MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning"

Transkript

1 MARE erfaringer...

2

3 MARE hovedmål Bidra til en vidtgående gjennomføring av lokale mål og tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. 1. Sette opp LAAs (Learning and Action Alliances) for profesjonelle interessenter til å håndtere flomrisiko 2. Utvikle og presentere lokale prosjekter, tilpasningsstrategier og politikk som skal redusere risiko for flom 3. Markedsføre en bred implementering og kunnskapsspredning om metoder og tilpasningsstrategier

4 MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Nært multidisiplinært samarbeid mellom alle nivå i beslutningskjeden samt akademisk og teknisk støtte gjennom LAAs Vise planer for håndtering av ulike områder med ulik flomrisiko, spesielt vurdere nye løsninger for tilpasning. Involvere lokalsamfunnet. Evaluere styringsprosessene og hva de krever Fremskynde tilpasning. Samhandling i lokal, regional og nasjonal politikkutforming og innføringsmetodikk. Utvikle og gjennomføre undervisning og kurs

5 MARE resultater Utvikle planer og strategier for håndtering av flomrisiko på kommunenivå og for lokale spesielle problemer. Utvikle rammeverk for klimatilpasning som støtter vannansvarlige og arealplanleggere i å lage planer og håndtere flomrisiko - langt utover det som kreves av flomdirektivet. Utvikle ens samlet permanent nasjonal plattform i de 4 partnerlandene som skal ha representasjon fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

6 MARE partnere Dordrecht. Nederland leading partner Sheffield Don River Hannover Bergen Seattle (støtteby, pga utenom EU)

7 Project Prosjekter structure MARE WP1 Learning & Action Alliances WP3 Demonstration WP5 Implementation & Dissemination WP2 Climate Proofing Framework WP4 Transnational methodology & policy WP6 Management Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

8 WP 1: Læring og handling (Learning & Action Alliances) Berørte kommunale etater og seksjoner i Bergen kommune Byrådsavdeling for klima miljø og byutvikling Vann og avløpsetaten Grønn etat Plan og geodata. Etat for samfunnssikkerhet og beredskap I tillegg flere interessenter og forvaltningsnivå fra region/nasjon samt akademiske miljø

9 Arbeidspakker 2 og 3 WP 2: "Forskningsprosjekter" (Climate proofing Framework og havnivåstigning). Bjerknessenteret, Nansensenteret, UiB WP 3: Demonstrasjonsprosjekter (Demonstration) Regionalt klimapanel + Lokalt klimaforum. Lignende typer prosjekter som beskrevet her skal også gjennomføres regionalt Prosjekt: Haukåsvassdraget Prosjekt: Nesttunvassdraget Prosjekt: Skoleprosjekt Ny energi i Damsgårdsundet

10 Arbeidspakker 4, 5 og 6 WP 4: Overnasjonal tilnærming (Transnational methodology & policy) Kobles opp mot "White paper", et EU-policy dokument som omhandler klimatilpasning Gjennom felles møter og samhandlinger med partnerne i MARE Utvikling og gjennomføring av "Stakeholders" analyser WP 5: Implementering (Implementation & Dissemination) Regional gjennomføring av prosjektene (Regionalt klimapanel) Ta i bruk verktøy som utvikles i forskningsprosjektene, herunder undervisningsopplegg og konkret planleggingsverktøy for kommuner "Sediment og samfunn". Samarbeide med NGU om identifisering og implementering av "Stakeholders" i prosesser. Lære av "Sediment og Samfunn" er et forskningsprosjekt om hvordan interessenter kan involveres i prosjektet "Fjerning av miljøgifter i sedimentene i Bergen havn". WP 6: Ledelse (Management) Styringsgruppe: Byråd/Leder Regionrådet Bergensregionen, kommunaldirektør Prosjektkoordinator: Klimasjef

11 Framdrift og budsjett Prosjektet går over tre år, startet opp høsten 2008 og avsluttes i Estimert budsjett for prosjektet: WP 1: Euro WP 2: Euro WP 3: Euro WP 4: Euro WP 5: Euro WP 6: Euro Bruttobudsjett for Bergen er euro. I tillegg kommer utgifter til havnivåprosjektet, estimert til NOK 3 mill som finansieres av Bergen kommune Fått ekstra støtte fra Fylkesmannen i Hordaland og NVE

12 EU- Hvitbok klimatilpasning EU-kommisjonen la 1. april 2009 fram sin hvitbok om tilpasninger til klimaendringer. Europa vil ikke slippe unna effektene av uunngåelige klimaendringer og må forberede seg på å håndtere store og kostbare effekter Et ensidig fokus på- og ambisiøse mål innen klimagassreduksjon er ikke lenger tilstrekkelig for å møte utfordringene som klimaendringer fører med seg. Kommisjonen foreslår en totrinns prosess der første trinn fram til 2012 skal: - bygge opp og utveksler kunnskap om tilpasninger til klimaendringer - integrere tilpasningshensyn i sektorpolitikken - forberede finansiering - støtte internasjonalt arbeid (sør-dimensjonen) for tilpasninger Kunnskapsbygging og flere virkemidler skal danne grunnlag for å utvikle en overordnet strategi for tilpasningsarbeidet som skal gjennomføres fra 2013

13 EU- Hvitbok klimatilpasning 1. Bygge opp bedre kunnskap om tilpasninger til klimaendringer dele informasjon på EU-nivå (Clearing House Mechanism) bedre data, modeller og prognoseverktøy, indikatorer bedre vurdering av kostnader og nytte

14 EU- Hvitbok klimatilpasning 2. Få tilpasninger inn i alle berørte politikkområder, gjennom mange tiltak, bl.a. alle politikkområder skal gjennomgås for å fremme tilpasninger mot klimaendringer utvikle veiledninger og overvåkningssystemer på helseeffekter (mennesker, planter, dyr) sikre at tilpasninger er inne i distriktsutvikling og landbrukspolitikk vurdere muligheter for styrke politikken på biodiversitetsområdet (for å utnytte felles nytte av tiltakene) retningslinjer for å håndtere klimaendringer i forvaltning av Natura områder utforske muligheten av å gjøre klimakonsekvensvurdering til en betingelse for private og offentlige investeringer

15 EU- Hvitbok klimatilpasning 3. Finansiering - for å møte finansielle begrensninger i arbeidet utnytte tilgjengelige midler best mulig for tilpasninger vurdere bedre bruk av forsikring og andre finansielle tjenester utforske potensialet for andre markedsbaserte instrumenter oppfordre til å bruk inntekter fra auksjonering av klimakvoter til tilpasninger

16 EU- Hvitbok klimatilpasning 4. Støtte internasjonalt arbeid på finansiering øke innsatsen for å inkludere tilpasningsarbeidet i EUs eksterne politikk områder, inkludert bistand fremme forslag om å styrke tilpasninger i ny global klimaavtale ("Framework for Action on Adaption") For å støtte samarbeid blant medlemslandene, vil Kommisjonen etablere en arbeidsgruppe - Impact and and Adaptation Steering Group (IASG). Gruppen skal hjelpe til med å utvikle grunnlaget for en nye helhetlig strategi de fire områdene i hvitboken, samt å forberede nasjonale tilpasningsstrategier. Kommisjonen vil følge opp tiltakene som er skissert ovenfor, og komme tilbake med en helhetlig tilpasningsstrategi fra 2013

17 Sea level increase Case 3 Bryggen. Flooding at high tide. Flooding several times yearly in the future Solutions: Movable flood (tide) barrier Local flood barrier along the quay Lifting up critical buildings Calculated Flooded area at high water at Bryggen. (2.38 meters above normal zero) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

18 (usikkerhet - 15 til +30 cm) Drange et al. (2007) Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten for år 2100 vs år 2000

19 Ser raskt at regionalt samarbeid i forhold til arbeidet med klima er viktig!

20 Vestlandet hvorfor er det viktig med klimatilpasning? Klimamodellene er stort sett globale, og det er problematisk å bryte de ned på et regionalt nivå Alle modellene viser at det vil bli økt nedbør og kortere vintersesong Vi ser allerede en nokså stor økning i nedbørsmengde, mer enn klimamodellene tilsier. Spørsmålet er om dette er avvik eller om klimamodellene er for konservative i sine anslag Konsekvensene blir økt fare for ras, flom og stigende og surere hav. Antall lavtrykk øker, og det blir mer vind

21 Regionalt klimapanel Tema: Regionalt klimaarbeid, transportanalyser med mer Hver kommune utvikle en egen klimaplan - arbeidet med klima samordnes i regionene Klimautfordringer gir et potensial for ny næringsutvikling. Dette handler også om økonomi - og det er viktig å se på hvordan det kan gjennomføres en mest mulig bærekraftig utvikling av regionene

22 Deltakere Representanter fra Regionrådene Business Region Bergen

23 Storbysamarbeidet Energi Målet med samarbeidsprosjektet, som har fått navnet EnergiMiljø i Sørvest, er å styrke samarbeidet mellom energimiljøene i de tre regionene. I tillegg skal storbyene lede an i utviklingen av bærekraftige og miljøeffektive transportløsninger og framtidsrettet energibruk

24 Klimaforum Klimaforum er en møteplass som skal samle aktører fra næringsliv, myndigheter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen kommune, Bergenscenarier 2020 og Bergen Næringsråd

25 Bergen er medlem i European Climate Forum Bakgrunnen for medlemskapet er: Bergen samarbeider med lokale forskningsinstitusjoner om å utvikle en lokal klimamodell Bergen arbeider med å utrede menneskeretter som en fjerde dimensjon i tillegg til den økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonen innenfor FNs klimapolitikk. Arbeid i forbindelse med Damsgårdsundprosjektet Bergen er en modellby innen ECF-samarbeidet, og deltar i ECFs team i prosjektet Cities of the Future, dette prosjektet finansieres av EUs 7. rammeprogram, kategori Cooperation

26

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet Finne en god modell for styring Organisering Strukturering Koordinering Konsistens Unngå parallelle prosesser STYRINGSGRUPPE Byråd for klima, miljø

Detaljer

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Norsk Vannforening Vann i bymiljø Norsk Vannforening Vann i bymiljø Bergen kommunes overvannsnorm og problemstillinger knyttet til: Nedbør Klimaendringer Klimatilpasning Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vannforening 13.10.10 ms 1 Vann-

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Norsk Vann årskonferanse 2013

Norsk Vann årskonferanse 2013 Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA

Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+

Detaljer

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Er det mulig å forberede seg på neste flom? 1 Er det mulig å forberede seg på neste flom? Dr. Kristina Heilemann, Aboutpixel.de, Sven Brentrup SINTEF-seminar: Er klimatilpasning mulig? 13. mars 2012, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo 1 2 Innhold

Detaljer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling

Detaljer

Kommunens arbeid med usikkerhet

Kommunens arbeid med usikkerhet Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken 1. Presentasjon av mulig pilot-prosjekt 2. Klimatilpasningsmeldingen UniCS: Mission, Objectives and Scope Improve knowledge of present and future climate, climate

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Erasmus+: KA-2 (Key Action 2) Erfaringer fra søknadsprosessen 2015. Harsha Ratnaweera Norges miljø- og biovitenskaplige universitet

Erasmus+: KA-2 (Key Action 2) Erfaringer fra søknadsprosessen 2015. Harsha Ratnaweera Norges miljø- og biovitenskaplige universitet Erasmus+: KA-2 (Key Action 2) Erfaringer fra søknadsprosessen 2015 Harsha Ratnaweera Norges miljø- og biovitenskaplige universitet Hvorfor søkte vi på Erasmus+? Erasmus vs Erasmus+ Reisestipend Time og

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,

Detaljer

USEAct- Urban Sustainable Environmental Actions eller Bærekraftig byutvikling i Østfold

USEAct- Urban Sustainable Environmental Actions eller Bærekraftig byutvikling i Østfold USEAct- Urban Sustainable Environmental Actions eller Bærekraftig byutvikling i Østfold Linda Duffy, prosjektkoordinator KlikkIren forkarlsen å redigere undertittelstil i malen Fakta om prosjektet Lead

Detaljer

Referat fra møte under EU-kommisjonen

Referat fra møte under EU-kommisjonen Referat fra møte under EU-kommisjonen 1. Møte/gruppe: Tredje møte i Working Group on Adaptation (WG6), Sted og dato: Brussel, 22 juni 2015 2. Rettsakter (nummer og navn): Ingen. Er knyttet opp mot "The

Detaljer

EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og

EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og EUs Samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering (UCPM) Hanne Eriksen Internasjonal enhet DSB 10. november 2015 Tema Internasjonalt arbeid i DSB EUs ordning for sivil beredskap Finansieringsmuligheter

Detaljer

Bruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet. Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017

Bruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet. Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017 Bruk av skadedata i det internasjonale og nasjonale myndighetsarbeidet Alice Gaustad hos Finans Norge 12. oktober 2017 Sendai rammeverket - Globalt rammeverk for katastrofeforebygging - 7 mål for perioden

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Velkommen til fagdag på Svartediket

Velkommen til fagdag på Svartediket Overvannshåndtering og klimatilpasning Byen må rigges for et mer krevende klima Det vi planlegger og bygger er avgjørende Hvordan lage gode, robuste og bærekraftige løsninger Hva er våre felles utfordringer?

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk Notat Til: Kontaktmøte MT/Dept Fra: Mattilsynet Dato: 04.11.04 Telefon: Vår ref: Espen Engh Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk Bakgrunn Norge var det første landet til å ratifisere

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012

Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 1 Neste utlysning i EU s 7. rammeprogram. Hvilke muligheter finnes? Vannforsk årsmøte 2012 2 Internasjonale muligheter Pågående og nylig avsluttede prosjekter- bruk resultatene! EUs 7. rammeprogram siste

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

Er vi klar over klimaendringene?

Er vi klar over klimaendringene? Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011 L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina

Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:

Detaljer

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Konsekvenser av EUs flomdirektiv Konsekvenser av EUs flomdirektiv Norges vassdrags- og energidirektorat Marianne Myhre 16. oktober 2008 Dagens tema EUs flomdirektiv Internasjonalt og i Norge Flomdirektivets tre hovedelementer (konsekvenser):

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Hvordan VA-etaten jobber med kompetanseutvikling gjennom deltagelse i EU-prosjekter.

Hvordan VA-etaten jobber med kompetanseutvikling gjennom deltagelse i EU-prosjekter. Hvordan VA-etaten jobber med kompetanseutvikling gjennom deltagelse i EU-prosjekter. Fagdag VA-rammeplaner. Tema overvann. Svartediket 22.11.17. Arr. Vann- og avløpsetaten. Marit Aase fagansvarlig avløpstransport

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner . Samarbeidsområdene www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner

Detaljer

Mot oppstart av Horizon 2020. Forskningsråd Erik Yssen

Mot oppstart av Horizon 2020. Forskningsråd Erik Yssen Mot oppstart av Horizon 2020 Forskningsråd Erik Yssen Norges deltakelse i rammeprogrammet for forskning Hvordan? Norge deltar på bakgrunn av EØS-avtalen Stortinget må gi sitt samtykke til deltakelse i

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet

Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet Sammendrag Organisering av klimaforskningen i Bergen Det forventes et økende behov for forskningsbasert

Detaljer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Hva er akseptabel risiko? For ny bebyggelse er krav gitt i lovverk For eksisterende bebyggelse? Kommunenes valg av akseptkriterier avgjørende

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Søknadsskriving fra A til Å

Søknadsskriving fra A til Å Søknadsskriving fra A til Å Søkerseminar Erasmus+ Gardermoen 07.02.14 Seniorrådgiver Frank Moe 1 Prosjektarbeid Slik? Eller slik? 2 Internasjonale prosjekter er krevende - Best ikke å vite hva som kreves?

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget

Detaljer

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler 29.03.2011 Konsekvensene av klimaforandringene Cordis.europa.eu Matsikkerhet og -trygghet Energiforsyning og sikkerhet Tu.no Helse og velferd Ideen

Detaljer

Bygningsmassen og klimatilpasning

Bygningsmassen og klimatilpasning Plankonferansen 2017 Bygningsmassen og klimatilpasning og klimagassreduksjon Michael Klinski Arkitekt, Seniorforsker i SINTEF Byggforsk michael.klinski@sintef.no Bergen, 18.10.2017 1 Agenda Klimaendringer

Detaljer

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014

Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014 Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale

Detaljer

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING

SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING SAMHANDLING, MODENHET OG GEVINSTREALISERING NOKIOS, Trondheim, 26. oktober 2010 Hans Solli-Sæther, dr. oecon Handelshøyskolen BI & Semicolon-prosjektet Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no

Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Regional klimaplan for Telemark Planprogram Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt The BINGO project has received funding from the European Union's Horizon 2020 Research and Innovation programme, under the Grant Agreement number

Detaljer

Intro til. SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA

Intro til. SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA Intro til SusWater prosjektet ved Audun Ruud, SINTEF Energi/NINA Men krever også nye, mer omforente politiske grep! Fra GOVREP: Hvordan har norsk vannkraftpolitikk fungert? Grad av koordinering har

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer