«Veiledning på nett» - Et spørsmål om riktig blanding og form? Petter Mathisen Universitetet i Agder

Transkript

1 «Veiledning på nett» - Et spørsmål om riktig blanding og form? Petter Mathisen Universitetet i Agder

2 1. Utfordringene vi står overfor 2. To eksempler på veiledning på nett a)videofeedback på skriftlige arbeider b)nettbasert mentorskap 3.Hvis studentene fikk velge 4.Et spørsmål om "timing & blend"?

3 Status for veiledning generelt i høyere utdanning

4 Undersøkelse av Forskerforbundets stipendiatmedlemmer, % sier de mottar veiledning regelmessig med sjeldnere enn hver 14 dag 42% sier de får veiledning sporadisk 17% er uenige i at de får god oppfølging 19% er uenige i at de får den veiledningen de trenger

5 Veiledning ved UiO Studentenes Landsforbund, Pedagogstudentene og NITO Student (2005) Av 500 studenter fra alle de syv fagene som er undersøkt (2004), er to av tre lite eller svært lite fornøyde med mengden faglig tilbakemelding og veiledning. Studentene på nordisk er minst fornøyde, hele 83 prosent mener de får for lite veiledning og tilbakemelding. Bestyrer Hans H. Skei ved institutt for nordisk og litteraturvitenskap, mener det er skuffende at så mange studenter ved instituttet føler at de mangler veiledning.

6 Veiledning ved svenske universiteter Dägerblad og Hägglund (2002, s. 33) sammenfatter kritikken mot veiledningen ved de svenske universitetene på følgende måte: otillräckelig handledning, för lite tid eller för dårlig kvalitet i handledningen. Tidvis har mycket skarp kritik riktas mot den handledningen som erbjuds forskarstuderande, och i många fall har brister i handledningen setts som en huvudorsak till avhopp, svag gennomströmning och bristfällig kvalitet i avhandlingarna

7 Veiledning ved svenske universiteter Frischer & Larsson (2000) beskriver en form for kollektiv abdikasjon fra så vel veiledning som lederskap i forskeropplæringen. Det er ikke noen nådig karakteristikk de gir: Focusing on the student-supervisor relationship, we encountered a laissez-faire situation of almost unbelievable dimensions. (Ibid.:153)

8 Evaluering av kvalitetsreformen Norsk Forskningsråd, 2006 I hele denne perioden har det vært en utvikling i retning av blant annet bedre ivaretakelse av begynnerstudenter og bedre veiledning. 66% av de ansatte hevder de veileder mer enn før.

9 Status for veiledning og feedback på skriftlige arbeider

10 Tilbakemelding på skriftlige arbeider I arbeidet med tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider opplever vi en rekke utfordringer: Økende behov for tilbakemelding Grupper/enkeltstudenter skal nås (på campus og fjernstudenter) Krav om kvalitet Behov for presisjon Behov for variasjon Skape engasjement (lærer & student) Økende arbeidsmengde

11 Feedback i høyere utdanning Faktorer som virker inn på studenters læringsutbytte (Hattie, 2009; Hattie and Timperley, 2007): "Of all the factors that make a differens to student outcomes, the power of feedback is paramount in any list. The overall effect-sizes of feedback from over 1000 studies based on 50,000+ students reveal that feedback is among the highest of any single factor, and it underpins the causal mechanisms of most of the factors in the top factors that enhance achievement." (Hattie, 2009)

12 Feedback i høyere utdanning Lumadue og Fish (2010) sammenfatter sitt inntrykk av hvordan tilbakemelding blir gitt til studenter i høyere utdanning slik: "Practices must be improved (Holmes & Papageorgiou, 2009), as instructional feedback is often vague, non-specific (Debuse et al., 2007; Higgins et al., 2002), inconsistent and infrequent (Holmes & Smith, 2003). The ability for faculty within higher education to provide quality feedback in a timely manner has become a challenge due to larger class sizes and increased workloads (Debuse et al. 2007), which has resulted in many instructors reducing the frequency of assignments (Gibbs & Simpson, 2004)." (Lumadue & Fish, 2010)

13 Studenters erfaringer med veiledning på skriftlige arbeider 1. Hva mener du kjennetegner den veiledningen du har fått på skriftlige arbeider forrige studieår? 2. Hva mener du en god veileder gjør når han/hun veileder på skriftlige arbeider?

14 Hva mener du kjennetegner den veiledningen du har fått på skriftlige arbeider forrige studieår?

15 Hva mener du en god veileder gjør når han/hun veileder på skriftlige arbeider?

16 Videofeedback - et bidrag til å øke kvaliteten på tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider? Petter Mathisen, UiA

17 En utfordring & en utprøving Når en skal gi tilbakemelding på 40 logger BA pedagogikk 15 stp, Veiledningspedagogikk, 5. sem. 4 X 10 logger fra grupper Programmer Jing for produksjon (Freeware, 5 min. opptak) Fronter (LMS) for distribusjon

18 Screen capture/video capture Hva er screen/video capture? Capturing the screen over an extended period of time to form a video file with sound. Programmer Jing, Camtasia, Wink, Snagit Hva kan det brukes det til? Skriftlig & muntlig tilbakemelding på skriftlige arbeider (demonstrasjoner, beskjeder, små forelesningssekvenser osv ) Erfaringer fra utprøvinger ved UiA Ingeniørutdanning, pedagogikk, tysk, likestilling, IT & info.systemer og vernepleie

19 Et eksempel Kan du hjelpe meg med å laste ned noen filer fra fronter??? (Basisgruppe 3 logg 4)

20

21

22 Skiftende fag/form/bruk Lærere/ Fag Type Indiv./ Antall Data studium tilbakemelding grupper opptak Pedagogikk, BA Feedback/kommentar Gr. 4 tilb.meld pr. Enquête/stud. A PED 315 (15 stp) er på logger fra basisgrupper gruppe 10 gr. x 4 -> Intervju/lærere + beskjeder 40 opptak Ingeniør- Feedback/veiledning Indiv. 3 tilb.meld pr. indiv Enquête/stud. B utdanning, BA, DAT 108 på individuelle faktaoppgaver 30 indiv. x 3 -> 90 opptak (5 stp) og refleksjonsnotater Tysk, Feedback/veiledning Indiv. 1 tilb.meld pr. indiv Rapport/lærere C TY-115 på individuell oppgave 1 opptak x 3 -> Intervju/lærere (7 stp) 3 opptak Likestilling, Feedback/veiledning Gr. 1 tilb.meld pr. Intervju/lærere D LIK-900, nettstudium på individuelle prosjektoppgaver gruppe 3 gr. x 1 -> Rapport/lærere (5 stp) 3 opptak IT og Tilbakemeldinger på Gr. 3-4 tilb.meld pr. Intervju/lærere E info.systemer, BA IS-304 prosjektrapporter + instruksjoner indiv. 40 indiv. X 3-4 -> (20 stp) opptak Vernepleie, BA Tilbakemelding på Indiv. 2-3 tilb.meld pr. Intervju/lærere F Div. emner skriftlige oppgaver + bruksanvisninger & Gr. indiv. 40 indiv. X 2-3 -> opptak

23 Studenterfaringer - Vi vet nøyaktig hva du kommenterer Fin kombinasjon mellom at vi ser teksten uthevet SAMTIDIG som at vi hører det du sier. - Det er antagelig mindre jobb for den som retter enn ved å skrive ned svarene, og dermed vil det være mulig å gi bedre tilbakemeldinger. - Det gjør tilbakemeldingen mer personlig, og det fanger oppmerksomheten på en annen måte. - Det passer særlig bra i grammatikkfaget. - Vi opplevde denne tilbakemeldingen som positiv, nyttig, effektiv, personlig og den har vært vanskelig å misforstå. - Den store styrken til skjermopptak i forhold til skriftlig tilbakemelding er at skjermopptak gir et mye klarer inntrykk av hva som blir kommentert og vurdert. - JING er en veldig god erstatning for den tradisjonelle veiledningsformen, om det ikke er mulig å gjennomføre en veiledningstime i sanntid er dette det absolutt beste alternativ.

24 Lærererfaringer (it): - Jeg er godt fornøyd, og studentene likte dette veldig godt. Det er mye enklere å gi tilbakemelding ved opptak enn å måtte skrive alt. (ped): - Jeg opplever at kvaliteten på tilbakemeldingen er blitt bedre, - og det er opplagt effektiviserende. jeg har dessuten kommer tettere på studentene og kan være mer personlig og oppmuntrende enn ved en skriftlig tilbakemelding. (lik): - Digitale tilbakemeldinger er mer tidskostnadseffektive. Det fordret også at jeg måtte være tydelig i presiseringene, noe som utelukket alt utenomsnakk. (ing): - Studentene fikk bedre og mer variert tilbakemelding, men jeg brukte mer tid på tilbakemeldingene enn hvis jeg bare hadde jeg gitt dem en fasit. (vern): - Vi som bruker dette programmet er bare vilt begeistret. Supert tilbud til studentene, men ikke minst til lærerne. Gir gode tilbakemeldinger på 1/4 del av tiden, og det blir ikke misforstått i samme grad som skriftlig tilbakemelding. (ty): - Dette er, sett på litt sikt, vel investert tid. (vern): - Sparer masse tid! Effektivt og jeg har et bestem inntrykk av at jeg unngår misforståelser slik en ofte får i skriftlige tilbakemeldinger. Føles bra både å kunne snakke, men samtidig vise/markere i teksten.

25 Samlet inntrykk av utprøvingene 1. Kvalitet og klarhet 2. Effektivitet 3. Faglig utbytte og «framovermelding» 4. Tilgjengelighet og nærhet 5. Teknologiterskel og kollegastøtte Men - avhengig av bl.a.: en viss innsats - teknologiterskel hvilken form for feedback som skal gis tidspunkt i skriveprosessen Altså: En supplerende form for feedback

26 Mathisen, P. (2012). Video feedback in higher education, - A contribution to improving the quality of written feedback, Nordic Journal of Digital Literacy, 2, vol. 7, Fulltekst:

27 Linker: ngssenter/ressursbank/skjermopptak Russel Stannard University of Westminster

28 WEB-basert videomentoring

29 Utfordringen Caset Long distant mentoring: Kristiansand Siem Reap Mentor & Protesje 8 mnd datamediert mentoring Logger (10) Meta-samtaler (10) En mentorrelasjon og et forskningsprosjekt Utfordringen

30 Web-basert videomentoring Mentorskap = et kontekstfølsomt fenomen Web-basert videomentoring (WVM) En datamediert mentorskap som baserer seg på dynamiske kombinasjoner av bilde, lyd og tekst. En egen sjanger? En digital literacy?

31 Kommunikasjonsformer WVM Kommunikasjonsformer sett i lys av graden av synkronitet og forekomst av nonverbal og paraverbal kommunikasjon. (Wainfan & Davis, 2004)

32 Spørsmål Hvilke pedagogiske utfordringer og muligheter kommer til syne i bruken av WVM? I forhold til: relasjon, innhold, form og forløp, teknologi og uformelle kontakter

33 1. Bildet 2. Lyd 3. Samtalens innhold 4. Tekst 5. Fildeling 6. Uformell kontakt Et dynamisk medium med flere kanaler En dynamisk arbeidsform Nye mønster/ ny logikk sjanger / literacy

34 Pedagogiske implikasjoner: 1. Bildet og lydens betydning for relasjonen 2. Innhold i samtalene 3. Mellom tillit og teknisk kompetanse 4. Form, forløp og ledelse 5. Kontinuitet gjennom tilgjengelighet (Mathisen og Wergeland, 2009)

35 1. Bildet 2. Lyd 3. Samtalens innhold 4. Tekst 5. Fildeling 6. Uformell kontakt Et dynamisk medium med flere kanaler En dynamisk arbeidsform Nye mønster/ ny logikk sjanger / literacy

36 Hva skjer i mellom de avtalte veiledningssamtalene? Hvordan skaper vi «kontinuitet og tilgjengelighet?» 5 uker Veiledningssamtale 3 E- post SMS Telefon MMS Kort uformell samtale SKYPE Veiledningssamtale 4

37 Samarbeid, samskriving og veiledning etter prinsippet: «Det enkleste er det beste»

38 Teamviewer & SKYPE

39 Mathisen, P. & Wergeland, B. (2009). Webbasert bilde-lyd mentoring - Pedagogiske muligheter og utfordringer. Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy, 3-4, vol. 4,

40 Veiledning et spørsmål om "timing & blend"?

41 Blended learning

42 Blended learning

43 Ma/Ba-oppgave PhD-prosjekt Arbeid med tildelt/valgt Arbeid oppgave/prosjekt med tildelt oppgave Innledning: Problemstilling Planlegging Datainnsamling Analyse Skriving Revisjon Teori- og kildestudier Skriving HVA KAN/BØR KJENNETEGNE VEILEDNINGEN? VEILEDNING

44 Faser i forskningsprosessen og veiledningen Handal & Lauvås (2006). Forskningsveilederen, Cappelen, s. 64

45 Ma/Ba-oppgave PhD-prosjekt Ansikt til ansikt (1-1) Ansikt til ansikt (1-flere) Innledning: Problemstilling Telefon Planlegging Arbeid med tildelt/valgt Arbeid oppgave/prosjekt med tildelt oppgave Datainnsamling Video-feedback SMS SKYPE/Adobe Connect (1-1) SKYPE/Adobe Connect (1-flere) Analyse Teori- og kildestudier Skriving Skriving Revisjon HVA KAN/BØR KJENNETEGNE VEILEDNINGEN? VEILEDNING

46 Når studenten får bestemme veiledningen

47 Asynkron Synkron Hva velger studentene når «alle» alternativer er mulige? Ansikt til ansikt (1-1) Gruppe 1 Gruppe 2 Ansikt til ansikt (1-flere) 1 2 Telefon SKYPE (1-1) SKYPE/Adobe Connect (1-flere) 1 2 SMS Video-feedback 2 1

48 1. Hva vil du oppfatte som en riktig «timing & blend» i veiledningen du har ansvar for? 2. Hvordan kan aktuell teknologi bidra til å skape riktig «timing & blend» i veiledningen?