PRAKSISHÅNDBOK - PRAKSIS ÅR 4

Transkript

1 PRAKSISHÅNDBOK - PRAKSIS ÅR 4 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VÅR 2019 Praksis år 4 i lektorutdanning for trinn 8-13 (PFF-3001) 40 dager i uke

2 Organisering og arbeidsformer De fem kompetanseområdene i all lærerutdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringa: Faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Samlet sett skal praksisopplæringa i de to praksisperiodene inneholde en progresjon, slik at utfordringene blir større etter hvert. Alle elever har rett til å forstå og dra nytte av undervisninga, og det er viktig at studentene både i plan og gjennomføringssammenheng får sett og prøvd ut prinsippet om tilpasset opplæring. I denne prosessen opplever de at kommunikasjon og samarbeid med elever og andre er både nødvendig og nyttig. Det forventes at studenter i praksis skal samarbeide om undervisninga med praksislærer og delta i fagseksjoner eller i teammøter. Studentene skal også delta på foreldremøter. Også i fjerdeårspraksisen skal praksisopplæringa sikte inn mot de fem kompetanseområdene nevnt ovenfor. Samtidig skal studentene bli kjent med skolens indre liv for øvrig, og skolens forhold til lokalsamfunnet. Innføring i, og veiledning om, lærerrollen og yrkesetikk bør ofres større plass utover i denne perioden (Yrkesetisk kompetanse). Gode eksempler og veiledning som gir studentene inspirasjon til egenutvikling og utviklingsarbeid, skal også være sentral i praksisopplæringa (Endringsog utviklingskompetanse). Praksisperiodene er for korte til å komme virkelig i gang med utviklingsorientert lærerarbeid. Det er likevel viktig at praksislærerne gjennom diskusjoner bidrar til, at studentene blir vant til å drøfte og tenke over undervisning med tanke på å utvikle og forbedre den. Selv om teoriundervisninga tar opp de to siste kompetanseområdene også i tredjeåret, er det likevel i fjerdeåret at disse temaene utdypes. På denne måten støtter teoriundervisninga og praksisopplæringa gjensidig hverandre. Praksisopplæringa er veiledet, og omfatter derfor både de erfaringer studentene gjør, og den veiledning de får. Som oftest er det nær sammenheng mellom disse to delene, da det er naturlig at temaene i veiledningssamtalene dreier seg om studentenes planlegging og gjennomføring av undervisningsøkter. Av og til er det likevel naturlig at samtalene spores over på andre tema fra lærerhverdagen. Formålet med praksisopplæringa er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studenten har hovedansvaret for egen læring og utvikling. Praksisskolen har hovedansvaret for opplæring i praksis. Rammer Veiledet skolepraksis har et omfang på i alt 40 dager for fjerdeårspraksisen. 2

3 Tilstedeværelsen på skolen pr. uke for studentene i praksisperioden skal tilsvare en lærers arbeidsuke. Dvs. rundt 30 timer pr. uke skal studenten være på praksisskolen. Dette innebærer at praksislærer og student allerede i startfasen må komme til enighet om i hvor stort omfang studentene skal delta i planlegging og møtevirksomhet. Studenten skal delta i felles planlegging, veiledning, for- og etterarbeid. Antall timer studentene er inne i veileders timer skal til vanlig være 8-10 timer pr. uke for individuell praksis. For studenter i parpraksis bør det samla timetall være fra timer. Innhold Praksisopplæringen i denne perioden søker å videreutvikle studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor undervisning, arbeidsmåter, vurdering, og elever med spesielle behov. I denne perioden skal studentene gjennomføre og dokumentere et FoU arbeid med vekt på aksjonslæring og aksjonsforskning som strategi. Der det ligger til rette for det kan dette inngå som en del av skolens FoU aktivitet. I tillegg vil det bli lagt vekt på skolens organisatoriske og kulturelle rammer og skolens samarbeid med foreldre og støtteinstanser. Yrkesetiske problemstillinger vil også inngå, og særlig i tilknytning til organisasjonskulturelle og forskningsetiske spørsmål. Obligatorisk forkunnskapskrav PFF-2000 Profesjonsfag år 3 i lektorutdanning for trinn 8-13, PFF-2001 Praksis år 3 i Lektorutdanning for trinn 8-13 Læringsutbytte Etter bestått praksisopplæring skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper og forståelse - studenten har: inngående, erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer erfaringsbasert kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå 3

4 kunnskap om skolen som institusjon og ledelse av den kunnskap om bruk av skolens fysiske, sosiale og kulturelle omgivelser i egen undervisningspraksis kunnskap om skolens samarbeid med foreldre og andre instanser erfaringsbasert kunnskap om aksjonslæring og aksjonsforskning som strategi for skoleutvikling kunnskap om praksisskolens FoU virksomhet Ferdigheter - kandidaten kan: være tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis begrunne og anvende et bredt utvalg arbeidsmetoder begrunne ulike vurderingsformer og vurderingskriterier og bruke disse aktivt i veiledning og samhandling med elevene kan vurdere om eleven har tilstrekkelig utbytte av opplæringen samarbeide med praksislærere, andre lærere og ledelsen om undervisningen og delta aktivt i profesjonsfellesskapet bygge relasjoner til elever og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket Kompetanse - kandidaten kan: planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere eget lærerarbeid på en selvstendig måte i samsvar med skolens læreplaner, lov- og verdigrunnlag med særlig vekt på variasjon og tilpasning utforme, gjennomføre og rapportere eget FoU arbeid bygge gode relasjoner og kan kommunisere godt med elever og kolleger Eksamen Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan få vurdering i praksis: aktiv deltakelse på all praksis og møtt alle krav i praksisen fulgt lærernes normale arbeidsdag og deltatt på relevante møter og læreraktiviteter utarbeidet planer for undervisningsøkter som grunnlag for løpende veiledning levert planleggingsdokument før praksisbesøk fra universitetslærer gjennomført et aksjonslæringsprosjekt inkludert datainnsamling 4

5 Praksis vurderes av en kommisjon som består av rektor ved praksisskolen, praksislærere og universitetslærer fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått. En student som får karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1- ett - nytt forsøk på å bestå praksis. Nytt forsøk kan først gjøres når neste kull gjennomfører praksis påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår karakteren bestått i praksis, må studenten slutte på utdanninga. Parpraksis: Studentene har undervisningspraksis i to fag, og har normalt to praksislærere. Praksisen kan gjennomføres individuelt eller som parpraksis. Parpraksis innebærer at to studenter med samme eller liknende fagkrets samarbeider gjennom praksisperioden. Studentene kan også ha en timeplan der noen timer er felles, mens andre timer er individuell praksis. Parpraksis gir særlig muligheter for å utvikle studentenes samarbeidsevner i læreryrket, noe som er meget aktuelt i dagens skole. Alle studenter skal - så langt det er faglig/studiemessig og praktisk mulig - få erfaring med parpraksis i løpet av studiet. Primært er parpraksis lagt til første semester, men fagsammensetningen og antallet parpraksisplasser kan også føre til at noen studenter får sin parpraksis i andre semester. De samme rammebetingelsene gjør at praksisadministrasjonen i siste instans også må ha det avgjørende ordet, når det gjelder hvem som skal samarbeide i parpraksis. Erfaringene med parpraksis er stort sett positive. Praksislærere har erfart at veiledningssamtalene blir rikere, med langt flere assosiasjoner og gode ideer. Erfaringene viser også at studentene på en måte blir hverandres veiledere og tvinges til å verbalisere og grunngi sine valg overfor sine medstudenter. Studentene har også gitt klare tilbakemeldinger på at de føler seg tryggere ved at de er to som kan støtte hverandre. Å veilede studenter i parpraksis er ikke kvalitativt forskjellig fra veiledning av individuell praksis. Strategien er den samme, men denne praksisformen innebærer også en del utfordringer. Det er viktig at studentene samarbeider om planlegginga, dersom elevene skal oppleve undervisninga som helhetlig. Selv om gjennomføringsfasen er individuell, må studentene være sammen om planlegginga. Dersom studentene veksler om å undervise i samme time, eller av og til er sammen og supplerer hverandre, er det særlig avgjørende med samplanlegging. Parpraksis krever også at det legges opp til individuell veiledning. Selv om to studenter har parpraksis, så betyr det ikke at de skal ha undervisning sammen hele tida. Der det er naturlig, bør studentene også få prøvd seg individuelt selv i en parpraksisperiode. 5

6 Dersom den andre studenten er observatør i timen, bør begge være tilstede i etterveiledninga. Men det skjer også at den ene studenten er alene i klassen, og individuell veiledning med denne studenten er derfor naturlig og riktig. Det vil også oppstå situasjoner i undervisninga eller i selve relasjonen - student/student eller mellom student(er) og praksisveileder(e) - som gjør at en må ta en veiledningssamtale kun med den ene studenten. Derfor bør det settes av timeplanlagte individuelle veiledninger også i parpraksis som brukes etter behov. Veiledning Veiledning fra ILP: Hver student skal ha en varslet* oppfølging fra ILP av undervisning og veiledning i hver av praksisperiodene. For studenter med 2 fag, må det sikres at studenten får oppfølging i begge fagene, i hver sin praksisperiode. Dersom praksislærer eller ILP finner det nødvendig, åpnes det for flere besøk. Ved praksisoppfølginga vil representanten fra ILP delta sammen med studentens praksislærer ved praksisskolen. Denne eksterne faglærer fra ILP observerer en undervisningsøkt og deltar i veiledninga etter undervisninga. Skolens praksislærer må sørge for å bli frigjort fra egen undervisning etter undervisningsøkta, slik at han/hun kan delta i veiledningen og evt. sensur. *ILPs representant varsler studenten(e), praksislærer(e) og koordinator Veiledning fra koordinatorer/ praksislærer i skolen: For å være praksislærer kreves det godkjent fagutdanning, praktisk-pedagogisk eller annen lærerutdanning og minimum 3 års praksis som lærer. Lærere med videreutdanning i pedagogisk veiledning skal prioriteres til slike oppgaver. Det er rektor som utnevner timebetalte praksisveiledere. Ved de skoler i Tromsø der ILP har faste, tilsatte koordinatorer som utnevner egnede praksislærere i samarbeid med skolens ledelse. I tillegg til å ha kandidater, er de faste koordinatorene også ansvarlige for, at det avholdes et møte med alle praksislærere før praksis begynner eller tidlig i den første uka av praksisperioden. Her vil de orientere om praksisopplegget og veiledningsoppgavene. Disse har også ansvaret for å tilrettelegge en innføring/orientering om skolen som helhet, for studentene i starten av praksisperioden. Dette blir ofte gjort i samarbeid med administrasjonen ved skolen. Ved slutten av andre praksisperiode har koordinatorene ansvaret for sensurmøter ved skolen. Fjerdeårspraksis Praksisopplæringa i fjerdeårspraksisen skal også være veiledet, selv om det rimeligvis forventes en noe større selvstendighet av studenten. Ved oppstart av fjerde praksisperiode skal student og praksislærer lage en progresjon for perioden. I 6

7 planlegginga må man ta utgangspunkt i studentens utviklingsmål fra forrige praksisperiode med grunnlag i vurderingsrapporten, og legge opp til en progresjon i forhold til dette. Veiledningsprosessen Skolepraksis er en veiledet praksis. Dette innebærer at studentene får reell lærererfaring, samtidig som de får veiledning i tilknytning til disse erfaringene av interne og eksterne veiledere. I praksisopplæringa går studenten inn i en prosess der han/hun gjennom egne opplevelser og dialog med praksisveileder, skal lære å mestre læreryrkets viktigste sider. Det er et mål at studenten skal kunne formulere sitt eget syn på undervisning og læring, dvs. at studenten skal bli bevisst sin egen praksisteori. Praksislærers oppgave er å oppmuntre studenten til selvstendighet og mot til å finne sin egen stil som lærer. Samtidig skal praksislæreren hjelpe studenten til å se de grensene som rammene for undervisninga setter (som f.eks. timeplanens timetall, pensumkrav, lærebok, elevforutsetninger). Praksislæreren skal forsøke å vise studenten hvilke konsekvenser valg av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsformer får for undervisning og læring. Det er viktig at praksislærer og student tar seg tid til å klargjøre hvilke forventninger de har til hverandre. Praksislærer bør klargjøre framgangsmåten i veiledninga, og få fram studentens egne behov, mål og ønsker. Planleggingsdokument, vedlegg I - et utgangspunkt for planlegging og veiledning For å sikre sammenhengen mellom teori- og praksisdelen av studiet, er planleggingsdokumentet et viktig element. Planleggingsdokumentet er en mal for planlegging av undervisning, som skal brukes av studenter og praksislærer i praksis. I dette dokumentet brukes pedagogiske/didaktiske begreper som studentene er gjort kjent med i teorien. Nå skal de bruke begrepene i praktisk undervisning. Ved praksisoppfølging fra ILP skal planleggingsdokumentet for undervisningsøkta sendes til ILP- representanten på forhånd. Dette dokumentet uttrykker studentens intensjoner med undervisninga, og gjennomføringen av økten skal drøftes i forhold til det som var planlagt. Dokumentet skal med andre ord danne grunnlaget for veiledninga. Bruken av dokumentet gir øvelse i planlegging, og viser hvordan studentene forholder seg til de ulike didaktiske kategoriene og sammenhengen mellom dem. Det er tidkrevende å utarbeide dokumentet slik malen foreskriver, og studentene bør ikke pålegges dette for ofte utenom påhørene. Studenten bør oppøves i å lage en forenkla utgave av planleggingsdokumentet til undervisninga si. Hensikten er at de noen ganger skal ha skrevet en slik omfattende plan, slik at de skal få erfaring med en systematisk og helhetlig gjennomtenkning av egen undervisning. 7

8 Steg for steg i veiledninga Forholdet mellom antallet undervisningstimer og veiledningstimer er 4 til 1. Dersom det er mulig, bør veiledningstimene timeplanfestes. Før - og etterveiledninga står sentralt i praksisperioden. Førveiledning Studenten legger planleggingsdokumentet fram for praksislærer. Det settes av god tid til en førveiledningssamtale før undervisninga tar til, slik at praksisveileder kan få diskutere utkastet med studenten. Praksislærer får dermed anledning til å komme med spørsmål og eventuelle kommentarer på forhånd med bakgrunn i sine erfaringer og kunnskaper. Veiledningen får på denne måten mer preg av samarbeid og mindre av kontroll. Det blir lettere for veilederen å vurdere studentens undervisning når han/hun kjenner studentens planer og hensikter. På dette grunnlag treffer studenten sine endelige valg av mål og framgangsmåter, og skriver eventuelt en revidert plan. Kriteriene for veiledning og vurdering er dermed "synlige" for begge parter før gjennomføring og etterveiledning starter. Studenten gir beskjed til praksislærer hva hun/han ønsker spesielt veiledning i, evt. diskusjon om mht den planlagte undervisninga. Førveiledninga har en svært sentral plass i praksisopplæringen, fordi veilederen i denne fasen kan få ta del i studentens tanker om læring og undervisning. Gjennom relevante spørsmål til planen, må studenten: klargjøre (Hva vil du gjøre/hvordan?) begrunne (Hvorfor vil du gjøre det slik?) forutsi (Er det rimelig å tro at du vil oppnå det du vil ved det du har planlagt?) Førveiledninga kan dermed være med på å klargjøre studentens praksisteori både for studenten selv og praksislærer. Gjennomføring Studenten gjennomfører planen med de justeringer som viser seg nødvendig. Praksislærer observerer og gjør notater med utgangspunkt i planen. Etterveiledning Etter gjennomføringa drøfter praksislærer og student undervisningssekvensen. Tre typer problemstillinger er særlig aktuelle: Hvordan gikk det i forhold til planen? (Ble målene nådd? Eventuelt hvorfor ikke?) Hva kunne vært gjort annerledes? 8

9 Hvordan kunne planen ha vært lagt, nå når vi har gjort erfaringer med den? Hva har vi lært som kan ha betydning for senere undervisningssituasjoner? På alle disse punktene er selvsagt både studentens og praksislærers oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til vurderinga. Det er viktig å få fram at kriteriene for samtalen og vurderinga er studentens egen plan, og ikke praksislærers kriterier. Vurderingssamtalen Her kan en diskutere forhold som ikke direkte tas opp i forbindelse med før - og etterveiledninga på undervisningsplanen. Studenten skal få anledning til å uttale seg om hvordan hun/han opplevde veiledninga, og praksislærer får tilbakemelding på sin veiledning. I en slik metaveiledning stopper en opp, ser tilbake på veiledningsprosessen og blir i samtalen enige om hva som skal til for å gjøre praksisopplæringa best mulig. Målet for denne veiledningsstrategien - som legger stor vekt på førveiledninga - er å få studentene til å tenke systematisk over egen undervisning og formulere sin egen praksisteori, slik at undervisninga stadig bedres Huskeliste for praksislærere! Gjennomfør en forventningssamtale en av de første dagene av praksis for å avklare roller og forventninger til hverandre Be om å få se vurderingsrapporten fra tredje praksisperiode for studenter som skal ut i sin fjerde praksisperiode Dersom studentens timeplan endres, må praksiskonsulenten få beskjed snarest mulig Studenten skal være til stede også utenom sine undervisningstimer, tilsvarende en lærers arbeidsdag, for å oppleve mest mulig av oppgavene i lærerhverdagen Gi studenten oppgaver og veiledning som gir både trygghet og utfordring Gjennomfør midtveissamtale Sett av god tid til veiledning også ved veiledningsoppfølging fra ILP Pass på at studenten sender faglærer fra ILP planleggingsdokumentet i god tid for praksisbesøket Husk at rektor både skal besøke studenten og være med i vurderingsprosessen andre praksisperiode Etter at praksisperioden er over send vurderingsrapport, skjemaet «Karakter i praktisk lærerdyktighet» og lønnsskjema til praksiskonsulent May Jensen og Frank Otto Olsen. 9

10 Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet Praktisk lærerdyktighet vurderes til bestått evt. ikke bestått både etter første og andre praksisperiode. Tredje praksisperiode må være bestått før studentene kan fortsette studiet, og fjerde praksisperiode må være vurdert til bestått før studentene kan framstille seg til avsluttende teorieksamen. Generelle retningslinjer for vurderingsprosessen: Knytt veiledninga og vurderinga av studenten til punkter i skjemaet kalt Vurderingsrapport (veiledning), vedlegg II. Her finnes en konkretisering og utdyping av kompetanseområdene fra PPUs studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Gi umiddelbart beskjed til praksiskonsulent og studenten selv dersom det under praksis er fare for, at studenten vil ende med ikke bestått praksis. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til vurderingskriteriene for praksis. Ved tvil om bestått praksis skal praksislærer, så snart som mulig, melde fra til ILP ved praksiskonsulent på skjemaet Melding om fare for ikke å bestå praksis (vedlegg VI). Studenten skal gjøres kjent med dette samt signere på skjemaet. Jf. 3: Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. Spesifikke retningslinjer for vurderinga i fjerdeårspraksisen: Vurderinga av studentens praktiske lærerdyktighet til bestått/ikke bestått i andre praksisperiode foretas av en kommisjon bestående av studentens praksislærer(e), skolens rektor, koordinator og faglærer fra ILP. Ved partnerskapsskolene skal sensurmøte være avholdt innen to uker etter praksisperiodens slutt. De faste koordinatorene har ansvaret for å kalle inn og lede sensurmøtet. Ved skoler utenfor Tromsø avholdes sensurmøtet i forbindelse med siste besøk fra ILP. Representanten fra ILP sørger for at møtet blir avholdt. Dokumentasjon av praksis Ved slutten av praksisperioden skal praksislærer sende inn følgende dokumentasjon til praksiskonsulent, innen to uker etter avsluttet praksisperiode: vurderingsrapport, vedlegg III vurdering av studentens praktiske lærerdyktighet, vedlegg V ferdig utfylt lønnsskjema praksislærere gir studenten en kopi av vurderingsrapporten i oppsummeringssamtalen, etter at studenten har lest den og signert den 10

11 Kontaktpersoner for PFF-3001 Praksiskonsulent May Jensen - may.jensen@uit.no Tlf Fagansvarlig Hans-Georg Køller hans.koller@uit.no Tlf