HALSA KOMMUNE ADRESSEPLAN

Transkript

1 HALSA KOMMUNE ADRESSEPLAN Adresseringsområder i Halsa

2 Innhold Bakgrunn... 3 Definisjoner... 3 Forskrifter for navnsetting, adressering og adresseforvaltning i Halsa Kommune... Feil! Bokmerke er ikke definert. Prosess/gjennomføring... 4 Adresseringsområder og framdriftsplan... 5 Adresseparseller... 6 Avstandsprinsippet... 6 Områdeparseller... 6 Adresseparseller i område A1-A2 Liabø... Feil! Bokmerke er ikke definert. Skiltplan... 7 Kostnader... 7

3 Bakgrunn Kommunen starter opp med å innføre gatenavn og husnummer. Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Gatenavn og husnummer er viktig for at utrykningskjøretøy som ambulanse, brann og politi finn fort fram. Vegadresser reduserer responstiden og kan spare liv. Andre store brukere av adresser er Posten, Folkeregisteret, Telenor osv. Kommunen har også bruk for vegadresser i for eksempel hjemmetjenste og andre tjenester der det er viktig å finne fram. Vegadresser blir og i stor grad brukt i bilnavigeringssystem (GPS) og i kartløsninger på internett der en kan søke på adresser. Definisjoner Adresseenhet: Adresseparsell: Avstandsprinsipp: Områdeadressering: Den enkelte bygning/boenhet som skal tildeles adressenummer. Vei eller område som gis eget navn. Adressenummer basert på avstand langs vei dividert med 10. En bolig med avkjørsel 90m fra startpunkt for adressering vil dermed få adressenummer 9 dersom den ligger på høyre side av veien, 8 eller 10 dersom den ligger på venstre side av veien. Dette er adresseringsprinsippet som kommer til å bli brukt hyppigst. Fortløpende nummer uavhengig av veitilknytning. Blir brukt der det er fritidsboliger langt fra vei og på fjellet. Området knyttes til et nærliggende stedsnavn.

4 Prosess/gjennomføring 1. Sept.-Okt Vedtak om forskrift for adressering i kommunestyret og delegering av adressemyndighet til Drift og Næringsavdelingen. 2. Nov.-Des Oppnevnelse av Ad-hoc utvalg (navnekommité) som skal arbeide med å fremskaffe lokale veinavn. Kommitéen gokjennes av formannskapet (Januar 2010). 3. Januar Kommunen deles inn i områder som skal adresseres i prioritert rekkefølge (se vedlagt framdriftsplan senere). Kartansvarlig tilrettelegger kartutsnitt over hvert enkelt område i henhold til adresseringsplanen. 4. Områder som skal adresseres avklares og deles inn i praktiske adresseparseller. 5. Innbyggere informeres om arbeidet via kommunens hjemmeside, flyveblad og media. 6. Navn på parsellene innhentes gjennom navnekommitéen som sammen med representanter fra lokalutvalgene kommer sammen og utarbeider forslag til navn på veger i sine respektive områder. Innkomne forslag fra innbyggerne tas med i behandlingen. 7. Navnene skal deretter ut på høring i ca 3 uker hos ulike instanser (språkrådet, kartveket, fylket), samt hos kommunens befolkning. 8. Gatenavnene skal deretter godkjennes/vedtas av formannskapet. 9. Nye veinavn legges inn matrikkelen samt vbase. 10. Kartansvarlig starter opp med intern nummerering av hver enkelt gate og oppretter nye adresser i matrikkelen der dette mangler. Det opprettes en intern 4-sifret i kommunen. 11. Alle berørte enheter i hovedparsellen får skriftlig melding om sin nye adresse, adressenummer/gatenavn. 12. Klagehåndtering / korrigeringer. 13. Offisielle adresser legges fortløpende inn i matrikkelen, samt intern GIS (Gisline). 14. Utarbeidelse av skiltplan og skilting. 15. Godkjenning av skiltplan (kommune og Vegvesen). 16. Bestilling av skilt, samt oppsetting. 17. Ny runde kjøres for et nytt adresseområde. Det er viktig at hver enkelt adresse blir stedfestet nøyaktig til riktig bolig/bygning og hovedinngang og at plasseringen blir verifisert. Fritidsboliger skal også adresseres med gatenavn og nummer. Det bør innarbeides rutiner for vegnavnutarbeidelse underveis ved nye reguleringsplaner (les: nye hytte- og boligfelt). Gjennom arbeid i hvert adresseområde kvalitetsikres både bygningsdata og vegdata, slik at eventelle oppmålinger og oppdateringer i GIS gjennomføreres parallelt med adresseringsarbeidet.

5 Adresseringsområder og framdriftsplan TIDSPLAN OMRÅDE ID OMRÅDE Jan-April 2010 A1 LIABØ Mar-April 2010 A2 LIABØ-BETNA (E39) Juni-August 2010 A3, A8 HALSANAUSTAN-INNREITEN-BETNA (E39) Aug-Sept 2010 A9 HALSAHALVØYA Sept-Okt 2010 A4 BETNA-ROGNSKOG Okt-Nov 2010 A5, A10 VÅGLAND-TAKNES + HENDA-VALSØYA (E39) Nov-Des 2010 A6, A7 HESTNES-SALTBUNESET-ENGE Januar-Mars 2011 A7 INDRE VALSØYFJORD, VALSØYBOTN, FJÆRLI Mars-April 2011 A11 VALSØYA-STOKKAN-ENGDALEN (E39) Mai-Juni 2011 H1,H2 HYTTEOMRÅDER VALSØYFJORD, ENGE, HENDA Aug-Sept 2011 H3, H4 HYTTEOMRÅDER HALSA, HALSAHALVØYA Okt-Nov 2011 H5 HYTTEOMRÅDER SKÅLVIK-HENDA Des 2011-Juni 2012 Alle ETTERREGISTRERING MATRIKKEL Etterarbeid med registrering av adresser i matrikkelen vil fortsette ut 2012, parallelt med skiltarbeidet. Hvert adresseområde får eget saksnummer i kommunens saksystem. Ved fristens utløp skal alle vegparseller ha fått tildelt en gateadresse og denne skal være registrert i matrikkelen. Etter fristens utløp skal det for hvert område fortløpende utarbeides en skiltplan som viser plassering av de ulike skiltene. Etter at skiltplanen er godkjent, må det bevilges penger til innkjøp og oppsetting av skilt i samsvar med skiltplanen. Når hver enkelt navnseak kommer opp til politisk behandling i formannskapet, vil det bli utarbeidet nye og bedre adressekart som viser hver enkelt parsell og hvilke adresseenheter som sokner til hvilken adresse.

6 Adresseparseller Ved inndeling i adresseparseller har vi lagt stor vekt på å få et adressesystem som det er lett å orientere seg for dem som har liten lokalkunnskap, jfr. Utrykningskjøretøy. De fleste mindre veger har vi derfor foreslått skal adresseres til nærmeste hovedveg. Det er normalt at stikkveger med mindre enn 4 enheter ikke får eget veinavn, men adresseres til hovedvegen. Avstandsprinsippet For veger som ligger i områder med spredt bebyggelse brukes avstandsprinsippet for tildeling av adressenummer/veinummer. Det vil si at nummer er lik avtsand fra veiens begynnelse dividert på 10. For eksempel vil et hus som ligger 800m fra vegens start (krysset) få adressenummer 80. Mange vil oppleve å få høye nummer som følge av dette. Eiendommer og gårdsbruk som har opprinnelige navn registrert i matrikkelen eller på kart vil få mulighet til å ha dette registrert som et adressetilleggsnavn sammen med gate og nummer. Områdeparseller I henhold til ny adresseveileder fra Statens Kartverk skal også alle fritidsboliger ha egen adresse. De fritidsboligene som har adkomstvei adresseres til denne veien eller nærmeste hovedvei. For fritidsboliger uten adkomst til vei, som for eksempel hytter på fjellet benytter vi oss av prinsippet områdeadressering. Slike adresseringsområder avgrenses til et hytteområde eller område i terrenget som kan knyttes til et definert stedsnavn, for eksempel Botnavatnet 1-50, eller Ørnhammaren 1-4. Vi har definert 5 adresseringsområderi Halsa som igjen skal deles i egnede områdeparseller. EKS: Område Veistrekning Veikode Veinavn Lengde Antall adresser Til husnr Metode Sak-nr A1 Liabø Krysset F352-Teigen 1001 Utistuvegen Avstand 2010/65 A1 Liabø sidevei til Furukamvegen Kant 2010/65 A1 Liabø krysss-fv 352-Vågland 1003 Nyvegen Avstand 2010/65 A1 Liabø Haugan boligfelt 1004 Hauan Kant 2010/65 Utsnitt av parsell-liste i eget Excel-dokument Forts.. Saksbehandler Påbegynt dato Navneutvalget På høring Godkjent Vedtatt Matrikkel Adressert Merknad Robert Sørlie Sivert Botten Ok. 3/6 Robert Sørlie Sivert Botten Ok. 3/6 Robert Sørlie Sivert Botten Ok. 3/6 Fortsettes senere Robert Sørlie Sivert Botten Ok. 3/6

7 Skiltplan Etter at hver vegparsell er tildelt gateadresse, vil det måtte utarbeides en skiltplan med kartskisser som viser hvilke og hvor mange skilt som skal settes opp langs de enkelte vegene. Først da vet vi nøyaktig hvor mange skilt som skal settes opp. Som et utgangspunkt går vi ut i fra at det settes opp to skilt pr. veg. Det hentes inn pristilbud på komplette skilt, dvs. alt fra fundament til stolpe, skiltfeste og selve skiltet. I tillegg kommer kostnader med oppsetting av skilt. Statens Vegvesen har ansvar for oppsetting av skilt langs europa-, riks- og fylkesveger. Kommunen setter opp skilt på kommunale og private veger. Skiltkostnader: Estimat ved ca 70 veger som skal skiltes, hvorav ca 25 ligger ved fylkes-, riks og europaveger. Skiltkostnad: 65 veger x 2 skilt. Dvs. 130 skilt á kr 1200 kr = kr Arbeid med oppsetting av skilt. 130 skilt x 1000kr = kr Kostnader Antall adresseparsellar: 70 anslått (ikke ferdig inndelt) Antall adresserbare bygg: 1553 (matrikkeladresser pr. 1. mai 2010) Aktivitet Timer Kostnad Skriv inn merknader Adresseplan intern tid Saksframlegg for kommunestyret intern tid Inndeling i adresseparseller intern tid Sakshandsaming for tildeling av adressenavn intern tid Skiltkostnad, kjøp av skilt Samt faktisk utgift på kjøp av skilt Skiltkostnad, oppsetting av skilt Uteavadelingen/Bygdaservice Planlegging og tildeling av adressenummer intern tid Føring i matrikkelen intern tid Saksbehandling knytta til utsending av adressevedtaket intern tid Honorarer navneutvalg Porto ved utsendelser av brev