier. Det jobbes med å få på plass en god fordeling og beregning av en miljøavgift pr. tonn. Denne vil innarbeides i gebyrregulativet. 59

60 VAR Periode Regnskap Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik opprinnelig endring Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: På selvkostområdene rapporteres det pr. august om et negativt avvik på 3,2 mill.kr. Dette er stort sett i tråd med budsjett da det er planlagt bruk av eldre fondsmidler både innenfor området for vann og renovasjon. Foreløpig ligger området for vann an til et bruk av fond på ca. 1,4 mill. kr. og renovasjon ca. 0,6 mill. kr. For området for avløp ligger det an til bruk av fond tilsvarende 1,2 mill.kr. Fondsutvikling VAR Vann Avløp Renovasjon Saldo Prognose Prognose fond Område Indikator Status pr. 2. tertial Vann Avløp Mål 2017 Prosent produsert vann til forbruk basert på 141% 100 % idealvannproduksjon (11000 m 3 /d) Avvik fra idealproduksjon = > 100 Andel prøver som oppfyller forskriftenes krav til 100% 100 % kvalitet Andel ledningsbrudd reparert innen 8- timer 100% 100 % Andel vannprøver med ph-verdi innenfor mål. 100% 100 % Andel tilkn. etter utsending av henstilling/pålegg 41% 100 % /år Andel slam minimum kvalitetsklasse 2 100% 100 % Prosentavvik renset avløpsvann i forhold til 85% 100 % idealavløpvannmengde m 3 /døgn pr 1.t. Rensegrad i prosent av målt mengde fosfor i 92% 90 % vannprøver inn og ut av renseanlegg BOF-rensing 89% 70% 60

61 KOF_rensing 84% 75% VVA-anlegg Ingen arbeidsulykker 0 0 Vei Opprettholde veikapital 82,5 82,5 % Byggesak Saksbehandlingstid disp.søknader (Tidligere innen 2,1mnd < 3 mnd. 6 mnd) Andel omgjøringer i % av antall klager sendt FM pr 1. tert. 0 < 10 % Andel saker behandlet innen 3 ukersfristen 81% 100 % Andel saker behandlet innen 12 ukersfristen 83% 100 % Geodata Andel oppmålingssaker behandlet innenfor frist - 100% 100 % 16 uker. Andel megleroppgaver behandlet innenfor frist % 100 % dager. Andel ferdigstilte saker i matrikkel innenfor frist - 95% 100 % 5 dager. Plan Andel plansaker gjennomført innen frist - 12 uker. 100% 100 % Miljø Andel oppgraderte renseanlegg i kommunen. 81% 85 % Tilsyn - andel oppgarderte renseanlegg som Årlig 12/ % fungerer. Brann Utrykningstid i hht krav 100% 100 % Dimensjoneringsforskrift. Gjennomførte tilsyn særskilte brannobjekter etter standardkrav DSB pr 2.tertial 38%* 100 % Kommentarer til indikatorer: Sektoren har gjennom de siste årene utarbeidet styringsindikatorer for driften. Hensikten med dette er å i større grad kunne sikre gode tjenester for innbyggerne i Halden kommune og samtidig identifisere fremtidige utviklingsområder. Arbeidet med indikatorer er en kontinuerlig prosess med mål om gi kontinuerlig forbedring. Nye styringsindikatorer siden forrige rapport er KOF og BOF. BOF5 er mengden av organisk materiale som kan brytes ned biokjemisk (mikrobiologisk) etter 5 dager. Dette er et mål på mengden organisk materiale som er tilgjengelig for biologisk nedbrytning i det aktuelle tidsrommet (vanligvis 5 dager). Oksygennivået i vannet måles ved oppstart og etter 5 dagers inkubasjon ved grader C. Krav i utslippstillatelse: minst 70% når BOF overstiger 25 mg/l. KOF - Mengden av organisk materiale som kan brytes ned kjemisk. Gir et mål på den totale mengden av organisk materiale. Krav i utslippstillatelse: minst 75% når KOF overstiger 125 mg/l. BOF og KOF måles for å finne ut av oksygenforbrukende kapasitet i avløpsvannet. Høyt oksygenforbruk i vann vil føre til oksygenmangel og forråtnelse i naturen, og gir også luktproblemer. Halden kommune leverer også så langt i 2017 kvalitativt godt og nok vann til kommunens innbyggere. Ingen forhold skulle tilsi at vi heller ikke skal gjøre dette fremover. Imidlertid vil vanntilførselen måtte sikres, både med reservevannskilde fra Holevannet og med påkoblingsmuligheter fra andre vannkilder (kommuner). I løpet av 2017 vil vi, sammen mwd Sarpsborg kommune sikre vanntilførsel ved felles ledning i Skjeberg. Denne vil være en sikkerhet for begge kommuner. Alle prøver og analyser er i Halden pt innenfor de krav som 61

62 stilles i henhold til drikkevannsforskriften vil også reservevannskilde Holvannet være etablert og med det sikre vanntilførselen ytterligere. Vi produserer i dag pr 2. tertial 2017 ca. 140 % av idealforbruket av vann til forbruk i forhold til det vi vet om innbyggernes og industriens gjennomsnittsforbruk. Det settes nå av ekstra ressurser for ytterligere å intensivere lekkasjesøk og reduksjon av vannproduksjon utover det vi vet om idealforbruk. Denne styringsindikatoren vil vi ha så nære 100% som mulig, 120% er også meget bra. Selv om vann ikke er et knapphetsgode i vår del av verden er det viktig å ha et bevisst forhold til vann og vannforbruk og redusere forbruket (misbruk) av renset drikkevann. Fremtidens digitale vannmålere vil kunne gi innbyggere et nåbilde av sitt vannforbruk og samtidig gi oss muligheten til å fakturere i henhold til forbruk på en helt annen måte enn i dag. Forbrukeren vil bli mer bevisst sitt forbruk og forbruket av renset drikkevann vil gå ned. Å nå målet om reparasjon innen 8.timer krever også at andre eksterne aktører er tilgjengelige for eksempel kabelpåvisning. Måloppnåelse for 2.tertial er her på 100%. Vi renser pr 2.tertial 85% av vannet som produseres. Vannet som «blir borte» er vann som går i overløp, vanning, lekkasjer mm. Vedrørende indikator; «Andel tilknyttede avløpsnettet etter utsending av henstilling/ pålegg» er dette en utfordrende indikator å rapportere på da det er 6+6 mnd frist for påkobling. Pr 2.tertial er 41% av påleggene gitt ferdigattest. Sektoren opplever i høy grad kunne levere gode resultater i forhold til effektiv saksbehandling. Målet er en god og effektiv tjeneste til kommunens innbyggere også i Faktorer som påvirker saksbehandlingstiden er faktisk arbeidsstyrke og kontinuitet. Sektoren er sårbar for sykdom, permisjoner og oppsigelser samtidig som nyansatte krever opplæring. Dette er forhold som også påvirker resultatene i rapporteringen. Geodata-avdelingen rapporterer om 100 % måloppnåelse for sine styringsindikatorer når det gjelder 16-ukersfristen. Grunnet ferieavvikling er indikatoren vedrørende behandling av megler- oppgaver på 95% og ikke 100%. Som de aller fleste andre kommuner er det av flere årsaker vanskelig å oppnå 100% oppdatering av matrikkel, men vi er veldig nære med 95%. På plan er målet å behandle alle planforslag innen gitte frister. Et mål de også pr 2.tertial 2017 har klart å nå. Byggesak har nå pr 2.tertial % måloppnåelse innenfor 12 ukersfristen og 81 % innfor treukersfristen. Ansatte som har avsluttet sitt arbeidsforhold i kommunen er erstattet med nye krefter. Vi er tilfreds med å ha kunnet levere såpass gode resultater til tross for ferieavvikling og flere nye ansatte som krever opplæring. Indikatoren som omhandler spredte avløpsanlegg har synliggjort fremgangen i arbeidet med å oppgradere private avløpsanlegg. Framgangen er alltid størst i begynnelsen, og avtar etter hvert som vi nærmer oss full opprydning. Anleggene som nå ikke har fått pålegg fra kommunen ligger i nedslagsfeltet til Rokkevassdraget og kystbekkene, fra Sponvika til Røsnæskilen. Kommunen arrangerte informasjonsmøte for grunneierne som har eiendommer 62

63 som drenerer til dette området i april. Pålegg om oppgradering er nå sendt ut og området skal være ferdig innen Da skal alle boliger i Halden med private avløpssystem være oppgradert. Arbeidet med opprydning på fritidseiendommer (ca stk.) vil starte opp i Det er også noen grunneiere som av ulike grunner ikke har etterkommet pålegget om rensing. Det er gitt frist til over sommeren. Strengere tiltak vurderes iverksatt. Halden kommune ligger fortsatt godt an til å nå årets mål og inne 2021 å oppfylle krav nedfelt i EU`s vanndirektiv. Så langt er ca. 81 % av anleggene oppgradert. Halden kommune ligger fortsatt godt an til å oppfylle krav nedfelt i EU`s vanndirektiv og tiltakene vil bidra til en vesentlig rensing av vassdragene som renner til Iddefjorden. Indikatoren knyttet til andel private renseanlegg som fungerer viste pr desember 2016 en måloppnåelse på 63%. Tallet er basert på gjennomførte kontroller i 2016, der kun nye anlegg ble kontrollert. Avviket i forhold til definert målsetting om 90% velfungerende anlegg forklares med at alle kontrollerte anlegg i år er nye anlegg, som ikke er tilstrekkelig innkjørt med tanke på dosering av kjemikalier og bruk (huseiers bruk av vaskemidler som hemmer det biologiske rensetrinnet i anlegget). Selv om 37% av anleggene ikke oppfyller forskriftens krav til rensing så er utslippene vesentlig redusert sammenlignet med tiden før oppgraderingen. Nye resultater legges inn i desember Halden kommune har en samlet veilengde i ROSY på 211 km. 190 km av disse har asfaltdekke. 44 % av disse er klassifisert som lavstandardveier. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. Veikapitalen er pr 2. tertial 2017 på 206 mill. kr. Optimal veikapital tilsvarer pr mill. kr. Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2017 og pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 46 mill. kr. i henhold til RoSyrapport for Asfalteringsprogrammet for 2017 på ca. 5 mill. kr. vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til Investeringer på vei har de siste årene medført at veikapitalen har vært stabil. Arbeidet er igangsatt og videreføres i tråd med vedtak. Halden kommune er en kommune med stor geografisk spredning og har følgelig også et veinett som skal strekke seg ut i alle deler av kommunen. Kommunen har ansvar for vesentlige kilometer med grusveier og tilstreber vedlikehold etter beste evne med de ressurser som er til rådighet. Årsverk Område Årsverk faste Årsverk Engasjement Årsverk Vikar Totalt årsverk pr. 2.tertial Totalt årsverk forrige tertial Teknisk 154, ,0 155,6 155,8-0,2 Økning/Reduksjon fra forrige tertial Kommentarer til årsverk: 63

64 Engasjement på Plan og miljø i påvente av utlysninger og nyansettelser. Vikarer på Rokke og havn som følge av ferieavvikling Sykefravær Område 1-8 dager 1-16 dager dager Over 40 Totalt dager Teknisk 0,3 0,4 0,0 2,6 3,3% Kommentarer fravær: Tall pr juli. Tilsyn Område Tilsyn Periode Status Rokke Avfallsanlegg Kommentarer tilsyn: Sigevann, sandfangbarkseng, Mottakskontrollvannbalanseregnskap i aktivt deponi Gassovervåking Resthusholdningsavfall Lukkes innen utgangen av 2017 Påbegynt 64

65 Avdeling for Eiendom Periode Regnskap Årsbudsjett, Årsbudsjett, Årsprognose Prognoseavvik opprinnelig endring Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Avdelingen rapporterer pr. august om et merforbruk i størrelsesorden 0,56 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til mange mindre avvik og det er ingen store endringer siden forrige rapportering. Som nevnt i tidligere rapporter lønnes pr. i dag 15 vaktmestere og 2 jurister samt 7 personer i administrasjon (prosjektledere/saksbehandlere/leder for eiendom). Eiendom har ansvar for vedlikehold av kommunens eiendommer og bygningsmasse samt ansvar for å planlegge, lede og gjennomføre investeringsprosjekt på vegne av rådmannen. Avdelingen fungerer som byggherre ved kommunens byggeprosjekter. De jobber også med forvaltning, kjøp og salg av eiendommer, festetomter etc. Avdelingen har pr. i dag ansvar for forvaltning og vedlikehold for alle kommunens bygg og tilhørende områder. Da kommunen i kjøpte tilbake flere bygg fra Halden Kommunale pensjonskasse samt andre eiendommer har forpliktelsene i forhold til vedlikehold og andre driftskostnader økt betraktelig. Vi vil også i 2017 tilbakekjøpe St Joseph og i 2018 Fayegården. I dag omfatter den kommunale bygningsmassen uten leiligheter som forvaltes av HABO ca m2. Det vil også i løpet av 2017 komme inn ytterligere m2 gjennom kjøp av Risum og nye Idd skole i 2018 og Bergheim Bo og Rehabiliteringssenter 2019 Avdelingen trenger styrkning av sine budsjetter da behovet for vedlikehold og tilsyn er stort og øker i takt med ervervet bygningsmasse. Innenfor driftsutgifter i budsjettallene ligger hovedsakelig midler til husleie for de bygg kommunen leier, strøm, kommunale avgifter, renhold og serviceavtaler som for eksempel heisanlegg/ventilasjonsanlegg/brannvarslingsanlegg/el-anlegg. Når det gjelder inntektssiden får eiendom blant annet inn festeavgifter, leieinntekter (hovedsakelig for Ishallen) samt at investeringsprosjekt blir belastet med de timer prosjektleder bruker på større investeringsprosjekt (disse vises som inntekt i regnskapet). Brutto lønn: Ingen store avvik innenfor brutto lønn. Refusjoner: Budsjett videreført fra Foreløpig ser det ut til at avdelingen, innen årsslutt, kan motta sykelønnsrefusjon utover det budsjetterte. 65

66 Netto lønn: Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Budsjett for vedlikehold er økt i forhold til fjoråret, det vedlikeholdsarbeid som utføres vurderes likevel alltid nøye og det er kun rom for de utskiftinger og reparasjoner som er av helt nødvendig karakter. Videre vil økte aktiviteter på St. Joseph og Iddebo påvirke drift og utgiftssiden ut over året. Andre inntekter: Hovedsakelig inntekter fra festeavgifter, leie av ishallen samt lønnsbelastning til prosjektledere som arbeider med investeringsprosjekt. Sum område: Tiltak for å dekke avvik: 66

67 Opprinnelig Med endr. Avvik Regnskap pr. Budsjett Budsjett Prognose pr. aug Enhet aug Fellesinntekter Fellesfunksjoner NAV Rådmannen IT Avdeling for Samfunnsutvikling Avdeling Økonomi Personal & Organisasjon Sum sentraladministrasjon Kulturadministrasjon Ungdomstilbud Remmen/Kultursal Tilskudd Bibliotek/Kulturskole/Frivilligsentral Sum Kultur & idrett Kommunalteknikk Plan og Miljø Brann Rokke avfallsanlegg Kommunale bryggeplasser Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus administrasjon Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Havn VAR og Havn

68 Hvis merforbr uk - Er sak P.nr Prosjektnavn Regnskap Budsjett Prognose 2017 Prognoseavvik Kommentar skrevet? Oppstart Ferdigstillelse P1058 Energimerking av bygninger Viderefører investeringsprosten til P1059 Tilbakekjøp av bygg fra HKP St.Joseph kjøpes tilbake i 2017, Fayegården blir kjøpt tilbake i 2018 Kommentar på tidsavvik Integrasjonsprosjekt mellom ephorte og Mercell KGV/KAV. Prosjektet er i avslutning på testperiode pr og vil være i produksjon medio Oktober. Det forventes at den kvaliative gevinsten kan realiseres fullt ut fra November med en sømløs integrasjon mellom systemene. Mars P1061 ERP/HRM Budsjettposten er bevilget til strategiske kjøp av tomter og eiendommer i Halden kommune. Formålet er langsiktig strategi knyttet til sentrumsnære tomter for boligutvikling. Det er hittil i år anskaffet 1 andelsleilighet i Os alle borettslag med tanke på utleie etter helse-og sosiallovgivningen samt en deltomt på Rokke. Det er også planlagt anskaffelse av 3 andre eiendommer; veggrunn på Høvleriet, Tangen i Tistedal og Damveien 7 Løpende Ikke avklart Kommunen har byttet hele sin telefonløsning. Prosjektet er nå fullført. Gamle telefonsentraler er tatt ut av drift og en ny telefonløsning basert på mobiltelefoni og IP-apparater er innført. Pr. i dag har vi et overforbruk på ca ,- men det kommer ca ,- i inntekter for salg av gamle IPapparater i løpet av året. Det betyr at prosjektet får et overforbruk på ca 5.000,-. Årsaken er at kommunen hadde flere gamle mobiltelefoner enn antatt før prosjektstart. Disse måtte byttes for å kunne benytte seg av Phonero App som er sentral i den nye telefonløsningen P1062 Kjøp av eiendommer P1063 Telefonsystem, Softklient/Softphone P1064 Kommunal fiber Planlegging er startet og første fase gjennomføres høsten Alle budsjettmidler benyttes i år høst 2017 P1065 Utfasing av oljefyring i off. bygninger To prosjekt er under prosjekteringsfasen og vil få oppstart i 2017, prosjektet vil videreføres i Rapport om universell utforming er under arbeid og tiltak vil komme som resultat av rapport. P1067 Universell utforming off. bygninger Arbeid startet opp i høst og vil fortsette inn i P1068 Ny IT-leverandør/Etablering Etablering/migrering ferdig. Gjennstående arbeider rundt AD består. Prosjektet "Det digitale løftet i Haldenskolen" pågår fortløpende. Hensikten er å bidra til at den digitale kompetansen blant lærere øker og at lærere gis hjelp til å endre sin undervisning i digital retning. Det må sikres at det ikke bare leveres ut digitalt utstyr, men at undervisningen blir endret og at bruk av analoge verktøy avtar. Bærbare PC'er til lærere vil bli kjøpt inn mai Antatt volum ca. 625 stykk. Juni/juli vil Cloudbooks bli kjøpt inn til elever i 4. eller 5. årstrinn og 8. årstrinn. Det planlegges innkjøp av Ipad til 1. klassinger og Ipads til hver avdeling i kommunale P2052 PC'er som digitale læremidler barnehager innen sommerferie Innkjøp av ny LMS, administrative læringsprogram, opplæringsprogram for elever samt nødvendige prosjektorer og ladeskap til skolene. Utestående faktura fra Atea på Ipad til samtlige P2066 Digitale læremidler i barnehage/grunnskole klassinger. Faktura fra leverandør mottatt uke 37 P2109 Forprosjekt Idd skole Forprosjekt og hovedprosjekt sees samlet. Kontrakt ble skrevet i mai og arbeid er i gang Vil P2110 Nye Idd skole fortsette for fullt ut året og første havlår P2111 Forprosjekt ny sentrumsskole Mulighetsstudie i gang nå. Budsjettmidler brukes i år. P2113 Ny sentrumsskole inkll idrettshall Prosjektering og mulighetsstudier pågår, midler til bygging flyttes til 2018 høst 2017 usikkert Fayegården skal pusses opp av pensjonskassen før kjøp P3034 Halden Helsehus Arkitekt utarbeider detaljtegninger. Tilpassing vil pågå inn i P3069 Forprosjekt Bergheim Prosjektering av Multiconsult. Forprosjekt vil avsluttes i P3074 Nytt demenssenter Bergheim Bygges ihht økonomiplan Vann og avløp, arbeid i gang. Inngår i forprosjekt Bergheim. Utgifter er ført på hovedprosjekt og vil P3075 Tilpasning Bergheim bli ompostert P3076 Dagsenter Karrestad Forprosjekt dagsentertilbud. Sees i sammenheng med P P3077 IT-system Helse og Omsorg Avsluttende arbeider i forhold til prosjekt som pågikk i P3079 Tekniske hjelpemidler Halden Sykehjem Avsluttende arbeider i forhold til prosjekt som pågikk i P3081 Bolig til eldre utviklingshemmede Innflytting i siste kvartal Venter på avsluttende fakturaer

69 merforbr uk - Er P.nr Prosjektnavn Regnskap Budsjett Prognose 2017 Prognoseavvik Kommentar sak Oppstart Ferdigstillelse Arkitekt er engasjert og tomt avklart, men regulering av tomt, samt bygging vil skje i 2018/2019 i P3082 Bolig til yngre utviklingshemmede samråd med brukergruppen som er involvert i prosjektet Det jobbes med bruk av Asak, prosjektsamling er gjennomført. Må flyttes over til 2018 da P3083 Samlokalisere dagsentertilbud for funkjsonshemmede konkretisering av sted vil ta mer tid P3084 Tilbakeføring av avlastning Sees i sammenheng med arbeid og aktivitetssenter - investeringsmidler ønskes overført til St. Josept. Arbeidene er ferdig innvendig, men utvendig arbeid gjenstår. Bygget er tatt i bruk til P3085 Rus- og psykiatrisenter nytt formål Samarbeid med Smart videreutvikles. Nytt alarmanlegg til Søsterveien, Brygga omsorgsboliger og P3088 Velferdsteknologi Bergheim P5009 Regulering av Veden Prosjekt er i gang P5036 Remmen svømmehall, oppgradering.ihht avtale m/statsbygg Prosjekt som går over flere år - i samråd med Statsbygg Omregulering pågår nå, antatt ferdig i løpet av Har hatt geotekniske undersøkelser og tilsyn fra fylkeskonservator + fylkeskommunen. Må sannsynligvis flytte lokasjon som følge av dette. Fysisk arbeid tidligst i Utvidelsen må flyttes fra vestsiden av kirken til sydsiden. Gjennopptatt samtaler med grunneier usikkert P5078 Regulering og utvidelse av Idd kirkegård Prosjektet forløper som planlagt. Frist for anbud er 11.september Alle firmaer har lys som hyllevare og ila oktober er installasjon av lys komplett og utført. Innen november vil resterende P5081 Teknisk infrastruktur - Brygga kultursal del av leveranse (kabler ttil mixer etc) være installert. Alle midler brukes i år P6234 Dyrendalsveien (Alfheim-Stenliveien) Igangsatt i september og vil fortsette utover i P6235 Brattlibanen Prosjektering i år, arbeid starter opp i Ferdig til Asak skole. Planlegger trasee videre mot Heiderød. Planlegger også oppstart ved P6237 Ringledning vann Rokkeveien mot Stenrød ikke fastsatt P6243B Separering Skiveien Ferdig. Noen fakturaer gjenstår. Kan avsluttes i Kommentar på tidsavvik Separering vil gjennomføres i løpet av året, vil gjenstå arbeid med asfaltering og opprydning til P6244 Glenne P6248M Vannmålere pågår kontinuerlig. Bevilgning brukes i Brønnhøyden og overvannsledning til sentrum gjenstår. Arbeidenene på Brønnhøyden i gang. Overvannsledning Knardal -Indre Havn er under prosjektering P6252 Knardal separering Trykkøkningsstasjon m/anbud ca akkurat startet opp. Erstatninger på ca kr er ikke utbetalt. Demning v/ utløp i Holvannet gjenstår på anbudet til sjøledningsdelen. Usikkert om dette skal bygges. Resterende midler fra P6283 UV anlegg Lille Erte overføres til dette arbeidet Usikkert i forhold til gatebelegg. VA-arbeidene ferdig uke Venter på avgjørelse i forhold P6271 Holvannet - Ny råvannskilde P6273 Oskleiva, Fjellstua, Damhaugen - Del til gatebelegg. Politisk sak P6274 Utvidelse avløpsrenseanlegg Remmen Forventet ferdig oktober 2017 høst 2017 P6275 Gimle/Tosterudberget/Næridsrød Prosjektering pågår. Forventet oppstart 2018 P6276 Overvannstiltak Forskjellige prosjekter og tiltak. Pågår kontinuerlig Ledningsarbeider ferdig. Opprydding pågår. Alle arbeider ferdig. Utbetaling av sluttfaktura og P6279 Grønnerød/Tolvhaugen VA (2015) erstatninger gjenstår. Kan avsluttes i Ligger på Doffin. Innlevering Arbeidene startet Entreprenør er P6280 Hofgårdløkka/Svalsrød Lindhaugen As Ledningsarbeider ferdig. Gatebelegg gjenstår Alle arbeider ferdigstilt. Sluttfaktura P6281 Kirkebakken, Borgergt, Sentrumsplan (2015) gjenstår P6282 Vannledning Leieren, Svinesund Noen oppryddingsarbeider gjenstår. Avsluttes i Nøkkelsystem vil koste kr Prosjekt fullført etter at dette er innstallert. Prosjektmidler overføres til P6271 Holvannet P6283 UV anlegg Lille Erte Nytt budsjett i rebevilgnigssak;13,3 mkr. Startet opp og utført arbeider på 220m av ca. 1000m. Beregnet ferdig med separering i 2017, men asfaltering og ferdigstillelse er beregnet våren P6284 Avløp Os Hageby P6285 Sammenkobling Rokke Arbeidene pågår sammen med planlegging av trykkøkningsstasjon. Planlagt ferdigstilt P6286 Sentrum Fornying VA idl. Sentrum fornying. Prosjektering pågår P6288 Trykkavløp Pågår kontinuerlig. Bevilgning brukes i Ny bevilgning i P6289 Hovedplan VA/Saneringsplaner (2019)

70 merforbr uk - Er P.nr Prosjektnavn Regnskap Budsjett Prognose 2017 Prognoseavvik Kommentar sak Oppstart Ferdigstillelse Midler til finansiering er avsatt på fond fra Arbeidene ferdigstilt. Venter på kommunal P6290 Opparbeidelse av Grinda overtagelse av VVA-arbeidene. Bør kunne avsluttes i P6292 Vannledning Brattås Budsjettendring fra hovedplan VA. Arbeidene pågår P6293 Pumpestasjon Ny pumpestasjon Brønnhøyden. Arbeidene pågår Midler til innkjøp av utstyr til kvalitetsikrig av vann og avløpsanlegget(trykkprøvingsutstyr og tvinspeksjonsutstyr) P6294 Driftskontroll P6295 Risumhøgda, Brigadeveien, Tamburveien, Dragonveien Oppr. Hovedplan Midlene overføres til 2018 P6296 Forstrømsvei Arbeidene pågår. Etappe 1 og 2 ferdigstilt. Begynner på etappe 3 uke P6298 Engebretsensgate/Borggata Prosjektering pågår. Oppstart vår 2018 P6299 Oppgradering av vannkummer (Rehablitering vannkummer (spes kum Amundalen). Overføres 2018 P6313 Peder ankersgt. R. Amundsensgt. Rødsbakken m.fl Prosjektering pågår (pøyri). Forventet oppstart desember 2017 P6336 Torgny Segerstedsgate Prosjektering pågår (Sweco). Oppstart 2018 P6345J AvløpLegangersgate-Bjerkeveien Prosjektering pågår (pøyri). Forventet oppstart desember P6345R Avløp Refneveien Utføres i løpet av P6348 Avløpsanlegg Kornsjø, Bakke, Prestebakke og Brekke Starter prosjektering høsten 2017, anleggstart P6349 Stigveien Prosjektering pågår (Cowi). Forventet oppstart 2018 P6351 Holmseløkka, Øvregate, Nedregate, Bakkegata Legges på Doffin uke 37. Annleggsstart høst P6352 Høydebasseng Amundalen Cowi utarbeider byggningsrapport i løpet av september. Forventet utbedret P6353 Kulvert Osbekken Jfr vedtak HTPLM Arbeid blir ikke startet i 2017 P6414 Sigevannsledning Rokke Prosjektering pågår P6424 Kjøp av brannbil Bil anskaffet og prosjektet skal avsluttes Slamsuger er mottatt og gammel maskin er solgt. Siste faktura skal være betalt i april og prosjekt er klart for avslutning. Mindreforbruk fordi salg av gammel slamsuger først ikke var tatt med i kalkylen. Høst Risum miljøstasjon. Planlagt miljøstasjon i Svalerødkilen. Byggesøknad og planlegging via Hjellnes Consult, planlagt utført i løpet av året P6425 Kjøp av Spylebil/slamsuger P6428 Miljøstasjoner Miljøstasjonertil Damhaugen. Gjenstår å grave ned 4 resterende containere. Steinsetting og opprydding i Vår 2018 P6429 Renovasjonsløsninger tett trehusbebygelse P6430 Ny programvare/ikt-løsning renovasjon Studentprosjekt. Gjenstår å kjøpe inn skriver og håndtholdt skanner. Arbeid via RFID-huset P6436 Nye innsamlingsløsninger - Renovasjon Prosjekt P6436 og P6437 sees sammen. Ny miljøstasjon ved Semgården. Blir levert i september Prosjektplan fra hjellnes Consult. I tillegg skal det kjøpes inn glassiglo til Isebakke og nye P6437 Overgang til større, bunntømte avfallsbeh. - renovasjon containere pga ny sending til ROAF Overføres til i 2018 er det i tillegg ny bevilgning på 6 mill. kr. Totalt 8 mill. kr. Da kjøpes det P6438 Avfallsbeholder til papir - alle abbonnenter (renovasjon) inn ny avfallsbeholder til alle abbonnenter og arbeid med utlevering gjøres samlet Vår P7150A ENØK SD-anlegg. Sluttavregning av tidl. kontrakt med Guard Systems. Resterende overføres til P7168 Ladestasjon for el-biler Prosjektarbeid ifht en plan for håndtering og plassering av ladestasjoner i årene fremover P7182 Anskaffelse av strømstyringsprogram - gatelys Prosjekt blir ferdig i løpet av Kommentar på tidsavvik P7184 Autovern Fosseveien Prosjektet er ferdig og kan avsluttes P7187 Hovedplan VA Fordelt ut til andre prosjekt iflg vedtak P7191 Asfalteringsprogram P7192 Asfaltering grusveier P7193 Bru Saueøya Prosjektet er ferdig og kan avsluttes P7194 Sikringstiltak (gjerder) Ferdig, skal avsluttes P7195 Gang- og sykkelvei Asakåsen Det er satt av netto 3,2 mill kroner. Fordelt på 2017 og Bilen skal delvis finansieres av VA pga reservevannsløsning. Påbygget skal betales av VA. Chassis av brann P7197 Tankbil Halden Brannvesen P7198 Vant til Halden Ishall Jobb utført. Gammelt vant er revet og nytt er satt opp, inkl. nytt pleksiglass. Kan avsluttes Skrevet avtale med Sigurd Stave Maskin As. Sum kr ,-. Levering i uke 18, Kjøp av ugresskoster til feiemaskin gjenstår P7199 Kjøp av feiebil Arbeid er i gang og vil ferdigstilles i løpet av høsten. Ca i merborfruk foreslås å dekkes inn fra mindreforbruk P8074 Heis i Hjortsberghallen Har borret etter vann, lagt dette inn i bygninger. Videre arbeid avventes. Usikkert om videre arbeid blir i Usikkert P8067 Tistedal Stadion - Støyskjerm P8069 Makø - universell utforming/vann og avløp

71 Kommentar på tidsavvik Hvis merforbr uk - Er Oppstart Ferdigstillelse P.nr Prosjektnavn Regnskap Budsjett Prognose 2017 Prognoseavvik Kommentar Nødvendig oppgradering ifht gulv på Gimle skole foreslås å dekkes inn fra mindreforbruk P8074 Heis i Hjortsberghallen. P? Oppgradering Gimle skole P8073 Tilskudd spillemiddel Heis er montert, prosjekt kan avsluttes. Mindreforbruk på kr foreslås å omprioriteres til P8074 Heis i Hjortsberghallen nødvendig oppgradering Gimle skole samt støyskjermine på Tistedal Stadion P8075 Kaifront Dalsland Midlene brukes til utbedring av havn. Vidre arbeid for utbedring fortsetter i 2018 høst Havnebåt er bestilt og blir levert i september. Gammel båt er solgt og midelene er brukt til å P8076 Havnebåt redusere låneopptak til ny båt. vår P8077 Flytebrygger, havn Flytebrygger er montert og prosjekt er ferdigstilt. Et lite merforbruk. vår Arbeid med prosjekt pågår. Vi kommer til å bruke ca av dette i år. Resten må overføres til P8078 Ny brannstasjon

72 Sykefraværsstatistikk pr.august 2017 foreløpige tall Halden kommune totalt Akkumulert Fravær samme fravær pr. Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt periode 2016 rapportdato Jan. 1,6 % 2,0 % 1,7 % 5,2 % 10,4 % 10,0 % 10,4 % Feb 1,2 % 1,6 % 1,8 % 5,1 % 9,7 % 10,0 % 10,2 % Mar 1,4 % 1,4 % 1,5 % 5,7 % 10,0 % 9,4 % 10,3 % 1.kvartal 1,4 % 1,7 % 1,7 % 5,3 % 10,0 % 9,8 % April 0,8 % 1,1 % 1,1 % 5,3 % 8,4 % 9,6 % 10,0 % Mai 1,0 % 1,3 % 1,4 % 5,2 % 8,9 % 9,5 % 9,8 % Juni 0,8 % 1,2 % 1,4 % 4,4 % 7,7 % 8,5 % 9,4 % 2.kvartal 0,9 % 1,2 % 1,3 % 5,0 % 8,3 % 9,2 % Juli 0,3 % 0,9 % 0,7 % 2,8 % 4,7 % 5,2 % 8,8 % August 0,5 % 1,0 % 1,0 % 3,0 % 5,4 % 6,4 % September 7,8 % 3.kvartal 6,5 % Oktober 8,6 % November 9,7 % Desember 9,8 % 4.kvartal 9,4 % Sentral felles Akkumulert Fravær samme fravær pr. Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt periode 2016 rapportdato Jan. 1,6 % 0,8 % 1,1 % 4,0 % 7,5 % 4,8 % 7,5 % Feb 1,6 % 3,6 % 0,0 % 2,7 % 7,9 % 6,6 % 7,7 % Mar 2,2 % 0,9 % 1,8 % 2,4 % 7,3 % 5,2 % 7,7 % 1.kvartal 1,8 % 1,8 % 1,0 % 3,0 % 7,6 % 5,5 % April 0,7 % 0,7 % 0,7 % 2,3 % 4,4 % 7,6 % 7,0 % Mai 1,0 % 2,0 % 4,8 % 2,1 % 10,0 % 6,6 % 7,7 % Juni 0,6 % 1,9 % 1,7 % 2,7 % 6,9 % 6,2 % 7,5 % 2.kvartal 0,8 % 1,5 % 2,4 % 2,4 % 7,1 % 6,8 % Juli 0,2 % 0,7 % 0,1 % 0,6 % 1,6 % 3,2 % 6,8 % August 0,7 % 1,7 % 1,8 % 0,8 % 5,0 % 5,6 % September 6,8 % 3.kvartal 5,2 % Oktober 7,2 % November 7,8 % Desember 8,4 % 4.kvartal 7,8 % Personalavdelingen side 1 av 3 sider

73 Sykefraværsstatistikk pr.august 2017 foreløpige tall Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt NAV- kommunal del Jan. 2,0 % 1,5 % 0,0 % 5,4 % 8,9% (11,4 %) 13,6% (5,2 %) 8,9 % Feb 1,6 % 0,2 % 0,0 % 5,8 % 7,6% (10,2 %) 11,3% (8,5 %) 9,3 % Mar 3,0 % 1,2 % 0,0 % 4,8 % 9,0% (7,9 %) 8,7% (8,4 %) 8,5 % 1.kvartal 2,2 % 1,0 % 0,0 % 5,3 % 8,5% (9,8 %) 11,2% (7,4 %) April 1,0 % 1,2 % 0,0 % 2,4 % 4,6% (4,1 %) 9,2% (6,8 %) 7,7 % Mai 1,4 % 0,0 % 0,0 % 2,5 % 3,8% (4,0 %) 6,7% (5,2 %) 6,9 % Juni 0,7 % 1,8 % 0,0 % 2,9 % 5,3% (7,2%) 6,6% (7,5%) 6,6 % 2.kvartal 1,0 % 1,0 % 0,0 % 2,6 % 4,6 % 7,5 % (6,5%) Juli 0,5 % 4,5 % 0,0 % 0,5 % 5,5 % 4,6% (5,0%) 6,6 % August 0,7 % 0,9 % 2,8 % 2,2 % 6,6 % 7,4% (8,8%) September 9,2% (7,2%) 3.kvartal 7,1% (7,0%) Oktober 3,8% (6,2%) November 5,9% (8,0%) Desember 8,8% ( 9,3%) 4.kvartal 6,2% (7,8%) Undervisning, oppvekst og kultur Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2016 Akkumulert fravær pr. rapportdato Jan. 1,6 % 1,4 % 1,8 % 4,8 % 9,6 % 10,0 % 9,6 % Feb 1,2 % 1,1 % 1,6 % 4,7 % 8,5 % 9,8 % 9,4 % Mar 1,3 % 1,6 % 1,5 % 4,9 % 9,3 % 9,2 % 9,4 % 1.kvartal 1,4 % 1,4 % 1,6 % 4,8 % 9,1 % 9,7 % April 0,7 % 1,3 % 1,3 % 5,5 % 8,8 % 8,6 % 9,4 % Mai 1,1 % 1,0 % 1,0 % 6,1 % 9,1 % 8,5 % 9,4 % Juni 0,6 % 0,7 % 0,9 % 4,9 % 7,1 % 6,5 % 9,0 % 2.kvartal 0,8 % 1,0 % 1,1 % 5,5 % 8,3 % 7,9 % Juli 0,0 % 0,5 % 0,2 % 2,1 % 2,8 % 2,7 % 8,2 % August 0,4 % 0,3 % 0,8 % 2,5 % 4,0 % 4,4 % September 6,8 % 3.kvartal 4,6 % Oktober 7,5 % November 9,7 % Desember 9,1 % 4.kvartal 8,8 % Teknisk Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2016 Akkumulert fravær pr. rapportdato Jan. 1,9 % 2,2 % 0,0 % 2,9 % 7,1 % 4,5 % 6,5 % Feb 1,1 % 1,2 % 1,9 % 2,2 % 6,4 % 5,6 % 6,8 % Mar 1,0 % 1,2 % 1,1 % 3,8 % 7,1 % 5,1 % 6,9 % 1.kvartal 1,3 % 1,5 % 1,0 % 3,0 % 6,9 % 5,1 % April 0,2 % 1,4 % 1,4 % 2,4 % 5,4 % 6,5 % 6,6 % Mai 0,3 % 0,4 % 1,6 % 2,8 % 5,1 % 7,4 % 6,4 % Juni 0,3 % 0,2 % 1,3 % 2,0 % 3,7 % 6,0 % 5,9 % 2.kvartal 0,3 % 0,7 % 1,4 % 2,4 % 4,7 % 6,6 % Juli 0,3 % 0,4 % 0,0 % 2,6 % 3,3 % 4,5 % 5,7 % August 0,0 % 0,4 % 0,0 % 2,1 % 2,5 % 4,7 % September 5,1 % 3.kvartal 4,8 % Akkumulert Fravær samme fravær pr. periode 2016 rapportdato Personalavdelingen side 2 av 3 sider

74 Sykefraværsstatistikk pr.august 2017 foreløpige tall Akkumulert Fravær samme fravær pr. Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt periode 2016 rapportdato Oktober 5,4 % November 5,9 % Desember 5,4 % 4.kvartal 5,6 % Helse og omsorg Periode 1-8 dager 1-16 dager dager > 40 dager Fravær totalt Fravær samme periode 2016 Akkumulert fravær pr. rapportdato Jan. 1,7 % 2,6 % 2,1 % 6,1 % 12,5 % 11,7 % 12,5 % Feb 1,2 % 1,8 % 2,3 % 6,4 % 11,7 % 11,6 % 12,2 % Mar 1,3 % 1,3 % 1,7 % 7,3 % 11,6 % 11,2 % 12,2 % 1.kvartal 1,4 % 1,9 % 2,0 % 6,6 % 11,9 % 11,5 % April 1,0 % 1,1 % 1,0 % 6,3 % 9,4 % 11,4 % 11,7 % Mai 1,1 % 1,6 % 1,2 % 5,6 % 9,5 % 11,2 % 11,3 % Juni 1,1 % 1,6 % 1,8 % 4,8 % 9,3 % 11,1 % 11,0 % 2.kvartal 1,1 % 1,4 % 1,3 % 5,6 % 9,4 % 11,2 % Juli 0,5 % 1,3 % 1,4 % 3,9 % 7,0 % 7,8 % 10,4 % August 0,7 % 1,5 % 1,1 % 3,9 % 7,3 % 8,7 % September 9,3 % 3.kvartal 8,6 % Oktober 10,6 % November 11,0 % Desember 11,7 % 4.kvartal 11,1 % Akkumulert pr dato viser fra til siste dato i den måned rapporten kjøres for: februar mars Personalavdelingen side 3 av 3 sider

75 Gjeldsporteføljerapport for Halden kommune Kilde: Riksantikvaren Rapportdato 31-Aug-17 75

76 76

77 OPPSUMMERING Dagens gjeldsportefølje Sum gjeld NOK 2,074,505,989 Andel fast og flytenderente i total gjeldsportefølje 51.9% 48.2% 100% Portefølje Andel fastrente Andel flytenderente Dagens gjennomsnittsrente Nøkkeltall Gjennomsnittlig rentebinding Gjennomsnitsløpetid på gjeld Fastrenteandel Største enkeltlån i % av total gjeld Max forfall neste 12måneder Reglement 2-5 år Status 3.5 år Min 5 år 7.4 år 25% - 75% 48.2 % Max 25% 12.6 % 50% 49.3 % 2.5% 0.0% 1.0% 2.0% 3.0% Portefølje Figuren viser gjennomsnittsrenten i gjeldsporteføljen og dens underporteføljer. Dette er et øyeblikksbilde og vil endres ved neste renteregulering. Til sammenligning ble 3m NIBOR fastsatt til 0.8% den 31-Aug-2017 Utvikling i markedet Norske nøkkeltall fortsatte å vise tegn til bedring i tredje kvartal. Fastlands-BNP steg 0.7 prosent i andre kvartal. Arbeidsledigheten har falt fra toppen i midten av NAVledigheten var 2.7 prosent i august, mens AKU-ledigheten var 4.3 prosent i juni. Inflasjonen falt markert i siste halvdel av fjoråret og har beveget seg noe videre ned hittil i år. Kjerneinflasjonen var 1,2 prosent i juli. Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 0,50 prosent i juni. Bunnen i rentebanen ble hevet med 10 basispunkter til 0,50 prosent. Vi tror styringsrenten heves mot slutten av 2019, omtrent som rentebanen indikerer. Tremåneders Nibor var rekordlav 28. august på 0,78 prosent. Usikkerhetsvifte utvikling i NIBOR 8.0% 7.0% 6.0% 5.0% 4.0% 3.0% 2.0% 1.0% 0.0% -1.0% Aug-17 Aug-19 Aug-21 Aug-23 Aug-25 Aug % -3.0% 90% 80% 60% Markedsforventning 2 77

78 Dagens gjeldsportefølje Utvikling i dagens brutto gjeldsportefølje 2,500 2,000 1,500 1, Forventet rente i dagens brutto gjeldsportefølje 4.5% 4.0% 3.5% 3.0% 2.5% 2.0% 1.5% 1.0% 0.5% 0.0% (500) Portefølje Fast Portefølje Flytende Portefølje Annet Portefølje Fast Portefølje Annet Portefølje Flytende Figuren viser forfallsprofilen i dagens gjeldsportefølje. De forskjellige fargene indikerer hvilken andel hvor kommunen betaler fastrente, flytende rente eller annen rente Figuren over viser forventet rente i dagens gjeldsportefølje de neste 10 årene. Porteføljen er splittet på fastrente, flytenderente og annen rente. Forventet flytende rente er basert på markedets prising av fremtidig NIBOR. Forventet rentekost Utvikling i lånemargin over NIBOR Aug-18 Aug-20 Aug-22 Aug-24 Aug-26 Portefølje Fast Portefølje Flytende Portefølje Annet -20 Oct-14 Mar-15 Aug-15 Jan-16 Jun-16 Nov-16 Apr-17 Sep-17 3M 1Y 3Y 5Y 7Y 10Y Figuren over viser forventet rentekost i dagens gjeldsportefølje fordelt på fastrente, flytenderente og annen rente. Alle tall er i millioner NOK. Figuren viser utviklingen i kommuners lånemargin for norske kommuner uten offisiell rating i sertifikat og obligasjonsmarkedet. Løpetider er fra 3 måneder til 10 år. Fordeling av långivere 6% 0% 42% 52% Nøkkkeltall Nå Forrige Gjennomsnittlig rentebinding år Gjennomsnitsløpetid på gjeld år Fastrenteandel % Største enkeltlån i % av total gjeld % Max forfall neste 12måneder NOK Husbanken Kommunalbanken KLP Kommunekreditt Sertifikatmarkedet 3 78

79 Markedskommentar og økonomiske utsikter Markedskommentar og utviklingen siden sist Nøkkeltallene som ble publisert i tredje kvartal bekreftet at norsk økonomi er på vei oppover. Nasjonalregnskapstallene for andre kvartal viste en oppgang i produksjonen på 0,7 prosent fra første kvartal. Det var som vi hadde ventet, men en tidel høyere enn ventet av konsensus og Norges Bank. Samtidig ble veksten for første kvartal revidert opp med en tidel. De registrerte ledighetstallene fra NAV har vist en videre nedgang i antall helt ledige i ni måneder på rad og helt ledige utgjorde i august 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har også falt fra en topp på 5.0 prosent i juli i fjor. I juni (gjennomsnittet fra mai til juli) var AKU-ledigheten 4,3 prosent. Inflasjonen har falt markert siden juli i fjor på grunn av et markert fall i den importerte prisveksten. Årsveksten i KPI og KPI-JAE var henholdsvis 1,5 og 1,2 prosent i juli. Partene i arbeidslivet (NHO og LO) ble enige om en ramme for lønnsoppgjørene på 2,4 prosent i Det indikerer at det innenlandske prispresset vil bli moderat fremover. Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 0,50 prosent på rentemøtet i juni. Ifølge Reuters ventet på forhånd samtlige spurte økonomer uendret rente. Sentralbankens anslag for renteutviklingen, «rentebanen», ble justert opp i den korte enden og ned lenger ut på kurven. Bunnen i rentebanen ble hevet til 0,50 prosent og indikerer ikke lenger at et rentekutt er mer sannsynlig enn en renteheving. Svakere kronekurs og høyere etterspørsel innenlands trakk rentebanen opp. Lavere pengemarkedspåslag trakk også litt opp i På nedsiden trakk priser og lønn og lavere renter utenlands, sistnevnte spesielt litt lenger ut på banen. Finansielle ubalanser og usikkerhet trakk denne gangen banen ned med 6-11 basispunkter. Begrunnelsen for dette var ikke lavere boligprisvekst, men at usikkerhet om virkningen av pengepolitikken ved lave renter taler for å reagere litt mindre på nyheter, enten det trekker i retning av høyere eller lavere rente. Tremåneders Nibor har holdt seg lav i tredje kvartal og nådde sitt laveste nivå noensinne på 0,78 prosent 28. august. Vi venter en liten oppgang i Nibor på noen måneders sikt, men at den vil holde seg på relativt lave nivåer Figur 1: Arbeidsledige Sesongjustert 0 Sep-07 Jan-09 May-10 Sep-11 Jan-13 May-14 Sep-15 Jan Figur 2: Inflasjon Prosent, år/år -1 Sep-07 Jan-09 May-10 Sep-11 Jan-13 May-14 Sep-15 Jan-17 Registrerte +tiltak Registrerte AKU Total (KPI) Kjerne (KPI-JAE) Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Figur 3: Renter Prosent. Månedlige data. 0 Sep-07 Jan-09 May-10 Sep-11 Jan-13 May-14 Sep-15 Jan års swap Styringsrenten 3 m Nibor Kilde: Thomson Datastream/DNB Markets Prognoser: Makro, renter og valuta Dato BNP fastlands-norge Privat forbruk Offentlig forbruk Bruttoinvesteringer Eksport Import Arbeidsledighet AKU Årslønn Konsumpriser KPI-JAE Dato Oct-17 Dec-17 Mar-18 Sep-18 Styringsrenten mnd NIBOR års renteswap EURNOK

80 Utvikling i forventet gjeldsportefølje Gjeldsutvikling i henhold til økonomiplan Usikkerhetsvifte rentekost 60% 3, % 40% 30% 20% 10% 0% 48% 40% 29% 28% 27% Aug-17 Dec-17 Dec-18 Dec-19 Dec-20 3,000 2,500 2,000 1,500 1, Økoplan jevnt opptrekk Flytende Økoplan jevnt opptrekk Fast (50) Fastrenteandel 90,00% 80,00% 60,00% Markedsforventning Figuren viser gjeldsutviklingen i henhold til økonomiplanen. All ny Usikkerhetsviften viser utfallsrommet for rentekost hvis gjeld blir gjeld fremstilles som gjeld med flytende rente siden renten er usikker trukket i henhold til økonomiplanen og holdes konstant deretter. All frem til tidspunktet for rentefiksing. ny gjeld antas trukket til Kommunalbankens gjeldende betingelser med flytende rente. Gjeld med renterisiko Gjeldsporteføljens oppbygning i planperioden Selvfinansierende gjeld defineres som den delen av Alle tall i tnok gjeldsporteføljen hvor Halden kommune kan finansiere Gjeld med fastrente 948, , , ,085 rentebetalingen gjennom rentestyrte inntekter. Eksempler på dette er Beregningsgrunnlag VAR 1,049,364 1,129,433 1,182,074 1,211,311 inntekter fra kalkylerenten fra VAR eller renteinntekter fra startlån. Beholdning konto 1,000 1,000 1,000 1,000 Gjeld som må finansieres over øvrige driftsinntekter kalles Gjeld rentekompensasjon 134, ,446 11,900 10,952 renteeksponert gjeld, eller netto gjeld. Halden kommune har Startlån NOK1,184,700,500 i gjeld som finansieres av rentestyrte inntekter Netto flytenderentegjeld 247, , , ,390 ultimo 2018, i følge økonomiplanen. Det betyr at NOK Sum inv. gjeld 2,381,128 2,760,122 2,863,518 2,944,738 1,196,427,500 er gjeld med renterisiko. Nøkkeltall Utvikling i gjeldporteføljen i henhold til økonomiplan Nå Forrige Netto fastrenteandel % Gjennomsnittlig rentebinding år Sikringssgrad VAR eksponering % Rentekost v/ 1% poeng renteøkn 3,046 3,064 mnok 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 75% 62% 48% 46% 3,500 3,000 2,500 2,000 1,500 1, % Dec-17 Dec-18 Dec-19 Dec-20 - Fast Selvfinansierende gjeld Netto flyt Fastrenteandel Halden kommune har en fastrenteandel på den delen av gjeldsporteføljen som belaster drift på 74.5%. Denne går til 46.3% i 2021 hvis man ikke handler noen nye fastrenter. 5 80

81 Forslag til endringer i gjeldsporteføljen Anbefalinger Ny renteswap på NOK 200mill i 7 år på rente 1.68%. Oppstart 26. feb Utvikling i fast- og flytenderentegjeld anbefalt brutto portefølje Utvikling i fast- og flytenderentegjeld anbefalt netto portefølje 3,500 60% 3, % 3,000 2,500 2,000 1,500 1, % 50% 40% 36% 35% 34% 32% 32% 30% 25% 20% 14% 10% 7% 0% Fastrente Ny fastrente Flytenderente Utvikling i fastrenteandel 3,000 2,500 2,000 1,500 1, % 66% 60% 58% 55% 55% 44% 23% 20% 12% 0% Fastrente Ny fastrente Netto flytende rente Selvfinansierende Netto fastrenteandel 100% 80% 60% 40% Figuren viser fordelingen av fastrente og flytenderente i forventet, brutto gjeldsportefølje inklusiv foreslått renteswap. Den lilla linjen viser utvikling i fastrenteandel etter ny swap. Usikkerhetsvifte for rentebetalinger brutto gjeldsportefølje (50) 90% 80% 60% Markedsforventning Dagens portefølje Utviklingen i netto gjeldsportefølje vises over. Den lilla linjen viser utviklingen i fastrenteandel i den delen av gjeldsporteføljen med renterisiko. Dvs den delen av gjeldsporteføljen som ikke er selvfinansierende. Usikkerhetsvifte for rentebetalinger netto gjeldsportefølje (20) (40) 90% 80% 60% Markedsforventning Dagens portefølje Usikkerhetsviften over viser usikkerheten i rentekostnadene i anbefalt, brutto gjeldsportefølje. Vi ser at forventet rentekostnad i 2022er NOK 77,803,678 mens den med 95% sannsynlighet ikke vil være høyere enn NOK 141,549,338 med anbefalt swap. Dette er en reduksjon fra NOK 148,162,227 i forventet gjeldsportefølje. Usikkerhetsviften over viser usikkerheten i rentekostnadene i anbefalt, netto gjeldsportefølje. Vi ser at forventet rentekostnad i 2022er NOK 36,434,735mens den med 95% sannsynlighet ikke vil være høyere enn NOK 61,461,241 med anbefalt swap. Dette er en reduksjon fra NOK 69,309,726 i forventet gjeldsportefølje. 6 81

82 Kontakt i DNB Markets: Rita Lie Megler Rente/Valuta/Råvarer Tlf: Rita.Lie@dnb.no IMPORTANT/DISCLAIMER This note (the Note ) must be seen as marketing material and not as an investment recommendation within the meaning of the Norwegian Securities Trading Act of 2007 paragraph 3-10 and the Norwegian Securities Trading Regulation 2007/06/29 no The Note has been prepared by DNB Markets, a division of DNB Bank ASA, a Norwegian bank organized under the laws of the Kingdom of Norway (the Bank ), for information purposes only. The Note shall not be used for any unlawful or unauthorized purposes. The Bank, its affiliates, and any third-party providers, as well as their directors, officers, shareholders, employees or agents (individually, each a DNB Party ; collectively, DNB Parties ) do not guarantee the accuracy, completeness, timeliness or availability of the Note. DNB Parties are not responsible for any errors or omissions, regardless of the cause, nor for the results obtained from the use of the Note, nor for the security or maintenance of any data input by the user. The Note is provided on an as is basis. DNB PARTIES DISCLAIM ANY AND ALL EXPRESS OR IMPLIED WARRANTIES, INCLUDING, BUT NOT LIMITED TO, ANY WARRANTIES OF MERCHANTABILITY OR FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE OR USE, FREEDOM FROM BUGS, SOFTWARE ERRORS OR DEFECTS, THAT THE NOTE S FUNCTIONING WILL BE UNINTERRUPTED OR THAT THE NOTE WILL OPERATE WITH ANY SOFTWARE OR HARDWARE CONFIGURATION. In no event shall DNB Parties be liable to any party for any direct, indirect, incidental, exemplary, compensatory, punitive, special or consequential damages, costs, expenses, legal fees, or losses (including, without limitation, lost income or lost profits and opportunity costs) in connection with any use of the Note, even if advised of the possibility of such damages. Any opinions expressed herein reflect the Bank s judgment at the time the Note was prepared and DNB Parties assume no obligation to update the Note in any form or format. The Note should not be relied on and is not a substitute for the skill, judgment and experience of the user, its management, employees, advisors and/or clients when making investment and other business decisions. No DNB Party is acting as fiduciary or investment advisor in connection with the dissemination of the Note. While the Note is based on information obtained from public sources that the Bank believes to be reliable, no DNB Party has performed an audit of, nor accepts any duty of due diligence or independent verification of, any information it receives. Confidentiality rules and internal rules restrict the exchange of information between different parts of the Bank and this may prevent employees of DNB Markets who are preparing the Note from utilizing or being aware of information available in DNB Markets/the Bank that may be relevant to the recipients of the Note. The Note is not an offer to buy or sell any security or other financial instrument or to participate in any investment strategy. Distribution of material like the Note is in certain jurisdictions restricted by law. Persons in possession of the Note should seek further guidance regarding such restrictions before distributing the Note. The Note is for clients only, and not for publication, and has been prepared for information purposes only by DNB Markets - a division of DNB Bank ASA registered in Norway with registration number NO (the Register of Business Enterprises) under supervision of the Financial Supervisory Authority of 7 82

83 Politiske vedtak med status "til effektuering" pr Utvalg Snr/Lnr Vedtakstatus Tittel Merknad Adm.enhet HSK 2016/ Ikke påbegynt Aktivum AS - søknad om økonomisk støtte KI - Kultur og idrett KS 2008/ Ikke påbegynt Anmodning om bosetting av flyktninger i Halden 2017 NAV - NAV HPTLM 2016/ Avventer videre politisk behandling Arbeid med Skiltforskrift - sentrumsområdet Arbeidet i Adhoc-gruppa sluttført. Forslag til skilt- og reklamebestemmelser for Høvleriet vedtatt av HTPLM jf. sak 2017/47. Hovedutvalgets vedtak oversendt som innspill til sentrumsplanen. PM - Plan og miljø HSK 2016/ Under behandling Berger Barnegård - gnr. 10 bnr Bruk av eiendommen HSK 2016/ Under behandling Berger barnegård - gnr. 10 bnr Bruk av eiendommen HPTLM 2016/ Under behandling Busterudkleiva 7 - midlertidig forbud mot tiltak etter pbl FO 2013/ Under behandling Byutvikling - Tyska og Hollenderen Avventer fremdeles konkretisering av idrettslagets planer med tanke på veien videre; skal bebyggelse rives? Salg eller bortfeste? Idrettslaget er purret opp for andre gang i september. Avventer konkretisering av idrettslagets planer med tanke på veien videre; skal bebyggelse rives? Salg eller bortfeste? Idrettslaget er purret opp for andre gang i september. Søknaden er stilt i bero inntil det foreligger en reguleringsplan for området. Plansaken vil bli håndtert av planavdelingen. Norsk Helsehus har fått utettelse ifht kontrakter. Uytbygginsområde har nå en hensynssone i Sentrumsplanen, i påvente av jernabenstasjon og -trase. Rådmannen er i dialog med Bane NOR om videre prosess. EI - Eiendom EI - Eiendom BYG - Byggesak ØKON - Økonomi og plan HPTLM 2017/ Under behandling Deltakelse i styringsgruppe for etablering av nytt ettersorteringsanlegg. Første møte planlagt medio Juni 2017 RE - Renovasjon FO 2017/ Under behandling Deltakelse i styringsgruppe for etablering av nytt ettersorteringsanlegg. Første møte planlagt medio juni 2017 RE - Renovasjon KS 2017/ Under behandling Deltakelse i styringsgruppe for etablering av nytt ettersorteringsanlegg. Første møte planlagt medio juni 2017 RE - Renovasjon EISAK 2016/ Under behandling Eiendomsskatt - fritatt tomtefelt Grimsrød 69/561 - meldt fradeling - taksering igjen? FO 2014/ Under behandling Etablering av havneselskap sammen med Norske Skog Saugbrugs Saken er satt i bero fra Norske Skog sin side. KS 2008/ Under behandling Etteranmodning om bosetting av flyktninger i Halden 2016 HPTLM 2016/ HPTLM 2016/ Avventer videre politisk behandling Avventer videre politisk behandling FO 2016/ Under behandling Fremtidig bruk av Fayegården HPTLM 2016/ HPTLM 2015/ Avventer videre politisk behandling Avventer videre politisk behandling Forslag til Detaljregulering for Bergheim demenssenter, 2. gangs behandling og egengodkjenning Forslag til skilt- og reklamebestemmelser for "Høvleriet" i Halden kommune Prosjekt flyktning er etablert Mottak av flyktninger 2016 er i gang. Gjenstår: anmodning bosetting arbeides med høsten Saken skal opp i kommunstyret for endelig behandling. Første møte med ØM med tanke på videre prosess er avholdt Det nedsettes en prosjektgruppe og man setter i gang med detaljprosjektering. Det inngås samtidig avtale mellom partene. Prosess beskrives i RS til FO. JUR - Juridisk SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling NAV - NAV PLA - Plan PM - Plan og miljø EI - Eiendom Gnr. 62 bnr Søknad om skilting - Monter - dispensasjon Saken er utsatt i påvente av ytterligere politisk avklaring BYG - Byggesak Gnr. 62 bnr Søknad om opphenging av skilter - Spenst, Expert - dispensasjon 83 Saken er utsatt i påvente av ytterligere politisk avklaring BYG - Byggesak

84 Halden Byutvikling AS - restrukturering av selskapets økonomiske forhold KS 2008/ Under behandling Halden kommune. Avventer underskrifter fra HBU AS på avtaler om lån og pantesikring. JUR - Juridisk Avventer videre HSK 2013/ politisk Halden Ishall - navnebytte Skal opp til kommunestyret i september TFOR - UTGÅTT: Teknisk HSK 2013/ behandling Avventer videre politisk behandling KS 2008/ Under behandling Halden Utvikling AS - Salg av aksjer Halden Ishall - navnebytte Skal opp til kommunestyret i september EI - Eiendom HUO 2016/ Under behandling Haldenskolen - kvalitets- og utviklingsrapport 2016 KS 2013/ Under behandling Heldøgnsplasser - institusjon/omsorgsboliger HUO 2010/ Under behandling Hjortsberg skole - omgjøring av vedtak HSK 2015/ Under behandling Initiativ om detaljregulering av Fisketoget - avklaring vedr. oppstart av planarbeid - eiendomsavklaring FO 2009/ Under behandling InterCity fremdrift og oppstart av kommunedelplan. Emisjon er gjennomført. Avtaler om Remmen kunnskapspark er ferdig og ligger til underskrift hos grunneier Remmen ANS Videre behandling av saken utsettes til 2017 i samsvar med vedtak i HHO sak 2016/5. Tiltakene fremlegges til politisk behandling i samsvar med prosjektenes fremdrift. SD-anlegg gjenstår for tilbygget og samordnes med øvrig investering SDanlegg Hjortsberg skole. Saken pågår. Kommunen er grunneier. Avventer privat initiativ mht. detaljregulering. Avventer at NORbane skal avklare budsjetter til planlegging. Ligger ikke i oppdraget fra Jernbanedirektoretet. JUR - Juridisk KSUO - K.omr. undervisning og oppvekst KSHO - K.omr. helse og omsorg TFOR - UTGÅTT: Teknisk EI - Eiendom SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling HPTLM 2017/686-5 Avventer videre politisk behandling ISTANDSETTING/TILBAKEFØRING AV GATEGRUNN ETTER OMLEGGING AV V/A LEDNINGER I DAMHAUGGATA OG NYSTREDET Istandsetting/tilbakeføring av gategrunn etter omlegging av V/A-ledninger i Damhauggata og Nystredet var oppe til politiske behandling i Hovedutvalget for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalget har besluttet at planen sendes beboere og PM - Plan og miljø FO 2015/ Under behandling Jernbaneverkets mulighetsstudie - videre arbeid FO 2016/ Under behandling Kjøp av Risum videregående skole KS 2016/ Under behandling Kjøp av Risum videregående skole Kontakt med BANEnor er etablert. Ser på mulige veier å arbeide videre med saken på. Avventer Jernbanedirektoretets avklaringer. Overdras tidligere enn forutsatt. Prosessen starter i planlagt møte mellom ØFK og HK Overdras tidligere enn forutsatt. Prosessen starter i planlagt møte mellom ØFK og HK HPTLM 2016/ Under behandling Kommunedelplan for trafikksikkerhet 1.gangs behandling sendt ut på høring med frist HPTLM 2016/ Under behandling Kommunedelplan for trafikksikkerhet , for Halden kommune Planen er lagt ut til høring med frist HHO 2016/ Under behandling Kommunedelplan for trafikksikkerhet , for Halden kommune sendt ut på høring, frist Kommunenes eiendom Makø, på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny HSK 2016/ Under behandling behandling) FO 2016/ Kommunenes eiendom Makø, på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny Under behandling behandling) FO 2016/ Kommunenes eiendom Makø, på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny Under behandling behandling) KS 2016/ Kommunenes eiendom Makø, på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny Under behandling behandling) HUO 2016/ Ikke påbegynt Kvalitets- og utviklingsrapport for Haldenskolen 2017 HSK 2016/ Under behandling Leiekontrakt Makø Saken jobbes med iht vedtak Saken jobbes med iht vedtak Saken jobbes med iht vedtak Saken jobbes med iht vedtak Leietaker ønsker ikke å signere oversendt kontrakt. Har kommet med forslag til endringer. SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling EI - Eiendom EI - Eiendom SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling KSUO - K.omr. undervisning og oppvekst EI - Eiendom 84

85 HSK 2016/ Under behandling Leiekontrakt Makø HAD-ARB 2017/43-27 HPTLM 2014/ Under behandling Avventer videre politisk behandling Lokale forhandlinger kap , kap. 3.4 og kap godkjenning av mandat og rammer Lokalisering av brannstasjon / beredskapssenter - informasjon etter Formannskapets behandling Leietaker ønsker ikke å signere oversendt kontrakt. Har kommet med forslag til endringer. Lokale lønnsforhandlinger gjennomføres i ukene 38, 39 og 43. Prosjektgruppen starter arbeid med nye føringer / bestillinger fra Hovedutvalget. Sendt referatsak til møte i HPLM EI - Eiendom PERS - Personal og organisasjon KS 2015/ Under behandling Mandat Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Halden Mandat skal publiseres på kommunens hjemmeside JUR - Juridisk HPTLM 2015/ Avventer videre politisk behandling Motorisert ferdsel på Rokkevannet - ny behandling Saken ble utsatt i hovedutvalget og settes opp til behandling når utvalgsleder gir beskjed om dette. Søker har trukket søknaden. BRANN - Brann og feiervesen NAT - Miljø og landbruk HPTLM 2017/ Under behandling Ny Idd skole - Totalbudsjett. Bygging av Idd skole pågår. Det rapporteres om fremdrift i utvalgene. EI - Eiendom KS 2017/ Under behandling Ny Idd skole - Totalbudsjett. Idd skole er under bygging. Det rapporteres om fremdrift i utvalgene. EI - Eiendom HSK 2016/ Under behandling Ny kontrakt - Leieforhold Makø HHO 2009/ Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter FO 2009/ Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter KS 2009/ Under behandling Nybygg Båstadlund Dagsenter HUO 2016/816-5 Under behandling Nytt styre - Legat til beste for studier og opplæring Avventer informasjon - skjemaer Leietaker ønsker ikke å signere oversendt kontrakt. Har kommet med forslag til endringer. Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Videre arbeid med saken starter 2. halvdel 2016 jf. vedtak i HHO 2016/5 Ihht vedtatt øko plan jobbes det mot at det fremtidige dag og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede lokaliseres i frigitte lokaliteter i Karrestad. Videre arbeid med saken starter 2. halvdel 2016 jf. vedtak i HHO 2016/5 TFOR - UTGÅTT: Teknisk KSHO - K.omr. helse og omsorg KSHO - K.omr. helse og omsorg KSHO - K.omr. helse og omsorg KSUO - K.omr. undervisning og oppvekst FO 2015/891-3 Under behandling Ombygging av gamle rådhus - universell utfoming, service og sikkerhet Byggearbeidene er i gang. Trinnvis ferdigsstillelse POL - Politisk sekretariat KS 2016/ Under behandling HHO 2013/ Under behandling Omsorgsboliger, Tyska FO 2013/ Under behandling Omsorgsboliger, Tyska KS 2013/ Under behandling Omsorgsboliger, Tyska HS 2013/957-2 Ikke påbegynt HSK 2014/ KS 2014/ Avventer videre politisk behandling Avventer videre politisk behandling Omdisponering av investeringsmidler - tilleggsbevilgning til mulighetsstudie på Os Oppfølging av budsjettvedtak - gjennomgang og reforhandling av samtlige leieavtaler Oppfølging av eiermelding for Halden kommune Oppfølging av eiermelding for Halden kommune HUO 2013/ Under behandling Oppfølging av vedtak om forskrift om skoletilhørighet, PS 2017/8 85 Medvirkningsprosess/brukergruppe mht. utarbeidelse av romprogram for 1-10 skole er igangsatt. Romprogrammet danner utgangspunkt i en TFOR - UTGÅTT: Teknisk konkurranse mht. utarbeidelse av mulighetsstudie Videre behandling av saken utsettes til 2017 i samsvar med vedtak i HHO 2016/5 Videre behandling av saken utsettes til 2017 i samsvar med vedtak i HHO 2016/5 Videre behandling av saken utsettes til 2017 i samsvar med vedtak i HHO 2016/5 Ikke hatt kapasitet for oppstart Saken ble tatt til orientering i HSK, 6. september. Går nå videre til formannskapet. Saken ble tatt til orientering i HSK, 6. september. Avventer politisk behandling i formannskapet. KSHO - K.omr. helse og omsorg KSHO - K.omr. helse og omsorg KSHO - K.omr. helse og omsorg TFOR - UTGÅTT: Teknisk SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling KSUO - K.omr. undervisning og oppvekst

86 Oppfølging av vedtak: PS2013/21 "Revidering av plan for universell RF 2009/ utforming" og formannskapets vedtak av om planprogrammet Under behandling for kommuneplanens samfunnsdel, hvor det ble lagt til et avsnitt om universell utforming HAD 2010/ Ikke påbegynt Oppstart - Nødstrømsaggregat Os - fleridrettshall med basishall, fremtidig skoleutbygging - HSK 2016/ Under behandling mulighetsstudie HPTLM 2016/ Os - fleridrettshall med basishall, fremtidig skoleutbygging - Under behandling mulighetsstudie HUO 2016/ Os - fleridrettshall med basishall, fremtidig skoleutbygging - Under behandling mulighetsstudie FO 2016/ Os - fleridrettshall med basishall, fremtidig skoleutbygging - Under behandling mulighetsstudie FO 2016/ Ikke påbegynt Os oppvekstsenter - rammer for videre planlegging. KS 2015/ Ikke påbegynt Oversendelse fra kontrollutvalget- FR rapport mottak av flyktninger. Prinsipper - taksering - ubebygde tomter - oppsummering av EISAK sin EISAK 2016/ Under behandling praksis. Prinsipper - taksering - ubebygde tomter - oppsummering av EISAK sin EISAK 2016/ Under behandling praksis. HPTLM 2015/ Under behandling Prøvedrift er satt i gang fra 1. november. resultatene ser bra ut.. FO 2012/ Under behandling Regionalt næringsområde v/e6 nord for Sponvikaveien KS 2016/ Under behandling Regionråd for Halden og Aremark HSK 2015/ Under behandling Regulering og salg på kommunale tomter på Brekkerød (B2) FO 2010/ Under behandling Revisjon av kommuneplandokumentene i tråd med kommunestyrets vedtak av Rest videreføres til ny Kommuneplan. I arbeidet med å lage en strategi for universell utforming med handlingsplan er det utarbeidet en prosjektplan som sier at den skal være ferdig til behandling i desember Arbeidet følger tidsplanen. Midler lagt inn i vedtatt budsjett Arbeidet ble ikke utført i det er ikke videreført investeringsmidler til Videre behandling ut fra vedtak i K-styret sak PS 87/2017 Videre behandling ut fra vedtak i K-styret sak PS 87/2017 Videre behandling ut fra vedtak i K-styret sak PS 87/2017 Videre behandling ut fra vedtak i K-styret sak PS 87/2017 SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling EI - Eiendom EI - Eiendom EI - Eiendom EI - Eiendom EI - Eiendom SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling KSUO - K.omr. undervisning og oppvekst JUR - Juridisk JUR - Juridisk Renseprosessen har gått fra 1. nov Vi oppfyller alle rensekrav i TFOR - UTGÅTT: Teknisk utslippstillatelsen. Gassanlegget ferdig til prøvedrift i månedskifte april/mai Grunneiere er forespurt om salg av arealet. Avventer tilbakemeldig før en går videre med saken. Det har vært møte med Aremark. Påventer politisk behandling på å opprette regionrådet. Reguleringspriosessen er i startfasen. Har hatt et formøte med arkitekt og planavdelingen i kommunen. Pågående arbeid i forhold til strandsone, næringsarealer, masseuttak. Arealregnskapet er ferdig. SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling EI - Eiendom ØKON - Økonomi og plan KS 2015/ Under behandling Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret - Halden Arbeid og Vekst Oppfølging overført til avd.samfunnsutvikling POL - Politisk sekretariat KS 2015/ Under behandling Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret - prosjektplan selvkost VAR KS 2015/ Under behandling Sak fra kontrollutvalget til kommunestyret - Sekretariattjenesten for kontrollutvalget Revisjon selvkost er i prosess. Kommunerevisjon avholder i disse dager ( medio september) intervjuer og samtaler med relevante personer før ferdigstillelse av rapport Under oppfølging KSTK - K.omr. teknisk POL - Politisk sekretariat HPTLM 2015/ Under behandling Saken tas opp igjen til v åren. Tømmestasjon innhetes det pris på Tilbud innhentet. Blir gjennomført i løpet av første halvdel av juni. TFOR - UTGÅTT: Teknisk FO 2013/ Under behandling Salg av kommunale eiendommer - 160/ / / /0631 FO 2013/ Under behandling Sigevannsledning i felles grøft fra Bærenga til Rokke avfallsanlegg. HK er i dialog med HKP vedr. Basarene. Svenskegata 13 er solgt ( ). Wærnsgt. 12A er solgt ( ) Prosjektering påbegynt. utføres av Pøyry AS. Anleggsarbeidene planlagt utført etter kornet er slått, medio september. FO 2014/904-1 Under behandling Småbåthavner og strandsone i Halden Saken følges opp i forbindelse med ny arealplan. FO 2014/305-1 Avventer videre politisk behandling TFOR - UTGÅTT: Teknisk TEKN - Teknisk Drift SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling Storgata 7 - krav til universell utforming - bruk av budsjetterte midler Noe arbeid gjenstår. EI - Eiendom HPTLM 2013/78-2 Ikke påbegynt Strategi for bruk av landbruksfagmidler NAT - Miljø og landbruk 86

87 HS 2014/ Under behandling Strategier for Halden havn FO 2014/ Under behandling Strategier for Halden havn KS 2014/ Under behandling Strategier for Halden havn Viser til sak av Espen Sørås om etablering av driftsselskap for havnevirksomhet. ( ) Ingen endring foreløpig, men dialog er gjennopptatt ved Ulf Ellingsen Viser til sak fra Espen Sørås om etablering av driftsselskap for havnevirksomheten ( ) Avventer tilbakemelding fra Norske Skog Dialog er gjennopptatt (Ulf Ellingsen) Viser til sak om etablering av driftsselskap for havnevirksomheten av Espen Sørås ( ) Avventer tilbakemelding fra Norske Skog Dialog er gjennopptatt (Ulf Ellingsen) HSK 2016/ Under behandling Strategiske eiendomsobjekter Nye saksframlegg blir lagt fram for folkevalgt organ iht vedtak KS 2016/ Under behandling Strategiske eiendomsobjekter Nye saksframlegg blir lagt fram for folkevalgt organ iht vedtak KSTK - K.omr. teknisk KSTK - K.omr. teknisk KSTK - K.omr. teknisk SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling FO 2016/ Ikke påbegynt Søknad fra Halden idrettsråd - støtte til oppstart av ny håndballforening KOS - Kommunikasjon og HNE 2015/740-3 Under behandling Søknad fra TTIF om tildeling av tomt til idrettsplass og barnehage, samt regulering og evt. konsekvensutredning - Vedenskogen Planarbeid igangsatt TFOR - UTGÅTT: Teknisk FO 2015/740-3 Under behandling Søknad fra TTIF om tildeling av tomt til idrettsplass og barnehage, samt regulering og evt. konsekvensutredning - Vedenskogen HNE 2013/ Under behandling Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale Pensjonskasse FO 2013/ Under behandling Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale Pensjonskasse KS 2013/ Under behandling Tilbakekjøp av bygg fra Halden Kommunale Pensjonskasse HSK 2016/ Ikke påbegynt Utredning eiendomsforvaltning (KF) KS 2015/ Under behandling Valg av møtefullmektig - Forliksråd FO 2016/ Avventer videre politisk behandling Planarbeid igangsatt Fayegården og St.Joseph gjenstår. Dette avventes som følge av vurderinger knyttet til investringsbehov/bruksområde. Forventes gjennomført inne juni Fayegården og St.Joseph gjenstår. Dette avventes som følge av vurderinger knyttet til investringsbehov/bruksområde. Forventes gjennomført innen TFOR - UTGÅTT: Teknisk ØKON - Økonomi og plan ØKON - Økonomi og plan juni Fayegården og St.Joseph gjenstår. Dette avventes som følge av vurderinger knyttet til investringsbehov/bruksområde. Forventes gjennomført innen ØKON - Økonomi og plan juni SUTV - Avdeling for samfunnsutvikling Kommunestyret har valgt 2 fullmektige. Administrasjonen har foreløpig utpekt en til KOS - Kommunikasjon og Vurdering av Storgata 7 AS - Overføring til kommunen Sak utsatt - Avventer avklaring om videre behandling ØKON - Økonomi og plan 87

88 Politiske vedtak som fikk status "Ferdig / Iverksatt" i løpet av 2. tertial 2017 Utvalg Snr/Lnr Vedtakstatus Tittel Merknad Adm.enhet KS 2008/ Ferdig/Iverksatt Østfold Energi - styrets melding til eierne 2017 SUTV - Avdeling for Vedtaket er sendt til Østfold Energi. Eiermeldingen er oppdatert mht FO 2008/ Ferdig/Iverksatt Østfold Energi - styrets melding til eierne 2017 Østfold Energi og oversendt servicesenteret så de legger ut revidert versjon på kommunens hjemmesider under"næring" SUTV - Avdeling for HAD 2008/ Ferdig/Iverksatt Sykefraværsoppfølging i Halden kommune PERS - Personal og KS 2009/ Ferdig/Iverksatt Avslutning av 21 investeringsprosjekt ØKON - Økonomi og plan FO 2009/ Ferdig/Iverksatt Avslutning av 21 investeringsprosjekt ØKON - Økonomi og plan FO 2011/ Ferdig/Iverksatt Rokke avfallsanlegg KS 2012/ Ferdig/Iverksatt Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 FO 2012/ Ferdig/Iverksatt Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 HPTLM 2012/ Ferdig/Iverksatt Rokke avfallsanlegg - kommunestyrets budsjettvedtak 2015 KS 2012/ Ferdig/Iverksatt Rokke avfallsanlegg - Fremtidig drift og organisering FO 2012/ Ferdig/Iverksatt Rokke avfallsanlegg - Fremtidig drift og organisering HPTLM 2012/ Ferdig/Iverksatt Rokke avfallsanlegg - Fremtidig drift og organisering HPTLM 2012/ Ferdig/Iverksatt Organisering - Rokke avfallsanlegg HPTLM 2013/ Ferdig/Iverksatt Forslag til detaljregulering for Tørka Tistedal - 1.gangs behandling Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Vedtak fattet i ks 18.5 Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Vedtak fattet i ks 18.5 Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Vedtak fattet i ks 18.5 Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Vedtak fattet i ks 18.5 Det ble vedtatt at Næringsdelen på Rokke intill videre skal forbli i kommunal regi. Det ble vedtatt at Næringsdelen på Rokke intill videre skal forbli i kommunal regi. Det ble vedtatt at Næringsdelen på Rokke intill videre skal forbli i kommunal regi. Rokke avfallsplass - kommunestyrets budsjettvedtak - Vedtak fattet i ks 18.5 Høringsbrev ble sendt ut og lagt ut til offentlig ettersyn m annonse i avisen og på nettsidene KSTK - Kommunalområde KSTK - Kommunalområde KSTK - Kommunalområde KSTK - Kommunalområde EI - Eiendom EI - Eiendom EI - Eiendom KSTK - Kommunalområde KS 2013/199-8 Ferdig/Iverksatt Hovednett for sykkeltrafikk i Halden KTEK - Kommunalteknikk FO 2013/199-8 Ferdig/Iverksatt Hovednett for sykkeltrafikk i Halden KTEK - Kommunalteknikk HPTLM 2013/199-8 Ferdig/Iverksatt Hovednett for sykkeltrafikk i Halden KTEK - Kommunalteknikk HUO 2014/ Ferdig/Iverksatt Endring av standard ved de kommunale barnehager / bemanningsnorm PLA - Plan KSUO - Kommunalområde KS 2015/ Ferdig/Iverksatt Sak fra kontrollutvalget - revisjonsrapport nr. 12 ØKON - Økonomi og plan HPTLM 2015/ Ferdig/Iverksatt Gnr. 62 bnr Storgata 14 - Søknad om rammetillatelse for bruksendring etablering av fire leiligheter Kopi av særutskrift sendt ansvarlig søker med kopi til Østfold fylkeskommune BYG - Byggesak ELD 2015/ Ferdig/Iverksatt Eldres dag 2017 Saken ble ferdigbehandlet på møte ved at komite ble oppnevnt. JUR - Juridisk ELD 2015/ Ferdig/Iverksatt Årsmelding 2016 for Råd for eldre i Halden Årsmeldingen er lagt frem i Kommunestyret som referatsak JUR - Juridisk ELD 2015/ Ferdig/Iverksatt Eldres dag valg av representanter til arbeidsgruppe I henhold til vedtak har Pensjonistforeningen i Halden valgt en representant JUR - Juridisk KS 2015/ Ferdig/Iverksatt Ansvar for framtidig alarmsentral - uttalelse Saken ble trukket og følges derfor ikke opp videre. POL - Politisk sekretariat KS 2015/ Ferdig/Iverksatt Nyvalg VS 2015/ Ferdig/Iverksatt Nytt valgoppgjør i perioden - Suppleringsvalg - Kristelig Folkeparti Internettsiden oppdatert, ephorte oppdatert, distribusjonslister oppdatert. Adresse- og utvalgsregisteret er oppdatert. Nytt medlem er tilskrevet med kopi ordfører/gruppeleder - Aktuelle registre er oppdatert POL - Politisk sekretariat POL - Politisk sekretariat 88

89 KS 2015/ Ferdig/Iverksatt Fritak og valg - politiske organ POL - Politisk sekretariat RF 2015/ Ferdig/Iverksatt Kurs for medlemmer av Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RF 2015/ Ferdig/Iverksatt RF 2015/ Ferdig/Iverksatt KS 2016/ Ferdig/Iverksatt Forvaltningsrapport barnevern. HUO 2016/ Ferdig/Iverksatt HPTLM 2016/ Ferdig/Iverksatt En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling - for økt deltakelse og mestring Årsmelding 2016 for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Halden Barneverntjenesten- tiltaksplan for ivaretakelse av lovverket. Arbeid i tråd med forvaltningsrevisjonens rapport fra februar / Nystredet 13C - Søknad om rammetillatelse for riving av SEFRAK-registrert uthus og oppføring av ny bolig Saken ble vedtatt utsatt til neste møte. Rådsleder bekreftet pr tlf at saken kan avsluttes. Høringssvar er sendt Arbeids- og sosialdepartementet Årsmeldingen er lagt frem i Kommunestyret som referatsak Har tatt kontakt med Visma, for implementering av Mobilt barnevern. I tillegg videreføre prosess/arbeid med barneverntjenesten for ivaretagelse av vedtatte tiltak. JUR - Juridisk JUR - Juridisk JUR - Juridisk KSUO - Kommunalområde KSUO - Kommunalområde BYG - Byggesak VS 2016/ Ferdig/Iverksatt Stortings- og sametingsvalget valg av stemmestyrer Valgte stemmestyremedlemmer er tilskrevet med info. POL - Politisk sekretariat KS 2016/ Ferdig/Iverksatt Korrigering av pkt Reglement for politiske utvalg og delegering POL - Politisk sekretariat HPTLM 2016/ Ferdig/Iverksatt Forslag til detaljregulering for Idd skole, 2. gangs behandling Behandlet i K. styret PLA - Plan KS 2016/ Ferdig/Iverksatt Forslag til detaljregulering for Idd skole, egengodkjenning PLA - Plan HPTLM 2016/ Ferdig/Iverksatt Gnr. 23 bnr Håkevikveien 39 - endring av fritidsbolig i strandsonen - dispensasjon søker er orientert om vedtaket BYG - Byggesak KS 2016/ Ferdig/Iverksatt Rebevilgning - Investeringsbudsjett 2017 Alle budsjettendringer utført. ØKON - Økonomi og plan FO 2016/ Ferdig/Iverksatt Rebevilgning - Investeringsbudsjett 2017 Alle budsjettendringer gjennomført ØKON - Økonomi og plan HUO 2016/ Ferdig/Iverksatt Planprogram for Oppvekstplan Sendt på høring. KSUO - Kommunalområde FO 2016/ Ferdig/Iverksatt Planprogram for Oppvekstplan Planprogrammet er vedtatt. Informasjon er gitt ut og arbeid er pågående. KSUO - Kommunalområde HSK 2016/ Ferdig/Iverksatt Arbeidersamfundet - status rapport. Fylkeskonservatorens svar på anmodningen fra Halden kommune orienteres HSK om i juni møte. Tar saken til Orientering KI - Kultur og idrett HPTLM 2016/ Ferdig/Iverksatt Gnr. 23 bnr Varpet 9 - riving og oppføring av ny hytte vedtaket er sendt ansvarlig søker og protesterende naboer BYG - Byggesak KS 2017/ Ferdig/Iverksatt Årsregnskap og årsmelding 2016 ØKON - Økonomi og plan FO 2017/ Ferdig/Iverksatt Årsregnskap og årsmelding 2016 ØKON - Økonomi og plan FO 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om driftstøtte Halden Håndballforening Anmodning om utbetalings opplysninger sendt Halden Hånballforening. Driftstøtten utbetalt juni 2017 KI - Kultur og idrett HAD 2017/ Ferdig/Iverksatt Sykefraværsstatistikker og rapporter for kommunalavdelingen for 1. kvartal 2017 PERS - Personal og VN2 2017/ Ferdig/Iverksatt Svar på søknad om medfinansiering til prosjekt: Bærekraftig forvaltning og næringsutvikling av gås og villsvin. NAT - Miljø og landbruk HPTLM 2017/ Ferdig/Iverksatt 209/0008-Iddefjordsveien 991- Nytt uthus og minirenseanlegg søker er orientert om vedtaket BYG - Byggesak HUO 2017/288-5 Ferdig/Iverksatt Høringssvar: Kompetansebehov i barneverntjenesten Høringssvar er sendt Bufdir. KSUO - Kommunalområde KS 2017/ Ferdig/Iverksatt Økonomiplan Formannskapets innstilling ØKON - Økonomi og plan KN 2017/ Ferdig/Iverksatt Klage - avslag på søknad om kommunal bolig Vedtaket er sendt klager, klagers advokat og underinstans JUR - Juridisk KN 2017/ Ferdig/Iverksatt Klage - avslag på søknad om kommunal bolig Vedtaket er sendt klager og underinstans JUR - Juridisk FO 2017/ Ferdig/Iverksatt TV-Aksjonen Valg av kommunekomitè POL - Politisk sekretariat HSK 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om støtte til Barnas Dag Handel i Halden. midler utbetalt. KI - Kultur og idrett 89

90 HSK 2017/ Ferdig/Iverksatt Krisgens vesen byjubileum Østfoldmuséene Rådmannen vil i arbeidet med budsjett 2018 vurdere å bevilge midler. KI - Kultur og idrett VN2 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om bestandsplan for Nordre Kornsjø elgvald Søker er informert om vedtak fattet i vilt- og innlandsfiskenemnda NAT - Miljø og landbruk VN2 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om bestandsplan for Vestre Berg Elgvald Svar sendt søker. NAT - Miljø og landbruk VN2 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om bestandsplan for Rokke Elgvald Svar er sendt søker. NAT - Miljø og landbruk VN2 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om bestandsplan for Femsjøen Storvald NAT - Miljø og landbruk VN2 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om bestandsplan for Enningdalen Storvald Svar er sendt søker. NAT - Miljø og landbruk VN2 2017/ Ferdig/Iverksatt Søknad om bestandsplan for Nordre Idd Elgvald Søker er informert om vedtak fattet i vilt- og innlandsfiskenemnda NAT - Miljø og landbruk KS 2017/611-3 Ferdig/Iverksatt Økonomirapport pr. mars 2017 ØKON - Økonomi og plan FO 2017/611-3 Ferdig/Iverksatt Økonomirapport pr. mars 2017 ØKON - Økonomi og plan KS 2017/611-5 Ferdig/Iverksatt Økonomirapport pr. 1.tertial 2017 ØKON - Økonomi og plan FO 2017/611-5 Ferdig/Iverksatt Økonomirapport pr. 1.tertial 2017 ØKON - Økonomi og plan KN 2017/64-3 Ferdig/Iverksatt Klage - avslag på søknad om startlån til kjøp av bolig Vedtaket er sendt klager og underinstans JUR - Juridisk 90

91 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Gina Finsrud Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur 2017/ Formannskapet 2017/ Kommunestyret 2017/ Utsendte vedlegg 1 Oppdatert eiermelding pr august 2017 Medsaksbehandlere Oppfølging av eiermelding for Halden kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Eiermelding for Halden kommune ble vedtatt av kommunestyret i PS 2015/65 i juni Det er pr dd 23 foretak som omfattes av eiermeldingen. Fra januar 2016 har rådmannens eierskapsteam v/anne-beate Olaussen hos kommuneadvokatkontoret,, Jens-Petter Berget og Gina Finsrud i avdeling for samfunnsutvikling vært ansvarlig for oppfølging av eiermeldingen. Etter første virkeår ble det skrevet en sak vedr erfaringer med oppfølging av eiermeldingen og hvilke utfordringer man står overfor. Saken ble behandlet i hovedutvalg for samfunnsutvikling 5. april som PS 2017/27 og i kommunestyret 20. april som PS 2017/34. Det ble pekt på at arbeidsmengden med å følge opp eiermeldingen har vært svært krevende i forhold til avsatte ressurser, og det vil være behov for en kost/nytte vurdering med arbeidet som legges ned. Videre bør det avklares hvordan valg av styremedlemmer organiseres og videreføres. Vedtak i kommunestyret for PS 2017/34: Kommunestyret ber rådmannen om å se på andre løsninger for å foreslå styremedlemmer i selskap der kommunen er eier/deleier overfor generalforsamlingen. Forslaget forelegges den nedsatte arbeidsgruppen for vurdering før politisk behandling. Møte i arbeidsgruppen 14. juni 2017 Etter vedtak i kommunestyret består arbeidsgruppen av Bjørg Lund og Fredrik Holm fra posisjon, Arve Sigmundstad fra opposisjon, samt Jens-Petter Berget og Anne-Beate Olaussen fra administrasjon. 91

92 Rådmannens eierskapsteam innkalte til møte med arbeidsgruppen 14. juni 2017 og la fram følgende forslag: 1. For selskap med strategisk og/eller politisk interesse skal formannskapet utpeke styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling. 2. Rådmannens eierskapsteam foreslår styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling til Interkommunale selskap som utfører tjenester på vegne av kommunen Selskap hvor kommunen har en ubetydelig eierandel Selskap som er mer preget av operativ drift enn strategiske/politiske interesser Arbeidsgruppen kom ikke til enighet i møtet om hvordan styremedlemmer skal velges, og flere forhold rundt valg av styremedlemmer ble drøftet. Det ble vedtatt å beskrive fordeler og ulemper ved fire alternative metoder og legge dette fram for politisk behandling i september Alternativer for innstilling av styremedlemmer til generalforsamling/valgkomite for selskap omfattet av eiermeldingen kan være: 1. Styremedlemmer utpekes av profesjonelle aktører 2. Styremedlemmer utpekes av rådmannens eierskapsteam 3. Styremedlemmer utpekes av kommunestyret etter hvert kommunevalg 4. Formannskapet utpeker styremedlemmer til selskap med strategisk og/eller politisk interesse. Øvrige styremedlemmer utpekes av rådmannens eierskapsteam Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Fredrik Holm (H) fremmet forslag til vedtak: 1. Ordningen fortsetter som i dag. 3 valgte representanter, bestående av 2 representanter fra posisjon og 1 fra opposisjon, foreslår kandidater til de ulike organene der ordføreren er generalforsamling. 2. Det refereres på påfølgende kommunestyremøte hvem som er blitt oppnevnt. 3. Det etableres et årshjul som viser når det skal oppnevnes styrerepresentanter for de ulike organene hvor ordføreren er generalforsamling. 4. Årshjul og oppdatert oversikt over styrerepresentasjon skal være tilgjengelig for kommunestyret. Øivind Holt (MDG) fremmet forslag til vedtak: Eiermeldingens Kap 3.13 Valg av styre første avsnitt endres til: 1. For selskap med strategisk og/eller politisk interesse skal formannskapet utpeke styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling. Dette inkluderer: Aksjeselskap AS Halden Arbeid og Vekst AS % Østfold Energi AS 7.14% Halden Byutvikling AS % Halden Utvikling AS 20,00 % 92

93 Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Det norske Blåseensemble Anno 1734 Opera Østfold Fredriksten Festning Regionalpark Haldenkanalen 2. Rådmannens eierskapsteam i samarbeid med oppnevnte politikere (2 fra posisjon 1 fra opposisjon ) foreslår styremedlemmer overfor valgkomite / generalforsamling til b. Interkommunale selskap som utfører tjenester på vegne av kommunen c. Selskap hvor kommunen har en ubetydelig eierandel d. Selskap som er mer preget av operativ drift enn strategiske/politiske interesser Dette inkluderer: Interkommunale selskap Eierandel Østfold Interkommunale Arkivselskap Iks 6,12% Østfold Kommunerevisjon Iks 14,00% Driftsassistansen i Østfold Iks 9,71% Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Østfold 5,5% Aksjeselskap AS Haldenvassdragets Kanalselskap AS 15,48% Smart Innovation Norway AS 3,16% Storgata 7 Halden AS 100,00% Inspiria Eiendom AS 0,64% Drivhuset Østfold AS 33,3% Alarmsentral Brann Øst AS 0,92% Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Stiftelsen Rød Herregård Stiftelsen Eva Krisesenter Halden Frivilligsentral Halden Turist NCE Halden registrert som Smart Innovation Østfold AS Kirsti Brække Myrli (AP) fremmet rådmannens innstilling: 1. Eiermeldingens Kap 3.13 Valg av styre første avsnitt endres til: For selskap med strategisk og/eller politisk interesse skal formannskapet utpeke styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling. Dette inkluderer: 93

94 Aksjeselskap AS Halden Arbeid og Vekst AS 100,00% Østfold Energi AS 7,14% Halden Byutvikling AS 100,00% Halden Utvikling AS 20,00 % Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Det norske Blåseensemble Anno 1734 Opera Østfold Fredriksten Festning Regionalpark Haldenkanalen Rådmannens eierskapsteam foreslår styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling til Interkommunale selskap som utfører tjenester på vegne av kommunen Selskap hvor kommunen har en ubetydelig eierandel Selskap som er mer preget av operativ drift enn strategiske/politiske interesser Dette inkluderer: Interkommunale selskap Eierandel Østfold Interkommunale Arkivselskap Iks 6,12% Østfold Kommunerevisjon Iks 14,00% Driftsassistansen i Østfold Iks 9,71% Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Østfold 5,5% Aksjeselskap AS Haldenvassdragets Kanalselskap AS 15,48% Smart Innovation Norway AS 3,16% Storgata 7 Halden AS 100,00% Inspiria Eiendom AS 0,64% Drivhuset Østfold AS 33,3% Alarmsentral Brann Øst AS 0,92% Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Stiftelsen Rød Herregård Stiftelsen Eva Krisesenter Halden Frivilligsentral Halden Turist NCE Halden registrert som Smart Innovation Østfold AS 2. Eiermeldingens kapittel 3.14 endres til: Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier kan kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger ved behov. 94

95 3. Eiermeldingens kapittel 3.15 Kommunestyrets oppgaver årlige oppgaver endres til: Årlig: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene etter behov. Det ble votert separat over forslagene fra Myrli og Holt, deretter punktvis over forslaget fra Holm. Ved votering over forslaget fra Myrli (rådmannens innstilling) fikk dette 4 stemmer (AP) og falt. Ved votering over forslaget fra Holt fikk dette 5 stemmer (AP, MDG) og falt. Ved votering over forslaget fra Holm, pkt. 1, ble dette vedtatt mot 5 stemmer (AP, MDG). Ved votering over forslaget fra Holm, pkt. 2, ble dette enstemmig vedtatt. Ved votering over forslaget fra Holm, pkt. 3, ble dette enstemmig vedtatt. Ved votering over forslaget fra Holm, pkt. 4, ble dette enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ordningen fortsetter som i dag. 3 valgte representanter, bestående av 2 representanter fra posisjon og 1 fra opposisjon, foreslår kandidater til de ulike organene der ordføreren er generalforsamling. 2. Det refereres på påfølgende kommunestyremøte hvem som er blitt oppnevnt. 3. Det etableres et årshjul som viser når det skal oppnevnes styrerepresentanter for de ulike organene hvor ordføreren er generalforsamling. 4. Årshjul og oppdatert oversikt over styrerepresentasjon skal være tilgjengelig for kommunestyret. Saksprotokoll i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Behandling: Yngve Milde (H) fremmet forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vibeke Julsrud fremmet rådmannens innstilling: 4. Eiermeldingens Kap 3.13 Valg av styre første avsnitt endres til: For selskap med strategisk og/eller politisk interesse skal formannskapet utpeke styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling. Dette inkluderer: Aksjeselskap AS Halden Arbeid og Vekst AS % Østfold Energi AS 7.14% Halden Byutvikling AS % 95

96 Halden Utvikling AS 20,00 % Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Det norske Blåseensemble Anno 1734 Opera Østfold Fredriksten Festning Regionalpark Haldenkanalen Rådmannens eierskapsteam foreslår styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling til Interkommunale selskap som utfører tjenester på vegne av kommunen Selskap hvor kommunen har en ubetydelig eierandel Selskap som er mer preget av operativ drift enn strategiske/politiske interesser Dette inkluderer: Interkommunale selskap Eierandel Østfold Interkommunale Arkivselskap Iks 6.12% Østfold Kommunerevisjon Iks 14.00% Driftsassistansen i Østfold Iks 9.71% Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Østfold 5,5% Aksjeselskap AS Haldenvassdragets Kanalselskap AS 15.48% Smart Innovation Norway AS 3,16% Storgata 7 Halden AS 100,00% Inspiria Eiendom AS 0.64% Drivhuset Østfold AS 33,3% Alarmsentral Brann Øst AS 0.92% Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Stiftelsen Rød Herregård Stiftelsen Eva Krisesenter Halden Frivilligsentral Halden Turist NCE Halden registrert som Smart Innovation Østfold AS 5. Eiermeldingens kapittel 3.14 endres til: Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier kan kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger ved behov. 6. Eiermeldingens kapittel 3.15 Kommunestyrets oppgaver årlige oppgaver endres til: Årlig: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene etter behov Ved votering ble forslagene stilt opp mot hverandre. Forslaget fra Vibeke Julsrud fikk 1 stemme (MDG) og falt. 96

97 Forslaget fra Yngve Milde ble vedtatt med 8 stemmer. Vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannens innstilling: 7. Eiermeldingens Kap 3.13 Valg av styre første avsnitt endres til: For selskap med strategisk og/eller politisk interesse skal formannskapet utpeke styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling. Dette inkluderer: Aksjeselskap AS Halden Arbeid og Vekst AS % Østfold Energi AS 7.14% Halden Byutvikling AS % Halden Utvikling AS 20,00 % Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Det norske Blåseensemble Anno 1734 Opera Østfold Fredriksten Festning Regionalpark Haldenkanalen Rådmannens eierskapsteam foreslår styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling til Interkommunale selskap som utfører tjenester på vegne av kommunen Selskap hvor kommunen har en ubetydelig eierandel Selskap som er mer preget av operativ drift enn strategiske/politiske interesser Dette inkluderer: Interkommunale selskap Eierandel Østfold Interkommunale Arkivselskap Iks 6.12% Østfold Kommunerevisjon Iks 14.00% Driftsassistansen i Østfold Iks 9.71% Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Østfold 5,5% Aksjeselskap AS Haldenvassdragets Kanalselskap AS 15.48% Smart Innovation Norway AS 3,16% Storgata 7 Halden AS 100,00% Inspiria Eiendom AS 0.64% 97

98 Drivhuset Østfold AS 33,3% Alarmsentral Brann Øst AS 0.92% Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Stiftelsen Rød Herregård Stiftelsen Eva Krisesenter Halden Frivilligsentral Halden Turist NCE Halden registrert som Smart Innovation Østfold AS 8. Eiermeldingens kapittel 3.14 endres til: Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier kan kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger ved behov. 9. Eiermeldingens kapittel 3.15 Kommunestyrets oppgaver årlige oppgaver endres til: Årlig: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene etter behov Saksutredning: Bakgrunn Eiermelding for Halden kommune ble vedtatt av kommunestyret i PS 2015/65 i juni Det er pr dd 23 foretak som omfattes av eiermeldingen. Eiermeldingen oppdateres kontinuerlig. Eiermeldingens kapittel 3.13 Valg av styre - har vært gjenstand for politisk diskusjon: Opprinnelig Utgangspunkt for valg av styremedlemmer I det opprinnelige forslaget fra rådmannen til kommunestyret i PS 2015/65 ble det foreslått en arbeidsgruppe med tre representanter fra administrasjon og to politiske representanter. Bakgrunnen for rådmannens forslag var å følge KS sin anbefaling om å få avstand fra styrene og kommunestyret: Arbeidet med å rekruttere styremedlemmer til selskaper der kommunen er eier, skal skje gjennom en nedsatt arbeidsgruppe på 5 personer: en fra posisjon, en fra opposisjon og tre administrative representanter (Rådmannens eierskapsteam). Arbeidsgruppen gir forslag på representanter til generalforsamlingen. I den politiske behandlingen i kommunestyret ble vedtaket endret slik at det ble et flertall av politiske representanter: Arbeidet med å rekruttere styremedlemmer til selskaper der kommunen er eier, skal skje gjennom en nedsatt arbeidsgruppe på 5 personer: tre personer valgt av kommunestyret og to administrative representanter (rådmannens eierskapsteam). Arbeidsgruppen gir forslag på representanter til generalforsamlingen. Evaluering etter første virkeår med eiermeldingen, PS 2017/27 Etter første virkeår ble det skrevet en sak vedr erfaringer med oppfølging av eiermeldingen og hvilke utfordringer man står overfor. Saken ble behandlet i Hovedutvalg for samfunnsutvikling 5. april som PS 2017/27 og i kommunestyret 20. april som PS 2017/34. Det ble i saken pekt på at arbeidsmengden med å følge opp eiermeldingen har vært svært krevende, og det vil være behov for en kost/nytte vurdering av arbeidet som legges ned. Videre bør det avklares hvordan valg av styremedlemmer organiseres og videreføres. 98

99 Etter rådmannens syn har ordningen vedrørende utpeking av styremedlemmer ikke fungert tilfredsstillende, og rådmannen anbefalte at ordningen avvikles og at man går tilbake til modellen der kommunestyret selv foreslår styremedlemmer til generalforsamling/valgkomite i selskap der kommunen er eier/deleier. Dette er også hensiktsmessig ift kapasitetshensyn. Vedtak i kommunestyret for PS 2017/27: Kommunestyret ber rådmannen om å se på andre løsninger for å foreslå styremedlemmer i selskap der kommunen er eier/deleier overfor generalforsamlingen. Forslaget forelegges den nedsatte arbeidsgruppen for vurdering før politisk behandling. Møte i arbeidsgruppen 14. juni 2017 Rådmannens eierskapsteam la fram følgende forslag i møte med arbeidsgruppen: 1. For selskap med strategisk og/eller politisk interesse skal formannskapet utpeke styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling. 2. Rådmannens eierskapsteam foreslår styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling til Interkommunale selskap som utfører tjenester på vegne av kommunen Selskap hvor kommunen har en ubetydelig eierandel Selskap som er mer preget av operativ drift enn strategiske/politiske interesser Arbeidsgruppen kom ikke til enighet i møtet om hvordan styremedlemmer skal velges, og flere forhold rundt utpeking og valg av styremedlemmer ble drøftet. Det ble vedtatt å beskrive fordeler og ulemper ved fire alternative muligheter og legge dette fram for politisk behandling i september De foreslåtte alternativene er: 1. Styremedlemmer utpekes av profesjonelle aktører, f. eks Styreakademiet Østfold 2. Styremedlemmer utpekes av rådmannens eierskapsteam 3. Styremedlemmer utpekes av kommunestyret etter hvert kommunevalg 4. Formannskapet utpeker styremedlemmer til selskap med strategisk og/eller politisk interesse. Øvrige styremedlemmer utpekes av rådmannens eierskapsteam Generelt om utpeking og valg av styremedlemmer Selskapene som er omfattet av eiermeldingen er pr dd fire interkommunale selskap, ti aksjeselskap og ni stiftelser/andre typer foretak. Det er ingen kommunale foretak som omfattes av eiermeldingen. I hht den vedtatte eiermeldingen skal arbeidet med å rekruttere styremedlemmer ivareta følgende hensyn: Kompetanse- og kunnskap mht utvikling og drift av selskapet, kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse. Videre bør styremedlemmer ha en viss styrekompetanse, god økonomisk innsikt, personlig integritet og være lojal mot selskapet og styrets beslutninger. Mangfold (ulik erfaringsbakgrunn og god kjønnsfordeling) Habilitet Forvaltningslovens 6e fastslår at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal forberede eller håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem. Dette innebærer at ledere og styremedlemmer i selskapet ikke kan tilrettelegge grunnlaget for avgjørelser i kommunen, eller delta i behandlingen av saker i kommunestyret hvor selskapet er part. Kontinuitet Vedtekter Hvert foretak har vedtekter som sier noe om hvor mange styremedlemmer styret skal ha, hvordan disse skal velges og for hvor lang periode man blir valgt for. Noen av selskapene har egne valgkomiteer som legger frem forslag til styremedlemmer for generalforsamling/årsmøte/representantskap, som igjen velger styret. 99

100 Uavhengig av hvem som foreslår styremedlemmer, så er det generalforsamlingen/representantskapet som velger styremedlemmene. Ordfører stiller som kommunens representant i representantskapet til Østfold Interkommunale Arkivselskap, Østfold Kommunerevisjon og Driftsassistansen Østfold. Ordfører stiller som kommunens representant i generalforsamlingen til samtlige aksjeselskap Halden kommune eier 100% av aksjene i Halden Arbeid og Vekst, Halden Byutvikling og Storgata 7 Halden. For disse selskapene vil Ordfører utgjøre generalforsamlingen på vegne av kommunen. Styrehonorar, arbeidsmengde og risiko for styremedlemmer Eventuelt styrehonorar for de interkommunale selskapene og stiftelsene er ikke kjent. Regnskapene for aksjeselskapene viser anslagsvis følgende honorar: Aksjeselskap Eierandel Ca styrehonorar, regnskapstall fra 2015 Halden Arbeid og Vekst AS % Kr pr styremedlem Østfold Energi AS 7.14% Kr pr styremedlem Haldenvassdragets Kanalselskap 15.48% Kr fordelt på 7 styremedlemmer Halden Byutvikling AS % Kr pr styremedlem Halden Utvikling AS 20,00 % Kr 0,- Smart Innovation Norway AS 3,16% Kr totalt på hele styret Storgata 7 Halden AS % Kr på tre styremedlemmer Inspiria Eiendom AS 0.64% Ukjent Drivhuset Østfold AS 33,3% Ukjent Alarmsentral Brann Øst AS 0.92% Ukjent Arbeidsmengden og antall styremøter for de ulike selskapene er ikke kjent og vil trolig variere mye. For noen av selskapene er styremøtene på dagtid, og det blir da en diskusjon med arbeidsgiver om styremøtet kan inngå som del av arbeidstiden eller om man finner andre ordninger. Andre selskap vil ha styremøter på kveldstid. I hht eiermeldingen oppfordres hvert selskap til å tegne styreansvarsforsikring for sine styremedlemmer. Dersom selskapet går konkurs og styret kan klandres for dette, kan styret som kollektiv enhet, og hvert styremedlem især, dømmes til erstatningsansvar. Det er ikke kjent hvilke selskap som har tegnet syreansvarsforsikring og ikke. Generelt sett er det vanskelig å finne styremedlemmer der det er lavt styrehonorar, stor arbeidsmengde og personlig risiko ved at det ikke er tegnet styreforsikring. Det kan også være vanskelig å få fri til styremøter på dagtid fra en ekstern arbeidsgiver. Dette begrenser helt klart utvalget av aktuelle kandidater. Kompetansehensyn og egnethet, samt krav om innsyn Hvert foretak vil ha ulike krav til kompetanse og egnethet for styremedlemmene. Arbeidsgruppen har diskutert krav til kompetanse for styremedlemmer i de selskapene man har foreslått nye styremedlemmer til. Dette er ingen eksakt vitenskap, og diskusjonen kan fort bli preget av hvem man har kjennskap til politisk ståsted og synsing. I forhold til egnethet er det en jobb å sjekke referanser og eventuell konkurskarantene for aktuelle kandidater. Det har vist seg både tidkrevende og vanskelig å komme opp med et stort antall personer som har rett kompetanse, er egnet, ønsker å påta seg ansvar og risiko uten nevneverdig kompensasjon, og som samtidig kan innstilles av både posisjon og opposisjon. Den foreslåtte kandidaten ønsker ofte litt betenkningstid, og det kan dra ut i tid hvis de innstilte personene etter tur takker nei etter betenkningstid. JURIDISKE FORHOLD Om innsyn i prosessen som omhandler arbeidet med å foreslå nye styremedlemmer. 100

101 Nedenfor følger en oversikt over utvalgt lovverk som gjelder i forhold til møteoffentlighet (kommuneloven) og dokumentoffentlighet (offentlighetsloven). Rådmannen vurderer at både møteoffentlighet og dokumentoffentlighet er svært viktige demokratiske prinsipper. Dette i forhold til at innbyggerne skal ha muligheten til å kontrollere kommunen (og eventuelt avdekke kritikkverdige forhold), og at innbyggerne får tilgang på nyttig informasjon. Slik at de får en godt grunnlag for kunne ivareta seg selv (blant annet gjennom kunnskap om forvaltningspraksisen), og ved å få et bedre grunnlag til å kunne delta i samfunnsdebatten. Møteoffentlighet Utgangspunktet i kommuneloven er møteoffentlighet, jf. kommunelovens 31. Møteoffentlighet er et alminnelig prinsipp og utgangspunkt, og det er unntak fra dette som krever særskilt hjemmel, vedtak og begrunnelse, se kommunel. 31, punktene 2-5. «31.Møteoffentlighet 1. Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer. 2. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det foreligger lovbestemt taushetsplikt. 3. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. 4. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det. 5. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument.». Som nevnt ovenfor så består «arbeidsgruppen», som har som mandat å foreslå styremedlemmer, av tre politikere (to fra posisjon og en fra opposisjon, samt rådmannens eierskapsteam (to ansatte i administrasjonen.) I tillegg har administrasjonen møtt med sekretær. I forhold til om denne arbeidsgruppen må vurderes til å være et «folkevalgt organ» eller ikke, så vises det til juridisk teori (kommuneloven med kommentarer av Overå/Bernt) s. 281: «Som en tommelfingerregel kan vi kanskje legge til grunn at samlinger der folkevalgte utgjør hovedtyngden av deltakerne, og tilsatte i kommunens administrasjon medvirker eller er til stede i tjenstlig sammenheng, må anses som et «folkevalgt organ» i denne forstand, i praksis som et adhocutvalg eller komité. I en uttalelse fra 2001 (sak 01/585, referert i tolkingsrunsdskriv H-3/02) la departementet til grunn at en «styringsgruppe» bestående av formannskapets medlemmer samt to representanter (tillitsvalgte) for de tilsatte, måtte anses som et «folkevalgt organ» etter kommuneloven. Styringsgruppen skulle arbeide med å evaluere den administrative organisering av kommunen. Departementet uttalte her at «(e)it offentlig organ omfatter alle kollegiale organ som er nedsatt i medhald av kommunelova», og konkluderte med at «styringsgruppa» var eit folkevalgt organ». Det samme må etter dette gjelde for andre typer samrådingsmøter som gruppeledermøter, strategiutvalg med mer, samt forberedende møter og seminarer, så lenge slike samlinger inngår som ledd i den kommunale saksbehandling. Rent politiske samrådingsmøter vil kunne falle utenfor, men bare der de er fullstendig frikoblet fra den kommunale beslutningsprosess. Hvis den kommunale administrasjon på noen måte medvirker ved innkalling, saksforberedelse eller deltakelse i møtet, må dette anses som et møte i folkevalgt organ. Et slik organ kan bare tre i funksjon etter en formell oppnevning og valg av kompetent folkevalgt organ, og det vil derfor være en klar tjenestefeil om kommuneadministrasjon medvirker ved innkalling eller deltakelse i møter i slike uformelle fora.» På bakgrunn av juridisk teori, vurderes det til at «arbeidsgruppen» faller innunder begrepet «folkevalgt organ», og møtene er således i utgangspunktet offentlige. 101

102 Som nevnt under avsnittet «Kompetansehensyn og egnethet, samt krav om innsyn», så er det et behov for å kunne diskutere blant annet en person egnethet og kompetanse, sett hen til om en enkeltperson bør foreslås som nytt styremedlem til det aktuelle selskapet eller ikke. Det vurderes til å være lite egnet og hensiktsmessig å foreta denne type drøftinger/diskusjoner i et åpent møte. Dette av hensyn til den enkelte som er en potensiell kandidat til å kunne bli foreslått og av hensyn til at arbeidsgruppa kan drøfte «fritt». Av hensyn til å kunne drøfte dette godt i en slik arbeidsgruppa, samt at det kan oppleves som uheldig for den enkelte å bli «drøftet» med tanke på egenskaper og kompetanse i offentligheten, så vurderes det til at det kan gi grunnlag for å lukke møtet i kommunel. 31 nr. 4. Dette fordi det kan bli en nærgående debatt om en enkeltpersons personlige egenskaper og bakgrunn, uten at dette nødvendigvis innebærer en avdekking av taushetsbelagte opplysninger. Denne (nr. 4) bestemmelsen favner videre en bestemmelsen om taushetsplikt i nr. 2. (som innebærer en plikt til å lukke møtet). Dersom det er grunnlag for å unnta et møte fra offentligheten, så må lukkingen uansett begrenses til det som er nødvendig for å skjerme opplysningene som ga grunnlag for at møte ikke var offentlig. Dokumentoffentlighet Offentlighetsloven gjelder blant annet for staten, fylkeskommunen og kommunen, jf. offentlighetslovens 2, bokstav a). Bokstav a) omfatter folkevalgte og politisk utpekte organer. Utgangspunktet i offentlighetsloven 3: «Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.» Det må altså finnes et rettslig grunnlag for å kunne unnta dokumenter fra et folkevalgt organ fra offentligheten. Under henvisning til de samme hensynene som det er vist til ovenfor når det gjelder vurdert behov for å kunne ha lukkede møter ved vurdering av hvilke personer som bør foreslås som styremedlemmer i et gitt tilfelle, så vises det til hvordan innkallinger og møtereferater relatert til arbeidsgruppen kan bli vurdert i forhold til bestemmelser i offentlighetsloven. Det er plikt til å unnta opplysninger som er underlagt taushetsplikt, jf. offhl. 13, jf. fvl. 13 (1).: 13. (taushetsplikt). «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av 2) konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.» Det er antatt at opplysninger om den enkeltes utdanning og arbeid som alminnelig regel går inn under 13 første ledd nr. 1. I proposisjonen sies det også at opplysninger om enkeltpersoners boligforhold, økonomi 102

103 og arbeidsforhold som hovedregel vil gå inn under taushetsplikt etter 13, jf. Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 15. (jf Bernt, Norsk lovkommentar) Diskusjoner med tanke på en enkeltpersons egnethet og faglige kompetanse faller ikke nødvendigvis innunder bestemmelsen om taushetsbelagte opplysninger. Det vil uansett måtte foretes en konkret vurdering av opplysningene i det aktuelle dokumentet. Er det så andre mulige hjemler for unntak? Det er en mulig unntakshjemmel i offhl. 14, organinterne dokumenter. Bestemmelsen er en såkalt «kan - unnta» bestemmelse. Dersom et dokument vurderes til å være internt, følger det således ingen plikt til å unnta dokumentet, slik som det er tilfelle ved opplysninger som faller innunder lovbestemt taushetsplikt, jf. offhl. 13. Dersom kommunen ønsker å benytte 14 som hjemmel for å unnta et dokument, så plikter kommunen alltid å vurdere meroffentlighet, jf. offhl. 11. Det er ikke noe vilkår at dokumentet i sin form eller sitt innhold fremtrer som et foreløpig notat, utkast eller lignende. Det var riktignok opprinnelig denne type arbeidsdokumenter dette unntaket tok sikte på å skjerme, se offvl nr. 1, slik den opprinnelig lød, hvor unntaket gjaldt «[f]orslag, utkast, betenkninger og andre lignende arbeidsdokumenter, utredninger eller rapporter». Her var poenget å skjerme avgiversiden, for å muliggjøre en mer uformell og uforpliktende utveksling av notater og utkast uten at innholdet av disse ble offentlig kjent.... En ikke helt upraktisk begrensning ligger likevel i at det som hovedregel er et vilkår for å bruke denne unntakshjemmelen at dokumentet ikke er sendt ut av organet. Adgangen til å unnta dokumentet går tapt dersom det blir utlevert, enten i original eller i kopi, for eksempel til en part i saken. Da oppfattes ikke dokumentet lenger som utarbeidet (bare) for den interne saksforberedelsen i organet. (sitat. Gyldendal Rettsdata, Bernt) Det er mulighet for at for eksempel referater fra møtene i arbeidsgruppa kan unntas, med grunnlag i 14, så lenge dette ikke er sendt ut av organet, men det vil også her måtte foretas en konkret vurdering av det enkelte dokument. Fordeler og ulemper med ulike organiseringsformer for utpeking av styremedlemmer Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: x Økonomiske forhold x Juridiske forhold x Personalspørsmål x Organisasjonsspørsmål x Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet x Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Arbeidsgruppen ble på møte 14. juni enige om å beskrive følgende alternativer: 1. Styremedlemmer utpekes av en profesjonell aktør, f. eks Styreakademiet Østfold 2. Styremedlemmer utpekes av rådmannens eierskapsteam 3. Styremedlemmer utpekes av kommunestyret etter hvert kommunevalg 4. Formannskapet utpeker styremedlemmer til selskap med strategisk og/eller politisk interesse. Øvrige styremedlemmer utpekes av rådmannens eierskapsteam. Beskrivelse Sette ut jobben til en Rådmannens eierskapsteam Kommunestyret alene utpeker Formannskap til strategiske foretak, 103

104 Krav til egnethet, kompetanse og kontinuitet Kostnader og tidsbruk profesjonell aktør En profesjonell aktør har samlet en base med kvalifiserte styremedlemmer og kan foreslå høyt kompetente og habile personer ut i fra disse. Kan ta hensyn til kontinuitet Styreakademiet Østfold antydet i 2016 en pris på kr per styremedlem de kvalitetssikrer for styrejobben. Prisen blir trolig mye lavere ved en fast avtale/ kvantumsrabatt. Administrasjon og politikere kan ta seg av andre viktige oppgaver alene Rådmannens eierskapsteam må selv bruke tid på å bygge opp en base med egnede og kvalifiserte personer og sørge for kontinuitet Ingen direkte kostnader. Administrasjonen må nedprioritere andre oppgaver. Politikere får frigjort tid til andre oppgaver styremedlemmer etter hvert kommunevalg Kommunestyret må hvert fjerde år sette seg inn hvilke selskap som trenger styremedlemmer og hva slags kompetanse de mener bør besittes. Politiske interesser kan bli viktigere enn kompetanse og kontinuitet Eventuelt honorar til politikere hvis ikke jobben gjøres som del av konstituering av nytt kommunestyre. Kommunestyret får en stor og intensiv jobb etter hvert kommunevalg med å utpeke egnede kandidater, samt evt ekstrajobb med å erstatte styremedlemmer underveis rådmannens eierskapsteam til de øvrige foretak Formannskapet må bli enig om kompetansekrav til styremedlemmene i de strategiske selskapene og selv søke å finne egnede kandidater. Rådmannens eierskapsteam må bygge opp en base med egnede og kvalifiserte personer for de øvrige foretakene og sørge for kontinuitet Ingen direkte kostnader til administrasjon. Eventuelt godtgjørelse til politikere hvis det utnevnes et politisk utvalg. Tidsbruken med å finne kandidater blir fordelt mellom politikere og administrasjon. En politisk prosess med å foreslå og vedta egnede kandidater er mer tidkrevende enn om administrasjonen/ profesjonelle gjør jobben Øvrige forhold ved eiermeldingen Kapittel 3.14 Oppfølging av kommunalt eide og deleide foretak I eiermeldingens kapittel 3.14 heter det om oppfølging av kommunalt eide og deleide foretak: Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier skal kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger. Rådmannen har i 2016 innhentet vedtekter, årsberetning og årsregnskap for samtlige foretak som er omfattet av eiermeldingen. Det har ikke vært kapasitet til å utarbeide analyse av hvert enkelt selskapet ut i fra kommunens forventninger, og på nåværende tidspunkt kan ikke rådmannen prioritere dette. Kapittel 3.14 endres til: Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier kan kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger ved behov. Kapittel 3.15 Kommunestyrets oppgaver I eiermeldingens kapittel 3.15 heter det om kommunestyrets oppgaver: 104

105 Kommunestyret i Halden har følgende målsetting: Hvert 4. år: I konstituerende møte etter valg, å oppnevne styremedlemmer til kommunale foretak og medlemmer til generalforsamlinger/representantskap hvor Halden kommune har eierinteresser. Oppnevne kontrollutvalg Avholde eierseminar hvor kommunens eierskap er tema. Formannskapet bestemmer tidspunkt og program Årlig: I første kvartal hvert år: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene I første kvartal hvert år: Behandle kommunale foretak. Formannskapet bestemmer hvordan sakene skal presenteres Årlig gjennomgang av eiermeldingen Etter behov: Treffe vedtak om opprettelse av kommunale foretak Fastsette vedtekter for kommunale foretak Behandle lovpålagte oppgaver som ikke kan delegeres Justere eiermeldingen Oppfølging av kommunestyrets oppgaver Kommunestyret og den oppnevnte arbeidsgruppen har kontinuerlig oppnevnt styremedlemmer der det er aktuelt, og kommunestyret har oppnevnt kontrollutvalg. Det er foreløpig ikke avholdt eierseminar eller fastlagt tidspunkt og program for seminaret. Rådmannen kontakter KS og avklarer om de kan holde et eierseminar for kommunestyret hvor kommunens eierskap er tema. I eiermeldingen står det at kommunestyret hvert første kvartal skal behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/ representantskapene. Dette har ikke blitt gjort. Det vanlige er at selskapene sender ut sakspapirer to uker i forveien, og at generalforsamling- /representantskapsmøter avholdes gjennom hele våren. Gjennom siste driftsår erfarer rådmannen at det ikke vil være ressursmessig forsvarlig å innkalle kommunestyret med slik hyppighet for å gå igjennom enkeltselskaper. I saken om vedtektsendring i Østfold Energi ble fullmakt/vedtektsendring behandlet politisk på høsten utenom ordinær generalforsamling. Det foreslås at ordlyden i eiermeldingen endres til: Årlig: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene etter behov Kapittel 3.15 Administrasjonens oppgaver I eiermeldingens kapittel 3.15 heter det om administrasjonens oppgaver: Rådmann vil ha fokus på eierskapspolitikk og vil hvert år legge fram en Eiermelding for kommunestyret i første halvår. Her vil endringer i kommunens eierskap i selskaper og foretak bli belyst, samt en vurdering av hvorvidt kommunen skal tre ut av selskaper eller opprette/bli medeier i selskaper. Videre vil aktuelle temaer tilknyttet kommunalt eierskap bli behandlet i meldingen. 105

106 Protokollene fra samtlige generalforsamlinger legges fram for kommunestyret i september. Da vil Rådmann både gi kommentarer til enkeltselskap og til utviklingen av selskapene samlet sett. Målsetningen er at eiermeldingen skal oppdateres jevnlig, og Rådmann er ansvarlig for at oppdatert versjon av eiermeldingen er tilgjengelig på kommunens hjemmesider og i service senteret. Rådmann vil oppfordre styrene til å gjennomføre egen opplæring. I tillegg vil Rådmann invitere til et felles seminar for styremedlemmer fra alle selskaper med kommunal eierandel. Her vil hovedtemaet være å informere om kommunens eierskapspolitikk og viktige retningslinjer fra kommunestyret, faglige seminarer, samt opplæring av nye styremedlemmer. Endringer i kommunens eierskap og tilskudd Rådmann har i 2016 innhentet vedtekter, årsberetning og årsregnskap for samtlige foretak som er omfattet av eiermeldingen. Informasjon om hvordan styremedlemmer skal velges, valgperiode, opplysninger om styrehonorar og nye styremedlemmer er lagt inn i eiermeldingen. Kommunens forventninger til hvert selskap er beskrevet i eiermeldingen. Oppdatert eiermelding legges ved denne saken. Rådmann er representert i samtlige interkommunale selskap, samt Brannsentral Øst AS. I selskap som mottar støtte ut over kr i året er Rådmann representert i styret som styremedlem eller observatør i NCE, Regionalpark Haldenkanalen, Halden Turist, Opera Østfold og Frivilligsentralen. Videre er Rådmann representert i Halden Utvikling, Storgata 7 Halden, Drivhuset Østfold, Smart Innovation Norway. Rådmann har hatt eiermøter med Halden Arbeid og Vekst, Halden Byutvikling, Østfold Energi. Halden kommune har ingen styrerepresentasjon i Inspiria Eiendom AS hvor kommunen eier 0.64%. Forøvrig er Halden kommune representert ved enten administrasjon eller politisk valgte representanter. Ut fra kjennskap til selskapene som beskrevet over, ser ikke Rådmann at det er grunnlag for å selge seg ut av noen av foretakene på nåværende tidspunkt. Norwegian Centres of Expertise, NCE Halden kommune har gitt støtte til NCE siden oppstart i 2007, de siste årene har tilskuddet vært kr. 1 million i året. NCE sitt 10-årige program utløper i 2017, og det er derfor aktuelt å vurdere videre tilskudd. I Strategisk Næringsplan for har kommunestyret gitt sin tilslutning til Halden kommunes mål for perioden. Samarbeidet med NCE er ett av kommunens fire delmål: Videreføre støtte til NCE og være en spennende og krevende bidragsyter. Halden kommune viderefører støtten slik at NCE kan fortsette å omsette teknologi innen energi og IT til nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Kommunen forutsetter at NCE lager møteplasser for næringsklyngen og kommunen, hvor ideer fra forskning og utvikling kan kommersialiseres, at NCE aktivt bidrar til markedsføring av byen, og at NCE bidrar til å øke utdanningsnivået i byen med bl.a. samarbeid om kompetanseutvikling med HIØ, kommunen og Halden vgs om nye IT studier. Protokoll fra generalforsamlinger Ordinær generalforsamling avholdes normalt på våren når årsregnskapet er revidert. Rådmann innhentet protokoll fra generalforsamlinger inkl årsregnskap og årsberetning for 2015, og vil søke å innhente dette også for 2016 gjøre dette tilgjengelig for kommunestyret på kommunens hjemmesider. Rådmann søker å gi kommentarer til utviklingen av selskapene høsten 2017 i den grad det er tilgjengelige administrative ressurser til dette. 106

107 Opplæring av styremedlemmer Rådmann oppfordrer alle selskapene til å gjennomføre egen opplæring av styremedlemmer. Halden kommune har inngått medlemskap i Styreakademiet i Østfold. Medlemskapet gir alle styremedlemmer som representerer Halden kommune tilgang til faglige møter og seminarer i regi av akademiet, se I hht eiermeldingen skal det holdes et introduksjonsprogram for nye styremedlemmer med opplæring i ansvar og rolle som kommunalt oppnevnt styremedlem, bekjentgjøring av innholdet i eiermeldingen og prinsippene for kommunalt eierskap, samt å formidle forventningene kommunen har, også i forhold til resultatkrav. I tillegg vil Rådmann invitere til et felles seminar for styremedlemmer fra alle selskaper med kommunal eierandel. Her vil hovedtemaet være å informere om kommunens eierskapspolitikk og viktige retningslinjer fra kommunestyret. Rådmannens eierskapsteam har per dd dessverre ikke hatt kapasitet til å gjennomføre introduksjonsprogrammet og felles styreseminar. Konklusjon Den største diskusjonen rundt eiermeldingen har vært hvordan Halden kommune skal utpeke styremedlemmer til de selskapene som omfattes av eiermeldingen. Opprinnelig anbefalte Rådmannen at dette blir gjort av tre administrative representanter, samt en fra posisjon og en fra opposisjon. Dette ble nedstemt i kommunestyret og endret slik at det ble et flertall av tre personer valgt av kommunestyret og to administrative representanter. Etter første års drift mener Rådmannen at denne løsningen ikke fungerer, også på grunn av kapasitetsproblem innenfor avsatte ressurser, og foreslo å gå tilbake til modellen hvor kommunestyret velger styremedlemmene selv. Dette ble nedstemt av kommunestyret, og rådmannen ble bedt om å se på andre løsninger. I denne saken er det beskrevet fire ulike modeller. En profesjonell aktør med en stor base med kvalifiserte styremedlemmer kan sikkert levere faglig kompetente og upartiske styremedlemmer ut i fra gitte instrukser. Dette vil frigjøre tid og kapasitet for både politikere og administrasjon. Det er ikke innhentet eksakt pris på denne tjenesten, men ifølge en rask sondering vil det beløpet seg til flere hundre tusen kroner i merkostnad per budsjettår. Rådmann mener en delt løsning mellom formannskap og administrasjon er det beste: 1. For selskap med strategisk og/eller politisk interesse skal Formannskapet utpeke styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling. Dette inkluderer: Aksjeselskap AS Halden Arbeid og Vekst AS % Østfold Energi AS 7.14% Halden Byutvikling AS % Halden Utvikling AS 20,00 % Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Det norske Blåseensemble Anno 1734 Opera Østfold Fredriksten Festning Regionalpark Haldenkanalen 2. Rådmannens eierskapsteam foreslår styremedlemmer overfor valgkomite/generalforsamling til Interkommunale selskap som utfører tjenester på vegne av kommunen Selskap hvor kommunen har en ubetydelig eierandel Selskap som er mer preget av operativ drift enn strategiske/politiske interesser 107

108 Dette inkluderer: Interkommunale selskap Eierandel Østfold Interkommunale Arkivselskap Iks 6.12% Østfold Kommunerevisjon Iks 14.00% Driftsassistansen i Østfold Iks 9.71% Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Østfold 5,5% Aksjeselskap AS Haldenvassdragets Kanalselskap AS 15.48% Smart Innovation Norway AS 3,16% Storgata 7 Halden AS 100,00% Inspiria Eiendom AS 0.64% Drivhuset Østfold AS 33,3% Alarmsentral Brann Øst AS 0.92% Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Stiftelsen Rød Herregård Stiftelsen Eva Krisesenter Halden Frivilligsentral Halden Turist NCE Halden registrert som Smart Innovation Østfold AS Arbeidsmengden med å følge opp eiermeldingen har vært svært krevende i forhold til avsatte ressurser, og det vil være behov for en kost/nytte vurdering av denne innsatsen.> Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Jens-Petter Berget> 108

109 Eiermelding 2017 for Halden Kommune 1 Oppdatert 15. august

110 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Formål med kommunalt eierskap og behov for eierstrategi Overordnet eierskapspolitikk Overordnede prinsipper Samfunnsmessig forretningsdrift Åpenhet Etikk Eiermøter Langsiktige mål Resultatkrav Utbyttepolitikk Egenkapital Generalforsamling og representantskapets rolle Styrets rolle og oppgave Styrets sammensetning og uavhengighet Valg av styre Oppfølging av kommunalt eide og deleide foretak Kommunestyrets oppgave Administrasjonens oppgaver Evaluering av det kommunale eierskapet Oversikt over Haldens kommunes eierskap og eierstrategi Oppsummering Lover og forskrifter: Vedlegg Beskrivelse av ulike organisasjonsformer

111 1. Bakgrunn Denne eiermeldingen er et overordnet, tverrpolitisk styringsdokument for kommunale foretak og selskap som Halden Kommune eier alene eller sammen med andre, både offentlige og private. Eiermeldingen skal gi en kortfattet beskrivelse av formålet med kommunalt eierskap, beskrivelse av aktuelle organisasjonsformer, avklaring av roller, oppgaver og ansvar i forhold til kommunens selskaper, samt gi en gjennomgang av de selskap som Halden Kommune er delaktig i. Eiermeldingen skal synliggjøre de holdninger kommunen har som eier, være et fundament for en aktiv og prinsipiell eierskapspolitikk, gi retningslinjer for sammensetning av styrer, stille krav til hvordan styrearbeidet blir utført, samt å evaluere kommunens rolle som eier. Eiermeldingen ble behandlet i Halden kommunestyre 11. desember PS 2014/119 og 18. juni 2015 PS 2015/65. Eiermeldingen ble vedtatt med endringer i kapittel 3.13 som nå er lagt inn i planen. Ved neste endring av Eiermeldingen innarbeides/tydeliggjøres: Ordførerens rolle som generalforsamling i kommunens aksjeselskaper på vegne av kommunestyret, inkl. de to bisitternes rolle. Styrets ansvar ved ansettelse av daglig leder i kommunens aksjeselskaper. Oppdatering av alle virksomhetene som Eierskapsmeldingen omfatter. 2. Formål med kommunalt eierskap og behov for eierstrategi Hovedoppgaven til en kommune er tjenesteproduksjon, og i noen tilfeller kan det være formålstjenlig å organisere tjenesteproduksjonen i et eget selskap. Fordelene kan bl. a være: Lage et klart skille mellom bestiller og utfører av tjenesten Kortere tjenestevei slik at tjenesten blir utført på en mer effektiv måte Økt fokus på fag Samarbeid med andre kommuner for å dele kostnaden på flere Redusere økonomisk risiko Kommunen forvalter store verdier på vegne av fellesskapet, og det er derfor viktig å tydeliggjøre formålet med et kommunalt eierskap og å skape forutsigbarhet og tydelige rammer. Det mest fundamentale spørsmålet er hvorvidt kommunen i det hele tatt skal være eier av et selskap. Mange ulike forhold, lover og forskrifter spiller inn, og kommunestyret må fatte et vedtak om eierskap basert på en totalvurdering av dette. Dersom kommunen bestemmer seg for å være eier, må strategien for eierskapet konkretiseres slik at kommunens forventninger og krav kan kommuniseres tydelig til de ulike selskapene. En overordnet eierstrategi vil bidra til tydelige målsetninger for eierskapet, klare forventninger til styret om hvordan selskapet skal driftes, åpenhet for allmennheten og det gir et grunnlag for at verdiene forvaltes på best mulig måte. Fordelene med en tydelig eierstrategi er bl.a: Selskapet vet hva eier forventer å få ut av eierskapet Bedre kommuniserte mål vil forenkle selskapenes strategiarbeid og gir styret klare retningslinjer å jobbe etter Det er lettere for kommunen å evaluere om selskapet oppfyller forventningene og om fortsatt eierskap er aktuelt

112 Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf og vedtekter tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Formålet med kommunalt eierskap kan spenne fra et finansielt eierskap basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres etter et valg, og eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. Halden kommunes eierstrategi for de ulike selskapene fremkommer ikke like tydelig for alle selskaper. Det vil være viktig å sette fokus på gjennomgang og utvikling av disse i fremtiden. 3. Overordnet eierskapspolitikk Formålet med å definere prinsipper for kommunalt eierskap er å bidra til god forvaltning og styring av selskapene, samt å styrke tilliten og omdømmet både til selskapene og kommunen. Nedenfor beskrives Halden kommunes overordnede prinsipp for kommunalt eierskap. 1. Overordnede prinsipper Hovedfokus for eierskapet skal være kvalitet på tjenesten som leveres Eierskapet skal fremme samfunnsansvarlig forretningsdrift. Halden kommune skal ha en tydelig eierstrategi og gi klare, langsiktige mål for hvert selskap. Styret er ansvarlig for realisering av målene. Halden kommune fremmer sine interesser overfor selskapene gjennom generalforsamling og representantskap. Kommunen forventer at de ulike styrer jevnlig informerer eier om selskapets drift. Reglene om offentlig støtte og offentlige anbudsregler gjelder også Halden Kommunes egne selskaper. Avkastningskrav bør være langsiktige, forutsigbare og knyttes til avkastning av innskutt kapital. Avkastningskrav bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. Styret skal se til at selskapet utarbeider og følger etiske, miljømessige og sosiale retningslinjer samt har ryddige arbeidsforhold. Halden kommune har nulltoleranse mot korrupsjon i de selskapene hvor kommunen er eier Selskapene Halden kommune deltar i skal bidra til å gi Halden et godt omdømme Styrets godtgjøring og lederlønninger skal ligge på et moderat nivå i selskap hvor kommunen er en betydelig eier. Styresammensetningen skal kjennetegnes av kompetanse og mangfold. 2. Samfunnsmessig forretningsdrift Halden kommune stiller klare forventninger til at styrene i kommunalt eide selskap utarbeider og følger opp etiske retningslinjer samt integrerer samfunnsansvar i forretningsdriften. Begrepet samfunnsansvar kan bl.a. relateres til likestilling, integrering, arbeid mot korrupsjon, etikk, HMS, åpenhet og innsyn, kvalitet, brukermedvirkning, miljø- og klimatiltak. Styret og den daglige ledelsen i selskapene har ansvaret for å integrere samfunnsansvar i forretningsdriften 4 112

113 3. Åpenhet Forvaltningsloven stiller krav til saksbehandlingen, og offentlighetsloven skal sikre innsyn i saksdokumenter, journaler og lignende i offentlig eide selskaper. I selskap der Halden Kommune er hovedeier skal prinsippene for meroffentlighet følges, det vil si at selskapet alltid skal vurdere om et dokument likevel skal gjøres kjent, helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet. Lov om offentlige anskaffelser setter rammer for hvordan anskaffelser i offentlig regi skal foretas. Muligheten for innsyn og dermed til å gjøre seg kjent med, påvirke og kontrollere forvaltningens virksomhet, bidrar til å øke tilliten til forvaltningen. Selskaper som kommunen har eierinteresser i, og som kommer innunder nevnte lover, skal selv være ansvarlig for å påse at regelverket følges. Åpenhet vil øke forutsigbarheten og begrense mulige misforståelser knyttet til kommunens eierutøvelse. 4. Etikk Kommunen er forvalter av felles ressurser og foretar prioriteringer og avveininger innenfor rammer som lovverk og økonomi tilsier, og kommunen er avhengig av allmennhetens tillit. I selskaper der Halden kommune er eneeier, stilles det krav til at generalforsamling, styremedlemmer og ansatte kjenner til bestemmelser i lovverket og kommunens etiske retningslinjer. I selskaper der Halden kommune er medeier, stilles det krav til at kommunens representanter, det være seg i generalforsamlinger eller styrer, tar hensyn til kommunens etiske retningslinjer i tillegg til selskapets egne etiske retningslinjer og verdier. 5. Eiermøter Halden kommune v/rådmann skal ta initiativ til at det gjennomføres eiermøter i de ulike selskapene minst en gang i året. Det vil være styret som innkaller alle eierne og som setter dagsorden. Det er naturlig at eierne gir innspill til saker som bør tas opp. Her kan en drøfte selskapets utfordringer uten å være bundet av de strenge formalkrav som gjelder ved generalforsamlinger og lignende. 6. Langsiktige mål Som eier skal kommunen gi både generelle og spesifikke langsiktige mål for hvert av selskapene. Selskapenes mål må også relateres til målene kommunen har innenfor de aktuelle sektorene. 7. Resultatkrav I de selskaper der Halden kommune er majoritetseier, skal kommunen i dialog med selskapets styre, utarbeide resultatkrav for selskapene, som senere fremlegges av styret for generalforsamlingen for endelig vedtak. Resultatkravene skal omfatte forventninger til avkastning i form av utbytte eller verdistigning på den innskutte kapitalen, verdier på parameter som beskriver kvaliteten på tjenesteleveransene og omfanget av leveransene. Resultatkravene skal legge til rette for en langsiktig verdiskapning. Kommunen skal i henhold til de overordnede prinsippene for eierstyring sette avkastningskrav som er langsiktige, forutsigbare og som knyttes til avkastning av innskutt kapital. Avkastningskravene skal videre bygges inn i eierstrategien for det enkelte selskap. Det er viktig å skille mellom avkastningskravet, som er et mål på den fremtidige verdiskapning i selskapet (forventet forrentning), og utbyttet som er det beløp som eier tar ut av foretaket

114 Avkastningskravet vil normalt tilsvare den forrentning som kunne vært oppnådd ved en alternativ plassering av kommunens midler. I offentlig sektor er det vanlig å benytte gjennomsnittlige lånerenter. 8. Utbyttepolitikk Med utbyttepolitikk forstås de langsiktige retningslinjer for hvordan avkastningen skal disponeres, hvilket vil si hvor mye som skal utbetales til eieren og hvor mye som skal beholdes i foretaket. De forventninger til utbytte kommunen har bør vurderes opp mot følgende kriterier: Strategi Er selskapet nylig etablert og er i en vekstfase taler det for lavere utbytte Har selskapet som mål om å optimalisere driften taler det for høyere utbytte Kapitalstruktur og finansiell styrke Har selskapet sterk finansiell soliditet taler det for høyere utbytte Har selskapet høy likviditetsgrad taler det for høyere utbytte Investeringsplaner / Investeringshistorikk Har selskapet planer om investeringer taler det for lavere utbytte Har selskapet vist evne til å foreta fornuftige investeringer taler det for lavere utbytte Markedssituasjon / Konkurrenter Det er naturlig å se på utbyttegraden i andre sammenlignbare selskaper 9. Egenkapital For selskaper med begrenset ansvar er det lovfestet krav til forsvarlig egenkapital. Det er eiernes ansvar å sørge for at selskapene har forsvarlig selskapskapital, og styret har handleplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Samtidig bør ikke selskapene akkumulere høyere egenkapital enn hva som er nødvendig for å oppnå eiernes mål med selskapet. 10. Generalforsamling og representantskapets rolle I de kommunale foretakene og i de interkommunale foretakene skal eiermyndigheten utøves i henholdsvis foretaksmøtene og representantskapet. I aksjeselskapene skal kommunens eiermyndighet utøves i generalforsamlingen. Kommunen skal ikke involvere seg i virksomhetens daglige drift. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det kan være uformell kontakt mellom eier på den ene siden og styret og administrasjon på den andre siden om viktige og prinsipielle saker. Selskap som helt eller delvis forvalter viktige politiske oppgaver eller oppfølging av disse, må være innstilt på en løpende dialog med eier for å unngå motstridende oppfølging og mangelfull gjennomføring av politiske vedtak i kommunestyret. Eieren bør stille klare krav til realisering av målene overfor styret. På den annen side bør også styrene kunne stille forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet. Styret er ansvarlig for å oppnå de målene som er satt. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen (eller annet eierorgan) har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse vil styrets sammensetning bli vurdert

115 11. Styrets rolle og oppgave Styrets ansvar Med styrets forvaltningsansvar menes blant annet ansvaret for å organisere virksomheten på en forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, ansvaret for å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og at dets virksomhet, formuesforvaltning og regnskaper er betryggende. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret lede den strategiske planleggingen for selskapet og ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg. Strategien bør vurderes jevnlig. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og for å føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne. De enkelte styremedlemmer og daglig leder i et aksjeselskap er ved sin forvaltning av selskapet underlagt personlig erstatnings- og strafferettslig ansvar. Det anbefales å tegne styreansvarsforsikring for styremedlemmer og daglig leder i aksjeselskap der kommunen er hovedeier. Styreinstruks I aksjeselskaper skal styret etter aksjeloven fastsette en styreinstruks med nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling. Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling. Styreleder Styrelederen har først og fremst oppgaver i forbindelse med å sikre at styret fungerer godt og at det oppfyller sine forpliktelser. Styrelederen bør oppmuntre til åpen og konstruktiv debatt i styret. Styreleder leder styremøtene og forbereder styresaker sammen med daglig leder. Styrelederen bør være særlig oppmerksom på behovet for at styremedlemmer er faglig oppdatert med hensyn til de krav som må stilles til et kvalitativt godt styrearbeid og ta nødvendige initiativ i den forbindelse. Styrehonorar Styrehonorarer bør fastsettes basert på selskapets økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning og styrerisiko. Honoraret i aksjeselskapene skal fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. Honorarer til styrer i kommunale foretak skal fastsettes av kommunestyret. Instruks for daglig ledelse Instruks for den daglige ledelse bør klargjøre de plikter, fullmakter og ansvar som daglig leder har etter de regler som gjelder for virksomheten. Daglig leder har et særlig ansvar for at styret mottar presis, relevant og tidsriktig informasjon som er tilstrekkelig for at styret skal kunne utføre sine oppgaver. Vedtekter Enhver virksomhet/selskap skal beskrive sitt formål i vedtektene eller selskapsavtalens formålsparagraf. Formålsparagrafen/vedtektene skal tydeliggjøre hva eierne forventer at styret skal være opptatt av og utvikle virksomheten deretter

116 Virksomhetsplan Styret bør fastsette en virksomhetsplan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Fullmakter Styret skal skriftlig nedfelle retningslinjer for hvem som tegner selskapet og sørge for en gjennomarbeidet fullmaktstruktur. Styrets leder skal som hovedregel anvise daglig leders utgifter. Varsling Selskaper som i sin helhet eies av Halden kommune skal innføre varslingsregler som er i tråd med Halden Kommunes etiske krav. I selskap der Halden kommune er deleier, skal kommunens representanter etterspørre og eventuetl bidra til klare varslingsregler. Evaluering Styret bør evaluere sitt arbeid og sin kompetanse årlig. Styrets egenevaluering bør inkludere en vurdering av styrets sammensetning og måten styret fungerer på både individuelt og som gruppe i forhold til de mål som er satt for arbeidet. I tillegg bør eierne vurdere styrets arbeid, og hvordan samarbeidet i styret fungerer. Videre bør samarbeidet mellom styret og den administrative ledelsen evalueres. Halden kommune som eier, vil arbeide for at slike styreevalueringer foregår på en felles akseptert måte. 12. Styrets sammensetning og uavhengighet Styret bør settes sammen slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets/eiernes interesser og selskapets behov for kompetanse og mangfold. Det bør tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. 13. Valg av styre Arbeidet med å rekruttere styremedlemmer til selskaper der kommunen er eier, skal skje gjennom en nedsatt arbeidsgruppe på 5 personer: tre personer valgt av kommunestyret og to administrative representanter (rådmannens eierskapsteam). Arbeidsgruppen gir forslag på representanter til generalforsamlingen. Arbeidet med å rekruttere styremedlemmer skal ivareta følgende hensyn: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styret skal samlet sett inneha den ønskede kompetanse og kunnskap for utvikling og drift av selskapet. Det er ønskelig med bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i, erfaring fra næringsvirksomhet, god kjennskap til offentlig forvaltning og forståelse for politikkutøvelse. Videre bør styremedlemmer ha en viss styrekompetanse, god økonomisk innsikt, personlig integritet og være lojal mot selskapet og styrets beslutninger. Kommunen som eier bør med jevne mellomrom ta sikte på å avholde styreseminar og introduksjonsprogram for nye styremedlemmer for å informere styret om dets oppgaver, plikter og ansvar i virksomhet. Det bør arbeides målrettet med å heve kompetansen blant styremedlemmene

117 Kursing, seminarer og opplæring vil være viktig, samt regelmessige faglige oppdateringer med relevans for selskapets virke. Mangfold Ulik erfaringsbakgrunn vil være en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Habilitet Styret i selskapene skal settes sammen slik at de kan handle uavhengig av særinteresser og uavhengig i sin oppgave med å ivareta selskapets interesser. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal forberede eller håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også der hvor selskapene er fullt ut offentlig eide. Dette innebærer at ledere og styremedlemmer i selskapet ikke kan tilrettelegge grunnlaget for avgjørelser i kommunen, eller delta i behandlingen av saker i kommunestyret hvor selskapet er part. Loven omfatter både kommunale foretak og aksjeselskap. Dette må vektlegges i vurderingen av hvorvidt sentrale ansatte i kommunen skal oppnevnes som styremedlemmer, da det kan få praktiske konsekvenser for forvaltningens oppfølging av saker overfor selskapene. Med virkning fra 1. januar 2010 ble det innført valgbarhetsbegrensninger til styrene i kommunale foretak. Kommunelovens 65 nr. 2 lyder som følger: "Daglig leder, medlem av kommuneråd, medlem av fylkesråd eller administrasjonssjef eller dennes stedfortreder kan ikke være medlem av styret." Kontinuitet Det meste av Halden kommunes eierskap er av langsiktig karakter. Hensynet til kontinuitet i styrene bør derfor vektlegges ved valg av styremedlemmer. KS styrevervregister Valg av nye styremedlemmer skal meldes til Brønnøysundregistrene av selskapet. Det anbefales at styremedlemmer registrerer seg i som er offentlig tilgjengelig for allmennheten og styrker åpenheten om hvem som representerer kommunen i de ulike foretakene. 14. Oppfølging av kommunalt eide og deleide foretak Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsmøtedokumenter. Som eier skal kommunen utarbeide en analyse av selskapets situasjon ut i fra sine forventninger. For å sikre fleksibilitet og effektivitet i kommunens oppfølging av sitt eierskap foreslås at kommunestyret delegerer til rådmannen å beslutte mindre vesentlige endringer i virksomhetenes vedtekter som for eksempel endring av navn og begreper, tilpasninger som følge av lovendringer og andre mindre endringer. Dette gjelder imidlertid ikke endringer av virksomhetenes vedtektsbestemte formål, eller andre bestemmelser som er prinsipielle eller vesentlige

118 Kontrollutvalget: Etter kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg skal kontrollutvalget påse at det gjennomføres kontroll med forvaltning av kommunens eierinteresser og at eierstyringen utøves i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. 15. Kommunestyrets oppgave Kommuneloven regulerer kommunestyrets funksjon, rolle og ansvar. Kommunestyret skal fatte vedtak om oppretting/avvikling av et kommunalt foretak (KF), samt fastsette vedtekter for foretaket, jfr. Kommuneloven (KL) 62 og 63. Kommunestyret er direkte overordnet styret i et kommunalt foretak og utgjør således foretakets generalforsamling. Kommunestyret behandler foretakenes årsbudsjett og årsberetning/regnskap. Kommunestyret kan fatte vedtak om deltakelse, uttreden, opptak av nye deltakere samt avvikling av et interkommunalt selskap (IKS), herunder vedta selskapsavtalen, jfr. lov om Interkommunalt selskap 4 og 32. Dersom de interkommunale selskapenes budsjetter forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke budsjettene endelige for kommunestyret har behandlet budsjett etter KL 45. Kommunestyret oppnevner kommunens representanter til representantskapet i IKS er, jfr. lov om Interkommunalt selskap. 6 Kommunestyret er beslutningsorgan ved etablering av aksjeselskap (AS), herunder ved kjøp og salg av aksjer. Kommunestyret skal etter kommuneloven tilsvarende fatte vedtak vedrørende deltakelse i vertskommunesamarbeid og andre juridiske enheter. Kommunestyret som eierorgan fatter flertallsbeslutninger om eierstyring, etablering og avvikling av selskaper, utformingen av kommunens eierstrategi, herunder overordnede prinsipper og retningslinjer for kommunens eierstyring samt eierstrategi for det enkelte selskap. Kommunestyret behandler eiermeldingen og driver oppfølging, tilsyn og kontroll med kommunens eierinteresser. Det er rimelig at kommunestyret uttrykker politiske forventninger til eierskapet og økonomiske disposisjoner. Av hensyn til forutsigbarhet i selskapene skal kommunestyret behandle eierspørsmål i forkant av selskapenes generalforsamling/representantskap. Kommunestyret oppnevner et kontrollutvalg som fører kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Kontrollutvalget skal vurdere om eierstyringen og selskapenes virksomhet er i tråd med de vedtak og forutsetninger som kommunestyret har gitt. Eierskapskontrollen omfatter også hvorvidt representantskapsmedlemmer, styremedlemmer og fullmektiger på vegne av Halden kommune i generalforsamling utøver sitt verv i samsvar med denne eiermeldingen og kommunestyrets vedtak, både generelle og spesifikke. Kommunestyret i Halden har følgende målsetting: Hvert 4. år: I konstituerende møte etter valg, å oppnevne styremedlemmer til kommunale foretak og medlemmer til generalforsamlinger/representantskap hvor Halden kommune har eierinteresser. Oppnevne kontrollutvalg Avholde eierseminar hvor kommunens eierskap er tema. Formannskapet bestemmer tidspunkt og program

119 Årlig: I første kvartal hvert år: Behandle saker til generalforsamling/representantskap og gi fullmakt til representantene i generalforsamlingene/representantskapene I første kvartal hvert år: Behandle kommunale foretak. Formannskapet bestemmer hvordan sakene skal presenteres Årlig gjennomgang av eiermeldingen Etter behov: Treffe vedtak om opprettelse av kommunale foretak Fastsette vedtekter for kommunale foretak Behandle lovpålagte oppgaver som ikke kan delegeres Justere eiermeldingen 16. Administrasjonens oppgaver Etter kommuneloven har Rådmannen ansvar for at alle saker som fremmes til politisk behandling skal være fullt ut forsvarlig utredet. Dette gjelder også kommunens eierforhold og eierstyring, og Rådmannen skal derfor ha tilgang til selskapenes virksomhet, planer, budsjetter og regnskap. Rådmann vil ha fokus på eierskapspolitikk og vil hvert år legge fram en Eiermelding for kommunestyret i første halvår. Her vil endringer i kommunens eierskap i selskaper og foretak bli belyst, samt en vurdering av hvorvidt kommunen skal tre ut av selskaper eller opprette/bli medeier i selskaper. Videre vil aktuelle temaer tilknyttet kommunalt eierskap bli behandlet i meldingen. Protokollene fra samtlige generalforsamlinger legges fram for kommunestyret i september. Da vil Rådmann både gi kommentarer til enkeltselskap og til utviklingen av selskapene samlet sett. Målsetningen er at eiermeldingen skal oppdateres jevnlig, og Rådmann er ansvarlig for at oppdatert versjon av eiermeldingen er tilgjengelig på kommunens hjemmesider og i service senteret. Rådmann vil oppfordre styrene til å gjennomføre egen opplæring. I tillegg vil Rådmann invitere til et felles seminar for styremedlemmer fra alle selskaper med kommunal eierandel. Her vil hovedtemaet være å informere om kommunens eierskapspolitikk og viktige retningslinjer fra kommunestyret, faglige seminarer, samt opplæring av nye styremedlemmer. Administrative ressurser Rådmann oppretter et eierskapsteam på tre personer med kompetanse innen næring, økonomi og jus som følger opp kommunens eierinteresser, øvrig kompetanse blir innhentet etter behov. Teamet vil ha det faglige og administrative ansvaret i spørsmål og konkrete saker knyttet til eierskap. Eierskapssteamet skal følge opp kommunale selskap og foretak, rekruttere nye styremedlemmer og bidra i planlegging og forvaltning av kommunens eierskapspolitikk. Gjennom kontakt med selskapene vil eierskapsteamet ha en rolle knyttet til de rutiner som legges for rapportering fra det enkelte selskap, herunder oppfølgning og rapportering til kommunestyret og eierskapskontroll

120 4. Evaluering av det kommunale eierskapet. Kommunen skal foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. Endringer eller forslag til endringer vil bli lagt framfor kommunestyret i form av enkeltsaker eller i den årlige Eiermeldingen. Flere forhold kan tale for å opprette eller avvikle et kommunalt eierskap: Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomhet for vesentlig økonomisk risiko bør fortsatt eierskap vurderes Dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene i selskapet kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Deregulering som de senere år har funnet sted, for eksempel innen kraftsektoren, kollektivtransport og renovasjon, gjør det naturlig å stille spørsmål om kommunen bør være engasjert innenfor disse bransjene. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål er om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. Et særtrekk ved offentlig eierskap er den dobbeltrolle som kan oppstå ved at det offentlige er eier og samtidig myndighetsorgan. Dette må vurderes. Stor kapitalbinding eller behov for betydelige økonomiske investeringer kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Selskap med behov for aktiv og tett oppfølging med korte svarfrister kan være for krevende å følge opp for en kommune Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. God lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Ovennevnte punkter skal vurderes i evalueringen, hvorpå det gjøres en totalvurderinger av hensiktsmessigheten av eierskapet. 5. Oversikt over Haldens kommunes eierskap og eierstrategi En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en tydelig og langsiktig eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien gir en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, senere utvikling og hva kommunen ønsker å oppnå som eier. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Nedenfor følger en oversikt over interkommunale selskap og aksjeselskap Halden Kommune er heleier eller deleier av, samt stiftelser og andre foretak som kommunen er engasjert i. Halden Kommune har pr dd ingen kommunale foretak. Oversikten er basert på Brønnøysundregistrene og kommunens regnskap, samt informasjon fra Halden kommunes regnskap for øvrig (Spesielt art kontingenter og art andre overføringskostnader). I forhold til selskaper / sammenslutninger / foreninger, er disse listet opp dersom kommunens årlige bidrag er over kr ,-, og dette er som følge av en «eierstruktur eller inngått avtale

121 Oversikt over Halden kommunes eierskap og tilskudd over kr pr år: Interkommunale selskap Eierandel Østfold Interkommunale Arkivselskap Iks 6.12% Østfold Kommunerevisjon Iks 14.00% Driftsassistansen i Østfold Iks 9.71% Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, IUA Østfold 5,5% Aksjeselskap AS Halden Arbeid og Vekst AS % Østfold Energi AS 7.14% Haldenvassdragets Kanalselskap 15.48% Halden Byutvikling AS % Halden Utvikling AS 20,00 % Smart Innovation Østfold AS 3,16% Storgata 7 Halden AS (tidligere Halden Technology Center AS) % Inspiria Eiendom AS 0.64% Drivhuset Østfold AS 33,3% Alarmsentral Brann Øst AS 0.92% Foretak som mottar fast støtte over kr fra kommunen: Årlig beløp i 2013 Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Stiftelsen Rød Herregård Stiftelsen Eva Krisesenter Halden Frivilligsentral Det norske Blåseensemble Anno Opera Østfold Fredriksten Festning Halden Turist Regionalpark Haldenkanalen NCE Halden registrert som Smart Innovation Østfold AS

122 Østfold Kommunerevisjon IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. dir. Laila J. Nagelhus Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 14%. Øvrige aksjonærer er Fredrikstad Kommune, Sarpsborg Kommune, Moss Kommune, Rygge Kommune, Råde Kommune og Hvaler Kommune Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. Østfold kommunerevisjon IKS kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre oppdragsgivere. Utdrag fra selskapsavtalen datert : Selskapet skal ha sitt hovedkontor i Fredrikstad. Halden Kommunes eierstrategi: Halden Kommunes forventninger til selskapet: Halden kommune forventer at selskapet leverer revisjonstjenester, både innenfor regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, av høy kvalitet og til konkurransedyktige priser. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Rådmannen mener det er nødvendig å kjøpe tjenester av selskapet for å være medeier i selskapet. Kommunen kjøper i dag forvaltningsrevisjonstjenester, men ikke regnskapsrevisjonstjenester. Det er ingen medlemskontingent eller årlig kostnad ved å være medeier. Den behandlet kommunestyret i Halden PS 2016/129 med følgende vedtak: 1. Halden kommunestyre slutter seg til forslaget om selskapsavtale for Østfold Follo Kommunerevisjon IKS med organisasjonsnummer Gjennom representasjon i selskapet, Østfold Follo Kommunerevisjon IKS, vil Halden kommune gjennom sin eierstyring arbeide for at kommunens ønsker om forbedring i selskapsavtalen blir tatt til følge i en revidert avtale. Om kommunens ønsker ikke etterkommes senest i året 2017 forbeholder Halden kommune seg retten til å vurdere å melde seg ut etter selskapsavtalen og IKS-lovens bestemmelser - dog med virkning pr. krav om uttreden som da anses sendt før Eierorgan: Representantskapet består av 7 medlemmer med personlig varamedlem som oppnevnes av vedkommende kommunestyre for valgperioden. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Ordfører og administrasjonssjefer fra deltakerkommunene har møte- og talerett i representantskapets møter. Representantskapets leder og nestleder er valgkomite til styret. Leder av representantskapet er Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Sarpsborg, og Tage Pettersen er nestleder, ordfører i Moss. Ordfører stiller i representantskapet fra Halden Kommune Styret: Styreleder er Svein Tindlund. Styret består av 6 medlemmer med personlige varamedlemmer og velges for to år av gangen. Kommunene Fredrikstad, Moss, Sarpsborg og Halden skal ha ett styremedlem hver. Halden Kommunes styremedlem: Inger Haugene (SP), vara Jan Moen (H) valgt i kommunestyret i oktober 2015, velges for perioden 2016 og Disse er på valg fra våren Godtgjørelse til styremedlemmer og representantskap utbetales i hht gjeldende satser. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet

123 Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Lene Kari Bjerketvedt Halden kommunes eierandel: Halden kommunes eierandel er 6,12% pr Eierbrøken fastsettes hvert fjerde år ut i fra folketallet i eierkommunene/fylkeskommunen. Hovedaksjonær er Østfold Fylkeskommune med 57,84%. Øvrige aksjonærer er kommunene Sarpsborg, Moss, Askim, Rygge, Eidsberg, Rakkestad, Råde, Spydeberg, Trøgstad, Hobøl, Våler, Hvaler, Skiptvedt, Marker, Aremark og Rømskog Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Selskapets formål er å utføre følgende arbeidsoppgaver: 1. Medvirke til at eldre arkiver blir tatt vare på, ordnet, katalogisert og gjort tilgjengelige for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål. 2. Bistå kommunene/ fylkeskommunen i arbeidet med å utvikle gode og rasjonelle rutiner for dokumenthåndtering og arkivskapende virksomhet. 3. Drive informasjons- og opplæringsvirksomhet i arkivfaglige spørsmål Utdrag fra udatert selskapsavtale: Selskapet skal ha sitt hovedkontor i Sarpsborg. 5 Innskuddsplikt: Eierne skyter inn et årlig beløp til driften i samsvar med vedtak i representantskapet. Halden Kommunes eierstrategi: Medvirke til at selskapet blir gode og utvikler seg i forhold til å kunne betjene deltakerkommuner i fht våre forventninger og Statsarkivenes pålegg og rutiner. Som alle IKS er som kommunen er med i, er det viktig å arbeide for at ressursbruk (nivå) ikke skal være vesentlig forskjellig fra Halden kommune. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Halden kommune forventer at selskapet overtar oppgaver fra de deltakende kommuner, og blir en reell avlastning i forhold betjening av historiske arkiv og forespørsel i dette, fra så vel kommunen som andre samfunnsaktører og borgere. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune er en langsiktig deleier av selskapet. Det antas at oppgavene selskapet leverer, vil være behov for i et langt perspektiv, og selskapet har nå bygd opp så vel lokaler som kompetanse. En reversering av eieskapet vil eventuelt skje dersom selskapet har vedvarende avvik i tjenesteleveranse, og det vurderes til å være billigere å produsere disse i egen regi. Eierorgan: Representantskapet består av en representant fra hver av de 17 medlemskommunene med personlig varamedlem. Kommunestyrene/fylkestinget i eierkommunene/fylkeskommunen velger sine representanter og varamedlemmer. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Representantskapet fastsetter godtgjørelse til representantskapets- og styrets leder, og til begge organers medlemmer. Ordfører stiller i representantskapet fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Hans Sigmund Vister Styret består av 5 medlemmer, 4 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: varamedlem Lars Thorbjørn Larsen. På valg etter kommunevalget i Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

124 Selskapsform: Interkommunalt selskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Dir. Tor Gunnar Jantsch Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 9,85%. Øvrige aksjonærer er kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Askim, Rygge, Eidsberg, Rakkestad, Råde, Trøgstad, Hobøl, Spydeberg, Våler, Marker, Skiptvedt, Aremark og Rømskog Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Selskapet skal utføre og formidle tjenester og produkter knyttet til de kommunale vann og avløpstjenestene innen driftsassistanse/driftsansvar, planarbeid, kvalitetsarbeid, beredskap, prøvetaking og rapportering, kontroll og tilsyn, prisforespørsler, rådgivning og kompetanseutvikling.. Utdrag fra selskapsavtale av : Selskapets hovedkontor er i Fredrikstad kommune. Deltakerkommunenes eierandel er bestemt ut ifra innbyggertall. Prosentvis innbyggertall justeres pr hvert fjerde år fra Finansieringsmodellen er tredelt: 1. Hver av eierne betaler et likt grunnbeløp som samlet utgjør inntil 5 % av selskapets brutto budsjett. Beløpet fastsettes av representantskapet hvert 4. år. 2. Innskudd etter eierandel, som fastsettes av representantskapet hvert år. 3. Salg av tjenester Halden Kommunes eierstrategi: Halden kommune bruker spesialkompetansen til DaØ innen fagfeltet vann- og avløp og trenger dermed ikke å ansette egne personer til dette. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal være aktiv bidragsyter vedr kompetanse på vann- og avløpsnettet og juridisk kompetanse i fht dette området. Det skal være lønnsomt for kommunen å bruke DaØ i forhold til å ansette egne folk eller kjøpe tjenesten hos andre konsulentselskap. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Kommunen betaler en fast årlig medlemskontingent som i 2015 er kr I tillegg betaler kommunen for utførte tjenester. Dersom fastpris og kostnad for kjøpte tjenester overstiger det å ansette en egen person eller kjøpe tjenesten av andre, bør kommunen vurdere å tre ut av DaØ. Eierorgan: Representantskapet består av en representant fra hver kommune som til sammen utgjør selskapets øverste eierorgan. Vedkommende kommunestyre velger selv sitt representantskapsmedlem med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden følger kommunestyreperioden. Representantskapet fastsetter godtgjørelse til styret og styreleder. Representantskapet velger både leder og nestleder og fastsetter bestemmelser for valgkomite. Ordfører stiller i representantskapet fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Frøydis Irene Kristiansen Styret skal ha 7 eiervalgte medlemmer og 3 numerisk valgte varamedlemmer. Styremedlemmene velges for 2 år av gangen. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Halden Kommunes har 3. vara til styret som er Ann-Charlott Kristiansen, Prosjektingeniør VA, Enhet kommunalteknikk, Halden kommune Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet Interkommunalt utvalg mot akutt forusensing (IUA Østfold)

125 Selskapsform: Interkommunalt selskap Org nr. Stiftelsesdato: November 2000 Kontaktperson: Jørn Bustgaard, Beredskapsansvarlig IUA Østfold, Fredrikstad brann og redningskorps Halden kommunes eierandel: Samarbeidskommuner er: Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Hvaler, Marker, Moss, Rakkestad, Rygge, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skiptvedt, Spydeberg, Trøgstad og Våler Total aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Kommunene har ifølge forurensningslovens 43 plikt til å sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Videre har kommunene plikt til å samarbeide regionalt om beredskap mot akutt forurensning. I henhold til revidert samarbeidsavtale, vedtatt på årsmøtet i 2010, organiseres IUA Østfold som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 og Fredrikstad er vertskommune. Utdrag fra selskapsavtale fra 2011: Vertskommune og sekretæriat for IUA er Fredrikstad kommune. Hver deltakerkommune betaler kr. 4 pr innbygger pr år fra 2011 til drift av IUA. Halden Kommunes eierstrategi: Halden kommune bruker spesialkompetansen til IUA innen fagfeltet akutt forurensning og trenger dermed ikke å ansette egne personer til dette. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal være aktiv bidragsyter vedr kompetanse på akutt forurensning. Det skal være lønnsomt for kommunen å bruke IUA i forhold til å ansette egne folk eller kjøpe tjenesten hos andre konsulentselskap. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Kommunen betaler en fast årlig medlemskontingent som i 2015 er kr. 4 pr innbygger. Driftstilskuddet fastsettes årlig av representantskapet. Så lenge driftstilskuddet til IUA gir bedre og rimeligere tjenester enn å drifte dette selv eller kjøpe tjenesten av andre, vil kommunen fortsette samarbeidet. Eierorgan: Representantskapet er samarbeidets øverste myndighet. Deltakerkommunene velger èn representant hver. Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Styret: UIA har et arbeidsutvalg bestående av følgende personer: Leder Brannsjef i Fredrikstad Jørn Bustgaard Brannsjefene i Sarpsborg, Moss, Halden og Askim Rapportering til kommunen: Beredskapsansvarlig skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet Østfold Energi AS

126 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. direktør Oddmund Kroken Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 7,14%. Hovedaksjonær er Østfold Fylkeskommune med 50,0%. Øvrige aksjonærer er kommunene Sarpsborg, Moss, Askim, Fredrikstad, Eidsberg, Skiptvedt, Aremark, Spydeberg, Våler, Marker, Hobøl og Rømskog Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Forestå kjernevirksomheten produksjon, kjøp, salg og distribusjon av ulike energiformer, samt bygging, eie og drift av anlegg i den forbindelse. Utvikling av annen lønnsom forretningsvirksomhet basert på selskapets ressurser og kompetanse, samt deltakelse i relevant forskning, utvikling og innovasjon. Deltakelse i andre selskap som fremmer de formål som er nevnt i punktene 1 og 2 over. Utdrag fra selskapets vedtekter: Pr oktober 2016 pågår en prosess med hensyn til styrets sammensetning, størrelse og endring i aksjonæravtale mht sammenslåing av kommuner/fylkeskommuner. Halden Kommunes eierstrategi: Halden kommune ønsker å fortsette som langsiktig eier i Østfold Energi AS med mål om å utvikle verdiene i selskapet samtidig som man på sikt ønsker å ha en mulighet til å selge seg ut av Østfold energi AS, der man f.eks. åpner for eksterne eier på inntil 1/3-del av aksjene i selskapet. Halden kommune arbeider for at selskapet bidrar i forsknings og utviklings-sammenheng i NCE-klyngen. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Det forventes et forsvarlig langsiktig utbytte. Selskapet følger de linjene styret har presentert i «Melding til eierne» datert mars Gjennom samarbeidet i NCE-klyngen forventes en økt aktivitet i Halden, og en langsiktig effekt på selskapsetableringer innenfor dette kompetansemiljøet. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune ønsker å fortsette som langsiktig eier i Østfold Energi AS med mål om å utvikle verdiene i selskapet fram til det foreligger en mulighet for å kunne få inn eksterne eiere på inntil 1/3-del av aksjene i selskapet og derved åpne for muligheten til nye eiere med nye ambisjoner og kompetanse som selskapet kan dra nytte av. Samtidig åpner dette for at de av nåværende eiere som ønsker å selge sine aksjer kan gjøre dette i samme omfang. Eierorgan: Generalforsamling Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Arne Øren Styret består av styrets leder, nestleder og 14 styremedlemmer, 16 varamedlemmer Halden Kommunes styremedlem: Marte Lie Honorar pr 2015: Styreleder kr , nestleder kr og styremedlemmer kr Eierstrategiutvalget i Østfold Energi har kommet med forslag til endringer i styrets sammensetning, jmfr PS 2016/113 behandlet i Halden kommunestyre Endringene foreslås innført fra generalforsamling våren Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Halden Arbeid og Vekst AS

127 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Hanne Anette Lind Halden kommunes eierandel: 100% Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Selskapet formål er å kartlegge, kvalifisere og formidle arbeidssøkere gjennom arbeidsrettede tiltak og annen næringsvirksomhet til ordinært arbeid eller utdanning. Selskapet kan også gi tilbud om varig arbeid. Utdrag fra selskapets vedtekter datert 1. april 2014: Selskapets overskudd skal bli i bedriften og disponeres til formål som styrker framtidig drift. Selskapet skal ledes av et styre på seks medlemmer med seks varamenn. Fem styremedlemmer og to varamedlemmer velges av generalforsamlingen for en funksjonstid på to år. To styremedlemmer og fire varamenn velges av og blant de ansatte for en funksjonstid på ett år. Halden Kommunes eierstrategi: Selskapet skal gis rom til å utvikle sine forretningsområder på selvstendig basis. Halden kommune skal gjennom «skjermede kontrakter» sikre en basis i driften. Dette må imidlertid baseres på en effektiv drift. Kommunen vil årlig, gjennom en dialog med HAV AS, vurdere utvidelser av tjenesteområder. Selskapet skal tilstrebe å bygge opp under og bidra til positive arrangement i Haldensamfunnet. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Eier forventer at selskapets kapital forrentes tilsvarende KPI. Det er også en forventning at HAV formidle arbeidskraft til arbeidsmarkedet og gir tilbud om varig sysselsetting for utsatte grupper. Det forventes at selskapets ansatte i produksjonen, har en turnover på årlig 5%. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Det vil alltid være behov for skjermede arbeidsplasser for en kommune. I så måte er det ikke tenkelig på nåværende tidspunkt, og under nåværende statlige støtteordninger, at selskapet endres eller opphører. Eierorgan: Generalforsamlingen Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styre pr 31. mai 2016: Styreleder: Carsten Dybevig, på valg våren 2017 Styremedlemmer Eldar Hage Norderhaug (på valg våren 2017), Ann-Sofie Therese Næss (valgt for to år til 2018), Elin Lexander (valgt for to år til 2018) og Stein Cato Røsnæs (valgt for to år til 2018). Ansattes styrerepresentanter er Elisabeth Suther og Roy Herman Steen. Kommunens valgte varamedlemmer: Gerd Berit Odberg (valgt for to år til 2018) og Roar Lund (på valg i 2017). Kommunestyret har oppnevnt Fredrik Hold (H) og Arve Sigmundstad (A) som bisittere i generalforsamling i kommunale AS med Elin Lexander (H) og Kirsti Brække Myrli (A) som vara Honorar: Styreleder: kr pr år Styremedlemmer: kr pr år Vararepresentanter: kr pr møte Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Selskapets tertial/kvartalsrapporter oversendes rådmannen. Halden Byutvikling AS

128 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Styreleder Jan-Erik Erichsen Halden kommunes eierandel: 100% Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Forestå byutvikling/planlegging med basis i politisk fattede vedtak. Utdrag fra vedtekter datert 18. januar 2010 Selskapets styre skal ha fem styremedlemmer med personlige varamenn. Halden Kommunes eierstrategi: Bruke selskapet aktivt til å gjennomføre de forpliktelser det har påtatt seg gjennom salg av Tyska og Hollenderen til Norsk helsehus AS/Fredrikshald Brygge AS. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Forventningen er at selskapet følger opp forpliktelser i inngått avtale på en korrekt og selvstendig måte. Ifht forpliktelser forventes at disse løses på en økonomisk gunstig måte, slik at selskapets økonomiske forpliktelser overfor Halden kommune kan innfris. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Selskapet avvikles når oppdraget i fht Tyska og Hollenderen er gjennomført. Eierorgan: Generalforsamlingen Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Jan-Erik Erichsen Styremedlemmer: Erlan Aastebøl, Henrik Rød, Per Kristian Dahl og Terje Martin Lie. Kommunestyret har oppnevnt Fredrik Hold (H) og Arve Sigmundstad (A) som bisittere i generalforsamling i kommunale AS med Elin Lexander (H) og Kirsti Brække Myrli (A) som vara. Honorar pr 2014: Styreleder kr pr år Styremedlem kr pr år Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Styret skal oversende kvartals-/tertialrapporteringer til Rådmannen. Halden Utvikling AS

129 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Dir. Stian Gunnerius Aasterud Halden kommunes eierandel: 20% Øvrige eiere er Utstillingsplassen Eiendom AS, Siva Eiendom Holding AS og Ecapital Eiendom AS Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Investeringsvirksomhet innen fast eiendom, herunder med deltagelse i andre selskaper. Utdrag fra vedtekter datert 26. mai 2014 Selskapets styre består av fem medlemmer. Enhver overgang av aksjer skal være betinget av styrets samtykke på forhånd med forkjøpsrett for aksjonærene etter aksjelovens bestemmelser, med mindre annet er skriftlig avtalt. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet aktivt bidra til utvikling av Remmenområdet, i en takt som er økonomisk sett mulig for Halden kommune å være med på. Høsten 2016 varslet Ecapital eiendom AS at selskapet ønsker å selges ned deler av sin aksjepost i Halden Utvikling AS, fra 20% andel til 5% andel. Formannskapet i Halden kommune behandlet saken PS 2016/125 med følgende vedtak: Halden kommune kjøper seg ikke opp i Halden Utvikling AS. Halden kommune bifaller at Utstillingsplassen Eiendom kjøper Ecapital eiendoms aksjepost som ønskes solgt (15%). Halden Kommunes forventninger til selskapet: Det forventes at selskapet driver en aktiv profileringsvirksomhet i fht å få bedriftsetablering til området, som igjen vil generer økte utbygging med påfølgende økt virksomhet. Det er videre en forventing om at selskapet driver en forsvarlig utbyggingspolitikk. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune bør være en langsiktig eier. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune. Styret: Styreleder: Per Kristian Andersen Styret består av 5 medlemmer, ingen varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: Eivind Borring Hansen ønsker å gå ut av styret fra våren Pr 2014 ble det ikke utbetalt styrehonorar. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Selskapets halvårsrapportering oversendes rådmannen. Haldenvassdragets Kanalselskap AS

130 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Direktør Steinar Magne Fundingsrud Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 15.48%. Øvrige aksjonærer er Østfold Fylkeskommune, Haldenvassdragets Brukseierforening, Marker Kommune, Haldenvassdragets Kanalselskap, Aremark Kommune, Aurskog-Høland Kommune, Stangeskovene AS og andre mindre aksjonærer Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Selskapets formål er drift og vedlikehold av selskapets anlegg samt utvikling av Haldenvassdraget og det som står i forbindelse med dette formål, herunder ivaretakelse av de kulturhistoriske verdier selskapet representerer, og således kunne tilby allmennheten opplevelsesprodukter og berørte kommuner og fylkeskommuner tjenester/ytelser knyttet til Haldenvassdraget. Utdrag fra vedtekter datert 7. juni 2011: Selskapets virksomhet ledes av et styre på inntil 11 medlemmer. Fylkeskommuner og kommuner som eier aksjer i selskapet, framsetter forslag om hver å bli representert ved medlem og personlig varamedlem. De valgte styremedlemmer med varamedlemmer fungerer i to år. Hvert år trer halvparten av styremedlemmene med personlige varamedlemmer ut. Styret velger hvert år blant sine medlemmer styreleder og nestleder. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet bidra til at selskapets virksomhet bygger opp under restaurering av kulturhistoriske objekter og sikrer at disse blir levende i miljøet. Brukervennlighet av kanalens fasiliteter og tilgjengeliggjøring. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Det forventes at selskapet konkretiserer tiltak som bygger opp under eierstrategi. Eiermøte må foreta prioriteringer på sitt årsmøte og i forbindelse med rullering av vedlikeholdsplan. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Vassdraget er viktig i Halden kommune sin historie, og rådmannen mener at dette er en viktig identitetsbrikke for samfunnet Halden. Av den grunn forblir Halden kommune eier. Eierorgan: Generalforsamlingen. Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelse til styret Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Johan Edvard Grimstad Styret består av 7 medlemmer, 7 varamedlemmer. Styremedlem fra Halden: Anne Kari Holm, varamedlem Thor Edquist og Øivind Holt, valgt i 2016 for to år. Samlet styrehonorar for 2014 var kr Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet

131 Smart Innovation Norway AS (tidligere Inkubator Halden AS og Smart Simulation Østfold AS) Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. direktør Knut H Helland Johansen Halden kommunes eierandel: Halden kommune eier 3,16% Øvrige eiere er Ecapital AS, Energy & Ict Invest, Siva - Selskapet for Industrivekst Sf, Østfold Energi AS, Halden Sparebank og Andre. Halden kommune takket nei til å delta i siste kapitalutvidelse og har dermed redusert sin eierandel. Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Selskapet skal stimulere til bedriftsetableringer og til vekst i mindre bedrifter i hovedsak innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og energi ved å tilby kapital og et godt tilrettelagt fysisk, faglig og sosialt miljø. Etablerere og småbedrifter skal tilbys tilgang til kapital, service, veiledning, kompetanse og nettverk. Selskapet skal ha forskning og teknologiske utviklingsaktiviteter som et av sine hovedformål og det skal fremme innovasjon innenfor næringsliv og forvaltning gjennom forskning og utvikling samt utredning og informasjon vedrørende produksjon, omforming, overføring/distribusjon, omsetning og sluttbruk av energi og vedrørende informasjonsteknologi. Selskapet skal virke for helhetssyn og nye initiativ nasjonalt og internasjonalt. Utdrag fra vedtekter datert 16. juni 2015: Selskapets forretningskontor er i Halden kommune. Ved overdragelse av aksjer har de øvrige aksjonærer forkjøpsrett på like vilkår. Styret skal bestå av fra tre til åtte medlemmer. Styret velges av generalforsamlingen for en periode på to år, gjenvalg kan finne sted. Styret velger selv sin leder. Ved overdragelse av aksjer har de øvrige aksjonærer forkjøpsrett på like vilkår. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet medvirke til positiv vekst av nye mindre IKT-bedrifter, gjerne innenfor spesielle nisjer. Aktivt spille inn kommunes behov knyttet til fremtidig samfunnsutvikling. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Halden kommune forventer at selskapets forretningside bidrar til økt etablering, og at kapital forblir i bedriften for å genere ytterligere bistand og fart. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Gjennom årlige analyser og vurderinger av selskapets måloppnåelse vurderes videre eierskap. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Benedicte K Fasmer Waaler Styret består av 8 medlemmer inkl styreleder, ingen varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: Halden kommunes engasjement er pr i dag fokusert på NCE prosjektet hvor kommunen er en betydelig bidragsyter. Valgkomiteen ledes av Veronica Aam fra Halden kommune, og kommunen kan komme med forslag til styremedlemmer ved neste styrevalg i juni Samlet styrehonorar for 2014 utgjør kr Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Styret oversender halvårsrapporteringer til rådmannen. Storgata 7 Halden AS, (tidligere Halden Technology Centre AS)

132 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Morten Andrè Øraas Halden kommunes eierandel: 100% Total aksjekapital: Selskapets formål: Eiendomsforvaltning. Utdrag fra vedtekter datert 4. juni 2015 Selskapets styre skal ha 2 til 6 medlemmer. Styret velges for ett år om gangen. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Halden Kommunes eierstrategi: Være en stabil eier, og utvikle selskapets eiendom på en slik måte at det blir en helhet i bygningsmassen ved Wiels plass. Bygget er pr november 2016 fullt utleid til teknisk avdeling i Halden kommune. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapets driftes forsvarlig. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som eier: Vil være det så lenge behovet for kommunal virksomhet i bygget er tilstede. Pr dd er det økonomisk mest gunstig for Halden kommune å opprettholde Storgata 7 som eget AS fremfor å innlemme bygget i egen virksomhet. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Maria Moltubakk Hanto Styremedlemmer: Morten André Øraas og Sven-E Holter-Tollefsen. Ingen vara Hele styret ble valgt ved årsskiftet 2016/2017 og velges for ett år om gangen. Kommunestyret har oppnevnt Fredrik Holm (H) og Arve Sigmundstad (A) som bisittere i generalforsamling i kommunale AS med Elin Lexander (H) og Kirsti Brække Myrli (A) som vara Styregodtgjørelse inkl arb. giv avg. utgjorde kr for Styregodtgjørelse for 2017 er ikke kjent, daglig leder Morten Andrè Øraas står oppført med kr i lønn. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Styret skal avgi kvartalsvis rapportering til RLG. Inspiria Eiendom AS

133 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Geir Endregard Halden kommunes eierandel: 0,64% Hovedaksjonærer er Østfold Fylkeskommune og Sarpsborg Kommune med hhv 47,5% hver. Øvrige Østfold kommuner har ubetydelige aksjeposter Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Drive allmennyttig virksomhet ved å virke for kunnskapsbygging, økt interesse og motivasjon til utdanning innen teknologi og naturvitenskap, særlig blant barn og unge i Østfold. Selskapet ønsker herunder å bygge og drive et vitensenter (science center) i nært samarbeid med offentlige og private interesser. Selskapet kan delta i andre selskaper eller foreninger for å fremme sitt formål. Selskapet har ikke økonomisk gevinst som formål og kan ikke utdele utbytte til aksjeeiere. Utdrag fra vedtekter oppdatert 26. mai 2015 Selskapets forretningskontor er i Sarpsborg kommune. Selskapets styre skal ha mellom fire og åtte medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder. Halden Kommunes eierstrategi: Kommunen strategi er til enhver tid å vurdere, og deretter eventuelt stille seg bak hovedaksjonærs strategier. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal tilpasse sin drift de økonomiske realiteter. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune er medeier med denne beskjedne aksjeposten så lenge grunnskolen finner å nyttiggjøre seg av de tilbud senteret gir. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører stiller i generalforsamlingen fra Halden Kommune Styret: Styreleder: Stein Lier Hansen Styret består av 6 medlemmer, 6 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem: Halden har ingen representant i styret. Varamedlem fra Halden er Lars Pedersen Due Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Drivhuset Østfold AS

134 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Hilde Wold Halden kommunes eierandel: 33,3% Høyskolen i Østfold (33,4 %) og Fredrikstad kommune (33,3%) er de øvrige aksjeeiere. Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Å danne infrastruktur og utgjøre en kjerne for koordinering av Innovasjon og vekst i Østfold ved å gi studenter et sted å videreutvikle prosjekter, gi forskere en mulighet til å kommersialisere sine ideer, samt gi gründere et forum/miljø for videreutvikling av sine ideer og prosjekter. Utdrag fra vedtekter datert 12. september 2014 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Fredrikstad kommune. Selskapet skal ikke betale utbytte til eierne. Selskapets styre skal ha fra fire til seks medlemmer og inntil tre varamedlemmer. Halden Kommunes eierstrategi: Gjennom eierskapet sikre selskapet grobunn ifht selskapets strategi. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet fyller rollen som samlingspunkt og koordinator for innovative krefter. Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Halden kommune er medeier så lenge virksomhetene leverer positive resultater ifht dannelse av miljøer og positive bidrag til vekst. Eierorgan: Generalforsamling. Ordføreren representerer Halden kommune i generalforsamlingen. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Carl-Morten Gjeldnes Styret består av 6 medlemmer. Halden Kommunes styremedlemmer: Øyvind Stokseth og Gina Brekke. Varamedlem Henrik Bertelsen. Styremedlemmer ble valgt i 2016, vara i Evt styrehonorar er ikke kjent. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Alarmsentral Brann Øst AS

135 Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Terje Surdal Halden kommunes eierandel: 0,92% Øvrige eiere er: Fredrikstad kommune (21.76%), Movar Iks (16.66%), Frogn Kommune (16.66%) Sarpsborg Kommune (13.85%), Andre (31.07%, hvorav Halden kommune 0,92%) Total aksjekapital: Kr ,- Selskapets formål: Motta og formidle meldinger om brann og ulykker fra publikum over nødnummer 110. Dessuten salg og utvikling av vakttjenester og andre alarmoppgaver og forøvrig det som står i forbindelse med dette. Utdrag fra vedtekter datert 12. mai 2014 Selskapets forretningskontor er i Moss kommune. Selskapets styre skal bestå av 5 medlemmer med 5 personlige varamedlemmer. Styremedlemmer og deres personlige varamedlemmer velges for 2 år av gangen. Annet hvert år velges henholdsvis 2 styremedlemmer med 2 personlige varamedlemmer og annet hvert år velges 3 styremedlemmer med 3 personlige varamedlemmer. Halden Kommunes eierstrategi: Å sikre en rask, effektiv og kvalitetsmessig varslingstjeneste i forhold til brann og ulykke for kommunens innbyggere. Kommunen betaler en årlig sum pr innbygger for tjenesten. Halden Kommunes forventninger til selskapet: Selskapet skal løse de lovpålagte oppgavene som er tillagt nødmeldetjenesten Haldens kommunes fortsatte tilstedeværelse som medeier: Tjenesten er regulert av lov og forskrift som har satt krav til både driftsmåte og organisering, og det er uforholdsmessig dyrt å drifte dette i egen regi. I forbindelse med omorganisering av Politiet til Politidistrikt, Øst skal 110 sentralene samordnes med politiet. Det kan derfor bli endringer i den praktiske organiseringen. Eierorgan: Generalforsamling. Ordfører representerer Halden kommune i generalforsamlingen. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Kristin Raanaas Reklev Øvrige styremedlemmer er nestformann Tom Arild Hodt, Knut Geir Bjerke, Per Engan og Synnøve Rambek Halden Kommunes representant i generalforsamling er Ordfører Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret etter generalforsamling i selskapet. Foretak som mottar årlig tilskudd fra Halden Kommune uten at kommunen er eier:

136 Stiftelsen Halden Historiske Samlinger Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Dag Strømsæther Halden kommunes eierandel: Stiftelsen er selveiet, og kommunen har derfor ingen eierandel Aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Å være forvaltningsorgan for museer og historiske arkiver. Drift av Haldens Minders museum, Fredrikshalds Teater, Stiftelsen Rød Herregård med De Ankerske Samliger. Industrimuseum under etablering. Halden Kommunes formål med å være delaktig/forventninger til selskapet: Kommunen gir ca kr i støtte i 2014 Haldens kommunes fortsatt tilstedeværelse i stiftelsen: Stivelsen forvalter viktige og historiske perler, som er viktige identitetsbærere for vårt samfunn. Dette skal forvaltes på en korrekt måte, og stiftelsen har opparbeidet kompetanse på dette. Rådmannen anser denne virksomheten som viktig. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Dag Strømsæther Styret består av 4 medlemmer, 4 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem er Jens Bakke, varamedlem Torbjørn Østby som ble valgt inn i Pr februar 2017 er ikke dette registrert i Brønnøysundregistrene. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Stiftelsen Rød Herregård Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Styreleder Jan Petter Anker-Rasch Halden kommunes eierandel: Stiftelsen er selveiet, og kommunen har derfor ingen eierandel Aksjekapital: Kr. 0 Selskapets formål: Stiftelsen står oppført under bransjen «Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter». Formål er ikke oppgitt i Brønnøysundregisteret Halden Kommunes formål med å være delaktig/forventninger til selskapet: Rød Herregård er et viktig parkanlegg for innbyggere i Halden - og en turistattraksjon. Gjennom deltakelse i stiftelsen kan Halden kommune være med på å utvikle attraksjonen. Haldens kommunes fortsatt tilstedeværelse i stiftelsen: Langsiktig. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Jan Petter Anker-Rasch. Styret består av 4 medlemmer, 4 varamedlemmer. Halden Kommunes styremedlem er Jan Moen (H), varamedlem Sverre Stang (V) valgt i 2016 Rapportering til kommunen:

137 Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Eva Krisesenter Stiftelse Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Mona Irene Bråthen Halden kommunes eierandel: Stiftelsen er selveiet, og kommunen har derfor ingen eierandel Selskapets formål: Stiftelsen står oppført under bransjen «Omsorgsinstitusjoner ellers». Formål er ikke oppgitt i Brønnøysundregisteret Halden Kommunes formål med å være delaktig/forventninger til selskapet: Sikre at Halden kommune gjennom stiftelsen kan tilby lovpålagt tilbud til personer som er i behov av tjenesten. Haldens kommunes fortsatt tilstedeværelse i stiftelsen: Kommunen vil være delaktig så lenge stiftelsen gir gode tjenester til en fornuftig økonomisk kostnad. Styret: Antall styremedlemmer og styreleders navn: Styreleder: Kari Sofie Jacobsen Styret består av 5 medlemmer, 5 varamedlemmer. Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Halden Frivilligsentral Selskapsform: FLI (Registrert i Frivilligregisteret) Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Wenche Erichsen Styreleder Reidun Ingerø Halden kommunes har gitt støtte siden år: Selskapets formål: En frivillighetssentral/nærmiljøsentral er en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen utvikles av menneskene som er tilknyttet sentralen. Sentralen skal også være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige i lokalmiljøet. I motsetning til de tradisjonelle humanitære frivillige organisasjonene opererer frivillighetssentralene ikke med medlemskap, men har inntekter fra stat og kommune. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Formålet med å gi støtte er bl.a. forebyggende tiltak, folkehelse og integrering Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Ja. Frivilligsentralen gjør en utmerket jobb i fht å arrangere og koordinere ulike aktiviteter. Dette bygger opp under folkehelse, forebyggende tiltak og integrering. Kommunens representant i styret: Ingen oppnevnt. Det er totalt fem styremedlemmer og ingen varamedlemmer. Halden kommune bør be om å få en observatør i styret. Rapportering til kommunen:

138 Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Stiftelsen Det Norske Blåseensemble Anno 1734 (DNBE) Selskapsform: Stiftelse Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Geir Arne Rebbestad Styrets leder Irene Johansen Halden kommunes har gitt støtte siden år: 2003 Selskapets formål: Stiftelsen skal være et ensemble med høyt kunstnerisk nivå. Gjennomføre ulike tiltak skal ensemblet være til inspirasjon for unge utøvere og det frivillige musikkliv i regionen. Ensemblet skal fremme god nasjonal og internasjonal musikk innen ulike genre. Ensemblet kan delta i samarbeidsprosjekter med ulike kunstformer. Utdrag fra vedtekter datert 25. august 2010 Stiftelsens kontor skal ligge i Halden kommune. Stiftelsen ledes av et styre med 7 faste styremedlemmer med personlig varamedlem. Østfold fylkeskommune oppnevner styreleder og to styremedlemmer. Halden kommune oppnevner tre ordinære medlemmer. De ansatte i stiftelsen velger selv sin representant til styret. Styret i stiftelsen velger selv sin nestleder blant styremedlemmene. Virketid for faste styremedlemmer er normalt to år med mulighet for gjenvalg. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Sikre ensemblets tilhørighet til Halden. Gjennom dette bidra til at flere kulturarrangement blir lagt til Halden. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Saken ble behandlet i Kommunestyret med følgende vedtak: 1. Kommunestyret i Halden vedtar at Halden skal være vertskommune for DNBE. 2. Halden kommune opprettholder sitt bidrag i henhold til inngåtte avtaler. Rådmannen pålegges å ta initiativ til å revidere avtalen mellom Halden kommune og DNBE om Brygga kultursal, samt dekning av alle faktiske utgifter. 3. Administrasjonen gis fullmakt til å forhandle med mulig andre tilskuddsparter om funksjonsdelingsavtalen om Halden kommunes andel av offentlig tilskudd. 4. Situasjonen med Halden kommunes bidrag for 2014 må løses. Om økt tilskudd for 2014 ikke kan løses på annen måte, må beløpet belastes formannskapets konto med det aller første. Kommunens representant i styret: Halden kommune har oppnevnt styremedlemmene Bjørn Edvardsen ( ), Elisabeth Giske ( ) og Else-Marie Andersen Guldahl ( ) med personlig vara Wenche Erichsen ( ), Roger Jensen ( ) og Therese Diesen ( ). Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Opera Østfold Fredriksten Festning Selskapsform: AVD (avdeling under Østfold Fylkeskommune) Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Pål Scott Hagen

139 Halden kommunes har gitt støtte siden år: Den første operaoppsettingen på Fredriksten festning var i 2005 Selskapets formål: Selskapets formål er å sette opp operaforestillinger ved Fredriksten Festning annen hvert år. Utdrag fra samarbeidsavtalen datert 11. august 2014 Samarbeidsavtalen om Opera Østfold er mellom Østfold fylkeskommune og Halden kommune og omhandler et kulturelt og økonomisk samarbeid om fremtidige utendørs operaoppsettinger på Fredriksten festning. Halden kommune og Østfold fylkeskommune skal normalt utgjøre 30% av de samlede offentlige tilskuddene. Ingen av partene forplikter seg til å øke sin andel selv om en av partene gjør endringer. Samarbeidet ledes av en styringsgruppe bestående av seks medlemmer. 2 politikere fra Halden kommune og to politikere fra Østfold fylkeskommune, samt en fra hver av partenes administrasjoner. Østfold fylkeskommune bør ha ledervervet i styringsgruppen..( ) Opera Østfold har sitt arbeidssted i Halden. En endring i avtalen kan foreslås av en av partene varslet ett år før eventuell iverksettelse. Det er et mål at fylkeskommunen og kommunen skal bidra med like store bidragsbeløp etter en opptrappingsplan som gjøres gjeldende fra Halden Kommunes formål med å gi støtte: Sikre opera-aktivitet i festningen. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Ja. Kommunens representant i styret: Halden kommunes representanter virker fra 2016 til nytt kommunestyrevalg i 2019, Thor Edquist (Anne Kari Holm personlig vara) og John Østensvig (Elisabeth Giske personlig vara), samt Stein Wilhelmsen fra administrasjonen. Rapportering til kommunen: Selskapet oversender årsregnskap og årsmelding til Halden kommune. Halden Turist Selskapsform: FLI (Registrert i Frivilligregisteret) Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm. Direktør Liv Ottersen Lindskog Halden kommunes har gitt støtte siden år: 1957 Selskapets formål: Selskapet står ikke oppført med formål i Brønnøysundregisteret. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Halden kommune ønsker gjennom samarbeidsavtalen å sikre en samlet markedsføring av Halden som turistdestinasjon. Dette skal også videreutvikles i et samarbeid med kommunens servicesenter, i forhold til å markedsføre Halden som bostedskommune. I januar 2017 er det inngått dialog med Halden Turist med hensyn til innsatsområdet «Arrangement» i næringsutviklingsprosjektet til Halden kommune. Formålet er å øke antall arbeidsplasser i forbindelse med arrangement. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Ja. Kommunens representant i styret: Thor Edquist (H) med Anne Kari Holm som personlig vara. Gina Finsrud fra administrasjonen er

140 observatør i styret Rapportering til kommunen: Styret skal avgi årsmelding og årsregnskap til kommunestyret. Regionalpark Haldenkanalen Marker kommune er vertskapskommune, ikke registrert i Brønnøysundregisteret Selskapsform: Vertskapskommune samarbeid Org nr. Stiftelsesdato: 2012 Kontaktperson: Daglig leder Vidar Østenby Halden kommunes har gitt støtte siden år: Årlig medlemskontingent er kr Selskapets formål: Å skape økt samarbeid om ivaretakelse og videreutvikling av natur- og kulturverdier langs Haldenkanalen. Dette som grunnlag for nærings- og stedsutvikling. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Formålene med støtte er å bidra til realisering av selskapets formål. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Det ble avholdt evaluering etter tre års drift i Evalueringsrapporten konkluderte med at det var behov for endringer i organisasjonen og at det var grunnlag for videre drift. Hovedutvalg for Næring og eiendom sluttet seg til konklusjonen om videre drift og opprettholder støtten. Det legges opp til en ny evaluering innen Charteret Halden kommune har signert gjelder i 10 år fra 2012 til Kommunens representant i rådet, styret og arbeidsgruppen: Halden kommunes representanter i rådet er Anne Kari Holm (SP) som også er leder i rådet. Ingrid Solberg Sætre er næringslivsrepresentant i rådet. Vara i rådet er Tor Frydenberg. Representant i styret Liv Lindskog med vara Inger Midttun. Representanter til råd og styre ble valgt i 2016 for to år. Representant i arbeidsgruppen: Gina Finsrud og Liv Lindskog Rapportering til kommunen: Rådet avgir årsregnskap og årsmelding til deltakerkommunene. NCE Halden, registrert som Smart Innovation Norway (tidl. Inkubator Halden og Smart Innovation Østfold) Selskapsform: Aksjeselskap Org nr Stiftelsesdato Kontaktperson Adm dir Knut H. Helland Johansen Styrets leder Benedicte K Fasmer Waaler Halden kommunes har gitt støtte siden år: 2007 Selskapets formål: Selskapet skal stimulere til bedriftsetableringer og til vekst i mindre bedrifter i hovedsak innenfor IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og energi ved å tilby kapital og et godt tilrettelagt fysisk, faglig og sosialt miljø. Etablerere og småbedrifter skal tilbys tilgang til kapital, service, veiledning, kompetanse og nettverk. Selskapet skal ha forskning og teknologiske utviklingsaktiviteter som et av sine hovedformål og det skal fremme innovasjon innenfor næringsliv og forvaltning

141 gjennom forskning og utvikling samt utredning og informasjon vedrørende produksjon, omforming, overføring/distribusjon, omsetning og sluttbruk av energi og vedrørende informasjonsteknologi. Selskapet skal virke for helhetssyn og nye initiativ nasjonalt og internasjonalt. Halden Kommunes formål med å gi støtte: Bidra til en oppbygging av kompetansebedrifter innenfor NCE-klyngens fokusområder, IT og energi. Bør Halden Kommune opprettholde støtten?: Ja. Dette er nedfelt i Halden kommunes målsetting i Strategisk Næringsplan for NCE er et 10-årig program, og kommunen bør stå med støtte i dette tidsrommet. Kommunens representant i styret: Martin Vik Rapportering til kommunen: Styret skal oversende årsregnskap og årsmelding til Halden kommune. 6. Oppsummering Årshjul: Opplæring i den politiske eierrollen hvert fjerde år etter et valg Velge styremedlemmer minimum hvert fjerde år etter et valg Årlig settes det av en dag til eierstyring, kombinert med at selskapet informerer kommunestyret om strategi, utvikling og drift. Administrasjonen legger opp til at Eiermeldingen skal rulleres årlig og at det i tilknytning til dette arbeidet holdes et styreseminar for styremedlemmer i kommunale selskaper. I tillegg vil administrasjonen legge opp til en årlig gjennomgang årsmøtedokumentene til kommunalt eide selskaper og stiftelser. I første halvår behandler Kommunestyret eiermeldingen og gir instrukser i forhold til generalforsamlinger og representantskapsmøter September: Årsmelding og årsregnskap for selskaper, foretak og stiftelser behandles i kommunestyret Eiermeldingen skal revideres fortløpende og minimum for hver valgperiode. Oppdatert versjon skal være tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 7. Lover og forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6 (IKS-loven) Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven) Lov om stiftelser av 15. juni 2001 nr. 59 (stiftelsesloven) Forskrift av 22. juni 2004 nr. 905 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner/fylkeskommuner (KUforskriften). Halden, februar 2017 Gina Finsrud, Avdeling for Samfunnsutvikling

142 8. Vedlegg Beskrivelse av ulike organisasjonsformer Når oppgaver skilles ut i egne selskap, vil det juridiske ansvaret ligge i selskapene og være unntatt fra de alminnelige styringslinjene etter kommuneloven. I figuren under er selskaper på høyre side selvstendige rettssubjekt utenfor kommuneloven. Selskapene i den grønne boksen på venstre side er underlagt kommuneloven og har kommunal/interkommunal organisering. Kommunale foretak - KF I 1999 ble kommuneloven endret og kommunene fikk mulighet for å etablere kommunale foretak (KF). Kommunale foretak gir mulighet for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver og brukes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Foretaket er en del av kommunen som juridisk person og er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet, men foretaket har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Styret i foretaket er bundet av budsjettets rammer. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Kommunestyret er foretakets øverste organ, og kommunestyret velger styre, styreleder og nestleder. Hensikten med å bruke KF kan være: Kortere tjenestevei slik at tjenesten blir utført på en mer effektiv måte Økt fokus på fag Lage et klart skille mellom bestiller og utfører av tjenesten Interkommunale selskap - IKS Samarbeid mellom flere kommuner kan organiseres som IKS. Dette er egne rettssubjekter som er rettslig og økonomisk adskilt fra deltakerkommunene. Hver deltakerkommune har ubegrenset ansvar

143 for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller et IKS fra et aksjeselskap hvor eierne kun har et begrenset ansvar. Hensikten med å bruke IKS kan være: Å etablere faglige kompetanseenheter og profesjonalisere tjenesten Å heve kvaliteten på tjenesten, drive mer effektivt og redusere kostnadene Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet, og representantskapet skal bl.a. fastsette budsjett, regnskap, retningslinjer og vedtak som styret må følge. Styret og daglig leder står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Aksjeselskap - AS Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt. Eierne betaler inn en aksjekapital på minimum kr og bestemmer hvor mange aksjer selskapet skal ha. Eierandelen bestemmes ut i fra prosentvis innskudd av aksjekapitalen. Man kan senere skyte inn mer aksjekapital ved en emisjon, og aksjer kan kjøpes og selges i hht aksjeloven. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Kommunen kan være medeier i et AS sammen med private eller offentlige rettssubjekter. Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier. Styret skal bestå av minst tre personer, og de har det overordnede ansvaret for forvaltning av selskapet. Styret ansetter daglig leder. Hensikten med å bruke AS kan være: Redusere økonomisk risiko Lage et klart skille mellom bestiller og utfører av tjenesten AS blir ofte brukt der man ønsker å konkurrere med andre aktører i et marked. Et aksjeselskap som har over 50% offentlig eierskap, er underlagt offentlighetsloven mht offentlige anbudsregler, arkiveringsregler og offentlig støtte. I aksjeselskap der èn eier har mer enn 1/3 av aksjene, kan eieren nekte vedtektsendringer, såkalt negativ kontroll For selskaper der Halden kommune har minst negativ kontroll, dvs. der kommunens eierandel er mer enn en tredjedel av aksjene (33,33 prosent), og for kommunale foretak, skal Rådmannen påse at det blir utarbeidet styreinstruks. Stiftelse En stiftelse er et eget rettssubjekt, men til forskjell fra andre organisasjonsformer er det ingen eiere, den er selveiet. Ofte er utgangspunktet at blir det avsatt en formuesverdi til å fremme et nærmere fastsatt ikke-økonomisk formål, f. eks et kulturelt eller sosialt formål. Kommunen kan opprette en stiftelse alene eller sammen med andre. En stiftelse er ikke egnet til å utøve eierstyring eller opprettholde en økonomisk interesse i verdier. Styret er stiftelsens øverste organ. En eventuell oppløsning må skje gjennom Fylkesmannen. Pensjonskassen Halden Kommunale Pensjonskasse er et selvstendig rettssubjekt som er selveiet og atskilt fra Halden Kommune. Kommunen bokfører egenkapitalen, men uten at det gir kommunen noen styringsrett

144 Kommunale pensjonskasser er regulert i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7 og er underlagt tilsyn av Kredittilsynet

145 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Veronica Aam Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd 2017/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2017/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2017/ Kommunestyret 2017/ Kommunestyret 2017/ Utsendte vedlegg Plan for omsorgsboliger på Tyska og vedtaksoppfølging Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret har i en rekke saker behandlet spørsmålet om omsorgsboliger på Tyska, og rådmann er blitt bedt om vurdere kommunens helhetlige behov for fremtidige omsorgsboliger inklusive byggeprosjekter på disse arealene. Rådmann skal følge opp alle politiske vedtak, og det er fokus på vedtaksoppfølging på alle nivå. Nevnte sak har imidlertid hatt en utvikling som ligger utenfor rådmannens og politikkens kontroll, ved at jernbaneverket «midlertidig har beslaglagt» store deler av områdene. I tillegg planlegges et stort bo og aktivitetssenter på Bergheim som vil frigjøre boliger andre steder i kommunen. Administrasjonen er for øvrig i gang med helse og omsorgsplan, som vil medføre en analyse av blant annet nåværende og fremtidig behov for ulike boformer til de ulike brukergrupper. Planen vil danne grunnlag for de behov Haldensamfunnet trenger i forhold til boliger og tjenester for eldre, og vil danne grunnlag for nye og oppdaterte politiske debatter om hvordan Halden kommune skal planlegge for fremtiden. Planen skal være klar høsten Fra rådmannens side vil det være riktig å vurdere behovet for omsorgsboliger i forbindelse med denne prosessen, og med bakgrunn i det, at tidligere fattede vedtak knyttet til omsorgsboliger på Tyska oppheves. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Kirsti Brække Myrli (AP) fremmet forslag til vedtak: Tidligere vedtak som omhandler utbygging av omsorgsboliger på Tyska stilles i bero. Anne Karin Johansen (AP) fremmet utsettelsesforslag. Ved votering over forslaget fra Johansen fikk dette 23 stemmer og ble vedtatt. 145

146 Vedtak: Saken utsettes. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Dagfinn Stærk, KrF, fremmet følgende forslag til vedtak: Tidligere vedtak som omhandler utbygging av omsorgsboliger på Tyska, stilles i bero inntil behandlingen av ny Helse- og omsorgsplan og avklaring av ny jernbanetrasè. Forslaget fra Stærk ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Tidligere vedtak som omhandler utbygging av omsorgsboliger på Tyska, stilles i bero inntil behandlingen av ny Helse- og omsorgsplan og avklaring av ny jernbanetrasè. Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Svein Harald Halvorsen (KrF) fremmet forslag til vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter rådmannens innstilling om å oppheve tidligere vedtak om utbygging av omsorgsboliger på Tyska/Hollenderen. Det påpekes likevel behov for en overordnet plan der behovet for omsorgsboliger dekkes andre steder i Halden kommune. Det må sikres at det ikke samles i store enheter eller blanding av forskjellige brukergrupper. Ved votering ble forslaget fra Halvorsen enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter rådmannens innstilling om å oppheve tidligere vedtak om utbygging av omsorgsboliger på Tyska/Hollenderen. Det påpekes likevel behov for en overordnet plan der behovet for omsorgsboliger dekkes andre steder i Halden kommune. Det må sikres at det ikke samles i store enheter eller blanding av forskjellige brukergrupper. Saksprotokoll i Halden eldreråd Behandling: 146

147 Svein Håkon Pedersen (PO) fremmet forslag til vedtak: Eldrerådet mener uttrykket «oppheves» bør erstattes med uttrykket «utsettes inntil videre». Eldrerådet forutsetter at bygging vil iverksetttes når betingelsene er tilstede. Ved votering ble forslaget fra Pedersen enstemmig vedtatt. Vedtak: Eldrerådet mener uttrykket «oppheves» bør erstattes med uttrykket «utsettes inntil videre». Eldrerådet forutsetter at bygging vil iverksetttes når betingelsene er tilstede. Rådmannens innstilling: Tidligere vedtak som omhandler utbygging av omsorgsboliger på Tyska oppheves. Saksutredning: Bakgrunn Kommunestyret har i en rekke saker behandlet spørsmålet om omsorgsboliger på Tyska. I utvalgssak RS 2016/2 Omsorgsboliger listes aktuelle saker der dette har vært behandlet. PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen: «Saken oversendes administrasjonen for videre behandling. Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av drifts og vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto leieforpliktelser.» Fra vedtatt økonomiplan : «Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktivitets og avlastningstilbud på Karrestad foreslås, med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad.» Fra PS 2014/55(43) Realisering av omsorgsboliger på Tyska- oppfølging av vedtak: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: -etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska Fra PS 2015/63 1. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for fremtidige nye bo/ tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk. Denne legges frem til politisk behandling innen I samme RS sies det også noe om Jernbaneverkets vurdering av Tyska/Hollenderen. Det er i tidligere fremlagte saker pekt på Tyska som lokalisering for nye omsorgsboliger. Dette er ett av flere områder hvor Jernbaneverket har hatt innsigelser, både i forhold til sentrumsplan og regulering av Tyska. De har signalisert at fra deres side må sakene stilles i bero frem til nødvendige mulighetsstudier/ planleggingsarbeid for ny Intercity trase er foretatt. Det pekes videre på at arbeidet med planer og strategier i forhold til utnyttelse av dagens omsorgsplasser i Halden kommune, videreutvikling av eksisterende steder og en effektiv brukerlogistikk pågår kontinuerlig og er en del av vedtaksoppfølgingen i PS 2015/

148 Utvalgssak 2016/2 RS Omsorgsboliger konkluderer med at konkret arbeid knyttet til gjennomføring av PS 2015/63 og tidligere vedtak i saken avventes til 1. halvår Gjennom arbeidet første halvår 2017 ble det klart at oppfyllelse av blant annet vedtak 2015/ 63 henger sammen med planstrategien i vedtak 2016/6 hvor det er vedtatt å utarbeide en helse og omsorgsplan, som er en kommunedelplan. En kommunedelplan må følge klare krav til planarbeid og det er utarbeidet et planprogram som legges frem for politisk behandling. Det fremgår av planprogrammet at analysearbeid og beskrivelse av fremtidens behov for botilbud og tjenester, herunder pasientlogistikk, som nevnt i 2015/63, pkt. 1 vil være en nødvendig del av planarbeidet. I tråd med vedtatt planstrategi PS 2016/6, vil altså kommunalavdelingen utarbeide en ny helse og omsorgsplan utformet som et strategidokument med en handlingsplan som skal erstatte Helse- og omsorgsplanen Planen vil være kommunedelplan som foreslås for perioden Her vil en analyse av fremtidige bo og tjenestebehov, utvikling av nye strategier og virkemidler for å møte disse behovene inngå i oppdraget. Flere tiltak som har sammenheng med vedtak i PS 2015/63 er allerede iverksatt eller på planleggingsstadiet. Arbeidet med å etablere omsorgsplasser på Bergheim bo- og aktivitetssenter er i gang, samt planlegging av et nytt Arbeids- og aktivitetssenter. Nedtrapping av driften ved Karrestad eldresenter pågår. Med begrunnelse i statusbeskrivelse over, vil det etter rådmannens vurdering ikke være hensiktsmessig å fastholde planene for utbygging av boliger på Tyska på nåværende tidspunkt, men se det i sammenheng med pågående planarbeid. I så tilfelle vil det, sett fra et vedtaksoppfølgingspunkt, være hensiktsmessig å oppheve tidligere vedtak knyttet til utbyggingen nå, for så å eventuelt komme tilbake til de i plansaken. Det er også vurdert hvorvidt opphevelse av vedtaket vil forsinke kommunens nødvendig fremdrift knyttet til å forberede «eldrebølgen» som ligger foran oss. Administrasjonen aner å være godt i gang med planleggingen, og det vises til omfanget av sykehjemsplasser som planlegges på Bergheim, samt oppstart av helse og omsorgsplan. Eventuell utbygging av omsorgsboliger på Tyska ligger uansett ikke i nær fremtid og det ansees å være svært viktig å få gjort et grundig analysearbeid før strategien legges for fremtiden. Det skal imidlertid ikke legges skjul på at bo og tjenestetilbudet til eldre i tiden fremover må planlegges på en helt annen måte enn i dag hvis samfunnet skal klare å bære behovet som kommer. Her vil det være avgjørende at det legges en god strategi og plan. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: X Økonomiske forhold Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet X Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon Forhold som gjelder barn og unge X Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Konklusjon Det vil ikke være hensiktsmessig å fastholde planene for utbygging av boliger på Tyska på nåværende tidspunkt, og det vil gjennom pågående plan- og analysearbeid legges en strategi basert på oppdaterte behov, se eget planprogram. Tidligere vedtak som omhandler omsorgsboliger på Tyska oppheves således. Helse og omsorgsplan, med strategi og handlingsplan vil danne grunnlag for senere saker om utnyttelse av eksisterende boligmasse, samt nye utbyggingsprosjekter. Skulle jernbaneverket i fremtiden fristille arealer på Tyska, kan igjen eventuelle utbyggingsprosjekter sees opp mot dette område. 148

149 Dokumentet er elektronisk godkjent av: <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja> 149

150 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B / Sjur Mørk Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2017/ Utsendte vedlegg 1 Haldenskolen - kvalitets- og utviklingsrapport Særutskrift Haldenskolen - kvalitets- og utviklingsrapport 2016 Medsaksbehandlere Kvalitets- og utviklingsrapport for Haldenskolen 2017 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Opplæringsloven forplikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier (kommunestyret). Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i skolene. Kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen var behandlet i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst der følgende ble fattet: 1. Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2017 tas til orientering. 2. Det gjennomføres en felles fagsamling for skoleeierrollen med samlet kommunestyre, med partsdeltakelse fra HTV (hovedtillitsvalgte), KFU og daglig ledelse ved rektor. Det praktiske rundt dette gjennomføres av rådmannen etter avtale med ordfører. 3. Endelig behandling av kvalitets- og utviklingsrapport 2017, gjøres av kommunestyret i etterkant. Rådmannens innstilling: Kvalitets- og utviklingsrapporten for grunnskolen i Halden 2017 godkjennes. Saksutredning: Bakgrunn Saken var til behandling i Hovedutvalg undervisning og oppvekst der følgende vedtak ble fattet: Det ble gjennomført et dialogmøte 18. september med representanter fra kommunestyret, skoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte og rektorer. Arbeidet som skoleeiergruppa har gjort ble redegjort for i korte trekk, og hovedfunn i Kvalitetsrapporten ble lagt fram av skoleadministrasjonen. 150

151 Noe av det som ble presisert var følgende: Tilstandsrapporten skal være et levende dokument som videreutvikles. En tilstandsrapport må henge sammen med virkeligheten i skolen og bidra til kontinuerlig utviklingsarbeid. De som nå er på vei inn i skolen og som går ut av grunnskole og videregående rundt 2030, har krav på en opplæring i tråd med samfunnsutviklingen og kravene som stilles. Dette må reflekteres i utviklingsrapporten. Det er viktig at innholdet i rapporten og videre utvikling av skolen henger sammen med skolens rammebetingelser. Forbedring av resultatene i skolen må være i fokus. Barnehagen og skolens politiske plan må videreutvikles. Videre fokus på IKT-satsing. Satsing på mobbefri skole og læringsmiljø i henhold til nye krav i Opplæringsloven. Kvalitets- og utviklingsrapporten skal bidra til en mer systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringen og elevenes prestasjoner. Rapporten skal gi et grunnlag for drøftelse i kommunestyret og bidra til at mål og satsningsområder for grunnskolen videreutvikles. Konklusjon Kvalitets- og utviklingsrapporten 2017 godkjennes. Skoleeiergruppa videreføres og ny rapport utarbeides. Rapport om grunnskolen fremlegges årlig for HUO og kommunestyret. Trepartssamarbeidet for videreutvikling av rapporten videreføres. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 151

152 Haldenskolen kvalitets- og utviklingsrapport 2017 Tillit Respekt Åpenhet Redelighet «TRÅR varsomt og setter spor» 152

153 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Organisasjonene Skoler Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Innhold Innledning Modell for kvalitets- og utviklingsarbeidet SFO... 4 Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Læringsmiljø Resultater... 9 Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i engelsk Gjennomføring av skoleløpet Viktige hendelser og veien videre Skolen og samfunnet Elevtall og undervisningspersonalet Skolen og samfunnet Eleven i sentrum/elevråd Skole-hjem samarbeid FAU SU/SMU formål og omfang Skoleeier KOSTRA og nøkkeltall 2016 Halden, grunnskole

154 Innledning Opplæringsloven sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, og at rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og den skal være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan rapporten utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale vurderinger. Halden kommune har i 2016 deltatt i skoleeierprogrammet initiert av KS hvor det er rettet et fokus på skoleeieransvaret og hvordan partene kan sikre en best mulig dialog. I forbindelse med dette programmet har det blitt opprettet en skoleeier gruppe: HTV, Utdanningsforbundet rektor pedagogisk utviklingsleder fagleder skole kommunalsjef politikere I skoleeierprogrammet er det vist til at andre kommuner med hell har utviklet skoleeierrollen ved å starte opp med eget årlig kommunestyremøte der kun skole står på dagsorden, hvor ny tilstandsrapport for kommunens tjenestetilbud av skole presenteres og legges til grunn for et dialogmøte i kommunestyret. Partene er blitt enige om å gjøre et kontinuerlig arbeid med kvalitet og utvikling av Halden-skolen, som oppsummeres og samles i denne rapporten årlig. Hensikten med rapporten er at den skal gi et godt grunnlag for den gode dialogen om veien videre for Haldenskolen. Dreiningen fra en ren tilstandsrapport til en kvalitets- og utviklingsrapport, forplikter partene til å bidra aktivt med innspill mellom hver utarbeidelse. Formen på rapporten vil bidra til dette. Kommunen har iverksatt flere strategiske initiativ for å heve resultatene i Haldenskolen: Ungdomstrinnet i utvikling Two Teachers VFL Læringsmiljøprosjektet Kompetanse for kvalitet Mer om dette og praksisfortellinger finner du underveis i rapporten. Med håp om at dette dokumentet engasjerer og bidrar til innspill for fortsatt utvikling av skolene i Halden. Dette bildet av to skolestartere har vi satt i sentrum for vårt fokus i arbeidet med videre utvikling av Haldenskolen. Vi vil sammen legge til rette for en best mulig skole for elevene, basert på de ressurser og rammebetingelser vi har tilgjengelige. Rådmann Halden kommune mai 2017 Tillit Respekt Åpenhet Redelighet «TRÅR varsomt og setter spor» 154

155 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Modell for kvalitets- og utviklingsarbeidet Kvalitets- og utviklingsrapporten vil årlig presentere status, i rødt punkt i figuren under. Skoleeier følger opp mål og vedtak i løpet av året, og sikrer en dialog mellom partene. Referater fra SU-møter på skolene blir et viktig bindemiddel i denne dialogen. I skolens SU følger foresatte og elever med på den interne prosessen på egen skole. Sammen vil vi videreutvikle Haldenskolen. Oppsummere Standardisere Status Mål Vedtak Justere Opplære Vurdere Tildele Registrere Utprøve eleven skal forstå hva de skal lære, og være involvert i eget læringsarbeid lærere gir tilbakemelding om kvalitet og råd om forbedring aktiv skoleeier, tar ansvar for utvikling av skolen 3 155

156 2. SFO Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Samtlige barneskoler tilbyr skolefritidstilbud for barn fra 1. til 4. klasse. Elever på trinn kan gis plass etter søknad. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser. Skolefritidsordningen skal gi eleven omsorg og tilsyn. Arealene både ute og inne, skal være egnet for formålet. I henhold til vedtak i Kommunestyret er prisene i SFO fastsatt til: - Hel plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd. I tillegg betales det for kost kr. 200 pr. mnd. - hel plass. Juli måned er betalingsfri. Oppsigelsestiden er fra januar 2015 endret fra tre til to måneder. Plassen kan kun sies opp fra den 1. i hver måned. I Halden kommune tilbys det et særskilt forsterket tilbud gjennom SFO+ ordning, der det har de siste årene blitt overført ekstra midler til spesifikk SFO etter vurdering i enkeltsaker. Jfr. Vedtekter for SFO for mer informasjon. Prioritet netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov 4 156

157 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Netto driftsutgifter til SFO er inkludert alle kostnader til SFO, eksempelvis SFO+/forsterket tilbud til enkelte barn i SFO. I Halden kommune har satsningen på SFO+ som et styrkingsgrunnlag vært lagt til grunn for å kunne gi et likeverdig SFO tilbud til elever med særskilte behov. Dette har vært en bevisst satsning for å ivareta de som trenger det mest. Analyse med flere indikatorer Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Halden 47,2 % Moss 58,4 % Sarpsborg 54,6 % Fredrikstad 58,7 % Østfold 57,0 % Kostragruppe 13 61,2 % Strategiske veivalg Skolefritidsordningen skal fortrinnsvis driftes etter selvkost. Dette er ikke oppnådd i Halden. Fremover bør kostnader for SFO sees spesielt på, sammenlignet med andre kommuner og i forhold til private aktører i Halden kommune

158 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Læringsmiljø Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. 7. trinn (elevundersøkelsen): Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen , Trinn 7, Begge kjønn Diagramtittel Mobbet av andre elever på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Læringskultur Vurdering for læring Støtte fra lærerne 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier For 7. trinn kan resultatene kort oppsummeres slik, sammenlignet med Østfold fylke: Dårligere skår på elevdemokrati og medvirkning. Gjennomsnittlig på mobbing, mestring, læringskultur og støtte fra lærerne Bedre enn snittet på vurdering for læring 10. trinn (elevundersøkelsen): 6 158

159 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen , Trinn 10, Begge kjønn Diagramtittel Mobbet av andre elever på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Læringskultur Vurdering for læring Støtte fra lærerne 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier For 10. trinn kan resultatene kort oppsummeres slik, sammenlignet med Østfold fylke: Dårligere resultat på mobbing, elevdemokrati, læringskultur enn snitt for fylket. Gjennomsnittlig på mestring, vurdering for læring og støtte fra lærerne Praksisfortellinger: Hjortsberg er en Zero-skole, og vi har tro på at skolens forebyggende arbeid mot mobbing, og det at skolen har gode rutiner for å hanskes med/løse mobbesaker, er en medvirkende årsak til at vi har få elever som gir uttrykk for at de trives dårlig eller blir mobbet. Det arbeides gjennom hele skoleåret med sosiale ferdighetsmål, i forhold til Hjortsberg skoles Plan for sosial ferdighetstrening. Elevene gir i Elevundersøkelsen uttrykk for at de trives. Elevundersøkelsen ble sist gjennomført for trinn høsten 2015: Tilpasset opplæring er en naturlig del av læringsmiljøet. Tydelig klasseledelse gir et godt læringsmiljø. Læringssløyfa (LOV) gir god struktur på læringsøktene. Arbeidet med ZERO virker positivt inn på elevenes læringsmiljø, blant annet ved Pink Panthers, elever fra trinn som er trivselsvakter i enkelte friminutt

160 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Skolen har en Sosial læreplan for oppøving av sosial kompetanse. Skolen har en handlingsplan mot mobbing. Planen er tredelt, et kapittel omhandler forebygging av mobbing, neste kapittel omhandler avdekking av mobbing og det siste kapittelet omhandler rutiner for problemløsning av mobbesaker. Av negative forhold som kan ha innvirkning på læringsmiljøet, må nevnes at vi har liten plass: Mange av klasserommene er trange. Vi mangler tilstrekkelig antall grupperom. Elever som trenger å gå ut i mindre grupper i løpet av dagen, må lete etter ledige rom. Dette gir et dårlig læringsmiljø for de elevene som er mest sårbare. Skolen har tilstrekkelige uteområder rent arealmessig, men vi burde hatt enda bedre utelekemuligheter/aktiviseringsmuligheter enn det vi har pr. i dag, selv om vi skoleåret har fått flere lekeapparater. For å unngå at alle elvene er ute til friminutt samtidig, har vi ulik lengde på undervisningsøktene for trinn og trinn slik at de også får friminutt til forskjellig tid. Ungdomstrinn i utvikling: Deltakere i pulje , satsingen har tre sentrale virkemidler: 1. skolebasert kompetanseutvikling 2. lærende nettverk 3. pedagogiske ressurser Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden tilbud om å delta. Skolene er delt i fire puljer og en pulje varer i tre semestre. Alle ungdomsskoler i Halden er i deltakere i pulje 3 i Utdanningsdirektoratets satsning, og alle deltar i arbeidet med klasseledelse. Rammebetingelser: Halden ,- Risum ungdomsskole Klasseledelse Rødsberg ungdomsskole Strupe ungdomsskole Klasseledelse Klasseledelse Temaer i satsningen har vært: Skape en god læringskultur Sørge for struktur og regler Støtte elevene sosialt og faglig Motivere og ha positive forventninger Strategiske veivalg Arbeidet som gjøres ved den enkelte skole for trivsel og et godt læringsmiljø videreføres. Læringsmiljøprosjektet som Idd, Os og PPT har deltatt i, implementeres i alle skolene. Presentasjons brosjyre utarbeidet av PPT presenteres i barnehager og skoler Erfaringer fra ungdomstrinn i utvikling om klasseledelse deles systematisk med Haldenskolene 8 160

161 4. Resultater Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Målsetting Elever i Haldenskolen skal utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT gjennom sitt arbeid i alle fag i skolen. 95% skal oppnå de høyeste nivåene i lesing, regning og engelsk 6% forbedring for den enkelte skole vil gi mulighet for å se skolens utvikling over tid og føre til resultater omtrent som for nasjonalt nivå på flere områder Nasjonale prøver, gjennomsnitt på 5. trinn Engelsk Regning Lesing 45, , , , , ,5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Halden kommune har satt et lokalt mål for nivå 2 og 3 samlet på 95%. Skoleeiers egenvurdering på 5. trinn: Stort avvik mellom kommunens mål og resultater oppnådd i lesing, regning og engelsk, målt over de tre siste årene. Engelskresultatene er blitt bedre de siste årene og er nå på høyde med gjennomsnitt for fylket. Regning og lesing ligger fortsatt under snitt for fylket

162 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Nasjonale prøver, gjennomsnitt på 8. trinn Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Engelsk Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Regning Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Lesing 47 47, , , , På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Halden kommune har satt et lokalt mål for de tre øverste nivåene samlet på 95%. Skoleeiers egenvurdering på 8. trinn: Stort avvik mellom kommunens mål og resultater oppnådd i lesing, regning og engelsk, målt over de tre siste årene. Resultatet av gjennomsnitt på 8. trinn, er nå likt med snitt for fylket i engelsk, regning og lesing. I løpet av de tre siste årene varierer kommunens resultater litt under fylket for regning og lesing

163 Nasjonale prøver i lesing Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport % forbedring vil gi resultater som for Østfold fylke på 5. trinn og bedre enn beste resultat for nasjonen og for kommunegruppe 13 de siste tre årene på 8. trinn. Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Lesing 5. trinn, nivå 2 og 3 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål Lesing - Mestringsnivå 2 og Lesing 8. trinn, nivå 3, 4 og 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik mål

164 Nasjonale prøver i regning Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport % forbedring vil gi resultater som for nasjonalt nivå på 5. og 8. trinn. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder; tall, måling og statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Regning 5. trinn, nivå 2 og 3 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål Regning 8. trinn, nivå 3, 4 og 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål

165 Nasjonale prøver i engelsk Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport % forbedring vil gi resultater omtrent som for nasjonalt nivå på 5. og som for kommunegruppe 13 på 8. trinn. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Engelsk 5. trinn, nivå 2 og 3 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål Engelsk 8. trinn, nivå 3, 4 og 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik mål

166 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 3,4 3,2 3,2 3,5 3,0 Kommunegruppe 13 3,5 3,4 3,5 3,5 3,5 Østfold fylke 3,5 3,3 3,4 3,4 3,4 Nasjonalt 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 Norsk hovedmål standpunkt Halden kommune skoleeier 3,7 3,6 3,7 3,7 3,7 Kommunegruppe 13 3,9 3,8 3,9 3,8 3,8 Østfold fylke 3,8 3,7 3,8 3,7 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 2,4 2,9 2,9 2,7 3,4 Kommunegruppe 13 3,1 3,1 3,0 2,9 3,4 Østfold fylke 3,0 2,9 2,9 2,8 3,3 Nasjonalt 3,1 3,1 3,0 2,9 3,3 Matematikk standpunkt Halden kommune skoleeier 3,3 3,5 3,5 3,3 3,6 Kommunegruppe 13 3,5 3,5 3,6 3,5 3,6 Østfold fylke 3,4 3,4 3,3 3,3 3,4 Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Engelsk skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 3,7 3,4 3,5 3,4 3,2 Kommunegruppe 13 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Østfold fylke 3,7 3,6 3,5 3,5 3,5 Nasjonalt 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Engelsk skriftlig standpunkt Halden kommune skoleeier 3,6 3,7 3,9 3,6 3,8 Kommunegruppe 13 3,9 3,9 4,0 3,9 3,9 Østfold fylke 3,8 3,8 3,9 3,8 3,

167 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 KARAKTERER Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, skriftlig ENGELSK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, eksamen ENGELSK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, standpunkt MATEMATIKK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, eksamen MATEMATIKK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, standpunkt NORSK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, eksamen NORSK 2 2,5 3 3,

168 Gjennomføring av skoleløpet Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Grunnskolepoeng Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 95, , , , Tallmaterialet for enkelte kommuner i Østfold er så lavt at tall ikke foreligger for hele perioden for fylket

169 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Viktige hendelser og veien videre Hendelser verdt å merke seg fra : Hva vi har lykkes med? Småskolen, trinn har vist fremgang i forhold til lesing, regning og engelsk. Mellomtrinn, har vist fremgang i regning. Ungdomstrinnet, har vist at de har løftet elevenes prestasjoner fra 8. til 9. trinn i både lesing og regning. Hva vi kan bli bedre på? Mellomtrinn, har hatt en signifikant nedgang i leseferdighet. Mellomtrinnet kan derfor bli bedre på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Ungdomstrinnet, har vist at det er unødig stort gap mellom standpunkt og eksamen, og det kan se ut til å være en vedvarende trend over tid. Det kan indikere at ungdomstrinnet generelt må jobbe videre med sin vurderingskultur og utvikle denne i tråd med sentrale anmodninger i nasjonal satsning på Vurdering For Læring (VFL) som handler om å fremme læring gjennom vurdering. Fire grunnleggende prinsipper for å sikre læringsutbytte er: o Eleven skal forstå hva de skal lære o Eleven skal ha tilbakemelding om kvaliteten på arbeidet o Eleven skal få råd om hvordan de kan forbedre seg o Eleven skal være involvert i eget læringsarbeid (elevmedvirkning) Hva vil skolene ha spesielt fokus på i ? Elevsentrert ledelse i alle ledd, med fokus på at eleven skal forstå hva de skal lære. Alle skoler. Skolene deltar i ulike prosjekter, disse presenteres nærmere i tilhørende kapittel: Ungdomstrinn i utvikling, med fokus på klasseledelse: Risum, Rødsberg og Strupe. Læringsmiljøprosjektet: Idd, Os og PPT Prosjekt «Two Teachers» er et forskningsprosjekt for kartlegging av betydningen av lærertetthet i opplæringen. Gimle og Tistedal VFL, vurdering for læring, er et nasjonalt satsningsfelt som skal sikre læringsfremmende kultur, slik at elevens læringsutbytte fremmes. I Haldenskolen vil dette forankres i eksisterende arbeid med LOV (læring og vurdering). Hjortsberg, Låby og Os deltar i nasjonalt program. Helsefremmende skoler. Gimle skole er godkjent i

170 «Two Teachers» Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Tistedal og Gimle er med i et stort, nasjonalt forskningsprosjekt, Two Teachers, som skal undersøke effekten av økt lærertetthet. Målet med Two Teachers er å se hvordan lærerne bør jobbe for at det å ha flere lærere kan utnyttes best mulig, og gi best mulig læringsutbytte for elevene. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet, og er et av de største forskningsprosjektene innen norsk utdanning noensinne. Nesten 6000 elever ved 150 skoler på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet skal følges i fire år. To førsteklasser ved både Tistedal og Gimle skole skal være med i studien, og klassene deles inn i en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Tiltaksklassene blir tilgodesett med en ekstra lærer i alle lese- og skriveopplæringstimene. Elevenes ferdigheter i lesing og skriving vil bli kartlagt ved skolestart og underveis i prosjektet. Målet er å finne ut hvordan man bør legge opp undervisningen slik at man får mest mulig effekt av økt lærertetthet i lese- og skriveundervisningen de første årene. Gimle skole har blitt delt inn i en prosjektgruppe som i tillegg til ekstra lærertetthet, forplikter hele personalet og ledelsen til å jobbe systematisk med kompetanseheving innenfor lese- og skriveopplæring gjennom fire år. Spørsmålet om økt lærertetthet vekker mye engasjement både hos lærere, foreldre og politikere. Hva har egentlig en ekstra lærer i begynneropplæringen å si for elevenes læring? Meningene er mange, men det skorter på konkret kunnskap. Også internasjonale utdanningsforskere har uttalt seg positivt om prosjektet, som vil ha betydning langt utenfor Norges grenser. Vurdering For Læring (VFL) på Hjortsberg, Låby og Os Skolene vil systemisk utvikle all vurdering som gis underveis i elevenes læringsløp, og som herunder vil fremme elevenes læring. De fire prinsippene for vurdering for læring vil legges til grunne i utformingen av et systemisk utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet vil ha som mål at alle ansatte blir satt en posisjon hvor de kan forske på, og utvikle sin egen klasseromspraksis i forhold til vurdering for læring. Skolen vil bygge sitt systemiske utviklingsarbeid blant annet på teorier fra Knut Roald, Peter Senge og C.G Wells. Det vil bli vektlagt at strukturene og rammene som utvikles i forbindelse med utviklingsarbeidet har sitt fundament i forskning, og herunder at arbeidet fører til varige endringer i praksis. Målet for prosjektet VFL, vil være: Utvikling av systemiske og konsistente prosesser for utviklingsarbeidet. Dypere forståelse av temaet vurdering for læring for ansatte, elever og foreldre. Varig endring i praksis for lærere og elever, basert på vurdering for læring. At elevene får økt læring over tid. Økt endringskompetanse. Strategiske veivalg Prosjekt «Two Teachers» er et forskningsprosjekt for kartlegging av betydningen av lærertetthet i opplæringen. Tistedal og Gimle. Erfaringene videreføres og søkes implementert i alle barneskolene ved hjelp av økt fokus på tidlig innsats midler. VFL, vurdering for læring, er et nasjonalt satsningsfelt som skal sikre læringsfremmende kultur, slik at elevens læringsutbytte fremmes. I Haldenskolen vil dette forankres i eksisterende arbeid med LOV (læring og vurdering). Hjortsberg, Låby og Os deltar i et nasjonalt program, i regi av Utdanningsdirektoratet i pulje 7. Erfaringer og ny kunnskap deles med alle skolene

171 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Skolen og samfunnet Elevene i Haldenskolen skal oppleve at læringsarbeidet ivaretar eleven som en aktiv sosial bidragsyter og samtidig ha et godt læringsutbytte. Alle rådgivere i Haldenskolen har gjennomført videreutdanning i rådgiving. Alternative opplæringstilbud o Mottaksklasser ved Os og Rødsberg o Forsterket tilbud ved Tistedal o Forsterket tilbud ved Strupe o SMS, (Skole Miljø Senteret) egen avdeling o TPO (Tilpasset opplæring) er et prinsipp som er hjemlet i opplæringsloven 1-3. Tidlig innsats på barnetrinnet gis oppmerksomhet Økt oppmerksomhet mot Elever med mindre enn 30 grunnskolepoeng, idet de har økt risiko for å falle ut av videregående skole. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring (TPO) er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. TPO innebærer å stille krav og forventning ut fra den enkelte elevs forutsetning for å lære, samtidig som eleven skal oppleve mestring. Tilpasset opplæring innebærer ikke at opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til elevenes ulike evner og forutsetninger. Mestring henger sammen med opplevelse av positiv samhandling med medelever. Dette er basert på undersøkelser og forskning som viser at elever lærer best i sosiale fellesskap med andre elever. Skolen skal gi den enkelte elev ferdigheter, kunnskaper og holdninger slik at de kan delta aktivt i samfunnet. Dessverre opplever ikke alle elever dette. Allerede på tidlig barnetrinn er det noen elever som ikke finner seg til rette i forhold til faglig mestring og utvikling. Resultatet kan bli at elever forlater grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter og kompetanse til å klare seg i videregående skole. Et motsatt resultat kan være at elever forlater grunnskolen uten å ha fått tilstrekkelige utfordringer. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og vurdering for læring er prinsipper og redskap som på sikt kan brukes gjennom hele skoleløpet for å kunne gi et likeverdig opplæringstilbud til alle, uavhengig av evner og forutsetninger. Systematiske kartlegginger, dokumentasjon og elevsamtaler gir mulighet til å fange opp elever med spesielle utfordringer tidlig. Likeverdig opplæringstilbud til alle gjelder ikke bare elever som kan få utfordringer i forhold til å gjennomføre videregående skole, men også elever som trenger ekstra utfordringer

172 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Grunnskolepoeng Halden kommune som skoleeier har fortsatt en utfordring med lavere skår på grunnskolepoeng enn sammenlignbare parametere (nasjonal, Østfold fylke, kommunegruppe 13). Strategiske veivalg Haldenskolen vil aktivt videreutvikle kvaliteten på spesialundervisning i samråd med PPT, for å sikre at alle elever sikres mest mulig læring i det lærende fellesskapet i klassen. Ny forskning og forsøk med spesialundervisning tettere på og i klassen fremmer læringsutbyttet for elever med rett til spesialundervisning. Samtidig har klassen god nytte og effekt av spesialpedagog og/eller assistent i klassen. PPTs systemrettede arbeid i barnehage og skole gis stor oppmerksomhet. Tilpasset opplæring (TPO) benyttes aktivt som et virkemiddel for læring. 7. Elevtall og undervisningspersonalet Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 305,7 313,0 309,5 310,5 306,5 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,8 95,4 96,0 95,1 96,2 Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Halden kommune skoleeier Risum ungdomsskole Idd skole Folkvang skole Prestebakke skole Tistedal skole Rødsberg ungdomsskole Berg skole Os skole Strupe ungdomsskole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole

173 8. Skolen og samfunnet Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Elevene i Haldenskolen har rett til å bli hørt og tatt hensyn til. Eleven i sentrum/elevråd Skole-hjem samarbeid FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) SU (samarbeidsutvalg) /SMU (skolemiljøutvalg) Eleven i sentrum/elevråd FNs barnekonvensjon slår fast: Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til. En nasjonal satsning Sjumilssteget ( sikrer at alle kommuner/skoleeiere jobber målrettet med barnas rettigheter. Elevenes posisjon i skolen styrkes gjennom aktivt elevrådsarbeid og elevers deltakelse i skolens SU/SMU. Skole-hjem samarbeid Formålsparagrafen i Opplæringsloven slår fast i 1-1: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Skolen har et ansvar for å legge til rette for dette samarbeidet, og invitere foresatte inn til dialog. FAU Foreldre/foresatte med barn på skolen, utgjør skolens foreldreråd. I opplæringsloven 11-4 slås det fast at Foreldrerådet skal: medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). FAU velger representasjon til samarbeidsutvalget (SU). Leder av FAU skal være med i SU. Skolenes FAU har som ansvar å samarbeide på tvers av skolene i kommunen med et felles styre, KFU. SU/SMU formål og omfang Å sikre at enhver grunnskole skal ha et skolemiljøutvalg. Å sikre at enhver grunnskole skal ha et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget kan ivareta begge utvalgsfunksjoner under forutsetning at foreldre og elever til sammen har et flertall i styret. I Halden kommune vil samarbeidsutvalget, SU, ivareta rollen som både skolemiljøutvalg, SMU, og samarbeidsutvalg, SU. Sammensetningen av et SU, som samtidig fungerer som SMU, skal da være slik: tre representanter for foreldrerådet (hvor en av disse er leder av FAU) tre for elevene (valgt av elevrådet, hvor en av disse er leder av elevrådet) to for undervisningspersonalet en for andre ansatte ved skolen to for kommunen (den ene skal være rektor ved skolen, som sørger for referat og innkalling)

174 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Utvelgelse av representanter til SU/SMU: Elever ved skolen velges av styret i elevrådet Styret i FAU velger representanter fra skolens foreldreråd for skolen, alle foreldre/foresatte med elever i respektiv skole kan velges Ansatte ved skolen velges via organisasjonene ved skolen HUO (hovedutvalg for undervisning og oppvekst oppnevner en politisk representant, som representerer kommunen sammen med skolens rektor I regelen ønskes det at SU/SMU avholdes ved den enkelte skole etter vedlagte årshjul med fem møter. Det anbefales at det velges ordstyrer/leder for utvalget. Det vil være naturlig at den største grupperingen stiller med ordstyrer/leder. Når utvalget dekker begge funksjoner er foreldre og elever den største grupperingen. I praksis vil det si at en foreldrerepresentant stiller som leder av utvalget. Elever kan ikke delta i saker som er unntatt offentlighet i utvalget, og kan derav heller ikke lede utvalget. Leder av utvalget fungerer som ordstyrer. Hensikten med SU/SMU er den gode dialogen mellom partene. Rektor bistår utvalget med referatskriving og innkalling, og skal legge særlig vekt på å lytte til partene. SU/SMU er et partssammensatt utvalg der alle har ansvar for å bidra i et konstruktivt samarbeid. Vedtak/uttalelser fra SU/SMU blir å regne som innspill til rektors daglige drift av skolen. SU/SMU har anledning til å bestille orientering fra rektor i alle forhold som vedgår skolens drift på et generelt grunnlag (ikke enkeltsaker): Forslag til årshjul for SU/SMU: Rektor har ansvar for å kalle inn partene til det første møtet, og tar sekretærrollen i SU/SMU: 1. September, oppstart nytt skoleår: a. Presentasjon og sammensetning av SU/SMU b. Avklaring roller og forventninger for alle parter c. Skolemiljø, trivselsarbeid ved skolen og aktivitetstilbud d. Avtale nytt møte 2. November: a. Nytt fra partene i utvalget b. Budsjettprosess for nytt kalenderår, felles dialog c. Resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver og utvikling ved skolen over tid d. Avtale nytt møte 3. Januar: a. Nytt fra partene i utvalget b. Nytt budsjett og effekt av det for skolen c. Pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen, som strategiske initiativ basert på resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen d. Avtale nytt møte 4. Mars: a. Nytt fra partene i utvalget b. Elevenes arbeidsmiljø og læringskultur c. Utvikling i sykefravær siste år d. Avtale nytt møte 5. Mai/juni: a. Nytt fra partene og evaluering av egne innmeldte forventninger i oppstartsmøte for skoleåret i september b. Status for skolen ved overgangen til nytt skoleår

175 Lovgrunnlag for SU og SMU: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal Foreldreråde ved grunnskolar Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane. Strategiske veivalg Utvikle skolenes SU/SMU for å sikre den gode dialogen og best mulig samhandling mellom partene (Brukere av skolen; elever og foresatte, Ansatte, kommunen som driftsansvarlig og kommunen som eier). Tillit Respekt Åpenhet Redelighet «TRÅR varsomt og setter spor» 175

176 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Skoleeier Målsetting Gjøre tilstandsrapporten lettere tilgjengelig og som et levende dokument i et trepartssamarbeid: Elevperspektiv Skoleperspektiv Skoleeierperspektiv Fakta Departementet har inngått et samarbeid med KS om utvikling av skoleeierrollen. Erfaringer fra utdanningsprogrammer for skoleeiere viser at folkevalgte og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner, har stor interesse for å utvikle sitt eget skoleeierskap. Deltakelse i programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Halden kommune deltar i skoleeierprogrammet med representanter fra politikere, administrasjon og hovedtillitsvalgt. Arbeidsgruppa har så langt hatt fokus på: Lærende dialog SU arbeid Kommunens praksis relatert til tilstandsrapporten Ny mal fot tilstandsrapport fremlegges HUO for å sikre en aktiv dialog mellom politikere som skoleeiere, skoleadministrasjonen, skoleledere og tillitsvalgte. Rådmannens innstilling: (endres etter politisk behandling) Tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden endrer navn til: Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Rapporten skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort i foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover. Det arbeides med å få en tettere og mer forpliktende diaolg mellom partene i skolenes SU. Gjennom denne dialogen vil det bli etterspurt at arbreidet pågår kontinuerlig ved alle skoler, der det ivarets elevperspektiv gjennom elevråd og FAU ved skolene. Skoleeierperspektivet etterspørres gjennom Hovedutvalget og via politisk oppnevnte representanter inn i SU. Rektor ved skolen vil ha et koordinerende ansvar for at perspektivene fra elev, eier og skolen møtes

177 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 PS 2016/52 Endret mal, tilstandsrapport grunnskole Tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden endrer navn til: Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport. Rapporten skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort i foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover. Følgene innspill tas med til arbeidsgruppen for skoleeiergruppen: 1. Tilstandsrapporten skal i tillegg til å omtale læringsresultater, frafall, læringsmiljø og være et element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, inneholde følgende lokale vurderinger i forhold til kvalitet. 2. Dokumentasjon over antall klasser/grupper ved de enkelte skolene, antall elever i de ulike klassene/gruppene og lærertetthet/voksentetthet i klassene/gruppene legges inn i rapporten. 3. Dokumentasjon over organisering av spesialundervisning ved de enkelte skolene legges inn i rapporten. 4. Dokumentasjon av læremateriell/utstyr ved de enkelte skolene samt oversikt over nye innkjøp av lærermateriale/undervisningsutstyr ved de enkelte skolene legges inn i rapporten 5. Dokumentasjon over bygningsmessig standard og inneklima ved de ulike skolene samt oversikt over utgifter til vedlikehold legges inn i rapporten. 6. Dokumentasjon over bruk av vikarer ved de ulike skolene samt utgifter til vikarbruk legges inn i rapporten. 7. Dokumentasjon som viser referater fra møter i SU, referater fra møter i FAU ved de enkelte skolene og referatene fra møter i KFU. 8. Det legges inn hvilke politiske saker som har vært behandlet i HOU i perioden. Politiske saker om skole i HUO i 2016 PS 2016/5 Ny skolestruktur - endring / justering av skolegrenser, høring PS 2016/6 Saksfremlegg om ny skole på Risum / Idd skole PS 2016/7 Nytt styre - Legat til beste for studier og opplæring PS 2016/8 Leirskoletilbud i Halden kommune PS 2016/15 Videreutdanning lærere, søknad om bidrag for dekning av kommunal egenandel. PS 2016/16 Ny skole på Risum PS 2016/17 Høring i hovedutvalgene - Forslag til Sentrumsplan 2015 (16) PS 2016/ Utdeling av legatmidler fra «Legat til beste for studier og opplæring i Halden» PS 2016/23 Planstrategien for undervisning og oppvekst PS 2016/24 Folkehelseprofil 2016 for Halden kommune PS 2016/30 Årsberetning Legat til beste for studier og opplæring i Halden PS 2016/31 Fremdrift - ny skole på Idd PS 2016/32 Statlige midler helsesøstertjeneste PS 2016/38 Samarbeid mellom Halden kommune og Ungt Entreprenørskap, Østfold PS 2016/39 Revidering av vedtekter SFO PS 2016/52 Endring av navn på tilstandsrapporten Strategiske veivalg Deltakelse i KS sitt utviklingsprogram: «Den gode skoleeier» skal bidra til styrket utøvelse av skoleeierskapet gjennom bedre dialog mellom de ulike perspektivene. Som verktøy i dette arbeidet vil skoleeiergruppa benytte «Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport» for videre samarbeid for utvikling av skolen

178 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport KOSTRA og nøkkeltall 2016 Halden, grunnskole Halden 2015 Halden 2016 Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Leie av lokaler og grunn (222), per elev

179 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Halden 2015 Halden 2016 Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe 13 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 6,7 % 6,9 % 8,5 % 3,5 % 5,2 % 4,1 % 3,0 % 7,9 % 8,3 % 5,7 % 5,3 % 7,4 % 6,9 % 7,4 % 4,8 % 5,6 % 3,4 % 3,7 % 5,4 % 4,7 % 4,8 % 9,9 % 10,1 % 7,1 % 5,9 % 8,2 % 8,0 % 8,8 % 10,0 % 10,1 % 7,4 % 7,0 % 9,1 % 8,7 % 9,7 % 10,2 % 9,7 % 14,2 % 6,3 % 6,9 % 7,2 % 6,3 % 18,8 % 18,3 % 5,3 % 16,8 % 10,9 % 19,2 % 14,0 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 51,6 % 47,2 % 58,4 % 54,6 % 58,7 % 57,0 % 61,2 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 13,4 % 15,2 % 16,7 % 15,8 % 17,4 % 16,8 % 17,3 % Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,6 14,8 14,7 15,0 13,7 13,9 14,5 Lærertetthet trinn 13,9 14,1 14,2 14,4 13,2 13,4 0,0 Lærertetthet trinn 16,1 16,3 15,7 15,4 14,6 14,7 0,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,8 18,4 19,1 18,3 17,6 17,4 0,0 Levekår Utgiftsbehov - Grunnskole 0,959 0,963 0,944 0,996 0,969 0,986 1,014 Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever

180 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov

181 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov

182 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov

183 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov

184 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Prioritet - Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov

185 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Prioritet - Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)

186 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)

187 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe

188 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)

189 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)

190 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)

191 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)

192 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Leie av lokaler og grunn (222), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe

193 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU)

194 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Halden 6,7 % 6,9 % 6,7 % 6,9 % Moss 11,7 % 9,0 % 8,3 % 8,5 % Sarpsborg 3,3 % 3,1 % 3,5 % 3,5 % Fredrikstad 4,9 % 4,6 % 4,4 % 5,2 % Østfold 4,3 % 4,0 % 3,8 % 4,1 % Kostragruppe 13 3,5 % 3,1 % 2,8 % 3,0 %

195 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Halden 8,3 % 15,2 % Moss 5,7 % 16,7 % Sarpsborg 5,3 % 15,8 % Fredrikstad 7,4 % 17,4 % Østfold 6,9 % 16,8 % Kostragruppe 13 7,4 % 17,3 %

196 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Halden 5,8 % 5,3 % 4,8 % 5,6 % Moss 4,7 % 3,9 % 3,6 % 3,4 % Sarpsborg 3,5 % 3,4 % 3,2 % 3,7 % Fredrikstad 4,7 % 4,6 % 5,0 % 5,4 % Østfold 4,7 % 4,4 % 4,3 % 4,7 % Kostragruppe 13 4,9 % 4,9 % 4,9 % 4,8 %

197 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Halden 11,7 % 10,6 % 9,9 % 10,1 % Moss 6,7 % 8,1 % 7,1 % 7,1 % Sarpsborg 6,9 % 5,9 % 4,8 % 5,9 % Fredrikstad 8,5 % 8,1 % 7,0 % 8,2 % Østfold 8,5 % 8,2 % 7,5 % 8,0 % Kostragruppe 13 9,0 % 8,9 % 8,6 % 8,8 %

198 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Halden 12,2 % 10,9 % 10,0 % 10,1 % Moss 7,7 % 7,8 % 7,6 % 7,4 % Sarpsborg 8,5 % 8,0 % 7,1 % 7,0 % Fredrikstad 8,5 % 8,6 % 8,7 % 9,1 % Østfold 9,2 % 9,2 % 8,8 % 8,7 % Kostragruppe 13 10,2 % 10,0 % 9,8 % 9,7 %

199 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Halden 10,5 % 9,7 % 10,2 % 9,7 % Moss 15,0 % 13,6 % 13,9 % 14,2 % Sarpsborg 7,8 % 5,7 % 6,3 % 6,3 % Fredrikstad 6,3 % 5,8 % 5,6 % 6,9 % Østfold 7,6 % 6,7 % 7,0 % 7,2 % Kostragruppe 13 7,0 % 6,6 % 6,1 % 6,3 %

200 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Halden 14,1 14,5 14,6 14,8 Moss 13,6 14,2 14,2 14,7 Sarpsborg 14,5 14,4 15,2 15,0 Fredrikstad 14,4 14,2 13,7 13,7 Østfold 13,9 13,9 14,0 13,9 Kostragruppe 13 14,5 14,6 14,5 14,

201 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Kvalitet - Lærertetthet trinn Halden 13,6 14,1 13,9 14,1 Moss 13,4 13,9 13,9 14,2 Sarpsborg 14,0 13,7 14,9 14,4 Fredrikstad 13,3 13,2 13,0 13,2 Østfold 13,4 13,3 13,5 13,4 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,

202 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Kvalitet - Lærertetthet trinn Halden 15,3 15,2 16,1 16,3 Moss 13,9 14,7 14,9 15,7 Sarpsborg 14,7 14,9 15,0 15,4 Fredrikstad 14,6 14,4 14,8 14,6 Østfold 14,3 14,4 14,5 14,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,

203 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Kvalitet - Lærertetthet i ordinær undervisning Halden 17,8 17,9 17,8 18,4 Moss 17,7 18,7 19,0 19,1 Sarpsborg 17,8 17,4 18,5 18,3 Fredrikstad 17,6 17,6 17,6 17,6 Østfold 17,3 17,2 17,5 17,4 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,

204 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Utgiftsbehov - Grunnskole Halden 0,956 0,960 0,959 0,963 Moss 0,912 0,913 0,921 0,944 Sarpsborg 0,981 0,984 0,996 0,996 Fredrikstad 0,961 0,956 0,957 0,969 Østfold 0,986 0,983 0,984 0,986 Kostragruppe 13 1,003 1,004 1,006 1,

205 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Antall elever Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe

206 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: B / Bjørn Tore Schulstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2016/ Utsendte vedlegg 1 Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 Medsaksbehandlere Lill Stende, pedagogisk utviklingsansvarlig Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Det vises til vedtak fattet , PS , der følgende vedtak ble fattet: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden endrer navn til: Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport. Rapporten skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort i foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover. Følgene innspill tas med til arbeidsgruppen for skoleeiergruppen: 1. Tilstandsrapporten skal i tillegg til å omtale læringsresultater, frafall, læringsmiljø og være et element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, inneholde følgende lokale vurderinger i forhold til kvalitet. 2. Dokumentasjon over antall klasser/grupper ved de enkelte skolene, antall elever i de ulike klassene/gruppene og lærertetthet/voksentetthet i klassene/gruppene legges inn i rapporten. 3. Dokumentasjon over organisering av spesialundervisning ved de enkelte skolene legges inn i rapporten. 4. Dokumentasjon av læremateriell/utstyr ved de enkelte skolene samt oversikt over nye innkjøp av lærermateriale/undervisningsutstyr ved de enkelte skolene legges inn i rapporten 5. Dokumentasjon over bygningsmessig standard og inneklima ved de ulike skolene samt oversikt over utgifter til vedlikehold legges inn i rapporten. 6. Dokumentasjon over bruk av vikarer ved de ulike skolene samt utgifter til vikarbruk legges inn i rapporten. 7. Dokumentasjon som viser referater fra møter i SU, referater fra møter i FAU ved de enkelte skolene og referatene fra møter i KFU. 8. Det legges inn hvilke politiske saker som har vært behandlet i HOU i perioden. 206

207 Opplæringsloven forplikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Kirsti Brække Myrli (AP) og Merethe Grimsrud (H) fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunens skoleeiere er kommunestyret. Det er helt avgjørende at ansvarlige folkevalgte har kompetanse nok til å fatte riktige vedtak for våre barn og unge i grunnskolen. Rapporten er i så måte et særdeles viktig dokument. Den skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover, ut ifra hvilke utfordringer vi står ovenfor. Framlagte rapport anses som at arbeidet har startet. Rapporten må videre kompletteres i tråd med tidligere vedtak og legges fram for behandling i HUO, formannskap og kommunestyre som en rapport senest i mars Forut for behandlingen av rapporten i kommunestyret, bes administrasjonen legge opp til et dialogmøte /politikeropplæring om kommunes grunnskoler og rapportens innhold. Slik at kommunestyrerepresentantene får økte kunnskaper om grunnskolen i Halden. Forslaget fra Myrli og Grimsrud ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunens skoleeiere er kommunestyret. Det er helt avgjørende at ansvarlige folkevalgte har kompetanse nok til å fatte riktige vedtak for våre barn og unge i grunnskolen. Rapporten er i så måte et særdeles viktig dokument. Den skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover, ut ifra hvilke utfordringer vi står ovenfor. Framlagte rapport anses som at arbeidet har startet. Rapporten må videre kompletteres i tråd med tidligere vedtak og legges fram for behandling i HUO, formannskap og kommunestyre som en rapport senest i mars Forut for behandlingen av rapporten i kommunestyret, bes administrasjonen legge opp til et dialogmøte /politikeropplæring om kommunes grunnskoler og rapportens innhold. Slik at kommunestyrerepresentantene får økte kunnskaper om grunnskolen i Halden. Rådmannens innstilling: Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 tas til orientering. 207

208 Saksutredning: Bakgrunn Haldenskolen kvalitets- og utviklingsrapport er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Rapporten skal gi en statusbeskrivelse av situasjonen i kommunen mht. læringsmiljø og læringsresultater i grunnskolen og overgang til videregående skole. Den skal gi et grunnlag for styring og kvalitetsutvikling innenfor disse områdene i kommunen samlet sett, og den skal skape økt bevissthet rundt skoleeiers rolle og ansvar for kvalitetsutvikling. Haldenskolen kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen i Halden 2016 er utarbeidet på denne bakgrunnen. Utdanningsdirektoratets mal som ligger som verktøy i Skoleporten, er benyttet til å hente ut ulike datagrunnlag til rapporten. Utformingen av rapporten er basert på vedtak fattet , PS fra HUO om ny mal og det forarbeid som er utført i skoleeiergruppa. Rapporten er delt inn i hovedområdene: Innledning, modell for kvalitets- og utviklingsarbeid, SFO, læringsmiljø, resultater, gjennomføring av skoleløpet, viktige hendelser og veien videre, elevtall og undervisningspersonalet, skolen og samfunnet, skoleeier, skoledrift ( ). Den siste delen inneholder sammenlignbare KOSTRA-tall per elev. De lokale målene for Halden kommune er hentet fra Politisk plattform for barnehager og grunnskoler i Halden og de beskrevne strategier og tiltak fra Plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune Vurderingene er gjort på bakgrunn av gjennomførte analyser iht. system for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune, og skolenes utviklingsplaner. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Haldenskolen, kvalitets- og utviklingsrapport 2016 tas til orientering. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 208

209 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thea Dahlqvist Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2017/ Kommunestyret 2017/ Utsendte vedlegg 1 Vurdering av høringsinnspill 2 Høringssvar fra avd. for samfunnsutvikling til høring av planprogram for oppvekstplan Høringsnotat, planprogram for oppvekstplan Høringsuttalelse fra SU ved Rødsberg ungdomsskole ang Planprogram for Oppvekstplan Medsaksbehandlere Planprogram til Oppvekstplan etter gjennomført høring. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden kommune har begynt arbeidet med å lage en oppvekstplan. Det vises til tidligere behandlinger i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst (20/04/16 og 15/03/17) og Formannskapet (01/06/17). Planprogram for oppvekstplan har vært på høring og er nå klar for å vedtas. Det vises til diverse vedlegg. I et av høringssvarene gis det uttrykk for at høringen kom på et usedvanlig dårlig tidspunkt for de i skolen. Det var liten tid og rom for å kunne kalle inn til aktuelle drøftingsmøter. Dette vil bli hensyn tatt i senere prosesser. På grunn av at møtetidspunkt for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er satt til å være 11/09/17, får ikke innspillene fra denne gruppa blitt med i dette saksfremlegget. Møteprotokoll vil derfor bli ettersendt. Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Kirsti Brække Myrli (AP) fremmet forslag til vedtak: 209

210 1. Planprogram for Oppvekstplan , vedtas i hovedsak med de foreslåtte endringer skissert i vedlegget; vurdering av høringsinnspill. 2. Hovedutvalget legger til grunn at ansattes representanter tas med i den videre prosessen jfr. lov og avtaleverk. Ved votering ble forslaget fra Myrli enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Planprogram for Oppvekstplan , vedtas i hovedsak med de foreslåtte endringer skissert i vedlegget; vurdering av høringsinnspill (Arkivref 2016/6318-6). 2. Hovedutvalget legger til grunn at ansattes representanter tas med i den videre prosessen jfr. lov og avtaleverk. Rådmannens innstilling: Planprogram for Oppvekstplan , vedtas med de foreslåtte endring skissert i vedlegget; vurdering av høringsinnspill. Saksutredning: Bakgrunn I planstrategi for Halden kommune fremkom det følgende: «Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har flere fag- og temaplaner. Det er behov for å samordne de ulike fagdokumentene i en overordnet oppvekstplan. Oppvekstplanen vil ta utgangspunkt i barnekonvensjonen, kommunens satsning på helhet og sammenheng innenfor oppvekstområdet og videre ha et særskilt fokus på barnesyn, de voksne/ansatte væremåte, samarbeid mellom kommunale instanser og med ulike eksterne aktører, herunder også videregående skole m.m. Planen skal omhandle hele oppvekst og utdanningsløpet». 20/04/16 ble det fattet vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst, om oppstart av oppvekstplan. Det overordnede formålet med planarbeidet er å se de helhetlige og lange linjene for oppvekstfeltet, og gjennom dette se og ta de rette strategiske valgene for Halden kommune. En oppvekstplan blir en plan for hva Halden kommune skal gjøre, for å tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge. Gjennom planarbeidet skal vi sikre god forankring gjennom medvirkning både for innbyggere, politikerne, aktører som deltar fra avdelingen til daglig, andre ansatte og ulike råd og interesseorganisasjoner. En kommunedelplan innebærer to høringsrunder, hver på minst 6 uker ( 11-13), en høring etter at planprogrammet er utarbeidet og en høring etter at selve planarbeidet er utført. Arbeidet med planen gir derfor 2 ganger behandling i HUO og Formannskap og med endelig vedtak i Kommunestyret. Kommunedelplan er et omfattende stykke arbeid som er regulert i Plan og bygningsloven 11. Planarbeidet tar utgangspunkt i Halden kommune sin Samfunnsplan, og innholdet i denne planen vil sees i sammenheng med statlige føringer knyttet til feltet (Lov om barnehager, lov om grunnskolen, lov om barneverntjenester, lov om kommune helse og omsorgstjenester osv osv). Halden kommune har tidligere utarbeidet ulike handlings- og tiltaksplaner som Læring og utvikling - politisk plattform, Kvalitetsutvikling av barnehager og skoler, Plan for overgangen fra barnehage til skole, Plan for arbeid med flerspråklige barn. Strategiske og politiske styringssignaler som inngår i nevnte planer vil implementeres i kommende oppvekstplan. 210

211 Det er mottatt fire høringsinnspill. Dokumentene er vedlagt saken i sin helhet. Høringsinnspillene er vurdert og er vedlagt saken i eget dokument. Vurderingskriterier Følgende kriterier anses som vesentlige for vurdering av saken: Økonomiske forhold x Juridiske forhold Personalspørsmål Organisasjonsspørsmål Betydning for næringsutvikling Betydning for miljøet Betydning for eiendomsforhold IKT og innovasjon x Forhold som gjelder barn og unge Forhold som gjelder eldre Forhold som gjelder universell utforming x Forhold som gjelder folkehelsen Forhold som gjelder samfunnssikkerhet/beredskap Annet: Konklusjon Arbeidet med oppvekstplan fortsetter i tråd med tidligere fremlagte fremdriftsplan. Foreslåtte endringer tas til etterretning. De ulike gruppene blir orientert og involvert i videre arbeid. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Else-Grethe Mathisen 211

212 Følgende vurderinger av høringsinnspill er vurdert av kommunalavdelingen for Undervisning, oppvekst og kultur. Innspill fra: Halden kommune, avd. for samfunnsutvikling Innspillene handler generelt om endringer i teksten i selve planprogrammet, alternativt at det bør arbeides mye med i opp starten av selve planarbeidet. Endringer i teksten av planprogrammet vil gjøres, men da i oppstarten i oppnevnt arbeidsgruppe, slik at arbeidsgruppa tilegner seg et felles eierskap til planen. Når endringer skal fremkomme, vil det tas utgangspunkt i de maler som finnes på kommunens intranettside. Innspill første overskrift: Innspillets innhold: Overordnet planprogrammet som helhet, kapitler mm. Det bes om at det skal være en felles forståelse av Hvor står vi? (situasjonsbeskrivelse) Hvor vil vi? (mål og hensikter) Hvordan kan vi komme dit? (tiltak, virkemidler) Konklusjon: Dette er allerede skissert i planprogrammet, se planprogram pkt 2. Formål, linje 5 og bør ikke nevnes spesifikt. Innspill første overskrift: Innspillets innhold: Konklusjon: Overordnet planprogrammet som helhet, kapitler mm. Det bør stå spesifikt at dette er en kommunedelplan, fordi det medfører krav til innhold, prosess og oppfølging jf. Plan- og bygningsloven. Innspillet tas med i nytt planprogram. Innspill andre overskrift: Innspillets innhold: Konklusjon: Kapittel: Formål Det anbefales at kapitlet spisse og tydeliggjøres, spesielt i forhold til mål og måloppnåelse. I tillegg menes det at en helhetlig og langsiktig oppvekstplan i tillegg bør omhandle alle barn, også de som ikke er spesielt utsatte. Det vurderes at anbefalingen om å tydeliggjøre dette kapitlet allerede er planlagt inn i arbeidet med planen. Innspillet er ikke tatt til følge. Innspillet ift at planen bør omhandle alle barn, tas med i nytt planprogram. Innspill tredje overskrift: Innspillets innhold: Konklusjon: Kapittel: Føringer for planarbeidet Det bes om at det listes opp alle kjente føringer for planarbeidet. Det vurderes at dette vil fremkomme og bli ivaretatt spesifikt i eget punkt i oppvekstplanen. Innspill fjerde Kapittel: Organisering av planarbeidet 1 212

213 overskrift: Innspillets innhold: Konklusjon: Siden planen gjelder for aldersgruppa opptil 23 år, bør det være representanter fra Høgskolen i Østfold i referansegruppa. Innspillet tas med i nytt planprogram. Innspill femte overskrift: Innspillets innhold: Konklusjon: Kapittel: Planprosess og medvirkning. Det anbefales sterkt at den planlagte mer- medvirkning vektlegges allerede nå, at bl.a. høringsinnspill bør etterspørres fra f.eks. barnehager, skole, barn og foreldre osv. Det vurderes at dette allerede er ivaretatt i planprogrammet og at dette vil være gjennomgående sentralt i prosessarbeidet med skriving av planen. Innspill sjette overskrift: Innspillets innhold: Konklusjon: Kapittel: Fokusområder. Det ønskes en beskrivelse av hvordan metodikken gir rom for beskrivelse, mål og tiltak for arbeidet innenfor hele oppvekstområdet i Halden. I tillegg anbefales det at Familiens hus og skolehelsetjenesten blir et av fokusområdene i oppvekstplanen. Det vurderes at dette vil fremkomme tydelig når oppvekstplanen skal skrives. Familiens hus og skolehelsetjenesten vil være fokusområder sammen med andre områder innenfor barn/unge i kommunalavdelingen. Innspillet er vurdert, men ikke tatt til følge. Innspill fra: Fagforbundet Halden og Halden FO. Innspillets innhold: Vurdering: Konklusjon: Antall grupper reduseres til 2. Styringsgruppe utvides med 2 HTV, og arbeidsgruppe hvor ansatte fra flere arbeidsplasser deltar. Det er ønskelig at ansatte som jobber direkte med barn og unge sitter i arbeidsgruppa og at arbeidet gjennomføres på lavest nivå. Vurdert opp mot eksisterende planprogrammet, vurderes det til å ha begrenset effekt. I eksisterende planprogram er de ulike tjenestene allerede godt representert inn i arbeidsgruppen, med unntak av plasstillitsvalgte. Det vurderes som sentralt at arbeidsgruppa ikke blir for stor gruppe, da det vil kunne begrense gode arbeidsprosesser (fagforening vil være godt representert i referansegruppa). Innspillet er vurdert, men er ikke tatt til følge. Innspill fra: SU ved Rødsberg Ungdomsskole 2 213

214 Innspillets innhold: Vurdering: Konklusjon: Det bes om at flere grupper/instanser er representert i referansegruppa, bl.a. barn og unge, Bupp og politi. Det oppfordres til stor grad av brukermedvirkning av barn og unge gjennom planarbeidet. Det vurderes at forslaget om å involvere Bupp i referansegruppa, ikke er relevant. Bupp sine tjenester er rettet mot en liten gruppe barn/unge i Halden. Oppvekstplanen er rettet mot alle barn/unge i Halden. Bupp Halden har mulighet til involvering i planen ved å engasjere seg i høringsrundene. Politiet bør involveres underveis i planarbeidet, samtidig som det vurderes at det pr d.d. er etablerte samarbeidsforum mellom kommune og politi, som ivaretar informasjon på tvers av tjenester (politirådsmøter). Innspillet i forhold til barn og unges brukermedvirkning, ved deltagelse i planarbeidet, er sentralt. Det ivaretas til dels i planen ved at det står det presisert at kommunens råd/utvalg, bl.a. Ungdomsråd, skal involveres i høringsperiodene. Det bør vurderes i hvilken grad elevrådet på de ulike skolene involveres systematisk i arbeidet underveis i prosessen. Innspill er vurdert. Det tas ikke til følge å utvide arbeidsgruppa til å inkludere Bupp og politi. Økt grad av involvering av barn/unge tas til etterretning ved at elevrådet på de ulike skolene involveres systematisk i planarbeidet. Innspill fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde møte 11/09/17 for drøfting av høringen. De har kommet med svar, men det presiseres at dette kun er foreløpig rapport. Endelig protokollering vil først gjøres når politisk sekretariat får mulighet etter stortingsvalg. Innspillets innhold: Vurdering: Konklusjon: Det anbefales at det fremkommer i planen att medbestemmelse, habilitering og fysisk tilrettelegging vil være viktig for et fullverdig liv, de to siste fremkommer ikke i planen. I tillegg påpekes det at kommunens råd ikke heter Funksjonshemmedes fellesråd, men Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vurderes at begrepene habilitering og fysisk tilrettelegging, vil fremkomme og bli ivaretatt spesifikt i oppvekstplanen, se planprogram, Fokusområder, steg 5: Fullverdig liv. Innspillet i forhold til riktig navn på rådet er sentralt. Innspill er tatt til ettereretning

215 Halden kommune Avdeling for samfunnsutvikling Notat Til: Fra: Halden kommune v avd. undervisning, oppvekst og kultur Anneli Nesbakken, Jens-Petter Berget, Åsmund Bråtekas, Gina Finsrud, Gun Kleve Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2016/ Anneli Nesbakken, Anneli Nesbakken, Jens-Petter Berget, Åsmund Bråtekas, Gina Finsrud, Gun Kleve Høringssvar fra avd. for samfunnutvikling til høring av planprogram for oppvekstplan Avdeling for samfunnsutvikling ser det som svært positivt at arbeidet med oppvekstplan er startet, og at man vil styrke sammenhengene og helhetlige grep innenfor området, ved hjelp av en plan for de kommende 12 årenes arbeid. Vår avdeling har blant annet ansvar for overordnet planlegging, samfunnsutvikling og folkehelse, i høringsuttalelsen legger vi spesiell vekt på råd om planprosessen, basert på vår erfaring fra arbeid med andre planer. I teksten under anbefaler vi endringer i selve planprogrammet. Alternativt bør det vi nevner under arbeides mye med i oppstarten av selve planarbeidet. Overordnet planprogrammet som helhet, kapitler mm Et planarbeid resulterer i et dokument, men det viktigste i planarbeid er vanligvis diskusjonene som foregår i planprosessen. I en god planprosess etableres en felles forståelse av hvor står vi? (situasjonsbeskrivelse) hvor vil vi? (mål og hensikter) hvordan kan vi komme dit? (tiltak, virkemidler) Sommeren 2017 utformet avdeling for samfunnsutvikling en mal for planprogram som ligger på kommunens intranettside under fanen «plan». Vi anbefaler å integrere alle overskrifter/tema fra denne malen inn i planprogrammet. Spesielt påpeker vi behovet for en mer detaljert situasjonsbeskrivelse. Her lages en kort gjennomgang og presentasjon av dagens situasjon, både styrker og utfordringer. Situasjonsbeskrivelsen gir grunnlag for arbeidet med Utredningsbehov hva vet vi for lite om? Hvilken kunnskap må hentes inn i løpet av planarbeidet? Formål/ mål og hensikter hva er bra og bør styrkes, hvilke utfordringer har vi, og hvor ønsker vi å være om 12 år? Tiltak/virkemidler hvordan skal vi gå fram for å nå målene vi har satt oss? Planprogrammet er en oppskrift for det kommende planarbeidet. Jo mer konkret planprogrammet er, jo enklere blir gjerne selve planarbeidet. Og jo mer konkret planen er, jo bedre verktøy blir den for arbeidet som skal gjøres i sektoren de kommende 12 årene. 215

216 I Halden kommunes planstrategi for er noen av utfordringene for oppvekstområdet kort beskrevet, disse beskrivelsene kan gjerne utdypes i planprogrammet og selve planen. Det bør stå spesifisert et sted i planprogrammet at dette er en kommunedelplan, fordi det medfører krav til innhold, prosess og oppfølging jf. plan- og bygningsloven, se lovens kap. 11. Kapittel: Formål Vi anbefaler at dette kapitlet spisses og tydeliggjøres. Det er svært viktig å diskutere og forankre målene for sektoren tidlig i planprosessen. Allerede i arbeidet med planprogrammet bør målene være diskutert politisk, administrativt, og med de i sektoren som skal gjennomføre arbeidet. Målene bør beskrive hva vi ønsker å oppnå med arbeidet vårt de neste 12 årene. Mål kan være for eksempel være å redusere frafallet i skolen med en viss prosent, forbedrede resultat på nasjonale prøver, øke tjenestenes kapasitet med en viss prosent, eller noe helt annet. Slik vi leser planprogrammet er målet med planen å utvikle bedre systemer og rutiner for å identifisere og fange opp utsatte barn og unge. Vi mener at en helhetlig og langsiktig oppvekstplan i tillegg bør omhandle alle barn, også de som ikke er spesielt utsatte. Kapittel: Føringer for planarbeidet I og med at dette er Haldens første overordnede oppvekstplan anbefaler vi at man her lister opp alle kjente føringer for planarbeidet. I selve planen bør det for hver av føringene gis en kort beskrivelse av på hvilken måte akkurat denne føringen påvirker dette aktuelle planarbeidet. Kapittel: Organisering av planarbeidet I og med at planen gjelder for aldersgruppa opptil 23 år, bør det være representanter fra Høgskolen i Østfold i referansegruppa. Kapittel: Planprosess og medvirkning Vi anbefaler sterkt at den planlagte mer-medvirkningen vektlegges allerede nå, for eksempel gjennom oppsøkende møter med de berørte områdene (de som er listet opp i referansegruppa). I tillegg til den planlagte framleggingen i kommunale råd og utvalg, bør høringsinnspill til både planprogrammet og planen etterspørres fra hver skole, barnehage osv. Målet med et planarbeid er ofte ikke dokumentet i seg selv, men at man får i gang gode diskusjoner. Disse diskusjonene skaper en felles forståelse av styrker og utfordringer, og hvilke verktøy og rammer man har og trenger for arbeidet framover. For at en plan skal fungere godt bør alle som skal gjennomføre arbeidet ha eierskap til det som planlegges. Eierskap skapes gjennom at alle er med og påvirker planen i størst mulig grad, tidligst mulig. Vi kunne også ønske en beskrivelse av hvordan barna selv og foreldre skal høres i arbeidet. Kapittel: Fokusområder Den valgte metodikken er interessant, og i tråd med overordnede føringer. Vi ønsker oss likevel en bekrivelse av hvordan metodikken gir rom for beskrivelse, mål og tiltak for arbeidet innenfor hele oppvekstområdet i Halden. Vi ser at sjumilssteget kan være et svært nyttig verktøy for oppvekstområdet. Samtidig ser vi at valget av sjumilssteget som metodikk kan gjøre selve planarbeidet mer utfordrende. Vi anbefaler en beskrivelse av sammenhengen mellom fokusområdene nevnt i første avsnitt og valgt metodikk. Vi anbefaler at Familiens hus og skolehelsetjenesten blir et av fokusområdene i oppvekstplanen. Side 2 av 2 216

217 Fra: Kirsti Eng Sendt: :26:39 Til: Thea Dahlqvist Kopi: Else-Grethe Mathisen; Bente Helle Quanfouh; Roar Vevelstad; Asle Milde Emne: høringsnotat, planprogram for oppvekstplan Vedlegg: Halden FO og Fagforbundet i Halden har følgende kommentarer til høringsnotatet: Planprogrammet for oppvekstplanen skisserer 3 type grupper som vil involvere mange ledere og ansatte og vil kunne gå utover andre arbeidsoppgaver ansatte har. Vi foreslår at antall grupper reduseres til 2 : 1. Styringsgruppe som utvides med 2 HTV 2. Arbeidsgruppe hvor 1 ansatt fra følgende arbeidsplasser deltar: Barneverntjenesten, PPT, Helsestasjon, barnehage, barneskole, ungdomsskole, kultur, Slt koordinator, oppvekstansvarlig og 2 plasstillitsvalgte. De andre foreslåtte medlemmer til Referansegruppen kan komme med egne innspill til arbeidsgruppa. Vi tenker at det er viktig at ansatte som jobber direkte med barn og unge sitter i arbeidsgruppa og at arbeidet gjennomføres på laveste nivå. Mvh Kirsti Eng HTV Halden FO Bente Helle Quanfouh HTV Fagforbundet Halden 217

218 Halden kommune v/kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur Pb Halden Høringsuttalelse fra SU ang Planprogram for Oppvekstplan Det vises til vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst og Formannskapet , om at planprogrammet sendes ut på høring. SU ved Rødsberg ungdomsskole har i møte , gått gjennom forslaget og har følgende innspill til høringsprosessen: Vi er positive til planprogrammet og synes det er fint og fornuftig at punktene i Sjumilssteget skal være med i oppvekstplanen. Vi mener imidlertid at flere grupper/instanser bør være representert i referansegruppa, bl.a: Barn og unge BUP Politiet Det er viktig at barn og unge får være med i planarbeidet, og at vi får med deres stemme i hele prosessen, for eksempel gjennom egne representanter i referansegruppa, elevrådsinvolvering og/eller prosjektarbeid. Det er også viktig med nok tid til brukermedvirkning og gode prosesser underveis. Høringen ang planprogrammet kom på et usedvanlig dårlig tidspunkt for oss i skolen. Vi fikk tilsendt høringsnotat og planprogram på slutten av nest siste skoledag, og det var derfor ikke rom for å kalle inn til møte før sommerferien. Når skolen startet opp igjen i slutten av august, trengte vi som alltid litt tid til valg av elevrådsrepresentanter, elevrådsstyre, foreldrerepresentanter osv. I dette tilfellet måtte vi ha SU-møte før det hadde vært årsmøte i Foreldrerådet og dermed før de nye foreldrerepresentantene var på plass. Vi håper at slike forhold blir hensyntatt ved senere høringer som angår skole, slik at vi sikres reell medvirkning. Vi ønsker lykke til i det videre planarbeidet med å sikre barn og ungdom i Halden kommune en trygg og god oppvekst! For SU ved Rødsberg ungdomsskole, Christine Bjar Ottesen Rektor 218

219 Fra: Rannveig Kjørvik Sendt: :09:55 Til: Thea Dahlqvist Kopi: Emne: vedtak i RF Vedlegg: Vedlagt følger Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sin behandling og vedtak i saken. Det gjøres oppmerksom på at dette kun er foreløpig godkjent protokoll. Endelig protokollering i ephorte vil først gjøres når politisk sekretariat får mulighet etter valget. PS 2017/37 Planprogram for oppvekstplan høring Behandling: Rådsleder Svein Harald Halvorsen, KrF, fremmet følgende forslag til vedtak: «Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ser det arbeidet som her er igangsatt med Planprogram for oppvekstplan som viktig. Særlig vil medbestemmelsesrett, habilitering og fysisk tilrettelegging være viktig for et fullverdig liv, de to siste fremkommer ikke i planen. Universell utforming bør også være en forutsetning for arbeidet. Det påpekes i tillegg at kommunens råd ikke heter Funksjonshemmedes fellesråd, men Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.» Etter votering ble forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ser det arbeidet som her er igangsatt med Planprogram for oppvekstplan som viktig. Særlig vil medbestemmelsesrett, habilitering og fysisk tilrettelegging være viktig for et fullverdig liv, de to siste fremkommer ikke i planen. Universell utforming bør også være en forutsetning for arbeidet. Det påpekes i tillegg at kommunens råd ikke heter Funksjonshemmedes fellesråd, men Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Med hilsen Rannveig Kjørvik Juridisk rådgiver Halden Kommune Tlf

220 Planprogram Oppvekstplan ephorte saksnr: 2016/ Dato: