Nettbrett som observasjons- og veiledningsredskap

Transkript

1 Nettbrett som observasjons- og veiledningsredskap Et eksempel på utprøving av digitale verktøy i praksisveiledning av lærerstudenter Cato R.P. Bjørndal, Universitet i Tromsø Petter Mathisen, Universitet i Agder Prosjektets bakgrunn og relevans Praksisperiodenes og praksisveiledningens fundamentale betydning for lærerutdanningens kvalitet Observasjonskompetansens betydning i lærerutdanningen Begrenset fokus på bruk av teknologi i veiledning Nettbrettets potensiale som plattform for observasjon og veiledning Sammenheng mellom aktivitetene undervisning, observasjon og veiledning er avgjørende for veiledningens kvalitet 1

2 Veiledning Nettbrett Undervisning Observasjon Problemstilling Prosjektets fase 1: åpent eksplorerende (h2012- v2014) Hvordan påvirkes praksisveiledningen i lærerutdanningen når en bruker nettbrett som redskap for observasjon og veiledning? Prosjektets fase 2: mer systematisk utprøvende og utviklende (h2014-) Hvordan kan den pedagogiske bruken av nettbrett i lærerutdanningens praksisveiledning utvikles slik at veiledningens kvalitet og fleksibilitet styrkes? 2

3 Praksislærer og studenter brukte nettbrettet til å 1. gjøre egne observasjonsnotater 2. besvare spørsmål fra praksisveileder 3. besvare spørsmål fra den studenten som skal observeres i undervisningen 4. ta bilder av lærerstudenters undervisning/læreraktivitet 5. gjøre videoopptak av lærerstudenters undervisning/læreraktivitet 6. dele tekster og notater i mapper, samt vise/dele bilder/video Hardware & software 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 Metode og materiale 14 grupper, 43 studenter og 17 praksisveiledere. Samtlige deltakere anvendte et nettbrett hver igjennom praksisperiodene. Observasjonsmaterialet ble delt kontinuerlig (tekster, bilder, video) Datainnsamling (avsl. 2014) 1. individuelle intervjuer med veiledere 2. gruppeintervjuer med studenter og veiledere 3. nettbasert kvalitativ spørreundersøkelse 4. Observasjon av noen undervisningssekvenser med påfølgende veiledning (sekundært materiale) Foreløpige funn 1. Mer valide og rikholdige observasjoner Hvis du gjorde feil, sånn som i fjor, når jeg sa at jeg fikk dem ikke rolige, så hadde vi ikke noe bevis for det. Her har vi beviset på Ipad en. Det er lett å gjøre det bedre. Det er lett å vite hva man skal gjøre annerledes, når man har eksemplene på filmen. Så det er mye letere. Jeg føler jeg har lært veldig mye av ipad en. Ja fordi jeg husker mye mer av det som har skjedd, istedenfor «et eller annet, jeg husker ikke helt hva det var men det var noe vi gjorde». Det er jo ikke noe hjelp i det! 8

9 1. Mer valide og rikholdige observasjoner Observasjonen blir bredere, og kvaliteten større ved nettbrett. Synes bildene sier mye, og jeg har fått en god veiledning med utgangspunkt i hva de observerte og skrev på nettbrettet. Sist praksisperiode ble det mye praksislærer som veiledet alene, ettersom vi studenter glemte det litt bort - dette var ikke tilfelle nå. 2. Høyere motivasjon, konsentrasjon og engasjement Det har gjort meg mer engasjert i veiledninger. Jeg har forberedt meg bedre til veiledningen ved å se gjennom filmer og finne bra og dårlige eksempler, og alternative måter som kunne ha vært en bedre måte å gjøre det på. Det har også vært morsommere å engasjere seg i veiledningen ved å bruke ipad. Jeg kan også skrive ned situasjoner med en gang de skjer, og studenten som har timen kan gå å se på dette etterpå. 9

10 3. Ærligere og tydeligere tilbakemeldinger Kvaliteten er bedre med nettbrett. Det er lettere å forstå hva praksislærer og medstudenter mener når de kan vise eksempler på hva de sier. Tilbakemeldingene var oppriktige og ærlige, da de var skrevet i "gjerningsøyeblikket". 4. Mer utstrakt deling av observasjoner og synspunkter På en måte føler jeg at det blir mer aktivitet mellom oss studenter når vi observerer ved hjelp av nettbrett, for her må alle dele sine tanker med hverandre. I tillegg tror jeg at vi tilføyer hverandre mer i og med at vi sitter og skriver kommentarene underveis i timen. 10

11 4. Mer utstrakt deling av observasjoner og synspunkter I stedet for at hver enkelt skal bruke tid på å fortelle hva de har observert, kan jeg nå heller sette meg ned stille å rolig og lese deres notater fra timen. Vi har alle skrevet respektfulle men ærlige notater og ingen av studentene har følt seg hengt ut på noen måte. Det har vært en effektiv og enkel måte å dele hverandres tanker og opplevelse av timen. 5. Bedre hukommelse, sammenheng og kontinuitet Det blir en fin sammenheng når du har det på film, notater og bilder. Da er det ikke så lett og glemme hva en har observert og veiledningen går lettere. 11

12 5. Bedre hukommelse, sammenheng og kontinuitet Det har vore enkelt å hatt alt på ein stad, om ein lurar på noko under observasjonen, kan ein gå rett inn i planleggingsdokumentet å finne svar. Om ein lurar på noko ein observera under rettleiinga, kan ein finne alt i observasjonsdokumentet. Du har alt på ein plass, og det skapar god flyt! 6. Forenkling og strukturering Har vært lettere for oss å dele informasjon, og planlegging av timene har gått raskere siden vi har kunnet delt notatene våres kjapt og enkelt. 12

13 6. Forenkling og strukturering Det er tydelig at den har gitt en bedre struktur på alt som har blitt gjennomført. I veiledningen ble det på en måte klare punkter på hva vi skulle snakke om. Det ble lettere for alle å henge med. 7. Bedre forberedelse til veiledningen Det har vært fint å kunne forberede seg til etterveiledning ved at man ser de andres notater. Det er også fint å ha de tidligere notatene når man skal forberede seg til timer, evt førveiledning. når man også har notater fra tidligere, er det lettere å se utvikling. 13

14 7. Bedre forberedelse til veiledningen Jeg ser gjennom alle filmene jeg har tatt i timen og gjør refleksjoner av disse. Jeg ser lett hva som er brukbart og ikke. Ofte legger jeg også merke til andre ting på filmen/bildet som jeg ikke så når jeg brukte kameraet. Jeg føler at jeg er mye mer forberedt til veiledning, og er mer aktiv i andres veiledning og ikke bare sitter å venter på at det er min tur til å få tilbakemelding. 8. Mer refleksjon og høyere læringsutbytte Det har gitt et veldig godt utbytte å kunne se film av seg selv - og av klasserommet. Her kommer alt med, også det man ikke har sett selv og av og til situasjoner som heller ikke har blitt sett av observatørene. Å kunne lese alles notater, har også vært givende, da man ikke får tid til å snakke om alt under veiledningen. 14

15 8. Mer refleksjon og høyere læringsutbytte Den største forskjellen vil jeg si har vært læringsutbyttet. Jeg føler at jeg har fått lært mye mer av meg selv som lærer gjennom film, notater og ulike bilder som er blitt vist. Når man sitter og skal skrive notater for noen annen, så blir man jo mer refleksiv, fordi det skal bli sett. Andre tendenser 9. Faren for overfokusering 10. Varierende teknologiterskel 11. Nettbrettets påvirkning i klasserommet 12. Programvarenes brukbarhet 13. Utvikling av digital kompetanse 15

16 Biprodukter «Added value» 1. Utforsking av potensialet i nettbrettet 2. Utprøving av programvare 3. Anvendelse i nye pedagogisk situasjoner 4. Organisering av daglig lærerarbeid (underv., adm., samarbeid) 5. Opplevelse av profesjonalitet Videoobservasjon i profesjonsutdanning og profesjonell utvikling Flere tiårs tradisjon for bruk av video i profesjonsutdanning og profesjonell læring Mange varianter, for eksempel avhengig av: Valg av observasjonsfokus Egen andres praksis Styrkingsfokusert forbedringsfokusert Forutbestemt åpent eksplorerende Umiddelbare inntrykk dyptgående analyser av mønstre i kommunikasjon Kommunikasjonstrening i tilknytning til analysen eller ikke? Eksemplarisk eller bredt fokus? Øvingssituasjoner eller reell praksis? Alene, sammen med andre? Happening eller aksjonslæringssykluser over tid? 16

17 Videoobservasjon i profesjonsutdanning og profesjonell utvikling Massiv dokumentasjon på læringspotensiale, for eks: Flere hundre eksperimentelle undersøkelser viser videre at videofeedback har en statistisk signifikant påvirkning på interaksjonsferdigheter innenfor en rekke profesjonsfelt (Fukkink, Trienekens, & Kramer, 2011). Stadig sterkere dokumentasjon på at studenter i lærerutdanning styrker sin evne til refleksivitet over praksis gjennom bruk av digital video (Moreno & Valdez, 2007; Sherin & Han, 2004; Van Zoest & Stockero, 2008). Sentralt skille: læring av kommunikasjonsferdigheter mer holistisk kompetanse Implementerings problematikk: Dokumentert potensial, sjeldnere permanent implementert og enda sjeldnere i lengre utviklingsløp. Teknologisk utvikling gir nye muligheter hva nå? Dokumentasjon av prosjekter Prosjektene dokumenteres kontinuerlig på nettstedet praksisveiledning.no FIVE-forskningsgruppe i veiledning 17

18 NOEN AKTUELLE REFERANSER: Videoobservation af lærerstuderendes praksis. Værdien af at se sin praksis udenfra og med mikroskopisk hukommelse. Tidsskriftet Unge Pædagoger. 2/2014. En samtale på randen av sammenbrudd - og andre bilder av empatiens betydning i veiledningssamtaler. I Liv C. Knudsen og Else Stjernstrøm (red) Stemmer i veiledningsrommet. Oslo: Fagbokforlaget Videoobservasjon som forsknings- og utviklingsredskap i skolen. I: Lærerstudenten som forsker. En innføring i forskningsarbeid for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. Working alliance and contract in supervision. I: Cross cultural communication. MSHU. Murmansk State Humanities University. Veilederes møte med seg selv. Betydningen av videoopptak og transkripsjon som utviklingsredskap. I: Asbjørn Kärki Ulvestad (red): Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk Rådgiver eller veileder? Forståelsen av direkte eller indirekte hjelp. I Kaare Skagen (red) Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. utgave). I trykk. Bergen: Fagbokforlaget. Hva er kvalitet i veiledning? Hvor entydige svar kan veilederen finne? I Thorbjørn Karlsen (red) Veiledning under nye vilkår: Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. I trykk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hva slags kompetanse trenger veilederen? Tre alternative forståelser. I Thorbjørn Karlsen (red) Veiledning under nye vilkår: Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hvordan kan veilederen utvikle sin kompetanse? Erfaringsbaserte barrierer mot og muligheter for aksjonslæring. I Thorbjørn Karlsen (red) Veiledning under nye vilkår: Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. I trykk. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Ni empirisk funderte anbefalinger. I: Veiledningskvalitet. Universitetsforlaget. 18