SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /51

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /51 Arkivsaksnr: 2011/2184 Klassering: L32/&13 Saksbehandler: Bjørn Erik Haug NYE VEGNAVN OG ADRESSER I STEINKJER Trykte vedlegg: 1. Adressegruppas forslag til nye vegnavn 2. Veg- og områdenavn på kart (utsendt tidligere) høringsforslag på nye vegnavn (utsendt tidligere) 4. Tilråding fra navnekonsulentene i Midt-Norge (utsendt tidligere) 5. 2 høringsforslag 6. 2 Vedtak i navnesaker fra Statens kartverk Rådmannens forslag til vedtak: Adressegruppas forslag til nye vegnavn i Steinkjer kommune vedtas med hjemmel i Matrikkellovens 21. Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Pål-Krister Langlid foreslo følgende endringsforslag på vegne av Ap, Sp, H, V, FrP: Rådmannens forslag pr : Alternativforslag: 1287 Ausvikbukta Austvikbukta 1295 Badstubekkhytta Badstubekktjønna 1380 Barkaldvegen Barkhaldvegen 1665 Bjørnhusvegen foreslås kuttet Bjørnhusvegen utgår, men bør opprette Hjelmsetvegen fra Henningvegen v/hoseth til Solbakken. Kommunal veg Borgvegen Borganvegen 1840 Brandseggvegen Del denne vegen Årholtvegen fra Bruem til Årholt og Brandseggvegen fra Ogndalsvegen til Årholt fra Augeldalen Side 1 av 31

2 1870 Yttervikbakken Brattbergsvegen 2020 Bulderåstjønna Bulleråstjønna 2620 Ferjelandsvegen Fergelandsvegen 2640 Figgjadalsvegen Figgadalsvegen. I forlengelsen av dette må det også hete Figgabrua 2795 Forfonvegen Nordsivegen 3290 Helsetvegen Reitlovegen 3655 Holvegen Holanvegen 3662 Hollbruvegen Holdbruvegen 3665 Holtvegen Holtanvegen 4520 Kirk-Henningvegen Kjerkhenningvegen 5320 Litlfjorden Litjfjorden 6090 Namdalsvegen Kvamsvegen fra Steinkjer sentrum til Snåsagrensa. Eksisterende Kvamsveg på Kvamsenget gis navnet Kvamsengvegen Raudstuvegen Bergshallvegen 7165 Reitvegen Reitanvegen 7180 Retlovegen Reitlostubben 7190 Risbergskogvegen Risbergvegen 7270 Rosetvegen Østeråsvegen 8380 Småslættbekken Småslettbekken 8420 Sognvegen Sognanvegen 8425 Solbergvegen Solbergvegen forlenges til Skjevik 8710 Sundanvegen Sunnanvegen 8740 Svevegen Sveanvegen 8805 Sør-Beitstadvegen Fra Skjevik til Egge (jf Solbergvegen) 8870 Tonnesvegen Toldnesvegen 8880 Tollstadvegen Tolstadvegen Øyingenvegen Øyingvegen Side 2 av 31

3 Nye forslag jf. rådmannens innstilling Jeviklandet Jøremsgrenda Leinsgrendvegen Elnslottvegen Ja Ja Ja Ja, med denne skrivemåte Kvamsvegen Ja. Fra Steinkjer sentrum til Snåsagrensa. Dette innebærer at eksisterende Kvamsvegen på Kvamsenget får nytt navn Kvamsengvegen. Vådalsvegen Korsavegen Ja Ja Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag og rådmannens forslag med de endringer som foreslått av Pål-Krister Langlid ble rådmannens forslag med de endringer som foreslått av Pål-Krister Langlid enstemmig vedtatt. Side 3 av 31

4 Vedtak Hovedutvalg oppvekst og kultur : Nye vegnavn i Steinkjer kommune vedtas med hjemmel i Matrikkellovens 21. Forslag sendt på høring Gatekode Kartside Forslag fra høring(vedlegg nr....) Tilråding fra navnkonsulentene 1060 Almlivegen 1 Ingen merknader til skrivemåten Almlivegen Vedtak i hovedutvalgets møte Andreastjønna 1 Andreastjønnvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende 1175 Asphaugen 2 Asphaugvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende Andreastjønna. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Asphaugvegen. Etterledd som markerer vegtilknytning 1270 Aunvatna 2 Aunvassvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende Aunvatna. Ikke etterledd,omådenavn uten vegtilknytning 1280 Aurstadvegen 3 Båbuvegen (12, 17 og 18). Båbunavnet har lokal tilknytning, både historisk og geografisk I likhet med kommunen mener vi det er viktig å ta i bruk navnet Båbu Båbuvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Side 4 av 31

5 1287 Ausvikbukta 3 Austvikbukta (37) Ausvikbuktvegen eventuelt Buktvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Dersom navnet blir langt og tungvint, kan en forkorte det noe (f.eks. Buktvegen) 1295 Badstubekkhytta 4 Badstubekkhyttvegen eventuelt Hyttvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Dersom navnet blir langt og tungvint, kan en forkorte det noe (f.eks. Hyttvegen) Austvikbukta. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning. Badstubekktjønna Bangsjøvegen 4 Bangsjøvegen (37) Ingen merknader til skrivemåten. Bangsjøvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 1370 Bardalvegen 5 Bardalsvegen. Jf. lokal uttale og den vedtatte skrivemåten Bardalshalla 1380 Barkhaldvegen 5 Barkalden (27-Sentralt stedsnavn-register - SSR, Statens karterk). Ingen merknader til skrivemåten Bardalsvegen Barkhaldvegen Bartnesvegen 6 Ingen merknader til skrivemåten Bartnesvegen Side 5 av 31

6 1655 Bjønnabettet 6 Bjønnabettvegen (8). Bjønnabettet er en del av vegen, derfor forslag på Bjønnabettvegen om hele strekningen. I kommunen er både Bjørn- og Bjønnbrukt som forledd i stedsnavn (navna med Bjørn- er i flertall). De vedtatte navna i denne gruppa har alle skrivemåten Bjørn-, jf. Bjørnadalen (med relasjonsnavna Bjørnadals-berget og Bjørnadalskammen), Bjørnaskardet og Bjørntjønna. Formene med Bjørn- er i samsvar med Lov om stadnamn, 4, som slår fast at skrivemåten av stedsnavn skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Fordi det allerede eksisterer svært mange navn med skrivemåten Bjønn-, godtar vi likevel forslaget Bjønnabettvegen Bjønnabettvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 1670 Bjørdalvegen 7 Bjørdalsvegen. Jf. lokal uttale og sammensatte navn som Bjørdalsfjellet og Bjørdalsmyra Bjørnhusvegen 7 Hjelmsetvegen (35). Vi har fått opplyst at dette forslaget går ut. Bjørdalsvegen Bjørnhusvegen utgår, men bør opprette Hjelmsetvegen fra Henningvegen v/hoseth til Solbakken. Kommunal veg Borganvegen 8 Borganvegen (37) Borgvegen. Jf. lokal sammensetningsmåte, for eksempel Borgfjellet, Borgelva, Borgmarka, Borgseteren (vedtatt) og Borgsetran (vedtatt). Borganvegen 1840 Brandseggvegen 8 Ingen merknader til skrivemåten. Del denne vegen Årholtvegen fra Bruem til Årholt og Brandseggvegen fra Ogndalsvegen til Årholt til Augeldalen Side 6 av 31

7 1870 Brattbergvegen 9 Yttervikbakken (20). Vi har ingen merknader til skrivemåten Yttervikbakken. Dersom kommunen går tilbake til det tidligere forslaget Brattbergbakken: Skrivemåten bør være Brattbergsbakken, med -s-, jf. lokal uttale og det vedtatte navnet Brattbergsenget Brattbergsvegen 1920 Bruemvegen 9 Bruemsvegen. Jf. lokal uttale og sammensatte navn som Bruemsberga, Bruemsfossen, Bruemsmyra med flere. Skrivemåten Bruemsslættet er vedtatt Bruemsvegen 1935 Bruhaugvegen 10 Ingen merknader til skrivemåten Bruhaugvegen 2020 Bulleråstjønna 10 Bulleråsvatnet (35) Bulderåstjønna (27- SSR). Bulderåstjønnvegen. Skrivemåten Bulderåsen (og Bulderåstjønna) er vedtatt. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende Bulleråstjønna. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Bulungneset 11 Bulungnesset (28), Bulungsneset (27-SSR). Bulungsnesvegen. Her bør en vurdere å liknende 2040 Bulungvegen 11 Bulungsvegen. Lokal sammensetningsmåte er med -s-, jf. Bulungsneset 2070 Bureisingsvegen 12 Vi har ingen merknader til skrivemåten Bureisingsvegen. I tråd med den tradisjonelle navnebruken i området kan en og vurdere å kalle vegen Flovegen, etter områdenavnet Floin. Bulungsnesvegen. Markere vegtilknytning. Følger godkjent skrivemåte fra SSR Bulungsvegen Flovegen. Velger å bruke navn fra området Side 7 av 31

8 2080 Byafjellvegen 12 Ingen merknader til skrivemåten Byafjellvegen 2100 Byavegen 13 Ingen merknader til skrivemåten Byavegen 2170 Bøverdalsvegen 13 Bøverdalsvegen (37) Ingen merknader til skrivemåten. Bøverdalsvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 2200 Dalbygdvegen 14 Dalbygdvegen og Guinvegen (33) og (37). Forslag på ny oppdeling av vegene. Ingen merknader til skrivemåten Dalbygdvegen. Dalbygdvegen fra Vellamelen (fv 297) og til krysset ved Meldal/Midterdalen (fv 296). Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 2210 Dalemsvegen 14 Ingen merknader til skrivemåten Dalemsvegen 2220 Dalsvegen 15 Dalsvegen (37) Ingen merknader til skrivemåten Dalsvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 2230 Daltjønna 15 Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende 2253 Damtjønndalen 16 Damtjønndalsvegen eventuelt Damtjønnvegen. Her bør en vurdere å Ettersom forslaget Damtjønnvegen (jf. veg 2255) går ut til fordel for Såseggvolvegen, kan en ta i bruk navnet her om en synes Damtjønndalsvegen blir for langt 2255 Damtjønnvegen 16 Såseggvolvegen (30). Såseggvolvegen. Ingen merknader til skrivemåten 2265 Dyrstadvegen 17 Ingen merknader til skrivemåten Dyrstadvegen 2440 Eldavegen 17 Eldvegen. Jf. lokal sammensetningsmåte og navn som Eldskogen og Eldgårdan Eldvegen 2460 Elivegen 18 Ingen merknader til skrivemåten Elivegen Daltjønna. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Damtjønndalen. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Såseggvolvegen. Vegen går til Såseggvola, navnet forveksles ikke med veg Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Side 8 av 31

9 2620 Fergeland 18 Ferjeland (27-SSR). Ferjelandsvegen. Skrivemåten av primærnavnet Ferja (elv) er vedtatt. Forma ferje (norrønt ferja) er dessuten i tråd med gjeldende rettskriving for både bokmål og nynorsk, mens ferge bare er tillatt på bokmål Fergelandsvegen. Markere vegtilknytning Figgadalsvegen 19 Figgadalen (28), Figgja (27-SSR). Figgjadalsvegen. Her bør en vurdere å På grunnlag av lokal uttale er skrivemåten Figgja vedtatt. Navnet Figgjabrua er og vedtatt. Vi tilrår derfor Figgjadalsvegen Figgadalsvegen. I forlengelse av dette må det også hete Figgabrua Fjellvegen 19 Ingen merknader til skrivemåten Fjellvegen 2668 Fjesmevegen 20 Ingen merknader til skrivemåten Fjesmevegen 2795 Forfonvegen 20 Forfon/Forfang/ Nordsivegen (37) Ingen merknader til skrivemåten Nordsivegen 2855 Fosslia 21 Fosslivegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende Fosslivegen. Unngår bruksnavn og markere vegtilknytning 2865 Frøsetlandet 21 Frøsetlandvegen. Her bør en vurdere å liknende Frøsetlandet. Annet etterledd, områdenavn med delvis vegtilknytning. Samme ending som naboområdene Lennlandet og Jeviklandet Føllingvegen 22 Føllingvegen (37) Ingen merknader til skrivemåten Føllingvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 3020 Gaulstadelva 22 Gaulstadelvvegen. Her bør en vurdere å liknende Gaulstadelva. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning 3030 Gaulstadvegen 23 Ingen merknader til skrivemåten Gaulstadvegen Side 9 av 31

10 3060 Giltenvegen 23 Giltvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området: Giltmarka (vedtatt), Giltsetran (vedtatt), Giltmyra, Giltmyrin, Gilttangen 3065 Giltmarka 24 Giltmarkvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende Giltvegen Giltmarka. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning 3080 Gladsevegen 24 Ingen merknader til skrivemåten Gladsevegen 3090 Gosenvegen 25 Ingen merknader til skrivemåten Gosenvegen 3095 Grandseteren 25 Grandsetervegen. Her bør en vurdere å liknende 3175 Gruvfjellet 26 Gruvfjellvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende 3230 Guinvegen 26 Guinmarka og Guinvegen (37) Ingen merknader til skrivemåten Grandseteren. Etablert seter som er uten vegtilknytning Gruvfjellet. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Guinvegen. Guinvegen fra Øysterdalen og til E6 v/ho (fv 296). Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 3260 Gustadvegen 27 Ingen merknader til skrivemåten Gustadvegen 3265 Gusthaugen 27 Gusthaugvegen. Her bør en vurdere å liknende Gusthaugvegen. Markere vegtilknytning Side 10 av 31

11 3290 Halsetvegen 28 Klingvegen og Nyvegen (16) Østergrenda og Reitlovegen (19) Klingvegen og Halsetenget (32) Klingvegen og Halsetengv. (26) Helset (27-SSR) Helsetvegen og Klingvegen. Helset er det tradisjonelle og lokalt brukte navnet på bruket vegen passerer. Vi rår derfor kommunen til å bruke dette navnet i vegnavnet. Vi har ingen merknader til skrivemåten Klingvegen Reitlovegen 3295 Halsvegen 28 Ingen merknader til skrivemåten Halsvegen 3340 Hatlingvegen 29 Ingen merknader til skrivemåten. Hatlingvegen 3425 Heggesenget 29 Heggesengvegen. Her bør en vurdere å liknende Heggesengvegen 3520 Heistadvegen 30 Ingen merknader til skrivemåten Heistadvegen 3615 Henningvatnet 30 Henningvassvegen. Her bør en vurdere å 3620 Henningvegen 31 Ingen merknader til skrivemåten. Henningvegen 3625 Henningvolvegen 31 Henningvola (28). Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende (jf. det endelige forslaget fra kommunen). Henningvatnet. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Henningvolvegen. Nødvendig med - vegen da Henningvola brukes på et større område 3640 Hjelltrøa 32 Hjelltrøvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Hjelltrøvegen. Markere vegtilknytning 3645 Hodalsvegen 32 Nessetvegen (10). Hodalsvegen. Vi tilrår Hodalsvegen, og vi har ingen merknader til skrivemåten av dette navnet. Hodalsvegen. Hodal brukes på to gårder midt på strekningen, og på Hodalsaunet og Hodalsåsen. Lokal tilknytning 3650 Hofstadvegen 33 Ingen merknader til skrivemåten. Hofstadvegen Side 11 av 31

12 3655 Holanvegen 33 Holvegen. Jf. Holbekken (vedtatt) ved Holan, og ellers Holbekkmyra, Holberga, Holbrakka 3662 Hollbruvegen 34 Holdbruvegen (13). Navnet har tilknytning til husmannsplass i nærheten av brua Hollbruvegen. To l-er, jf. antatt opphav hall ("helling"). Holanvegen Holdbruvegen 3665 Holtanvegen 34 Den tradisjonelle, nedarva sammensetnings-måten i området er med Holt-, jf. Holtmarka (vedtatt skrivemåte) og Holttjønna (vedtatt skrivemåte). Holtanvegen er en mulighet dersom sammensetning med Holtan- er svært godt innarbeidet. Holtanvegen 3680 Hornburuveien 35 Hornburuvegen/Hornburruvegen. Navnekonsulentene tilrår to ulike skrivemåter av leddet -buru-. Kommunen avgjør selv hvilken skrivemåte som skal brukes. Hornburuvegen 3685 Hoøya 35 Hoøyvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller 3750 Hælssetran 36 Hælssetran (37) Halssetervegen. Her bør en vurdere å Forma Hals- er ifølge lokalkjente brukt tradisjonelt Jenshusvegen 36 Ingen merknader til skrivemåten. Jenshusvegen Hoøyvegen. Markere vegtilknytning Hælssetran. Vedtatt skrivemåte fra SSR. Etablert seter som er uten vegtilknytning Side 12 av 31

13 4330 Jønnems-klumpen 37 Jønnemsklumpvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller 4370 Kalvøya 37 Kalvøyvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller 4480 Kattberget 38 Kattbergsvegen. Her bør en vurdere å 4520 Kjerkhenning 38 Kirk-Henning (39) vedtatt av Statens kartverk Kjerkhenningvegen. Her bør en vurdere å Jønnemsklumpen. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Kalvøyvegen. Markere vegtilknytning Kattbergstien. Annet etterledd, områdenavn med delvis vegtilknytning Kjerkhenningvegen. Markere vegtilknytning 4525 Kjerkolvegen 39 Kjerkolvegen (37) Ingen merknader til skrivemåten. Kjerkolvegen 4555 Klingvegen 39 Ingen merknader til skrivemåten. Klingvegen 4560 Klæbuvegen 40 Ingen merknader til skrivemåten. Klæbuvegen 4563 Knesgeilan 40 Knesgeilan (37) Ingen merknader til skrivemåten. Knesgeilan. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 4567 Knevegen 41 Knesvegen (37) Knesvegen. Jf. lokal uttale og sammensatte stedsnavn som Knesbukta og Knesenget (og vegnavnet Knesgeilan ovafor) Kolbergvegen 41 Kolbergsvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området Kolåsvegen 42 Ogndalsvegen/Kolåsvegen (5) Ingen merknader til skrivemåten Kringlavegen 42 Kringelvegen. Jf. lokal uttale og sammensatte navn som Kringelneset, Kringelåsen, Kringelmyra (vedtatt skrivemåte). Knesvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Kolbergsvegen Ogndalsvegen på nordsida (Støa) av brua, Kolåsvegen på sørsida. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Kringlavegen. De vedtatte navnene er andre steder i kommunen. Kringla er innarbeidet lokalt Side 13 av 31

14 4768 Kråkberget 43 Kråkbergsvegen. Her bør en vurdere å 5080 Kvinnvatnetvegen 5090 Kvitvangvegen 44 Størvegen (1). Kvitvang er gården i enden av strekningen, Størbakken en del av strekningen som brukes lokalt 43 Kvinnvassvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området og relasjonsnavn som Kvinnvasselva, Kvinnvassetran, Kvinnvasshalla. Ingen merknader til skrivemåten. Kråkbergstien. Annet etterledd, områdenavn med delvis vegtilknytning Kvinnvassvegen Kvitvangvegen 5110 Langmarka 44 Langmarkvegen. Her bør en vurdere å ha med etterledd, -vegen eller 5135 Lauvvatnet 45 Lauvvassvegen. Her bør en vurdere å ha med etterledd, -vegen eller I sammensetninger får - vatn(et) forma -vass-. Langmarkvegen 5138 Leinsvegen 45 Ingen merknader til skrivemåten. Leinsvegen 5315 Lillevestrevegen 46 Bindevegen (14 og 22), Litlvestre (27-SSR). Forslag på at Binde bør brukes pga gårdsnavnet og tettstedet Binde Bindesvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området, som i navna Bindesberget og Bindesmoen. Lauvvatnet. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Bindesvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Side 14 av 31

15 5320 Litjfjorden 46 Litlfjorden (27-SSR). Litlfjordvegen. Her bør en vurdere å ha med etterledd, -vegen eller liknende Litjfjorden. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Lo 47 Loavegen (6). Som i lokale navn i nærheten bør -vegen være med; Loaskjæret, loafjæra og Loaberget Ingen merknader til skrivemåten. Loavegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 5345 Lorvikvegen 47 Ingen merknader til skrivemåten. Lorvikvegen 5390 Lænnlandet 48 Lenn (27-SSR). Lennvegen/Lennlandsvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Lennlandet. Følger godkjent skrivemåte fra SSR. Lennlandet brukes lokalt, samme etterledd som naboområdene Frøsetlandet og Jeviklandet Lønnemvegen 48 Lønnum (2). Følger godkjent skrivemåte fra SSR. Begge deler brukes på vegskilt og stedsskilt Lønnemsvegen. Jf. lokal uttale og sammensatte navn som Lønnemsleira og Lønnemskorsen. Lønnemsvegen 5440 Lønnvika 49 Lønnvikvegen. Her bør en vurdere å ha med etterledd, -vegen eller Lønnvikvegen 5492 Lågvassbua 49 Lågvassbuvegen/Lågvassvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Om en synes Lågvassbuvegen blir langt, er Lågvassvegen en mulighet. Lågvassbua. Etablert hytte som er uten vegtilknytning Melgårdsvegen 50 Ingen merknader til skrivemåten. Melgårdsvegen 5770 Midterfjellet 50 Fjellbygdvegen/Midterfjellvegen (37) Midterfjellvegen. Her bør en vurdere å Midterfjellvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Side 15 av 31

16 5820 Mokkavegen 51 Ingen merknader til skrivemåten. Mokkavegen 5835 Morkvedvegen 51 Bakklandet (25) Bakklandet/Røa-vegen (36). Gårdsnavn på strekningen, det heter Røahalla og Røakammen i nærheten. Brukes lokalt Ingen merknader til skrivemåten. Røavegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 5940 Myrslovegen 52 Ingen merknader til skrivemåten. Myrslovegen 5950 Myrstadvegen 52 Ingen merknader til skrivemåten. Myrstadvegen 5980 Mæresvegen 53 Mærevegen (28). Uttales uten -s-. Mæresvegen. Vi har fra flere hold fått oppgitt uttale med -s-. Skrivemåten Mæres- er dessuten registrert i stedsnavna Mæresskardet (vedtatt skrivemåte), Mæreselva og Mæresmyra. Mæresvegen 6010 Møytlavegen 53 Ingen merknader til skrivemåten. Møytlavegen 6090 Namdalsvegen 54 Snåsavatnvegen/Snåsavassv. Ingen merknader til skrivemåten. (24) (33) Namsosvegen 55 Ingen merknader til skrivemåten. Namsosvegen 6094 Naustbukta 55 Naustbuktvegen. Her bør en vurdere å 6096 Naustgrenda 56 Naustgrenda. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Kvamsvegen fra Steinkjer sentrum til Snåsagrensa. Eksisterende Kvamsveg på Kvamsenget gis navnet Kvamsengvegen. Naustbukta. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Naustgrendvegen Side 16 av 31

17 6098 Nausttangen 56 Nausttangen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Nausttangen. Ikke etterledd, områdenavn med delvis vegtilknytning 6020 Nauststuvegen 57 Ingen merknader til skrivemåten Nauststuvegen 6435 Nordbygdvegen 57 Nordbygdvegen (37) Ingen merknader til skrivemåten Nordbygdvegen 6438 Nordgårdvegen 58 Nordgårdsvegen (28). Uttales med -s- Ingen merknader til skrivemåten 6520 Nordvegen 58 Ingen merknader til skrivemåten Nordvegen 6750 Ogndalsvegen 59 Ingen merknader til skrivemåten Ogndalsvegen 6770 Okstadvegen 59 Okstaddalen (31). Henninggrenda og Korsbakken (etter henvendelse) Ingen merknader til skrivemåten 6775 Okstadvollen 60 Okstadvollvegen. Her bør en vurdere å 6780 Oksåsvegen 60 Ingen merknader til skrivemåten Oksåsvegen 7080 Raudstuvegen 61 Bershalla/Bergshalla Ingen merknader til skrivemåten Berghallvegen (26). Nordgårdsvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Okstaddalvegen. Det heter Okstaddalen i området, -veg som etterledd. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse. Korsbakken har for få adressepunkter. Okstadvollen. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning 7160 Reipvegen 61 Ingen merknader til skrivemåten Reipvegen 7165 Reitanvegen 62 Vollan (4). Reitvegen/Reitanvegen. Den tradisjonelle, nedarva sammensetningsmåten i området er med Reit-. Reitanvegen er en mulighet dersom sammensetning med Reitan- er svært godt innarbeidet. Reitanvegen Side 17 av 31

18 7180 Reitlovegen 62 Reitlostubben (19) Retlovegen. Her må det reises navnesak på bruksnavnet Reitlo med Reitlostubben relasjonsnavn. Vi vil tilrå Retlovegen uten -i- i samsvar med de eldste skriftformene av navnet 7190 Risbergskogen 63 Risbergskogvegen/Risbergvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller 7260 Rognanvegen 63 Rognvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området, for eksempel Rognvatnet og Rognmarka (vedtatt skrivemåte). Det er ikke registrert sammensatte navn på Rognan- i kommunen Rognvatnetvegen 64 Rognvassvegen (37) Rognvassvegen. I samsvar med det lokale talemålet skal -vatn(et)- ha forma -vass- i sammensetninger. Jf. andre navn i samme område, som Rognvasselva, Rognvassdalen og Rognvassbekken. Reitlostubben. Retlo er vedtatt av Statens kartverk (39) Risbergvegen Rognvegen Rognvassvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse 7265 Roktdalsvegen 64 Ingen merknader til skrivemåten. Roktdalsvegen 7270 Rosetvegen 65 Østeråsvegen (28). Ingen merknader til skrivemåten. Østeråsvegen 7280 Rostadvegen 65 Ingen merknader til skrivemåten. Rostadvegen 7470 Ryggagrend-vegen 66 Ryggagrenda (3) (28). Ingen merknader til skrivemåten. Ryggagrendvegen. Ryggagrenda er et område, velger å bruke -vegen siden strekningen er en del av området 7490 Rølivegen 66 Ingen merknader til skrivemåten. Rølivegen 7500 Røseggvegen 67 Ingen merknader til skrivemåten. Røseggvegen Side 18 av 31

19 7530 Rådevegen 67 Vi har fått opplyst at den lokale uttalen og sammensetningsmåten er Rådes-: /rå:'esbak:an/. Andre navn er Rådesmyra, Rådesaunet m.fl Sandvollanvegen 68 Sandvollvegen. I samsvar med den lokale talemålet skal -vollan- ha forma - voll- i sammensetninger. Rådesvegen Sandvollanvegen. Dette er en fortsettelse av vegen som kommer fra Inderøya, velger samme navn: Sandvollanvegen 7615 Saursvegen 68 Ingen merknader til skrivemåten. Saursvegen 7630 Selisteinen 69 Selisteinvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Selisteinen. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning 7695 Setertjønna 69 Setertjønnvegen. Her bør en vurdere å 7715 Sjømarka 70 Sjømarkvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Setertjønna. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Sjømarkvegen. Markere vegtilknytning 7955 Skjellivatnet 70 Skjellivassvegen. Her bør en vurdere å 7965 Skjækervatnet 71 Skjækervassvegen. Her bør en vurdere å Skjellivatnet. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Skjækervatnet.Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning 8330 Slettvolvegen 71 Slettvoll (27-SSR). Slettvollvegen Slettvollvegen. Følger vedtatt skrivemåte fra SSR 8380 Småslettbekken 72 Småslættbekkvegen. Jf. et slætte (n). Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Småslettbekken. Ikke etterledd, område uten vegtilknytning Side 19 av 31

20 8420 Sognan 72 Sognvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området, som Sognhalla og Sognmyra Svartevegen 73 Svartesvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området, for eksempel Svartesbekken (vedtatt skrivemåte) og Svartesmyran. Sognanvegen Svartesvegen 8425 Solbergvegen 73 Ingen merknader til skrivemåten. Solbergvegen forlenges til Skjevik 8440 Solnesvegen 74 Stasjonsvegen/Solnesvegen (26). Solnesvegen. Ingen merknader til skrivemåten Sottjønna 74 Sottjønnvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Solnesvegen. Stasjonsvegen er eksisterende navn på Sparbu 8490 Stamnesvegen 75 Ingen merknader til skrivemåten. Stamnesvegen 8540 Steinkjervegen 75 Ingen merknader til skrivemåten. Steinkjervegen 8610 Stigemsvegen 76 Ingen merknader til skrivemåten. Stigemsvegen 8625 Storbutjønna 76 Storbutjønnvegen. Her bør en vurdere å 8630 Storfjorden 77 Storfjordsvegen. Her bør en vurdere å 8640 Stortjønna 77 Stortjønnvegen. Her bør en vurdere å 8645 Storvestrevegen 78 Ingen merknader til skrivemåten. Storvestrevegen 8670 Stubbsetervegen 78 Ingen merknader til skrivemåten. Stubbsetervegen 8700 Stølavegen 79 Stølavegen Sottjønna. Ikke etterledd, område uten vegtilknytning Storbutjønna. Ikke etterledd, område uten vegtilknytning Storfjorden. Ikke etterledd, område uten vegtilknytning Stortjønna. Ikke etterledd, område uten vegtilknytning Side 20 av 31

21 8710 Sunnanvegen 79 Sundan (27-SSR). Ingen tilråding. Her må det reises navnesak på primærnavnet Sundan/Sunnan med relasjonsnavn før navnekonsulentene kan gi sitt råd om vegnavnet. Sunnanvegen 8740 Sveanvegen 80 Svevegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området. Sveanvegen 8802 Svenningvegen 80 Ingen merknader til skrivemåten. Svenningvegen 8805 Sør-Beitstadvegen 81 Ny sidevei- Brandsåsvegen (11). Sør-Beitstadvegen/ Solbergvegen (36). Sør-Beitstadvegen fram til Tekset, Solberg-vegen fram til fv 17. Ingen merknader til skrivemåten. Fra Skjevik til Egge (jfr. Solbergvegen) 8806 Sørfjellet 81 Sørfjellvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller 8808 Sørsivegen 82 Stodvegen (15), Sørsivegen og Stodvegen (32) Såseggvegen 82 Bjerkemvegen/ Såseggvegen (30). Ingen merknader til skrivemåten. Ingen merknader til skrivemåten. Sørfjellvegen. Område med delvis vegtilknytning Stodvegen. Stod er navnet på området, kan brukes på hele strekningen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Såseggvegen. Strekning som ikke har egnet delingspunkt Side 21 av 31

22 8814 Tanemvegen 83 Tanemsvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området, for eksempel Tanemsmarka (vedtatt skrivemåte) og Tanemseteren Tangenvegen 83 Tangvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området, som i navna Tangbekken, Tangøra og Tangmarka. Tanemsvegen Tangvegen 8840 Tessemvegen 84 Ingen merknader til skrivemåten Tessemvegen 8860 Tjuvdalen 84 Tjuvdalsvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Tjuvdalen. Ikke etterledd, område uten vegtilknytning 8870 Toldnesvegen 85 Tonnes (27-SSR) Etter det vi kan se, går vegen til/forbi Tonnes (gard). Skrivemåten Tonnes er vedtatt, og kommunen er pålagt å bruke den fastsatte skrivemåten av stedsnavn, jf. Lov om stadnamn, 9 første ledd. Toldnes er ifølge stedsnavnregisteret navn på et objekt et annet sted i kommunen. Lov om stadnamn, 3, slår fast at et stedsnavn «som hovudregel ikkje [kan] takast i bruk på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer heime» Tolstadvegen 85 Tollstad (27-SSR) Tollstadvegen. Skrivemåten Tollstad er vedtatt (Tolstad er avslått). Toldnesvegen Tolstadvegen 8890 Tomsåsvegen 86 Ingen merknader til skrivemåten Tomsåsvegen 9020 Tosslia 86 Tosslivegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Tosslia. Annen ending enn vegen, ikke knyttet til bruksnavn Side 22 av 31

23 9240 Tufbakken 87 Tuv (27-SSR) Ingen merknader til skrivemåten Tuvbakken. Følger godkjent skrivemåte fra SSR. Tuv er gårdsnavnet, uttales fremdeles med -f Tørringvegen 87 Ingen merknader til skrivemåten Tørringvegen 9340 Utvikvegen 88 Ingen merknader til skrivemåten Utvikvegen 9505 Valløyvegen 88 Ingen merknader til skrivemåten Valløyvegen 9510 Vanderåsvegen 89 Ingen merknader til skrivemåten Vanderåsvegen 9512 Vanebovegen 89 Vånnåbuvegen. Skrivemåten Vånnåbu er vedtatt og skal derfor brukes, jf. Lov om stadnamn, 9 første ledd. Vånnåbuvegen. Følger godkjent skrivemåte fra SSR 9515 Vassaunvegen 90 Ingen merknader til skrivemåten Vassaunvegen 9560 Verranvegen 90 Verravegen. Jf vanlig Verravegen sammensetningsmåte i området Vesterhusvegen 91 Ingen merknader til skrivemåten Vesterhusvegen 9585 Vestre Langvatnet 91 Vesterlangvassvegen/Langvassvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller Fast sammensetning med Vester- samsvarer med det lokale talemålet. Her kan en eventuelt korte ned navnet til Langvassvegen Vestvikvegen 92 Ingen merknader til skrivemåten Vestvikvegen 9600 Vivevegen 92 Ingen tilråding. Her må det reises navnesak på primærnavnet Vive (bruk) med relasjonsnavn før navnekonsulentene kan gi sitt råd om vegnavnet. Vestre Langvatnet. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Vivevegen. Vive er godkjent skrivemåte i følge SSR. Vive er godkjent i vedtak av Statens kartverk (40) Side 23 av 31

24 9610 Vintertjønna 93 Vintertjønnvegen. Her bør en vurdere å 9620 Visetvegen 93 Ingen merknader til skrivemåten Visetvegen 9625 Vistvegen 94 Vistavegen. Jf. lokal sammensetningsmåte og de vedtatte skrivemåtene Vistamyra og Vistavåttån. Vistavegen 9640 Vådalsvegen 95 Solbergvegen/ Vådalsvegen (9) Østeråsvegen 96 Lånklia, Bruemsmarka og Bjørkavegen (28), Øysterås (27-SSR). Ingen merknader til skrivemåten Lånklivegen og Bruemsmarkvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Øyingen 97 Øyingvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Åksjøen 97 Åksjøvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Ålbergsmyra 98 Ålbergsmyrvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Åsanvegen 98 Åsvegen. Jf. vanlig sammensetningsmåte i området, for eksempel Åsmyra, Åstrøa og Åseng. Jf. likevel veg (Åsvegen); det er uheldig at to veger i samme kommune har samme navn, derfor bør en vurdere å finne et nytt navn til en av vegene. Vintertjønna. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Vådalsvegen. Lånklia og Bruemsmarka. Vegen kan deles opp i to, men ikke tre, pga avstand og boliger/adressepunkt. De har en annen ending enn -vegen, men ikke knyttet til bruksnavn. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Øyingvegen. Områdenavn med delvis vegtilknytning Åksjøen. Ikke etterledd, områdenavn uten vegtilknytning Ålbergsmyrvegen. Vegtilknytning Åstrøvegen så det ikke blir samme navn som eksisterende veg Side 24 av 31

25 10375 Åssvesetra 99 Åssvesetran (27-SSR). Åssvesetervegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Åssvesetran. Etablert hytte som er uten vegtilknytning. Følger vedtatt skrivemåte fra SSR Åsvatnetvegen 99 Skavdalsvegen (7) (26) Raudsjøvegen (32). Skavdalen er strekningen opp til Skavdalsvatnet Brandsåsvegen 100 Brandsåsvegen (11). 6 boliger/adresse-punkt og 1,4 km lang strekning. Mener dette er grunnlag for ny veg Semsgrenda 102 Semsgrenda (34). 10 boliger/adressepunkt og 1 km lang strekning. Gir grunnlag for ny veg Skavdalsvegen. Ingen merknader til skrivemåten. Ingen merknader til skrivemåten. Semsgrendvegen. Her bør en vurdere å ha med et etterledd, - vegen eller Skavdalsvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Brandsåsvegen. Hovedutvalget legger vekt på lokal uttalelse Semsgrendvegen Side 25 av 31

26 Gatekode Nye forslag Kartside Beskrivelse Tilråding fra navnekonsulentene Jeviklandet Jøremsvegen Leinsgrendvegen 100 Hytteområde ved siden av Frøsetlandet og Lennlandet boliger- /adressepunkt gir grunnlag for ny veg boliger- /adressepunkt gir grunnlag for ny veg. Innleggetvegen/Elnslottetvegen Sidevei til FV 285 ved Elnan. 7 boliger- /adressepunkt gir grunnlag for ny veg. Ovreinvegen 6 boliger/adressepunkt og 2,4 km lang strekning. Sidevei til FV 285. Mener dette er grunnlag for ny veg. Henvendelse fra innbygger Jeviklandet. Annet etterledd, områdenavn med delvis veitilknytning. Samme ending som naboområdene Lennlandet og Frøsetlandet. Godkjent skrivemåte jf. SSR er Jevika. Jøremsvegen. Godkjent skrivemåte jf. SSR er Jørem. Leinsgrendvegen. Samme sammensetning av ordet som Leinskammen rett ovenfor boligfeltet, Lein gård er også like ved. Elnslottvegen. Ovreinvegen. Ovrein er vedtatt skrivemåte jf. SSR. Side 26 av 31

27 Kvamsvegen Kvamsvegen fra Asphaugen til Snåsa kommune (37). Fra Steinkjer sentrum til Snåsagrensa. Dette innebærer at eksisterende Kvamsvegen på Kvamsenget får nytt navn Kvamsengvegen. Vådalsvegen Søllbersvegen/ Solbergvegen/ Solberggrendvegen (38) Vådalsvegen. Forslag på Søllbersvegen (Solbergvegen kan forveksles med Solberg i Beitstad, 8425). Vegen deles som det ble påpekt i høringsforslaget. Administrasjonen velger fremdeles Vådalsvegen for hele strekningen. Korsavegen Korsavegen. Dalset (gnr/bnr 8/2) har avkjørsel og vegadresse fra Inderøy kommune. Hovedutvalget mener derfor at det må gjøre vedtak slik at gårdsbruket får riktig vegadresse i Steinkjer kommune. Side 27 av 31

28 Saksopplysninger: Hvorfor adresse? Entydige adresser er viktig for å få utrykningskjøretøy som ambulanse, brann og politi frem så raskt som mulig og til riktig adresse. Taxi, varetransport og offentlige instanser er også avhengig av riktig adresse. Det er kommunen som skal fastsette offisiell adresse. Dette medfører at kommunen er ansvarlig myndighet for å iverksette et adressesystem i kommunen og vedlikeholde dette gjennom tildeling av nye adresser, endringer og registrering av adresser i kommunen. Adresseringsarbeidet er hjemlet i matrikkelloven og matrikkelforskriften. Hva er en vegadresse? Vegadresser består av et veg-/områdenavn og et husnummer. Det er vegadresse som angir atkomstadressen til den enkelte eiendom, bygning, bolig eller andre objekter eller steder. F.eks rådhuset i Steinkjer som har offisiell adresse Kongens gate 39. Det er i dag vegadresser i sentrumsområda av Steinkjer kommune, og en del regulerte boligområder utenom sentrum. Kommunen har nærmere 200 veger og områder som mangler navn og som skal tildeles adresser. De fleste veger og områder ligger altså i såkalt spredtbygde strøk. Her vil en bruke avstandsnummerering der det blir satt av ett husnummer per 10 meter veg. For eksempel får et hus som har atkomst på høgre side 2570 meter fra startpunktet, husnummer 257. Ligg huset på venstre sida får det nr Hovedregelen er at hus på høgre sida av vegen får oddetalsnummer og husa på venstre sida får partalsnummer. Adressen skal knyttes til den vegen som er godkjent som atkomst til eiendommen. For å kunne tildele vegadresser må vi derfor først vedta navn på de vegene som fører fram til bolighus, hytter, gårdsbruk og næringseiendommer, offentlig eller publikumsretta virksomhet. Vi skal også vedta områdenavn for en del hyttefelt og enkelte hytter. Deretter vil de enkelte bygningene få tildelt husnummer som hører til sin veg eller område. Adressegruppe og uttalelser Adressegruppa i kommunene har siden våren 2011 bestått av Ellen Samuelsen fra kultur, Bjørn Gilde, Lars Billdal og Bjørn Erik Haug fra byggesak og oppmåling. Internt i kommunene samla vi inn navneforslag på vegene og områdene der det skal tildeles vegadresser. Utgangspunktet for navneforslagene har geografisk eller kulturhistorisk tilknytning. Navneforslagene ble lagt fram og diskutert med historielagene i kommunen; Sparbu, Ogndal, Forr, Egge, Kvam og Beitstaden historielag. De kom med sine synspunkter og tilbakemeldinger før vi la forslagene og veg- og områdenavn på kart ut på offentlig høring den 22.juni Alle innbyggerne ble invitert til å komme med forslag til navn gjennom annonser i Trønder-Avisa, Steinkjer-Avisa og hjemmesiden til kommunen. Det ble også lagt ut kart og liste med navneforslagene på rådhuset, biblioteket, Stod frivillighetssentral og nærbutikkene på Mære, Beitstad, Kvam og Vegmo. Det kom 36 tilbakemeldinger innenfor tidsfristen 15.august. Alle forslagene er tatt med i den videre saksbehandlingen, se rubrikk 4, vedlegg 1 Adressegruppas forslag til nye vegnavn og vedlegg 3. Det har i tillegg kommet noen muntlige henvendelser etter høringsfristens utløp, og to skriftlige henvendelser se rubrikk 4, vedlegg 1 Adressegruppas forslag til nye vegnavn og vedlegg 5. Vedtak fra Statens kartverk datert er vedlegg 6. Saken ble sammen med innkomne høringsforslag sendt til Stedsnavntjenesten i Midt-Norge, som skal ha saken til uttalelse før det blir gjort vedtak i kommunen. Stedsnavntjenesten skal gi sin tilråding om skrivemåten eller kommentere navnevalget. Uttalelsene og tilråding fra navnekonsulentene er rubrikk 5 i vedlegg 1, Adressegruppas forslag til nye vegnavn. Side 28 av 31

29 Vedtak Etter at høringsuttalelsene er henta inn og stedsnavntjenesten har kommet med sin tilråding, skal kommunen gjøre vedtak om skrivemåte. Saka avgjøres i Steinkjer av hovedutvalget for oppvekst og kultur. Vedtak og klage som gjelder selve adressetildelinga Vedtak om tildeling av offisiell adresse jf. matrikkelloven med forskrift skal sendes til alle som er registrert med bolig, hytte og eiendom i kommunen. Brevet skal inneholde en orientering om adressenavnet, en underretning om hvilken adresse som kommunen vil gi og muligheten til å komme med innvending. Det blir en kort informasjon om hva vegadresse er, fastsetting av adressenavn og nummer og skilting. Matrikkelloven åpner for at gårdsnavn og navn på særlig kjente institusjoner eller bygninger kan benyttes som en del av offisiell adresse i tillegg til vegadressen. Bakgrunnen er et ønske om å kunne ta vare på bruksnavn av kulturhistorisk interesse. Det blir derfor informasjon om hvem som kan søke om adressetilleggsnavn og kriterier som må oppfylles. Klage over selve adressetildelingen er hjemlet i matrikkelloven 46 bokstav f, jf. matrikkelforskriften 22, og klageinstans er fylkesmannen. Klagen kan da gjelde definisjon av godkjent adkomst som bestemmer vegnavnet, adressetilleggsnavn og adressenummer. Klagen skal sendes via kommunen, som eventuelt kan gi klageren medhold. Vedtak og klage som gjelder valg av navn i adressesammenheng Klage over valg av navn i adressesammenheng er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Vedtak og klage som gjelder skrivemåten av navn Vedtak om adressenavn skal sendes direkte til den regionale stedsnavntjenesten og eventuelt andre statlige organer som skal bruke navnet i tjenesten. I tillegg skal alle vedtak om adressenavn rapporteres til SSR. Innmelding til SSR må inkludere adressenavn, representasjonskoordinater og adressekode. Vedtak om adressenavn skal etter stedsnavnlovens 6 andre ledd kunngjøres i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, kommunens hjemmeside eller gjøres kjent på annen høvelig måte. Klage over skrivemåten av navn reguleres av Stedsnavnelova 10. Etter stedsnavnloven er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget. Vi kan tenke oss at en kommune har vedtatt et adressenavn: Nesøyaveien. Det lokale historielaget klager på vedtaket, og mener navnet bør skrives Nesøyveien, som etter historielagets syn er mest i samsvar med vanlig norsk navnelaging. Dette vil være en klage på skrivemåte, og klagen skal behandles etter reglene i stedsnavnloven. Dersom det samme historielaget derimot klager på vedtaket og mener at den aktuelle adresseparsellen burde fått et helt annet navn, for eksempel Sørtorpet etter en nedlagt husmannsplass, faller denne klagen utenfor reglene i stedsnavnloven. Klageinstans vil være en sentral klagenemnd for stedsnavn. Klagen skal sendes via vedtaksorganet. Skilting: Skilting av veger, hus og andre adresseobjekter er viktig for at adressene skal tjene sin hensikt. Det er derfor viktig at skiltene får en plassering, utforming og et vedlikehold som gjør dem lett lesbare. Matrikkelforskriften 57 angir det ansvaret hhv. kommunen, eier, fester og beboer har med hensyn til skilting og merking av adresser med adressenavn og adressenummer. Kommunen har ansvaret for skilting av veger, gater, stier, områder og plasser. For riksveg og fylkesveg har regionvegkontoret dette ansvaret. Eier, fester og tiltakshaver har ansvaret for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret. Det er utarbeidet en plan som viser hvordan de nye adressene skal skiltes. Side 29 av 31

30 Saksvurderinger: Sentralt stedsnavnregister Sentralt stedsnavnregister (SSR) på Statens kartverk er Norges offisielle register over stedsnavn i offentlig bruk. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter gjennomført navnesak, blir den lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåter av navnet er da avslått og skal ikke brukes i f.eks offentlige karter eller annen dokument sammenheng. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter lov om stadnamn og ført inn i SSR, skal kun denne skrivemåten brukes av alle offentlige organer. Alle som etter loven skal bruke stedsnavn i offentlig tjeneste, har plikt til å skaffe seg opplysning om offisiell skrivemåte. Skrivemåter som har vært i bruk før stedsnavnloven trådte i kraft , kan brukes av det offentlige inntil annen skrivemåte blir vedtatt gjennom navnesak. Det samme navnet kan derfor ha flere godkjente, lovlige skrivemåter, som alle er registrert i SSR. Stedsnavntjenesten for Midt-norge Stedsnavntjenesten gir råd om skrivemåten av stedsnavn, men kan også gi råd om navnsetting og svare på spørsmål om stedsnavn og stedsnavnbruk generelt. Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, skal legge saken fram for stedsnavntjenesten. Med unntak av adressetilleggsnavn er det kommunen selv som velger navn som skal brukes til adresse, mens skrivemåten fastsettes ut fra regelverket i lov om stadnavn. Hovedregelen for skrivemåten av stedsnavn er felt i lov om stadnamn 4: "Dersom ikke anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldander rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk " "Når same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden, skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten i dei andre funksjonane " Det er viktig å få klarlagt hva som er primærfunksjonen for navnet. Og siden gårdsnavn/bruksnavn/naturnavn o.l ofte vil være primære i forhold til en bruk i adressesammenheng, er det nødvendig å foreta en slik avklaring før skrivemåten av navnet i adressesammenheng kan vedtas av kommunen. Uttalelsen fra stedsnavntjenesten må tillegges avgjørende vekt når det gjelder hva som er primærfunksjonen. Kommunen har derfor lagt stor vekt til tilrådinga fra stedsnavntjenesten: Navnekonsulentene har rådet kommunen til å bruke - s i en del sammensetninger. De henviser til lokal uttale, og vedtatt skrivemåte der navnet er brukt. For eksempel: Bardalsvegen Jf. lokal uttale og den vedtatte skrivemåten Bardalshalla. Dette er en tilråding som vi tar hensyn til i forslag til vedtak. Navnekonsulentene har rådet kommunen til ikke å bruke -an i en del sammensetninger. De henviser til vanlig sammensetningsmåte i området. For eksempel: Borganvegen Jf. lokal sammensetningsmåte, for eksempel Borgfjellet, Borgelva, Borgmarka, Borgseteren (vedtatt) og Borgsetran (vedtatt). Dette er en tilråding som vi tar hensyn til i forslag til vedtak. Side 30 av 31

31 Navnekonsulentene mener hovedregelen er at man ikke bruker rene bruks- og naturnavn som vegnavn. Kommunen bør derfor ha med et etterledd, for eksempel -vegen, -stien, -kleiva, - bakken eller liknende i vegnavna. For eksempel: Andreastjønnvegen Her bør en vurdere å Dette er en tilråding som vi delvis har tatt hensyn til. Er det en åpen, offentlig veg så forandrer vi til -vegen som etterledd. For eksempel Asphaugvegen. Er det et område uten ordinær vegtilknytning, det som vi mener er et område, har vi valgt ikke å bruke -vegen som etterledd. For eksempel Andreastjønna. Navnekonsulentene har gitt tilråding om skrivemåten av både eksisterende og nye vegnavn. De mener eksisterende navn ikke har vært inne til vurdering hos stedsnavntjenesten, noe som de mener har ført til en del uheldige skrivemåter. Vi velger ikke å vurdere eksisterende vegnavn i denne omgangen, men i stedet gjøre vedtak på nye vegnavn. Side 31 av 31