Kollegaveiledning del I. Høst 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kollegaveiledning del I. Høst 2017"

Transkript

1 Kollegaveiledning del I Høst 2017

2 Peer Observation of teaching A collaborative and reciprocal process whereby one peer observes another s teaching (actual or virtual) and provides supportive and constructive feedback. Its underlying rationale is to encourage (continued) professional development in teaching and learning through critical reflection, by both observer and observee. Cf. Lublin, 2002

3 Kollegaveiledning Form: strukturert samtale Formål: å blir mer bevisst sin undervisning og oppnå nye handlingsmuligheter Interkollegialt forhold: symmetrisk Innhold: bestemmes i samråd, men især av underviser Produkt: erkjennelse cf. Rye Møller & Skovgaard Andersen, 2006

4 Hvorfor kollegaveiledning? Utvikle egne undervisningsferdigheter Undervisning får større oppmerksomhet (og prestisje) Utvikle egen refleksjon Dele gode undervisningserfaringer Få nye ideer om undervisning

5 Å reflektere over egen undervisning Reflekterende praksis inkluderer lærerens evne til å drøfte sin egen praksis, vurdere etiske og moralske sider ved undervisning, ta større ansvar for egen utvikling og utvikle personlige teorier om undervisningspraksis. (Moon 1999)

6 Observasjon eller fagfellevurdering? Kritisk venn en viktig del av den akademiske kulturen Akademikere må lære seg å ta rollene både som kritiker og mottaker av kritikk, også når det gjelder undervisning. Kritisk vennskap: personlig tillitsforhold, tiltro til vennens fagkompetanse, forventninger om personens integritet, grunnleggende trygghet om at den kritiske vennen vil deg vel. Handal, 2006

7 Prinsipper for kollegaveiledning Utviklingsorientert ikke dømmende Samarbeid basert på likhet Gjensidige fordeler Kan foregår i mange forskjellige forbindelser Betyr spredning av god praksis Ny erkjennelse? (Jf. Gosling, 2005)

8 Aktuelle situasjoner Forelesninger Seminarer

9 Aktuelle situasjoner Veiledning av BA-, MA- og PhD-studenter Labøvelser

10 Strukturering av kollegaveiledningen Finne sin kollegaveileder Formøte Selve observasjonen Ettermøte / veiledningen Skriftlig dokumentasjon

11 Formøte: Observatøren informeres om konteksten undervisningen finner sted Læringsutbyttebeskrivelse for undervisningen Undervisningsaktiviteten som planlegges Læreren presentere hva hun / han ønsker tilbakemelding på Hvordan informere studentene om observasjonen Intensjonen er å presentere hva man har planlagt og diskutere dette med observatøren

12 Observasjonen Start og avslutning av undervisningen Plan og organisering Metode / tilnærming Formidling og tempo Innhold, faglighet

13 Observasjonen Intellektuell stimulering Aktuelle læringsressurser Student deltakelse Mer overordnet blikk på undervisningen; stemmebruk, entusiasme, «flyt»

14 Etter observasjonen La læreren selv få beskrive hvordan han/hun opplevde undervisningen Vær lyttende og spørrende Ta utgangspunkt i det som hendte, diskuter mulig andre handlingsvalg Søk etter begrunnelse for det læreren gjorde

15 Konfidensialitet Konfidensialitet

16 Referanser: Gosling, D Peer observation of teaching. Implementing a peer observation of teaching scheme with five case studies. Staff and Educational Development Association. Paper 118. London: SEDA. Lauvås, Per og Rump, Camilla Vor fælles viden, Samfundslitteratur, København. Lublin, J A Guide to Peer Review of Teaching. Tasmania: University of Tasmania. Available at

17 Referanser: Rye Møller, H. og Skovgaard Andersen, M Et plædoyer for kollegial supervision. Dansk Universitetspaedagogisk Tidsskrift, Vol. 1, Nr. 2, 2006, s Moon, Jennifer A Reflection in Learning & Professional Development: Theory & Practice. Kogan Page

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll

Kollegaveiledning del I. 2016/17 Ragnhild Sandvoll Kollegaveiledning del I 2016/17 Ragnhild Sandvoll Læringsutbytte: Etter denne økten skal deltakerne: Kunne definere hva gjensidig kollegaveiledning er og hva det innebærer Ha kunnskap om hva som må til

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Meritteringsordningen «Excellent teaching. practitioner/fremragende Underviser» (ETP/Fund) ved MatNat -UiB

Meritteringsordningen «Excellent teaching. practitioner/fremragende Underviser» (ETP/Fund) ved MatNat -UiB DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Meritteringsordningen «Excellent teaching practitioner/fremragende Underviser» (ETP/Fund) ved MatNat -UiB Bakgrunn, struktur og erfaringer Harald Walderhaug

Detaljer

Helhet og sammenheng? Hvordan sikre dette basert pa gjennomarbeidet pedagogisk kompetanse?

Helhet og sammenheng? Hvordan sikre dette basert pa gjennomarbeidet pedagogisk kompetanse? Marit Allern, Result, UiT Norges arktiske universitet Helhet og sammenheng? Hvordan sikre dette basert pa gjennomarbeidet pedagogisk kompetanse? 18.-19.9.2013 UHR, arbeidsgruppe i uh-pedagogikk. NTNU,

Detaljer

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer. Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede

Detaljer

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe Læringsmål: Ha kunnskap om bakgrunn for pedagogisk mappe som dokumentasjon for pedagogisk basiskompetanse Kjenne til krav ved UiT til

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI BAKGRUNN OG KONTEKST Bakgrunn Studiebarometeret viser for

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring

Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring Merittert utdanner: Hva må man være god på for å være fremragende? Monika Kvernenes 1.am. Medisinsk pedagogikk Enhet for læring Meritterte undervisere ved Mat.Nat Regjeringen krever at universitetene og

Detaljer

Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre

Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer. Guttorm Sindre Emneevaluering og referansegrupper forbedringer, supplement, alternativer Guttorm Sindre Referansegrupper (NTNU web) 2 Referansegrupper (NTNU web) 3 Utfordringer med referansegrupper Særlig i heterogene

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

Last ned Pedagogisk psykologi - Anita Woolfolk. Last ned

Last ned Pedagogisk psykologi - Anita Woolfolk. Last ned Last ned Pedagogisk psykologi - Anita Woolfolk Last ned Forfatter: Anita Woolfolk ISBN: 9788251918633 Antall sider: 480 Format: PDF Filstørrelse:15.10 Mb Denne boka er den mest benyttede innføringsboka

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

«Transferable skills», and what s in it for me?

«Transferable skills», and what s in it for me? «Transferable skills», and what s in it for me? Bibliotekets bidrag til forskningsstøtte for ph.d.-kandidater SMH-dagene 6.-7. november 2018, NTNU Bibliotekaren som forsker og forskningspartner Michael

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag

UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL. Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag UNDERVISNING FOR NATURFAGLIG KAPITAL Motiverer flere og flere ulike elever i naturfag 1 Noen elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv og som er for dem. Dette kan gjøre

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Informasjonskompetanse i masterprogram ved Det psykologiske fakultet

Informasjonskompetanse i masterprogram ved Det psykologiske fakultet Informasjonskompetanse i masterprogram ved Det psykologiske fakultet Presentasjon av Universitetsbibliotekar Eystein Gullbekk Det psykologiske fakultetsbibliotek, UiB Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Målgruppe for konferansen

Målgruppe for konferansen Målgruppe for konferansen MNT-konferansen retter seg mot undervisere i MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi) på høyskole eller universitet som er tett på studentene, vet hva som er vanskelig

Detaljer

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20 Innhold Forord........................................... 11 Kapittel 1 Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning........................................ 13 Om innholdet i boken.............................

Detaljer

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Praktiske grep for å fremme god underviserkultur. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Praktiske grep for å fremme god underviserkultur Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen John Biggs Nivå 1. Hva studenten er. «Skyld på studentene». Nivå 2. Hva underviseren gjør.

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Program for pedagogisk basiskompetanse

Program for pedagogisk basiskompetanse Program for pedagogisk basiskompetanse 2016-2017 VELKOMMEN! Program for pedagogisk basiskompetanse Godkjent pedagogisk basiskompetanse Teori og praksis Refleksjon og erfaringsutveksling Hvem er vi? Ragnhild

Detaljer

Å gjøre SoTL - Scholarship of Teaching and Learning

Å gjøre SoTL - Scholarship of Teaching and Learning Å gjøre SoTL - Scholarship of Teaching and Learning Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning 0g Det nasjonale fakultetsmøte for realfag. Tromsø 12.11.2015 Dosent Marit Allern, Result Boyer, Ernest (1990)

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Underviseren som ikke liker å undervise. Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Underviseren som ikke liker å undervise Christian Jørgensen Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Sansing Følelser Prosesser Ekstrovert Abstraksjon Analyse Resultater Introvert Myers-Briggs personlighetstyper

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende

Detaljer

Innhold. Forord til 4. utgave Innledning Kapittel 1 Kollegaveiledning i ulike former... 19

Innhold. Forord til 4. utgave Innledning Kapittel 1 Kollegaveiledning i ulike former... 19 Innhold Forord til 4. utgave... 11 Innledning... 15 Kapittel 1 Kollegaveiledning i ulike former... 19 Innledning... 19 Kollegaveiledning på mange arenaer... 20 Kollegaveiledning innen sykepleie... 21 Kollegaveiledning

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

NHO? FoU! NOU! Ny som universitetslærer Dekan/ ZIP - SAP. i Italia? Venezia. Fakultetsdirektør. Eksamen? Eksmaen? Master PhD. Kem då? Eg?

NHO? FoU! NOU! Ny som universitetslærer Dekan/ ZIP - SAP. i Italia? Venezia. Fakultetsdirektør. Eksamen? Eksmaen? Master PhD. Kem då? Eg? Dekan/ Bologna, Pro dekan i Italia? Venezia Master PhD Emne Studieprogram Fak. adm. Bachelor Kem då? Eg? Studenter 10 eller 200 Forelesningsplan Rammeplan 2019 Eksamen? Eksmaen? Studieplan Læringsutbytteformuleringer

Detaljer

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:

Detaljer

Læring gjennom nettbaserte diskusjoner. RESULT Ressurssenter for Utdanning, Læring og Teknologi.

Læring gjennom nettbaserte diskusjoner. RESULT Ressurssenter for Utdanning, Læring og Teknologi. Læring gjennom nettbaserte diskusjoner RESULT Ressurssenter for Utdanning, Læring og Teknologi. Nettbasert faglig diskusjon hva og hvorfor? Å legge til rette for deltakelse og læring i nettbaserte diskusjoner

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Nasjonale styringsverktøy for utdanning Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning 1 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Godkjent lærerutdanning Bakgrunn for studiet Lærerens første år i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er viktig.

Detaljer

Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning

Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Profesjonsetikk - fra vedtak til virkelighet Lederens rolle og betydning Ledersamling UDF Østfold Laholmen / Strømstad 10-11.oktober 2013 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem / leder av Sentralt lederråd Vedtak

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra

Detaljer

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab

Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring. Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Aktiv læring Læringsdesign og vurdering for læring Anna Steen-Utheim Seniorrådgiver, BI LearningLab Assosiert med Undervisningsmetoder Læringsstrategier Teknikker Øvelser Mekanismer Hva er aktiv læring

Detaljer

Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017

Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017 Om sammenhengen mellom læring, undervisning og vurdering Sykepleie 2019 HiOA 13. mars 2017 Professor, dr.philos. Arild Raaheim Dette vet vi: At for stor arbeidsbelastning og vekt på eksamen («high stake

Detaljer

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT: "THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL mona.rosseland@hvl.no 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Om boka Om kommunikasjon Et utvidet relasjonsperspektiv... 23

Kapittel 1 Innledning Om boka Om kommunikasjon Et utvidet relasjonsperspektiv... 23 Forord... 9 Forord til 2. utgave... 11 Del 1 Kommunikasjon... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Om boka... 17 Om kommunikasjon... 18 Et utvidet relasjonsperspektiv... 23 Kapittel 2 Gregory Bateson og hans

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske

Detaljer

KLASSELEDELSE VÅR TILNÆRMING TIL EN KOMPLEKS UTFORDRING BJØRNSVEEN UNGDOMSKOLE STIG SÆGROV

KLASSELEDELSE VÅR TILNÆRMING TIL EN KOMPLEKS UTFORDRING BJØRNSVEEN UNGDOMSKOLE STIG SÆGROV KLASSELEDELSE VÅR TILNÆRMING TIL EN KOMPLEKS UTFORDRING BJØRNSVEEN UNGDOMSKOLE STIG SÆGROV Oversikt over Ungdomstrinn i utvikling Gjøvik kommune Skole Satsingsområde U/H Vår 13 Høst Vår Høst Vår Høst Vår

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket KURSSKISSER Introduksjon til Universitetsbibliotekets tjenester og tilbud Sitering og etikk Litteratursøk til oppgaveskriving - basis Litteratursøk til oppgaveskriving

Detaljer

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU

Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser. Tine S. Prøitz HBV/NIFU Veien fra kvalifikasjonsrammeverk til læringsutbyttebeskrivelser Tine S. Prøitz HBV/NIFU Formål med kvalifikasjonsrammeverk Bologna deklarasjonen, Bergen kommunikeet: Formål: oppnå sammenliknbarhet og

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller 5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning... 11 1.1 Nasjonale forventninger til uh-sektorens implementering av digital teknologi... 14 1.2 Digital kompetanse og det digitale

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Fasilitering/veiledning i tverrprofesjonelle grupper. Nettverkssamling TPS-nettet 2. juni 2015 Gerd Bjørke

Fasilitering/veiledning i tverrprofesjonelle grupper. Nettverkssamling TPS-nettet 2. juni 2015 Gerd Bjørke Fasilitering/veiledning i tverrprofesjonelle grupper Nettverkssamling TPS-nettet 2. juni 2015 Gerd Bjørke Tverrprofesjonelle grupper v Grupper med deltakarar med ulik profesjonsbakgrunn (referansegrupper

Detaljer

Real undervisning Fysisk institutt, 17. august Cathrine W. Tellefsen Maria Vetleseter Bøe Ellen K. Henriksen

Real undervisning Fysisk institutt, 17. august Cathrine W. Tellefsen Maria Vetleseter Bøe Ellen K. Henriksen Real undervisning Fysisk institutt, 17. august 2017 Cathrine W. Tellefsen Maria Vetleseter Bøe Ellen K. Henriksen Hva skjer med vannstrålen når flaska faller fritt? Fra programmet Generell relativitetsteori

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Jahn Petter Johnsen UiT Problemstilling og formål Henger læringsaktiviteter, utbytte og vurdering sammen i emnet? Fremmer emneorganiseringa

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Pedagogisk merittering og Scholarship

Pedagogisk merittering og Scholarship Pedagogisk merittering og Scholarship Marit Allern UiT Norges arktiske universitet Frode Rønning NTNU Læringsfestivalen, 3. mai 2018 Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Stortingsmelding 16 (2016 2017),

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet Ny som PhD-kandidat Karriereveier Nesten alle vil få jobb etter doktorgraden Innenfor akademia vil det kunne ta tid å få en fast stilling Nesten halvparten av dere vil få en karriere utenfor akademia (forskningsinstitutter,

Detaljer

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet Na 1 Forbedringskunnskap Forståelse for hvordan vi skaper læring og bygger kunnskap om hvordan vi skal endre, stegvis endring Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Detaljer

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld

Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier

Detaljer

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith

Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? Kari Smith Lærerutdannerne- akilleshælen i en ambisiøs plan? NTNU/ UiB Lærerutdanning i fusjonenes og masternes tid Forskerforbundet 22.04.2015 Litt kort om: Hvem er lærerutdanner? Lærerutdannerens profesjonskunnskap?

Detaljer

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer