«Veiledning på nett» - Et spørsmål om riktig blanding og form? Petter Mathisen Universitetet i Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Veiledning på nett» - Et spørsmål om riktig blanding og form? Petter Mathisen Universitetet i Agder"

Transkript

1 «Veiledning på nett» - Et spørsmål om riktig blanding og form? Petter Mathisen Universitetet i Agder

2 1. Utfordringene vi står overfor 2. To eksempler på veiledning på nett a)videofeedback på skriftlige arbeider b)nettbasert mentorskap 3.Hvis studentene fikk velge 4.Et spørsmål om "timing & blend"?

3 Status for veiledning generelt i høyere utdanning

4 Undersøkelse av Forskerforbundets stipendiatmedlemmer, % sier de mottar veiledning regelmessig med sjeldnere enn hver 14 dag 42% sier de får veiledning sporadisk 17% er uenige i at de får god oppfølging 19% er uenige i at de får den veiledningen de trenger

5 Veiledning ved UiO Studentenes Landsforbund, Pedagogstudentene og NITO Student (2005) Av 500 studenter fra alle de syv fagene som er undersøkt (2004), er to av tre lite eller svært lite fornøyde med mengden faglig tilbakemelding og veiledning. Studentene på nordisk er minst fornøyde, hele 83 prosent mener de får for lite veiledning og tilbakemelding. Bestyrer Hans H. Skei ved institutt for nordisk og litteraturvitenskap, mener det er skuffende at så mange studenter ved instituttet føler at de mangler veiledning.

6 Veiledning ved svenske universiteter Dägerblad og Hägglund (2002, s. 33) sammenfatter kritikken mot veiledningen ved de svenske universitetene på følgende måte: otillräckelig handledning, för lite tid eller för dårlig kvalitet i handledningen. Tidvis har mycket skarp kritik riktas mot den handledningen som erbjuds forskarstuderande, och i många fall har brister i handledningen setts som en huvudorsak till avhopp, svag gennomströmning och bristfällig kvalitet i avhandlingarna

7 Veiledning ved svenske universiteter Frischer & Larsson (2000) beskriver en form for kollektiv abdikasjon fra så vel veiledning som lederskap i forskeropplæringen. Det er ikke noen nådig karakteristikk de gir: Focusing on the student-supervisor relationship, we encountered a laissez-faire situation of almost unbelievable dimensions. (Ibid.:153)

8 Evaluering av kvalitetsreformen Norsk Forskningsråd, 2006 I hele denne perioden har det vært en utvikling i retning av blant annet bedre ivaretakelse av begynnerstudenter og bedre veiledning. 66% av de ansatte hevder de veileder mer enn før.

9 Status for veiledning og feedback på skriftlige arbeider

10 Tilbakemelding på skriftlige arbeider I arbeidet med tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider opplever vi en rekke utfordringer: Økende behov for tilbakemelding Grupper/enkeltstudenter skal nås (på campus og fjernstudenter) Krav om kvalitet Behov for presisjon Behov for variasjon Skape engasjement (lærer & student) Økende arbeidsmengde

11 Feedback i høyere utdanning Faktorer som virker inn på studenters læringsutbytte (Hattie, 2009; Hattie and Timperley, 2007): "Of all the factors that make a differens to student outcomes, the power of feedback is paramount in any list. The overall effect-sizes of feedback from over 1000 studies based on 50,000+ students reveal that feedback is among the highest of any single factor, and it underpins the causal mechanisms of most of the factors in the top factors that enhance achievement." (Hattie, 2009)

12 Feedback i høyere utdanning Lumadue og Fish (2010) sammenfatter sitt inntrykk av hvordan tilbakemelding blir gitt til studenter i høyere utdanning slik: "Practices must be improved (Holmes & Papageorgiou, 2009), as instructional feedback is often vague, non-specific (Debuse et al., 2007; Higgins et al., 2002), inconsistent and infrequent (Holmes & Smith, 2003). The ability for faculty within higher education to provide quality feedback in a timely manner has become a challenge due to larger class sizes and increased workloads (Debuse et al. 2007), which has resulted in many instructors reducing the frequency of assignments (Gibbs & Simpson, 2004)." (Lumadue & Fish, 2010)

13 Studenters erfaringer med veiledning på skriftlige arbeider 1. Hva mener du kjennetegner den veiledningen du har fått på skriftlige arbeider forrige studieår? 2. Hva mener du en god veileder gjør når han/hun veileder på skriftlige arbeider?

14 Hva mener du kjennetegner den veiledningen du har fått på skriftlige arbeider forrige studieår?

15 Hva mener du en god veileder gjør når han/hun veileder på skriftlige arbeider?

16 Videofeedback - et bidrag til å øke kvaliteten på tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider? Petter Mathisen, UiA

17 En utfordring & en utprøving Når en skal gi tilbakemelding på 40 logger BA pedagogikk 15 stp, Veiledningspedagogikk, 5. sem. 4 X 10 logger fra grupper Programmer Jing for produksjon (Freeware, 5 min. opptak) Fronter (LMS) for distribusjon

18 Screen capture/video capture Hva er screen/video capture? Capturing the screen over an extended period of time to form a video file with sound. Programmer Jing, Camtasia, Wink, Snagit Hva kan det brukes det til? Skriftlig & muntlig tilbakemelding på skriftlige arbeider (demonstrasjoner, beskjeder, små forelesningssekvenser osv ) Erfaringer fra utprøvinger ved UiA Ingeniørutdanning, pedagogikk, tysk, likestilling, IT & info.systemer og vernepleie

19 Et eksempel Kan du hjelpe meg med å laste ned noen filer fra fronter??? (Basisgruppe 3 logg 4)

20

21

22 Skiftende fag/form/bruk Lærere/ Fag Type Indiv./ Antall Data studium tilbakemelding grupper opptak Pedagogikk, BA Feedback/kommentar Gr. 4 tilb.meld pr. Enquête/stud. A PED 315 (15 stp) er på logger fra basisgrupper gruppe 10 gr. x 4 -> Intervju/lærere + beskjeder 40 opptak Ingeniør- Feedback/veiledning Indiv. 3 tilb.meld pr. indiv Enquête/stud. B utdanning, BA, DAT 108 på individuelle faktaoppgaver 30 indiv. x 3 -> 90 opptak (5 stp) og refleksjonsnotater Tysk, Feedback/veiledning Indiv. 1 tilb.meld pr. indiv Rapport/lærere C TY-115 på individuell oppgave 1 opptak x 3 -> Intervju/lærere (7 stp) 3 opptak Likestilling, Feedback/veiledning Gr. 1 tilb.meld pr. Intervju/lærere D LIK-900, nettstudium på individuelle prosjektoppgaver gruppe 3 gr. x 1 -> Rapport/lærere (5 stp) 3 opptak IT og Tilbakemeldinger på Gr. 3-4 tilb.meld pr. Intervju/lærere E info.systemer, BA IS-304 prosjektrapporter + instruksjoner indiv. 40 indiv. X 3-4 -> (20 stp) opptak Vernepleie, BA Tilbakemelding på Indiv. 2-3 tilb.meld pr. Intervju/lærere F Div. emner skriftlige oppgaver + bruksanvisninger & Gr. indiv. 40 indiv. X 2-3 -> opptak

23 Studenterfaringer - Vi vet nøyaktig hva du kommenterer Fin kombinasjon mellom at vi ser teksten uthevet SAMTIDIG som at vi hører det du sier. - Det er antagelig mindre jobb for den som retter enn ved å skrive ned svarene, og dermed vil det være mulig å gi bedre tilbakemeldinger. - Det gjør tilbakemeldingen mer personlig, og det fanger oppmerksomheten på en annen måte. - Det passer særlig bra i grammatikkfaget. - Vi opplevde denne tilbakemeldingen som positiv, nyttig, effektiv, personlig og den har vært vanskelig å misforstå. - Den store styrken til skjermopptak i forhold til skriftlig tilbakemelding er at skjermopptak gir et mye klarer inntrykk av hva som blir kommentert og vurdert. - JING er en veldig god erstatning for den tradisjonelle veiledningsformen, om det ikke er mulig å gjennomføre en veiledningstime i sanntid er dette det absolutt beste alternativ.

24 Lærererfaringer (it): - Jeg er godt fornøyd, og studentene likte dette veldig godt. Det er mye enklere å gi tilbakemelding ved opptak enn å måtte skrive alt. (ped): - Jeg opplever at kvaliteten på tilbakemeldingen er blitt bedre, - og det er opplagt effektiviserende. jeg har dessuten kommer tettere på studentene og kan være mer personlig og oppmuntrende enn ved en skriftlig tilbakemelding. (lik): - Digitale tilbakemeldinger er mer tidskostnadseffektive. Det fordret også at jeg måtte være tydelig i presiseringene, noe som utelukket alt utenomsnakk. (ing): - Studentene fikk bedre og mer variert tilbakemelding, men jeg brukte mer tid på tilbakemeldingene enn hvis jeg bare hadde jeg gitt dem en fasit. (vern): - Vi som bruker dette programmet er bare vilt begeistret. Supert tilbud til studentene, men ikke minst til lærerne. Gir gode tilbakemeldinger på 1/4 del av tiden, og det blir ikke misforstått i samme grad som skriftlig tilbakemelding. (ty): - Dette er, sett på litt sikt, vel investert tid. (vern): - Sparer masse tid! Effektivt og jeg har et bestem inntrykk av at jeg unngår misforståelser slik en ofte får i skriftlige tilbakemeldinger. Føles bra både å kunne snakke, men samtidig vise/markere i teksten.

25 Samlet inntrykk av utprøvingene 1. Kvalitet og klarhet 2. Effektivitet 3. Faglig utbytte og «framovermelding» 4. Tilgjengelighet og nærhet 5. Teknologiterskel og kollegastøtte Men - avhengig av bl.a.: en viss innsats - teknologiterskel hvilken form for feedback som skal gis tidspunkt i skriveprosessen Altså: En supplerende form for feedback

26 Mathisen, P. (2012). Video feedback in higher education, - A contribution to improving the quality of written feedback, Nordic Journal of Digital Literacy, 2, vol. 7, Fulltekst:

27 Linker: ngssenter/ressursbank/skjermopptak Russel Stannard University of Westminster

28 WEB-basert videomentoring

29 Utfordringen Caset Long distant mentoring: Kristiansand Siem Reap Mentor & Protesje 8 mnd datamediert mentoring Logger (10) Meta-samtaler (10) En mentorrelasjon og et forskningsprosjekt Utfordringen

30 Web-basert videomentoring Mentorskap = et kontekstfølsomt fenomen Web-basert videomentoring (WVM) En datamediert mentorskap som baserer seg på dynamiske kombinasjoner av bilde, lyd og tekst. En egen sjanger? En digital literacy?

31 Kommunikasjonsformer WVM Kommunikasjonsformer sett i lys av graden av synkronitet og forekomst av nonverbal og paraverbal kommunikasjon. (Wainfan & Davis, 2004)

32 Spørsmål Hvilke pedagogiske utfordringer og muligheter kommer til syne i bruken av WVM? I forhold til: relasjon, innhold, form og forløp, teknologi og uformelle kontakter

33 1. Bildet 2. Lyd 3. Samtalens innhold 4. Tekst 5. Fildeling 6. Uformell kontakt Et dynamisk medium med flere kanaler En dynamisk arbeidsform Nye mønster/ ny logikk sjanger / literacy

34 Pedagogiske implikasjoner: 1. Bildet og lydens betydning for relasjonen 2. Innhold i samtalene 3. Mellom tillit og teknisk kompetanse 4. Form, forløp og ledelse 5. Kontinuitet gjennom tilgjengelighet (Mathisen og Wergeland, 2009)

35 1. Bildet 2. Lyd 3. Samtalens innhold 4. Tekst 5. Fildeling 6. Uformell kontakt Et dynamisk medium med flere kanaler En dynamisk arbeidsform Nye mønster/ ny logikk sjanger / literacy

36 Hva skjer i mellom de avtalte veiledningssamtalene? Hvordan skaper vi «kontinuitet og tilgjengelighet?» 5 uker Veiledningssamtale 3 E- post SMS Telefon MMS Kort uformell samtale SKYPE Veiledningssamtale 4

37 Samarbeid, samskriving og veiledning etter prinsippet: «Det enkleste er det beste»

38 Teamviewer & SKYPE

39 Mathisen, P. & Wergeland, B. (2009). Webbasert bilde-lyd mentoring - Pedagogiske muligheter og utfordringer. Digital kompetanse, Nordic Journal of Digital Literacy, 3-4, vol. 4,

40 Veiledning et spørsmål om "timing & blend"?

41 Blended learning

42 Blended learning

43 Ma/Ba-oppgave PhD-prosjekt Arbeid med tildelt/valgt Arbeid oppgave/prosjekt med tildelt oppgave Innledning: Problemstilling Planlegging Datainnsamling Analyse Skriving Revisjon Teori- og kildestudier Skriving HVA KAN/BØR KJENNETEGNE VEILEDNINGEN? VEILEDNING

44 Faser i forskningsprosessen og veiledningen Handal & Lauvås (2006). Forskningsveilederen, Cappelen, s. 64

45 Ma/Ba-oppgave PhD-prosjekt Ansikt til ansikt (1-1) Ansikt til ansikt (1-flere) Innledning: Problemstilling Telefon Planlegging Arbeid med tildelt/valgt Arbeid oppgave/prosjekt med tildelt oppgave Datainnsamling Video-feedback SMS SKYPE/Adobe Connect (1-1) SKYPE/Adobe Connect (1-flere) Analyse Teori- og kildestudier Skriving Skriving Revisjon HVA KAN/BØR KJENNETEGNE VEILEDNINGEN? VEILEDNING

46 Når studenten får bestemme veiledningen

47 Asynkron Synkron Hva velger studentene når «alle» alternativer er mulige? Ansikt til ansikt (1-1) Gruppe 1 Gruppe 2 Ansikt til ansikt (1-flere) 1 2 Telefon SKYPE (1-1) SKYPE/Adobe Connect (1-flere) 1 2 SMS Video-feedback 2 1

48 1. Hva vil du oppfatte som en riktig «timing & blend» i veiledningen du har ansvar for? 2. Hvordan kan aktuell teknologi bidra til å skape riktig «timing & blend» i veiledningen?

Veiledning i høyere utdanning - Muligheter og utfordringer med ny teknologi

Veiledning i høyere utdanning - Muligheter og utfordringer med ny teknologi Veiledning i høyere utdanning - Muligheter og utfordringer med ny teknologi Petter Mathisen Universitetet i Agder 1. Tre møter mellom veiledning og teknologi a)web-basert videomentoring b) Videofeedback

Detaljer

Screen-capturing - et bidrag til å øke kvaliteten på tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider

Screen-capturing - et bidrag til å øke kvaliteten på tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider Screen-capturing - et bidrag til å øke kvaliteten på tilbakemelding og veiledning på skriftlige arbeider Petter Mathisen Tilbakemelding på skriftlige arbeider I arbeidet med tilbakemelding og veiledning

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling

Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling Læring, formidling og samarbeid gjennom digital historiefortelling REN-seminar Medieseksjonen Det var en gang Ikke (halv)proff video ikke impulsiv opplasting En digital historie er en kort film produsert

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Eksamensformer og prestasjoner

Eksamensformer og prestasjoner UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk?

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk? Navn: Hanne Schou Røising Tittel: IKT-pedagog Stilling: Høgskolelektor Adresse: Pettersand 68, 1614 Fredrikstad E-post: hanne.roising@hiof.no Bedre med enkel bruk av elektroniske læringsplattformer enn

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Akademisk skriving på bachelorprogrammet i pedagogikk 2005-2012. Solstrand april 2012 Gry Heggli

Akademisk skriving på bachelorprogrammet i pedagogikk 2005-2012. Solstrand april 2012 Gry Heggli Akademisk skriving på bachelorprogrammet i pedagogikk 2005-2012 Solstrand april 2012 Gry Heggli Min plan Målsettinger og prinsipper 2005 Evalueringer og studentperspektiv 2010 Praksis 2011-12 Vurderinger

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra Digital Mappevurdering Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden Transparente læreprosesser Jmfr. J.Ha1e. Visible Learning 2009 Digitale mapper Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO

FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data. Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO FoU-oppgaven. Innsamling og analyse av empiriske data Jon Magne Vestøl Førsteamanuensis, ILS, UiO Oppgaveordlyd PPU3220/PPU3420: FoU-oppgave http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/ppu3420/v13/fou-oppgave.html

Detaljer

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert. Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse Modell for 4 dagers kursrekker, en kursrekke i hvert tema: 1. dag, 1/2 dag 2. dag 3. dag 4. dag Presentasjon av

Detaljer

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020. Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP

Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020. Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020 Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP Innhold Norsk forskeropplæring i 2010 hva kjennetegner den?

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Uten samordnet kommunikasjon Mobiltelefon Fasttelefon Hurtigmeldinger / Precense Talepost Øyeblikkets tyranni Telefonkonferanse E-post Faks Skjermdeling

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

Ressurslærersamling 2

Ressurslærersamling 2 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom

Detaljer

og hva forventer vi av deg?

og hva forventer vi av deg? Studieveiledning ved NTNU Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? Vi som jobber med veiledning

Detaljer

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Workshop Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Professor Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Modell for praktisk

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Nettbasert gruppeveiledning Solveig Strangstadstuen PPU-UMB

Nettbasert gruppeveiledning Solveig Strangstadstuen PPU-UMB Nettbasert gruppeveiledning Solveig Strangstadstuen PPU-UMB PPU-UMB PPU i fagdidaktikk i realfag og yrkesdidaktikk i naturbruk Antall 2006-2007; heltid 18, deltid 50 Struktur: 12 samlinger a 1uke, 12 ukers

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern

Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,

Detaljer

Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring

Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Digital Teaching and Learning Tools for Adapted Education Videreutdanning på bachelornivå 15 studiepoeng/15 ECTS Deltid Studieprogramkode:

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

Digitale verktøy i undervisningssamarbeid ressursutnytting og faglig sammenheng i akvakulturstudiet

Digitale verktøy i undervisningssamarbeid ressursutnytting og faglig sammenheng i akvakulturstudiet ressursutnytting og faglig sammenheng i akvakulturstudiet Faglig ansvar: førsteamanuensis Odd Ivar Lekang UMB og professor Anders Kiessling UMB/SLU Mike Moulton Undervisningssamarbeid Nordisk undervisningssamarbeid

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Organisasjon og ledelse i barnehagen Organisasjon og ledelse i barnehagen Emnekode: BFØ301_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Om Adobe Connect Central

Om Adobe Connect Central Om Adobe Connect Central Denne veiledningen viser de mest vanlige funksjonene i Adobe Connect Central. Her kan nevnes: administrasjon av møterom, oppretting av mapper og flytting av møterom i mappestruktur,

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Menneskerettigheter i høyere utdanning. Njål Høstmælingen Oslo 13.10.2014

Menneskerettigheter i høyere utdanning. Njål Høstmælingen Oslo 13.10.2014 Menneskerettigheter i høyere utdanning Oversikt Bakgrunn Metode Resultater Anbefalinger To hjertesukk Bakgrunn Universal Periodic Review Kunnskapsdepartementet SMR UIO/NI August 2010 Metode Desk study

Detaljer

Utredning om digitale mapper i høyere utdanning

Utredning om digitale mapper i høyere utdanning QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer QuickTime og en kreves TIFF for (LZW)-dekomprimerer å se dette bildet. kreves for å se dette bildet. Utredning om digitale mapper i høyere utdanning Arbeidsseminar

Detaljer

Fremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan

Fremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan Avdeling for helsefag Namsos Farmasøytisk Praksis B Fremdriftsplan, Farmasøytisk praksis B. RES11- HØST 2012 Introduksjon og kontekst Oversikt over arbeidskrav Undervisningsplan Introduksjon og kontekst

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...

Detaljer

Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING

Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING IKT I SKOLE OG LÆRERUTDANNING IKT i norsk utdanning St.meld. 39 (1983-84) Datasekretariat Pedagogisk programvare Forsøksskoler St.meld.

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13

www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 www.dmmh.no Fagplan Pedagogisk veiledning for praksislærere 2012/13 1 Pedagogisk veiledning for praksislærere Navn Engelsk navn Studiepoeng Heltid / deltid Type studium Pedagogisk veiledning for praksislære

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Alternativ 2: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en virksomhet du kjenner. Dagens teknologi har et stort potensiale for samarbeid, delaktighet

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer