Veilederhefte for fleksibel praktisk pedagogisk utdanning (FPPU)

Transkript

1 Veilederhefte for fleksibel praktisk pedagogisk utdanning (FPPU) Visjon For lærerutdanninga er den viktigste oppdragsgiveren eleven i skolen. PLUs overordnede mål er derfor å utvikle en god skole for alle elever gjennom å utdanne kompetente lærere som innehar solide kunnskaper og som mestrer varierte og helhetlige læringsformer. Læreren har ansvar for hele mennesket. PLU verdsetter derfor undervisning som griper og engasjerer, som er meningsskapende og inkluderende. Vår utdanning skal bidra til å styrke den enkelte lærerstudentens fremtidige yrkesutøvelse, profesjonsidentitet og profesjonsstolthet gjennom et felles kunnskapsgrunnlag og en sterk yrkesetisk forståelse. Innhold Visjon... 1 Praksis... 2 Mål for praksisopplæringen... 2 Læringsmål... 2 Profesjonskunnskap... 2 Profesjonsutøvelse... 3 Profesjonsutvikling... 3 Organisering av praksisopplæringen... 4 Praksisbesøk... 4 Veiledningsdokument... 6 Hvem godkjenner hva i praksis?... 6 Vurdering i praksis... 6 Rapportering... 7 Skikkethetsvurdering... 8 Studentenes vurdering av god og dårlig veiledning... 9 Gode veiledere... 9 Dårlige veiledere... 9 Dårlige praksisbesøkende Vedlegg Veiledningsdokumentet Praksisbesøksrapporten Midtveisrapport Sluttrapport fra veileder til PLU

2 Praksis Praksisfeltet er en viktig læringsarena i profesjonsutdanningen for lærere, og praksisopplæringen har derfor en sentral plass i studiet. Mål for praksisopplæringen Studenten skal utvikle sine ferdigheter i å undervise og lede elevenes læringsarbeid, utvikle sine evner til å skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov, utvikle evne til å samarbeide med elever, foreldre, kolleger og andre, utvikle evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfelleskap, og utvikle evne til kritisk vurdering av egen praksis og refleksjon over egen profesjonsutvikling. Studenten skal utvikle forståelse for de utfordringene og det ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket. Målene er uttrykt på tre nivåer: Profesjonskunnskap Profesjonsutøvelse Profesjonsutvikling Det betyr at praksisen skal tilføre studenten ny kunnskap. Studenten skal vise at denne kunnskapen skal resultere i god undervisning og i siste instans skal studenten vise vilje og evne til å utvikle seg videre. Målene får tre funksjoner: Målene er basis for studentens arbeid i praksis Målene er grunnlag for veilederens tilbakemeldinger til studenten Måloppnåelse er grunnlag for vurdering av studenten. Det er viktig at student og veileder aktivt bruker målene som grunnlag for veiledningen i løpet av praksisperioden. Veileder må si klart ifra hvor studenten har sine sterkeste og svakeste sider i forhold til disse målene. Læringsmål Profesjonskunnskap Studenten - har god kunnskap om læring og ulike arbeidsmetoder, læremidler og uttrykksformer - har god kunnskap om å planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning - har god kunnskap om å vurdere elevers/lærlingers læring og bruke ulike vurderingspraksiser for å fremme læring Side 2 av 14

3 - har god kunnskap om klasseledelse, om samspillet mellom elever/lærlinger og mellom elev/lærling og lærer - har god kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, teamarbeid og om skole-hjem-samarbeid - har god kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen Profesjonsutøvelse Studenten - kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori og et godt faglig grunnlag - kan planlegge og gjennomføre praktisk og variert undervisning som inkluderer bruk av ulike læringsarenaer, læremidler, og uttrykksformer - kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og legge til rette for et motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan lede elever/lærlinger i et læringsfellesskap og legge til rette for gode relasjoner mellom elevene/lærlingene og mellom lærer og elev/lærling i den hensikt å fremme likeverd og elevenes/lærlingenes faglige og sosiale læring og utvikling - kan vurdere elevers/lærlingers læring og bidra til at elevene/lærlingene reflekterer over egen læring og faglig utvikling - har et profesjonelt elev- og lærlingesyn og kan realisere fellesskapsverdier og gjeldende regler i skolen Profesjonsutvikling Studenten - kan reflektere over fag, undervisning og elevenes/lærlingenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver - kan analysere og forbedre egen praksis i møte med elevenes/lærlingenes forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i forskning, teori og erfaring - kan vurdere egen og andres praksis med utgangspunkt i relevant teori og forskning - kan initiere og gjennomføre FoU-prosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen - kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og diskutere faglige, fag- og yrkesdidaktiske og fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer og regler - kan bygge samarbeidsrelasjoner med foresatte, kolleger og andre aktører som berøres av skolens virksomhet Side 3 av 14

4 Organisering av praksisopplæringen All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever/lærlinger i skolen/opplæring. Praksisveiledningen gis i henhold til avtale mellom praksisskole og Program for lærerutdanning og kontrakt mellom praksisveileder og Program for lærerutdanning. Praksisopplæringen omfatter en arbeidsinnsats tilsvarende 14 uker. Praksisopplæringen er anbefalt periodisert og bør gjennomføres i løpet av de tre første semestrene. Alle praksistimer skal føres opp i en praksisplan. Praksis er knyttet til fag/yrker som studenten har undervisningskompetanse i. Studenten har praksis av omlag like stort omfang i hvert av de undervisningsfagene som studenten tar fag- /yrkesdidaktikk i. Studenter med ett undervisningsfag/yrkesfag har all praksis i dette faget/fagområdet. Bortsett fra 2-5 timer observasjon i starten, skal studenten gjennomføre det meste av udervisningen gjennom hele praksisperioden, med veileder til stede. Studenten følger i størst mulig utstrekning normale arbeidsdager på praksisskolen. Praksisopplæringen omfatter også deltakelse i møtevirksomhet på skolen, møter med praksisveileder samt møter i basisgruppa. Omlag 350 timer i praksisperiodene er bundet, og fordeler seg på ca 100 timer til undervisning, ca 50 timer til veiledning, ca 100 forberedelses- og etterarbeidstimer, og ca 100 timer til andre aktiviteter i tilknytning til praksisopplæringen. Praksisbesøk Studenten får to praksisbesøk i løpet av studiet. Hvis studenten har ett fag/yrkesfag skal to besøk gjennomføres i samme fag. Hvis studenten har to fag, skal studenten ha besøk i begge fagene. Praksisbesøk er utgangspunkt for veiledning og et grunnlag for vurderingen av studentens praktiske lærerdyktighet. Et praksisbesøk omfatter en førsamtale mellom studenten og den besøkende, observasjon av studenten i en undervisningssituasjon av både veileder og den besøkende og en etterveiledningssamtale mellom student, praksisveileder og den besøkende. Denne etterveiledningssamtalen er tredelt: 1) først vurderer studenten sin egen time ut fra planen i veiledningsdokumentet 2) deretter setter veilederen timen inn i en sammenheng med tidligere timer og 3) til slutt kommer den praksisbesøkende med sine kommentarer før besøket avsluttes. Praksisbesøket gjennomføres av faglærer fra Program for lærerutdanning eller annen person som er engasjert av Program for lærerutdanning. Tidspunkt for praksisbesøket fastsettes i samråd mellom student, praksisveileder og faglærer. Det er studentens ansvar å planlegge praksisbesøket med faglærer. Side 4 av 14

5 Semester Måned Samling Innleveringer Gjøremål 1. semester September 1 Levere lærerprofil Oktober 2 Finne praksisplass November Desember 3 Mikroundervisning - Utarbeide veiledningsdokument 1 - Gjennomføre mikroundervisning Levere praksisplan 1 2. semester Januar Gjennomføre praksis Februar 4 Levere veiledningsdokument 2, godkjennes av veileder Første praksisbesøk Mars 5 Forberedelse til første praksisbesøk Første utviklingssamtale med - Levere veiledningsdokument 3 bakgrunn i lærerprofil April Mai 6 Juni Levere praksisplan 2 3. semester September 7 Oktober 8 November Levere veiledningsdokument 4, godkjennes av veileder Gjennomføre resterende praksis Desember 9 Forberedelse til andre praksisbesøk Andre praksisbesøk - Levere veiledningsdokument 5 Andre utviklingssamtale - Levere refleksjonsnotat bakgrunn i refleksjonsnotat med 4. semester Januar Februar 10 Mars 11 Levere praksisplan 3 April Mai 12 Levere ferdig utfylt praksiskort 5

6 Veiledningsdokument Det første veiledningsdokumentet utformes i forbindelse med mikroundervisningen. Nr 2 utformes av veileder og student i fellesskap. Nr 3 utformes av studenten til det første praksisbesøket og omhandler undervisningen under besøket. Begge disse blir gjennomgått med praksisbesøker under det første praksisbesøket. Veiledningsdokument nr 4 utformes av studenten mellom praksisbesøkene. Nr 5 utformes til praksisbesøk nr. 2 og omhandler undervisningen under besøket. Begge disse blir gjennomgått under praksisbesøk nr. 2. Veiledningsdokumentet er et planleggingsredskap, men det er viktig at alle timer planlegges godt. Veilederen må derfor kreve skriftlige planer for hver undervisningsøkt. Hvem godkjenner hva i praksis? Veiledningsdokument 1 godkjennes av faglærer i mikroundervisningen Veiledningsdokument 2: veileder attesterer dokumentet og praksisbesøkende (besøk 1) godkjenner Veiledningsdokument 3: praksisbesøkende besøk 1 godkjenner Veiledningsdokument 4: veileder attesterer dokumentet og praksisbesøkende (besøk 2) godkjenner Veiledningsdokument 5: praksisbesøkende besøk 2 godkjenner Lærerprofil godkjennes av praksisbesøkende på besøk 1 Refleksjonsnotat godkjennes av praksisbesøkende på besøk 2 Praksisplan godkjennes av Thomas i administrasjonen Praksiskortet godkjennes av Arve (leder praksis) og Thomas Hele praksisen godkjennes av praksisseksjonen på bakgrunn av rapporter og tidligere godkjente arbeider. Vurdering i praksis Studenten blir vurdert i praksis i undervisningsfaget/-fagene. Underveisvurdering og veiledning gis av praksisveiledere og besøkende fra PLU. Praksis vurderes med karakterene bestått eller ikke bestått. Den endelige vurderingen foretas av praksisseksjonen ved PLU på bakgrunn av rapporter fra praksis og den løpende skikkethetsvurderingen. Dersom faglærere/praksisveiledere er i tvil om studentens praktiske lærerdyktighet, rapporteres dette umiddelbart til praksisseksjonen ved PLU og studenten kalles inn til en samtale. Hvis denne samtalen ikke resulterer i en avtale om forlenget praksis eller andre tiltak, vil partnerskapsledermøtet ved PLU vurdere om studenten skal vurderes til ikke bestått. Dersom studenten får karakteren ikke bestått for en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. 6

7 Rapportering Hvis undervisningspraksisen er planlagt til mer enn 30 timer, skal det først skrives en midtveisrapport. Når 30 timer er gjennomført eller en praksisperiode er gjennomført, skal det skrives en sluttrapport. Hvis sluttrapport ikke blir sendt inn, vil studenten ikke få godkjent praksisperioden. Begge disse rapportene sendes elektronisk. Side 7 av 14

8 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethetsvurdering RS F Departementet har utarbeidet forskrift for skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Skikkethetsvurderingen skal være en helhetlig og løpende vurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (en slik vurdering foretas i forhold til hvordan studenten fungerer i undervisningssituasjonen ved PLU, i omgang med medstudenter, i klasserom og verksted, i samarbeid med elever og lærere ved praksisskolen mm). Studenter som er i faresonen for å bli vurdert som uskikket for læreryrket, skal ha melding om dette straks, og det skal eventuelt (dersom det er grunnlag for dette) settes inn veiledningstiltak. Alle studenter som skal ut i praksis skal ha lagt fram sin politiattest til institusjonen før de tillates å møte opp på praksisskolen. Studenter som ikke har levert politiattest blir utestengt fra praksis og kan dermed ikke fullføre sin påbegynte lærerutdanning. Noen vurderingskriterier vilje og evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge vilje og evne til å ta ansvar som rollemodell for barn og unge vilje og evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne personlige problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet vilje og evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning Prosedyrer innlevering av tvilsmelding (skriftlig) til institusjonsansvarlig studenten varsles skriftlig om at det er levert tvilsmelding institusjonsansvarlige gjennomfører en samtale med gjeldende student institusjonsansvarlige utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg hvis utvidet veiledning ikke fører fram, går saken til behandling i skikkethetsnemnda skikkethetsnemnda innstiller til styret som fatter vedtak studentene kan utestenges for inntil 3 år dersom studenten ønsker å starte på lærerutdanningen etter utestengningsperioden, må vedkommende søke nytt opptak Skikkethetsnemnda PLUs faglige leder Praksisleder nemndas leder En studentrepresentant fra PLU En ekstern representant med juridisk embetseksamen Side 8 av 14

9 Medlemmene er oppnevnt for 3 år av gangen. Studentrepresentantene er oppnevnt for 1 år. Sentralt register Når det er fattet vedtak om at en student ikke er skikket, skal opplysninger om studentens navn og omfang/tidsbegrensninger av utestengning sendes til Samordna Opptak som legger opplysningene inn i et sentralt register. Studentenes vurdering av god og dårlig veiledning Flere lærerstudenter ved NTNU kommer med følgende momenter som kjennetegner de "gode" og "dårlige" veiledere Gode veiledere - har solid forankring både faglig, didaktisk og pedagogisk - har både et teoretisk og praktisk perspektiv i sin veiledning - er dyktig til å observere - er til stede og nærværende både fysisk og mentalt - gir gode, konkrete og fokuserte tilbakemeldinger - stiller gode spørsmål som får studenten til å tenke selv - presser studentene til å begrunne de valg studenten selv ønsker å ta - er interessert i hva studentene kan bidra med - er dyktige til å se studentens utviklingspotensiale og gir utviklingsstøttende veiledning - gir studenten frihet til å prøve ut ulike opplegg (lærestoff, arbeidsformer og evalueringsformer) - legger seg ikke opp i detaljer, er fleksibel og tar ikke alt på en gang - har satt av god tid til regelmessige drøftinger (både avtalt og ikke-avtalt tid) - skjønner at veiledning er mer enn planlegging av timer - bryr seg om studentenes utvikling, er positiv og engasjert - kjenner skolens rammebetingelser godt og kan veilede ut fra disse - har god oversikt over hver enkelt elev i klassen som helhet og veileder ut fra et faglig og menneskelig perspektiv - ser hele eleven - sørger for et reelt samarbeid mellom student og veileder om læringsaktivitetene i timen Dårlige veiledere - låner ikke bort sin autoritet til studenten (avbryter undervisningen, legger seg opp i studentens kommunikasjon med elevene i timen) - gir ikke studenten nødvendig frihet til: - å lage sine egne undervisningsopplegg (studenten må følge en mal som læreren har lagt opp lenge før studenten kom til skolen) - å prøve ut egne ideer - å prøve ut ideer fra undervisningen på PLU Side 9 av 14

10 - gir generelle og lite konkrete tilbakemeldinger på studentens utvikling - fokuserer for mye på det negative, dette gjør studenten usikker og selvtilliten svekkes - fokuserer for mye på kontroll og ikke på utvikling - har et negativt kroppsspråk overfor studenten både i og utenfor klasserommet - er selv litt usikker i lærerrollen (og veilederrollen), og tør derfor ikke slippe studenten løs med sitt opplegg - lytter ikke til studentens synspunkter og er heller ikke villig til å ta imot kritikk og eventuelt endre på den veiledningen som gis Dårlige praksisbesøkende - gir et slags pliktbesøk der de forsøker å gi best mulig veiledning basert på for kort observasjon - den praksisbesøkende har for dårlig tid - timen kan bli noe kunstig lagt opp pga besøket fra PLU - den besøkende kjenner ikke studenten og studentens fagbakgrunn så godt - kjenner rammebetingelsene i klasseromssituasjonen for dårlig - noen av de besøkende har for mye fokus på seg selv og sine gode ideer Side 10 av 14

11 Vedlegg Veiledningsdokumentet VEILEDNINGSDOKUMENT- høst 15 Student: Veileder: Praksisskole: Fag: Trinn/nivå: Dag og tid for gjennomføring: Dokumentet skal være med å hjelpe deg til å strukturere og planlegge undervisning og fungere som bakgrunnsinformasjon for veiledere/ de praksisbesøkende. Skriv fyldig på punktene slik at dokumentet til sammen får et omfang på ord 1. Læringsmål a. Mål fra generell del av læreplanen b. Kompetansemål fra fagspesifikk del av del av læreplanen c. Mål for undervisningsøkta 2. Elevforutsetninger Beskriv klassemiljø og de forutsetninger du anser som sentrale for undervisingen og for læreprosessen. 3. Rammefaktorer Fysiske og tekniske forutsetninger. 4. Læreprosess Arbeidsmåter og organisering av undervisning. Sett opp en tidfestet rekkefølge for undervisningsøkta. Begrunn de valgene du gjør, gjerne fra pensumlitteratur. 5. Vurdering Hvordan og hvorfor vil du finne ut i hvilken grad elevene har nådd målene? Vurdering med og uten karakter. 6. Hva ønsker du veiledning i? Vær konkret. Side 11 av 14

12 Praksisbesøksrapporten Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Høst 2015 Praksisseksjonen PLU Praksisbesøkene, en individuell tilbakemelding FPPU (Sendes til Thomas Ferstad, ) Student/seminarklasse Besøkt i fag Dag/dato Besøket ble gjennomført av Førsamtale Plan for timen Veiledningsdokument Faglige kommentarer Kontakt med elevene Ledelse i klasserommet Spesielt positive sider Hva bør studenten arbeide videre med? Annet å bemerke? Godkjent praksisbesøk? Side 12 av 14

13 Midtveisrapport Student Skole Dato Veileder Aktiviteter i timene Vurder dette, gjerne med x: Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende 1. Veiledningsdokument og/eller plan for timen 2. Initiativ i før- og etterveiledningstimene 3. Overganger i undervisningen, oppstart og avslutning av timene 4. Faglig kompetanse PPU-målene Se også PPU-heftet for utfyllende kommentarer 5. Didaktisk kompetanse metodevalg og variasjon 6. Sosial kompetanse 7. Yrkesetisk kompetanse 8. Kommunikativ kompetanse Evne til å kunne kommunisere med barn, unge og kolleger 9. Lederkompetanse Evne og vilje til å lede elever. 10. Endrings- og utviklingskompetanse 11. Områder det må arbeides videre med Skjemaet sendes elektronisk til thomas.ferstad@plu.ntnu.no Side 13 av 14

14 Sluttrapport fra veileder til PLU Student Skole Dato Veileder/sign. Stikkord for kommentarene nedenfor: forberedelse, kontakt med elever/kommunikasjon, ledelse av læringsarbeid, fag-og yrkesdidaktisk og pedagogisk kompetanse, variasjon og tilrettelegging etc. Positive kommentarer Må arbeides videre med Utvikling i praksisperioden hos studenten Andre kommentarer Konklusjon Skjemaet sendes elektronisk til thomas.ferstad@plu.ntnu.no Side 14 av 14