Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Innhold 1. Formål og omfang 2. Adressemyndighet 3.

Transkript

1 Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune Hjemmel: Fastsatt av Hadsel kommunestyre med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) 21 og Matrikkelforskriften av 26.juni 2009, kap. 12. Jfr. også plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr , samt lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 og forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn. Kommunens myndighet etter loven og forskriften er delegert fra kommunestyret til formannskap, utvalg eller administrasjon med hjemmel i Kommuneloven av 25. sept nr. 3, 10 nr. 5 og 23 nr. 4. Innhold Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning for Hadsel Kommune. 1. Formål og omfang 2. Adressemyndighet 3. Navnemyndighet 4. Offisiell adresse 5. Ansvarsfordeling 6. Prinsipp for valg av adressenavn 7. Retningslinjer for utforming av adressesystem og nummerering av adressene 8. Skilting 9. Skiltenes plassering, materiale og utforming 10. Endring av tildelt adresse 11. Klagerett 12. Ikrafttreden 1. Formål og omfang Formålet med forskriften er å legge til rette for rask og entydig lokalisering av offisiell adresse i kommunen. Dette er viktig for tjenesteytere mot boligmarkedet, og kan være avgjørende for nødetater som politi, brannvern og helse. Det er en målsetting at alle utbygde eiendommer skal ha en offisiell adresse i form av veiadresse med adressenummer og eventuell bokstav. Til offisiell adresse kan og et bostednummer og/eller et adressetilleggsnavn høre med. Forskriften er en utdyping av den sentrale forskriften. Der ingenting annet er oppgitt er det sentrale forskrifter som gjelder. 2. Adressemyndighet Rådmann er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for adresseforvaltning i kommunen, og skal adressere i henhold til lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Adressemyndigheten tildeler også adressetilleggsnavn. 3. Navnemyndighet Formannskapet er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting, og gjør vedtak av skrivemåten av steds-/ og adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Navnemyndigheten er ansvarlig for å gi uttale på kommunen sine vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. Formannskapet kan oppnevne lokal navnekomite som har ansvar for innsamling og forslag til adressenavn.

2 Administrasjonen har sekretærfunksjonen under arbeidet og foretar den nødvendige saksbehandling og ekspedisjon frem til endelig godkjenning i Formannskapet. 4. Offisiell adresse Med offisiell adresse menes: a) Veiadresse angitt med veinavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller: b) Områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer) eller: c) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhørende matrikkeladressenavn. Offisiell adresse kan òg inneholde et bruksenhetsnummer (bolignummer) og/eller adressetilleggsnavn. 5. Ansvarsfordeling a) Adressemyndigheten avgjør når det er behov for nye adresseparseller. Alle riks-, fylkes- og kommunale veier skal ha egne adresser. Veier i nye reguleringsplaner tildeles veinavn så snart som mulig. Områdeadressering brukes i områder uten klart veisystem. Ved innføring og supplering av veiadresser lager adressemyndigheten en oversikt over de enkelte adresseparsellene med angitt start- og endepunkt i kart. b) Navnemyndigheten innhenter forslag til navn og skrivemåte på de enkelte adresseparsellene og/eller område/bygg fra aktuelle foreninger/ lag, bedrifter og privatpersoner i kommunen/området. Navnemyndigheten vedtar hvilket forslag for hver enkelt adresseparsell som skal sendes ut til høring. Forslag til navn skal sendes på høring og offentliggjøres i lokalavisa og på kommunens hjemmesider, slik at aktuelle foreninger/ lag, bedrifter og privatpersoner i kommunen/området får mulighet til å komme med uttalelse. For adresseparseller som krysser kommunegrenser skal nabokommunen ha mulighet til å komme med uttale. Stedsnavntjenesten skal også ha forslagene til høring. Etter avsluttet høring og behandling av eventuelle høringsuttalelser, vedtar navnemyndigheten navn og skrivemåte på de enkelte adresseparsellene. Navnemyndigheten kan ikke endre adresseparsellene som adressemyndigheten har satt. c) Når adressenavn er bestemt, tildeles adressenummer av adressemyndigheten. d) Adressemyndigheten skal sende melding til hjemmelshaver og eventuell fester ved tildeling og endring av adresse. Før endelig vedtak skal de som vedtaket får konsekvenser for, få mulighet til å uttale seg. Saksbehandlinga følger reglene i forvaltningslova. 6. Prinsipp for valg av adressenavn Følgende skal legges til grunn for valg av adressenavn: a) Må følge reglene i lov om stadnamn b) Må passe inn i et samordnet system for adressering. c) Må ikke virke støtende eller komisk. d) Må være unikt innen kommunen, og skal heller ikke kunne forveksles med andre adressenavn eller mye brukte og allmenn kjente navn i kommunen.

3 e) I størst mulig grad unngå like navn i nabokommuner/samme utrykningsområder f) Skrivemåten skal bygge på den lokale uttalen og ellers følge gjeldene regler for skrivemåten av stedsnavn. g) Navn på nålevende personer skal ikke brukes. Navn på avdøde personer eller fiktive personer skal bare brukes når det er særlige grunner for dette. h) Bør ikke inneholde firmanavn eller navn som Skoleveien, Kirkeveien evt. andre navn som generelt er mye brukt i) Bør være lokaliserende j) Bør bygge på den lokale navnetradisjon, ta vare på lokal kulturarv og passe på stedet. k) Bør være varierte. l) Bør være lett å skrive og uttale. m) Bør ha ending vei/veien eller gate/gata. 7. Retningslinjer for utforming av adressesystem og nummerering av adressene a) Startpunkt for nummertildeling av adresser til vei eller område med egne adressenavn, er normalt der veien, eller tilkomst til området, tar av fra overordna vei. Der en adresseparsell (vei/område) har to eller flere tilknytningspunkt til overordna vei, skal utgangspunktet for nummereringen vanligvis være det som ligg nærmest utgangspunktet regnet etter ferdselsåren (i hovedsak fra kommunesenter/nærmeste naturlige tettsted og ut). b) Hovedregelen for at en vei skal få eget navn er at det må være minst 5 adresseobjekt (bygninger) langs veistrekninga som skal adresseres eller at veien må være over 2 km lang. Sideveier til en overordna vei bør gis eget adressenavn dersom sideveien er: i) kortere enn 200 m og har minst 20 adresseenheter. ii) Lengre enn 200 m og har minst 10 adresseenheter. iii) Lengre enn 500 m og føre til minst 5 adresseenheter. Dersom en vei ikke faller inn under de overnevnte retningslinjene skal slik vei være stikkvei til hovedadresseparsellen. c) Der det er mest formålstjenlig at adresseenheter knyttes til et naturlig avgrenset område, bør området ha eget adressenavn dersom området har minst 10 adresseenheter (områdeadressering). Områdeadressering kan brukes i områder uten klart veisystem (for eksempel i hyttefelt og på øyer). d) For å gjøre det lettere å finne frem, kan kommunen gjøre unntak fra grensene som er satt i 7 b) og c). Unntak kan en og gjøre for å unngå større endringer i det etablerte adressesystemet. e) Det skal benyttes oddetall på høyre og partall på venstre side av veien sett fra startpunktet av veien. Adresser knyttet til et område nummereres tilsvarende så langt det er praktisk mulig. f) Nummereringen langs sidene til en vei skal gå mest mulig parallelt og det bør reserveres ledige nummer i tilfelle utbygging. g) Avstandsprinsippet skal benyttes i områder med spredt bebyggelse. Her blir nummertildelingen beregnet ut fra startpunktet til veien regnet i 10-meter, for

4 eksempel en adresseenhet som ligg på venstre side 400 m fra der veien starter, får nummer 40. h) En kan også benytte seg av kombinert tradisjonell adressering og adressering ut fra avstandsprinsippet der dette er formålstjenlig. i) Bygninger skal ha veiadresse til den veien som er godkjent som atkomst, dersom ikke særlige grunner gjør at dette etter kommunens skjønn bør fravikes. j) Der veier krysser kommunegrenser og det ikke er et naturlig skille, for eks. veikryss, bro eller lignende, så bør veiparsellene ha same navn i begge kommunene og ha fortløpende adressenummerering. 8. Skilting a) For kommunale og private veier har kommunen ansvaret for oppsetting og vedlikehold av veinavnskilt og henvisningsskilt for adresser med tilkomst fra fellesveier som ikke har eget adressenavn. For riks- og fylkesveier har regionveikontoret dette ansvaret. b) Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i veiadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og ev. nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i 9. c) For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i veiadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen 6 måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk. d) Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Manglende skilt, i samsvar med disse reglene, kan kreves satt opp innen rimelig frist. Er dette ikke utført innen fristens utløp, skal kommunen se til at skiltet blir sett opp. Eier vil da bli fakturert for arbeidet, og eventuelle nye skilt. 9. Skiltenes plassering, materiale og utforming a) Nummerskilt og eventuelt tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom/leilighet de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den veien de hører til, holdes rene og hele, med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket. b) Nummerskilt skal som hovedregel stå omkring 2,5 m over bakken, og så vidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra vei. c) Er det vanskelig å se skiltet fra veien, skal nummerskilt også settes på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted og så vidt mulig til høyre for innkjørselen. d) Eier/fester plikter å sørge for at nummerskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv. e) Adressenummerskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid og holdbart. g) Størrelsen på skiltene skal være i samsvar med skiltveilederen gitt i adresseveilederen utgitt av Statens kartverk (høyde på tall minimum 105 mm).

5 h) Veinavnskilt og henvisingsskilt skal være i henhold til Skiltforskrifta 16 skilt Endring av tildelt adresse Kommunen kan gjøre endringer i tildelt adresse dersom det er gode grunner for det. Kommunen bekoster her nye adressenummerskilt til de berørte. Før en adresse kan endres så skal alle som eier en bygning/eiendom ha fått melding og fått mulighet til å uttale seg. Medfører et tiltak at det blir behov for et nytt adresse-henvisningsskilt så skal tiltakshaver bekoste dette. Ved behov for omadressering av en vei som følge av et tiltak så må tiltakshaver bekoste nye adressenummerskilt til de berørte. 11. Klagerett Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten begrenset til: a) hvilken gate, vei eller liknende en bygning eller eiendom skal ha adresse til b) Hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen c) feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer. Vedtatte veinavn kan ikke påklages. Jfr. forskrift av (Martikkelforskrifta). Klage skal sendes skriftlig til Hadsel kommune innen 3 uker etter tildeling av adresse. 12. Ikrafttreden Disse bestemmelsene trer i kraft etter endelig vedtak i Hadsel kommunestyre og lovlig kunngjøring.