MODUM KOMMUNE ADRESSEPLAN

Transkript

1 MODUM KOMMUNE ADRESSEPLAN

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Mål for adressearbeidet Hovedmål Delmål Lovgrunnlag Fastsetting av offisiell adresse Adressemyndighet Navnemyndighet Adresseringsområder Adresseparseller Prinsipper for adressering Kantprinsippet Avstandsprinsippet Adressenummeret gis fra godkjent atkomst Flere atkomster Tildeling av bruksenhetsnummer Bokstav som tillegg Adressetilleggsnavn.8 8. Adressenavn Områdeadresser Skilting Rutiner Informasjon Uttalerett Klagebehandling Matrikkelføring Rapportering til SSR, FKB-Veg og FKB-Vegnett Arkivering Etterkontroll Standard brevmal Økonomi

3 1. Bakgrunn Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne frem til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne frem til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Sentrale myndigheter forutsetter at matrikkeladresser etter hvert utgår, og at vegadresser blir innført som felles adresseform for hele landet. I forbindelse med utarbeidingen av lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og regelverket som er knyttet til loven, har det kommet tydelige signal om at det er ønskelig å ha ett nasjonalt system for adresser i Norge. Arbeidet er prioritert fra sentrale myndigheters side. Adressedelen i matrikkelen er samfunnets viktigste stedfestingsnøkkel. Adressepunkter kobles mot personrelaterte registre og er i omfattende bruk i næringsutøvelse, beredskap og offentlig service. Derfor er kompletthet og korrekthet i denne av største betydning. Matrikkelen er nå landets eneste offisielle adresseregister. Statens kartverk satte i gang høsten 2009 et nasjonalt prosjekt for overgang fra matrikkeladresser til vegadresser. Modum kommune var en av pilotkommunene som deltok i prosjektet og som ble avsluttet våren Målsetningen var at de deltakende kommuner skulle starte prosessen med å omadressere alle matrikkeladresser til vegadresser. Dette skulle gi rammeverket for det videre arbeidet på nasjonalt nivå. I Modum kommune er det pr ca adresser hvorav ca adresser er registrert som matrikkeladresser og ca er vegadresser. Arbeidet med å konvertere matrikkeladresser til vegadresser har nå startet og adresseplanen viser hvordan arbeidet er tenkt gjennomført. Adresseplanen skal sammen med sentralt lovverk og prinsippene i adresseveilederen, danne grunnlaget for alt adresseringsarbeid i Modum kommune også utover planperioden. 3

4 2. Mål for adresserarbeidet 2.1 Hovedmål Modum kommune har som hovedmål å få gjennomført konverteringen av matrikkeladresser til vegadresser innen Sentrale myndigheter har stor fokus på adresseringsarbeidet i kommunene og etter det en kjenner til er det et ønske at hele Norge skal være ferdig adressert innen Føring av adresser i matrikkelen i Modum kommune er tillagt kart og oppmåling på teknisk etat, som også tar hånd om adressearbeidet. Bemanningssituasjonen tilsier at dette arbeidet må gjøres ved siden av de andre oppgavene denne enheten har. Adresseplanen har etter beste evne tatt høyde for dette og det meste av adresseringsarbeidet vil pågå om vinteren. 2.2 Delmål Modum kommune er delt i 4 adresseringsområder med flg. fremdriftsplan: Område 1 ferdig adressert innen 2011 Område 2 ferdig adressert innen 2012 Område 3 ferdig adressert innen 2013 Område 4 ferdig adressert innen 2014 Det antas at det vil være behov for noe arbeid også etter 2014, slik at 2015 bør være et realistisk mål for gjennomføringen av prosjektet. Det kan også tenkes at arbeidet vil være ferdig tidligere. Usikkerhetsmomentet er hvor mye tid vi får frigitt til dette arbeidet og hvor tidkrevende adresseringsarbeidet er. 3. Lovgrunnlag Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) m/forskrift Lov om stadnamn (stadnamnloven) m/forskrift Statens kartverks adresseveileder - om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkelloven Lokal forskrift om adresser og skilting Sentral forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) 4. Fastsetting av offisiell adresse Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og skal fastsette offisiell adresse etter matrikkelloven 21. Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler adressemyndighet og navnemyndighet. 4

5 4.1 Adressemyndighet Kommunen er ansvarlig adressemyndighet og skal fastsette offisiell adresse. Det innebærer at kommunen er ansvarlig myndighet for å iverksette et adressesystem i kommunen og vedlikeholde dette gjennom tildeling av nye adresser, endringer og registrering av adresser i matrikkelen. Adressemyndigheten skal utarbeide hensiktsmessige adresseparseller som skal ha som hovedmål, å gjøre det enkelt for alle å finne fram. I Modum kommune er oppgaven tillagt kart og oppmåling på teknisk etat. Enheten har ansvaret for adresseforvaltningen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkelloven og tilhørende forskrifter. 4.2 Navnemyndighet Formannskapet er kommunens navnemyndighet. Navnemyndigheten har ansvaret for navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten på adressenavn og stedsnavn etter reglene i lov om stadnamn. Formannskapet oppnevnte i møte en navnekomite med flg. mandat: Fremme forslag om bedre visuell veiledning om bolig- og industrifeltene i kommunen, derunder navning av boligfelt og veier, oppsetting av skilt og eventuelt nummerering av hus. Komiteens mandat omfatter også forslag til navnsetting. Navnekomiteen består av 5 medlemmer med bl. a. lokalhistorisk bakgrunn. Leder- og sekretærfunksjonen er pr. dato tillagt kart og oppmåling på teknisk etat. 5. Adresseringsområder Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se på som en samlet enhet i forhold til adressesystemet. Modum kommune er delt i 4 adresseringsområder. OMRÅDE MATRIKKEL OMRÅDEBESKRIVELSE ADRESSER 1 Ca. 650 Øst for Tyrifjorden til grense mot Lier og avgrenset mot Fv. 144 Heggenveien. Omfatter bl. a. Rv. 284 Øst Modumveien med tilhørende sideveger og hytter/koier. 2 Ca. 525 Øst for Bergsjø og Drammenselva til grense mot Lier, Øvre Eiker og avgrenset mot Øst - Modumveien. Omfatter bl. a. Fv Heggenveien med tilhørende sideveger og hytter/koier. 3 Ca. 900 Vest for Bergsjø og Drammenselva til grense mot Øvre Eiker og Sigdal og avgrenset mot Badeveien. Omfatter bl.a. Rv. 287 Sigdalsveien, Fv. 149 Refsalveien/Hasselveien, Fv. 63 og Bingsveien, Fv.151-Åsterudveien, Fv Vestre Sponeveien/Bøensveien, Fv. 145 Jarveien/Jelstadveien og Fv. 146 Overnveien med tilhørende sideveger og hytter/koier. 5

6 OMRÅDE MATRIKKEL OMRÅDEBESKRIVELSE ADRESSER 4 Ca. 900 Vest for Tyrifjorden til grense mot Sigdal, Krødsherad og Ringerike og avgrenset mot Badeveien. Omfatter bl.a. Rv.35 - Ringeriksveien, Rv. 280 Krøderveien, Fv. 148 Sysleveien/Snarumsveien, Fv. 142 Tonsveien og Fv. 141 Tonsveien/Torsbyveien med tilhørende sideveger og hytter/koier. Totalt Ca KART OVER ADRESSERINGSOMRÅDENE 6

7 6. Adresseparseller En adresseparsell er å forstå som en gate, vegstrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. Hver adresseparsell tildeles en adressekode, ett tall mellom 1000 og og med tilhørende adressenavn. Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem uavhengig av vegtype og eierforhold. Lengre og gjennomgående veger/vegstrekninger innen en kommune kan være delt opp i flere adresseparseller med tilhørende navn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkt. 7. Prinsipper for adressering Når adresseparsellen er fastlagt, er det viktig at det så tidlig som mulig tildeles adressenummer (husnummer) når det er aktuelt. Dette for å unngå at eiere/beboere og andre etater selv velger et uoffisielt adressenummer som dermed tas i bruk. Adressenummeret kan tildeles før adressenavnet er tildelt. Tar det tid å få vedtatt adressenavn kan adressekoden brukes som adressenavn. Det må lages en detaljplan for adressenummer innenfor hver adresseparsell. Tildeling av adressenummer vil følge noen klare prinsipp. I områder uten klare vegnett, for eksempel i en del hytteområder, kan disse være forskjellig fra vanlig vegadressering. Flg. prinsipp legges til grunn ved adressetildelingen: 7.1 Kantprinsippet Det tas utgangspunkt i starten av vegen og nummereres forløpende med partall på venstre side og oddetall på høyre side. Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser ol. Nummereringen langs sidene i vegen bør gå mest mulig parallelt. For å få dette til kan det være nødvendig å lage sprang i numrene. En bør reservere nummer der det er påregnelig med fremtidig utbygging eller omregulering, slik at en unngår omnummerering. Dette prinsippet er allerede innført i tettbebygde strøk i dag, der det foreligger vegadresser. Nye sideveger som adresseres vil få samme praksis. 7.2 Avstandsprinsippet Adressenummeret tildeles i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele 10-meter. En avstand på 430 meter vil gi 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side. For stikkveger som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der stikkvegen tar av. Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en parallell nummerering. Dette er et svært nyttig system for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, forutsatt at man er kjent med at dette prinsippet er benyttet. Denne adresseformen vil bli lagt til grunn ved adressering av lange adresseparseller med spredt bebyggelse som bl.a. riks- og fylkesveier. 7

8 7.3 Adressenummeret gis fra godkjent atkomst Etter matrikkelforskriften 50 skal adressen tilknyttes til den vegen som er godkjent som atkomst til eiendommen eller bygningen. Dette er spesielt viktig der hvor en eiendom eller bygning har atkomst fra flere veger eller innganger, men hvor en spesifikt er angitt som godkjent atkomst (vanligvis kjørbar gate, veg eller plass). 7.4 Flere atkomster En eiendom eller bygning kan tildeles flere vegadresser. Dersom en bygning har flere hovedinnganger som godkjent atkomst, skal som hovedregel hver inngang gis egen vegadresse. En bolig/bruksenhet kan kun ha én vegadresse. 7.5 Tildeling av bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummer er den generelle betegnelsen på de enkelte bruksenheter i en bygning. Bruksenhetsnummeret består av en bokstav og tre tall som angir etasje og leilighet. Eks. H0101 er hovedetasje nr.1 og første leilighet på venstre hånd når en kommer inn hovedinngangen. Til bruksenhetsnummeret er det i matrikkelen knyttet opplysning om type bruksenhet som bolig, fritidseiendom, annet etc. Bruksenhetsnummeret blir tildelt samtidig med registrering av byggesaker i matrikkelen. 7.6 Bokstav som tillegg Etter matrikkelforskriften 52 kan det i adressenummeret benyttes bokstav i tillegg til tall. Dette for å unngå omnummerering i tidligere tildelte adresser. Bokstav skal således ikke benyttes når nye områder adresseres. 7.7 Adressetilleggsnavn Etter matrikkelforskriften 54 er det åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn, som inngår i den offisielle adressen. Bakgrunnen for dette er å ta vare på bruksnavn av kulturhistorisk verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av adressen. Det innebærer at der adressetildelingen gjelder gårdsbruk kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn. Det betinger at navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. Det kreves ikke at eiendommen har vanlig gårdsdrift i dag. Tilsvarende gjelder også for navn på kjente bygninger eller institusjoner når særlige hensyn taler for det. Det er gitt egne regler for når adressetilleggsnavn skal benyttes 8. Adressenavn Kommunen er adressemyndighet og bestemmer navnet på en veg-/adresseparsell, mens skrivemåten fastsettes ut fra bestemmelsene i lov om stadnamn. Alle adresseparseller skal tildeles eget adressenavn som er unikt innenfor en kommune, eventuelt innenfor et adresseringsområde. I flg. matrikkelforskriften 50 skal kommunen legge frem forslag til nye adressenavn i god tid, slik at vedtaksprosessen etter lov om stadnamn ikke forsinker den offisielle adressetildelingen. Inntil adressenavnet er fastsatt kan adressekoden brukes som adressenavn. 8

9 Adressenavnet er viktig sammen med adressenummeret, fordi det er det konkrete og synlige uttrykket for adressen. En må derfor legge opp til gode og varige navn. I Modum kommune er det navnekomiteen som utarbeider og fremmer forslag til navnsetting. Det antas at det er behov for ca. 100 nye vegnavn i løpet av planperioden. Ved valg av navn følges prinsippene for valg av adressenavn i Statens kartverks adresseveileder. 9. Områdeadresser For avgrensing av området for den enkelte adresseparsell, bør en legge vekt på naturlige og tradisjonelle skillelinjer og gjerne ta hensyn til hva som sokner til en parkeringsplass, kai, havn eller liknende. Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør likevel knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheter dersom dette er mulig. Denne måten å adressere på blir normalt brukt der det er fritidsboliger som ligger langt fra veg. Området knyttes til et nærliggende stedsnavn som allerede er innarbeidet. Fordelen med dette er at det ikke stiller krav til vegnavn, adressene blir entydige og søkbare og prinsippet gjør det enkelt å nummerere nye adresseobjekter ved fortetting. 10. Skilting Matrikkelforskriften 57 angir det ansvaret som kommunen, eier, fester og beboer har med hensyn til skilting og merking av adresser med adressenavn og bruksenhetsnummer. Skilting av veger, bygninger og andre adresseobjekter er viktig for at adressene skal tjene sin hensikt. Skiltene skal ha ei plassering, utforming og et vedlikehold som gjør dem lett lesbare, også i mørket. Modum kommune har med hjemmel i matrikkelforskriften 59 laget egen forskrift med utfyllende regler om tildeling av adresser og skilting. Jfr. kommunestyremøte den og sak 42/10. Statens vegvesen er skiltmyndighet for gate-/vegnavnskilt langs riks- og fylkesveger. Det innebærer også at de i utgangspunktet har ansvaret for innkjøp, plassering og oppsetting av skilt. Kommunen som adressemyndighet må sørge for god kontakt med Statens vegvesen, slik at en kan komme fram til gode og praktiske løsninger i dette arbeidet. Parallelt med adresseringen ønsker kommunen å utarbeide en skiltplan, der adressen synliggjøres gjennom nødvendig skilting i terrenget. Formålet med skiltplanen er å få til en god skilting med ensartet praksis og at det kommer opp skilt der det er nødvendig. En skiltplan skal vise hvor det skal settes opp skilt og selve plasseringen av skiltet i krysset, veidelet eller lignende. Skiltplanen skal være godkjent av Statens vegvesen der denne berører riks- og fylkesveger. Vegnavnskilt skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Dersom skilt skal settes opp på privat eiendom må grunneier kontaktes. 9

10 11. Rutiner 11.1 Informasjon Adressenavn og stedsnavn er erfaringsmessing saker som skaper stort engasjement blant innbyggerne i en kommune. Modum kommune ønsker en god prosess rundt adresseringsarbeidet og informasjonen rundt dette. På hjemmesiden til Modum kommune vil det bli lagt ut informasjon vedr. adresseringsarbeidet. Likeledes vil forslag til nye vegnavn fra navnekomiteen bli lagt ut her og i tillegg annonsert i Bygdeposten. Vedtak om tildeling eller endring av adresse vil bli sendt skriftlig til hver enkelt registrert eier og registrert fester for uttalelse. Adressevedtaket sendes sammen med lokal forskrift om adresser og skilting i Modum kommune og opplysning om klageadgang etter matrikkelloven. Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet. Kommunegrensene er mange steder lite egnet som yttergrense for et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig å ha et nært samarbeid med nabokommunene for å få et godt adressesystem i området. Alle føringer i matrikkelen på veger og adresser overføres via grensesnittet til Det sentrale folkeregisteret (DSF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Posten Norge, Norge Digitalt partene (ND) og Norsk Eiendomsinformasjon (NE). Kommunen er ikke pliktig til å informere eksterne adresseregistre utover føringene som er gjort i matrikkelen. Likevel ønsker kommunen å informere Posten Norge og Telenor gjennom e-postadresser oppnevnt for dette formål Uttalerett Etter matrikkelloven 21 skal de som blir berørt av adressetildelingen gis anledning til å uttale seg. Det understrekes at dette er en uttalerett, men ingen plikt. Uttaleretten er knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til og hvilket adressenummer objektet skal ha. Kommunen vil kreve at uttalelser skal være skriftlig, jfr. matrikkelforskriftens 50, sjuende ledd tredje kapittel. Uttalelsen skal være skriftlig grunngitt og undertegnet og fristen er 3 uker fra dette ble gjort kjent Klagebehandling Det er viktig i adresseforvaltningen å skille mellom flg. klageforhold: 1. Klage som gjelder selve adressetildelingen. 2. Klage som gjelder valg av adressenavn i adressesammenheng. 3. Klage som gjelder skrivemåten av navn. 1. Klage over selve adressetildelingen er hjemlet i matrikkeloven 46 bokstav f og matrikkelforskriften 22. Klageinstans er fylkesmannen og klagen skal sendes via kommunen, som eventuelt kan gi klageren medhold. Klageretten er begrenset til: a) Hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha adresse til. b) Hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen. c) Feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer. 10

11 2. Klage over valg av adressenavn er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Adressenavnet vil som regel være bestemt i god tid før adressetildelingen. 3. Klage over skrivemåten av navn reguleres av lov om stadnamn 10, hvor det blant annet fremgår hvem som har klagerett. Vedtak av skrivemåte vil til vanlig være avgjort i god tid før selve adressetildelingen. Klageinstans vil være sentral klagenemnd for stedsnavn og klagen skal sendes via vedtaksorganet. Kommunens avgjørelse om å gå over fra matrikkeladresser til vegadresser kan ikke påklages. Det samme gjelder kommunens avgjørelse om hvilke veger som skal gis navn, og hvilke veger som ikke skal gis navn og som det ikke kan knyttes adresser til. Klageadgangen skal sikre mot feil ved innholdet i kommunens avgjørelser Matrikkelføring Så snart adressevedtaket er fattet og klagefristen er utløpt skal adressen registreres i matrikkelen. Eventuelle feil og mangler i bygningsinformasjonen bør rettes samtidig Rapportering av vegnavn til SSR, FKB-Veg og FKB-Vegnett Vedtatte adressenavn skal rapporteres til SSR (Sentralt StedsnavnsRegister). Kommunen skal også rapportere veggeometri for kommunale-, private- og skogsbilveier til statens kartverk gjennom FKB (Felles KartBase)-Veg og FKB-Vegnett. Det er foreløpig ikke etablert gode nok rutiner fra sentralt hold som sikrer et pålitelig ajourhold av FKB-Veg og FKB-Vegnett. Likevel vil FKB-Veg og FKB-Vegnett inngå i den årlige forvaltningsrunden på lik linje med andre FKB-baser Arkivering Arkiveringen vil bli gjennomført etter regelverket i arkivloven og arkivert i gårdsarkivet/saksarkivet etter gårdsnummer og bruksnummer Etterkontroll Etter at vedtaket om adressetildelingen er gjort, er det svært viktig at skiltene blir satt opp så snart som mulig. Modum brannvesen vil føre tilsyn når de er ute på oppdrag og feier piper etc. Manglende skilting skal rapporteres og vil bli fulgt opp av adressemyndigheten i Modum kommune Standard brevmal Det skal utarbeides en standard brevmal som skal brukes ved utsending av adrsssevedtaket. Brevmalen skal være tilpasset de forhold det er viktig å informere om i forbindelse med vedtaket. 12. Økonomi Det er behov for å få tilført økonomiske midler i forbindelse med adresseplanen. Pr. i dag er det ikke økonomiske ressurser til å gjennomføre planen slik den er tenkt. Utgiftene knytter seg i hovedsak til innkjøp av vegnavnskilt ved etablering nye vegnavn og oppsett av disse. Det er svært viktig at vegnavnskiltene blir satt opp så snart vegnavnene er formelt godkjent. Dette for at vi får ei pålitelig skilting i nye adresseringsområder. 11

12 Innkjøp av skilt samt arbeidet med å sette opp disse er anslått til ca. kr pr skilt.. Det antas at det må etableres ca. 100 nye vegnavn i planperioden og at kostnadene til skiltingen vil beløpe seg til ca. kr Porto, annonsering etc., er anslått til ca. kr Det er da tatt utgangspunkt i at det vil bli sendt ut ca brev og gjennomført nødvendig annonsering av nye vegnavn i Bygdeposten. Modum kommune har vært i kontakt med Posten med tanke på å få refundert noe av portoutgiftene og pr. i år har Posten satt av midler til dette. Etter søknad/avtale med Posten vil det kunne refunderes kr. 5,- pr. brev som sendes i forbindelse med dette arbeidet i Det antas at det vil bli sendt ut ca adressebrev i løpet av 2011 og det vil da gi en refusjon på ca. kr Om denne ordningen vil fortsette til neste år er ikke avklart. Likeldes har det vært kontakt med Statens vegvesen når det gjelder skiltingen langs riks- og fylkesveger. Statens vegvesen har begrensede midler til vegnavnskilting langs riks- og fylkesveger, slik at utgifter til skilting må Modum kommune etter all sannsynlighet dekke selv. Det antas etter dette at prosjektet vil ha en kostnadsramme på kr Det vil bli søkt om penger til prosjektet samtidig som planen legges frem for politisk behandling. Alle priser er inkl. moms. 12