INNKALLING TIL STYREMØTE 10. DESEMBER

Transkript

1 Styreleder Ketil Holmgren 3. desember 2010 Nestleder Irene Skiri Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Ragnhild L. Nystad Staal Nilsen Ulf Syversen Evy Adamsen Svein Størdal Odd Oskarsen Ole I. Hansen Brukerutvalget v/leder INNKALLING TIL STYREMØTE 10. DESEMBER 2010 Det innkalles herved til styremøte fredag 10. desember 2010, klokken Møtet avholdes på Rica hotell. Saksliste: Sak 77/2010 Godkjenning av innkalling og saksliste. Sak 78/2010 Godkjenning av møteprotokoll av 20. oktober 2010 og 10. november Sak 79/2010 Resultat- og tiltaksrapportering per oktober Sak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF Sak 81/2010 Behovsvurdering og vedlikehold/brannoppgradering Sak 82/2010 Internrevisjon: Internkontroll ved behandling av helseopplysninger i Helse Finnmark HF endelig rapport Sak 83 /2010 Referatsaker. Sak 84/2010 Eventuelt. Helse Finnmark HF Telefon: Avd: Administrasjonen Saksbehandler: Laila Hansen Sykehusvneien 35 Avd.tlf: Hammerfest postmottak@helse-finnmark.no Avd. Fax: Dir.tlf: Org.nr: Kontonr: Avd.e-post: saksbehandler epost: MVA NO laila.hansen@helse-finnmark.no

2 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 3. desember 2010 Møtedato: 9. og 10. desember 2010 Saksbehandler: Adm. konsulent Laila Hansen Sak nr: 78/2010 Navn på sak: Godkjenning av møteprotokoll av 20. oktober og 10. november Tilrådning: 1. Styret for Helse Finnmark HF godkjenner protokollene fra styremøte 20. oktober 2010 og 10. november Vedlegg: 1. Protokoll fra styremøte 20. oktober Protokoll fra styremøte 10. november Jan-Erik Hansen Konst. adm. dir /10 Styresak 78/2010 Godkjenning av møteprotokoll av 20. oktober 2010 og 10. november 2010

3 Administrasjonen PROTOKOLL FRA STYREMØTE AV 20. OKTOBER 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri (Fra sak 69/2010) Staal Nilsen Ragnhild L. Nystad (Unntatt sak 74/2010) Mona Søndenå Torfinn Reginiussen Evy Adamsen Ole I. Hansen Odd Oskarsen Svein Are Størdal Meldt forfall: Ulf Syversen Fra administrasjonen møtte: Konst. adm. dir. Jan-Erik Hansen Økonomisjef Lill-Gunn Kivijervi Påtroppende konstituert økonomisjef Inger Kongsbak Driftssjef Øyvin Grongstad (sak 69/ /2010) Administrasjonskonsulent Laila Hansen Prosjektrådgiver i Hospitalitet Svein Petter Raknes Fra Brukerutvalget Helse Finnmark møtte: Leder Werner Johansen Sak 66/2010 Innkalling og saksliste Styret for Helse Finnmark HF godkjenner innkalling og saksliste. Styret ønsker å få tilsendt styresakene innen fristen. Enstemmig vedtatt Sak 67/2010 Godkjenning av møteprotokoll av 4. oktober 2010 Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 4. oktober Vedtak: Styret i Helse Finnmark HF godkjenner protokoll fra styremøte 4. oktober Enstemmig vedtatt 1

4 Sak 68/2010 Resultat- og tiltaksrapportering per september 2010 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF viser til vedtak 60/2010 Økonomirapport 2. tertial 2010, og tar resultat- og tiltaksrapportering per september 2010 til orientering. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF viser til vedtak 60/2010 Økonomirapport 2. tertial 2010, og tar resultat- og tiltaksrapportering per september 2010 til orientering. 2. Styret ber administrasjonen om å iverksette nødvendige tiltak som gjør at Finnmarksklinikken kan utnytte kapasiteten fullt ut. Enstemmig vedtatt. Sak 69/2010 Konseptfaserapport Nye Kirkenes sykehus Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner konseptrapporten. 2. Styret forventer at en eventuell ekstern kvalitetssikring i tråd med Stortingets krav avklares av Helse Nord RHF. 3. Styret anbefaler for styret i Helse Nord RHF at konseptrapporten legges til grunn og at prosjektet videreføres til forprosjektfasen. 4. Styret forventer at det i forprosjektfasen innarbeides en akseptabel finansiell løsning, som kan danne grunnlaget for realisering av byggeprosjektet. Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF ber om at rapporten korrigeres med de merknader som fremkom på møtet og oversendes styret til sluttbehandling i begynnelsen av november i et ekstraordinært telefonstyremøte. Enstemmig vedtatt. Sak 70/2010 Tilsynsrapport for kirkenes sykehus etter branntilsyn Tilrådning: Vedtak: 1. Saken tas til orientering 1. Styret tar brannsikkerheten av våre bygg alvorlig. 2. Styret ber om at avvikene lukkes innenfor de frister som er satt av Sør- Varanger Brannvesen. 3. Styret ber om å bli orientert om saken. Enstemmig vedtatt. 2

5 Sak 71/2010 Behovsvurdering medisinskteknisk utstyr Helse Finnmark HF Tilråding: Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF tar behovsvurderingen av MTU til orientering og ber om at administrasjonens investeringsanbefaling innarbeides i budsjett Styret i Helse Finnmark HF tar behovsvurderingen av MTU til orientering. Enstemmig vedtatt. Sak 72/2010 Høring traumesystem i Helse Nord RHF Tilrådning: Vedtak: 1. Saken tas til orientering. Styret viser til administrasjonens saksfremlegg. Styret vil presisere følgende: Styret i Helse Finmark HF har behandlet høringsuttalelsen om Traumesystem i Helse-Nord RHF og vil innledningsvis påpeke den forvirring som er skapt rundt begrepet traumesykehus. Dersom begrepet omfatter mottak, stabilisering, diagnostisering og behandling av alvorlig skadde pasienter er styret av den oppfatning at det må være to slike sykehus i Finnmark; Hammerfest og Kirkenes. Det må derfor videreutvikles kompetanse som gjør lokalsykehusene i stand til å ta imot alvorlig skadde pasienter i påvente av videretransport til regionalt traumesenter, UNN Tromsø, der dette er nødvendig. Dette vil være en tilpassning som ikke er helt i tråd med det nasjonale traumesystemet, men nødvendig på grunn av de spesielle geografiske, demografiske og klimatiske forhold i Finnmark. Enstemmig vedtatt. Sak 73/2010 Referatsaker Det ble referert fra følgende saker: 1. Protokoll fra møte i FAMU Referat fra drøftingsmøte med organisasjonene Revisjonsrapport 2. tertial Rapport fra tilsyn ved blodbanken, Helse Finnmark HF, Hammerfest sykehus Rapport fra tilsyn ved blodbanken, Helse Finnmark HF, Kirkenes sykehus Oppnevning av nytt Brukerutvalg i Helse Finnmark HF perioden høsten høsten 2012 Tilrådning: Vedtak: Styret i Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering. Styret i Helse Finnmark HF tar referatsakene til orientering. 3

6 Enstemmig vedtatt. Sak 74/2010 Eventuelt 1) Spørsmål om støttefunksjoner lønn/personal. 2) Spørsmål om arbeidet med femdagerspost på medisinsk avdeling, Hammerfest. Møtet ble avsluttet 20. oktober klokken Neste styremøte avholdes som telefonstyremøte i november. Protokoll godkjent av styreleder i etterkant av møtet. Laila H. Hansen Referent 4

7 Administrasjonen PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆRT TELEFONSTYREMØTE AV 10. NOVEMBER 2010 Til stede: Styreleder Ketil Holmgren Nestleder Irene Skiri Staal Nilsen Mona Søndenå Evy Adamsen Ole I. Hansen Odd Oskarsen Svein Are Størdal Ulf Syversen Meldt forfall: Ragnhild L. Nystad Torfinn Reginiussen Fra administrasjonen møtte: Konst. adm. dir. Jan-Erik Hansen (unntatt sak 77/2010) Driftssjef Øyvin Grongstad (unntatt sak 77/2010) Prosjektrådgiver i Hospitalitet Svein Petter Raknes (unntatt sak 77/2010) Administrasjonskonsulent Laila Hansen (unntatt sak 77/2010) Fra Brukerutvalget Helse Finnmark møtte: Leder Werner Johansen Sak 75/2010 Tomtevalg Nye Kirkenes sykehus Direktørens endrede tilrådning: Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF vedtar at tomten ved Andrevann skal legges til grunn som tomt for Nye Kirkenes Sykehus. Under forutsetning av at Finnmarkseiendommen gir endelig tilslutning til transaksjonen, gis styreleder fullmakt til å inngå nødvendige avtaler. Styret ber Helse Nord RHF om at det stilles ekstra investeringsmidler til disposisjon til å gjennomføre tomtekjøpet på det tidspunktet som avtales. Vedtak: Styret i Helse Finnmark HF vedtar at tomten ved Andrevann skal legges til grunn som tomt for Nye Kirkenes Sykehus. Under forutsetning av at Finnmarkseiendommen gir endelig tilslutning til transaksjonen, gis styreleder fullmakt til å inngå nødvendige avtaler. Styret ber Helse Nord RHF om at det stilles ekstra investeringsmidler til disposisjon til å gjennomføre tomtekjøpet på det tidspunktet som avtales. Enstemmig vedtatt 1

8 Sak 76/2010 Konseptrapport Nye Kirkenes sykehus Direktørens endrede tilrådning: Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner konseptrapporten. 2. Styret forventer at en eventuell ekstern kvalitetssikring i tråd med Stortingets krav avklares av Helse Nord RHF. 3. Styret anbefaler for styret i Helse Nord RHF at konseptrapporten, ihht alternativ nybygg, legges til grunn og at prosjektet videreføres til forprosjektfasen. 4. Styret forventer at det i forprosjektfasen innarbeides en akseptabel finansiell løsning, som kan danne grunnlaget for realisering av byggeprosjektet. 5. Styret slutter seg til forslaget til konseptrapporten om byggestart i Vedtak: 1. Styret i Helse Finnmark HF godkjenner konseptrapporten. 2. Styret forventer at en eventuell ekstern kvalitetssikring i tråd med Stortingets krav avklares av Helse Nord RHF. 3. Styret anbefaler for styret i Helse Nord RHF at konseptrapporten, ihht alternativ nybygg, legges til grunn og at prosjektet videreføres til forprosjektfasen. 4. Styret forventer at det i forprosjektfasen innarbeides en akseptabel finansiell løsning, som kan danne grunnlaget for realisering av byggeprosjektet. 5. Styret slutter seg til forslaget til konseptrapporten om byggestart i Enstemmig vedtatt. Sak 77/2010 Eventuelt 1) Informasjon om status rekruttering av ny adm. dir. Møtet ble avsluttet 10. november klokken Neste styremøte avholdes 9. og 10. desember i Hammerfest. Protokoll godkjent av styreleder i etterkant av møtet. Laila H. Hansen Referent 2

9 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 3. desember 2010 Møtedato: 9. og 10. desember 2010 Saksbehandler: Konst. økonomisjef Inger M. Kongsbak Sak nr: 79/2010 Navn på sak: Resultat- og tiltaksrapportering per oktober 2010 Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF tar resultat- og tiltaksrapportering per oktober 2010 til orientering. Vedlegg: 1. Økonomirapport oktober ØBAK. Jan-Erik Hansen Konst. adm. dir Styresak 79/2010 Resultat- og tiltaksrapportering per oktober 2010

10 Økonomirapport oktober 2010 Helse Finnmark HF Innhold Oppsummering av utvikling... 2 Økonomi... 3 Resultat... 3 Funksjonsregnskap... 4 Driftsinntekter... 5 Driftskostnader... 5 Finansposter... 5 Prognose... 5 Regjeringens sysselsettingspakke... 6 Gjennomføring av tiltak... 8 Likviditet og investeringer Personal Bemanning Sykefravær Aktivitet Somatikk Psykisk helsevern TSB... 12

11 Oppsummering av utvikling Helse Finnmark har i oktober et negativt avvik på 2,5 mill. Avviket skyldes i hovedsak kostnader på pasientreiser. Hittil i år er det et negativt avvik på 3,3 mill. Justert for gevinst på boligsalg er avviket negativt med 11,1 mill. Helse Finnmark opererer med en prognose på 0 for Resultatkravet er 5 mill. Inntektene i Helse Finnmark viser i oktober et positivt avvik på 9,2 mill og hittil i år et positivt avvik på 13,2 mill. Korrigerer vi inntekten hittil i år for gevinst ved salg av bolig får vi et positivt avvik på 5,4 mill. DRG aktiviteten er tilnærmet i balanse per oktober. Avviket skyldes to inntektsposter, opptrappingsplan psykiatri og gjestepasienter, som har tilsvarende kostnadsposter. Varekostnadene viser i oktober et negativt avvik på 4 mill, og hittil i år et negativt avvik på 0,5 mill. Avviket i oktober skyldes gjestepasientkostnader jfr inntektspost over. Lønnskostnadene i oktober har et positivt avvik på 3,1 mill, som skyldes at lønnsoppgjøret ble lavere enn forutsatt. Hittil i år er avviket negativt med 4,9 mill, noe som i hovedsak skyldes overforbruk på vikarer og overtid. Andre driftskostnader viser et negativt avvik på 10,9 mill i oktober. Hittil i år er avviket negativt med 16,4 mill. Avviket både i oktober og hittil i år skyldes i hovedsak pasientreiser. I tillegg er det kostnader på opptrappingsplan i psykiatri, motpost på denne ligger under inntekt. Prosjektene finansiert med sysselsettingsmidler fra 2009 begynner å bli ferdigstilt. Noen av de større prosjektene gjenstår å ferdigstille. Det er brukt ca 15 mill av tildelte midler på 28,6 mill. Av den ordinære investeringsrammen på 37,8 mill er 18,3 investert per oktober. Antall månedsverk ligger noe over samme periode i I snitt ligger årsverksforbruket 20 over 2009, noe som skyldes etableringen av pasientreisegruppa samt ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok. Sykefraværet viser fortsatt en positiv utvikling, siste periode viser et fravær på 8 %, mens den for samme periode i 2009 var på 8,4 %. DRG på poliklinisk ligger under plantall med 92 poeng. Øvrig DRG aktivitet ligger under plantall med 6 poeng. Innenfor psykisk helsevern ligger aktiviteten i voksenpsykiatrien under plantall både på liggedøgn med 1457 døgn og polikliniske konsultasjoner med 815 konsultasjoner. Innenfor barne- og ungdomspsykiatrien øker polikliniske konsultasjoner og ligger over plantall med 840 konsultasjoner, men liggedøgn ligger under plantall med 901 døgn.

12 Økonomi Resultat Avvik per kontoklasse hittil i år: Regnskap pr. Regnskap pr. Budsjett pr. Tall i hele 1000 okt 2009 okt 2010 okt 2010 Avvik pr. okt Årsbudsjett Prognose inntekt Varekostnader Lønn Andre driftskostnader Avskrivninger Finansposter Sum driftsutgifter Resultat Budsjettavvik for siste periode og hittil i 2010 sammenlignet med 2009: Tall i hele 1000 Okt 2010 Pr Okt 2009 Pr Resultat Budsjett Avvik Helse Finnmark har i oktober et negativt budsjettavvik på 2,5 mill, og akkumulert et negativt avvik på 3,2 mill. Dette er inklusiv gevinst ved salg av boliger på 7,8 mill. Justert for denne gevinsten er det negative avviket 11 mill. Hittil i år er resultatet forbedret med 35 mill og budsjettavviket er forbedret med 31 mill. Negativt budsjettavvik hittil i år skyldes i hovedsak kostnader på pasientreiser og overforbruk på overtid, vikarer og innleie av helsepersonell. Negativt avvik i oktober skyldes i hovedsak overforbruk på pasientreiser. Avvikene fordelt på klinikkene Tall i hele 1000 Avvik okt Avvik hittil i år Adm Pasienttransport Psykisk Helsevern og rus Klinikk Hammerfest Klinikk Kirkenes Prehospital avdeling Drift Boligforvaltning Sum Administrasjon viser et positivt avvik hittil i år på 19,5 mill. Avviket skyldes gevinst ved salg av boliger på 7,8 mill og rentekostnad 5,9 mill lavere enn budsjett. Gjestepasientoppgjør viser et positivt avvik på 2,7 mill. For oktober viser administrasjon et negativt avvik på 0,6 mill. Avviket i klinikk Psykisk Helsevern og rus er positivt med 2,2 mill for oktober. Hittil i år er avviket positivt med 9,2 mill. Akkumulert positivt avvik skyldes lavere lønnskostnader enn forutsatt grunnet vakante stillinger tidligere på året. Økt bruk av øremerkede psykiatri midler og mindre kjøp av gjestklientplasser RUS. Vakante stillinger gir lavere aktivitet og lavere driftskostnader.

13 Klinikk Hammerfest har et positivt avvik på 0,9 mill kroner for oktober og et negativt avvik hittil i år på 4,7 mill. Avviket i oktober skyldes i hovedsak at man ligger over plantall på DRG med 81 poeng, noe som gir en inntekt på ca 1,1 mill høyere enn budsjettert. Det negative avviket hittil i år skyldes i hovedsak overforbruk på lønn og innleie av helsepersonell. Klinikk Kirkenes viser i oktober et negativt avvik på 0,6 mill, og hittil i år et negativt avvik på 8,8 mill. Avviket for oktober skyldes svikt i inntektene og overforbruk på medikamenter. Avvik hittil i år skyldes svikt i inntekter, ISF-inntekter på 1,9 mill. som tilsier at man ligger 134 DRG poeng under plantall. Andre årsaker til avviket er overforbruk på innleie av leger fra firma, innleie av vikarer og overtid. De største avvikene hittil i år viser medisinske- og kirurgiske leger og gyn/føde sengepost. Prehospital klinikk viser et negativt avvik i oktober på 0,3 mill, som skyldes vedlikehold biler. Dette er første perioden Prehospital klinikk ikke har overforbruk på lønnskostnader. Det skyldes delvis lønnsoppgjør, men i tillegg vises det en nedgang i lønnskostnader på de stasjoner som har innført nye turnuser. Hittil i år er avviket negativt med 11,9 mill. 10,2 mill av dette er overforbruk på lønnskostnader, overtid og vikarer. I tillegg er det noe overforbruk på vedlikehold av bilene. Drift har et negativt avvik i oktober på 0,2 mill, hittil i år er drift i balanse. Drift har i de siste periodene fått god kontroll på kostnadssiden, noe også resultatene viser. Det er imidlertid underliggende utfordringer knyttet til teknisk avdeling hvor overforbruket er betydelig. Bolig viser i oktober et negativt avvik på 1 mill, avviket hittil i år er negativt med 1,3 mill. Avviket skyldes i hovedsak lavere leieinntekter enn budsjettert. Funksjonsregnskap Brutto driftskostnader per Andel av totale driftskostnader funksjonsområde - akkumulert pr Funksjon R hittil i fjor R hittil i år JB hittil i år JB 2010 Sum Somatikk 58,5 % 57,2 % 57,4 % 57,9 % Sum Psykisk helse 16,3 % 15,6 % 17,4 % 17,6 % Sum Rusomsorg 2,2 % 1,5 % 1,8 % 1,8 % Sum Prehospitale tjenester 22,1 % 22,8 % 21,7 % 21,8 % Sum Personal 1,0 % 2,8 % 1,6 % 0,9 % Sum driftskostnader 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % R = regnskap JB = justert budsjett Innenfor somatikk har man budsjettert med 57,4 % forbruk av brutto driftskostnader hittil i år. Forbruket er 57,2 %, dvs 0,2 % lavere enn budsjett. Forbruket for samme periode i 2009 var på 58,5 %, dvs 1,3 % høyere enn årets forbruk. Innenfor Psykisk helse er det budsjettert med 17,4 % hittil i år, forbruket viser 15,6 %, 1,8 % under budsjett. Dette skyldes lavt belegg på ungdomspsykiatrisk avdeling og lavere forbruk på lønn grunnet vakanser.

14 Innen Rusomsorgen viser budsjettet hittil i år 1,8 %, men ligger per oktober på 1,5 %. Årsak til avviket er at man har hatt problem med å få kvalifisert personell til avdelingen. På Prehospitale tjenester er det budsjettert med et forbruk av de totale driftskostnadene på 21,7 %, mens resultatet viser 22,8 %. Altså et overforbruk på 1,1 % i I forhold til 2009 ligger man over med 0,7 %. Overforbruket er på lønn, hovedsakelig overtid. Driftsinntekter Inntektene i Helse Finnmark viser i oktober et positivt avvik på 9,2 mill og hittil i år et positivt avvik på 13,2 mill. Korrigerer vi inntekten hittil i år for gevinst ved salg av bolig får vi et positivt avvik på 5,4 mill. I oktober er det ført ca 4 mill i inntekt på gjestepasienter som gjelder dekning av fristbrudd på fedmeoperasjon fra Nordlandssykehuset, som dekkes av RHF. Det finnes en motpost på samme beløp under kostnader på gjestepasienter. Det er i tillegg ført 4,2 mill i inntekt jfr opptrappingsplan psykiatri. Inntekter på egenandel pasientreiser fra HELFO er fakturert i oktober for hele året. Denne inntekten ble noe høyere enn forutsett. Disse tre postene er også i hovedsak årsak til avvik hittil i år. Driftskostnader Varekostnader Varekostnadene viser i oktober et negativt avvik på 4 mill, og hittil i år et negativt avvik på 0,5 mill. Avviket i oktober skyldes fristbrudd pasienter på fedmeoperasjon jfr punktet over. Hittil i år skyldes negativt avvik innleie av helsepersonell fra firma. Lønnskostnader Lønnskostnadene i oktober har et positivt avvik på 3,1 mill. Lønnsoppgjøret for 2010, med unntak for legene, er nå kommet med i regnskapene. Disse oppgjørene ble noe lavere enn forutsatt, noe som i hovedsak forklarer det positive avviket positivt avvik i oktober. Hittil i år er avviket negativt med 4,9 mill, noe som i hovedsak skyldes overforbruk på vikarer og overtid. Andre driftskostnader Andre driftskostnader viser et negativt avvik på 10,9 mill i oktober. Hittil i år er avviket negativt med 16,4 mill. Avviket både i oktober og hittil i år skyldes i hovedsak pasientreiser. I oktober er det også ført kostnader på opptrappingsplan i psykiatri, motpost på denne ligger under inntekt. I tillegg er det et overforbruk på energi, vedlikeholdskostnader og reiser i oktober. Finansposter Finanspostene viser et positivt avvik i oktober på 0,1 mill og hittil i år et positivt avvik på 5,4 mill. Dette skyldes lavere rentenivå enn forutsatt. Prognose Resultatprognosen for 2010 opprettholdes, dvs. Helse Finnmark HF budsjetterer med resultat i balanse for Resultatkrav er +5 mill.

15 Regjeringens sysselsettingspakke Sysselsettingsmilder Investering Drift Investert Forbruk Rest AMK-rom, kontorfasiliteter Hab/art Finnmarksklinikken Karasjok Pasientventerom Dialyse Kirkenes Tilførselskabler Bolig Kirkenes Rehabilitering av barneavdelingen Pasienttransport Hammerfest (syssels.m.) Etterisolering og skift av vindu sør/øst fløya Mottakelsen Tak fyrrom Laborat Taket nordøst fløya Tak østfløy Dren N-øst fløy Kirkenes Vindu klt.fløy Kirkenes Maling av søsterhjem Totalt Av sysselsettingspakken tildelt i 2009 på 28,6 mill, er det en rest på 13,8 mill. Styret i Helse Finnmark HF har i styresak 22/2009 vedtatt at prosjekter øverst på prioriteringslisten skal gjennomføres før man iverksetter tiltak lengre ned på listen. Dette har medført at prosjektene nederst på listen har vært utredet, men vil ikke gjennomføres fordi kontorfasilitetene AMK og HAB/Art vil bli betydelig mer kostbare enn opprinnelig planlagt. Tiltak som gjennomføres i perioden 2010-mai 2011: Ombygging AMK og kontorrigg HAB/ART vil gjennomføres i perioden november februar Årsaken til forsinkelsen i prosjektet er at midlene i utgangspunktet skulle benyttes til å renovere vinduer i det såkalte gulbygget, som også er fredet. Dette lot seg ikke gjennomføre kostnadsmessig og Helse Finnmark HF søkte om omdisponering av midlene. Dermed måtte prosjektering og planarbeidet knyttet til nye lokaliteter starte på nytt i medio Slike prosesser tar tid når også lov om offentlig anskaffelse skal følges. Utbedring av Finnmarksklinikken ble forsinket pga. for høye kostnader knyttet til denne ombyggingen. Helse Finnmark HF måtte gå ut på nytt anbud og kostnaden ble presset ned. Dette medførte en forsinkelse i byggestart på nærmere 5 måneder pga. omprosjektering og ny utlysning i hht. lov om offentlige anskaffelser. Finnmarksklinikken vil ikke være ferdigstilt før mai Gjennomførte tiltak i 2009/2010 Pasientventerom i Hammerfest og Kirkenes gjennomført, sluttfaktura er ikke mottatt. Tilførselskabler bolig Kirkenes gjennomføres i Her gjenstår noe arbeid men vil gjennomføres i Rehabilitering av barneavdelingen er gjennomført, sluttfaktura er ikke mottatt.

16 Pasienttransport kontorrigg er gjennomført og tatt i bruk Etterisolering og skift av vindu sør/øst fløya er gjennomført, sluttfaktura er ikke mottatt Laboratorium klinikk Hammerfeset er gjennomført, sluttfaktura er ikke mottatt Tiltak som ikke gjennomføres, midler er omdisponert Dialyse Kirkenes Mottakelsen Tak fyrrom Tak nordøst flyøya Tak østfløy Dren N-østfløy Vindu kontorfløy Maling Søsterhjem Midlene som var avsatt til disse prosjektene er omdisponert til prosjekter som er prioritert høyere på listen. Helse Finnmark HF har inngått kontrakter med entreprenører på de fleste prosjekter, bortsett fra AMK og kontormodul. Kontrakten vil inngås i løpet av november. Når kontrakten er inngått er midlene, slik Helse Finnmark HF vurderer det, benyttet.

17 Gjennomføring av tiltak Helse Finnmark HF har utarbeidet tiltak for 60,8 mill i Tiltak som vil gjennomføres i 2010 har en estimert årseffekt på 42,8 mill. REALISERT OMSTILLING 2010 Hittil 0 - Ingen risiko Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Tiltaket blir ikke gjennomført i Sum Helse Finnmark Realisert i % av budsjett 46 % Oversikten over viser at Helse Finnmark HF har gjennomført 46 % av budsjetterte tiltak hittil i Av estimerte tiltak på 42,4 mill har foretaket gjennomført 28,2 mill, dvs. 65 %. Det er gjennomført ny risikovurdering av tiltakene pr. oktober ÅRSESTIMAT FOR REALISERT OMSTILLING 2010 Des 0 - Ingen risiko Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Tiltaket blir ikke gjennomført i Sum Helse Finnmark Oversikten viser at flere av tiltakene nå er klassifisert med risiko 0-2 og disse tiltakene er også i stor grad gjennomført. Samtidig er flere tiltak nå klassifisert med risiko 3, dvs. en sannsynlig økonomisk effekt av tiltaket på 50 %. I 2010 var det forventet en forbedring i kodeverksarbeidet som skulle gi økonomisk effekt på ca 6,2 mill. Ved klinikk Kirkenes har ikke dette arbeidet gitt ønsket effekt. Klinikken har fortsatt et avvik knyttet til inntektssiden og har ikke nådd budsjetterte inntekter. Der forventes det at klinikk Kirkenes oppnår 50 % av de budsjetterte inntektene i Ved klinikk Kirkenes er ikke bemanningsplanen endret i hht. plan ved medisinsk avdeling. Dette betyr at klinikken ikke oppnår effekten med reduksjon i innleie og overtidskostnader som var forventet i I tillegg er planene vedr. utvidelse av DMS Vadsø mht. dialysebehandling forsinket, og vil ikke være i drift før i Ved klinikk Hammerfest har kirurgisk avdeling redusert sengetallet som planlagt. Det har imidlertid ikke lykkes avdelingen å gjennomføre vridning av sengebruk til pasienthotellsenger. Dermed har ikke nedtak av senger medført reduksjon i kostnader knyttet til overtid og innleie. Dette skal gjennomføres, og det forventes at dette arbeidet gir effekt i Klinikk Hammerfest har heller ikke lykkes i å redusere antall årsverk som planlagt,

18 dette tiltross for betydelig redusert sykefravær. Effekten av ferieuttaket i 2009 har altså uteblitt ved klinikken. Til sammenligning har klinikk Kirkenes lykkes med dette tiltaket. Tiltak som ikke gjennomføres i 2010 Flere av tiltakene er klassifisert med gjennomføringsrisiko 5. Disse tiltakene fremkommer ikke i oversikten ovenfor, men utgjør ca 19 mill. Dette er tiltak som av ulike grunner enten ikke er igangsatt eller ikke vil gjennomføres i De fleste tiltakene vil igangsettes i Klinikk Kirkenes Sammenslåing av kirurgisk og medisinsk sengepost i helg gjennomføres ikke. Det er en forutsetning at klinikken finner erstatning for dette tiltaket. Det vurderes andre endringer i bemanningen for kirurgisk-, medisinsk- og gyn-/fødesengepost som kan redusere innleie/overtid, der ressursene må ses under ett selv om sengepostene ikke er sammenslått. Føde/gyn avdeling har et høyt overforbruk på innleie og overtid blant annet på grunn av jordmormangel. Det er påbegynt et prosjekt med å se på bemanningsplan og sengestruktur. Dette tiltaket er altså ikke igangsatt som planlagt ved klinikken i 2010 og vil legges inn som nytt tiltak i 2011 dersom det viser seg å være mulig å gjennomføre. Klinikk Hammerfest Sammenslåing av de to medisinske sengepostene skulle vært gjennomført i Prosessen har vært lengre enn forventet, og prosjektet har støtt på utfordringer knyttet både til bygningsmessige begrensninger og en ny utfordring knyttet til etablering av øremerkede senger til slagpasienter. Tiltaket utredes grundig og det forventes at tiltaket vil gjennomføres og ha økonomisk effekt fra Klinikk Prehospitale tjenester Klinikken har gjennom 2010 arbeidet med å se på kjøremønster og utrykning passiv tid ved ulike stasjoner. Det har vært en forventning om at omlegging av turnuser, endring av kjøring på passiv tid til aktiv tid med derav økt bemanning ville gi effekt i Dette har det imidlertid vært vanskelig å få gjennomført, og økonomisk effekt av tiltakene er relativt små i 2010 som følge av at tiltakene ikke er iverksatt. Disse tiltakene iverksettes fra I tillegg gjøres en total gjennomgang av bilambulansetjenesten slik at nødvendig grep kan gjennomføres i Den økonomiske utviklingen i denne tjenesten er en stor utfordring for foretaket. Pasientreiser CPAP tilpasning ved klinikk Kirkenes ble ikke gjennomført som planlagt i Klinikken har nå tatt opp igjen dette tiltaket til vurdering og planlagt å gjennomføre dette tiltaket i Dette innebærer at pasienter slipper å reise til UNN for en enkel konsultasjon. Det samme tiltaket vurderes gjennomført ved klinikk Hammerfest. Samordning og koordinering av behandling på rett nivå er et prosjekt som har stått på tiltakslisten til Helse Finnmark i flere år. Dette er et prosjekt som er lagt til UNN. Det har ikke så langt Helse Finnmark har registrert vært fremdrift i prosjektet. Helse Finnmark HF vil videreføre tiltaket og jobbe videre med UNN for å få dette gjennomført.

19 Likviditet og investeringer Trekkrammen for Helse Finnmark er på 450 mill. Disponibel saldo pr var kr. 109 mill. Likviditeten i foretaket er bra, dette skyldes bedre resultat hittil i år i forhold til året før. Det har vært noe økt investeringer, spesielt på sysselsettingsmidlene, siste perioder som påvirker likviditeten. Investeringsbudsjett 2010 Ramme 2010 Investert 2010 Rest Investeringer Ambulanser Renovering Kirkenes sykehus Drift Med.tekn.utstyr Hammerfest Med.tekn.utstyr Kirkenes Ekstra tildeling MTU Diverse utstyr drift Egenkaptal KLP Kronikersatsing Brannteknisk oppgradering Brannprosjekt Kirkenes Sammenslåing med/kir avd Kirkenes Pasienthotell/pårørenderom Hammerfest Opptrapping psykiatri Alta - takterasse Ufordelt ramme Sum investeringsramme Omst.midler skiftestue bedre logsistikk Sum ramme omstillingsmidler Sum Sysselsettingsmidler er ikke med i oppsettet, dette rapporteres under eget kapitel Det er hittil i år investert for 18,3 mill, og har en rest på 19 mill. Personal Bemanning Oktober Antall mnd verk Lønnskost pr.ansatt Lønnskost 2009 er justert for 3,62% lønnsvekst. Hittil i år Antall mnd verk Lønnskost pr.ansatt Lønnskost 2009 er justert for 3,62% lønnsvekst. I oktober hadde foretaket månedsverk, dette er 48 flere enn samme periode i Lønnskostnaden er noe lavere per ansatt enn for samme periode i 2009 etter justering for lønnsvekst. Dette kan skyldes at lønnsoppgjøret (med unntak av leger) er ført i oktober, og denne er blitt noe lavere enn forutsatt. Hittil i år ligger Helse Finnmark over 2009 med 20 månedsverk. Økningen i antall månedsverk ligger på fast ansatte som har økt med 25 årsverk hittil i år, samtidig som overtid

20 og timemånedsverk er redusert. Økningen i faste årsverk skyldes etableringen av pasientreisegruppen og ungdomspsykiatrisk avdeling. Sykefravær Sykefraværet for september gikk ned til 8 % mot 8,5 i august. Tallene for august 2009 viste 8,4 %. Hittil i år er sykefraværet 8,9 % Sykefravær 2010 vs 2009 og 2008 januar - desember 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % ,00 % 2,00 % 0,00 % Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Aktivitet Somatikk Pr. oktober Heldøgn Dagopph/DK DRG poeng pol. DRG poeng Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Endring Tabellen avviker fra Øbak denne inkluderer gjestepasienter, det gjør ikke Øbak. Heldøgnsoppholdene ligger 24 døgn over plantall og 694 opphold over samme periode i 2009.

21 Dagsoppholdene ligger 460 opphold under plantall og 186 opphold under samme periode i DRG poliklinikk ligger 92 poeng under plantall og 142 poeng over samme periode i Øvrige DRG poeng ligger 6 poeng under plantall, og 110 poeng over samme periode i Klinikk Kirkenes ligger under med 134 DRG-poeng. Klinikk Hammerfest ligger over med 140 DRG-poeng. Psykisk helsevern OPPNÅDD 2010 PLANTALL 2010 AVVIK Pr. oktober OPPNÅDD 2009 Liggedøgn Voksenpsyk Polikliniske konsult. Voksenpsyk Liggedøgn BUP Polikliniske konsult. BUP Antall liggedøgn i voksenpsykiatrien ligger døgn under plantall og døgn under samme periode Polikliniske konsultasjoner ligger 815 under plantall, og konsultasjoner under for samme periode Lav aktivitet skyldes bl.a. at det har vært vakante stillinger, i tillegg til høyt sykefravær i oktober, og man har dermed ikke klart å oppnå planlagte polikliniske konsultasjoner. I barn og ungdomspsykiatrien viser antall liggedøgn 901 under plantall, men 469 over i forhold til samme periode i Det har vært en betydelig økning i polikliniske konsultasjoner BUP, som ligger 840 over plantall og det er en økning på sammenlignet med samme periode i Ungdomspsykiatrisk avdeling er fortsatt ikke ved full drift, og man har fått erfare at det tar tid å etablere tilbudet og gjøre det kjent i fagmiljøet. TSB Pr. oktober Rus PLANTALL 2010 AVVIK Antall liggedøgn døgnbehandling Antall liggedøgn innenfor rusbehandling ligger 486 døgn under plantall og 976 liggedøgn under sett i forhold til samme periode i Finnmarksklinikken holdt stengt i periode 19.juli til 23.august derfor lavere antall utskrevne pasienter og liggedøgn. På grunn av bemanningssituasjonen ved Finnmarksklinikken er antall plasser redusert fra 12 til 7 i en periode. Det er stort langtidssykefravær og det har vært nødvendig å iverksette tiltak knyttet til å redusere antall pasienter umiddelbart. Det er likevel høy beleggsprosent på det antallet plasser som er i drift.

22 Økonomirapportering til Helse Nord RHF 2010 Helse Finnmark HF Velg periode her: Okt Tall i 1000 kr Oktober Akkumulert per Oktober Akkumulert per Oktober Årsestimat vs årets budsjett Årsestimat vs fjorårets resultat Anslått utvikling ut året ift budsjett Endring i Årsbudsjett Årsresultat Endring i Budsjett ut Estimat ut Endring i Resultatrapportering Resultat Budsjett Avvik i kr Avvik i % Resultat Budsjett Avvik i kr Avvik i % Endring ift 2009 % 2010 Avvik i kr 2009 % året året Avvik i kr % Basisramme % % % % % ISF egne pasienter % % % % % ISF somatisk poliklinisk aktivite % % % % % ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus % % % % % Gjestepasientinntekter % % % % % Polikliniske inntekte % % % % % Øremerket tilskudd psykisk helsevern % % % % % Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" % % % % % Andre øremerkede tilskudd % % % % % Andre driftsinntekter % % % % % Sum driftsinntekter % % ,7 % ,8 % ,5 % Kjøp av offentlige helsetjenester % % % % % Kjøp av private helsetjeneste % % % % % Varekostnader knyttet til aktivite % % % % % Innleid arbeidskraft % % % % % Lønn til fast ansatte % % % % % Vikarer % % % % % Overtid og ekstrahjelp % % % % % Pensjon inkl arbeidsgiveravgif % % % % % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft % % % % % Annen lønnskostnad % % % % % Avskrivninger % % % % % Nedskrivninger % % 0 0 % % % Andre driftskostnader % % % % % Sum driftskostnader % % ,9 % ,3 % % Driftsresultat % % % % % Finansinntekter % % % % % Finanskostnader % % % % % Finansresultat % % % % % Ordinært resultat % % % % % Årsestimat 2010 per Oktober Estimat -10 vs resultat - 09 Teoretisk prognose (res + bud) diff Avvik må forklares i direktørens kommentarer Konklusjon: Forventer en negativ utvikling i forhold til budsjettet for de resterende månedene ØBAK

23 Resultat- og estimatutvikling Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Resultat 2009 Budsjett 2009 Resultat 2008 Resultatutvikling vs estimatendring Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Akkumulert budsjettavvik ØBAK

24 Aktivitetsrapportering til Helse Nord RHF 2010 Helse Finnmark HF Rapportering 2010 Okt Analyser Oktober Akkumulert per Oktober DRG-aktivitet 2010 Resultat 2010 Budsjett 2010 Avvik i poeng Avvik i % Resultat 2009 Endring % Resultat 2010 Budsjett 2010 Avvik i poeng Avvik i % Resultat 2009 Endring % Antall DRG poeng egne pasienter % % % % Antall DRG-poeng kjøpt fra andre regioner % % % % DRG-poeng kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus % % % % Sum DRG-poeng "sørge for" % % % % Polikliniske inntekter % % % % Oktober Akkumulert per Oktober Aktivitet psykisk helse og rusomsorg Resultat 2010 Plan 2010 Avvik Resulat 2009 Endring % Resultat 2010 Plan 2010 Avvik Resulat 2009 Endring % Årsplan 2010 Antall utskrivninger PHV % % 808 Antall liggedøgn PHV % % Antall dagopphold PHV % % Antall polikliniske konsultasjoner PHV % % Antall utskrivninger BUP % % 50 Antall liggedøgn BUP % % Antall dagopphold BUP % % 500 Antall polikliniske konsultasjoner BUP % % Antall tiltak BUP (direkte og indirekte) % % 0 Antall utskrivninger Rusomsorg % % 90 Antall liggedøgn Rusomsorg % % Antall dagopphold Rusomsorg % % 0 Antall polikliniske konsultasjoner Rusomsorg #DIV/0! % 90 Årsbudsjett 2010 Årsestimat 2010 per Oktober Avvik i poeng Avvik i % % % % % % ØBAK

25 Tiltak uten konsekvenser for pasient-tilbudet Tiltak med akseptable konsekvenser for pasienttilbudet Mereffekt av tiltak iverksatt tidligere år Sum akseptable tiltak OMSTILLINGSUTFORDRING 2010 Budsjett Ingen risiko Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Tiltaket blir ikke gjennomført i Sum Helse Finnmark REALISERT OMSTILLING 2010 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Hittil 0 - Ingen risiko Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Tiltaket blir ikke gjennomført i Sum Helse Finnmark Realisert i % av budsjett 0 % 0 % 7 % 10 % 3 % 0 % 7 % 11 % 3 % 5 % 0 % 0 % 46 % 0,55 Har vurdert risiko på nytt. Ergo blir gjennomføreing innenfor ulike risikoområder endret, hittil i år tallene er de som er riktig. Oktober-tallene er en oppsummering ÅRSESTIMAT FOR REALISERT OMSTILLING 2010 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 0 - Ingen risiko , Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Tiltaket blir ikke gjennomført i Sum Helse Finnmark i % av budsjettert omstilling 43 % 43 % 43 % 0 % 79 % 79 % 79 % 70 % 70 % 70 % 70 % 70 % PERIODISERT BUDSJETTERTE OMSTILLINGER 2010 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum kontroll 0 - Ingen risiko Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan Tiltaket blir ikke gjennomført i andel pr. 2 ter 0,59 i 3 tertial Sum Helse Finnmark skulle vært gj i % av budsjettert omstilling 5 % 5 % 5 % 5 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % andel gj.ført 1,11 Akk av budsjett 1. tertial Mai Juni Juli Aug Akk av budsjett 2. tertial Sept Okt Nov Des REALISERT OMSTILLING 2010 Jan Feb Mars April 0 - Ingen risiko 0,00 % 0,00 % 7,31 % 3,88 % 49,95 % 0,00 % 7,74 % 15,07 % 3,58 % 78,25 % 0,00 % 0,00 % 171,12 % 0,00 % 288,35 % 157,22 % 1 - Usannsynlig at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 0,00 % 0,00 % 2,13 % 16,51 % 86,60 % 0,00 % 10,30 % 11,22 % 3,30 % 67,05 % 0,00 % 0,00 % 7,41 % 0,00 % -102,53 % 8,14 % 2 - Lav sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 0,00 % 0,00 % 18,15 % 3,44 % 104,76 % 0,00 % 3,07 % 12,95 % 3,88 % 66,04 % 0,00 % 0,00 % 39,73 % 0,00 % -1,68 % 51,61 % 3 - Middels sannynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 3,23 % 0,00 % 0,00 % 116,24 % 0,00 % 172,19 % 87,71 % 4 - Høy sannsynlighet for at tiltaket ikke blir gjennomført etter plan 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 5 - Tiltaket blir ikke gjennomført i ,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum Helse Finnmark 0,00 % 0,00 % 7,02 % 9,76 % 83,32 % 0,00 % 7,08 % 11,25 % 3,21 % 55,78 % 0,00 % 0,00 % 46,38 % 0,00 % 20,40 % 47,50 % Akk av budsjett 3. tertial Akkumulert 2010 ØBAK

26 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 3. desember 2010 Møtedato: 9. og 10. desember 2010 Saksbehandler: Konst. økonomisjef Inger M. Kongsbak Sak nr: 80/2010 Navn på sak: Budsjett Helse Finnmark HF 2011 Tilrådning: 1. Styret i Helse Finnmark HF slutter seg til hovedlinjene fremlagt i budsjettforslag Styret vedtar følgende rammeendringer: klinikk Prehospitale tjenester tilføres 1 mill.kr., Klinikk Hammerfest reduseres med 2 mill. kr. og Klinikk Kirkenes reduseres med 1 mill.kr. Klinikk psykisk helsevern og rus reduseres med 3 millioner i henhold til rammereduksjon fra Helse Nord, og 5 millioner i henhold til tidligere vedtak. 3. Styret understreker at alle klinikker skal drive innenfor de vedtatte rammer, og at: - Klinikk Kirkenes finner ytterligere tiltak for å komme i balanse -Klinikk Prehospitale tjenester arbeider frem ytterligere tiltak i tråd med saksfremlegget for å sikre at det er tilstrekkelige tiltak for å få en drift innenfor tildelte rammer 4. Styret vedtar fremlagte fordeling av investeringsmidler. Direktøren gis fullmakt til å omdisponere innenfor rammen dersom det oppstår uforutsette investeringsbehov. 5. Styret forutsetter at det skal være en buffer på ca. 10 millioner kroner. Vedlegg: 1. Budsjett Helse Finnmark HF Jan-Erik Hansen Konst. adm. dir Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF 2011

27 Saksbehandler: Konstituert økonomisjef Inger Marie Kongsbak BUDSJETT Helse Finnmark HF Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

28 Innhold 1 INNLEDNING - SAMMENDRAG 3 2 UTGANGSPUNKT FOR BUDSJETT Den økonomiske situasjonen ved utgangen av Bevilgningen fra Helse Nord Uløste økonomiske utfordringer 7 3 BUDSJETT-TILPASNINGEN Rammer til den enkelte klinikk Tiltak for å bedre driften 12 4 AKTIVITETSPLAN Aktivitetstall klinikk Hammerfest Aktivitetstall klinikk Kirkenes Aktivitetstall psykisk helsevern og rus (tall er klar, avventer kommentarer fra klinikken) 20 5 BEMANNING 21 6 INVESTERINGER 21 LIKVIDITETSBUDSJETT LANGTIDSBUDSJETT Resultatkrav Basisramme Budsjett Helse Finnmark HF Investeringer og økonomisk bærekraft VEIEN VIDERE 28 Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

29 1 Innledning - Sammendrag Budsjett 2011 og økonomiplan skal gi organisasjonen de nødvendige styringssignaler i forhold til ressursbruken i Helse Nord RHF har satt et ubetinget krav om at styringsmål skal oppfylles for alle helseforetakene, for å kunne håndtere fremtidige utfordringer. Helse Finnmark HF skal ha et regnskapsmessig overskudd i 2011 på 5 millioner kroner. Helse Finnmark er et stykke unna dette i For å nå dette målet skal det utarbeides nødvendige tiltak med klar ansvarsplassering for gjennomføringen. Hovedstrategien i budsjettet er videreføring av dagens oppgaver og mindre justeringer for å redusere kostnader. Det viktigste grepet vi kan gjøre er å få en bedre tiltaksgjennomføring enn i Helse Finnmark HF styrkes med netto 5,8 mill. i basisramme. Dette innebærer en styrking som følge av oppdatert inntektsfordelingsmodell på 6,2 mill samt styrking kapital på 2,0 mill samt et trekk på 1 % i rammen til psykisk helsevern som utgjør 2,5 mill og er forberedelse til ny inntektsfordelingsmodell. Disse rammejusteringene vil årlig slå forskjellig ut for foretaket, og vi er tilfreds med at vi nå ikke taper noe. De økte tildelte midlene har gått direkte til å finansiere økte IKT-kostnader både til Helse Nord IKT, RHF med felles programvare og til Helsenett. Totalt 5,4 mill. Sykestueprosjektet er videreført i 2011 i tråd med de to foregående årene. Dette gir oss mulighet til å jobbe med innholdet i sykestueplassene på faglig basis i nært samarbeid med kommunene. Dette budsjettforslaget innebærer en reduksjon i rammene til de somatiske klinikkene som en forberedelse til forventet trekk i rammen fra Klinikk Hammerfest får et trekk på 2,0 mill, tilsvarende får klinikk Kirkenes et trekk på 1,0 mill i Klinikk Psykisk helsevern og rus bærer trekk i rammen på 1 %, dvs. 2,5 mill. i Alle klinikkene styrkes med hele lønnsoverhenget i Prehospital styrkes med 1 mill.kr. Dette gjelder hovedsakelig økte lønnskostnader til de av våre ansatte som har tatt fagbrev og derigjennom har fått rett til et lønnstillegg. Vi har en utfordring med tiltaksgjennomføring, og utfordringen ser ut til å være størst i klinikk Kirkenes. Vi har også en utfordring med hensyn til å redusere kostnadene i prehospitale tjenester, der det må arbeides mer med de konkrete løsningene på hver stasjon og innenfor hvert område. Stramme investeringsrammer gjør at investeringene må holdes på et minimum også i En forventet resultatforbedring og lavt investeringsnivå i 2011 gjør at likviditetssituasjon i 2011 forventes å være tilfredsstillende. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

30 2 Utgangspunkt for budsjett Den økonomiske situasjonen ved utgangen av 2010 Helse Finnmark HF har hatt en positiv resultatutvikling i 2010 sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med året før har Helse Finnmark HF en resultatforbedring på 22 mill korrigert for ekstraordinære inntekter boligsalg og blodbank. Helse Finnmark har likevel ikke innfridd kravet til drift i balanse. Foretaket har pr. oktober lykkes i å gjennomføre ca 28 mill. av planlagte tiltak på 60 mill. De to somatiske sykehusene har pr. oktober forbedret driften sammenlignet med samme periode året før, men har fortsatt store utfordringer knyttet til å få driften i balanse. Til tross for nedgang i sykefravær ligger fortsatt utfordringen knyttet til lønnskostnader. Klinikk Kirkenes har klart å redusere antall månedsverk, men har fortsatt høyt forbruk av dyre månedsverk. Klinikk Hammerfest klarer ikke å redusere antall månedsverk i hht. plan for 2010, men har tilnærmet holdt seg innenfor lønnsbudsjett. Klinikk Prehospitale tjenester har store utfordringer særlig knyttet til bilambulansen som alene står for 85 % av resultatavviket på 11,9 mill. pr oktober. Til tross for at tjenesten er styrket betydelig er den økonomiske utviklingen i bilambulansetjenesten bekymringsfull. Det kreves en grundig gjennomgang av tjenesten. Klinikk drift og eiendom er pr. oktober 2010 i økonomisk balanse. Det er likevel store underliggende utfordringer særlig knyttet til tekniske og medisintekniske avdelinger. Utfordringen knytter seg til dårlig vedlikeholdt bygningsmasse samt gammelt utstyr. Klinikk Psykisk helsevern og rus har i 2010 gjennomført en tung omstillingsprosess. Gjennom god planlegging og samarbeid med tillitsvalgte har klinikken klart å gjennomføre tiltaket ved å tilpasse antall senger ved DPSene til faktisk behov og bruk. Med stram økonomisk styring går klinikken inn i 2011 med et driftsnivå som er tilpasset rammene for Helse Finnmark HF har, tiltross for en positiv økonomisk utvikling i foretaket totalt sett, underliggende utfordringer i driften som det er nødvendig å løse for håndtere fremtidige overskuddskrav, redusert ramme og investeringsbehov i nye sykehusbygg og nytt teknisk og medisinskteknisk utstyr. Utfordringen for Helse Finnmark er hovedsakelig manglende gjennomføring av allerede vedtatte tiltak. Det er derfor i budsjettprosessen 2011 vektlagt å gjennomgå allerede vedtatte tiltak og gjennomføringsrisiko og økonomisk effekt er vurdert. I tillegg er det iverksatt et arbeid knyttet til noen nye tiltak i klinikkene. Helse Finnmark HF har en omstillingsutfordring på 16 mill ved inngangen til Det er utarbeidet tilstrekkelige tiltak på overordnet nivå i foretaket. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

31 2.2 Bevilgningen fra Helse Nord Styret i Helse Nord RHF vedtok i styresak 118/2010 følgende ramme for Helse Finnmark HF. Helse Finnmark HF Belp i hele 1000 Basis Utgangspunkt Tolketjeneste/prosjekt Egenandel registrering/frikort 538 Gjestepasienter privat rehabilitering Gjestepasienter Modum Bad Trekk nasjonal inntektsmodell - Helse Biblioteket (137) Oppdatering regional inntektsmodell % trekk psykiatri (2 449) Styrking Kapital Oppretting avvikling fysioterapiref o sulejis 137 Egenandeler utførende helsepersonell (273) Uførende helsepersonell- justering fra 2011 (151) Vridning fra døgn PH til dag PH (491) Lønns- og priskompensasjon Sykestueprosjekt Tilskudd til turnustjeneste 818 Planramme Helse Finnmark HF sin inntektsramme er justert med trekk og bevillinger fra/til konkrete tiltak og som følge av oppdatering av inntektsmodellen for somatikk. Basisrammen er justert for følgende forhold: Tolketjeneste i Helse Finnmark. I brev av har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) pålagt Helse Nord RHF å finansiere et toårig tolkeprosjekt ved Helse Finnmark HF. Foretaket har søkt om til sammen 2 mill kroner. Det er bevilget 1 mill kr i 2010 og det bevilges 1 mill kroner til Helse Finnmark HF i Midlene dras inn igjen i Egenandelsregistrering/frikort Helse Nord RHF er pålagt å etablere rutiner som sikrer elektronisk innsending av opplysninger om egenandeler, slik at frikort sendes automatisk når den enkelte pasient har krav på det. I budsjettet er det satt av 3,5 mill kroner til formålet som fordeles til helseforetakene. Helse Finnmark HF tildeles ,- i prosjektmidler. Betaling for kjøp av private rehabiliteringsplasser i andre regioner og behandling ved Modum Bad I 2010 har Helse Nord RHF betalt for kjøp av private rehabiliteringsplasser i andre regioner og for kjøp av psykiatribehandling ved Modum Bad (80 % av kostnaden betalt av RHF, resterende 20 % har vært betalt av helseforetaket). Finansieringsansvaret legges til helseforetakene og budsjetterte midler i RHF fordeles til helseforetakene gjennom behovskomponenten i inntektsmodellen. Helse Finnmark HF tildeles 4,1 mill. som vil dekke Helse Finnmarks forbruk av gjestepasientkostnader ved Modum bad og private rehabiliteringsplasser. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

32 Betaling til helsebibliotek Helse Nord RHF har inngått avtaler om betaling for bruk av tilbudet til Helsebiblioteket som medfører ca 1 mill kroner i økte kostnader for RHF, mens helseforetakene får reduserte kostnader. Helse Finnmark HF trekkes ,- Oppdatering regional inntektsfordelingsmodell 2011 Gjennom regional inntektsfordelingsmodell øker rammen til Helse Finnmark HF med 6,173 mill i Helse Finnmark HF har gjennom noen år hatt positiv effekt av den regionale inntektsfordelingsmodellen pga. lav aktivitet ved UNN i en omstillingsperiode. Denne trenden forventes å snu i % trekk psykiatri I Helse Nord sin styresak fremkommer at innfasing av inntektsmodell for psykisk helse og rusomsorg vil medføre omfordeling av inntekter mellom helseforetakene. Finansieringen av psykiatritilbudet vil bli håndtert i inntektsfordelingsmodellen, når den utvides til også å omfatte rus og psykiatri. Dette vil skje fra og med 2012 og det er derfor behov for annen løsning i tiden frem til utvidet inntektsmodell er på plass. Helse Nord RHF har derfor allerede for 2011 foretatt et mindre trekk (1 %) i helseforetakenes basisramme til psykisk helse og rusomsorg. Disse midlene foreslås delt ut til konkrete tiltak ved Helgelandssykehuset HF (forventet effekt av inntektsmodell) og UNN (sørge-for-ansvar for Ofoten). Dette vil være en første innfasning av modellen og den gradvise tilnærmingen vil forberede helseforetakene til omstilling. Dette betyr et trekk for Helse Finnmark på 2,449 mill i Vridning fra døgn til dag For å understøtte en vridning fra døgnbehandling til poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern reduseres basisbevilgningen til Helse Finnmark HF med ,- Sykestueprosjekt I statsbudsjettet er det lagt opp til en videreføring av prøveordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark og departementet vil bidra med 8,2 mill til dette. Rammen totalt for sykestueprosjektet er ca 32 mill. Andre endringer Det er foretatt trekk for mindre økning i egenandeler. I tillegg tilføres et mindre beløp for oppretting av avvikling av fysioterapirefusjoner i sykehus. Kapitalen er styrket med 2 mill, mens lønns- og priskompensasjon er lagt inn med en deflator på 3,1 %. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

33 2.3 Uløste økonomiske utfordringer Helse Finnmark HF har en prognose på avvik fra resultatmål på -5,0 mill. i I tillegg har foretaket i 2010 en gevinst ved salg av boliger på 7,8 mill. samt en engangsinntekt på 1,2 mill. Dersom prognosen holder er uløst utfordring for ,0 mill ved inngangen til Tall i 1000 kr Utfordring 1. Prognose 2010 (avvik fra styringsmål) Salgsgevinster bolig Blodbankinntekter SUM Korreksjon for engangseffekter 2010 (spesifiser) Effekt oppdatert inntektsfordelingsmodell Styrking kapital Økt pensjonskostnad KLP 0 1% trekk psykiatri Tilført midler modum bad og private rehabiliteringsplasser SUM Endrede eksterne inntektsforutsetninger (spesifiser) Kostnadsøkning HN IKT(plattformprosjektet) Kostnadsøkning IKT RHF (lisenser og oppgraderte versjoner av ulike systemer) Kostnader Norsk Helsenett -800 Økte strømkostnader -700 Økte rentekostnader 3% Økte kostnader Modum bad og private rehabiliteringsplasser SUM Endrede eksterne kostnadsforutsetninger (spesifiser) Prehospitale tjenester - krav til økt kompetanse gir økte lønnskostnader SUM Endrede internt påførte økte utfordringer (spesifiser) SUM Overhengseffekt tiltak som er iverksatt før SUM Nye tiltak som iverksettes i 2011(spesifiser) Til disposisjon (direktørens buffer) Foreløpig utfordring 0 Oppdatering av inntektsfordelingsmodellen gir Helse Finnmark en inntektsøkning på 6,2 mill. i 2011, samtidig som rammen til psykisk helsevern reduseres med 1 % dvs 2,5 mill. Helse Finnmark HF får styrking av kapital på 2,0 mill. Inntil 2010 har Helse Nord RHF dekket gjestepasientkjøp Modum Bad og privat rehabilitering. Dette skal fra 2011 dekkes av foretakene og rammen styrkes dermed med 4,1 mill, mens kostnader forventes å øke tilsvarende. IKT kostnadene i Helse Finnmark HF øker med 5,4 mill. i Det forventes en økning i strømkostnader på ca 0,7 mill i tillegg til prisstigningen. Rentekostnadene budsjetteres ut fra et trekk på kassekreditt på 350 mill./3 %, og medfører da en økning på 2,0 mill. sammenlignet med prognosen for Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

34 Helse Finnmark har pr. oktober en utfordring på 12 mill., tilsvarende driftsunderskuddet korrigert for engangsinntekter på gevinst boligsalg og blodbank. Prognosen er et resultat på 0 for 2010, avvik fra prognosen for 2010 er da -5 mill. Oppsummerer vi oversikten ovenfor har Helse Finnmark en netto utfordring på -14,5 mill ved inngang til Foretaket har tiltak fra 2010 (overhengseffekt) på 13,3 mill. og har identifisert ytterligere tiltak for 24,3 mill. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet rundt enkelte av disse tiltakene ettersom de ikke er grundig gjennomarbeidet. Helse Finnmark velger derfor av forsiktighetshensyn å måle effekten av nye tiltak til 12,5 mill. Det vil si totalt har Helse Finnmark identifisert tiltak for 11,8 mill mer enn omstillingsutfordringen. Slår alle disse til vil dermed den økonomiske situasjon se lysere ut for foretaket. På den andre siden kan rentesituasjon for foretaket forverres seg betraktelig sett i forhold til endringer i KLP ordningen. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

35 3 Budsjett-tilpasningen Rammer til den enkelte klinikk Klinikk Klinikk (T) Ramme ADMINISTRASJONEN KLINIKK PSYKISK HELSEVERN KLINIKK HAMMERFEST KLINIKK KIRKENES PREHOSPITAL KLINIKK DRIFTSORGANISASJONEN Budsjettert resultat ,00 Helse Finnmark HF har pr. oktober et avvik fra resultatmål på -3 mill. Dette er et historisk godt resultat uavhengig av om vi tar høyde for ekstraordinære inntekter knyttet til boligsalgsgevinst og blodbank. Direktørens anbefaling for budsjett 2011 at det bygges videre på den plattformen som er lagt i perioden Dette betyr i hovedsak videreføring av de satsningsområder som har vært prioritert Videreføring av satsningsområder 2011 DMS Vadsø Helse Finnmark HF har inngått avtale med Vadsø kommune for å få etablert dialysebehandling i Vadsø. Oppstart er planlagt over nyttår, når lokaler og utstyr er på plass og opplæring av helsepersonell er gjennomført. Det er per dags dato fire pasienter som vil være aktuell for dialyse i Vadsø. Arbeidet er gjort i samarbeid med UNN. Slag- og geriatrienhet Klinikk Hammerfest Når det gjelder kronikersatsningen vil en etablering og utvikling av slag- og geriatrienhet være ressurskrevende. Klinikken arbeider nå med å få etablere slag- og geriatrienhet som en del av arbeidet med sammenslåing av de medisinske sengepostene ved klinikken. De økte ressursene dette krever må løses innenfor klinikkens økonomiske handlingsrom. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

36 Geriatri Kirkenes Helse Finnmark HF fikk i 2010 en styrking av kronikersatsningen, og har som mål å videreutvikle dette området i årene fremover. Helse Finnmark HF er ikke tildelt ytterligere midler i Driften må stabiliseres og videreutvikles innenfor de rammer som foreløpig er tildelt. Helhetlig pasientforløp Metodikken helhetlig pasientforløp har vært planlagt tatt i bruk i foretaket i flere år. Det har vist seg å være vanskelig å iverksette dette arbeidet, uten å øremerke ressurser til å planlegge og gjennomføre dette. De overordnede målene for dette arbeidet er å øke den faglige kvaliteten, bedre pasientservicene og øke effektiviteten. Det vil først og fremst være med på å gi et faglig løft, men det forventes at det også vil virke positivt i fht. ressursbruken. Det foreslås etablert tre 3-årige 50 % prosjektstillinger som skal ha ansvar for å drive frem dette arbeidet. Nærværsarbeid Fraværsprosenten i Helse Finnmark er redusert fra 9,7 % i 2008 til 9,2 i Hittil i 2010 er sykefraværet redusert til 8,8 %. Fraværsprosent årsbasis 9,8 9,6 9,4 9,2 9,0 8,8 8,6 8,4 8,2 9,7 9,4 9,5 9,2 8,8 år 2006 år 2007 år 2008 år 2009 hittil 2010 Satsningen i 2009 og 2010 har vist at økt fokus på sykefravær, IA og arbeidsglede har gitt resultater. Finnmark HF har som mål at samtlige avdelinger skal ha egne handlingsplaner for å redusere og forebygge sykefravær. Prosessen med å utarbeide slike planer ble iverksatt (våren) Vi ser en positiv effekt av sykefraværsarbeidet, men Helse Finnmark har fortsatt en vei å gå når det gjelder sykefravær og vil fortsette det gode arbeidet som er påbegynt. Målsetningen er å redusere sykefraværet til 7,8 %, slik at dyre månedsverk reduseres ytterligere. Nærværsprosjektet videreføres i HMS HMS arbeidet ble styrket med 1,0 mill. i Denne potten videreføres i FAMU har etablert målsetting og retningslinjer for bruk av HMS-midlene. Det er de lokale KVAMrådene som disponerer midlene internt. Midlene skal prioriteres til positive tiltak som kan Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

37 gagne flest mulig arbeidstakere. FAMU vedtok 28. mai 2010 følgende fordeling av ,- til HMS-arbeid i Fordeling til arbeidsmiljøarbeid på foretaksnivå ,- Vernetjenesten: fysisk møte og kompetanseutvikling for FHVO og HVO ,- FAMU: møte og deltakelse HR-dager Helse Nord for FAMUs representanter ,- HMS-prosjekt foretaksnivå Fordeling til KVAM-rådene KVAM-rådene får fordelt følgende til målrettet HMS-arbeid i egen klinikk/avdeling: ,- Klinikk Hammerfest ,- Klinikk Kirkenes ,- Klinikk prehospitale tjenester ,- Klinikk psykisk helsevern og rus ,- Klinikk drift ,- Stab/støtte En del av midlene ble ikke brukt i Det er satt av 1 mill også i 2011, som kan benyttes til utsatte eller nye prosjekter. Hospitering spesialsykepleiere og AOIBJ På grunn av bemannings- og rekrutteringssituasjonen ved gyn-/fødeavdelingene ble det iverksatt en hospiteringsordning for jordmødrene i Kirkenes i Flere jordmødre fra Klinikken har gjennomført hospitering i løpet av året. Denne potten foreslås videreført. Klinikk Hammerfest står ovenfor samme utfordring og ordningen foreslås utvidet til også å gjelde for jordmødre ved klinikk Hammerfest i 2011, det settes av tilsvarende pott på 0,3 mill til hospitering for jordmødre ved klinikk Hammerfest Utdanningstilbudet til AOIBJ ble prioritert med 1,0 mill. i Denne potten foreslås videreført i Forskning Forskning er ett av foretakets hovedoppgaver og et viktig satsningsområde for foretaket. Forskning bidrar til å tenke kritisk på egen kompetanse og til å heve kvaliteten på våre tjenester. Et aktivt fagutviklingsmiljø virker også rekrutterende og stabiliserende på våre fagfolk. Forskningen ble styrket med 0,5 mill i 2010, denne potten videreføres i 2011 slik at forskning har en total ramme på 2 mill. Helse Finnmark og Høgskolen i Finnmark, avdeling for helsefag inngikk et FOU samarbeid om felles forskningsleder for å organisere og fremme forskningsaktiviteten ved institusjonene. Forskningslederen er på plass fra 1. september 2010 i en 3-årig engasjementsstilling. Samarbeidsprosjektet videreføres i hht. avtalen. Kurs/opplæring sekretærtjenesten Det ble satt av 0,3 mill. til faglig oppdatering av sekretærtjenesten i Midlene skal benyttes til å planlegge og gjennomføre en fagkonferanse for skrive- og sekretærtjenesten i foretaket. Midlene foreslås videreført i Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

38 Bemanning Helse Finnmark har et høyt årsverksforbruk knyttet til overtid og innleie. Det er lagt inn en forventning om at antall årsverk reduseres betydelig knyttet til de somatiske klinikkene og klinikk prehospital tjeneste i Klinikk Hammerfest har ikke lyktes i sin strategi for å redusere månedsverkforbruket. Klinikk Prehospitale tjenester og klinikk Kirkenes bruker fortsatt for mange dyre månedsverk. Klinikk Kirkenes har imidlertid klart å redusere totale månedsverk hittil i år. Det må fortsatt være fokus på å gjennomføre årsverksreduksjonen i Dette skal være mulig siden månedsverkforbruket har vært betydelig høyere i 2009 pga. avvikling av restferie. Samtidig skal god driftsplanlegging gi effekt i form av mindre innleie. Dette, i tillegg til en positiv utvikling i sykefraværet, gir Helse Finnmark gode muligheter til å lykkes i dette arbeidet Nye områder som prioriteres innenfor egne rammer Virksomhetsplanlegging og risikostyring Foretakets nye strategiplan ble vedtatt i februar Planen gjelder fra 2010 til Direktøren har implementert virksomhetsplanlegging som et verktøy i planlegging av driften, og det er pekt ut 6 strategiområder det skal fokuseres på i virksomhetsplanleggingen. I 2010 har fokus vært å etablere et system og rutiner for gjennomføring av virksomhetsplanlegging i hele foretaket, og alle klinikkene har iverksatt virksomhetsplanlegging fra sommeren Virksomhetsplanleggingen skal bidra til systematisk arbeid med planlegging av neste års virksomhet. Planprosessen er samordnet med de mest sentrale milepælene i den årlige budsjettprosessen. Målsetningen er at samordningen vil kunne gi mer riktige budsjetter, og gjøre det enklere å prioritere tiltak. Parallelt skal det etableres system og rutiner for risikostyring. Dette skal være et hjelpemiddel i arbeidet med å løse de styringsmessige utfordringer ledelsen står ovenfor i forhold risiko ved gjennomføring av tiltak. Det er et mål for 2011 at virksomhetsplanen gjennomgås og evalueres månedlig i forhold til effekt av tiltak og vurdering av risiko. Positivt resultat Helse Finnmark HF har et krav om et positivt resultat på 5,0 mill i 2011 for å kunne møte økende investeringsbehov i fremtiden. Det budsjetteres derfor med et positivt resultat på 5,0 mill. i Tiltak for å bedre driften Krav til tiltak 2011 Pr. oktober har Helse Finnmark et avvik på -3,2 mill. Ser vi på de ulike klinikkene og pasienttransport isolert sett er underliggende utfordring 30 mill. når vi ser bort fra det positive avviket i klinikk Psykisk helsevern og rus. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

39 Klinikk Avvik pr oktober Krav 2011 Administrasjonen Pasienttransport Psykisk helsevern og rus Klinikk Hammerfest Klinikk Kirknes Klinikk Prehospitale tjenester Krav Med bakgrunn i resultatavviket pr. oktober 2010 er krav til tiltak delt ut tilsvarende forventet avvik ved utgangen av Samtidig er det tidligere vedtatt et krav til klinikk Psykisk helsevern og rus om kostnadseffektivisering på 10 mill. i årseffekt, med virkning på 5 mill. i Direktøren foreslår i tillegg å redusere rammen til klinikk Psykisk helsevern og rus med 2,5 mill. som tilsvarer 1 % trekk for psykisk helsevern som Helse Nord RHF har gjort i basisrammen til foretaket. I tillegg anbefales det at klinikk Kirkenes og Klinikk Hammerfest får en rammereduksjon på hhv. 1,0 og 2,0 mill. i 2011 som en forberedelse til forventet reduksjon i ramme i 2012 samt økt overskuddskrav fra Stab/støtte Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på effektivisering av innkreving av utestående sykepenger fra NAV. Tiltaket vil gi effekt på høyere innbetalinger av refusjoner til Helse Finnmark HF. Effekten vil sees ute på den enkelte avdeling, og man antar en effekt i 2011 på 1 mill. Pasientreiser Pr. oktober har Helse Finnmark HF et budsjettavvik på -5,2 mill. på pasienttransport. Det forventes budsjettbalanse de to siste månedene av Pasientreisekostnadene skulle reduseres med 8 mill. på pasientreiser fra 2009 til ,4 mill. av tiltakene er ikke iverksatt i 2010 og vil iverksettes og gi økonomisk effekt i Utfordringsbilde i 2011 Budsjettrammen for pasientreisekostnader holdes på samme nivå som i Det er et mål å redusere pasientreisekostnadene til budsjettert ramme. Utfordringen for 2011 vil være knyttet til å ta ned overforbruk i forhold til budsjettrammen. Det ligger foreløpig tiltak knyttet til endringer i klinikkene på 1,6 mill. på pasientreiser. Innsparingskrav CPAP/BIPAP behandling KS Dialysebehandling DMS Vadsø Medisinsk poliklinikk HS fundus Høyne samordningsgraden I 2010 har Helse Finnmark HF på lik linje med øvrige foretak overtatt saksbehandlingen knyttet til refusjon av pasient reiser fra NAV. Det har vært fokus på opplæring av nyansatte samt få på plass ressurser i pasientreisegruppa. Dette har medført et lavere kostnadsfokus enn ønsket i Det er iverksatt et arbeid knyttet til interne rutiner for å redusere kostnadene knyttet til pasientreiser. I tabellen over er det listet opp tiltak hvor man konkret ser innsparingsalternativer. I tillegg ser man et potensial i forhold til å desentralisere poliklinikk kontroller som i dag utføres utenfor Finnmark. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

40 Klinikk Psykisk helsevern og rus Pr. oktober har klinikken et positivt resultatavvik på 9 mill. Klinikken har hittil gjennomført en stor omstillingsprosess hvor antall senger er redusert. Gjennom hele året har klinikken holdt stillinger vakant der det har vært mulig. Tiltaket er beregnet å utgjøre 5 mill. i 2010 og ytterligere 5,0 mill. i Gjestepasienter rus skulle håndteres innenfor eget budsjett, og gi en økonomisk effekt på 7,0 mill. Tiltaket er gjennomført i Utfordringsbilde i 2011 Klinikk Psykisk Helsevern og rus har gjennomført planlagt omstillingsprosess i 2010, med omlegging av døgnbehandling til mer poliklinikkbehandling. Økonomisk effektivisering er dermed oppnådd, og rammen for 2011 reduseres med ytterligere 5,5 mill. i Klinikken får en utfordring ved at det gjennomføres 1 % trekk i rammen, dvs. 2,5 mill. Utfordringen løses som følger: Innsparingskrav Tilpasning sengekapasitet gjennomført 2010, overhengseffekt 2011 Økt ramme klinikken Komp. for gjestekostnader Modum Bad Reduksjon Gjesteklienter RUS Reduserer ramme pga positiv utvikling Økt ramme Modum Styrer pasientstrømmen til Viken senter Klinikk Kirkenes Pr. oktober har klinikken et budsjettavvik på -8,9 mill. Dette er en resultatforbedring fra året før. Klinikken har utarbeidet tiltak for 18,3 mill. i Forventet effekt pr. oktober var 9 mill. Klinikken har gjennomført tiltak med økonomisk effekt på 6,7 mill, dvs 74 % av forventet effekt. Det har ikke lykkes klinikken å redusere kostnader knyttet til innleie av leger til tross for nyansettelser. Dette er en kombinasjon av at klinikken har hatt langtidssykemeldte leger og at overlegestillinger har blitt ledig i løpet av året. Tiltak knyttet til gyn/fødeavdeling og gynekologiske leger er ikke gjennomført. Klinikken har flere mindre tiltak som har vært forventet å gi mindre økonomisk effekt. Heller ikke disse tiltakene har gitt ønsket effekt pr. oktober. Tiltaket 5-dagers kirurgisk sengepost iverksettes foreløpig ikke som planlagt. Investeringskostnaden knyttet til denne endringen ble høyere enn forventet. Dersom klinikken ikke finner alternative tiltak må investeringskostnaden gjennomgås på nytt og tiltaket utredes videre. Utfordringsbilde i 2011 Som en forberedelse til skjerpet ramme og økt resultatmål i årene fremover, får klinikk Kirkenes en omstillingsutfordring ved at rammen reduseres med 1,0 mill. i Klinikken har pr. oktober et budsjettavvik på 8,9 mill. Utfordringsbildet for 2011 er pr dato dermed 12 mill. Innsparingskrav Med.leger engangskostnad engangskostnad 2010 Akuttleger, ansettelse red. innleie overheng Føde/gyn sengepost bemanning, tilpasse kapasitet Medisinsk avdeling styrking svake punkter i bemanningsplan Kir.leger legeavtaler, tjenesteplaner, ortopedi Med.leger nye tjenesteplaner, og bedre planl drift Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

41 Flere avdlinger generell gjennomgang av turnusene og planlegging ved fravær Adm tiltak bedre rutiner på med.koding og reg av Overlegepermisjoner Restutfordring Klinikk Kirkenes har allerede utarbeidet en del tiltak som er iverksatt og får overhengseffekt i Tiltakene er gjennomgått på nytt og nye beregninger gjort. Dersom effekten av tiltakene stemmer vil klinikk Kirkenes fortsatt ha en restutfordring på 2,6 mill for å klare driften innenfor tildelte rammer. Tiltaket knyttet til sammenslåing av medisinsk og kirurgisk sengepost i helg gjennomføres ikke foreløpig, forutsatt at klinikken utarbeidet kompenserende tiltak. Det jobbes generelt med forbedring av driften, og neste steg i prosessen vil være å vurdere antall senger og kapasitet i nåværende form. Klinikk Hammerfest Pr. oktober har klinikk Hammerfest et budsjettavvik på -4,7 mill. Dette er en resultatforbedring i fht året før. Klinikken har utarbeidet tiltak for 11,9 mill. Forventet effekt pr. oktober 2010 var 6,1 mill. Det er gjennomført tiltak med økonomisk effekt på 2,6 mill, dvs. 43 %. Tiltaket 5 dagers medisinsk sengepost er forsinket i fht. opprinnelig plan, og økonomisk effekt vil først komme i Utfordringsbilde i 2011 Som en forberedelse til skjerpet ramme og økt resultatmål i årene fremover, får klinikk Hammerfest en omstillingsutfordring ved at rammen reduseres med 2,0 mill. i Klinikken har et budsjettavvik på 4,6 mill pr. oktober, utfordringsbildet er dermed 8,0 mill ved inngangen til Innsparingskrav Med.sengepost Avvikling avtale NLA (nettoeffekt) Medisinsk koding Spesialisthelsesenteret i Karasjok (Ambulerende spesialister) Akuttleger (redusert innleie lege i sv.perm, vakante mv) Kir.sengepost (full drift pasienthotell) Drift pasienthotell (netto effekt økt bruk pasienthotell) Fys/Ergo (reduksjon ressurs poliklinikkbehandl.) Tiltaket knyttet til sammenslåing av medisinske sengeposter er ikke ferdig utredet og vil ikke ha effekt fra 1.mai Tiltaket var satt til å ha en økonomisk effekt på 4,0 mill. Arbeidsgruppen har iverksatt sitt arbeid igjen og økonomisk effekt vil gjennomgås på nytt. Foreløpig er økonomisk effekt satt til 2,0 mill. Klinikk Prehospitale tjenester Pr. oktober har klinikk Prehospitale tjenester et budsjettavvik på -12 mill. Dette er en resultatforverring i forhold til året før, og ligger i all hovedsak på bilambulansetjenesten. Klinikken har utarbeidet tiltak for 11 mill, og har for 2011 fått økt ramme med 1 mill. Tiltakene knyttet til turnusendring er gjennomført ved flere stasjoner men gjenstår ved enkelte av de største. Tiltaket har imidlertid ikke hatt tilstrekkelig ønsket økonomisk effekt. Det er tidligere vedtatt at stasjoner med mye utrykning på passiv tid skal styrkes ressursmessig slik Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

42 at stasjonen styrkes med mer aktiv tid. Tiltaket er til dels gjennomført, men økonomisk effekt vil ikke vises før i Utfordringsbilde i 2011 Klinikk Prehospitale tjenester ble styrket i forbindelse med gjennomføring av ambulanseskole i 2010 jfr. styrevedtak 35/2010. Dette var en engangskostnad og trekkes inn i For øvrig økes rammen til klinikken med en mill som kompensasjon for økte lønnskostnader grunnet krav til fagbrev på sjåførene. Fokus fremover må være å tilpasse driften til de økonomiske rammer som klinikken har, gjennom å få økonomisk effekt av vedtatte tiltak. Innsparingskrav Bilambulansetjenesten (redusert overhengseffekt, overtid) AMK (ansatt i ledig stilling, redusert overtid) Båtambulanse (redusert antall transporter) Luftambulanse (transport psykisk syke, prosjekt) Bilambulansetjenesten (omorganisering, samordning biler/kjøring) Bilambulansetjenesten (Vedlikehold) Bilambulansetjenesten (Møtekjøring og returtransport) Noen av tiltakene ovenfor er tiltak med overheng som er gjennomarbeidet på nytt i budsjettprosessen. Økonomisk effekt er noe redusert. Tiltakene som er lagt inn på båt- og luftambulansen er kostnadsreduksjoner som gjennomføres ved å redusere antall transporter. Tiltak på vedlikehold biler er i utredningsfasen enda, så endelig effekt av tiltaket er usikker. I tillegg til arbeidet som er skissert angående arbeidstid og turnus, må klinikken se på tiltak for samordning mellom flere stasjoner innen et område og vurdering av beredskapsnivå innenfor et større område Samordning mellom stasjoner innen et område gjøres i prinsippet av AMK. Dette blir en vurdering av hvem som skal kjøre der og da. En samordnet planlegging på forhånd har vi så langt ikke formalisert. Det er direktørens oppfatning at dette bør gjøres. Dette tiltaket forventes å gi effekt i form av bedre samordning geografisk, bedre utnyttelse av biler, rullering av biler og bedre kontroll med kostnadsdrivende aktiviteter. Vi mener at det er potensiale for bedre kostnadskontroll og redusert forbruk av overtid og innleie på noe sikt. Det har vært sendt ut et forslag angående organisering til drøftingsmøte 30.november, men organisasjonene hadde innvendinger til den formelle saksgangen. Saken vil bli behandlet i klinikkens KVAM-råd, og det vil bli gjennomført samtaler med stasjonsledere, deretter vil det fremmes en sak om bedre tilpasset organisering som drøftes på ordinær måte med organisasjonene i klinikken. På samme måte må det gjøres en vurdering av kapasitet i forhold til økonomiske rammer i tjenesten. Det er risiko i forhold til å få full effekt av tiltakene. Direktøren planlegger derfor å igangsette et arbeid knyttet til dette, slik at vi er forberedt dersom vi ser at foreslåtte tiltak ikke er tilstrekkelige. Klinikk Drift Klinikken er i økonomisk balanse pr. oktober, men det er store økonomiske utfordringer i underliggende avdelinger. Gjennom mulighetsstudien fremkommer at Helse Finnmark HF har et potensiale knyttet til effektivisering av driften. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

43 Utfordringsbilde i 2011 Det legges ingen innskjerping i budsjettet til klinikk Drift. Fokus i 2011 blir å effektivisere driften i hht. det som fremkommer i mulighetsstudien, som utgjør ca 1,9 mill i effekt for Det forventes at økonomisk effekt av mulighetsstudien skal styrke teknisk- og medisinsk teknisk avdeling slik at bygg- og maskinteknisk vedlikehold kan prioriteres fremover. 4 Aktivitetsplan 2011 I aktivitetsforslaget for DRG poeng budsjetteres det med samme aktivitet som i Prognose for 2010 tilsier at Klinikk Hammerfest får ca poeng mot planlagt DRG dag/døgn, mens Klinikk Kirkenes får ca poeng mot planlagt DRG dag/døgn. Når det gjelder polikliniske DRG poeng er prognosen ved klinikk Hammerfest 666 mot planlagt 735, og klinikk Kirkenes 457 mot planlagt 499. Aktivitet Prognose 2010 Plan 2011 Antall sykehusopphold i 2011 forventes å øke noe i forholdt til Dette forklares med at det forventes et mindre antall inneliggende men en økning i antall elektiv dagbehandling og DKI. Samtidig planlegger man økt antall polikliniske konsultasjon for Begge klinikkene opprettholder samme nivå på DRG i 2011 som plan Klinikk Psykisk Helsevern og rus planlegger også et lavere antall liggedøgn, men en økning på poliklinikk både innenfor voksen og barnepsykiatrien. Innen rus planlegges samme aktivitet sett i forhold til prognose Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

44 4.1 Aktivitetstall klinikk Hammerfest Klinikk Hammerfest Heldøgnsopphold innlagte Dagopphold innlagte Dagopphold poliklinikk Poliklinikk Plan prognose Plan prognose Plan Plan prognose Plan Plan prognose Plan Avdeling Plan Medisin HS Pediatri Karasjok spes.pol Alta Dialyse Alta spes.pol Kirurgi Gyn/føde HS Ortopedi HS Sum I tråd med retningslinjer om dreining fra døgn til dagbehandling planlegger Klinikk Hammerfest med en reduksjon i forhold til prognose på inneliggende pasienter på totalt 291 innlagte. Dette betyr at til tross for en prognose som er høyere enn plantall 2010, velger man å beholde samme plantall. Samtidig budsjetterer klinikken med en økning i elektiv dagbehandling/dki med i fht. prognose Også innenfor poliklinisk behandling forventer man en økning i forhold til prognosen. Klinikk Hammerfest DRG dag døgn DRG pol.klinikk Plan prognose Plan Plan prognose Plan Avdeling Medisin HS Pediatri Karasjok spes.pol Alta Dialyse Alta spes.pol Kirurgi Gyn/føde HS Ortopedi HS Sum Klinikk Hammerfest budsjetterer med samme aktivitet i 2011 som 2010 på DRG, til tross for at prognosen viser noe høyere. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

45 4.2 Aktivitetstall klinikk Kirkenes Sykehusopphold Klinikk Kirkenes Heldøgnsopphold innlagte Dagopphold innlagte Dagopphold poliklinikk Polikliniske konultasjoner Avdeling 2009 Plan 2010 Prog nose Plan Plan 2010 Prog nose Plan Plantall 2010 Prog nose Plantall Plantall 2010 Prog nose Plantall 2011 Medisin KS Kirurgi KS Raskere Tilbake Gyn/Føde KS Rehab KS Sum Klinikk Kirkenes Avdeling Plan 2010 DRG Dag/Døgn Prog nose Plan 2011 Plant all 2010 DRG poliklinikk Prog nose Plan 2011 Medisin KS Kirurgi KS Raskere Tilbake 0 0 Gyn/Føde KS Rehab KS Sum Klinikk Kirkenes budsjetterer med en økning i dagopphold poliklinikk. Økningen forventes å komme innenfor medisinsk og kirurgisk fagområde, til tross for at prognosen viser at klinikken vil ligge under med plantall for polikliniske konsultasjoner og dagopphold poliklinikk for Dette i tråd med retningslinjer om dreining fra døgn til dag. Gjennom ansettelse av nye gynekologer, har vi fått tilført ny kompetanse. Dette medfører nye behandlingsmåter og noen nye tilbud hos oss. Det vil erstatte noe av reduksjonen i aktiviteten innen poliklinikk og øvrig DRG aktivitet i Klinikk Kirkenes opprettholder i forhold til dette plantall for Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

46 4.3 Aktivitetstall psykisk helsevern og rus Psykisk helse for voksne Prognose 2010 Plan 2010 Plan 2011 Antall utskrivninger Antall liggedøgn Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner NAV refusjon Psykisk helse for barn og unge Prognose 2010 Plan 2010 Plan 2011 Antall utskrivninger Antall liggedøgn Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner NAV refusjon Antall tiltak Rusomsorg Prognose 2010 Plan 2010 Plan 2011 Antall utskrivninger Antall liggedøgn Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner NAV refusjon Antall liggedøgn og utskrivinger vil gå ned i voksenpsykiatrien i 2011 da det er gjennomført en omorganisering på alle døgnavdelingene innen psykisk helsevern for voksne. Den polikliniske aktiviteten og dagoppholdene vil derimot øke på bakgrunn av omorganiseringen. Dette i tråd med retningslinjer. Plantall for utskrivninger, liggedøgn og dagopphold innenfor barn og unge var i 2010 for optimistiske. Familieavdelingen har maks en kapasitet på 2 familier i måneden, dvs 20 familier i året. Å opprettholde et slikt makstall er avhengig av at alle familiene kommer til de innleggelsene som er avtalt. Noe som ofte viser seg ikke er tilfelle. Ungdomspsykiatrisk avdeling har samme type problematikk som familieavdelingen. Avdelingen er helt nystartet og har vært for optimistisk i forhold til plan om full drift allerede første år. Erfaringer fra andre lignende institusjoner har vist at det kan ta opp til 5 år å bli såpass kjent at de har full drift. Ungdomspsykiatrisk avdeling tar i mot ungdommer som er psykisk syke på frivillig grunnlag. Ungdommer er i en spesiell fase i livet som ofte kan medføre ustabilitet. Det gjelder særlig disse ungdommene som er i tillegg til å være i ungdomsfasen har psykiske vansker. Det kan derfor være vanskelig å motivere denne pasientgruppen til stabil behandling over tid. De polikliniske tiltakene økes, med bakgrunn i at man vil klare å få flere spesialister på plass i løpet av år Med økt fokus på rekruttering og stabilisering av spesialister tror man på en mer stabil bemanning ved Finnmarksklinikken. Man velger derfor å opprettholde samme plantall i 2011 som i 2010 på aktiviteten ved rusinstitusjonen. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

47 5 Bemanning Bemanningstabellen viser forbrukte årsverk i 2009, plan for 2010 og prognose for Budsjett årsverk Klinikknavn plan 2010 Gjennomsnittlig forbruk 11/10 Budsjett 2011 Administrasjon Drift Klinikk Hammerfest Klinikk Kirkenes Prehospitale tjenester Klinikk psykisk helsevern og rus Sum antall ansatte Helse Finnmark HF budsjetterer med et årsverksforbruk inkl. overtid og innleie på 1529 årsverk i Tallene for 2010 er gjennomgått på nytt og korrigert i hht. realismen i budsjettene og tilsvarende er tallene for 2011 korrigert. Årsverksforbruket ligger betydelig over det som er budsjettert. Det er i hovedsak de somatiske klinikkene og klinikk Prehospitale tjenester som ligger over budsjettert årsverk. Noe som også vises når det gjelder budsjettavvik på lønnskostnader. Helse Finnmark HF skal fortsatt ha fokus på å redusere dyre årsverk, gjennom satsning på HMS og nærværsprosjekter. 6 Investeringer Helse Nord vedtok i styresak en investeringsramme for Helse Finnmark på 60 mill i 2011 hvorav 30 mill. er øremerket rusinstitusjon, og 6 mill. er knyttet til resultatkrav. Helse Finnmark HF har stort behov for investering i både medisinteknisk og maskinteknisk utstyr samt bygningsmessige investeringer. Direktøren foreslår følgende fordeling av investeringsrammen i 2011: Ramme fordeling 2011 Rusinstitusjon Reserve til MTU Ambulanser MTU Hammerfest og Kirkenes Røntgenlab Hammerfest Ambulansstasjon Hammerfest Egenkapital KLP DRIFT bygg- og maskinteknisk Reserve Ufordelt (holdes igjen pga resultatkrav) Sum investeringer nødvendig oppgradering Sum tildelt ramme Rest etter fordeling investeringsramme 0 Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

48 Rusinstitusjon Det er avsatt øremerket ramme til rusinstitusjon på 30 mill. I styresak 50/2010 vedtok styret i Helse Finnmark HF å søke om å frigjøre 10 mill. av disse midlene til medisinteknisk utstyr, under forutsetning av at kostnadsrammen for rusinstitusjon ikke overstiger 20,0 mill. Dersom Helse Nord RHF innvilger en slik søknad, avsettes midlene til styrets disposisjon. Prehospitale tjenester Bilambulansetjenesten har en investeringsplan som tilsier utskifting av 7 biler hvert år. Planen baserer seg på en vurdering av investeringsår og antall kjørte kilometer. En ambulansebil bør i hht. denne planen skiftes ut etter 5 år og etter kjørte kilometer. Bilambulansetjenesten gjennomgår bilene regelmessig, og gamle biler flyttes slik at disse går i mindre utrykning enn nyere biler. Det stramme investeringsrammen gjør at direktøren anbefaler 2,0 mill. i ramme til utskifting av ambulansebiler i Dersom det kan stilles ytterligere midler til disposisjon, bør 2-bårebil for Hammerfest vurderes. Ambulansestasjonen i Hammerfest tilfredsstiller ikke krav til garderobeforhold og hvilerom for ansatte. En midlertidig løsning må erstattes og det foreslås en ramme på 1,5 mill til dette. Medisinteknisk utstyr (MTU) Ordinært årlig behov er anslått til mill. Behovet for investering i medisinteknisk utstyr er stort basert på at mye av utstyret lever på lånt tid. En prioritering fra Medisinteknisk utvalg viser at investeringsbehovet ved de to sykehusene i 2011 er på 47,6 mill. Dette er knyttet til røntgenutstyr på 24 mill og øvrig medisinteknisk utstyr på 24 mill. Direktøren anbefaler at det prioriteres en røntgen-lab i Hammerfest innenfor rammen på 5,5 mill. Det anbefales en foreløpig ramme på 5,0 mill. til klinikk Hammerfest og Kirkenes til øvrig MTU. Bygg- og maskinteknisk utstyr I eksisterende vedlikeholdsplan fremkommer et investeringsbehov på 21,3 mill. Denne listen inneholder behov for tiltak som vurderes med stor risiko for havari og/eller tiltak om pålegg og krav til utbedring. Direktøren anbefaler en ramme på 3,6 mill. i investeringsmidler som disponeres av driftssjefen. Kjente pålegg og krav fra tilsynsmyndigheter skal prioriteres. Avslutning Det er øremerket midler på 30,0 mill til rus institusjon. I tillegg utgjør egenkapitaløkningen vi får i KLP 3,6 mill i overkant av 12% av investeringsrammen som ikke er øremerket. Det er også lagt en begrensning på 6,0 mill knyttet til overskuddskrav. Denne deles ikke ut før resultatkravet er innfridd. Det anbefales at 2,8 mill. holdes igjen som reserve til uforutsette investeringer i Rammen disponeres av direktøren og skal i hovedsak prioriteres til medisinteknisk utstyr og øvrige akutte investeringer. Det søkes i tillegg om å omdisponere 10,0 mill av øremerkede midler til rusinstitusjon til medisinteknisk utstyr, under forutsetning av at rammen på 20,0 mill. er tilstrekkelig til å gjennomføre planlagte tiltak. Dersom 10 mill kan omdisponeres og foretaket får disponere 6 mill som Helse Nord holder igjen for resultatkravet, vil foretaket komme langt i løsning av akutte behov knyttet til MTU, ambulanse og brannkrav. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

49 Likviditetsbudsjett 2011 Detaljert likviditetsbudsjett som er utarbeidet vises nedenfor. Helse Finnmark HF har en trekkramme på inntil 450 mill. kr av kassekreditt. Likviditetsbudsjett 2011 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Budsjettert resultat Ordinære avskrivninger Diff pensjonskostnad/premie Andre forhold (endr kortsiktig gjeld/fordringer) som påvirker likv.behold. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Ubrukte investeringsrammer estimat 0 Opptrappingsplan psyk.helsevern Investeringsbudsjett Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 Avdrag Lån 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 Netto endring i kontanter IB estimat UB Trekkramme Estimat ubenyttet trekkramme Figur: Likviditetsbudsjett 2011 Helse Finnmark har et overskuddskrav i 2011 på 5 mill. Avskrivningene er på 75 mill. Helse Finnmark HF har foreløpig ikke fått tall fra KLP som avklarer om premien er lavere eller høyere enn kostnaden i Denne differansen vil påvirke likviditeten til foretaket. Foretaket vil benytte ca. 5 mill. av fond knyttet til opptrapping psykiatri i 2011 som vil belaste likviditeten. Investeringsrammen er på 60 mill. Dette betyr at Helse Finnmark HF med et positivt resultat på 5 mill. vil styrke likviditet en gjennom året, og ved slutten av året vil ubenyttet kreditt være på ca. 135 mill. De nye bestemmelsene om pensjon vil medføre en større endring i likviditetssituasjonen, noe vi vil komme nærmere tilbake til. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

50 7 Langtidsbudsjett Resultatkrav Helse Nord RHF har tidligere vedtatt å holde tilbake inntekter for å finansiere fremtidig økte kostnader som følge av investeringer. I tillegg har styret i Helse Nord lagt til grunn at det settes overskuddskrav tilsvarende reduksjon i åpningsbalanseavskrivningene, slik at kostnadsbortfallet ikke bindes opp i andre permanente tiltak. Dette styrker likviditeten i foretaksgruppen og øker mulighetene for å gjennomføre ønskede investeringer. Helse Nord vedtok i styresak at følgende resultatkrav legges til grunn i budsjett for Resultatkrav Helse Finnmark HF For Helse Finnmark HF er resultatkravet satt til 5 mill i perioden , og øker til 15 mill. i Dette innebærer for Helse Finnmark HF en ytterligere økning i resultatkravet på 10 mill. fra 2013 til Dette innebærer for Helse Finnmark HF en reell omstillingsutfordring, siden åpningsbalanseavskrivningene først reduseres gradvis fra Basisramme Tabellen nedenfor fremstiller basisramme for 2011 og beste estimat for sammenlignet med vedtatt basisramme for 2010 (jfr. styresak 71/2010 Helse Nord RHF). Foreslåtte endringer i saken er innarbeidet. I 2012 forventes effektene av regional inntektsmodell å snu tilbake til fordel for UNN. Effekt av regional inntektsmodell er derfor innarbeidet i tall for 2011, men nullstilt for Kun estimat av forventet flytting av ressurser fra Helgeland til UNN som følge av befolkningsendring er innarbeidet. I tillegg kommer andre endringer som følge av oppdatering av inntektsmodell (ikke innarbeidet i tabellen). Basisramme Helse Finnmark HF For Helse Finnmark HF er det en forventning om at regional inntektsfordelingsmodell vil gi redusert basisrammen på 7,0 mill. i I tillegg kommer forventet reduksjon i rammen til psykisk helsevern og rus som følge av etablering av inntektsfordelingsmodell innenfor dette området. Helse Finnmark HF får allerede fra 2012 en innskjerping i rammen. Dette kombinert med økt resultatkrav fra 2014 medfører økt omstillingsutfordring. Når enkelte klinikker i tillegg har et stort negativt avvik, stilles enda større krav til omstilling i foretaket. Som følge av innskjerpingen i rammen i årene fremover må foretaket allerede nå starte et omstillingsarbeid som gir resultater. I tillegg til at klinikkene har et krav om å drive innenfor tildelte rammer, foreslås en ytterligere innskjerping i rammene i 2011 for å møte de økonomiske utfordringene som Helse Finnmark HF står ovenfor i årene fremover. De Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

51 somatiske klinikkene får trekk i rammen, samt at klinikk Psykisk Helsevern og rus må håndtere trekk i rammen som følge av utvidet inntektsmodell fra Budsjett Helse Finnmark HF Budsjett (mill kr) Estimat inntekter , , , ,7 Engangseffekt salgsgevinst o.l Effekt inntektsmodell 3, Identifiserte tiltak, jf tiltaksplan Sum driftsinntekter ,7 1561,7 1561,7 1561,7 Estimat driftskostnader ,1 1553,4 1546,4 1546,4 Endring avskrivninger åpningsbalanse Endring avskrivninger nye investeringer Oppstart rustiltak Identifiserte jf tiltaksplan overheng fra , Identifiserte tiltak, jf tiltaksplan nye tiltak , Sum driftskostnader ,4 1546,4 1546,4 1536,4 Estimat netto finans ,5-10,5-10,5-10,5 Endring netto finans Sum netto finans -8-10,5-10,5-10,5-10,5 Sum resultat Avvik fra resultatkrav *tall ekskl. pris og lønnsøkning Helse Finnmark HF sin inntektsramme er justert med trekk og bevillinger fra/til konkrete tiltak og som følge av oppdatering av inntektsfordelingsmodellen, netto 5,7 mill. Jfr. styresak 118/2010 Helse Nord RHF Budsjett 2011 foretaksgruppen rammer og føringer og Helse Finnmark HF sin styresak 50/2010. Helse Finnmark HF har i tillegg en ekstraordinær gevinst boligsalg på 7,8 mill, 1,2 mill. knyttet til blodbanktjenester som gir en ekstra utfordring for Helse Finnmark HF forventer et negativt avvik på 5,0 mill. i fht. styringsmål i Helse Finnmark HF er tilført inntekter på 5,7 mill i 2011, jfr. Styresak 118/2010 Helse Nord RHF. IKT kostnader viser en foreløpig økning på 5,8 mill. Strømkostnadene forventes å øke med 0,7 mill. Det er gjort en forutsetning om at rentekostnadene øker til 10,5 mill, som tilsvarer et rentenivå på ca. 3 %. Helse Finnmark HF vil da ha en utfordring ved inngangen til 2011 på ca 16 mill. Foreløpig har Helse Finnmark HF identifisert tiltak for 26,2 mill. Utfra foreløpige signaler skal rammen skjerpes fra Dette vil øke Helse Finnmark HF sin økonomiske utfordring. Rammen skjerpes som følge av både nasjonal og regional inntektsfordelingsmodell. Men den eksakte reduksjonen for Helse Finnmark er ikke avklart. I tillegg vil ny inntektsmodell innen psykisk helsevern påvirke Helse Finnmark. Helse Finnmark HF har allerede i budsjettprosessen 2011 tatt innover seg signalene om strammere rammer i årene fremover. Det er allerede lagt inn en innskjerping i rammen for 2011 i somatisk virksomhet på totalt 3,0 mill og innenfor psykisk helsevern på 2,5 mill. Som en del av foretakets virksomhetsplanlegging vil klinikkene nedsette arbeidsgrupper innen Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

52 utgangen av Arbeidsgruppen skal gå gjennom driften for å se på mulige forbedringsområder som kan gi økonomiske gevinster for å forberede et strammere økonomisk handlingsrom fra Helse Finnmark HF vil i det videre arbeidet også måtte møte et økt resultatkrav fra 2014, hvor utfordringen foreløpig er beregnet å være på 10 mill. 7.4 Investeringer og økonomisk bærekraft Investeringsramme og investeringsbehov Helse Nord RHF har i styresak 118/2010 vedtatt en langsiktig investeringsramme, som for Helse Finnmark HF innbærer følgende: Helse Finnmark HF Rusinstitusjon Tiltak Hammerfest Kirknes Økt MTU MTU, ambulaner, rehab med mer Investeringsramme Helse Finnmark Helse Finnmark HF får tildelt ramme som i 2012 øker med 10 mill. som skal kompensere for at nye sykehusbygg ikke iverksettes før etter Midlene skal benyttes til å oppgradere sykehusbyggene i Hammerfest og Kirkenes. Til øvrig utstyr får foretaket en ramme på om lag 36 mill. som er i hht. årlig investeringsbehov. Helse Finnmark HF har tidligere satt opp årlig behov til 40 mill. investeringer Helse Finnmark Årlig Røntgenlab Hammerfest, Alta 5500 Røntgenlab Kirkenes 5500 MTU Kirkenes 3000 MTU Hammerfest 4000 Sum Bygningsmessige oppraderinger 8000 Ambulanser 7000 Diverse inventar/utstyr/it 5000 Bygningsmessig psykisk helsevern 2000 Sum Årlig investeringsbehov Det årlige behovet som er satt opp forutsetter at utstyr byttes ut når det er ferdig avskrevet. Helse Finnmark HF har siden etableringen av foretaket ikke hatt anledning til å gjennomføre investeringer i hht. investeringsplanen. Dermed er det et stort etterslep både med tanke på utskifting av medisinteknisk utstyr og bygnings- og maskinteknisk utstyr. Medisinteknisk utstyr På grunn av etterslep på investeringer i medisinteknisk utstyr er det et investeringsbehov bare i medisinteknisk utstyr på ca 48 mill i Av dette behovet foreslås innvilget 10,5 mill i Dette innebærer at etterslepet vil øke i årene fremover. I langtidsbudsjettet øker ikke investeringsrammen til Helse Finnmark HF. Dermed må det fortsatt prioriteres stramt i årene fremover. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

53 De to sykehusene Helse Finnmark HF har en vedlikeholdsplan for perioden Denne planen er en rød-liste og inneholder de områdene som er vurdert som mest kritiske med foretakets bygningsmasse. Denne planen tar for seg tiltak på til sammen 51 millioner kroner for perioden. Dette er estimater og ikke kvalitetssikrede kostnader. Dette er å anse som det kritiske av det bygningsmessige etterslepet i Helse Finnmark HF. Denne planen er inndelt i følgende: Bygningsmessige tiltak Tekniske anlegg De er også inndelt etter om det er pålegg/krav om utbedring og om de er kritiske i forhold til driften av foretaket. Ny vedlikeholdsplan for Helse Finnmark HF sin bygningsmasse (ekskl. boliger) legges frem for styret i desember Foreløpig er det antatt at det reelle behovet for vedlikehold er vesentlig høyere enn de 51 mill som fremkommer i dagens plan. Dette bekreftes blant annet gjennom 0-alternativet i Nye Kirkenes Sykehus, der renovering av dagens sykehusbygg bare i Kirkenes beløper seg på mellom 690 millioner og 1 milliard. Helse finnmark HF har for 2010 et budsjett på 5 millioner kroner til vedlikehold av sykehusene og det tilhørende tekniske utstyret. Den totale bygningsmassen på de to sykehusene er på ca 43000kvm. Budsjettet til vedlikehold dekker ikke behovet for periodisk vedlikehold eller å ta igjen etterslepet som har oppstått. Dette budsjettet benyttes til å ivareta akutt vedlikehold som er driftskritisk og til lukking av krav fra tilsynsmyndigheter. I Helse Nord RHF sin styresak 118/2010 er det vedtatt øremerkede midler til investeringer i de to sykehusbyggene på totalt 50 mill over en 5 års periode. Behovet for vedlikehold er så stort at bruken av midlene krever stram prioritering. Kirkenes sykehus Det planlegges oppstart av Nye Kirkenes sykehus i 2014 jfr. styresak 76/2010. Boligenheten Helse Finnmark HF har en gammel boligmasse og vedlikeholdsplanen viser et vedlikeholdsetterslep på i overkant av 100 mill. Boligavdelingen har fortsatt et avkastningskrav i hht. tidligere vedtak. Dette avkastningskravet vil reduseres i takt med tilbakeføring av kravet fra Helse Nord RHF. Dette er vanskelig å realisere i boligenheten, men må dekkes av foretakets ordinære drift. Det planlegges ytterligere nedsalg av boligenheter i perioden Det ligger i føringene fra Helse Nord RHF at gevinst ved salg ikke skal inngå i ordinær drift, og at en gevinst skal øke overskuddskravet. Helse Nord sine prioriteringer for perioden Helse Nord har i styresak investeringsplan rullering og 118/2010 budsjett 2011 foretaksgruppen- rammer og føringer vedtatt en langsiktig investeringsplan. Det legges opp til at investeringsplanen skal rulleres årlig i juni som et ledd i en løpende oppdatering av rammebetingelser og føringer for helseforetakenes planlegging av neste års budsjett. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

54 7.4.2 Økonomisk bærekraft I styresak 4/2010 ble bærekraftsanalysen behandlet av styret i Helse Finnmark HF. I saken var det lagt inn en forutsetning om at Kirkenes nye sykehus skulle stå ferdig i I hht. ny investeringsplan skal nytt sykehus i Kirkenes stå ferdig i Dette innebærer at Helse Finnmark HF har ytterligere 2 år til å bygge opp kapital til gjennomføring av nybygg i Kirknes. Tilsvarende er Hammerfest nye sykehus forskjøvet i tid. Helse Finnmark HF vil i hht. langtidsbudsjett og planer for å gjennomføre kostnadseffektiviseringer ha gode forutsetninger for å klare å innfri resultatkrav fremover. Som et resultat av at Helse Finnmark HF over tid har bygd opp et stort trekk på kassekreditten vil det likevel være vanskelig å skulle klare å finansiere nye sykehus bygg i Finnmark uten ekstraordinær finansiering i form av ny egenkapital, gjeldssanering eller lignende. Likviditetsberegning IB 330,0 315,1 281,2 283,1 316,9 385,4 465,9 550,9 629,5 604,9 Underskudd året før 0,1-5,0-5,0-5,0-15,0-25,0-37,0-16,8-24,3-24,3 Underskudd 2008 Investering 60,0 46,1 81,9 173,5 278,1 329,9 310,9 221,3 30,0 30,0 Avdrag på lån 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 29,9 29,9 29,9 29,9 Avvik pensjon Avskrivninger åpningsbalanse -41,5-41,5-41,5-41,5-41,5-41,5-9,1 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger nye bygg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-26,7-26,7-26,7-26,7 Øvrige avskrivninger -33,5-33,5-33,5-33,5-33,5-33,5-33,5-33,5-33,5-33,5 Sum avskrivninger -75,0-75,0-75,0-75,0-75,0-75,0-69,3-60,2-60,2-60,2 Låneopptak 0,0 0,0 0,0-59,8-119,6-149,5-149,5-95,7 0,0-138,6 IB Likvidietet 369,5 315,1 281,2 283,1 316,9 385,4 465,9 550,9 629,5 604,9 Akkumulert likviditetsbehov 315,1 281,2 283,1 316,9 385,4 465,9 550,9 629,5 604,9 441,6 Likvidietsendring 54,3 33,9-1,9-33,7-68,5-80,4-85,1-78,6 24,6 163,2 Likviditetsbudsjettet viser at Helse Finnmark HF over en periode, fra 2010 til og med 2013 vil klare å forbedre likviditeten med ca 170 mill. Byggestart for nytt sykehus i Kirkenes krever at Helse Finnmark HF finansierer 50 % av investeringen over egen ramme. Dette betyr at Helse Finnmark HF ikke vil klare å finansiere bygging av nytt sykehus i Kirkenes over egen ramme. 8 Veien videre Med utgangspunkt i årets foreventede resultat har Helse Finnmark HF gode muligheter til å drive i hht. resultatmål. Helse Finnmark HF har i budsjettprosess 2011 startet arbeidet med å møte den økte økonomiske utfordringen fra Det legges fortsatt et trykk på at klinikkene skal drive innenfor tildelte rammer, nettopp for å kunne møte nye utfordringer og kunne gjøre nødvendige investeringer i fremtiden. Styresak 80/2010 Budsjett Helse Finnmark HF

55 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 3. desember 2010 Møtedato: 9. og 10. desember 2010 Saksbehandler: Driftssjef Øyvin Grongstad Sak nr: 81/2010 Navn på sak: Behovsvurdering og vedlikehold/brannoppgradering Tilrådning: Styret i Helse Finnmark HF tar behovsvurderingen av vedlikehold/brannoppgradering til orientering. Vedlegg: 1. Saksfremlegg. 2. Vedlikeholdsplan Kirkenes sykehus Vedlikeholdsplan redusert 0-alternativ tekniske anlegg inkl. bygningsmessige hjelpearbeider tekniske anlegg Kirkenes sykehus. 4. Økonomi og overordnet utbyggingsplan. Jan-Erik Hansen Konst. adm. dir Styresak 81/2010 Behovsvurdering og vedlikehold/brannoppgradering

56 Driftsavdeling Saksbehandler: Driftssjef Øyvin Grongstad Styresak 81/2010 Behovsvurdering vedlikehold/brannoppgradering Bakgrunn Sykehusene i Finnmark er i bekymringsmessig forfatning og de er ikke tilpasset de behov som spesialisthelsetjenesten har. Det har over flere år vært begrensede midler til vedlikehold og utvikling, i tillegg til at reinvesteringshastigheten i tekniske anlegg har vært lav. Den kliniske tjenesten i Helse Finnmark HF er helt avhengig av gode og riktige bygningsmessige forhold, for å kunne levere en helsetjeneste av god kvalitet. Utover den tekniske tilstanden på byggene er det også knyttet utfordringer til ivaretakelsen av brannsikkerhet. Tilsynsmyndighetene har et kritisk øye til Helse Finnmark HF på dette området og foretaket må ha dette som et prioritert område for å sikre at sykehusene har best mulig brannsikring. Vedlikehold Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan for Kirkenes sykehus. Denne planen er del 1 av den overordnede vedlikeholdsplanen for sykehusene i Finnmark. Det skal utarbeides en tilsvarende plan, del 2, for Hammerfest sykehus i løpet av første halvår I tillegg til dette vil det i regi av Helse Nord RHF gjennomføres en tilstandssammenligning av sykehusene i Helse Nord, i løpet av januar/februar Vedlikeholdsplanen beskriver hvilke tiltak som må gjennomføres for å utbedre bygningsmassens akkumulerte forfall på et minimum. Planen skal være et overordnet styringsdokument for hvilke tiltak som skal iverksettes i planperioden. Det er foreslått hvilke tiltak som prioriteres. Kostnadsoverslaget for tiltakene er på skisseprosjektnivå (liten detaljeringsgrad). Planen skal revideres etter hvert som tiltakene gjennomføres. Ved fastsetting av årlige investeringsbudsjett benyttes planen som et grunnlag. Vedlikeholdsplanen skal ikke tilsvare det såkalte 0-alternativet i tidligfaseutredning for sykehusbygg, som går ut på å oppgradere eksisterende bygning til dagens standard med moderne og effektive løsninger. Den vil kun ta for seg enkel oppgradering med noe ombygging. Ombygningen av enkelte avdelinger og rom har sammenheng med effektivisering av drifta. Planens hovedmål er forsvarlig drift av sykehusbygget definert som ansattes og pasienters sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, SHA. I tilegg må det tas sikte på å redusere driftskostnadene på bygget. Det gjøres selvfølgelig etter en kost/nytteverdi vurdering. Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsmiljøet i bygningene og Arbeidstilsynet skal påse at arbeidsgiver følger sine plikter i henhold til denne loven. Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg, og til å sette vilkår jfr. Arbeidsmiljølovens Det er arbeidsgiveren som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og samsvarer med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter. Det at det finnes andre roller med oppgaver innenfor arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) endrer ikke dette. Ulike oppgaver tilknyttet HMS-arbeidet kan delegeres til andre, men arbeidsmiljøet forblir arbeidsgiverens ansvar. (Arbeidstilsynet, 2010) Side 1 av 3

57 Sykehusanleggene til Helse Finnmark HF består i stor grad av gamle bygg som snart er avskrevet, både økonomisk og teknologisk. Eiendomsmassen avskrives med større verdier enn hva som settes av til nyinvesteringer, dette medfører at behovet for investeringsmidler øker fra år til år. Det akkumulerte investeringsbehovet er nå så stort at det ikke lenger er snakk om vedlikehold, men om totalrenovering eller nybygging. Planen identifiserer et behov som beløper seg til rundt 500 mill kroner ved Kirkenes sykehus og det er ingen tegn på at man ikke får et liknende resultat gjennom en total gjennomgang av Hammerfest sykehus. Vedlikeholdsetterslepet ved de to sykehusene i Finnmark antas ut fra dette å være over 1 mrd.det er utarbeidet en rød-liste som er en oppsummering av de helt kritiske utbedringsbehovene ved sykehusene. Denne listen oppsummeres til omkring 50 mill kroner og er ikke et vedlikeholdsbehov, men et akkumulert akutt investeringsbehov. Brannsikkerhet Helse Finnmark HF har en god, men krevende dialog med branntilsynsmyndighetene i Hammerfest og Kirkenes. Det har i de siste årene vært klare krav til utbedringer, både på systemnivå, men også i forhold til det rent branntekniske. Kravene til brannsikkerhet i sykehusene reguleres av Brann- og eksplosjonsvernloven og Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med tilhørende veiledning. Disse kravene er de eneste som har tilbakevirkende kraft: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Foretaket har nå en klar plan på brannteknisk oppgradering i 2010, 2011 og Planen for lukking av de avvik som er avdekket, er utarbeidet i samarbeid med tilsynsmyndighetene og skal sluttføres i første halvdel av Den resterende gjennomføring av denne planen har et kostnadsbilde i størrelsesorden 7 mill for Kirkenes og 4 mill for Hammerfest. I Kirkenes hadde vi i starten av 2010 døgnmulkter fra branntilsynet og disse er fryst i påvente av at vi overholder milepelene i beskrevet plan. I Hammerfest har det ikke vært tatt i verk så drastiske tiltak fra tilsynsmyndigheten, men de har helt klare forventninger til branntekniske oppgraderinger også der. Foretaket vil i begynnelsen av desember ha på plass en ny og fullstendig branndokumentasjon. Denne er utarbeidet fra grunnen av og i tett samarbeid med brannkonsulent. Denne dokumentasjonen skal legges framfor tilsynsmyndigheten i Kirkenes som en oppfølging etter tilsynet i september Dette er et arbeid som har vært viktig, men krevende. På den annen side vil dette, ut fra vårt syn, oppfylle alle de ønsker og krav tilsynet har til dokumentasjon. Dermed er det bare den rent branntekniske oppgraderingen som gjenstår. El. sikkerhet Foretaket har årlig tilsyn fra direktoratet for sikkerhet og beredskap, DSB. DSB har varslet muntlig at de vil komme på tilsyn rett over nyttår De har klare forventninger til at antall elavvik som er registrert, skal være på et minimum. Det er pr. oktober registrert mellom 100 og 150 el-avvik. Alle disse må utbedres av elektroinstallatør og er dermed forbundet med kostnader. Avvikene er av svært varierende alvorlighet og de alvorligste løses løpende. Med dagens økonomiske rammer er det ikke midler tilgjengelig for utbedring av alle avvik, derfor vil en rekke mindre alvorlige avvik være uløst også i Dette dreier seg for eksempel om gamle Side 2 av 3

58 lysarmaturer som bør byttes, mangel på stikkontakter og lignende. Det er ikke den enkelte mangel som her er alvorlig, men den totale summen av avvikene. Annet forholdet til andre styresake og vedlikehold generelt Styret har bedt om status for investeringer i utstyr og vedlikehold av bygningsmassen i Helse Finnmark. I styresak 71/2010 er det redegjort for status og behov for medisinskteknisk utstyr. I denne saken fremstilles den totale situasjonen og situasjonen for Kirkenes sykehus spesifikt. I 2011 vil det komme en styresak med nærmere beskrivelse av Hammerfest sykehus. For øvrig er det gjennomført en større oppgradering av institusjonsbyggene i psykisk helsevern i forbindelse med Opptrappingsplanen. Anbefaling På bakgrunn av de kravene som ligger til Helse Finnmark HF som byggeier, anbefales det å prioritere midler til brannteknisk oppgradering i henhold til beskrevet plan. I tillegg til dette anbefales det å prioritere midler til teknisk vedlikehold, da spesielt innenfor områdene som omfatter el. sikkerhet (DSB) og arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet). Side 3 av 3

59 VEDLIKEHOLDSPLAN FOR KIRKENES SYKEHUS PERIODEN

60 2 Innhold A. BAKGRUNN OG MÅLFORMULERING... 3 A.1 Innledning... 3 A.2 Formål med og bruk av vedlikeholdsplanen... 3 Hovedmål... 3 Delmål... 3 Rapporten... 5 A.3 Grunnlagsmateriale og metode... 6 A.4 Forhold til offentlige myndigheter... 6 Arbeidsmiljøloven... 6 Teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK10)... 7 Brannsikkerhet (brann og eksplosjonsvernloven LOV )... 7 Matloven (LOV )... 8 Øvrige lover og regler som berører sykehusdrift... 8 B. AREALDISPONERING - EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE... 9 B.1 Beskrivelse av fløyene og etasjer C. BEHOVET FOR OPPGRADERING C.1 Bygningsmessige tiltak C.2 Tiltak tekniske anlegg D. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET E. VEDLEGG OVERSIKT Utbygningsplan økonomi Beskrivelse av tekniske anlegg elektro og sanitær / varme utarbeidet av Norconsult AS Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

61 3 A. BAKGRUNN OG MÅLFORMULERING A.1 Innledning Planleggingen av nye Kirkenes sykehus er i den såkalte tidligfasen hvor delfasen med skisseprosjektet er ferdigstilt. Prioriteringer i Helse Nord RHF medfører til at nytt sykehus i Kirkenes muligens ikke blir realisert før i Med en byggetid på 2-3 år er ikke nytt sykehus klar til bruk før i år I den forbindelse har styret i Helse Finnmark HF bestilt en vedlikeholdsplan over hvilke tiltak som må gjennomføres på eksisterende bygningsmasse for å kunne opprettholde en forsvarlig drift frem til nytt sykehusbygg er ferdigstilt. A.2 Formål med og bruk av vedlikeholdsplanen Vedlikeholdsplanen skal beskrive hvilke tiltak som må gjennomføres for å utbedre bygningsmassens akkumulerte forfall på et minimum. Planen skal være et overordnet styringsdokument for hvilke tiltak som skal iverksettes i planperioden. Det er foreslått hvilke tiltak som prioriteres. Kostnadsoverslaget for tiltakene er på skisseprosjektnivå (liten detaljeringsgrad). Planen skal revideres etter hvert som tiltakene gjennomføres. Ved fastsetting av årlige investeringsbudsjett benyttes planen som et grunnlag. Vedlikeholdsplanen skal ikke tilsvare det såkalte 0-alternativet som går ut på å oppgradere eksisterende bygning til dagens standard med moderne og effektive løsninger. Den vil kun ta for seg enkel oppgradering med noe ombygging. Ombygningen av enkelte avdelinger og rom har sammenheng med effektivisering av drifta. Hovedmål Forsvarlig drift av sykehusbygget defineres som ansattes og pasienters sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, SHA. I tilegg må det tas sikte på å redusere driftskostnadene på bygget. Det gjøres selvfølgelig etter en kost/nytteverdi vurdering. Delmål For å nå hovedmålet, må arbeidet deles inni delmål. Beskrivelsen av delmålene skal danne grunnlag for hvilke tiltak som skal iversettes i hver enkelt fløy på bygget. Delmålene kan underveis revideres/justeres som følge av endring av ambisjonsnivået eller konsekvenser av målene. Delmålene som samlet ivaretar SHA på bygget er: Termisk innmiljø (innebærer også energiøkonomisering) Atmosfærisk innemiljø Akustisk innemiljø Aktinsk innemiljø Mekanisk innemiljø og utvendig sikkerhet ved bruk Estetisk innemiljø Brannsikkerhet El.sikkerhet Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

62 4 Nr Delmål Beskrivelse a Termisk innemiljø Temperaturforholdene i et rom er avhengig av aktivitetsnivået på rommet. Overordnet krav for å oppnå et godt termisk innemiljø er å unngå: - Kaldras fra vinduer. - Trekk. - Overopphetning av rom som følge intern varmebelastning og solinnstråling. Tiltakene for termisk innemiljø må også sees i sammenheng med ENØK-tiltak. (Energiøkonomiserings tiltak) b Atmosfærisk innemiljø I faglitteraturen er atmosfærisk innemiljø beskrevet som Inneluftens innhold av partikulær, kjemiske eller mikrobielle forurensninger, lukter, damper eller forskjellige vannløselige organiske forbindelser. Muggsopp som følge av fuktskader og fare for smitte er også en del av atmosfærisk innemiljø. Videre har byggeforskriften og Arbeidstilsynet egne krav til inneluftes kvalitet og hvilke luftmengder hvert enkelt rom skal tilføres. (Arbeidsmiljøloven) c Akustisk innemiljø - Redusere støy fra tekniske installasjoner - Redusere lydoverføring mellom rommene og korridor - Problemer med gjenklang og akustikk Tiltak gjennomføres der dette er et arbeidsmiljøproblem d Aktinsk innemiljø Sørge for at rom med varig opphold har lysforhold som tilfredsstiller kravene til Selskapet for lyskultur. e Mekanisk innemiljø og utvendig sikkerhet ved bruk - Sørge for at arbeidsplassen er riktig utformet slik at man unngår belastningsskader. - Universell utforming - Sikkerhet mot fallskader (gjelder også utvendig) Utbedring av mekanisk innemiljø innebærer ikke utvikling og større endring av bygningsmassen. f Estetisk innemiljø Dette punktet skal ivareta ansattes og pasientens trivsel på bygget med. - Moderne farger på vegg, golv og gardiner. - Møbler og utstyr etter dagens standard. g Brannsikkerhet Arbeidet med å utbedre brannsikkerheten på Kirkenes sykehus er igangsatt. I gjeldende brannteknisk rapport RE-RiBR-002 utarbeidet av Reinertsen er følgende sagt vedrørende brannsikkerhet. (Reinertsen AS, 2007) h El.sikkerhet I hht Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Tabell 1: Beskrivelse og oversikt Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

63 5 Rapporten Vedlikeholdsplanen er delt opp flere enkelt deler som selvstendige dokumenter. Hoveddelen til vedlikeholdsplanen (Dette dokumentet) I dette dokumentet beskrives hovedmål og delmål for å oppnå en videre forsvarlig drift av sykehusbygget. Delmålene danner felles referanse for tiltakene i hver enkelt fløy. Økonomidel Det utarbeides en egen økonomidel for vedlikeholdsplanen. Dette dokumentet skal kunne leses og benyttes som et selvstendig dokument. Beskrivelse av bygningsmessige og tekniske tiltak for hver enkel fløy Det utarbeides et dokument for hver enkelt fløy som beskriver tiltakene i detalj. Det vil si om nødvendig så beskrives rom for rom. Tiltakene skal være i tråd med delmålene i overordnet dokument. Kostnader og tiltak som beskrives i dette dokumentet overføres til økonomidelen. For tekniske anlegg som elektro og varmeanlegg utarbeides en felles beskrivelse for hele bygningskomplekset. NB!: Beskrivelsen for bygningsmessige tiltak er ikke ferdigstilt pr Dette dokumentet skal utarbeides mer detaljert i samråd med teknisk drift. Dokumentet skal så lenge bygget driftes benyttes som grunnlag for synliggjøring av vedlikeholdsbehovet. Grunnen til at man velger å dele opp planen på denne måten, er at planen er et styringsverktøy for ulike faggrupper i organisasjonen. Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

64 6 A.3 Grunnlagsmateriale og metode Tabell 2 viser en oversikt over rapporter og verktøy som er lagt til grunne for denne planen. NR FILNAVN REV. DATO UTARBEIDET 1 Alternativ utredning opprustning, utvidelse eller nybygg Medplan as Arkitekter 2 Revidert tilstandsanalyse i forhold til en mulig oppgradering Sletten Finnmark og rehabilitering avsykehuset 3 Idefasedokument B2, prosjektnr SINTEF HELSE 4 Brannteknisk tilstandsrapport, RE-RiBr Reinertsen AS 5 Utredning kvalitetssikring 0-alternativet BOARCH arkitekter as Momentum Arkitekter AS Norconsult AS 6 Holte Byggesafes kalkulasjonsnøkkel Tabell 2: Oversikt over grunnlagsmaterialet for vedlikeholdsplanen A.4 Forhold til offentlige myndigheter Forhold til ulike myndigheter avhenger av litt av hvilke type tiltak som gjennomføres. Ombygging av arbeidsplass krever tillatelse fra Arbeidstilsynet, mens alt som har med ombefatter næringsmidler er Mattilsynets ansvarsområde. Større ombygninger og ny installasjon av ventilasjonsanlegg er søknadspliktig etter plan - og bygningsloven. Det samme gjelder for det som berører brannsikkerhet. Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet skal påse at arbeidsgiver følger sine plikter i henhold til arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg, og til å sette villkår jfr. Arbeidsmiljølovens Arbeidsgiverens plikter er fastsatt i arbeidsmiljøloven kapittel 2. Det er arbeidsgiveren som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og samsvarer med regelverket som er gitt i arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter. Det at det finnes andre roller med oppgaver innenfor arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) endrer ikke dette. Ulike oppgaver tilknyttet HMS-arbeidet kan delegeres til andre, men arbeidsmiljøet forblir arbeidsgiverens ansvar. (Arbeidstilsynet, 2010) Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

65 7 Pliktene omfatter blant annet å: Sørge for at lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de kravene regelverket setter. Sørge for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet i henhold til risikoforhold, helsefare og velferd, og iverksette nødvendige tiltak. Sørge for løpende kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for å utvikle helseskader på lang sikt. Organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne. Skaffe sakkyndig bistand til å foreta kontroller, målinger og så videre når det er nødvendig. Sørge for at lovens bestemmelser om vernetjeneste gjennomføres. Sørge for at arbeidstakerne får den opplæringen og instruksjonen som er nødvendig i arbeidet. Alle fysiske endringer på arbeidsplassen krever brukermedvirkning i form av verneombud/tillitsvalgte, ansatte og leder. Teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK10) Overflatemessig oppgradering krever ikke søknad etter plan og bygningsloven. Ominnredning, bruksendring og installering av tekniske installasjoner som ventilasjon er søknadspliktige. Skifting av vinduer og etterisolering er nødvendigvis ikke søknadspliktig. Kort oppsummert betyr dette at ved søknadspliktige tiltak kommer forskriften til anvendelse. Brannsikkerhet (brann og eksplosjonsvernloven LOV ) Det eneste regelverket som har tilbakevirkende kraft i eksisterende bygninger, er kravene for brannsikkerhet. De branntekniske forholdene i bygningen reguleres av Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med tilhørende veiledning (FOTBOT) (Reinertsen AS, 2007) FOBTOT angir i 2-1 følgende vedrørende branntekniske krav til eksisterende bygninger: Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Ovennevnte innebærer at brannsikkerheten i bygningen skal være som for nyere bygninger. For øvrige vurderinger og bestemmelser vedrørende brannsikkerhet på sykehusbygget vises det til Reinertsen AS sin branntekniske rapport RE-RiBr-002 av Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

66 8 Matloven (LOV ) Mattilsynet har i likhet med arbeidstilsynet, hjemmel til å gi pålegg på forhold som berører matsikkerheten. Dette gjelder mat som produseres for videresalg, distribusjon og overdragelse uten vederlag. Øvrige lover og regler som berører sykehusdrift Smittevernloven (LOV ) Forurensningsloven (LOV ) Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (LOV ) Produktkontrolloven (LOV ) Strålevernloven (LOV ) Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

67 9 B. AREALDISPONERING - EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE I tilstandsrapporten til Sletten Finnmark AS av , er det laget en oversikt over arealdisponeringen på bygget. Figur 1: Fløyinndeling på bygget Etasje Sum N-fløy NV-fløy V-fløy S-fløy Ø-fløy M-fløy K-fløy U Sum Byggeår 1955 / / Tabell 3: Arealoversikt og byggeår Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

68 10 B.1 Beskrivelse av fløyene og etasjer N-FLØY U.etg: Lager, bassengteknisk rom, varmefordelingssentral, hovedventilasjonsrom 1.etg: Fysioterapi, tidligere akuttmottak, behandlingsbad, akuttheiser, undersøkelsesrom, kontorer 2.etg: Blodbank, laboratorium, medisinsk poliklinikk 3.etg: Operasjon, sterilsentral, oppvåkning 4.etg: Fødeavdeling, gyn. 5.etg: Tekniske rom for avtrekksvifter, heismaskin, isvannsmaskiner(kulde), medisinsk trykkluft (Dekker ikke hele 5.etg.) NV-FLØY U.etg: Tilfluktsrom, lager, Hovedtavle 1, Reservekraftaggregat 1.etg: Vestibyle, kiosk, kir.pol., Auditorium, Fysioterapi, tidligere akuttmottak. 2.etg: Radiografi, skadelab, MR-røntgen, CT-røntgen, journalarkiv. 3.etg: Sterilsentral, kontorer V-FLØY U.etg: Hovedkjøkken, tøysentral og kontorer 1.etg: Hovedkjøkken, kontorer, møterom 2.etg: Kontorer, møterom S-FLØY U.etg: Sentrallager, tidligere kantine 1.etg: Akuttmottak, kirurgisk sengepost, isolater 2.etg: Medisinsk sengepost, dialyse, pasientbibliotek Ø-FLØY U.etg: Tekniske rom, hovedtavle 2, rørlager, malerlager, lager 1.etg: Rehabilitering, kommunalt legekontor, VOP 2.etg: VOP, medisinsk poliklinikk. 3.etg: Medisin poliklinikk, kirurgisk sengepost 4.etg: Kontorer, vaktrom, gynekologisk poliklinikk Loft: Kaldt loft M-FLØY U.etg: Teknisk avdeling, verksteder, MORS-rom, hovedtavle 3, Reservekraftaggregat 2,Traforom 1.etg: BUP K-FLØY U.etg: Kapell, varemottak, hovedfyrrom, sveiseverksted, avfallskomprimator 1.etg: Lager, tekniske rom Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

69 11 C. BEHOVET FOR OPPGRADERING SINTEF HELSE har i forbindelse med idèfasen utarbeidet et dokument som tar for seg ulike alternativer for Kirkenes sykehus. Dokumentet med prosjektnr datert , har under kapittel 3.4 en grei og enkel oppstilling på hvorfor noe må gjøres dagens bygningsmasse. Punktene i rapporten er gjengitt i tabell 4. Skal bygget ennå driftes i en års periode må mange av punktene utbedres. Tabell 4 viser hvilke punkt dette gjelder og hvilken sammenheng dette har med ansattes SHA. Avvik eller begrensninger i dagens bygg (SINTEF Helse, 2008) Transportaksene i sykehuset går igjennom trafikkerte fellesarealer på sykehuset noe som hindrer skjerming av pasienten Manglende ventilasjon og solavskjerming fører til dårlig inneklima Sykehuset mangler forskriftsmessige isolater Svært høy andel flersengsrom og mangel på samtalerom gjør at taushetsplikten brytes Takhøyden i operasjonsavdelingen er 2,6 2, 7 m. Anbefalt minimum er 4,2 m. Lav takhøyde er gjennomgående i hele bygget Fysisk struktur på sykehuset virker hemmende for sambruk av personale Ikke tilfredsstillende adgang for rullestolbrukere Sengepostene har lav funksjonell standard med tilhørende bad som ikke er dimensjonert for rullestol og heller ikke har plass til pleier Flere avdelinger har i dag pågående HMS-saker knyttet til fysisk arbeidsmiljø Ikke forskriftsmessig brannseksjonering av bygget Svekket isolasjon i yttervegger og trekkfulle vinduer Dårlig drenering har ført til fuktskader i to av fløyene Setningsskader i deler av østfløy Sengepostene mangler avfallsrom Teknisk levetid på sanitæranleggene er utgått. Store problemer med lekkasjeog korrosjonsproblemer på avløpsledninger Ikke tilfredsstillende vannkvalitet pga. punktkorrosjon i ledningsnettet Den tekniske standarden er til dels svært dårlig og bærer preg av bygningens alder og manglende oppgraderinger Tabell 4: Avvik og begrensninger Tiltak (delmål) ja nei x x (a,b) x (a) x (e) x (e) x (a,b,c,e) x (g) x (a) x (b) x (b,e) x(b) x x*(e,f,g, h) x x x x *Dette omfatter også utvendig oppgradering. Spesielt med det som berører sikkerhet ved bruk Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

70 12 C.1 Bygningsmessige tiltak De bygningmessige tiltakene er vurdert i forhold til de delmålene som er satt. Foruten ombygging av baderom gjøres det svært få endringer i bygningskonstruksjonen. Nye føringsveier for ventilasjonskanaler, varmerør og el/data vil selvfølgelig kreve noen endringer i bygningskonstruksjonen. Dette blir omtalt i kapittelet for tekniske anlegg. Tiltak som går igjen på hver fløy er: Utvendig - Etterisolering av fasader og skifting av vindu. - Nytt taktekke. - Ny drenering langs bygget på nordsiden. - Utvidelse av parkeringsplasser. - Rehabilitering av kjørebroen ved hovedinngangspartiet. Innvendig - Skifting av himlinger i korridorer og pasientrom. - Nytt belegg i korridorer, pasientrom og enkelte kontor - Nye bad på pasientrom tilpasset HC - Skifting av uklassifiserte dører til brannceller. (samtlige rom og kontorer er brannceller) - Lydisolering av delevegger. Registreringsarbeidet er gjort visuelt og uten tilgang til alle rom. Mengder er tatt ut fra digitale tegninger. Dersom det aktuelt å igangsette tiltakene, må det gjøres en eksakt registrering av hvilke rom som skal rehabiliteres. Utvidelse av S-fløy og rehabilitering av kjøkken For å få tilfredsstillende arealer til: - Dialyse - Smitteisolat som oppfyller kravene - Akuttmottak / ambulanseinngang Foreslås det å utvide S-fløyen med ca 400 kvm i 2 etasjer. Ved planleggingen av utvidelsen må hele S- fløyen sees under ett. Hovedkjøkkenet på sykehuset må totalrehabiliteres og moderniseres. Arealene som kjøkkenet disponerer er over 2 plan. Alle tekniske installasjoner som kuldeanlegg, ventilasjon og sanitæranlegg må oppgraderes. Det må vurderes om arealene oppgraderes slik de fremstår i dag over 2 plan, eller om alt legges på ett plan. Alt på et plan betinger et tilbygg. Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

71 13 Vinduer og etterisolering Etterisolering utvendig og skifting av vinduer gjelder hele bygget foruten om S og M fløy. Disse fløyene har nye vinduer fra slutten av 1990 tallet. Dårlige og trekkfulle vinduer og vegger er i enkelte fløyer et inneklima problem. Vinterstid trekker det, mens sommerstid er det problemer med solvarme. Dette kombinert med dårlig eller ingen ventilasjon gir dårlige arbeidsforhold. Uklassifiserte dører I brannteknisk rapport utarbeidet av Reinertsen AS, står det alle uklassifiserte dører til brannceller må registreres og skiftes ut. Stikkprøver viser at samtlige dører foruten om M-fløy, har uklassifiserte dører. Fuktinntrenging For å unngå mugg og soppdannelse som følge av fuktinntregning må det graves ny drenering på nordsiden av sykehusbygget. Videre må alt av tak, foruten om N- fløyen, legges nytt. Taktekkingen begynner å nå anbefalt levetid. Vinteren 2009/10 løsnet skifertakstein på Ø-fløyen som følge av takras. Taket er 55 år gammelt. Det er nærliggende å tro at innfestningsmateriell er rustet opp og at skifersteinen ligger der av egen vekt. Himling og overflater Mesteparten av korridorhimlingene består av metallspiler fra Spilene er en gammeldags løsning som vanskeliggjør vedlikeholdsarbeid over himling. Reservedeler er ikke å oppdrive. Maling av overflater er en kurant oppgave. Overflatene er enkle og male. Hull etter hyller/skap og spikerhull repareres med akryl. Belegget skiftes ut for å enkle renholdet. Det er også viktig på et sykehus at belegget er helt for å unngå oppblomstring av bakterier. Baderom og terapibasseng Mesteparten av pasientrommene har bad som ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er foreslått at baderommene i S-fløyen, dvs medisin og kirurgisk avdeling, ombygges. I tilegg må det bygges et bad på et undersøkelsesrom til kirurgisk poliklinikk. Terapibassenget og rommet må flislegges på nytt. Klorvann er i likhet med saltvann, en stor belastning på berørte bygningsdeler. Fliser og fuger må skiftes ut i store deler av bassengrommet. Områder med kalk utluting tyder på at vannet har trengt inni betongkonstruksjonen. For å få bukt med dette problemet må det i tillegg til nye fliser, legges ny membran. Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

72 14 Parkeringsplasser og kjørebro ved inngangspartiet Parkeringsplassene rundt sykehusbygget er ikke dimensjonert for dagens bruk. I tillegg er ingen av parkeringsplassen regulert. Dette gir en dårlig utnyttelse av eksisterende parkeringsareal. Det foreslås arealet rundt S-fløyen reguleres og utvides til parkeringsplasser. Eksisterende parkeringsplass ved hovedinngangspartiet utvides, reguleres og reasfalteres. Kjørebroen ved hovedinngangspartiet kontrolleres og rehabiliteres grundig. Med kontroll menes å sjekke bruas bæreevne. Det er tydelig på undersiden av vannet trenger igjennom betongen. Vanngjennomtregning medfører til rust i armeringskonstruksjonen, noe som igjen medfører til svekket betongskonstruksjon. Autovernet/rekkeverket er også rustet ved innfestningen. Det er usikkert hvor solid rekkverket er ved et eventuelt sammenstøt med personbil. C.2 Tiltak tekniske anlegg Det vises Norconsult AS sin rapport for tekniske anlegg. Foreslåtte tiltak for tekniske anlegg har en klar sammenheng for inneklimaet i bygget. N og NV fløyen plages med dårlig luft og støy fra ventilasjonsanlegget. Gamle Ø-fløyen har ikke ventilasjonsanlegg i det hele tatt. Når trekkfulle vinduer skiftes er det desto viktigere med et ventilasjonsanlegg som tilfredsstiller kravene. Himlingssystemet som skal skiftes ut i korridor gjøres etter at ventilasjonskanalene er lagt og ombygd. Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

73 15 D. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Entrepriseform Entrepriseformen for de ulike tiltakene bør gjennomføres som totalentreprise med samspill. Dette betyr at tiltakene prosjekteres i samarbeid med entreprenøren. Når prosjektering er gjennomført kommer entreprenøren med en pris (målsum)som involverte parter blir enig om. I løpet av byggeprosjektet etterstreber partene om å overholde avtalt målsum. Oppstår endringer og uforutsette tiltak reguleres målsummen. Et slikt opplegg gir bedre kontroll med kostnadene i byggeprosjektet. Registrering I fløyen som skal oppgrades gjøres et grundig registreringsarbeid. Gjennomgang av fløyen gjøres i samråd med ansatte og vedlikeholdsavdeling. BIM (BygningsInformasjonsModellering) For å holde oversikt over tiltakene som gjennomføres, og for enkelt å kunne planlegge videre arbeid, bør det vurderes om eksisterende sykehusbygg skal modelleres. Det vil si at det utarbeides en 3D modell hvor egenskapene til berørte bygningsdeler registreres. E. VEDLEGG OVERSIKT Nedenfor nevnte dokumenter er utarbeidet som selvstendige vedlegg til dette dokumentet. Vedleggene har egne innholdsfortegnelser. Økonomi overordnet utbygningsplan. Beskrivelse av tekniske anlegg elektro og sanitær / varme utarbeidet av Norconsult AS. Vedlikeholdsplan Helse Finnmark HF

74 Oppdragsgiver: Helse Finnmark VEDLIKEHOLDSPLAN REDUSERT 0 - ALTERNATIV TEKNISKE ANLEGG INKL. BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER 9.november