Adresseplan. Overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Vedtatt av Skaun kommunestyre

Transkript

1 Adresseplan Overgang fra matrikkeladresser til veiadresser Vedtatt av Skaun kommunestyre.

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Lovgrunnlag Fastsetting av offisiell adresse Adressemyndighet Navnemyndighet Adresseringsområde Samarbeid med nabokommuner Adresseparseller Prinsipper for adressering Kantprinsippet Avstandsprinsippet Områdeadresser Adressenavn Rutiner Rutiner ved tildeling av nye veinavn Rutiner ved adressering Skilting Kostnader Grunnlag for beregning av kostnader Begrepsliste Side 2 av 11

3 1 Bakgrunn Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan finne fram til steder og bygninger. Matrikkelloven pålegger kommunene å tildele offisiell adresse. Denne kan være en matrikkeladresse bestående av gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer, eller en veiadresse bestående av veinavn og husnummer. I forarbeidene til matrikkelloven blir det presisert at det er viktig at en får på plass et entydig adressesystem basert på gateadresseforma for alle adresseverdige eiendommer og bygninger. Vi er alle brukere av et adresseringssystem. Noen er mer avhengig av adressesystemet enn andre, som for eksempel AMK-sentralene (akutt medisinsk kommunikasjonssentral). Disse dekker som oftest flere kommuner, og vil ha stor nytte av et felles adressesystem. I Geodataplan for Skaun kommune er det satt som mål å oppnå 100% veiadressering. Skaun kommune har 1408 veiadresser og 2411 matrikkeladresser, noe som tilsvarer ca 37% veiadresser pr For flere boligfelt er det godt etablerte veiadresser, men generelt i kommunen mangler dette og da særlig i områder med spredt bebyggelse. Denne adresseplanen danner sammen med sentralt lovverk og prinsippene i adresseveilederen, grunnlaget for adressearbeidet i Skaun kommune. Begrep og faguttrykk som er brukt i denne planen er forklart i kapittel Lovgrunnlag Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) Lov om stadnamn (Stadnamnlova) Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) Kartverkets adresseveileder - Om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkellova Forskrift om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften) Side 3 av 11

4 3 Fastsetting av offisiell adresse Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og fastsetter offisiell adresse. Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler, adressering og veinavn. 3.1 Adressemyndighet Kommunen ved Teknisk kontor er adressemyndighet og har ansvaret for adresseforvaltningen i kommunen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkellova og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten skal utarbeide hensiktsmessige veiadresser som skal ha som hovedmål å gjøre det enkelt for alle å finne fram. 3.2 Navnemyndighet Plan- og miljøutvalget (PMU) er kommunens navnemyndighet. PMU gjør vedtak på adressenavn etter innstilling fra navnekomiteen. Administrasjonen har ansvaret for saksforberedelser knyttet til navnsetting og skrivemåte på adressenavn. 4 Adresseringsområde Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se på som en samlet enhet innad i adressesystemet. Skaun kommune defineres som et adresseringsområde. Prioriteringen innad i arbeidsområdene er inndelt slik: 1. Påbegynte saker 2. Sentrumsnære områder 3. Tettsteder 4. Spredt bebyggelse 5. Fritidsboliger 4.1 Samarbeid med nabokommuner Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet. Kommunegrensene er imidlertid ikke alltid egnet som yttergrense hvis man skal ha et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig å se adresseringen i en større sammenheng og samarbeide med nabokommunene. Mange adressebrukere opererer innenfor større regioner og de ønsker et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn innenfor regionen. AMK- og 110- sentralene er eksempel på slike brukere. Andre utrykkingsetater og distribusjons- og transportnæringen oppfatter også områder og veier som naturlige geografiske og kommunikasjonsmessige enheter uavhengig av kommunegrenser. Det er derfor hensiktsmessig at veier som krysser kommunegrensa defineres som samme adresseparsell med samme adressenavn i begge kommuner og får en gjennomgående adressenummerering. Dette gjelder for eksempel Hølondvegen og FV 800 (gamle E39). Av samme grunn bør man på mindre adresseparseller unngå bruk av adressenavn som allerede er i bruk i nabokommunene, og da særlig i Melhus og Orkdal kommune. Side 4 av 11

5 5 Adresseparseller Den delen av veinettet som skal ha samme veinavn kalles en adresseparsell. Et adressesystem skal være lett å orientere seg i uavhengig av veitype og eierforhold. Både privatveier og skogsbilveier kan få tildelt navn i tillegg til offentlige veier. Sideveier til en overordnet vei skal utgjøre egen adresseparsell dersom: sideveien leder til minst 10 adresseenheter det er planlagt videre utbygging langs veien det blir ujevn nummerering langs hovedveien hvis sideveien adresseres til denne det begrenser behovet for omadressering 6 Prinsipper for adressering Det er to hovedprinsipper for adressering. Kantprinsippet benyttes i sentrumsområdene og regulerte boligfelt, samt regulerte hyttefelt der det er hensiktsmessig. Avstandsprinsippet brukes i områder med spredt bebyggelse. Startpunkt for nummertildeling er normalt der veien tar av fra overordnet vei nærmest største tettsted i adresseringsområdet. 6.1 Kantprinsippet Det tas utgangspunkt i starten av veien og nummereres forløpende med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel. Nummereringen følger kanten av veien inn i stikkveier, gårdsplasser og lignende. For Skaun kommune skal denne regelen følges selv om det finnes noen tidligere tilfeller av nummerering som avviker fra dette. 6.2 Avstandsprinsippet Adressenummer tildeles i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter. En avstand på 430 meter gir derfor adressenummer 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side. For stikkveier som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der stikkveien tar av. Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette er svært nyttig system for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, for hvis man er kjent med dette prinsippet vet man alltid hvor langt man skal kjøre. 6.3 Områdeadresser Områdeadresser er en fortløpende tildeling av adressenummer knyttet til et stedsnavn. Det kan brukes i områder uten veitilknytning, for eksempel i hytte- eller seterområder, men dette er lite aktuelt i Skaun kommune. Side 5 av 11

6 7 Adressenavn Adressenavn og stedsnavn er erfaringsmessig saker som skaper stort engasjement blant innbyggerne i en kommune. Navnekomiteen sendte informasjonsbrev til privatpersoner, lag og foreninger og ba om forslag til veinavn. Kommunen bestemmer hvilke navn som skal brukes som adressenavn, mens skrivemåten fastsettes ut fra bestemmelsene i Lov om stadnamn. Ved valg av navn følges prinsippene for valg av adressenavn i Kartverkets adresseveileder. 8 Rutiner 8.1 Rutiner ved tildeling av nye veinavn 1. Administrasjonen lager kartutsnitt referert til liste for veiparseller som mangler navn. 2. Administrasjonen legger kartutsnitt som viser veiparseller som skal tildeles navn på kommunens hjemmeside i tillegg til informasjon om dette i en lokalavis slik at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill og forslag på navn. 3. Administrasjonen bestiller veinavn fra navnekomiteen med underlag i pkt.1 og 2 for eventuelle forslag som har kommet inn. 4. Navnekomiteen sender navneforslag til administrasjonen innen 3 uker. 5. Forslag sendes på høring til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge. 6. Navnekomiteen justerer navn etter evt. innspill fra Stedsnavntjenesten. 7. Administrasjonen skriver saksfremlegg til PMU om navnekomiteens innstilling til navn. 8. PMU vedtar eller forkaster navneforslag. Vedtak kan ikke påklages. 9. Dersom navneforslaget forkastes av PMU, sendes saken tilbake til adm. for ny behandling. Dette gjelder også ved benkeforslag på andre veinavn. 10. Administrasjonen kunngjør vedtak om navn i lokalavis og på kommunens hjemmeside. 8.2 Rutiner ved adressering 1. Adresser tildeles etter: Kantprinsippet i sentrumsområder og regulerte boligfelt Avstandsprinsippet i spredtbygde strøk og skogsområder 2. Forhåndsvarsel for tildelt adresse informeres om i lokalavis og på kommunens hjemmeside i form av datert kart og tekst der eier og/eller fester gis 2 ukers frist til å uttale seg om adressenummer og om hvilken vei eiendommen knyttes til. 3. Administrasjonen vurderer innkomne uttalelser og justerer eventuelt adressen. 4. Administrasjonen sender vedtak om tildelt adresse til eier eller fester som gis 3 ukers klagefrist. Den som får tildelt adresse kan klage på tildelingen i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Det kan klages på adressenummer og på hvilken vei eiendommen knyttes til. Veinavnet kan ikke påklages. Et informasjonsbrev vedlegges vedtaket. 5. Eventuell klage på tildelt adresse behandles av PMU. Hvis vedtaket opprettholdes sendes saken videre til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som klageinstans. 6. Adressen føres i matrikkelen etter at klagefristen er ute, eller etter eventuell klage er behandlet. Side 6 av 11

7 9 Skilting Teknisk kontor melder fra til driftskontoret når veiparseller har fått tildelt navn. Driftskontoret er ansvarlig for oppsetting av skilt. Utforming og oppsetting av skilt skal skje etter «Forskrift om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger» og adresseveilederen. Jf. Matrikkelforskriften 57: Kommunen har ansvar for skilting av gater, veier, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. For riksvei og fylkesvei har regionvegkontoret dette ansvaret. Skiltene skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret. Adressenummeret skal være satt opp før bygning eller bygningsdel kan tas i bruk. Kommunen kan gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. Eier, fester, beboer eller tiltakshaver skal merke bruksenhet som er tildelt egen offisiell adresse, med adressemerke. Merket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Bruksenheter merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke endre slik merking. Side 7 av 11

8 10 Kostnader 10.1 Grunnlag for beregning av kostnader Tall fra matrikkelen gir oversikt over bygningsmassen med tanke på adressering. Det er noe usikkerhet rundt tallene, men de gir likevel et brukbart estimat over hvor mange bygninger som skal ha veiadresser. Feil som blir funnet i matrikkelen vil bli rettet opp kontinuerlig. Liste som viser omfanget av skiltarbeidet: Antall parseller som skiltes Antall parseller som Sum Type adresseparsell av Statens vegvesen skiltes av kommune adresseparseller Veiparsell En antar at det må brukes 2,5 skilt pr parsell. Gjennomsnittlig pris pr. skilt er kr kr. Prisen innbefatter alle kostnader ved skiltingen (montering, innkjøp av skilt, stolpe, nedgraving, kabelpåvisning og lignende). De fleste kommuner utfører arbeidet med tildeling av offisielle adresser parallelt med annet arbeid, og det er derfor vanskelig å presentere et nøyaktig regnskap over hvor mye tid og kostnader som går med til et adressearbeid. Pris på egeninnsats er satt til kr. 600 pr. time basert på timepris oppgitt i Geovekst for Kartverket har i sin adressehåndbok presentert noen erfaringstall fra flere kommuner som antyder et estimert tidsforbruk for noen av adresseringsoppgavene. Side 8 av 11

9 Tidsplan for innføring av veiadresser i Skaun kommune: Forutsetninger for framdriftsplan. 1. Det er alltid 1,5 stillingsressurser som kan frigis til adresseringsarbeidet. 2. Adresseringsarbeid har alltid prioritet foran alle andre oppgaver. Side 9 av 11

10 11 Begrepsliste Adressekode Adressenavn Adressenummer Adresseobjekt Adresseparsell Adressetilleggsnavn Avstandsprinsippet Bruksenhet Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig identifiserer adresserbare gater, veier, stier, plasser og områder som er ført i matrikkelen. For hvert adressenavn skal det således foreligge en adressekode, jf. matrikkelforskriften 51. Adressenavn er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav e som navn på gate, vei, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde skal navnet være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet. Nærmere regler om tildeling av adressenavn framgår av matrikkelforskriften 51. Adressenummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav f som et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, vei, sti, plass eller område. Adressenummeret kan peke til områder, plasser og objekter hvor det ikke finnes noe bygg. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles eget adressenummer, jf. matrikkelforskriften 50 tredje ledd. Adressenummeret peker i alle tilfeller til adressens ytre atkomst. Nærmere regler om adressenummer framgår av matrikkelforskriften 52. Med adresseobjekt menes det sted, bygning, bygningsdel eller bruksenhet som en offisiell adresse viser til. Adresseparsell er å forstå som en gate, veistrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. En adresseparsell kan ligge i en eller flere kommuner (eksempelvis i et felles adresseringsområde). I siste tilfelle gis adresseparsellen forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som veikryss, veideler ved broer eller andre klare naturlige punkt. Adressetilleggsnavn er et nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen. (Jf. Matrikkelforskriften 2 bokstav h) Avstandsprinsippet går ut på tildeling av adressenummer i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter (et hus som ligger på venstre side 2 kilometer fra veiens startpunkt gis adressenummer 200) Bruksenhet er del av en bygning som er brukt som en enhet. Bruksenheter som er av type bolig, er også kalt boenhet eller bolig. Leilighet og lokale er andre Betegnelser som har vært brukt på bruksenhet. Som bolig regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bruksenhet. Side 10 av 11

11 Bruksenhetsnummer Bruksnavn Godkjent atkomst Gårdsnavn Hjemmelshaver Matrikkeladresse Offisiell adresse Veiadresse Bruksenhetsnummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav g som en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel (bolignummer). Når bruksenheten er en bolig, kan bolignummer brukes som synonymt begrep for bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt. Regler for tildeling av bruksenhetsnummer framgår av matrikkelforskriften 53. Navn på matrikulert eiendom, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. gårdsnavn. Er den atkomsten kommunen har godkjent fra eiendom eller bygning til offentlig eller privat vei som adressen skal knyttes til. Felles navn for et helt gårdsnummer, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. brusknavn. Den grunnboken utpeker som formell eier og eventuelt fester av en matrikkelenhet er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel. Vedkommende kan ha grunnbokshjemmel som eier eller fester. For eierseksjoner vil hjemmelshaver være den som er registrert i grunnboka til å ha enerett til seksjonsnummeret. Matrikkeladresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav j. En matrikkeladresse er en adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer. En matrikkeladresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Matrikkeladresseformen benyttes inntil videre i noen kommuner i stedet for veiadresseformen. Offisiell adresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav d som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen. Med offisiell adresse menes m.a.o. en identifikasjon knyttet til adresse-objekt i kommunen. Den offisielle adressen kan enten være basert på en veiadresse eller en matrikkeladresse. Dersom det til samme vei- eller matrikkeladresse er knyttet flere bruksenheter, f.eks. for en bolig-blokk, vil den offisielle adressen også omfatte et nummer (bruksen-hetsnummer) som identifiserer bruksenheten. Den offisielle adressen kan i tillegg omfatte et adressetilleggsnavn (jf. matrikkelforskriften 54) eller et matrikkeladressenavn (jf. matrikkelforskriften 55). Den offisielle adressen angir en atkomst til et område, bygning, bygningsdel eller bruksenhet. Veiadresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav i. En veiadresse er en adresse i form av et adressenavn og et adressenummer, f.eks. Myntgata 2. En veiadresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Reglene for tildeling av veiadresse framgår av forskriften 50. Side 11 av 11