Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Transkript

1 Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler

2 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier for faglig formidling i relasjon til mindre grupper og enkeltelever. Studenten skal få økt forståelse for elevers møte med og læring i faget, med vekt på elevers ulike forutsetninger for læring. Studenten skal også få erfaring med å gi læringsfremmende tilbakemeldinger. Studenten skal i samarbeid med veileder planlegge egen deltakelse i undervisningspraksis. Studenten skal lede læringsarbeid for mindre grupper/enkeltelever, samt få mulighet til å prøve ut ulike måter å tilrettelegge for og gjennomføre faglig differensiert undervisning. Det legges også vekt på at studenten skal kunne kommunisere elevers behov/utfordringer i møte med fagstoffet tilbake til veileder. 1.2 Bakgrunn Praksisfeltet er en viktig læringsarena i profesjonsutdanningen for lærere, og praksisopplæringen har derfor en sentral plass i studiet. Etter en revisjon av det 5-årige Lektorprogrammet ved UiO er det bestemt at én uke praksis skal inngå i både tredje og fjerde semester. Praksis utgjør slik en rød tråd gjennom studieløpet og vil bidra til å øke studentenes profesjonsidentiteten. Utvidelsen av praksis sikrer også en bedre progresjon fra en praksisperiode til den neste. 1.3 Formål for praksisopplæringen ved Lektorprogrammet Studentene skal i løpet av Lektorprogrammet utvikle forståelse for de utfordringene og det ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket. Studentene skal utvikle sine ferdigheter i å undervise og lede elevenes læringsarbeid, utvikle sine evner til å skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov, utvikle evne til å samarbeide med elever, foreldre og kolleger, utvikle evne til å fungere som en tydelig leder i et læringsfelleskap, utvikle evne til kritisk vurdering av egen praksis, samt refleksjon over egen profesjonsutvikling. 2 Mål og læringsutbytte for fjerde semester praksis Ex.paed praksis i første semester hadde fokus på klassen som helhet og observasjon i klasserommet. Tredje semester praksis hadde fokus på formidling til hel klasse/gruppe og læring i faget. I denne praksisperioden skifter fokuset til enkeltelevens læring i faget. Fjerde semesters praksis bør organiseres slik at studentene får mulighet til å undervise i minst ett av fagene sine. Hvis mulig, bør studenten også få undervise i sitt andre fag. Studentene skal selv ha ansvar for undervisningssekvenser. Praksisen skal være faglig forankret, men med fokus på undervisning mindre grupper/enkeltelever og deres forutsetninger for læring. De overordnede temaene i denne praksisperioden er: Faglig formidling mot enkeltindivid/liten gruppe Elevenes forutsetninger for læring Ledelse av læringsprosesser 2

3 Studenten skal i samarbeid med veileder, medstudenter og selvstendig kunne: Kunnskapsmål etter fjerde semester praksis Få økt forståelse for enkeltelevens møte med og læring i faget Få økt innsikt i hvordan en kan tilrettelegge for og gjennomføre faglig differensiering Ferdighetsmål etter fjerde semester praksis Planlegge og gjennomføre undervisningssekvenser med vekt på elevgruppens forutsetninger for læring lede læringsarbeid for en liten gruppe/enkeltelever gi læringsfremmende tilbakemeldinger til liten gruppe/enkeltelever Generelle kompetansemål etter fjerde semester praksis vurdere og begrunne egen utvikling ut i fra læringsmål for praksis gi læringsfremmende tilbakemeldinger til medstudenter på grunnlag av ferdighetsmål for praksis 3. Organisering av fjerde semester praksis 3.1 Varighet og tilstedeværelse Studentene skal ha fem dagers praksis i løpet av fjerde semester. I tillegg til fem dager praksis skal studentene avtale et planleggingsmøte med sin praksisskole og veileder i forkant av praksisuka. Studentene skal ha ansvar for 5-8 undervisningssekvenser i løpet av praksisperioden. Fortrinnsvis skal praksisen gjennomføres i den planlagte praksisuka, men dersom praksis går på bekostning av obligatoriske aktiviteter ved UiO er det ønskelig at studentene kan lage avtaler om oppdelt praksis. Veileder og studenter gjør avtaler om felles møter og veiledningstid. Alt fravær fra praksis skal dokumenteres. Studentene må orientere veileder om ethvert fravær under praksisperioden. Hvis en student har fravær på en dag eller mer i praksisuka, skal tapt praksistid hentes inn så snart som mulig. Det er ikke forventet at studentene har fulle arbeidsdager på skolen, men de skal være tilstede i felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjon og undervisning. Studentene burde også delta på eventuelle personalmøter/fagmøter/teammøter den uken de er i praksis. 3.2 Gruppesammensetting Studentene skal ha parpraksis knyttet til et felles fag. Ved parpraksis går to studenter med samme fag inn i samme klasse/gruppe. Studentene må selv finne ut hvordan de skal samarbeide i praksisperioden. Studentene får da mulighet til å være deltagende i hverandres praksis, samt drøfte og reflektere praksiserfaringer med en medstudent. Parpraksis gir dermed studentene mer tid og rom til å delta i både observasjon og undervisning. Det skal i utgangspunktet sendes tre par studenter til hver skole. Studentene har praksis på samme skole i tredje og fjerde semester. 3

4 3.3 Praksissamling Fjerde semester praksis er plassert i et semester der studentene utelukkende følger faglige emner på UiO. For å forberede studentene på praksisperioden blir det arrangert en samling for studentene i begynnelsen av fjerde semester. Samlingen vil tjene flere viktige formål: gi mulighet for orientering om den aktuelle praksisperioden presentere pedagogiske og didaktiske perspektiver for praksis bidra til økt kullfølelse hos studentene Samlingen avholdes helt i starten av fjerde semester slik at samlingene ikke kolliderer med annen undervisning, og slik at studentene blir tidlig klare til å dra ut og gjøre avtaler med skolene der de skal ha praksis. Samlingen gir studentene informasjon om praksis og innblikk i skolen som praksisarena. Studentene blir presentert for læringsmål med fordypning i praksisperiodens tematikk. 3.4 Møte med praksisskole i forkant av praksis Studentene skal gruppevis kontakte sin praksisskole og avtale møte med skolen i god tid før selve praksisen. Ved dette møtet bør studentene treffe skolens kontaktperson, veiledere og skolens ledelse. Studentene skal få en introduksjon til skolens undervisning, profil og satsningsområder. I samarbeid med veiledere bør det legges en plan for praksisperioden på dette møtet. Informasjonsmøtet med skoleledelse/kontaktperson bør være kortfattet, slik at studentene kan få mest mulig tid sammen med veiledere til å diskutere temaer som kan angå undervisning og læring mot praksisperioden, samt planlegge praksis. 3.5 Obligatoriske komponenter For å bestå fjerde semester praksis skal studentene ha vært igjennom følgende obligatoriske komponenter: delta i minimum 5 undervisningstimer på praksisskolen gjennomføre/ ha ansvar for faglig formidling i sekvenser av undervisningstimene. Formidlingen skal være rettet mot enkeltelever/liten gruppe. aktivt delta i veiledning levere refleksjonsnotat til veileder/kontaktperson på praksisskolen levere praksiskort elektronisk til ILS innen fristen 4 Vurdering i praksis Underveisvurdering og veiledning gis av praksisveilederen. Studenten blir vurdert etter hver praksisperiode. Dersom praksisveiledere er i tvil om studentens lærerdyktighet, kalles studenten først inn til en samtale på ILS. Hvis denne samtalen ikke resulterer i en avtale om forlenget praksis eller andre tiltak, vil en egen komité for vurdering av praksis foreta en endelig vurdering. Komiteens vurdering kan ikke ankes. Dersom studenten får vurderingen ikke bestått for en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 4

5 Skikkethetsvurdering av studentene foregår gjennom hele studieløpet ved Universitetet i Oslo og inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For mer informasjon om skikkethetsvurdering: Kriterier for vurdering i praksis Veileders vurdering av praksis i fjerde semester skjer på grunnlag av godkjenning av praksiskortet for Lektorprogrammet. I tillegg må veileder vurdere studenten etter kriteriene nevnt nedenfor. Disse kriteriene er utviklet med utgangspunkt i overnevnte kunnskapsmål, ferdighetsmål og kompetansemål for praksisperioden. Følgende kriterier skal danne grunnlag for en avsluttende veiledningsprat med studenten: Tilstedeværelse Praksis er obligatorisk Studenten kan ha maksimalt 20 % fravær. Faglig og didaktisk kompetanse Studenten må vise interesse og engasjement i sitt fag Sosial kompetanse og personlig funksjonsnivå Studenten må kunne ta ansvar for deltakelse i oppgaver med andre Studenten må vise atferd og holdninger som er forenlig med en ansvarlig voksenrolle Studenten må fungere bra i forhold til sine omgivelser og være forutsigbar i sine reaksjoner Yrkesetisk kompetanse Studenten må vise evne og vilje til å gjøre de oppgaver som han/hun blir pålagt i praksisperioden Studenten må vise respekt for og rette seg etter lover og læreplaner i skoleverket Kommunikativ kompetanse og lederkompetanse Studenten må vise vilje og evne til å kommunisere med barn, unge, lærere og medstudenter Studenten må vise vilje og evne til å samarbeide med veileder og medstudenter Studenten må vise vilje og evne til å lede enkeltelevers læringsarbeid Endrings- og utviklingskompetanse Studenten må vise vilje og evne til å ta i mot veiledning Studenten må vise innsikt i egen læreratferd og vilje til å forbedre denne dersom det er nødvendig Av disse kriteriene skal veileder og student ha størst fokus på endrings- og utviklingskompetansen under den siste veiledningssamtalen. 4.2 Praksiskort for Lektorprogrammet Praksiskortet følger studentene gjennom den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Lektorprogrammet. Studentene forplikter seg til å ta vare på dette, samt sørge for at det blir fylt ut ved de aktuelle praksisskolene. Praksiskortet vil fungere som en kontrakt mellom student, praksisskole og UiO på at praksis er gjennomført i henhold til vurderingskravene. Mot slutten av praksisperioden skal veileder fylle ut praksiskortet til sine studenter. Dette praksiskortet skal fungere både som en kontrakt og som en veiledning for studentens faglige og pedagogiske 5

6 arbeid og felles refleksjon med veileder(e) og medstudenter. Praksiskortet danner også grunnlaget for endelig godkjenning av praksis. På praksiskortet skal studenten føre sine viktigste utviklingsområder til neste praksisperiode. Disse utviklingsområdene skal studenten reflektere seg frem til i samtaler med medstudent og veileder. 4.3 Refleksjonsnotat Avslutningsvis i praksisperioden skal studenten ha en utviklingssamtale med veileder. Til denne samtalen skal studenten skrive et refleksjonsnotat. Notatet skal være på 1-2 sider (Times New Roman, 12pt, 1,5 linjeavstand). De viktigste spørsmålene studenten skal reflektere over er: Hva har jeg lært? Hvordan vurderer jeg mitt eget arbeid? Hva burde jeg utvikle meg på til neste praksisperiode? Etter at student og veileder har diskutert refleksjonsnotatet, skal studenten føre på de viktigste utviklingsområdene på praksiskortet. Hvorfor skrive refleksjonsnotat? For at studenten skal få best mulig utbytte av praksisperioden, er det viktig med en umiddelbar refleksjon rundt opplevelsene. Et refleksjonsnotat sørger for å få konkretisert viktige tanker og spørsmål. 5. Veileders oppgaver Praksisveileder har det primære ansvaret for sine studenter. Veileder har følgende arbeidsoppgaver: Før praksis Lage felles planer for praksisuka sammen med skolens kontaktperson, samt møte studentene og lage timeplan for praksis. Lage plan i samarbeid med studentene som viser: Hvordan studentene skal jobbe med hovedtemaene for praksisopplæringen Hvilke arbeids- og undervisningsoppgaver studentene skal ha Når studentene skal være tilstede i undervisningen Når veiledning og evaluering skal finne sted Oversikt over eventuelle personalmøter/fagmøter/teammøter i praksisuka Under praksis Kontrollere at studenten deltar på skolen (undervisning, observasjon, møter og veiledning) Snarest melde bekymring til kontaktperson (som så kontakter praksisansvarlig på ILS) dersom det er tvil om en students lærerdyktighet Sørge for at studentene får den veileding og oppfølging de har krav på Gi tydelige tilbakemeldinger til studentene 6

7 Etter endt praksis Gjennomføre avsluttende veiledningssamtale med studenten (kan gjøres individuelt eller i par). Fylle ut praksiskort etter veiledningssamtale og få studenten til å føre opp utviklingsområder til neste praksis. 6 Praktiske opplysninger 6.1 Taushetsplikt Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisperioden. Studentene undertegner taushetserklæring ved studiestart i 1. semester. 6.2 Tilbakemelding Skolen må gi tilbakemelding til ILS dersom det oppstår problemer med noen av studentene, for eksempel dersom studenter ikke møter opp som avtalt (har umeldt eller mer enn 1 dag fravær), dersom de ikke samarbeider tilfredsstillende med sine medstudenter og veiledere, eller dersom de på en annen måte viser seg uegnet for læreryrket. Denne kontakten går via skolens kontaktperson til praksisansvarlig ved ILS. 6.3 Kontaktinformasjon Ved behov kan studenter, veiledere og skoler ta kontakt med praksisansvarlig på Lektorprogrammet: Marie Stanghov Thorstensen Telefon: E-post: m.s.thorstensen@ils.uio.no / praksis@ils.uio.no 7