AKTIV HVERDAG Trygghet hjemme og ute; fallforebygging

Transkript

1 Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Trygghet hjemme og ute; fallforebygging sted Dato Presentasjonen er laget med utgangspunkt i «FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET?» av Jorunn Lægdheim Helbostad, Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall og bevegelsesvansker, St. Olavs hospital. ostad%20febr2012.pdf Lysbilde 2 Mål for temaet Deltagerne skal få kunnskap om hvordan man kan forebygge fall i hjemmet og ute Deltagere som har mulighet for å klare det, skal lære seg teknikk for å komme opp fra gulv Deltagerne skal ha kunnskap om hvilke øvelser som kan bidra til økt styrke og balanse

2 Lysbilde 3 Hva gjør du når du har falt? Finn ut om du har skadet deg Finn en mer komfortabel stilling, evt med en pute under hodet, hvis du ikke kan komme deg opp. Varsle Få hjelp til å komme opp med hjelp av Et møbel å trekke seg opp langs Oppbygging av puter eller bøker under rumpeballene (se bildet) Bildet er fra boken «Forflytningskunnskap, Aktivisering, hjelp og trening ved forflytning» av Per Halvor Lunde, 2011, Gyldendal akademisk forlag. Iscenesett et fall mha den andre gruppelederen: Ligg gjerne under en stol som har falt da du forsøkte å komme høyere opp. Forberedt gruppedeltakerne om at de kommer til en iscenesettelse av et fall som har skjedd og at de ikke trenger å engste seg. Få deltakerne til å komme med forslag om hva de vil at gruppelederen som ligger på gulvet bør foreta seg: «Angre at jeg ikke ha på meg trygghetsalarm» har vært nevnt av noen brukere. Da kan dette være en anledning til å snakke gjennom hvor man legger den fra seg til lading og hva man skal gjøre for å alltid ha på seg en alarm. Viktig å poengtere at når fall har skjedd kan man unne seg selv tid for å sikre at første forsøk om å reise seg blir vellykket. Unngå å kave, miste mye energi i å gjøre halve forsøk. Å ringe mens man er stresset er en utfordring: prøv å tenk forut: legg inn direkte numre for å nå dine nærmeste. Husk 113 som (én-én-tre) slik at det er lettere å slå det mens hodet er i kaos. Trygghetsalarm finnes nå også for utebruk i form av safemate: se nestsiste lysbilde. Ved å lene seg over fra side til side kan man gradvis få flere bøker/ håndklær under sete og slikt komme lenger opp fra gulvet og lette muligheten å reise seg fra gulvet uten å trenge å gå over på alle fire stillingen og uten å overbelaste hjelperen. Husk at det er viktig å tenke på å forebygge overbelastingsskader hos brukeren og hjelperen. I noen situasjoner trenger man å ha tenkt på å ha tilgjengelig en (bærbar, sammenleggbar) personheis, hvis sjansen for å komme opp fra gulvet med kun lett bistand ikke er mulig ( rullestolbrukere med lite til ingen bein og eller armkraft ol.).

3 Lysbilde 4 Hva kan føre til fall? Jeg har økt fare for fall når jeg... Personlige risikofaktorer: Tidligere fallhistorie «falsk trygghet» ved å lene seg fram fra møbel til møbel, dette øker fare for fall; bedre å gå oppreist Problemer med gangfunksjon eller bruk av ganghjelpemidler Balanseproblem: ustøhet eller svimmelhet Nedsatt muskelstyrke Mer enn 3 medisinske diagnoser Bruk av mer enn 4 reseptbelagte medikamenter Bruk av spesielle medikamenter som beroligende (sedativa), antidepressiva (SSRI) eller vanndrivende (diuretika), blodtrykksregulerende medisiner Nedsatt syn, bruk av progressive briller Inkontinens Kognitiv svikt og delir Dårlig ernært / kroppsmasseindeks under 20 Omgivelsesfaktorer med økt fallfare: Dårlig belysning, sterkt motlys eller vekslende lysstyrke Uhensiktsmessig møblering; overmøblering, plassering av møbler, høyde på stol/seng Glatte og våte gulv (eks. dusj / bad) Løse ledninger Uhensiktsmessig bekledning: for lange eller for vide klær Dårlig skotøy: Sko/tøfler som sitter dårlig på foten eller skosåler som er for glatte eller har for stor friksjon i forhold til underlaget Uhensiktsmessige hjelpemidler eller mangelfullt tilpassete hjelpemidler Løse tepper Manglende rekkverk i trapp Umarkerte ujevnheter i fortau og gangbaner Situasjoner med fare for fall: Forflytning inn og ut av seng Forflytning fra seng/stol til rullestol

4 Å reise seg/sette seg Gange Toalettbesøk, særlig nattestid Trappegang Påkledning Dusjsituasjon Nå ting høyt oppe Enkelte tilstander og / eller medisiner kan medføre en periode med eks. svimmelhet, kvalme og lignende i et tidsvindu før eller etter inntak av medisiner Lysbilde 5 Hva er fall et uttrykk for? Rent uhell Tegn på akutt tilstand/sykdom Tegn på bevegelsesvansker, skrøpelighet og kronisk sykdom Hva er de vanligste årsaker til fall? Bakgrunnskunnskap for gruppeleder: Forekomst av fall blant hjemmeboende eldre: Over 65 år: ca. 30 % faller minst en gang hvert år, Over 80 år: ca. 50 % faller minst en gang hvert år halvparten faller flere ganger Kvinner fallere oftere enn menn 50% av fallene skjer i, eller i nærheten av hjemmet Flest fall på dagtid Flest fall skjer under gange og forflytning

5 Lysbilde 6 Tidspunkt på døgnet med økt risiko for fall Aktivitet om natta, eks. toalettbesøk I situasjoner med personlig stell Når på døgnet tror dere det er størst fare for fall? De fleste fall skjer på dagen, men det er økt fare for fall på natt da man er litt sløvet av søvn og mange har det mørkt eller blir blendet av flombelysning når den blir slått på. Noen som er oppe på natta? Noen som har falt? Hva gjør dere for å unngå fall på natt? Påkledning og WC-besøk: hvilke ting fører til at det blir lettere å falle? ( flere handlinger samtidig, balanseforstyrrelse stor, oppmerksomhet på å komme på do tids nok) Lysbilde 7 Fallforebygging Fysisk trening Tilpasninger i hjemmet Skotøy og bekledning Gå oppreist ;unngå å gå fra møbelstykke til møbelstykke Sjekke synet Medikamentgjennomgang og vurdering Kan fall forebygges? Hvordan? Trene balanse og styrke og trene på balansestrategier: helst bruk av strategier som ankel og knebøy framfor hoftebøy. Tren på å strekke deg ned og opp litt lengre enn det som er komfortabelt, men på

6 et trygt område: foran kjøkkenbenken, i et hjørne osv. (les evt. om balanse og balansestrategier i «Motor Control: Translating Research Into Clinical Practice», Anne Shumway-Cook, Marjorie H. Woollacott Lippincott Williams & Wilkins, 2011) Falsk trygghet i å lene seg fram og gå fra møbelstykke til møbelstykke. Dette må gjerne dramatiseres slik at det er tydelig at fare for fall er større når man lener seg fram enn når man går på egne bein og oppreist helt inntil du kan sette det på en stol o.l. Progressive/bifokale briller kan gjøre det vanskelig å bedømme dybden. Lysbilde 8 Fysisk trening Fysisk trening reduserer faren for fall med % hos eldre med balanse- og gangproblemer For effektiv forebygging av fall: Trening av balanse og muskelstyrke Minst 2-3 økter pr. uke i minst 3 mnd. Individuelt tilpasset og progressivt treningsopplegg Å kun gå er ikke effektivt nok! Du blir aldri for gammel og har aldri for dårlig funksjon til å ha effekt av trening!!! Hva tror dere skal til for å forbygge fall gjennom fysisk aktivitet? Reduserer faren for fall med % hos eldre med balanse- og gangproblemer Treningen må inneholde øvelser som går på balanse og muskelstyrke: Det anbefales generelle treningsprogrammer som inneholder både styrke, koordinasjon, bevegelighet og balanse. Spesielt trening ifht styrke og balanse har god effekt på forebygging av fall. Balansen er lettere å opprettholde og gjenopprette hvis man har tilgang til rotasjon i overkropp, god beveglighet spesielt i anklene og hoftene. Det er lettere å holde balansen når du forutse en utfordring enn når utfordringen kommer uventet på deg: da er reaksjonsevne også en vesentlig faktor. Eldre velger ofte å gå saktere og ha et fiksert blikk. Dette er gjerne tegn til at det er mindre lett for dem å endre bevegelsesplanen underveis. Minst 2-3 ganger per uke i minst 3 mnd for å få effekt: bør ha høy nok dose og intensitet Treningen må være individuelt tilpasset og progressiv: Eks. treningsprogram i Aktiv Hverdag. For eldre som yngre er det viktig å finne aktiviteter som du synes er morsomme. Gjerne sosiale og som du har lyst til å gjennomføre. Det er viktig å utfordre seg selv hele veien slik at utviklingen fortsetter. Gåtrening reduserer ikke fall

7 Du blir aldri for gammel og har aldri for dårlig funksjon til å ha effekt av trening!!! Hvordan kan man holde seg aktiv vinterstid og være forberedt til vinteren? Motiver til å ta i bruk øvelses-cd; 7 ukers progredierende øvelsesprogram, strikkøvelsesprogram som innetrening for å få økt pust, puls og kroppsvarme. Lysbilde 9 Begrensning av utfordringer Valg av sko og klær (også med tanke på værforhold) valg av sted for aktivitet Gode og stødige sko Ikke løse tøfler Hoftebeskytter Ikke klær som er for side eller for vide På glatta: brodder eller ullsokker Trene under trygge forhold, hvor komfortsone kan utfordres: i et hjørne? Å trene på styrke og balanse kan med fordel gjøres i et hjørne og ved kjøkkenbenken, slik at man kan stå i utgangspunktet oppreist og deretter kan utforske grensene optimalt. Hvilke type skotøy er gunstig å bruke? Gode og stødige sko: med hælkappe, ikke glatt såle, bred såle, skoform som man er vant til (type hel) Bruk brodder under sko og ispigg under stokk om vinteren evt. ullsokk over sko. NB! Fare for fall ved når man tar de på og av. Mye av vår planlegging av neste steg skjer ubevisst på bakgrunn av det vi oppfatter med synet av underlaget. Vide klær kan hemme «utsikten». Og det kan ikke gjentas nok ganger: Bifokale briller kan ofte skape forvirring ift å vurdere steg i ulendt terreng/ trapper.

8 Lysbilde 10 VARSLING Trygghetsalarm: fungerer inni huset og maks meter fra mottakeren Safemate: fungerer ute og inne ca. 1000,- kr + ca. 50 kr i måned krever mobildekning (GSM) mer info Filmsnutt: alt om safemate: anskaff, innstallering og bruk Safemate er en personlig alarm som brukeren bærer med seg. Dersom bæreren har behov for hjelp trykker man på alarmknappen, hvorpå inntil fire forhåndsdefinerte varselmottakere ringes parallelt. Den første som svarer settes i samtale med bæreren av Safemate. Når systemet vet hvem som har besvart alarmen, sendes denne informasjonen sammen med posisjon som SMS til alle varselmottakerne. Safemate kan brukes av barn, eldre, ungdom og aktive, og er svært godt egnet som voldsalarm. Selges på EL-kjøp med Telenor abonnement. Egen nettside for å regulere innstillinger Har batteri som varer avhengig av innstilling opp til 5 dager. Kan tale med den første av 4 som blir kontaktet med sms og eller oppringing, hvis du holder knappen inne. Geofence:Kan innstilles at den ringer når du kommer deg utforbi et areal, da sjekker han posisjon hver 10 min: batteri lades fortere ut. Også ved utløst alarm henter han ut posisjonen hver 10 minutt. Trygghetsalarmen gjør at mange eldre kan bo hjemme lengre. I motsetning til den analoge alarmen, fungerer GPS- og GSM-baserte Safemate overalt hvor det er GSM-dekning. Safemate kan betjenes av mennesker med redusert syn og nedsatte motoriske ferdigheter. Bordlader i stedet for mikro-usb To knapper på produktet, en alarm-knapp, en for av/på Batterivarsel til pårørende om Safemate ikke lades Toveis-talesamband som kan initieres fra bærer eller pårørende 24/7/365 respons via Hjelp24 (tilleggstjeneste) Link til instruksjonsvideo:

9 Lysbilde 11 Sjekkliste, tilpasninger Spørsmål Ja Nei Har du fjernet løse tepper / filleryer? Har du festet kantene på store tepper med teppetape? Har du rekkverk begge sider i trappene? Har du festet alle ledninger slik at du ikke snubler i dem? Har du god belysning? Særlig i trappa? Har du lys du kan skru av og på mens du ligger i senga? Er det trygt å gå fra seng til toalett om natta? Har du antiskli, håndtak, dusjstol eller lignende i dusjen? Har du antiskli, håndtak, badekarsete i badekar? Unngår du å stå med våte ben på vått gulv etter dusj/bad? Har du telefon lett tilgjengelig? Eks. trådløs / mobil med deg? Bruker du stødige og gode sko også inne? Har du fjernet dørterskler som det er lett å snuble i? Unngår du å klatre for å nå høye hyller? Evt. på hva klatrer du på: Har du strøsand lett tilgjengelig ved ytterdøra? Bruker du brodder / ullsokk utenpå skoen? / Ispigg på krykke? Har du sjekket synet ditt i det siste? Har du sjekket om evt. medisiner du bruker påvirker falltendensen din (spør din lege)? Har du et ledig hjørne i huset som kan brukes for å trene styrke og balanse under trygge forhold? Fjern løse tepper! Noen mener det er ok å ha et sklisikkert underlag under teppet, men på enkelte tepper er dette ikke tilfredsstillende og det er mer hensiktsmessig å fjerne hele teppet! Tape fast teppekanter slik at det ikke oppstår eselører. Det er tryggest å ha trapp med rekkverk på begge sider. Flytt eller fest løse ledninger. Nok lys. Ha en lysbryter ved senga, det er viktig med opplyst vei hvis du må stå opp i løpet av natten. Bruk badematte eller antiskliklistremerker på badet. Bruk dusjstol eller badekarbrett om du føler deg ustø eller er redd for å falle når du bader / dusjer. Fjerne/jevne ut dørterskler Plasser telefonen sentralt, ha flere apparater eller bruk en mobiltelefon. Da slipper du å løpe for å ta den før den stopper å ringe. Ikke bruk de høyeste hyllene i skapene. Bruk sko og tøfler med hælkappe. Bruk brodder under sko og ispigg under stokk om vinteren. Er det strødd på glatta utenfor huset? Sjekklista er utarbeidet av Torunn Damman Nordby og Vera Kathrine Gysland. Revidert