Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: Statusrapport fra HAMOS v/daglig leder Trygve Berdal TIL BEHANDLING: 49/16: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /16: VALG AV NYTT MEDLEM TIL KONTROLLUTVALGET I FORBINDELSE MED AT ET MEDLEM HAR FÅTT FRITAK FRA SINE POLITISKE VERV 51/16: FORSLAG TIL ADRESSEPLAN 52/16: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTNUMMER 536 PROSJEKTETS RAMMEBETINGELSER DEL II Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 SAKSPAPIRER Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sakliste 49/16: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /16: VALG AV NYTT MEDLEM TIL KONTROLLUTVALGET I FORBINDELSE MED AT ET MEDLEM HAR FÅTT FRITAK FRA SINE POLITISKE VERV 51/16: FORSLAG TIL ADRESSEPLAN 52/16: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTNUMMER 536 PROSJEKTETS RAMMEBETINGELSER DEL II

3 Sak 49/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 49/16 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 16/2099 Saksbehandler: Ida Gaustad Saksnummer Utvalg Møtedato 49/16 Kommunestyret SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport refererte journalposter

4 Sak 50/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 50/16 Arkivkode: 033 &16 Arkivsaksnr: 16/1060 Saksbehandler: Gunnhild Landrø Saksnummer Utvalg Møtedato 50/16 Kommunestyret SAKEN GJELDER: VALG AV NYTT MEDLEM TIL KONTROLLUTVALGET I FORBINDELSE MED AT ET MEDLEM HAR FÅTT FRITAK FRA SINE POLITISKE VERV RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Søknad om fritak fra politiske verv. Svar på søknad om fritak fra politiske verv. SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Bente Monica Lauten har fått innvilget fritak fra sine politiske verv etter at hun meldte flytting fra Skaun kommune i sommer. Utflytting fra kommunen gir rett til fritak fra politiske verv jmf. Kommunelovens 15,1. Bente Monica er Lauten er fast medlem i kontrollutvalget og 5. varamedlem for FrP i kommunestyret. Medlem i kontrollutvalget. Hva sier lovverket? Kommuneloven 77, pkt. 3. Kommunestyret kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Kommuneloven 14 Valgbarhet og Veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Kontrollutvalgsboken Begrensninger i valgbarhet Krav til uavhengighet og nøytralitet i kontrollutvalgsarbeidet medfører at et medlem av kontrollutvalget som hovedregel ikke kan ha verv som kan komme i konflikt med arbeidet i kontrollutvalget. Dette innebærer at følgende personer ikke kan bli valgt til kontrollutvalget - ordfører og varaordfører - medlem og varamedlem til formannskap og fylkesutvalg - medlem og varamedlem av kommunestyrekomité

5 Sak PS 50/16 - medlem og varamedlem av kommunale nemnder og utvalg med beslutningsmyndighet - ansatte i kommunen, uansett stillingsbrøk. Styremedlemmer i kommunale foretak vil ikke være valgbare til kontrollutvalget. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 3: Kommunestyret kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ved utskifting av ett eller flere medlemmer av utvalget skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer i utvalget. Varamedlem til kommunestyret: Kommuneloven 16 Opprykk og nyvalg: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Side 4 av 14

6 Sak 51/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 51/16 Arkivkode: L32 Arkivsaksnr: 16/1819 Saksbehandler: Sturla Willmann Saksnummer Utvalg Møtedato 38/16 Plan og miljøutvalget /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKEN GJELDER: FORSLAG TIL ADRESSEPLAN FSKs INNSTILLING: Forslag til adresseplan vedtas. Finansieringa må inn i ØR 2 og som tiltak i budsjett SAKSDOKUMENTER: Nr. 1 Forslag til adresseplan SAKSFRAMLEGG: Vedlagt forslag til adresseplan beskriver forslag til adressering med tilhørende budsjett og gjennomføringsplan med beskrivelse av rutiner. Planen skal også til formannskapet for politisk behandling av budsjettet. ØKONOMISK VURDERING: Formannskapet vedtar det økonomiske budsjettet for adresseplanen.

7 Sak 52/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 52/16 Arkivkode: 614 A2 Arkivsaksnr: 16/468 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 14/16 Kommunestyret /16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKEN GJELDER: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTNUMMER 536 PROSJEKTETS RAMMEBETINGELSER DEL II FSKs INNSTILLING: Samfunnshuset rives, 2005-bygget rehabiliteres, undervisningsbygg bygges nytt. Det bygges for 6-parallell klargjort for 7-parallell + kulturskole og kobibibliotek. Samfunnshus og frivillighetsdelen ivaretas innenfor fellesareal. Rossvollhallen og nærliggende idrettsanlegg m/garderober benyttes til gymaktiviteter inntil behovet for en hall melder seg. Det opprettes sak på Klubb 1, der man ser på mulighet til å benytte Pundslia barnehage. Budsjettmessige konsekvenser av forslaget: kr. 296,5 mill (2016-kroner) Rådmannen må legge fram en sak for formannskapet så raskt som mulig hvor man starter et omstillingsarbeid som skal ta høyde for økte kostander ved bygging av SUS. SAKSDOKUMENTER: Rapport // tilstandsvurdering dat Vedlegg 1 Rapport, vurdering av alternative utbyggingstrinn dat Vedlegg 2 Aktuelle funksjoner og investeringskostnader Vedlegg 3 Økonomiske konsekvenser av prosjektets investeringer Vedlegg 4 Masterplanen Børsa, mulighetsstudie, utbyggingsprognose Vedlegg 5 Antall fødte barn som forventes ved kommunens skoler Vedlegg 6 Dimensjonering av Skaun ungdomsskole Vedlegg 7 Prognose for utvikling av elevtall, klasser og antall paralleller Vedlegg 8 En del funksjoners areal ut over skolens arealer Vedlegg 9 Notat fra rådmann lagt fram i FSK Vedlegg 10 SAKSFRAMLEGG:

8 Sak PS 52/ vedtok kommunestyret mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet «Utvidelse av Skaun ungdomsskole». Formålet med vedtaket var å starte en avklaring av rammene for prosjektet inklusivt organisering og mandat. Som forutsatt i vedtaket legges nå fram utredninger og forslag på rammebetingelser som kun var angitt tematisk i den første versjonen av rammebetingelsene for prosjektet. En har også revidert noen av de tidligere vedtatte prosjektrammene. Etter kommunestyrets vedtak i mars i år er rådmannens midlertidige styringsgruppe gjort permanent for prosjektet. Det er utarbeidet teknisk tilstandsrapport for nåværende skolebygg og samfunnshus, se vedlegg 1. Livssykluskostnader er utarbeidet for de mest aktuelle alternativene for hvilke funksjoner som skal være med i prosjektet i tillegg til skolefunksjonen, se vedlegg 2. Disse utredningene kommenteres nærmere under beskrivelsen av rammebetingelsene for prosjektet var styringsgruppen og en del av referansegruppens medlemmer på skolebefaring på Granstangen skole, Rygge ungdomsskole og Levanger ungdomsskole. Styringsgruppen har og informert om og drøftet prosjektrammene med prosjektets referansegruppe gjennomførte styringsgruppen befaring av ungdomsskoler på Levanger og Inderøy med påfølgende skoleseminar på Jegtvolden Fjordhotell, Inderøy. Formålet med seminaret var å starte arbeidet med romprogrammet for skolefunksjonene i prosjektet. Deltakere var ansatte ved ungdomsskolen, referansegruppens og styringsgruppens medlemmer. Det er også gjennomført en serie møter for å involvere representanter for bla. vaktmestre, renholdere, samfunnshuset, kultur osv. For å ha en samlet oversikt over mandat og rammebetingelsene, er nedforstående oversikt en kopi fra vedtaket fattet av kommunestyret Supplerende og reviderte rammer er vist med tekst i kursiv. For å få en mest mulig ryddig framstilling av prosjektrammene er strykninger av tidligere rammebetingelser ikke vist her. En gjør spesielt oppmerksom på at denne saken omhandler hovedrammene for prosjektet. Disse danner grunnlag for videre prosjektering med blant annet romprogram der HOKU og referansegruppen skal involveres før det sendes for behandling i referansegruppen og kommunestyret. Kommunestyret vedtok at en i tillegg til ungdomsskole skulle vurdere prosjektets omfang for følgende funksjoner: Folkebibliotek og skolebibliotek, lokaler for voksenopplæring, samfunnshus, kulturskole, Klubb 1, frivilligsentralen og bruk av skolens lokaler utenom ordinær skoletid. Rådmann ved styringsgruppen har vurdert mange ulike alternativer for prosjektrammer. Vurderingene er gjort på grunnlag av rammer for prosjektet vedtatt , teknisk tilstandsrapport, livssyklusvurdering, vekstmodell og reell folketallsutvikling, dialog med referansegruppen for prosjektet og ikke minst økonomiske hensyn. De mest sentrale alternativene framgår av vedlagte utredninger og figurer. Etter grundige drøftinger foreslår rådmannen i samsvar med styringsgruppen prosjektrammer som beskrevet nedenfor. Mandat / ansvar for gjennomføring av prosjektet Utvidelse av Skaun Ungdomsskole Side 7 av 14

9 Sak PS 52/16 Hvilke oppgaver som delegeres Kommunestyret delegerer til rådmannen å gjennomføre byggeprosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole. Rådmannens mandat er nærmere beskrevet i prosjektets rammebetingelser vist nedenfor. Rammebetingelser Kort begrunnelse Prosjektbeskrivelse Kapasitetsøkning og tilrettelegging for undervisning i ungdomsskolen i Børsa. Viktig grunnlag for vurdering av prosjektets omfang er teknisk tilstandsrapport vist i vedlegg 1 og rapport om livssykluskostnader vist i vedlegg 2 for de mest aktuelle alternativene. Kostnadene for de fire alternativene er vist i rapporten for livssykluskostnader. Vedlegg 3 viser hvilke funksjoner og investeringskostnader som foreslås av rådmannens styringsgruppe. I dette vedlegget er også vist investeringskostnadene for et alternativ der prosjektet kun omfatter et nytt bygg for ungdomsskole med gymsal, skolebibliotek og kulturskole - eksklusivt øvrige funksjoner som er vurdert. Et slikt minimumsalternativ med bruk av rehabilitert bygg fra 2005 er lite aktuelt da det medfører mindre gode planløsninger for skolefunksjoner i nytt og eldre bygg. Vedlegg 4 viser økonomiske konsekvenser av prosjektets investeringer for styringsgruppens forslag og minimumsalternativet. Prosjektet skal omfatte det som i livssyklusrapporten omtales som alternativ 3 og som er vist i vedlegg 3 benevnt som Styringsgruppens forsla, LCC-alt 3. Dvs. rive skolebygg fra 1960-tallet og fra 1990 inklusivt samfunnshuset og rehabilitere tilbygget fra 2005 til tilfredsstillende standard. Nytt bygg sammen med rehabilitert tilbygg fra 2005 skal inkludere lokaler for ungdomsskole inklusivt gymsal, folkebibliotek inklusivt skolebibliotek, kulturskole, samfunnshus, voksenopplæring, Klubb 1, frivilligsentralen og administrasjonen for enheten Kultur, fritid og frivillighet. Norconsult utarbeidet 2012 en vekstmodell for kommunen. Modellen er lagt til grunn for kommunens samfunnsplan. Samme år laget Norconsult utredningen «Kapasitetsutbygging i barnehager og skoler». Vekstmodellen og nevnte utredning er lagt til grunn for prognoserte utbygginger utarbeidet i 2014 i tilknytning til masterplanene for skoler, barnehager og idrettsanlegg i Børsa og Buvika, se vedlegg 5. I Norconsult sine prognoser forutsettes kapasiteten ved Skaun ungdomsskole å være elever. Dette er et teoretisk tall for kapasitet, den praktiske kapasiteten er ca. 10 % lavere. Norconsult sin kapasitetsangivelse må korrigeres for et klasserom som er tatt i bruk som spesialrom og innføringen av valgfag og arbeidslivsfag med ytterligere mangel på spesialrom. Det må også korrigeres for klassedelingstall på 30 som gir en lavere kapasitet i østre tilbygg enn det romstørrelsene tilsier. Ovenstående korrigeringer gir en praktisk kapasitet på ca. 275 elever. Dette tilsvarer en dimensjonerende teoretisk kapasitet på ca. 300 elever. Side 8 av 14

10 Sak PS 52/16 I dag er det 276 elever ved skolen se vedlegg 6, - tilsvarer en dimensjonerende kapasitet på ca. 300 elever. Ut fra elevtallene i barneskolen i dag vil det dimensjonerende elevtallet ved ungdomsskolen være ca. 345 i 2018 og ca. 400 i Vekstmodellen inkluderer forventet vekst i folketallet og viser dimensjonerende kapasitet ca. 370 elever i 2018 og ca. 445 elever i Med andre ord er det rom for en vekst på 25 elever i 2018 og 45 elever i Vedlegg 7 viser prognoser for dimensjoneringsbehov og kapasitet for 6- og 7- parallell skole. Figuren viser også kapasitetsbehovet for nåværende fødte barn. Differansen mellom kurven for fødte barn og dimensjoneringsbehovet i følge vekstmodellen gir prognosert økning i elevtallet ved ungdomsskolen som følge av netto tilflytting. I vedlegg 8 er, med utgangpunkt i kommunens vekstmodell, vist prognosert utvikling av antall klasser og paralleller for ungdomsskolen. Som en ser samsvarer disse beregningene godt med de som er vist i vedlegg 7 med en differanse på 5 års lengre kapasitet for en 6-parallell skole. Beregningene omtalt ovenfor viser at en 6-parallell skole for 540 elever (reelt 486 elever) vil ha tilstrekkelig kapasitet fram til 2032 eller Dvs. skolens vil ha tilstrekkelig kapasitet i år etter åpning av nybygget i Velger en 7-parallell er kapasiteten 640 elever (reelt 567) tilstrekkelig i 22 år eller noe lengre. En kan i 2016-priser forutsette en investeringsforskjell på ca. kr 30 mill. inkl. mva. mellom 6- og 7-parallell skole. Ulike beregningsmodeller og progner (SSB, Norconsult) for kommunens folketallsutvikling gir ulike størrelser for forventet vekst, kommunens investeringsbehov og forventet driftskostnadsnivå den kommende tiårsperioden er viktige begrunnelser for at rådmannen ved styringsgruppen foreslår at ungdomsskolen bygges ut for 6 parallelle klasser, totalt 540 elever. Fellesrommene som kantine, eventuelt felles auditorium dimensjoneres for en 7-parallell skole. Voksenopplæringsarealene skal enkelt kunne bygges om og gi en god planløsning for utvidelse av skolekapasiteten til en 7-parallell skole. Prosjektet forutsetter at samfunnshuset rives og med det fjernes gymsalfunksjonen for ungdomsskolen. Rossvold Flerbrukshall brukes i dag til barneskolen, ungdomsskolen, barnehagen og SFO. Ved å forutsette at flerbrukshallen ikke benyttes av barnehage og SFO og at renhold gjennomføres utenom skoletid, kan det synes som flerbrukshallen de nærmeste årene har tilstrekkelig kapasitet for ungdomsskolen og barneskolen. Tar en hensyn til at hallen har relativt liten garderobe- og dusjkapasitet, så mener styringsgruppen hallens kapasitet ikke er tilstrekkelig for de to skolene. Det er all grunn til å forvente en netto tilflytting og dermed en økning i elevtallet ved de to skolene de nærmeste årene. Underkapasitet på lokalene for kroppsøving gir ikke tilfredsstillende kvalitet på disse skoletimene. Det er følgelig riktig å bygge en gymsal for ungdomsskolen som en del av dette prosjektet. Gymsalen bør ha målene 24m x 16m. Dette er minimumskrav for å få Side 9 av 14

11 Sak PS 52/16 spillemiddeltilskudd. I samsvar med vedtak fattet i HOKU , innlemmes en treningspark i dette prosjektets uteomhusarealer. I dette prosjektet skal vi ikke ta stilling til om skolen kapasitet skal ytterligere utvides i framtiden. For at en i framtiden skal kunne avgjøre dette, må vi i dette prosjektet forutsette at skoleanlegget skal kunne utvides ved framtidige behov. Det må følgelig i planløsningen vises hvordan dette er mulig. Med framtidige behov menes her maksimalt 3 ekstra parallelle klassetrinn. Andre funksjoner som skal ivaretas ut over skolefunksjonen Følgende funksjoner utenom ungdomsskole er vurdert: Kulturskole, folkebibliotek og skolebibliotek, frivilligsentralen, kommunal kulturadministrasjon, samfunnshus, Klubb 1 og voksenopplæring. I tillegg bruk av skolen utenom ordinær skoletid. Som redegjort for under prosjektbeskrivelsen forutsettes alle funksjonene nevnt ovenfor å inngå i prosjektet. Dette forutsetter at det gjennomføres en stor grad av sambruk av arealer. Vedlegg 9 viser hvordan en i grove trekk forutsetter denne sambruken. Denne sambruken er lagt til grunn for beregnede investeringskostnader, se vedlegg 3. Figuren viser hvor store arealer en del funksjoner trenger ut over skolens lokaler. Nedenfor gis korte kommentarer og begrunnelser for foreslått inkludering i prosjektet. Kulturskole Kulturskolen har nå arealer i tilbygget fra 2005 og inkluderes i prosjektet. Folkebibliotek og skolebibliotek Eksisterende skolelokaler har ikke plass til skolebibliotek. Dagens biblioteklokaler i rådhuset er allerede overfylte. Det er ingen enkel utbyggingsmulighet for disse lokalene. Mulighetene for å innfri kravet til kombinasjonsbibliotek folkebibliotek og skolebibliotek er svært vanskelig. Følgelig må en ved utvidelse av ungdomsskolen minimum bygge et skolebibliotek. Fordelene med å utvide dette til et kombinasjonsbibliotek er meget store og merkostnadene relativt små. Denne løsningen er valgt i flere av de skolene vi har besøkt. Fristilte arealer i rådhuset vil hovedsakelig kunne disponeres til møterom og en mindre del til kontorer. Rådhuset klarer ikke i dag å dekke behovet for kontorer og møterom. Frivilligsentralen Denne funksjonen ligger i rådhuset. Ved innlemmelse i prosjektet og sambruk av arealene oppnås bedret funksjonalitet. Kommunal kulturadministrasjon Dette omfatter to kontorer med tilhørende funksjoner. Innlemmelse i prosjektet gir en samling av kulturfunksjonen nær opptil kulturstedet i Børsa. Samfunnshus Side 10 av 14

12 Sak PS 52/16 Kommunen har avtale med Børsa samfunnshus dat I møte med kommunen og i påfølgende notat har samfunnshusets styre gitt uttrykk for at de aksepterer at samfunnshuset blir revet forutsatt at samfunnshusets funksjoner blir ivaretatt. Blant annet bruker pensjonistforeningen nåværende lokaler. Forutsetningen for å innlemme denne funksjonen i prosjektet er at samfunnshusets funksjoner i all hovedsak dekkes ved bruk av skolens lokaler. Klubb 1 Denne aktiviteten er i dag i eksisterende skolelokaler og styres av kommunen. Den beste løsningen for denne funksjonen er å inkludere egnede arealer i prosjektet. Dette gir også en sentral plassering for ungdommer i hele kommunen. Voksenopplæring Nåværende lokaler for denne funksjonen er i rådhuset. Arealbehovet kan forventes å være tilnærmet 3 klasserom dvs. 1-parallell. Forutsetningen for å innlemme denne funksjonen er at arealene ved behov kan bygges om for å gi en god utvidelse av skolens kapasitet. Voksenopplæringen vil da måtte finne andre lokaler ut fra det behov som måtte være på dette tidspunkt. Bruk av skolen utenom ordinær skoletid. En del av skolens lokaler som gymsal, kantine og et eventuelt auditorium vil kunne brukes utenom ordinær skoletid. Dette vil avklares nærmere ved utarbeidelse av romprogram. Organisering av planleggings- og byggefasene Ansvaret og myndighet for gjennomføring av prosjektets plan- og byggefaser delegeres rådmann. I rådmannens organisering av planleggingsfasen skal involvering av berørte brukere tillegges stor vekt. Helse oppvekst og kulturutvalget skal spesielt involveres i utarbeidelsen av romprogram. Kommunestyret oppnevner formannskapet som referansegruppe for prosjektet. Referansegruppen skal på vegne av kommunestyret følge opp prosjektet og bidra med politiske avklaringer innenfor kommunestyrets gitte rammer for prosjektet. Referansegruppen velger selv gruppens leder. Rådmann er sekretær for referansegruppen (ikke medlem av gruppen). Rådmann skal i planleggings- og byggefasene jevnlig informere referansegruppen om utviklingen i prosjektet og benytte gruppen som politisk rådgivende organ i prosjektgjennomføringen. Sentrale faser i prosjektet: Utredning av geotekniske forhold for hele skolens tomteområde. Teknisk tilstandsrapport for hele skoleanlegget og samfunnshuset / gymsalen. Skolen var ny i 1968, ombygging og tilbygg for gymsal og samfunnshus 1991 og tilbygg Dersom eksisterende skolebygg med gymsal / samfunnshus endres vesentlig skal masterplanen for disse funksjonenes tomteområde justeres som en del av den totale masterplanen for barnehage, Side 11 av 14

13 Sak PS 52/16 barneskole, ungdomsskole, flerbrukshall og idrettsanlegg. Hovedstrategiene i masterplanen skal legges til grunn for justeringene. Utarbeidelse av romprogram / funksjonskrav. Kommunestyret vedtar masterplan, romprogram / funksjonskrav og eventuelt justerer kostnadsrammene for prosjektet. Tilbudskonkurranse gjennomføres med anbudsinnbydelse og anbudsgrunnlag inklusivt geoteknisk rapport, masterplan og romprogram / funksjonskrav, tildelingskriterier. Prosjektet gjennomføres som samspillsentreprise med åpen bok og incitament. Oppnevne jury for evaluering av tilbud / løsninger. Fem firma prekvalifiseres. Dersom masterplanen skal revideres lever de fem firmaene hver sine forslag til revidert masterplan. Den beste masterplanen legges til grunn for de fem firmaenes løsningsforslag på reguleringsplan (plankrav i områdeplanen), bygningsforslag og kostnadstilbud. Juryen velger konkurransens vinner og sender forslaget til referansegruppen som innstiller vinneren for endelig vedtak i kommunestyret. Eventuelle korrigeringer av budsjett vedtas samtidig. Inngår samspillsavtale med vinneren av anbudskonkurransen. Vinnerutkastet videreutvikles i samspill med vinneren av anbudskonkurransen. Endelig politisk godkjenning og finansiering av prosjektet. Endelig kontrakt med tilbyder undertegnes. Bygging Offisiell åpning, prosjektet avsluttes med kontroll og rapport. Rutiner for rapportering til og vedtak i kommunestyret Ombygging / nybygg Rådmannen rapporterer til kommunestyret ved: Behov hos rådmann og / eller kommunestyret Kommunestyret fatter vedtak angående prosjektet ved: Behov hos rådmann eller kommunestyret. Reviderte rammebetingelser for prosjektet. Ferdig romprogram / funksjonskrav og eventuell revidert masterplan. Vinner av anbudskonkurranse Endelig godkjenning og finansiering av prosjektet, - kontrakt med entreprenør. Rapportene om teknisk tilstand for eksisterende skolebygg og samfunnshus og relevante livssykluskostnader tilsier at det er mest lønnsomt å rive alle bygningene utenom tilbygget fra Dette er i rapporten om livssykluskostnadene benevnt som alternativ 3. Dette er mest lønnsomt alternativ vurdert i et 30- og et 60-årsperspekiv. Styringsgruppen foreslår følgelig at dette alternativet legges til grunn for prosjektet. Det er verdt å legge merke til at i et 60-årsperspektiv er det liten forskjell mellom livssykluskostnadene for alternativene 2, 3 og 4. Ved å beholde tilbygget fra 2005 gis lett reduserte muligheter for gode planløsninger. Det kan synes hensiktsmessig og kostnadsbesparende å legge kulturrelaterte Side 12 av 14

14 Sak PS 52/16 funksjoner til tilbygget fra 2005 (kulturskole, folke- og skolebibliotek, frivilligsentralen og kommunal kulturadministrasjon). Primært ønskes flest mulig av de ovenfornevnte kulturfunksjonene, spesielt folkebibliotek, frivilligsentralen og kommunens kulturadministrasjon lokalisert i det nye bygget ut mot kulturstedet som etableres mellom bygningen for dette prosjektet, flerbrukshallen og barneskolen. Dette ønskes prioritert forutsatt at investeringen ikke blir høyere enn for kombinasjonen rehabilitert bygg fra 2005 og nytt bygg. Tomtevalg, estetikk og stedsdannelse Utvidelsen av skolen skal gjøres innenfor nåværende tomteområde for ungdomsskolen. Gjeldende områdeplan med masterplan skal legges til grunn for skoleprosjektet. Ungdomsskolen skal inngå som en del av en mer detaljert / videreutviklet utgave av områdeplanens masterplan. Utviklingen av ungdomsskolen skal estetisk tilpasses eksisterende bebyggelse i sentrum. Ungdomsskolens anlegg skal også henvende seg funksjonelt og estetisk til Fv 803 slik at den som en glidelås kan binde sentrumets steder på begge sider av hovedgaten sammen. Ungdomsskolen skal utvikles slik at den bidrar til dannelse av et attraktivt, sentralt og felles sted for skolene, barnehagene og idrettsanlegget i Børsa. Masterplanen viser at dette stedet skal utvikles mellom barneskolen og ungdomsskolen. Ny barneskole og flerbrukshall er etablerte bidragsytere til denne stedsdannelsen, - ungdomsskolen skal utvikles slik at den blir den neste bidragsyteren til et sentralt og viktig sted i Børsa, - et kultursted. I planleggingen av prosjektets nye bygg skal antall etasjer vurderes. Midlertidig skole, deponi for overskuddsmasser Nytt bygg for skole og en del andre funksjoner forutsettes etablert uten etablering av midlertidig lokaler for skole og eller øvrige berørte funksjoner. Det videre prosjektarbeidet vil avklare et eventuelt behov for deponi til overskuddsmasser. Økonomi Totalt er avsatt kr. 170 mill til prosjektet. I budsjettet for 2016 er bevilget kr 5 mill. til prosjektet. I økonomiplan er avsatt kr 65 mill. for 2017 og kr 100 mill. for Med prosjektrammer som beskrevet ovenfor og 2016-priser er de totale prosjektkostnadene beregnet til kr. 350 mill. inklusivt mva. I bevilgningen må en ta hensyn til forventet lønns- og prisvekst i løpet av prosjektets varighet. Dette tilsier en total investering og bevilgning på kr 377 mill. inkl. mva. Så langt synes følgende fordeling av investeringen riktig: 2016-priser Justert for prisstigning i prosjektperioden 2016 kr 3 mill. kr 3 mill. Side 13 av 14

15 Sak PS 52/ kr 7 mill. kr 7 mill kr 170 mill. kr 180 mill kr 170 mill. kr 185 mill. Sum kr 350 mill. kr 377 mill. Investeringene finansieres ved bruk av investeringsfond, spillemiddeltilskudd, refusjon av mva. og opptak av lån. Tidsfrister Ferdigstillelse av skolebygg og en del kulturfunksjoner flyttes fra slutten av 2018 til høsten Hovedårsaken til endringen er nødvendig tid til teknisk tilstandsrapport og utarbeidelse av reguleringsplanen for tomteområdet. En tar forbehold om ytterligere justeringer av tidspunkt for ferdigstillelse etter hvert som presisjonen i prosjektet øker. ØKONOMISK VURDERING: Se beskrevne rammebetingelser for prosjektet. Side 14 av 14

16 Arkivsaksnr.:16/2099 SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldingene tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport refererte journalposter

17 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: KST Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 16/ STAB/SE/GLA 033 &16 Bente Monica Lauten SVAR - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV 15/ STAB/SE/GLA 033 &17 Gruppeleder i Skaun FrP - Anita Gilde SKAUN FRP BER SKAUN KOMMUNE SØKE PÅ TILSKUDD TIL SKOLEHELSETJENESTEN

18 Arkivsaksnr.:16/1060 SAKEN GJELDER: VALG AV NYTT MEDLEM TIL KONTROLLUTVALGET I FORBINDELSE MED AT ET MEDLEM HAR FÅTT FRITAK FRA SINE POLITISKE VERV RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: Søknad om fritak fra politiske verv. Svar på søknad om fritak fra politiske verv. SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Bente Monica Lauten har fått innvilget fritak fra sine politiske verv etter at hun meldte flytting fra Skaun kommune i sommer. Utflytting fra kommunen gir rett til fritak fra politiske verv jmf. Kommunelovens 15,1. Bente Monica er Lauten er fast medlem i kontrollutvalget og 5. varamedlem for FrP i kommunestyret. Medlem i kontrollutvalget. Hva sier lovverket? Kommuneloven 77, pkt. 3. Kommunestyret kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Kommuneloven 14 Valgbarhet og Veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Kontrollutvalgsboken Begrensninger i valgbarhet Krav til uavhengighet og nøytralitet i kontrollutvalgsarbeidet medfører at et medlem av kontrollutvalget som hovedregel ikke kan ha verv som kan komme i konflikt med arbeidet i kontrollutvalget. Dette innebærer at følgende personer ikke kan bli valgt til kontrollutvalget - ordfører og varaordfører - medlem og varamedlem til formannskap og fylkesutvalg - medlem og varamedlem av kommunestyrekomité - medlem og varamedlem av kommunale nemnder og utvalg med beslutningsmyndighet - ansatte i kommunen, uansett stillingsbrøk. Styremedlemmer i kommunale foretak vil ikke være valgbare til kontrollutvalget. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 3: Kommunestyret kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Ved utskifting av ett eller flere medlemmer av utvalget skal det foretas nyvalg av samtlige medlemmer i utvalget.

19 Varamedlem til kommunestyret: Kommuneloven 16 Opprykk og nyvalg: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt.

20 Arkivsaksnr.:16/1819 SAKEN GJELDER: FORSLAG TIL ADRESSEPLAN RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til adresseplan vedtas. SAKSDOKUMENTER: Nr. 1 Forslag til adresseplan SAKSFRAMLEGG: Vedlagt forslag til adresseplan beskriver forslag til adressering med tilhørende budsjett og gjennomføringsplan med beskrivelse av rutiner. Planen skal også til formannskapet for politisk behandling av budsjettet. ØKONOMISK VURDERING: Formannskapet vedtar det økonomiske budsjettet for adresseplanen.

21 Adresseplan Overgang fra matrikkeladresser til veiadresser Vedtatt av Skaun kommunestyre.

22 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Lovgrunnlag Fastsetting av offisiell adresse Adressemyndighet Navnemyndighet Adresseringsområde Samarbeid med nabokommuner Adresseparseller Prinsipper for adressering Kantprinsippet Avstandsprinsippet Områdeadresser Adressenavn Rutiner Rutiner ved tildeling av nye veinavn Rutiner ved adressering Skilting Kostnader Grunnlag for beregning av kostnader Begrepsliste Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 2 av 11

23 1 Bakgrunn Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan finne fram til steder og bygninger. Matrikkelloven pålegger kommunene å tildele offisiell adresse. Denne kan være en matrikkeladresse bestående av gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer, eller en veiadresse bestående av veinavn og husnummer. I forarbeidene til matrikkelloven blir det presisert at det er viktig at en får på plass et entydig adressesystem basert på gateadresseforma for alle adresseverdige eiendommer og bygninger. Vi er alle brukere av et adresseringssystem. Noen er mer avhengig av adressesystemet enn andre, som for eksempel AMK-sentralene (akutt medisinsk kommunikasjonssentral). Disse dekker som oftest flere kommuner, og vil ha stor nytte av et felles adressesystem. I Geodataplan for Skaun kommune er det satt som mål å oppnå 100% veiadressering. Skaun kommune har 1408 veiadresser og 2411 matrikkeladresser, noe som tilsvarer ca 37% veiadresser pr For flere boligfelt er det godt etablerte veiadresser, men generelt i kommunen mangler dette og da særlig i områder med spredt bebyggelse. Denne adresseplanen danner sammen med sentralt lovverk og prinsippene i adresseveilederen, grunnlaget for adressearbeidet i Skaun kommune. Begrep og faguttrykk som er brukt i denne planen er forklart i kapittel Lovgrunnlag Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) Lov om stadnamn (Stadnamnlova) Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) Kartverkets adresseveileder - Om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkellova Forskrift om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften) Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 3 av 11

24 3 Fastsetting av offisiell adresse Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og fastsetter offisiell adresse. Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler, adressering og veinavn. 3.1 Adressemyndighet Kommunen ved Teknisk kontor er adressemyndighet og har ansvaret for adresseforvaltningen i kommunen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkellova og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten skal utarbeide hensiktsmessige veiadresser som skal ha som hovedmål å gjøre det enkelt for alle å finne fram. 3.2 Navnemyndighet Plan- og miljøutvalget (PMU) er kommunens navnemyndighet. PMU gjør vedtak på adressenavn etter innstilling fra navnekomiteen. Administrasjonen har ansvaret for saksforberedelser knyttet til navnsetting og skrivemåte på adressenavn. 4 Adresseringsområde Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se på som en samlet enhet innad i adressesystemet. Skaun kommune defineres som et adresseringsområde. Prioriteringen innad i arbeidsområdene er inndelt slik: 1. Påbegynte saker 2. Sentrumsnære områder 3. Tettsteder 4. Spredt bebyggelse 5. Fritidsboliger 4.1 Samarbeid med nabokommuner Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet. Kommunegrensene er imidlertid ikke alltid egnet som yttergrense hvis man skal ha et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig å se adresseringen i en større sammenheng og samarbeide med nabokommunene. Mange adressebrukere opererer innenfor større regioner og de ønsker et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn innenfor regionen. AMK- og 110- sentralene er eksempel på slike brukere. Andre utrykkingsetater og distribusjons- og transportnæringen oppfatter også områder og veier som naturlige geografiske og kommunikasjonsmessige enheter uavhengig av kommunegrenser. Det er derfor hensiktsmessig at veier som krysser kommunegrensa defineres som samme adresseparsell med samme adressenavn i begge kommuner og får en gjennomgående adressenummerering. Dette gjelder for eksempel Hølondvegen og FV 800 (gamle E39). Av samme grunn bør man på mindre adresseparseller unngå bruk av adressenavn som allerede er i bruk i nabokommunene, og da særlig i Melhus og Orkdal kommune. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 4 av 11

25 5 Adresseparseller Den delen av veinettet som skal ha samme veinavn kalles en adresseparsell. Et adressesystem skal være lett å orientere seg i uavhengig av veitype og eierforhold. Både privatveier og skogsbilveier kan få tildelt navn i tillegg til offentlige veier. Sideveier til en overordnet vei skal utgjøre egen adresseparsell dersom: sideveien leder til minst 10 adresseenheter det er planlagt videre utbygging langs veien det blir ujevn nummerering langs hovedveien hvis sideveien adresseres til denne det begrenser behovet for omadressering 6 Prinsipper for adressering Det er to hovedprinsipper for adressering. Kantprinsippet benyttes i sentrumsområdene og regulerte boligfelt, samt regulerte hyttefelt der det er hensiktsmessig. Avstandsprinsippet brukes i områder med spredt bebyggelse. Startpunkt for nummertildeling er normalt der veien tar av fra overordnet vei nærmest største tettsted i adresseringsområdet. 6.1 Kantprinsippet Det tas utgangspunkt i starten av veien og nummereres forløpende med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel. Nummereringen følger kanten av veien inn i stikkveier, gårdsplasser og lignende. For Skaun kommune skal denne regelen følges selv om det finnes noen tidligere tilfeller av nummerering som avviker fra dette. 6.2 Avstandsprinsippet Adressenummer tildeles i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter. En avstand på 430 meter gir derfor adressenummer 43 på høyre side, eventuelt 42 eller 44 på venstre side. For stikkveier som skal adresseres til en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der stikkveien tar av. Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette er svært nyttig system for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, for hvis man er kjent med dette prinsippet vet man alltid hvor langt man skal kjøre. 6.3 Områdeadresser Områdeadresser er en fortløpende tildeling av adressenummer knyttet til et stedsnavn. Det kan brukes i områder uten veitilknytning, for eksempel i hytte- eller seterområder, men dette er lite aktuelt i Skaun kommune. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 5 av 11

26 7 Adressenavn Adressenavn og stedsnavn er erfaringsmessig saker som skaper stort engasjement blant innbyggerne i en kommune. Navnekomiteen sendte informasjonsbrev til privatpersoner, lag og foreninger og ba om forslag til veinavn. Kommunen bestemmer hvilke navn som skal brukes som adressenavn, mens skrivemåten fastsettes ut fra bestemmelsene i Lov om stadnamn. Ved valg av navn følges prinsippene for valg av adressenavn i Kartverkets adresseveileder. 8 Rutiner 8.1 Rutiner ved tildeling av nye veinavn 1. Administrasjonen lager kartutsnitt referert til liste for veiparseller som mangler navn. 2. Administrasjonen legger kartutsnitt som viser veiparseller som skal tildeles navn på kommunens hjemmeside i tillegg til informasjon om dette i en lokalavis slik at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill og forslag på navn. 3. Administrasjonen bestiller veinavn fra navnekomiteen med underlag i pkt.1 og 2 for eventuelle forslag som har kommet inn. 4. Navnekomiteen sender navneforslag til administrasjonen innen 3 uker. 5. Forslag sendes på høring til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge. 6. Navnekomiteen justerer navn etter evt. innspill fra Stedsnavntjenesten. 7. Administrasjonen skriver saksfremlegg til PMU om navnekomiteens innstilling til navn. 8. PMU vedtar eller forkaster navneforslag. Vedtak kan ikke påklages. 9. Dersom navneforslaget forkastes av PMU, sendes saken tilbake til adm. for ny behandling. Dette gjelder også ved benkeforslag på andre veinavn. 10. Administrasjonen kunngjør vedtak om navn i lokalavis og på kommunens hjemmeside. 8.2 Rutiner ved adressering 1. Adresser tildeles etter: Kantprinsippet i sentrumsområder og regulerte boligfelt Avstandsprinsippet i spredtbygde strøk og skogsområder 2. Forhåndsvarsel for tildelt adresse informeres om i lokalavis og på kommunens hjemmeside i form av datert kart og tekst der eier og/eller fester gis 2 ukers frist til å uttale seg om adressenummer og om hvilken vei eiendommen knyttes til. 3. Administrasjonen vurderer innkomne uttalelser og justerer eventuelt adressen. 4. Administrasjonen sender vedtak om tildelt adresse til eier eller fester som gis 3 ukers klagefrist. Den som får tildelt adresse kan klage på tildelingen i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Det kan klages på adressenummer og på hvilken vei eiendommen knyttes til. Veinavnet kan ikke påklages. Et informasjonsbrev vedlegges vedtaket. 5. Eventuell klage på tildelt adresse behandles av PMU. Hvis vedtaket opprettholdes sendes saken videre til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som klageinstans. 6. Adressen føres i matrikkelen etter at klagefristen er ute, eller etter eventuell klage er behandlet. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 6 av 11

27 9 Skilting Teknisk kontor melder fra til driftskontoret når veiparseller har fått tildelt navn. Driftskontoret er ansvarlig for oppsetting av skilt. Utforming og oppsetting av skilt skal skje etter «Forskrift om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger» og adresseveilederen. Jf. Matrikkelforskriften 57: Kommunen har ansvar for skilting av gater, veier, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. For riksvei og fylkesvei har regionvegkontoret dette ansvaret. Skiltene skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret. Adressenummeret skal være satt opp før bygning eller bygningsdel kan tas i bruk. Kommunen kan gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. Eier, fester, beboer eller tiltakshaver skal merke bruksenhet som er tildelt egen offisiell adresse, med adressemerke. Merket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Bruksenheter merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke endre slik merking. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 7 av 11

28 10 Kostnader 10.1 Grunnlag for beregning av kostnader Tall fra matrikkelen gir oversikt over bygningsmassen med tanke på adressering. Det er noe usikkerhet rundt tallene, men de gir likevel et brukbart estimat over hvor mange bygninger som skal ha veiadresser. Feil som blir funnet i matrikkelen vil bli rettet opp kontinuerlig. Liste som viser omfanget av skiltarbeidet: Antall parseller som skiltes Antall parseller som Sum Type adresseparsell av Statens vegvesen skiltes av kommune adresseparseller Veiparsell En antar at det må brukes 2,5 skilt pr parsell. Gjennomsnittlig pris pr. skilt er kr kr. Prisen innbefatter alle kostnader ved skiltingen (montering, innkjøp av skilt, stolpe, nedgraving, kabelpåvisning og lignende). De fleste kommuner utfører arbeidet med tildeling av offisielle adresser parallelt med annet arbeid, og det er derfor vanskelig å presentere et nøyaktig regnskap over hvor mye tid og kostnader som går med til et adressearbeid. Pris på egeninnsats er satt til kr. 600 pr. time basert på timepris oppgitt i Geovekst for Kartverket har i sin adressehåndbok presentert noen erfaringstall fra flere kommuner som antyder et estimert tidsforbruk for noen av adresseringsoppgavene. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 8 av 11

29 Tidsplan for innføring av veiadresser i Skaun kommune: Forutsetninger for framdriftsplan. 1. Det er alltid 1,5 stillingsressurser som kan frigis til adresseringsarbeidet. 2. Adresseringsarbeid har alltid prioritet foran alle andre oppgaver. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 9 av 11

30 11 Begrepsliste Adressekode Adressenavn Adressenummer Adresseobjekt Adresseparsell Adressetilleggsnavn Avstandsprinsippet Bruksenhet Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig identifiserer adresserbare gater, veier, stier, plasser og områder som er ført i matrikkelen. For hvert adressenavn skal det således foreligge en adressekode, jf. matrikkelforskriften 51. Adressenavn er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav e som navn på gate, vei, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde skal navnet være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet. Nærmere regler om tildeling av adressenavn framgår av matrikkelforskriften 51. Adressenummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav f som et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, vei, sti, plass eller område. Adressenummeret kan peke til områder, plasser og objekter hvor det ikke finnes noe bygg. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles eget adressenummer, jf. matrikkelforskriften 50 tredje ledd. Adressenummeret peker i alle tilfeller til adressens ytre atkomst. Nærmere regler om adressenummer framgår av matrikkelforskriften 52. Med adresseobjekt menes det sted, bygning, bygningsdel eller bruksenhet som en offisiell adresse viser til. Adresseparsell er å forstå som en gate, veistrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. En adresseparsell kan ligge i en eller flere kommuner (eksempelvis i et felles adresseringsområde). I siste tilfelle gis adresseparsellen forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som veikryss, veideler ved broer eller andre klare naturlige punkt. Adressetilleggsnavn er et nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen. (Jf. Matrikkelforskriften 2 bokstav h) Avstandsprinsippet går ut på tildeling av adressenummer i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter (et hus som ligger på venstre side 2 kilometer fra veiens startpunkt gis adressenummer 200) Bruksenhet er del av en bygning som er brukt som en enhet. Bruksenheter som er av type bolig, er også kalt boenhet eller bolig. Leilighet og lokale er andre Betegnelser som har vært brukt på bruksenhet. Som bolig regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bruksenhet. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 10 av 11

31 Bruksenhetsnummer Bruksnavn Godkjent atkomst Gårdsnavn Hjemmelshaver Matrikkeladresse Offisiell adresse Veiadresse Bruksenhetsnummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav g som en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel (bolignummer). Når bruksenheten er en bolig, kan bolignummer brukes som synonymt begrep for bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt. Regler for tildeling av bruksenhetsnummer framgår av matrikkelforskriften 53. Navn på matrikulert eiendom, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. gårdsnavn. Er den atkomsten kommunen har godkjent fra eiendom eller bygning til offentlig eller privat vei som adressen skal knyttes til. Felles navn for et helt gårdsnummer, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. brusknavn. Den grunnboken utpeker som formell eier og eventuelt fester av en matrikkelenhet er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel. Vedkommende kan ha grunnbokshjemmel som eier eller fester. For eierseksjoner vil hjemmelshaver være den som er registrert i grunnboka til å ha enerett til seksjonsnummeret. Matrikkeladresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav j. En matrikkeladresse er en adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer. En matrikkeladresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Matrikkeladresseformen benyttes inntil videre i noen kommuner i stedet for veiadresseformen. Offisiell adresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav d som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen. Med offisiell adresse menes m.a.o. en identifikasjon knyttet til adresse-objekt i kommunen. Den offisielle adressen kan enten være basert på en veiadresse eller en matrikkeladresse. Dersom det til samme vei- eller matrikkeladresse er knyttet flere bruksenheter, f.eks. for en bolig-blokk, vil den offisielle adressen også omfatte et nummer (bruksen-hetsnummer) som identifiserer bruksenheten. Den offisielle adressen kan i tillegg omfatte et adressetilleggsnavn (jf. matrikkelforskriften 54) eller et matrikkeladressenavn (jf. matrikkelforskriften 55). Den offisielle adressen angir en atkomst til et område, bygning, bygningsdel eller bruksenhet. Veiadresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav i. En veiadresse er en adresse i form av et adressenavn og et adressenummer, f.eks. Myntgata 2. En veiadresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Reglene for tildeling av veiadresse framgår av forskriften 50. Adresseplan for Skaun kommune, overgang fra matrikkeladresser til veiadresser. Side 11 av 11

32 Arkivsaksnr.:16/468 SAKEN GJELDER: UTVIDELSE AV SKAUN UNGDOMSSKOLE PROSJEKTNUMMER 536 PROSJEKTETS RAMMEBETINGELSER DEL II RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar supplerende og reviderte rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet Utvidelse av Skaun ungdomsskole som vist i denne saken. SAKSDOKUMENTER: Rapport // tilstandsvurdering dat Vedlegg 1 Rapport, vurdering av alternative utbyggingstrinn dat Vedlegg 2 Aktuelle funksjoner og investeringskostnader Vedlegg 3 Økonomiske konsekvenser av prosjektets investeringer Vedlegg 4 Masterplanen Børsa, mulighetsstudie, utbyggingsprognose Vedlegg 5 Antall fødte barn som forventes ved kommunens skoler Vedlegg 6 Dimensjonering av Skaun ungdomsskole Vedlegg 7 Prognose for utvikling av elevtall, klasser og antall paralleller Vedlegg 8 En del funksjoners areal ut over skolens arealer Vedlegg 9 SAKSFRAMLEGG: vedtok kommunestyret mandat og rammebetingelser for gjennomføring av prosjektet «Utvidelse av Skaun ungdomsskole». Formålet med vedtaket var å starte en avklaring av rammene for prosjektet inklusivt organisering og mandat. Som forutsatt i vedtaket legges nå fram utredninger og forslag på rammebetingelser som kun var angitt tematisk i den første versjonen av rammebetingelsene for prosjektet. En har også revidert noen av de tidligere vedtatte prosjektrammene. Etter kommunestyrets vedtak i mars i år er rådmannens midlertidige styringsgruppe gjort permanent for prosjektet. Det er utarbeidet teknisk tilstandsrapport for nåværende skolebygg og samfunnshus, se vedlegg 1. Livssykluskostnader er utarbeidet for de mest aktuelle alternativene for hvilke funksjoner som skal være med i prosjektet i tillegg til skolefunksjonen, se vedlegg 2. Disse utredningene kommenteres nærmere under beskrivelsen av rammebetingelsene for prosjektet var styringsgruppen og en del av referansegruppens medlemmer på skolebefaring på Granstangen skole, Rygge ungdomsskole og Levanger ungdomsskole. Styringsgruppen har og informert om og drøftet prosjektrammene med prosjektets referansegruppe gjennomførte styringsgruppen befaring av ungdomsskoler på Levanger og Inderøy med påfølgende skoleseminar på Jegtvolden Fjordhotell, Inderøy. Formålet med seminaret var å starte arbeidet med romprogrammet for skolefunksjonene i prosjektet. Deltakere var ansatte ved ungdomsskolen, referansegruppens og