MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning

Transkript

1 MARE erfaringer...

2

3 MARE hovedmål Bidra til en vidtgående gjennomføring av lokale mål og tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. 1. Sette opp LAAs (Learning and Action Alliances) for profesjonelle interessenter til å håndtere flomrisiko 2. Utvikle og presentere lokale prosjekter, tilpasningsstrategier og politikk som skal redusere risiko for flom 3. Markedsføre en bred implementering og kunnskapsspredning om metoder og tilpasningsstrategier

4 MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Nært multidisiplinært samarbeid mellom alle nivå i beslutningskjeden samt akademisk og teknisk støtte gjennom LAAs Vise planer for håndtering av ulike områder med ulik flomrisiko, spesielt vurdere nye løsninger for tilpasning. Involvere lokalsamfunnet. Evaluere styringsprosessene og hva de krever Fremskynde tilpasning. Samhandling i lokal, regional og nasjonal politikkutforming og innføringsmetodikk. Utvikle og gjennomføre undervisning og kurs

5 MARE resultater Utvikle planer og strategier for håndtering av flomrisiko på kommunenivå og for lokale spesielle problemer. Utvikle rammeverk for klimatilpasning som støtter vannansvarlige og arealplanleggere i å lage planer og håndtere flomrisiko - langt utover det som kreves av flomdirektivet. Utvikle ens samlet permanent nasjonal plattform i de 4 partnerlandene som skal ha representasjon fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

6 MARE partnere Dordrecht. Nederland leading partner Sheffield Don River Hannover Bergen Seattle (støtteby, pga utenom EU)

7 Project Prosjekter structure MARE WP1 Learning & Action Alliances WP3 Demonstration WP5 Implementation & Dissemination WP2 Climate Proofing Framework WP4 Transnational methodology & policy WP6 Management Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

8 WP 1: Læring og handling (Learning & Action Alliances) Berørte kommunale etater og seksjoner i Bergen kommune Byrådsavdeling for klima miljø og byutvikling Vann og avløpsetaten Grønn etat Plan og geodata. Etat for samfunnssikkerhet og beredskap I tillegg flere interessenter og forvaltningsnivå fra region/nasjon samt akademiske miljø

9 Arbeidspakker 2 og 3 WP 2: "Forskningsprosjekter" (Climate proofing Framework og havnivåstigning). Bjerknessenteret, Nansensenteret, UiB WP 3: Demonstrasjonsprosjekter (Demonstration) Regionalt klimapanel + Lokalt klimaforum. Lignende typer prosjekter som beskrevet her skal også gjennomføres regionalt Prosjekt: Haukåsvassdraget Prosjekt: Nesttunvassdraget Prosjekt: Skoleprosjekt Ny energi i Damsgårdsundet

10 Arbeidspakker 4, 5 og 6 WP 4: Overnasjonal tilnærming (Transnational methodology & policy) Kobles opp mot "White paper", et EU-policy dokument som omhandler klimatilpasning Gjennom felles møter og samhandlinger med partnerne i MARE Utvikling og gjennomføring av "Stakeholders" analyser WP 5: Implementering (Implementation & Dissemination) Regional gjennomføring av prosjektene (Regionalt klimapanel) Ta i bruk verktøy som utvikles i forskningsprosjektene, herunder undervisningsopplegg og konkret planleggingsverktøy for kommuner "Sediment og samfunn". Samarbeide med NGU om identifisering og implementering av "Stakeholders" i prosesser. Lære av "Sediment og Samfunn" er et forskningsprosjekt om hvordan interessenter kan involveres i prosjektet "Fjerning av miljøgifter i sedimentene i Bergen havn". WP 6: Ledelse (Management) Styringsgruppe: Byråd/Leder Regionrådet Bergensregionen, kommunaldirektør Prosjektkoordinator: Klimasjef

11 Framdrift og budsjett Prosjektet går over tre år, startet opp høsten 2008 og avsluttes i Estimert budsjett for prosjektet: WP 1: Euro WP 2: Euro WP 3: Euro WP 4: Euro WP 5: Euro WP 6: Euro Bruttobudsjett for Bergen er euro. I tillegg kommer utgifter til havnivåprosjektet, estimert til NOK 3 mill som finansieres av Bergen kommune Fått ekstra støtte fra Fylkesmannen i Hordaland og NVE

12 EU- Hvitbok klimatilpasning EU-kommisjonen la 1. april 2009 fram sin hvitbok om tilpasninger til klimaendringer. Europa vil ikke slippe unna effektene av uunngåelige klimaendringer og må forberede seg på å håndtere store og kostbare effekter Et ensidig fokus på- og ambisiøse mål innen klimagassreduksjon er ikke lenger tilstrekkelig for å møte utfordringene som klimaendringer fører med seg. Kommisjonen foreslår en totrinns prosess der første trinn fram til 2012 skal: - bygge opp og utveksler kunnskap om tilpasninger til klimaendringer - integrere tilpasningshensyn i sektorpolitikken - forberede finansiering - støtte internasjonalt arbeid (sør-dimensjonen) for tilpasninger Kunnskapsbygging og flere virkemidler skal danne grunnlag for å utvikle en overordnet strategi for tilpasningsarbeidet som skal gjennomføres fra 2013

13 EU- Hvitbok klimatilpasning 1. Bygge opp bedre kunnskap om tilpasninger til klimaendringer dele informasjon på EU-nivå (Clearing House Mechanism) bedre data, modeller og prognoseverktøy, indikatorer bedre vurdering av kostnader og nytte

14 EU- Hvitbok klimatilpasning 2. Få tilpasninger inn i alle berørte politikkområder, gjennom mange tiltak, bl.a. alle politikkområder skal gjennomgås for å fremme tilpasninger mot klimaendringer utvikle veiledninger og overvåkningssystemer på helseeffekter (mennesker, planter, dyr) sikre at tilpasninger er inne i distriktsutvikling og landbrukspolitikk vurdere muligheter for styrke politikken på biodiversitetsområdet (for å utnytte felles nytte av tiltakene) retningslinjer for å håndtere klimaendringer i forvaltning av Natura områder utforske muligheten av å gjøre klimakonsekvensvurdering til en betingelse for private og offentlige investeringer

15 EU- Hvitbok klimatilpasning 3. Finansiering - for å møte finansielle begrensninger i arbeidet utnytte tilgjengelige midler best mulig for tilpasninger vurdere bedre bruk av forsikring og andre finansielle tjenester utforske potensialet for andre markedsbaserte instrumenter oppfordre til å bruk inntekter fra auksjonering av klimakvoter til tilpasninger

16 EU- Hvitbok klimatilpasning 4. Støtte internasjonalt arbeid på finansiering øke innsatsen for å inkludere tilpasningsarbeidet i EUs eksterne politikk områder, inkludert bistand fremme forslag om å styrke tilpasninger i ny global klimaavtale ("Framework for Action on Adaption") For å støtte samarbeid blant medlemslandene, vil Kommisjonen etablere en arbeidsgruppe - Impact and and Adaptation Steering Group (IASG). Gruppen skal hjelpe til med å utvikle grunnlaget for en nye helhetlig strategi de fire områdene i hvitboken, samt å forberede nasjonale tilpasningsstrategier. Kommisjonen vil følge opp tiltakene som er skissert ovenfor, og komme tilbake med en helhetlig tilpasningsstrategi fra 2013

17 Sea level increase Case 3 Bryggen. Flooding at high tide. Flooding several times yearly in the future Solutions: Movable flood (tide) barrier Local flood barrier along the quay Lifting up critical buildings Calculated Flooded area at high water at Bryggen. (2.38 meters above normal zero) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

18 (usikkerhet - 15 til +30 cm) Drange et al. (2007) Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten for år 2100 vs år 2000

19 Ser raskt at regionalt samarbeid i forhold til arbeidet med klima er viktig!

20 Vestlandet hvorfor er det viktig med klimatilpasning? Klimamodellene er stort sett globale, og det er problematisk å bryte de ned på et regionalt nivå Alle modellene viser at det vil bli økt nedbør og kortere vintersesong Vi ser allerede en nokså stor økning i nedbørsmengde, mer enn klimamodellene tilsier. Spørsmålet er om dette er avvik eller om klimamodellene er for konservative i sine anslag Konsekvensene blir økt fare for ras, flom og stigende og surere hav. Antall lavtrykk øker, og det blir mer vind

21 Regionalt klimapanel Tema: Regionalt klimaarbeid, transportanalyser med mer Hver kommune utvikle en egen klimaplan - arbeidet med klima samordnes i regionene Klimautfordringer gir et potensial for ny næringsutvikling. Dette handler også om økonomi - og det er viktig å se på hvordan det kan gjennomføres en mest mulig bærekraftig utvikling av regionene

22 Deltakere Representanter fra Regionrådene Business Region Bergen

23 Storbysamarbeidet Energi Målet med samarbeidsprosjektet, som har fått navnet EnergiMiljø i Sørvest, er å styrke samarbeidet mellom energimiljøene i de tre regionene. I tillegg skal storbyene lede an i utviklingen av bærekraftige og miljøeffektive transportløsninger og framtidsrettet energibruk

24 Klimaforum Klimaforum er en møteplass som skal samle aktører fra næringsliv, myndigheter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen kommune, Bergenscenarier 2020 og Bergen Næringsråd

25 Bergen er medlem i European Climate Forum Bakgrunnen for medlemskapet er: Bergen samarbeider med lokale forskningsinstitusjoner om å utvikle en lokal klimamodell Bergen arbeider med å utrede menneskeretter som en fjerde dimensjon i tillegg til den økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonen innenfor FNs klimapolitikk. Arbeid i forbindelse med Damsgårdsundprosjektet Bergen er en modellby innen ECF-samarbeidet, og deltar i ECFs team i prosjektet Cities of the Future, dette prosjektet finansieres av EUs 7. rammeprogram, kategori Cooperation

26