Veiledning i høyere utdanning - Muligheter og utfordringer med ny teknologi

Transkript

1 Veiledning i høyere utdanning - Muligheter og utfordringer med ny teknologi Petter Mathisen Universitetet i Agder 1. Tre møter mellom veiledning og teknologi a)web-basert videomentoring b) Videofeedback på skriftlige arbeider c) ipad i praksisveiledning 2. Når studenten får bestemme veiledningen 3. Et spørsmål om "timing & blend"? 1

2 WEB-basert videomentoring Utfordringen Caset Long distant mentoring: Kristiansand Siem Reap Mentor & Protesje 8 mnd datamediert mentoring Logger (10) Meta-samtaler (10) En mentorrelasjon og et forskningsprosjekt Utfordringen 2

3 Web-basert videomentoring Mentorskap = et kontekstfølsomt fenomen Web-basert videomentoring (WVM) En datamediert mentorskap som baserer seg på dynamiske kombinasjoner av bilde, lyd og tekst. En egen sjanger? En digital literacy? Kommunikasjonsformer WVM Kommunikasjonsformer sett i lys av graden av synkronitet og forekomst av nonverbal og paraverbal kommunikasjon. (Wainfan & Davis, 2004) 3

4 Spørsmål Hvilke pedagogiske utfordringer og muligheter kommer til syne i bruken av WVM? I forhold til: relasjon, innhold, form og forløp, teknologi og uformelle kontakter 1. Bildet 2. Lyd 3. Samtalens innhold 4. Tekst 5. Fildeling 6. Uformell kontakt Et dynamisk medium med flere kanaler En dynamisk arbeidsform Nye mønster/ ny logikk sjanger / literacy 4

5 Pedagogiske implikasjoner: 1. Bildet og lydens betydning for relasjonen 2. Innhold i samtalene 3. Mellom tillit og teknisk kompetanse 4. Form, forløp og ledelse 5. Kontinuitet gjennom tilgjengelighet (Mathisen og Wergeland, 2009) Mathisen, P. & Wergeland, B. (2009). Webbasert bilde-lyd mentoring - Pedagogiske muligheter og utfordringer. Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy, 3-4, vol. 4,

6 Videofeedback - et bidrag til å øke kvaliteten på tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider? Petter Mathisen, UiA Tilbakemelding på skriftlige arbeider I arbeidet med tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider opplever vi en rekke utfordringer: Økende behov for tilbakemelding Grupper/enkeltstudenter skal nås (på campus og fjernstudenter) Krav om kvalitet Behov for presisjon Behov for variasjon Skape engasjement (lærer & student) Økende arbeidsmengde 6

7 Feedback i høyere utdanning Faktorer som virker inn på studenters læringsutbytte (Hattie, 2009; Hattie and Timperley, 2007): "Of all the factors that make a differens to student outcomes, the power of feedback is paramount in any list. The overall effect-sizes of feedback from over 1000 studies based on 50,000+ students reveal that feedback is among the highest of any single factor, and it underpins the causal mechanisms of most of the factors in the top factors that enhance achievement." (Hattie, 2009) Feedback i høyere utdanning Lumadue og Fish (2010) sammenfatter sitt inntrykk av hvordan tilbakemelding blir gitt til studenter i høyere utdanning slik: "Practices must be improved (Holmes & Papageorgiou, 2009), as instructional feedback is often vague, non-specific (Debuse et al., 2007; Higgins et al., 2002), inconsistent and infrequent (Holmes & Smith, 2003). The ability for faculty within higher education to provide quality feedback in a timely manner has become a challenge due to larger class sizes and increased workloads (Debuse et al. 2007), which has resulted in many instructors reducing the frequency of assignments (Gibbs & Simpson, 2004)." (Lumadue & Fish, 2010) 7

8 Screen capture/video capture Hva er screen/video capture? Capturing the screen over an extended period of time to form a video file with sound. Programmer Jing, Camtasia, Wink, Snagit Hva kan det brukes det til? Skriftlig & muntlig tilbakemelding på skriftlige arbeider (demonstrasjoner, beskjeder, små forelesningssekvenser osv ) Erfaringer fra utprøvinger ved UiA Ingeniørutdanning, pedagogikk, tysk, likestilling, IT & info.systemer og vernepleie En utfordring & en utprøving Når en skal gi tilbakemelding på 40 logger BA pedagogikk 15 stp, Veiledningspedagogikk, 5. sem. 4 X 10 logger fra grupper Programmer Jing for produksjon (Freeware, 5 min. opptak) Fronter (LMS) for distribusjon 8

9 Et eksempel Kan du hjelpe meg med å laste ned noen filer fra fronter??? (Basisgruppe 3 logg 4) 9

10 Skiftende fag/form/bruk Lærere/ Fag Type Indiv./ Antall Data studium tilbakemelding grupper opptak Pedagogikk, BA Feedback/kommentar Gr. 4 tilb.meld pr. Enquête/stud. A PED 315 (15 stp) er på logger fra basisgrupper gruppe 10 gr. x 4 -> Intervju/lærere + beskjeder 40 opptak Ingeniør- Feedback/veiledning Indiv. 3 tilb.meld pr. indiv Enquête/stud. B utdanning, BA, DAT 108 på individuelle faktaoppgaver 30 indiv. x 3 -> 90 opptak (5 stp) og refleksjonsnotater Tysk, Feedback/veiledning Indiv. 1 tilb.meld pr. indiv Rapport/lærere C TY-115 på individuell oppgave 1 opptak x 3 -> Intervju/lærere (7 stp) 3 opptak Likestilling, Feedback/veiledning Gr. 1 tilb.meld pr. Intervju/lærere D LIK-900, nettstudium på individuelle prosjektoppgaver gruppe 3 gr. x 1 -> Rapport/lærere (5 stp) 3 opptak IT og Tilbakemeldinger på Gr. 3-4 tilb.meld pr. Intervju/lærere E info.systemer, BA IS-304 prosjektrapporter + instruksjoner indiv. 40 indiv. X 3-4 -> (20 stp) opptak Vernepleie, BA Tilbakemelding på Indiv. 2-3 tilb.meld pr. Intervju/lærere F Div. emner skriftlige oppgaver + bruksanvisninger & Gr. indiv. 40 indiv. X 2-3 -> opptak 10

11 Studenterfaringer - Vi vet nøyaktig hva du kommenterer Fin kombinasjon mellom at vi ser teksten uthevet SAMTIDIG som at vi hører det du sier. - Det er antagelig mindre jobb for den som retter enn ved å skrive ned svarene, og dermed vil det være mulig å gi bedre tilbakemeldinger. - Det gjør tilbakemeldingen mer personlig, og det fanger oppmerksomheten på en annen måte. - Det passer særlig bra i grammatikkfaget. - Vi opplevde denne tilbakemeldingen som positiv, nyttig, effektiv, personlig og den har vært vanskelig å misforstå. - Den store styrken til skjermopptak i forhold til skriftlig tilbakemelding er at skjermopptak gir et mye klarer inntrykk av hva som blir kommentert og vurdert. - JING er en veldig god erstatning for den tradisjonelle veiledningsformen, om det ikke er mulig å gjennomføre en veiledningstime i sanntid er dette det absolutt beste alternativ. Lærererfaringer (it): - Jeg er godt fornøyd, og studentene likte dette veldig godt. Det er mye enklere å gi tilbakemelding ved opptak enn å måtte skrive alt. (ped): - Jeg opplever at kvaliteten på tilbakemeldingen er blitt bedre, - og det er opplagt effektiviserende. jeg har dessuten kommer tettere på studentene og kan være mer personlig og oppmuntrende enn ved en skriftlig tilbakemelding. (ty): - Dette er, sett på litt sikt, vel investert tid. (lik): - Digitale tilbakemeldinger er mer tidskostnadseffektive. Det fordret også at jeg måtte være tydelig i presiseringene, noe som utelukket alt utenomsnakk. (ing): - Studentene fikk bedre og mer variert tilbakemelding, men jeg brukte mer tid på tilbakemeldingene enn hvis jeg bare hadde jeg gitt dem en fasit. (vern): - Vi som bruker dette programmet er bare vilt begeistret. Supert tilbud til studentene, men ikke minst til lærerne. Gir gode tilbakemeldinger på 1/4 del av tiden, og det blir ikke misforstått i samme grad som skriftlig tilbakemelding. (vern): - Sparer masse tid! Effektivt og jeg har et bestem inntrykk av at jeg unngår misforståelser slik en ofte får i skriftlige tilbakemeldinger. Føles bra både å kunne snakke, men samtidig vise/markere i teksten. 11

12 Samlet inntrykk av utprøvingene 1. Kvalitet og klarhet 2. Effektivitet 3. Faglig utbytte og «framovermelding» 4. Tilgjengelighet og nærhet 5. Teknologiterskel og kollegastøtte Men - avhengig av bl.a.: en viss innsats - teknologiterskel hvilken form for feedback som skal gis tidspunkt i skriveprosessen Altså: En supplerende form for feedback Mathisen, P. (2012). Video feedback in higher education, - A contribution to improving the quality of written feedback. Nordic Journal of Digital Literacy, 2/

13 Linker: ermopptak Russel Stannard University of Westminster ipad i praksisveiledning 13

14 ipad i praksis? ipad i praksisveiledning Praksisveiledning i lærerutdanningen innebærer at studentene og praksisveilederen pendler mellom tre relaterte aktiviteter: undervisning, observasjon og veiledning. Samspillet mellom disse aktivitetene er avgjørende for veiledningens kvalitet. Pilotprosjektets ide er å prøve ut hvilke funksjoner nettbrettet kan ha i veiledning. Den overordnede problemstilling er: Hvordan kan ipad som observasjonsplattform bidra til å heve kvaliteten i veiledning av lærerstudenter. 14

15 Mål for pilotprosjektet: 1. å utforske ipad som observasjonsplattform i praksisveiledningen 2. å studere hvordan det digitaliserte observasjonsmaterialet virker inn på praksisveiledningen 3. å utvikle metoder og strategier som bidrar til en «blended»-praksisveiledning ipad i praksisveiledning Framgangsmåte i pilotprosjektet Pilotprosjektet baserer seg på at to praksisgrupper og øvingslærere(5+5 pers) får tilgang på hver sin ipad 2 i løpet av praksisperioden i skolen, som de benytter under observasjon av undervisning til å: 1. besvare spørsmål fra praksislærer 2. bevare spørsmål fra den studenten som skal observeres i undervisningen 3. gjøre egne observasjonsnotater 4. dele notater 5. ta bilder 6. lage filmsekvenser av studenters undervisning/læreraktivitet I denne prosessen benyttes programvarene (APP ene) Evernote, Skitch og Freedom mic i kombinasjon med ipad 2 og en bluetooth baserte mikrofon (Scosche, Freedom mic). 15

16 Aktuelle APP er Evernote Skitch Freedom mic i kombinasjon med ipad 2 og en bluetooth baserte mikrofon (Scosche, Freedom mic). Når studenten får bestemme veiledningen 16

17 BA i pedagogikk Studenten skal levere en gruppeoppgave i 6. semester. Undertegnede hadde ansvar for å veilede to grupper våren Disse gruppene fikk tilbud om å velge fritt i hvilken form de kunne få veiledning: Hva velger studentene nå alle alternativer er mulige? Ansikt til ansikt (1-1) Gruppe 1 Gruppe 2 Asynkron Synkron Ansikt til ansikt (1-flere) 1 2 Telefon SKYPE (1-1) SKYPE/Adobe Connect (1-flere) 1 2 SMS Video-feedback

18 Veiledning et spørsmål om "timing & blend"? Blended learning 18

19 Blended learning Ma/Ba-oppgave Arbeid Arbeid med med tildelt/valgt oppgave Innledning: Problemstilling Planlegging Datainnsamling Analyse Skriving Revisjon Teori- og kildestudier Skriving HVA KAN/BØR KJENNETEGNE VEILEDNINGEN? VEILEDNING 19

20 Faser i forskningsprosessen og veiledningen Handal & Lauvås (2006). Forskningsveilederen, Cappelen, s. 64 Ulike typer veiledning i høyere utdanning Veiledning Ansikt til på ansikt skriftlige (1-1) arbeider (BA) Forskningsveiledning, Ansikt til ansikt (1-flere) MA og dr. grad Forskningsveiledning Telefon Kollegaveiledning Video-feedback Mentorskap SMS for nyansatte Praksisveiledning SKYPE/Adobe Connect (1-1) Karriereveiledning SKYPE/Adobe Connect (1-flere) Fadderordninger HVA KAN/BØR KJENNETEGNE VEILEDNINGEN? VEILEDNING 20

21 Hvordan kan aktuell teknologi bidra til å skape riktig "timing & blend«i veiledningen i høyere utdanning? 21