HordaKlim, HordaPlan, HordaFlom og R3 den samfunnsvitenskapelige og tverrfaglige klimaforskningen ved Rokkansenteret. Simon Neby

Transkript

1 HordaKlim, HordaPlan, HordaFlom og R3 den samfunnsvitenskapelige og tverrfaglige klimaforskningen ved Rokkansenteret Simon Neby Kontakt:

2 Klimatilpasning og kunnskapsanvendelse Orientering om ting vi vet (og ikke vet) Hvem vi er og hva vi gjør Noe om prosjektene hva er de? HordaKlim (RFF, Kolstad), HordaPlan (RFF, Neby), HordaFlom (RFF, Paasche), R3 (NFR, Sobolowski) og delvis COCAL (NFR, Rykkja/Neby) Hanna Kvamsås sitt PhD-prosjekt!

3 Prosjektene først: HordaKlim HordaKlim utarbeide nedskalert klimamodell for vestlandet basert på konkrete observasjoner og input fra praksisfeltet Løper ut året avsluttes med Klimathon2018 Status: Datamodellering er ikke lett og avhenger av datakapasitet Gode foreløpige resultater mht modellering Innsikt: kunnskap for praksis er langt vanskeligere enn forventet Spørsmål: hvordan matche tilbud og behov?

4 HordaPlan Kvalifiseringsprosjekt, direkte oppfølging av HordaKlim. Løper ut året Klimathon2018 Spør hvordan kunnskap kan samskapes og anvendes i beslutningsprosesser Barrierer og fasilitatorer Overtilpasning, undertilpasning og feiltilpasning Fokus på aktører, problemsforståelse, løsningsforslag og beslutningsanledninger

5 R3 robust, reliable, relevant downscaled climate projections Nasjonal variant av HordaKlim, men med større naturvitenskapelig fokus på utviklingen av selve klimamodellene Egen arbeidspakke om de samfunnsvitenskapelige aspektene på linje med tilnærmingen i HordaPlan En dreining mot klimaservice hva forskningen over tid kan bidra med, og hvilke måter den best gjør det på

6 HordaFlom Søker ny kunnskap om flom, basert på klimamodeller, observasjoner og rekonstruksjon av flommer på basis av sedimentprøver Hva er egentlig en 200- eller 500-årsflom? Benytter samme tilnærming til involvering av brukere som de andre prosjektene, men er mer spesifikt tematisk og stedlig innrettet

7 COCAL coordination, capacity, legitimacy Rent forvaltningsforskningsprosjekt Koordineringspraksiser på ulike felt preget av gjenstridige problemer, bla klimafeltet Spør hvordan forvaltningen organiserer seg og koordinerer virksomhet på tvers av nivåer og siloer for å øke styringskapasitet og hva implikasjonene er for legitimitet Komparativt sammenligner klima, immigrasjon og politi, i Norge, Sverige og delvis Tyskland

8 Hva finner vi? Virksom kunnskap vanskelig kunnskap Usability gap Uklare behov gir svak retning For tydelige innspill gir svakere relevans, robusthet Det vitenskapelige kunnskapstilbudet svarer på en annen etterspørsel enn brukernes Usikkerhet og tvetydighet Vitenskapelig klimakunnskap er ingen eksakt vitenskap: vær vil uansett variere Klimakunnskap gir ikke anvendelige råd om kostnader, tidsperspektiver, gjennomførbarhet, mm

9 Hva finner vi? Tid og timing Når er kunnskapen klar, og når kan den brukes? Har kunnskapen og tiltakene like tidshorisonter? Prosjektifisering Myndighet og ansvar Hvem har ansvar for å treffe hvilken type beslutninger, basert på hvilken kunnskap? (og hva er forskerens ansvar?) Agenda og dagsorden Politikk, planrullering, enkelthendelser, varierende handlingsvilje

10 Hva finner vi? Aktørsentrerte løsninger Kunnskap utvikles dels uavhengig av brukere Brukere får kunnskap fra andre enn produsentene Beslutningstakere trenger ikke klimakunnskap, selv om fagpersoner gjør det Jeg gjør min jobb, og du gjør din Vær vs klima Tilpasning ofte rettet mot ekstreme hendelser/situasjoner Når tilbudet er klimabeskrivelser og ikke en langtidsmelding

11 Hva finner vi? Tekniske løsninger vs transformative perspektiver Tilpasning er ofte reaktive ingeniørproblemer Teknisk fokus unndrar seg diskusjon om omstilling, men speiler eksisterende systemer/rutiner/regler Tilpasning vs utslippsreduksjon Ses sjelden i sammenheng Men fra et helhetsperspektiv: investering i utslippsreduksjon er kostnadskutt i tilpasning, men reduksjon av investering i tilpasning øker kostnadene forbundet med klimaets konkrete endringer. osv

12 OBS-punkter for planarbeid Hvilken kunnskap brukes, og hvorfor? Hvordan brukes den? Hvem må levere den? Hvordan unngå at forhold som krever større endring drukner i andre hensyn? Klimafeltets status krav, kompetanse, interesse og relevans, politisk slagside Tilgrensende tema samfunnssikkerhet, samfunnsplanlegging, mm

13 Vi tror at ansvar og myndighet ikke nødvendigvis samsvarer med oppgaver, roller, ressurser Store omstillingsutfordringer, ofte små aktører at det er etterpørsel etter en formell kanal En varig kompetansemegler, eller fasilitator? at interessen og kompetansen varierer mye mellom kommunene Klima i ulik grad på dagsorden at praksis skygger for hva slags kunnskap som anvendes Konsulenter, forsikringsselskap og enkelte etater!