Møteinnkalling. Rollag kommune,

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Næring, Miljø, Ressurs Møtested: Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: Umiddelbart etter kommunestyremøte. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/olaug Johanne Tveiten. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Olaug Johanne Tveiten politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 50/17 Motorferdsel i utmark - barmark (minigraver) Jørgensen PS 51/17 Søknad om motorferdsel i utmark og vassdrag - bruk av båtmotor PS 52/17 Varsel om oppstart av reguleringsplan for Myrefjell - Fjøse PS 53/17 Sluttbehandling reguleringsplan for Fossan masseuttak PS 54/17 Søknad om dispensasjon for omdisponering av dyrkbar jord - 11/36 - Nils Leif Bekkeseth PS 55/17 Søknad om dispensasjon - tavinkel og areal hytte - 32/386 - Svein og Heidi Olsen

3 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : K01 Saksmappe : 2017/445 Avd. : Utvikling Saksbehandl : Ellen Skarsten Motorferdsel i utmark - barmark (minigraver) Jørgensen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Søknad fra Frode Wassås om dispensasjon etter 6 for bruk for bruk av gravemaskin langs trasee i vedlagte kart innvilges for 1 tur/retur i tidsrommet Eventuelle kjøreskader må utbedres og en bør av den grunn i størst mulig grad unngå transport i myr. Tillatelsen skal medbringes og forevises ved eventuell kontroll. Søker må innhente eventuell tillatelse fra grunneier før kjøring kan finne sted. Saken gjelder: Frode Wassås søker om dispensasjon etter 6 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for å kjøre minigraver inn til hytta på barmark. Fakta: Hytta, gbnr: 82/14 ligger ved Larsetjønn, litt sør vest for Søre Vorsetvann. Det søkes om 1 tur/retur i perioden Det er ca. 50 meter fra bilveg inn til hytta. Etter forskrift til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6, kan kommunestyret i unntakstilfeller gi tillatelse til motorferdsel dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte. Det skal stilles strenge krav til hva som defineres som særlige behov og likedan til at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Eventuelle dispensasjoner etter 6 knyttes til et begrenset antall turer og definert tidsrom.

4 Rollag kommune har utarbeidet kriterier for tildeling av dispensasjon. Ved søknad etter 6 gjelder følgende kriterier (vedtatt i kommunestyret ): 6 Tillatelse ved særlige behov: 1. Alle søknader etter 6 skal behandles i NMR. 2. Det må dreie seg om et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. 3. Søknader etter 6 skal tolkes restriktivt, spesielt når det gjelder barmarkskjøring. Det er bare i unntakstilfeller det kan gis tillatelse etter Det kan ikke gis tillatelse etter 6 dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. 5. Enkeltturer eller antallsbegrensning. Saksbehandlers vurdering: I henhold til 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 når det påvises et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. I de kommunale kriteriene for tildeling av dispensasjon er det kun gitt åpning for enkeltturer eller antallsbegrensning når det gis dispensasjon etter 6. Det bør likevel presiseres at Frode Wassås er ansvarlig for at dispensasjonen ikke misbrukes, og at tillatelsen kun benyttes til nødvendig transport i forbindelse med omsøkte formål. Dispensasjonen påvirker ikke den rett grunneier har til å forby motorisert ferdsel på sin eiendom. Det er innhentet tillatelse fra berørte grunneier/rettighetshaver. En bør unngå kjøring i myr for å hindre kjøreskader. Naturmangfoldloven(NML): Tiltaket er i det følgende vurdert i overensstemmelse med prinsippene i NMLs Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse hensyn som skal vurderes Rådmannens konklusjon: Søknad fra Frode Wassås om dispensasjon etter 6 for bruk for bruk av gravemaskin langs trasee i vedlagte kart innvilges for 1 tur/retur i tidsrommet Eventuelle kjøreskader må utbedres og en bør av den grunn i størst mulig grad unngå transport i myr. Tillatelsen skal medbringes og forevises ved eventuell kontroll. Søker må innhente eventuell tillatelse fra grunneier før kjøring kan finne sted.

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : K01 Saksmappe : 2013/292 Avd. : Utvikling Saksbehandl : Ellen Skarsten Søknad om motorferdsel i utmark og vassdrag - bruk av båtmotor MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken legges fram for drøfting. Saken gjelder: Eierne av Fulsaas sameige, søker om å få bruke båt med motor på Myklevatn i en 7 års periode for å drive fiskekultivering med båt med påhengsmotor. Fakta: Kultiveringen består av bruk av teiner for å ta opp tryte. Søkere mener at det er behov for motor når en skal forvalte et så stort vann som Myklevatn. Søkere mener videre at god kultivering kanskje på sikt vil kunne føre til at grunneiere vurderer næringsfiske. Fulsaas sameige har hatt tillatelse til dette formålet i perioden juni 2013 juni 2016, med følgende forutsetninger: I hekkeperioden for ørn må motorferdsel unngås innen 200 m fra hekkeplass. Det gis dispensasjon for 10 turer totalt pr. sesong. I h.h.t loven om motorferdsel i utmark og vassdrag 4 er ferdsel med motorfartøy tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer (2 000 daa) eller større. Myklevatn er på 870 daa. I h.h.t. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 2 d, kan motorkjøretøy brukes til nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi. I h.h.t rundskriv T-1/96 nevnes eksempel på nødvendig transport som: kalking av fiskevann og utsetting av fisk. Det pekes på at det kun er nødvendig kjøring som er tillatt, dvs der tiltaket ikke lar seg gjennomføre uten slik transport. Transporten bør foretas på vinterføre dersom dette medfører mindre skader og er mulig jf, forskriftens 3 første ledd bokstav b.

6 Det er et vilkår at det dreier seg om fiskekultiveringstiltak i offentlig regi. Det vil være avgjørende om tiltaket er gitt offentlig økonomisk støtte. Det har således ingen betydning om tiltaket utføres av lokale fiskeforeninger eller grunneierlag i samråd med offentlig organ. For bruk av motorfartøy på innsjøer mindre en 2 kvadratkilometer, kommer 5 i loven til anvendelse. I henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 5: 5. (generelle tillatelser etter vedtak) Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til: b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Kommunestyrets myndighet kan ikke delegeres. Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse. Dersom noen av disse har hatt innsigelse som kommunestyret ikke har tatt hensyn til, skal kommunestyrets vedtak sendes fylkesmannen til godkjennelse. Rollag kommune har pr. i dag ikke laget noen lokal forskrift som tillater motorfartøy på innsjøer som er mindre en 2 kvadratkilometer. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler har undersøkt litt hva som gjøres i andre kommuner. Hverken Nore og Uvdal eller Sigdal kommune har hatt tilsvarende søknader. Begge kommunene er positiv i forhold til innkjøring av kalk og utsetting av fisk som det er åpnet opp for i forskriften. Nore og Uvdal gir i tillegg tillatelse til bruk av motor på Hardangervidda, men dette er da definert som næringsfiske. Ingen av kommunene har planer om å lage en egen lokal forskrift som gir tillatelse til å bruke motor på innsjøer som er mindre en 2 kvadratkilometer. I henhold til lov, forskrift og retningslinjer skal dispensasjon kun gis til nødvendig kjøring der tiltaket ikke lar seg gjennomføre uten slik transport - utsetting av fisk og kalk.tiltaket er ikke i regi av Rollag kommune. Myklevatn er på 870 daa og oppfyller således ikke kravet i forskriften om at vannet må være minimum 2 kvadratkilometer (2000 daa). Det er positiv at man ønsker å utføre fiskekultivering i Myklevatn, men etter saksbehandlers vurdering er det ikke avgjørende om en kan bruke motor på båten for å kunne sette ut og tømme teinene. Dette kan etter saksbehandlers vurdering gjøres uten bruk av motor. I tillegg hekker det fiskeørn i Myklevatn og Myklevatn grenser også inn til Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat. Hvis kommunen skal åpne for en praksis med å gi tillatelse til bruk av motorfartøy på innsjøer mindre en 2 kvadratkilometer, må det foreligge særlige grunner og det må utarbeides en lokal forskrift. Sist saken ble behandlet i NMR (mai 2013) var også saksbehandler kritisk til å gi et positivt svar på søknaden. Det ble den gang ikke tatt standpunkt til utarbeidelse av lokal forskrift. Hvis en ønsker å åpne opp for en slik praksis må kommunen først utarbeide en lokal forskrift og dernest behandle eventuelle søknader. Så langt har en ikke sett behovet for å utarbeide en slik forskrift, da det har vært veldig få søknader om denne bruken.

7 Rådmannens konklusjon: Etter en samlet vurdering anbefales det at det gis avslag på søknad om bruk av båt med motor på Myklevatn.

8 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2016/790 Avd. : Teknisk Saksbehandl : Tanja Grinde Reguleringsplan for Myrefjell - Fjøse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Reguleringsplan for Myrefjell- Fjøse sendes ut på seks ukers høring etter planog bygningsloven Følgende endringer gjøres før planen sendes på høring: Planlagt hyttefelt i LNF- område tas ut av planen Tomtene 11, 26, 35, 36 og 37 strykes Jordlovens 12 gjøres gjeldene i byggeområder i reguleringsplanen. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. Og være utformet i samsvar med SOSI-standard. En gjør oppmerksom på at kommunen vil forhandle fram å forlange at grunneierne underskriver utbyggingsavtaler før en egengodkjenner planen. Avtalen vil omfatte alle tomtene innenfor planområdet som ikke er solgt. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Saken gjelder: Reguleringsplanarbeid for Myrefjell - Fjøse Fakta: Oppstart av planarbeid ble varslet 06. desember Planområdet Myrefjell- Fjøse ligger på eiendommene 86/1/0/0 og 86/3/6/0. Eiendom 10/1/0/0 er berørt av adkomstveger fra hovedveg til hyttefelt.

9 Formålet med planen er å regulere inn adkomstveger til eksisterende hytter og nye hyttetomter innimellom de eksisterende. Omtrent 40 daa av planområdet er avsatt som LNF område i kommunedelplan for Vegglifjell. Regulert areal innenfor LNF området, med tomter og veger utgjør omtrent 10 daa. Saksbehandlers vurdering: Avsetning av et areal på 40 daa til planområdet overskrider bestemmelsene i lovverket om mulig omdisponering av arealer i kommuneplaner. En reduksjon i omdisponert areal vil være med på å bidra til naturlige grøntarealer mellom hyttefeltene, og er med på å dempe landskapsinntrykket. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort en vurdering av omdisponering av LNF området på inntil 15 daa i henhold til plan og bygningsloven 4.1, forskrift om konsekvensutredninger 3 og 4, samt vedlegg III i forskriften «detaljreguleringer på inntil 15 daa som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering skal vurderes etter vedlegg III i KU forskriften». Forskrift om konsekvensutredning 2 bokstav d) sier at «følgende planer behandles etter forskriften: områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål». Det har vært noe usikkerhet om paragrafen gjelder for hele reguleringsplanen eller kun berørt LNF område. Veiledningsnotat- Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave), av KMD 06 november 2015, revidert 14 januar 2016 Dette notatet gir en god beskrivelse av hvordan en skal tolke/ bruke 2 i KU forskriften. Side: 2 - Kapittel: Nærmere om planer omfattes av 2, første avsnitt; står følgende: «Der reguleringsplan ikke er i samsvar med overordnet plan, kan konsekvensutredningsplikt bli utløst. Dette er tilfellet der områderegulering, og detaljreguleringsplaner på mer enn 15 dekar, omfatter nye områder til utbyggingsformål i forhold til kommuneplanens arealdel ( 2 bokstav d). Dette vil f. eks omfatte etablering av nye nærings-, bolig- eller hytteområder i LNFområder, jf. arealformål i pbl 11-7 pkt. 1, 2, 4, 5 og 6. Det skal tas utgangspunkt i hele planområdet ved vurderingen.» Planområdet er på 444 dekar, i følge «Reguleringsplanforslag for Bakke- Myrefjell øst (Myrefjell- Fjøse). A) Planbeskrivelse punkt 1. Beskrivelse av planområdet.» Planlagte inngrep i LNF området samt planens totale areal er større enn lovverk og forskrift tillater uten planprogram og konsekvensutredning. Det planlagte inngrepet i LNF området tas derfor ut av reguleringsplan, før planen sendes på høring.

10 Planlegger har i planprogrammet laget en mindre konsekvensutredning av effekter på miljø og samfunn. Området består av tynne myrstriper, med tørre lyngrabber og glisen furuskog. Området er trolig godt egnet for blant annet orrfugl. Det er allikevel lite sannsynlig at fuglene velger å benytte områder så nær eksisterende hyttebebyggelse. En fortetting vil i så tilfelle ikke påvirke dyrelivet ytterligere. St.meld 14 ( ) Natur for livet gir føringer for bevaring av myr i skogområder. Hyttetomtene som er planlagt berører myrene i liten grad. Det er allikevel viktig at vegetasjonen mot myrene bevares, slik at plante og dyrelivet får korridorer i hyttelandskapet. Vegene som etableres vil berøre myrene, men vil ved hjelp av bæreduk konstrueres på en måte som bevarer fuktigheten i myrene. Tomtene 11, 26, tas ut, da de er for nære mindre tjønn/ våtområder. Rådmannens konklusjon: Reguleringsplan for Myrefjell- Fjøse sendes ut på seks ukers høring etter planog bygningsloven Følgende endringer gjøres før planen sendes på høring: Planlagt hyttefelt i LNF- område tas ut av planen Tomtene 11, 26, 35, 36 og 37 strykes Jordlovens 12 gjøres gjeldene i byggeområder i reguleringsplanen. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. Og være utformet i samsvar med SOSI-standard. En gjør oppmerksom på at kommunen vil forhandle fram å forlange at grunneierne underskriver utbyggingsavtaler før en egengodkjenner planen. Avtalen vil omfatte alle tomtene innenfor planområdet som ikke er solgt. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Vedlegg 1 Oversendelsesbrev Myrefjell - Fjøse Plankart VR1713_Myrefjell-Fjøse Utbyggingsavtale Myrefjell - Fjøse Planbeskrivelse reg-plan Bakke - Myrefjell Vedlegg 7 kopi varsling av planarbeid 6 Vedlegg 2-6 KU reg Myrefjell - Fjøse

11 KJETIL HEITMANN NATURFORVALTER PLANLEGGING PROSJEKTLEDELSE Rollag kommune Vrågåvegen Rollag Veggli, 21. mars 2017 OVERSENDELSE AV PRIVAT PLANFORSLAG: REGULERINGSPLAN FOR MYREFJELL FJØSE, SØRE VEGGLIFJELL Herved oversendes forslag til reguleringsplan for Myrefjell Fjøse, søre Vegglifjell, til behandling. Vedlagt ligger planbeskrivelse og plankart datert samt aktuelle vedlegg. Underskrevet utbyggingsavtale vil foreligge før sluttbehandling av planen. Med ønske om en velvillig behandling av planen. Med vennlig hilsen Kjetil Heitmann Vedlegg Kopi: Hilde Bakke, Nils Kåre Bergan, Berit Mogan Lindheim ADRESSE: NUMEDALSTUNET, 3628 VEGGLI. ORG. NR MVA MOBIL: BANKGIRO: E-POST:

12 NATURFORVALTER KJETIL HEITMANN

13 Utbyggingsavtale Rollag kommune Reguleringsplan Myrefjell - Fjøse, Rammer og avtaletekst datert Godkjent av kommunestyret i Rollag Generelt Tekst utenfor ramme-firkant er rammer jfr plan og bygningsloven (PBL) 64a for hva kommunen forventer skal inngå i utbyggingsavtaler i Rollag kommune. Det vises til vedtak i kommunestyret sak 17/07. Tekst i ramme er mal for avtaletekst. Ved underskrevet avtale er tekst i ramme rettslig bindende for utbygger/grunneier. Kommunen blir etter PBL 64 c siste ledd bundet først når reguleringsplanen er vedtatt. 2. Avtaleparter Rollag kommune kan kreve utbyggingsavtale inngått mellom kommunen og utbygger/grunneier. Grunneiere som ikke er tildelt utbyggingsretter innenfor planområde kan utelates som avtaleparter. Delegering: Ved inngåelse av utbyggingsavtale i samsvar med vedtatt mal, kan rådmannen og ordfører inngå avtale om utbygging på kommunens vegne. Rollag kommune som lokal planmyndighet, og eiere nevnt nedenfor som part i reguleringsplan for Myrefjell - Fjøse har inngått denne utbyggingsavtale. 3. Forutsetninger for utbyggingsavtale Sentrale dokument som legger føringer for kommunens prioriteringer er: Kommuneplan arealdel og tekstdel Felles kommunedelplan for Trillemarka/ Rollag Østfjell Kommunedelplan for Vegglifjell (godkjent mai 2010). Vedtak etter PBL 64 a og mal for utbyggingsavtale som er inkorporert i vedtaket 4. Utbyggingsavtalens formål - avgrensning Rollag kommune kan kreve utbyggingsavtale med utbygger/ grunneier for alle nye reguleringsplaner og bebyggelsesplaner i kommunen som har til formål å utnytte arealene eller deler av arealene til fritidsbebyggelse eller turistmessig utbygging.

14 Formålet med utbyggingsavtalen er å sørge for midler til å bygge samt drifte nødvendige fellestiltak for grønn infrastruktur (ikke-kommersielle) i og i tilknytning til planområdet. Tiltakene er også ment å komme hytteeierne direkte til gode gjennom at det betales bidrag som sikrer velfungerende organisasjon for vedlikehold av fellestiltak Utbyggingsavtale kan også benyttes til å sikre krav om tilgang for allmennheten til fellestiltakene. Kommunen forventer at utbyggerne/grunneierne underskriver utbyggingsavtalen før endelig reguleringsplan vedtas. Denne utbyggingsavtalens formål: Formålet med utbyggingsavtalen er å sørge for midler til å bygge samt drifte nødvendige fellestiltak for grønn infrastruktur i og i tilknytning til planområdet. Tiltakene er også ment å komme hytteeierne direkte til gode gjennom at det betales bidrag som sikrer velfungerende organisasjon for vedlikehold av fellestiltak. Allmennheten skal ha tilgang til fellestiltakene i denne avtale på samme vilkår som hytteeiere. 5. Aktuelle fellestiltak Grønn infrastruktur er ikke-kommersielle fellestiltak som øker trivsel i hytteområdene og som ikke er tilknyttet en enkel tomt eller eiendom. Aktuelle fellestiltak for grønn infrastruktur i utbyggingsavtale er: Utbygging og drift av skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser, skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak, turkart, tilrettelegging for handikappede samt tiltak for sikkerhet i fjellet. Lista er ikke uttømmende. Dersom Rollag kommune finner det hensiktsmessig, kan også andre anlegg eller deler av anlegg som kommer hytteeierne direkte til gode, godkjennes som fellestiltak. Grunnlagsinvesteringer som parkeringsplasser, veg, vann, strøm, avløp og lignende kan ikke godkjennes som fellestiltak i utbyggingsavtale. Følgende fellestiltak omfattes av denne utbyggingsavtale. A. Innenfor planområdet Anlegg av: Ingen definerte tiltak. Drift/ vedlikehold av: Ingen definerte tiltak. B. Utenfor planområdet Anlegg av: Skiløypenett, turstier, sykkelstier, turkart og andre informasjonstiltak. Drift/ vedlikehold av: Skiløypenett, turstier, sykkelstier, turkart og andre informasjonstiltak.

15 6. Kostnader Anlegg innenfor planområdet: Utbygger må forvente å måtte dekke alle kostnader til nødvendige tiltak innenfor eget planområdet som angitt under punkt 3 og 4. Anlegg utenfor planområdet: Utbygger må forvente å dekke en forholdsmessig andel av kostnader for aktuelle fellestiltak utenfor eget planområde (reguleringsplan/ bebyggelsesplan) som angitt under punkt 3 og 4. Kostnadene må tjene interessene og komme hytteeier/beboer direkte til gode innenfor planområde samt stå i rimelig forhold til art og omfang av utbygginga. Rollag kommune har som hovedregel ingen økonomiske forpliktelser til utbygging og drift av tiltak som omfattes av utbyggingsavtalene. Kommunen kan delta i finansiering/ drift av anlegg som har stor betydning for lokalsamfunnet etter vurdering i fagutvalget. Kostnadsmal: Engangsbeløp - salg av tomter: inntil 7% av salgssum/ råtomtverdi - leiligheter og hytter inntil 1 % av salgssum - festet grunn inntil kr *) - utleiehytter inntil 7% av råtomtverdi Årlig beløp: - fritidsbolig inntil 1000 kr pr år *) *) Alle fastbeløp indeksreguleres. Vilkår og kostnader i denne avtalen: For hver tomt for fritidsbolig som tidligere er godkjent, men ikke festet eller solgt, eller som godkjennes i medhold av reguleringsplanen, skal grunneier betale et engangsbeløp til investeringer i nye fellestiltak: 5 % av salgssum for ferdig opparbeidet tomt 7 % av råtomtverdi - herunder utleiehytter 1 % av salgssum for leiligheter og ferdig bygde hytter for salg kr for festet tomt For alle nye tomter og leiligheter skal det betales et årlig fast beløp stort kr til drift av fellestiltak. Denne pengeheftelsen skal tinglyses som panteheftelse i skjøte. Dersom grunneier overdrar rett til å bygge ut og omsette tomta til en tredje part, trer denne part inn i grunneiers sted i denne avtale. Alle beløp indeksreguleres hvert 5 år i takt med endringer i konsumprisindeksen. Basis er Kommunen har normalt ingen økonomiske forpliktelser til utbygging og drift av tiltak som omfattes av utbyggingsavtalen i pkt 4. I denne avtale gis følgende støtte: Engangsbeløp kr.. Årlig beløp kr gjeldende i. år fra 200x til og med 200x.

16 7. Innbetaling og forvaltning av midler til fellestiltak Innbetaling av engangsbeløp ved salg eller feste av tomter i planområdet skal skje ved realisering eller etter særskilt avtale med kommunen. Innbetaling skal skje til det lag som organiserer grunneierne i området (jf. pkt 9) Innbetaling av årlig beløp fra fritidsboliger til drift av fellestiltak skal skje til det lag som organiserer grunneierne i området. 8. Tiltaksplan øvrige krav Grunneier/ utbygger skal legge fram en tiltaksplan for reiselivsmessig infrastruktur som har sammenheng med utbygginga eller er nødvendig for felles utnyttelse av området. Tiltaksplanen skal danne grunnlaget for synliggjøring av behovet for nødvendige fellestiltak i/ utenfor planområdet. På bakgrunn av tiltaksplanen fastsettes behov for midler til anlegg og drift av fellestiltakene som danner grunnlag for fastsettelse av innbetaling av engangsbeløp/ årlige beløp jf. pkt. 7. Kommunen kan stille krav om finansiering av anlegg og drift av nødvendige fellestiltak i henhold til rammer definert i pkt. 5. Krav til tiltaksplanen; beskrive tiltaket, kostnadsoverslag og angi tidsfrist eller rekkefølgebestemmelser for gjennomføring av tiltakene. Grunneier/ utbygger skal fremskaffe avtaler som sikrer rett til etablering, bruk og vedlikehold av skiløyper, turstier og andre tiltak. Grunneier skal utarbeide en enkel tiltaksplan i samsvar med formålet og tiltaksoversikten (se ovenfor) som viser hvordan midler til investering og drift av fellestiltak skal benyttes. Planen skal revideres hvert fjerde år. Laget skal avgi årlig rapport og regnskap til Rollag kommune. Frist for tiltaksplan: Tiltaksplanen inngår i Vegglifjell Friluftslags tiltaksplan Grunneier/ utbygger skal fremskaffe avtaler som sikrer rett til å etablere og vedlikeholde skiløyper, turstier og andre tiltak i henhold til denne avtale innenfor planområdet innen (ikke relevant). 9. Organisasjon Organisering og drift av utbyggingsavtalen skjer gjennom organiserte lag bestående av grunneiere i plankretsen. Kommunen kan stille krav til geografisk avgrensning av plankretsen. Laget må godkjennes av kommunen og etableres før reguleringsplan godkjennes eller senest før byggestart. Utbyggerne skal være pådrivere for å etablere hytteforening i områder der dette ikke finnes. Hytteeierforening bør ha møterett. Følgende grunneierorganisasjon skal ivareta organisering og drift som omfattes av denne avtale: Navn lag: Vegglifjell Friluftslag Org. nr Rollag kommune gis møte- og forslagsrett. Hytteeierforening gis møterett: Ja/ nei: Ja Organisasjonen/ laget skal avgi årlig rapport og regnskap til Rollag kommune

17 10. Garanti Kommunen kan kreve økonomisk garanti (bankgaranti) for gjennomføring av utbyggingsavtalen. Følgende garantikrav er avtalt i denne avtale: Endringer Kommunen kan endre vedtaket etter 64 a herunder også gi supplerende vedtak i større komplekse saker Endring av inngått avtale kan kun skje skriftlig ved inngåelse av ny avtale mellom partene. Partene er inneforstått med at kommunens reguleringsmyndighet/ behandling av igangsettingstillatelse ikke kan/skal bindes. Plan- og bygningsloven går foran nærværende avtale. Kommunen kan la være å regulere område før alle grunneierne i planområdet har underskrevet en utbyggingsavtale. Utbygger plikter å varsle ny eier før overdragelse/salg av eiendom som er bundet av denne avtale. 12. Mislighold Ved mislighold av denne avtalen, kan kommunen kreve tvangsinndrivelse av utestående beløp. Kommunen kan overlate til laget å inndrive skyldig beløp. Dersom grunneier ikke legger inn bestemmelse om innbetaling av årlig beløp til drift av fellestiltak i nye salgs- og festekontrakter, er grunneier selv ansvarlig for innbetaling av årlig beløp. 13. Tinglysing Denne avtale kan tinglyses på de eiendom(mer) og tomter som omfattes av denne avtale jf. nedenfor. Grunneier dekker kostnadene ved tinglysing Tinglysing anses normalt ikke nødvendig på landbrukseiendommer. Skal avtalen tinglyses: Ja Tinglysingsgebyr dekkes av: Nei Denne avtale er godkjent av partene:

18 Sted / Dato Tomt nr: Underskrift 1-2, 8-14, 23-30, 33-34, Nils Kåre Bergan, gnr 86 bnr 1 3-7, 15-21, 31-32, 35-37, Hilde Bakke, gnr 86 bnr 3,6 22 Berit Mogan Lindheim, gnr 10 bnr 1 Ordfører i Rollag kommune Rådmann i Rollag kommune

19 REGULERINGSPLAN FOR BAKKE MYREFJELL ØST SØNDRE VEGGLIFJELL ROLLAG KOMMUNE PLANFORSLAG 21. MARS 2017 A. PLANBESKRIVELSE B. REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplanen er utarbeidet av: Naturforvalter Kjetil Heitmann, Numedalstunet 3628 Veggli Tlf Planen er tegnet av: REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

20 INNHOLD: A. PLANBESKRIVELSE 1. Beskrivelse av planområdet 2. Formål med planarbeidet 3. Planens innhold: 3.1 Overordnet profil for området 3.2 Arealer for fritidsboliger 3.3 Grønnstruktur 3.4 Infrastruktur (veg/strøm/vann/avløp) 4. Forhold til overordnede planer 4.1. Kommunedelplan for Vegglifjell 4.2 Reguleringsplan for Dalsethaugen 5. Uttalelser til varsel om oppstart av planarbeid 6. Miljøvurderinger 7. Risiko- og sårbarhetsvurderinger B. REGULERINGSBESTEMMELSER 1. Avgrensning av planområdet 2. Reguleringsformål 3. Fellesbestemmelser 4. Områder for bebyggelse og anlegg 5. Områder for samferdselsanlegg og infrastruktur 6. Områder for landbruks-, natur- og friluftslivsformål 7. Andre bestemmelser 8. Hensynssoner C. VEDLEGG 1. Plankart i SOSI-fil, originalformat 2. Oversiktskart over planområdet i kommunedelplan for Vegglifjell 3. Planforslag i utsnitt av kommunedelplan for Vegglifjell 4. Planområde i forhold til godkjent disposisjonsplan og reguleringsplan 5. Grøntstruktur og friluftsliv 6 A-B Vurdering av hytter i landskapet 7. Kopi av varsling av planarbeid 8. Utbyggingsavtale (foreligger før sluttbehandling av planen) REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

21 A. PLANBESKRIVELSE 1. Beskrivelse av planområdet Reguleringsplan for Bakke - Myrefjell ligger på eiendommene gbnr 86/3,6 og gbnr 86/1 sør på Vegglifjell i Rollag kommune. Flere adkomstveger til hyttefeltet og en tidligere godkjent hyttetomt ligger på gbnr 10/1. Planområdet er på 444 dekar og ligger nord for vegen mellom Sagstugo og Myrefjell seter. I vest grenser planområdet til beiteområdet til Myrefjell seter. Planområdet ligger mellom 773 og 693 meter over havet. Laveste punkt ligger i nordøst mens høyeste punkt er avkjøringen fra Sundtjønnvegen ved Myrefjell seter i sørvest. Planområdet heller slakt mot nord, området er småkupert uten markerte høydedrag. Området har fine solforhold og god utsikt mot nord. To bekker renner gjennom planområdet fra sør mot nord, Nirisetbekken i vest og Fjordunsbekken midt i planområdet. Begge bekkene kan karakteriseres som vassdrag med års-sikker vannføring. I vest er det morenemasser mellom Nirisetbekken og Myrefjell seter. I midtre del av planområdet er det en del fjell i dagen med skrint jordsmonn og en rekke myrdrag og myrpytter som følger terrenget i nord-sørlig retning. Langs Fjordungsbekken er det igjen noe moreneasser mens det i østre del av planområdet igjen er skrint jordsmonn og myrdrag over fjell. Vegetasjon består i stor grad av furu i de skrinne haugene omgitt av myr og mer granskog langs bekkene. 2. Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å regulere planområdet med adkomstveger til eksisterende hytter og nye hyttetomter innimellom de eksisterende hyttene. 3. Planens innhold 3.1 Overordnet profil for området Det er ønskelig å videreføre kvalitetene i hytteområdet videre, med spredtliggende, relativt små og lave hytter som er godt tilpasset landskapet. Det betyr at nye hytter også bør være relativt små og lave. Veger og nye hyttetomter plasseres slik at de ikke medfører utilbørlig sjenanse overfor eldre hytter. 3.2 Arealer for fritidsboliger Planforslaget omfatter 25 eksisterende hytter og 43 nye hyttetomter i tillegg til fire tidligere godkjente, ubebygde tomter. Tomtestørrelse er på rundt 1 dekar. Bestemmelser for utbygging av tomtene er i samsvar med standard reguleringsbestemmelser som benyttes i Rollag kommune, men tomter som ligger i på tørre hauger i landskap med åpne myrer har mindre tillatt bebygd areal og lavere mønehøyde enn standard bestemmelser. REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

22 3.3 Grønnstruktur Areal for friluftsformål Viktige traseer for ferdsel på barmark og hovedskiløype sør for planområdet framgår av vedlegg 5. Hovedskiløype mellom Skjæbrekka og Sundtjønn går sør for planområdet og sør for Sundtjønnvegen. Gjennom planområdet renner tre bekker fra sør mot nord, det er holdt av en bred frisone langs bekkene som fremmer ferdsel, friluftsliv og lek. Det er god tilgang til friområder med uberørt natur inne i planområdet og på alle sider av planområdet. 3.4 Infrastruktur (veg/energi/vann/avløp) Hyttefeltet vil bygges ut med veg fram til alle tomter med adkomst fra Sundtjønnvegen i sør. Vannforsyning besørges fra felles borehull for hver veg i planområdet. Avløp løses med spredte anlegg for mindre grupper av hytter. Hyttene lengst vest i planområdet får strøm fra trafo ved Myrefjell seter. Det er allerede etablert trafo for midtre del av planområdet. Østre del av planområdet vil dekkes med strøm fra ny trafo i hyttefeltet Sagstugo-Myrefjell. 4. Forhold til overordnede plan og godkjent reguleringsplan 4.1 Kommunedelplan for Vegglifjell Planforslaget er i all hovedsak godkjent som byggeområde i kommunedelplan for Vegglifjell slik det framgår av vedlegg 2 og 3. Et areal på 40 dekar på gnr 86 bnr 1 er ikke godkjent som byggeområde i kommunedelplanen for Vegglifjell. Ca. 10 dekar av dette arealet foreslås omregulert til byggeområde for 7 fritidsboliger og adkomstveg. Det ble ved oppstart av planarbeidet gjennomført en vurdering av hvorvidt omdisponering av 10 dekar fra LNF til byggeområde for hytter samt veg vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, i henhold til kriterier i forskrift om konsekvensutredning 4 første ledd, 3 bokstav b) og forskriftens vedlegg III. Konklusjonen var at omdisponering av inntil 10 dekar ikke har vesentlige virkninger for miljø og samfunn og at planarbeidet for Myrefjell Fjøse derfor ikke skal underlegges full konsekvensutredning med utarbeiding av planprogram etter plan og bygningslovens Gjeldende disposisjonsplan for Skjærbrekka - Myrefjell Disposisjonsplan for Skjærbrekka Myrefjell ble godkjent av kommunestyret i Rollag Kommundelplanen for Vegglifjell slår fast at denne planen fortsatt skal gjelde. Disposisjonsplanen godkjente 29 fritidsboliger innenfor planområdet. Av disse er 25 bygget og fire tomter fortsatt ledig. Disposisjonsplanen planla ikke veg fram til hyttene og tok ikke høyde for innlegging av vann og avløp. REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

23 5. Uttalelser til varsel om oppstart av planarbeidet Buskerud fylkeskommune, uttalte seg i brev av og har ingen opplysninger om nyere tids kulturminner. Planområdet må registreres for automatisk fredede kulturminner før de kan uttale seg om dette, og legger ved budsjett for registrering. Fylkeskommunen har fått utvidet myndighet til å kunne frigi vanlig forekommende kulturminner hvis det skulle være behov. Morten Hedemark, eier av hytte gnr 86 bnr 23 sier at noe av det mest attraktive ved området er spredt hyttebebyggelse i et rolig og sjarmerende miljø, og håper dette blir vektlagt i nytt planforslag, også når det gjelder plassering av veger. Tone Bexrud Johannessen og Bjørn Bexrud, eiere av hytte gnr 86 bnr 1 fnr 12, ønsker at vei øst for fellesbeitet legges på eller så nærme beitet som mulig. De ønsker å bli underrettet dersom det vurderes vei i området. Per M. og Siw Norheim-Martinsen, eiere av hytte gnr 86 bnr 22 øst for fellesbeitet ønsker i utgangspunktet ikke at det legges vei forbi egen eiendom. De kjøpte hytta i august 2016, avgjørende for kjøpet var usjenert beliggenhet, spredt hyttebebyggelse og at området øst for tomta var beitemark. Dersom det bygges vei ber de om at denne legges øst for hytta. Grunneier har hatt dialog med Norheim-Martinsen ved utarbeiding av reguleringsplanen, og de godtar da at veg legges mellom fellesbeitet og deres hytte. Kirsti Ulrikke Warem og Anne Lill Kvam som har hytte på gnr 86 bnr 16 i sameie kjøpte hytta i 2014 fordi den lå usjenert og fredelig til. De har brønn i myr 30 meter nord for hytta og ønsker ikke veg eller flere hytter tett på egen hytte. De legger ved vegforslag for hytter lenger øst. Erling Hestad, eier av hytte gnr 86 bnr 26, er positiv til veg, eventuelt også vann og avløp, og aksepterer fortetting med nye hytter. Han har allerede strøm til hytta. Hestnes, eier av hytte gnr 86 bnr 1 fnr 9, er veldig lei seg for planer om fortetting. Vidar Lande, eier av hytte gnr 86 bnr 3 fnr 9, er positiv til mulighet for veg til egen hytte. Knut Lande, eier av hytte gnr 86 bnr 3 fnr 5, er positiv til mulighet for veg, strøm, vann og avløp til egen hytte. Hillestad og Lundbakken, eiere av hytte gnr 86 bnr 21, er positive til veg til egen hytte. Marianne og Atle Ormevik, eiere av hytte gnr 86 bnr 11, viser til avtale om bygging og bruk av veg på 50 meter for gnr 86 bnr 26 og gnr 10 gnr 43. Avtalen sier at det kan gis vegrett til 10 hytter nord for egen hytte og angir kostnad for at nye brukere av vegen skal kjøpe seg inn i bebygd veg for et avtalt beløp pr. hytte. Kommentar til uttalelser fra hytteeierne: Uttalelse fra hytteeierne er så langt som mulig tatt hensyn til selv om ønskene spriker når det gjelder syn på utbygging med veger, infrastruktur og nye hytter. Utbyggingsløsning søker å videreføre kvalitetene i området. Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) uttalte seg i brev av FMBU viser til vurderingen av forskrift om konsekvensutredning og mener at denne også skulle vært vurdert i henhold til forskriftens 2 d), detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål. FMBU ber kommunen foreta en ny vurdering av forskrift om konsekvensutredning. REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

24 FMBU viser til en lang rekke overordnede dokumenter som gir føringer for planlegging, og ber om at den videre planlegging tar hensyn til: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kgl.res Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse bør legges til grunn for det videre arbeidet. - Meld. St. 14 ( ) Natur for livet og føringer for bevaring av myr i skogområder - Naturmangfoldloven 8-12 i naturmangfoldloven - St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - St. meld. nr 18. ( ) Friluftsliv - St. meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. - Plan- og bygningsloven 3-1 bokstav og krav om at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning. - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommentar til fylkesmannens uttalelse: Fylkesmannen i Buskerud i uttalelsen gitt en lang liste med krav til utredninger som må gjennomføres. Samtidig sier Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som Fylkesmannen også viser til at planmyndighetene ikke skal kreve mer omfattende planlegging enn nødvendig og at utredninger må tilpasses den enkelte plansaken. 6. Miljøvurderinger Ved oppstart av planarbeidet har Rollag kommune godkjent vurdering av hvorvidt omdisponering av 10 dekar av planområdet vil ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn i henhold til kriterier i forskrift om konsekvensutredning 4 første ledd, 3 bokstav b) og forskriftens vedlegg III. Konklusjonen var at slik omdisponering ikke har vesentlige virkninger for miljø og samfunn og at planarbeidet derfor ikke skulle underlegges full konsekvensutredning med utarbeiding av planprogram etter plan og bygningslovens 4.1. Selv om det ikke gjennomføres konsekvensutredning etter plan og bygningslovens 4 med eget planprogram, er det gjort vurderinger av planens innhold i forhold til natur og miljø. Friluftsliv ferdsel grøntkorridorer Planområdet benyttes i all hovedsak bare av de som har hytte i området i dag, og vil også med den nye planen i hovedsak være et nærfriluftsområde for hyttegjester i området. Det er god plass mellom hyttene i planen, og bl.a. arealet langs bekkene ivaretar gode grøntkorridorer gjennom området. Gjennomgående skiløype mellom Skjærbrekka og Sundtjønn går sør for planområdet, jfr. vedlegg 5, og det er grei avstand fra hyttene til skiløypa. Hensyn til barn og unge I planområdet er det god plass til utendørs lek og opphold i natur mellom hyttene. Kulturminner Planområdet vil registreres for kulturminner sommer Det er ikke kjente kulturminner i tilknytning til planområdet. REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

25 Landskap. Planområdet er blant de lavestliggende hytteområdene på hele Vegglifjell, og har ingen framtredende beliggenhet i landskapet. Terrenget er småkupert uten markerte høydedrag, og er skogkledt noe som gjør at hyttene ligger godt skjult i landskapet på avstand. Den midtre og østlige delen av planområdet består av smale myrdrag med glissen furuskog på tørre hauger mellom myrdragene. Eksisterende hytter er relativt små og lave og glir godt inn i landskapet. Dette landskapsbildet ønskes videreført med små og lave hytter. På området rett nedenfor det nye hyttefeltet Sagstugo I vil hyttene få samme bestemmelser som i Sagstugo II. Vedlegg 6 A og B viser luftfoto av planområdet vinterstid med landskap, vegetasjon og eldre hytter. Myr I den sentrale og østre delen av planområdet er det en rekke relativt smale myrdrag i nord-sørlig retning som følger terrenget. Alle nye hytter er lagt utenom myr men veg fram til eksisterende og nye hytter vil noen steder måtte krysse myrdragene. Veg som bygges over myr forutsettes bygd ved oppfylling på duk uten masseskifting for å unngå drenering og opptørking av myrene, noe som ellers ville medført endring i naturmangfoldet, gjengroing og at myra mistet sin flomdempende effekt ved å holde på vann etter kraftige regnskyll. Av hensyn til landskapet er det lagt inn 4 meter byggegrense mot myr på hyttetomter. Naturverdier - Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Utarbeiding og behandling av planforslaget bygger på tilgjengelig kunnskap om naturmangfoldet, jfr. krav i nmf-lovens 8. I kartdatabaser (Naturdatabasen) er det ikke registrert noen prioriterte naturtyper i eller i tilknytning til planområdet. Artsdatabanken har ingen oppføringer av funn av sårbare, rødlistede arter i eller i nær tilknytning til planområdet. Ved å legge til kunnskap om forekomster av sårbare arter og naturtyper på Vegglifjell er det ingen ting som tyder på slike verdier i planområdet. Naturtyper i planområdet er skrinn fjellskog og fattige fjellmyrer samt mindre bekkedrag. Alle disse naturtypene har stor utbredelse i regionen og er i tillegg godt representert gjennom vernede områder i og nær kommunen (Skirvedalen, Juveruddalen og Trillemarka Rollagsfjell naturreservat). Det er ingen kjente naturforekomster i eller i tilknytning til planområdet som tilsier at planforslaget ikke bør godkjennes ut fra en føre-var-vurdering, jfr. nmf-lovens 9. En kan ikke se at planforslaget vil innebære noen ekstra belastning på noen økosystem. Planforslaget er derfor ikke i strid med nmf-lovens 10. Ettersom det ikke er forekomster av naturmangfold i eller i tilknytning til planområdet som det må tas spesielle hensyn til er det heller ikke ekstra kostnader som tiltakshaver må bære, jfr. nmflovens 11. Utbygging i planområdet vil skje på en måte som skal unngå og begrense skader på naturmangfoldet. Alle kabler, rør og ledninger for infrastruktur legges så langt som mulig til felles grøfter sammen med veg for å redusere graving og terrenginngrep. Det tas utgangspunkt i driftsmetoder og tekniske løsninger som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultater, jfr. nmf-lovens 12. Det legges spesiell vekt på å hindre endring i myrer ved utbygging av veger og annen infrastruktur. Vassdrag Nirisetbekken og Fjordungsbekken er begge bekker som oppfyller vilkår for vassdrag etter vannressurslovens definisjon, med helårs vannføring og med karakter av vassdrag. Bekkene er likevel relativt små med begrenset opplevelsesverdi utover nærområdet til bekkene. I planen er REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

26 det lagt vekt på å opprettholde en byggegrense på meter på hver side av bekkene for å ta hensyn til naturmangfold, ivareta ferdsel og friluftsliv, hindre forurensing og forebygge skader ved flom. Dette er den samme byggegrense som er benyttet i gjeldende disposisjonsplan. Forurensning av grunnvann og overflatevann Alle hytter og bygninger for overnatting pålegges tilkoblet til felles vannforsyning og felles avløp dersom det forekommer. Bygging og bruk av hyttene i planforslaget medfører ikke spesiell fare for forurensning. Bygging av renseanlegg for grupper av hytter krever utslippstillatelse etter forurensingsloven før det kan gis byggetillatelse. Renovasjon Planområdet inngår i den ordinære ordningen for hytterenovasjon som Rollag kommune har innført. Det vil si boder som settes opp på strategiske steder for innsamling av restavfall. Det er avfallsboder ved Skjærbrekkavegen mellom vegbommen og Sagstugo. Universell utforming Det er ikke lagt inn bestemmelser i reguleringsbestemmelsene om krav til universell utforming av fritidsboligene. Dette må vurderes ved byggesøknad av den enkelte fritidsbolig. Alternativ, miljøvennlig oppvarming. Fritidsboliger har et begrenset areal og brukes ikke gjennom hele vintersesongen. Med dagens krav til isolering er energibehovet til oppvarming av vanlige fritidsboliger så begrenset at det ikke er lønnsomt å installere alternative oppvarmingskilder med bruk av vannbåren varme. Det er derfor ikke hensiktsmessig å kreve oppvarmingskilder som forutsetter mye dyrere løsninger. I praksis er det strøm og vedfyring som benyttes. Mange velger å installere digitale styringssystemer for å kunne sette ned temperatur i hytta når den ikke er i bruk og justere opp temperatur før ankomst til hytta. 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse Ingen av hyttetomter i planforslaget ligger utsatt til med hensyn til flom i planområdet. Hyttetomtene ligger heller ikke utsatt til for ras eller skred. REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

27 B. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MYREFJELL - FJØSE, SØRE VEGGLIFJELL, ROLLAG KOMMUNE 1. Avgrensning av planområdet Det regulerte området er på planen markert med reguleringsgrense. 2. Reguleringsformål Planområdet er avsatt til følgende arealformål: PBL 12-5, nr. 1: Områder for bebyggelse og anlegg - Fritidsbebyggelse - Vannforsyningsanlegg PBL 12-5, nr. 2: Områder for samferdselsanlegg og infrastruktur - Veg - Parkering PBL 12-5, nr. 5: Områder for landbruks-, natur og friluftsformål - Friluftsformål 3. Fellesbestemmelser Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet. Alle former for terrenginngrep skal gjøres så små og skånsomme som mulig, og så langt som mulig innordnes hensyn til landskap og omgivelsene for øvrig. Alle typer rør og kabler skal følge veitrase der dette er praktisk mulig, eventuelt samordnes til felles grøfter. Etter ferdigstillelse av bygninger og anleggsarbeider skal utearealet ryddes og tilbakeføres til et naturlig utseende så snart som mulig. Det tillates ikke omfattende opparbeiding av terreng på tomter. Store skjæringer/fyllinger skal unngås. Planering i større utstrekning tillates ikke. Jordmasser skal påføres, og det skal helst brukes jord fra området. 4. Områder for bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse Ved byggesøknad for fritidsbolig skal det ligge ved situasjonsplan som viser detaljert plassering av hytte med møneretning, parkeringsløsning og evt. anneks. Fylling og skjæring ved hytte skal ikke overstige 1,5 meter. Byggestil skal ha utgangspunkt i lokale byggetradisjoner fra Numedal eller fra norske hyttetradisjoner. Bygninger skal oppføres i tre eller natursteinmaterialer og tilpasses landskap, eksisterende bygninger og lokal byggeskikk. Bygninger opptil BYA = 100 m 2 skal ha takvinkel mellom 20-35, bygninger over BYA = 100 m 2 skal ha takvinkel mellom Hovedmøneretning skal følge høydekurvene i terrenget. Maksimalt tillatt bebygd areal BYA = 180 m 2 for tomter der ikke annet framgår. Dette inkluderer to oppstillingsplasser for biler med BYA = 35 m 2. Samlet areal for bygninger på den enkelte tomt REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

28 er BYA = 145 m 2. Maksimal grunnflate for enkeltbygg er BYA= 120 m 2. Synlig grunnmur skal ikke overstige 0,75 meter. Gesimshøyde skal ikke overstige 3,5 m. Mønehøyde skal ikke overstige 5,0 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. For tomtene er maksimalt tillatt bebygd areal BYA = 210 m 2. Dette inkluderer to oppstillingsplasser for biler med BYA = 35 m 2. Samlet areal for bygninger på den enkelte tomt er BYA = 175 m 2. Maksimal grunnflate for enkeltbygg er BYA= 150 m 2. Synlig grunnmur skal ikke overstige 0,75 meter. Gesimshøyde skal ikke overstige 4,0 m. Mønehøyde skal ikke overstige 6,0 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Som taktekkingsmateriale skal det benyttes torv, tre, skifer eller skiferlignende takstein. Blanke takflater tillates ikke. Det skal benyttes farger i mørke eller tjærebrune nyanser, hvite og lyse farger godkjennes ikke. Fargebruk på bygninger skal framgå av byggesøknad. Eventuelle parabolantenner skal monteres på vegg og ha samme farge som veggen. Utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. Det kan settes opp gjerde rundt inntil 1/3 av hver tomt eventuelt rundt grupper av hytter. Flaggstenger tillates ikke. Det skal være tilstrekkelig stengsler eller hindringer mot at sau og andre beitedyr kan sette seg fast under bygninger. Det tillates lagt inn vann i fritidsboligene under forutsetning av godkjent utslipp. Fritidsboliger med innlagt vann kan pålegges tilkobling til felles renseanlegg. Vegetasjon i form av trær og busker skal bevares så langt som mulig av hensyn til lokalklima og landskap. Trær kan fjernes i den grad de utgjør fare for bygninger, biloppstillingsplasser o.l. Anlegg for vannforsyning Det kan føres opp pumpehus i tilknytning til borebrønn/vannforsyningskilde. 5. Områder for samferdselsanlegg og infrastruktur Veg Alle kjøreveger i planområdet bygges og driftes som private veger. Veger kan opparbeides med inntil 4,5 meter bredde medregnet vegskulder. I tillegg til oppgitt vegbredde kommer nødvendig grøft med skjæring og fylling på 1 meter på hver side av vegen. Der veg krysser myrdrag skal veg bygges ved oppfylling av masser på duk uten masseutskifting og unødvendig grøfting/drenering. Parkering Det kan opparbeides parkeringsplass øremerket fritidsboliger utenfor planområdet. 6. Områder for landbruks-, natur og friluftsformål Friluftsformål Områdene skal brukes til skogbruk, natur- og friluftsformål i henhold til gjeldende lovverk. Trær og busker kan fjernes i nødvendig grad for å legge til rette for ferdsel. 7. Andre bestemmelser Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredet kulturminne, må arbeidet straks stoppes og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. REGULERINGSPLAN BAKKE MYREFJELL ØST VERSJON

29 VEDLEGG 7 KOPI VARSLING AV PLANARBEID

30

31

32

33

34

35 ANNONSE LAAGENDALSPOSTEN :

36 Planområde for Myrefjell - Fjøse i utsnitt av kommunedelplan for Vegglifjell Vedlegg 2

37 Vedlegg 3 Planområde for Myrefjell Fjøse i kommunedelplan for Vegglifjell Byggeområde i kommunedelplanen Byggeområde ny reguleringsplan

38 Planområde for Myrefjell Fjøse i forhold til godkjent disposisjonsplan fra 1976 samt reguleringsplan for Sagstugo Myrefjell fra 2010 Vedlegg 4

39 Reg.plan Myrefjell - Fjøse: Friluftsliv og grøntstruktur Vedlegg 5 Tegnforklaring: Avgrensning planområde Hovedskiløype Viktig ferdselskorridor Lokal ferdselskorridor M = 1:7500

40 Myrefjell - Fjøse i flybilde sett mot vest Vedlegg 6A

41 Myrefjell - Fjøse i flybilde sett mot vest Vedlegg 6B

42 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 65/1/0/0 Saksmappe : 2009/1345 Avd. : Teknisk Saksbehandl : Tanja Grinde Sluttbehandling reguleringsplan for Fossan masseuttak MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Reguleringsplan for Fossan masseuttak, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ar reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI- standard. Fjerning av vegetasjonsskjerm mot vassdrag er ikke tillat Masseuttaket må ikke medføre økt tilførsel av støv og slam til Numedalslågen Sedimentasjonsbasseng tegnes inn i plankart og etableres før oppstart av anlegget. Fossan masseuttak må etablere peilebrønner og rutiner for å følge med på grunnvannsnivået under drift. Dersom det registreres uforutsette negative konsekvenser av tiltaket for allmenne interesser er tiltakshaver forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak. Ved vesentlige endringer i plan eller ved at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jfr. Vannressursloven 8, 45. Det må etableres støvskjerm mot traktorveg og Numedalslågen, på en slik måte at støv fra masseuttaket ikke når vannmassene.

43 Saken gjelder: Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Fossan masseuttak Fakta: Detaljregulering av Fossan masseuttak ble førstegangsbehandlet i NMR Planen ble lagt ut på høring med høringsfrist Statens Vegvesen kom med innsigelse til planen, i hovedsak gjaldt innsigelsen byggegrense, vegetasjonsbelte, avkjøringer, skråninger og bestemmelser. Statens Vegvesen har trukket sin innsigelse da kravene er innfridd i revidert plan, og reguleringsplan er klar til sluttbehandling. Følgende instanser har merknader til planen: Mattilsynet Mattilsynet etterlyste mer detaljer rundt 9.1 i bestemmelsene og en presisering av hvordan dette punkt skal følges opp i driftsperioden av massetaket, herunder hvilke type forurensning og hvilke registreringer som er planlagt. De etterspør gode rutiner for bruk av maskinelt utstyr og håndtering av diesel og olje som skal bidra til å forhindre forurensning til grunnen. Det anbefales at fare for forurensning av drikkevann blir inkludert særskilt. Det er avgjørende å kartlegge alle eventuelle vannkilder og private drikkevannsforekomster i nærheten av Fossan, slik at en sikrer disse mot forurensning. Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen ber kommunen vurdere utvidelse av skjermingssonen (vegetasjonssone) for å forhindre eventuell avrenning av støv og slam. NVE. Ved vurdering av friluftsliv kunne det med fordel vært vurdert hvorvidt området er benyttet til fiske. NVE NVE har følgende merknader til tiltaket: Fjerning av vegetasjonsskjerm mot vassdrag bør ikke tillates Masseuttaket må ikke medføre økt tilførsel av støv og slam til Numedalslågen Fossan masseuttak må etablere peilebrønner og rutiner for å følge med på grunnvannsnivået under drift. Dersom det registreres uforutsette negative konsekvenser av tiltaket for allmenne interesser er tiltakshaver forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak. Ved vesentlige endringer i plan eller ved at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jfr. Vannressursloven 8, 45.

44 Saksbehandlers vurdering: Det er redegjort for forholdet til brønnen ved tilliggende bolig. Brønnen er undersøkt av hydrogeolog, og vurdert til at det ikke er behov for overvåkningsprogram. Numedalslågen har en av Europas tetteste bestander. Elvemuslingen har status som sårbar (VU) i den Norske rødlista, og sterkt truet på den globale rødlista. Numedalslågen har flere lokaliteter med elvemusling også i regulert strekning, blant annet ved Fossan. Eksempler på forringelse av elvemuslingens leveområder er eutrofiering, erosjon, forsuring, vassdragsregulering og kanalisering. Eventuell avrenning av finmasser, støv og slam vil være negativt for elvemuslingen. Det må derfor ikke tillates påvirkning på vassdraget, som kan få negativ konsekvenser for Elvemuslingen. Landskapsarkitekt vurderer påvirkningen på friluftslivet til å være ubetydelig, da området benyttes i liten grad i dag. Saksbehandler gjør oppmerksom på at det i 2016 ble gjennomført biotopforbedrende tiltak i utløpskanalen ved Fossan, samt i elveleiet nedenfor. Tiltakene er gjennomført for å bedre oppvekst- og levevilkårene for ørret. Forurensning av disse områdene kan redusere oppvekst- og leveområdene for ørret, som igjen vil påvirke fiske og friluftslivet. Som et forebyggende tiltak tilrettelegges det for et sedimenteringsbasseng for å forhindre avrenning til kanalen (Numedalslågen). Ved etablering av sedimentasjonsbassenget vil risikoen for avrenning reduseres betraktelig. Tiltakshaver vil fortløpende vurdere bruk av dykket overløp for å hindre finpartikler å nå vassdraget. Rådmannens konklusjon: Reguleringsplan for Fossan masseuttak, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes Reguleringsplanen kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ar reguleringsformål med hjemmel i plan og bygningsloven og være utformet i samsvar med SOSI- standard. Fjerning av vegetasjonsskjerm mot vassdrag er ikke tillat Masseuttaket må ikke medføre økt tilførsel av støv og slam til Numedalslågen Sedimentasjonsbasseng tegnes inn i plankart og etableres før oppstart av anlegget. Fossan masseuttak må etablere peilebrønner og rutiner for å følge med på grunnvannsnivået under drift. Dersom det registreres uforutsette

45 negative konsekvenser av tiltaket for allmenne interesser er tiltakshaver forpliktet til å redusere, eventuelt stoppe uttak. Ved vesentlige endringer i plan eller ved at allmenne interesser kan bli berørt av tiltaket, kan dette utløse konsesjonsplikt jfr. Vannressursloven 8, 45. Det må etableres støvskjerm mot traktorveg og Numedalslågen, på en slik måte at støv fra masseuttaket ikke når vannmassene.

46 Deres brev: Deres ref: Dato: Rollag kommune Plan og utvikling Vrågåvegen Rollag ar plan og landskap as Nymoens Torg Kongsberg Mob: E-post: Foretaksregisteret: No mva.no Oversendelse til sluttbehandling, reguleringsplanforslag for Fossan Masseuttak, gnr 65, bnr 1, i Rollag kommune Viser til hitsendte merknader for planforslaget. Det er kommet merknad fra Statens vegvesen, fylkesmannen i Buskerud og Mattilsynet. På bakgrunn av disse er det foreslått en del endringer, satt inn utfyllende opplysninger i planmaterialet. Det redegjøres i vedlagte tabell for merknadene og hvordan disse er vurdert. I forhold til Statens vegvesen er alle punkter varslet som innsigelse endret i tråd med vegvesenet sine ønsker. Dersom det er enkelttilfeller med behov for utkjøring av større mengder fra området vil dette omsøkes som dispensasjon. Det er redegjort for forholdet til elvemuslingen. Det var i utgangspunktet ikke satt krav til sedimenteringsdam i området dette da massene er så vidt permeable. Det er imidlertid hensiktsmessig å sikre at dersom vann samler seg i området skal det til enhver tid være tilrettelagt for at dette skjer inne i masseuttaket. Dette er nå satt inn som et formelt krav med bakgrunn i merknader fra Fylkesmannen og Mattilsynet. Det er riktig at vegetasjonsbeltet langs med kanalen er smalt. Dette er med bakgrunn i at dagens traktorveg er etablert her ved bygging av kanalen, på steinfyllinga som utgjør kanalkanten. Vegen er nødvendig i forhold til drift og vedlikehold av kanalen. Skråningen med grusmasser begynner i kanten av vegen. Det er lite hensiktsmessig å angripe området sideveis for å la en mindre del av denne skråningen stå, det er lite sannsynlig at vegetasjon her vil klare seg når massene innenfor tas ut. Det er derfor vist uttaksområde helt ut til traktorvegen men for å etterkomme ønsket fra fylkesmannen er det satt krav til at driftsveg skal etableres inne i uttaksområdet når de ytterste massene er tatt ut, og at det skal legges opp en liten voll av renskemasser mot traktorvegen hvor stedegen vegetasjon kan etablere seg. Denne vil også bidra til å hindre avrenning fra området. I forhold til mattilsynets kommentar er det allerede redegjort for forholdet til brønnen ved tilliggende bolig. Denne er undersøkt og grunneier og forholdet vil bli fulgt opp, men det ble etter gjennomgang av benyttet hydrogeolog ikke vurdert å være nødvendig med et formelt overvåkingsprogram. Anne Ribberud Landskapsarkitekt MNLA/ Planlegger

47 Merknad fra: Innhold: Kommentar: Statens vegvesen Fylkesmannen i Buskerud Vurderinger: 1- Byggegrense på 15 m kan ikke aksepteres må være 50 m. 2- Voll i vegetasjonsbeltet må ha utforming og plassering som vist i snitt, men dersom dette endres vil vegvesenet ha utformingen til ny behandling. 3- Kryssløsning kan aksepteres dersom det settes en begrensning på årlig uttak til ca 2000 m3. Det må også settes akseptable begrensninger på innkjøring av rene masser. I motsatt fall må avkjørselen flyttes, og trafikkforholdene må dokumenteres nærmere. 4- To siste setninger i bestemmelse knyttet til frisikt fjernes. 5- Krav til maksimal skråningshelning må settes til 1:2 med krav til tilplanting for stabilisering og med ekstra stabiliseringstiltak dersom det kommer vann utav skråningen. 6 og 7 teksting i kartet. Gjør oppmerksom på at det er registrert elvemusling i Lågen i området, ber kommunen vurdere å utvide skjermingssonen for å forhindre eventuell avrenning av støv og slam. Konsekvensene av tiltaket ift mulig effekt på bestanden lenger ned i vassdraget må redegjøres for. Er området benyttet til fiske? Det bør henvises til tabell 3 i T 1442 fremfor selve veilederes. Positivt at det er innarbeidet bestemmelser fra støyberegninger. 50 m er lagt inn. Det er ikke tanken å tilrettelegge for nye boenheter men å gi eksisterende boliger mulighet for endringer på sine eiendommer. Dette vil da måtte omsøkes som dispensasjon. Fulgt opp i bestemmelsene. Tillatt årlig uttak er begrenset til 2000 m3, tillatt årlig tilkjørsel av masser er begrenset til 1000 m3 per år. Tatt ut av bestemmelsene. Kravene er satt inn i bestemmelsene. Feil er retta merking av privat og felles er plassert bedre synlig. Det er redegjort for forholdet til elvemusling og avrenning. Vegetasjonsskjermen langs kanalen er så smal på grunn av etablert veg på kanten av steinfyllinga som utgjør kanalsida. Vegen benyttes til drift og vedlikehold ifb med kanalen. Ja, området benyttes til fiske. Henvisning til Tabell 3 er satt inn i bestemmelsene. 2

48 Mattilsynet, Etterlyser mer detaljer under 9.1 i bestemmelsene og en presisering av dette punktet. Etterspør gode rutiner for bruk av maskinelt utstyr og håndtering av diesel og olje som skal bidra til å hindre forurensning til grunnen. Fare for forurensning av drikkevann bør inkluderes og vurderes særskilt. Det er avgjørende å ha oversikt over eventuelle vannkilder og om det er private drikkevannsforekomster i nærheten av Fossan slik at en sikrer disse mot forurensning. 9 er presisert. Området skal driftes i tråd med forurensningsforskriftens kapitler, 30, 15 og 18. Grunnvannsbrønn hos nabo er målt og vurdert i forhold til drift og dette forholdet vil følges opp, men det er ikke vurdert å være nødvendig med et formelt overvåkingsprogram. 3

49 DETALJREGULERINGSPLAN MASSEUTTAK FOSSAN Gnr: 65 bnr :1 ROLLAG KOMMUNE Mars 2017 Planbeskrivelse

50 1 I NNLEDNING Hensikt PL ANOMRÅDET Planstatus, h istorie Adkomst og eksisterende bebyggelse Landskap, vegetasjon og biologisk mangfold PLANPROSESS Innkomne merknader til kunngjøringen Innkomne merknader til offentlig ettersyn PLANFORSLAGET Formål Planforslaget, arealbr uk, volum Adkomst og trafikksikkerhet Friluftsområder/ grøntstruktur og forholdet til barn og unges levevilkår Landbruk, grunnvann, jord og skogressurser Landskap og terrengforhold Vegetasjon, naturmangfoldloven Kulturminner Støy og forurensning til luft, støv Vann og vassdrag Risiko og sårbarhet Forholdet til omkringliggende bebyggelse/naboer Infrastruktur og kommunaløkonomi, utbyggingsavtale INN KOMNE MERKNADER merknader til varsling av oppstart av planarbeid Merknader til offentlig ettersyn VEDLEGG Referat fra oppstartsmøte, a d resseliste, v arsel om oppstart / kunngjøringsannonse Planprogram Innkomne merknade r med kommentarer Rapport fra kulturminneregistreringer Støyberegninger Sporingsanalyse kryss Kongsberg, mars For grunneier An ne Ribberud Landskapsarkitekt MNLA / Planlegger Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 2

51 1 INNLEDNING Hensikt Grunneier på ovennevnte eiendom, Hellik Fossan, ønsker å regulere et areal til uttak av grusmasser. Det er stort behov for grusmasser til byggevirksomhet i Norge. Dette arealet er del av et større område øst for veg og jernbane som omfatter grusmasser av forholdsvis stor mektighet og med god kvalitet. Det er ønske om å ta ut grusmasser ned til ca kote 180 moh, dette tilsvarer ca 12 m dybde fra dagens terrengoverflate. Det er i tillegg ønske om å tilrettelegge for periodevis knusing av steinmasser, fortrinnsvis av kulestein som finnes i området. I nordre del av planområdet er det tidligere tatt ut ca m3 grus i forbindelse med bygging av Djupdal kraftstasjon. Planen utarbeides av ar plan & landskap as v/landskapsarkitekt MNLA Anne Ribberud i samarbeid med by- og regionplanleggings student Sigrid Elise Fossan og Sweco Norge AS v/ Ing. Odd Roar Sæther på oppdrag fra grunneier. Eiendomsforhold Reguleringsplanen vil omfatte del av eiendommen, gnr. 65, bnr 1, samt to eneboliger med gnr 65, bnr 7 og gnr 65,,bnr 1, F2. I tillegg gnr 1040, bnr 1 som omfatter fv 40 (Buskerud Fylkeskommune). 2 PLANOMRÅDET Planavgrensningen følger en kunstig kanal i Numedalslågen i vest, fv 40 i nord og øst og terrenget i sør. Kanalen ble opparbeidet i forbindelse med kraftverket ved Djupdal. Planstatus, historie Området er ikke regulert. I kommuneplan for Rollag kommune er området som allerede er tatt i bruk avsatt til råstoffutvinning og LNF område. Det er sendt inn innspill om at hele området avsettes til råstoffutvinning i ny kommuneplan for Rollag. I tillegg til arealene øst for fv 40 og Numedalsbanen som omfatter store grusressurser. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 3

52 Området ligger nederst i Rollag kommune like ved grensen til Flesberg kommune, 10 km sør for Rollag sentrum og 8 km nord for Flesberg sentrum. NGU har klassifisert områdene her og sørover langs elva som en meget viktig grusressurs. Adkomst og eksisterende bebyggelse Det er en etablert avkjørsel til området som har gode stigningsforhold og som ligger hensiktsmessig plassert ift nabobebyggelse. En traktorveg er etablert langs kanalkanten i utgangspunktet som veg til drift og vedlikehold av kanalen. Eksisterende innkjørsel sett mot nord venstre i bildet. Til høyre i bildet innkjørselen til Fossanåsen. De to eksisterende boligene er lokalisert i tilknytning til fv 40. Landskap, vegetasjon og biologisk mangfold Flyfoto viser jordbruksarealer, skogbruksarealer og eksisterende uttaksområde i tillegg til åpnere arealer rundt eneboligene. Øvrige arealer omfatter skog, i hovedsak furuskog med lauvvegetasjon langs kanalkanten Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 4

53 Det er registreringer i tilknytning til området i Direktoratet for Naturforvaltning sin naturbase. Kartet under viser utsnitt fra naturbasen. I Numedalslågen og i den kunstige kanalen vest or området er det vist skravur for elvemusling. Registreringen sør for uttaksområdet omfatter sopparten Blek svovelriske. Artskart viser flere registreringer av sopparter i tilknytning til området men ikke innenfor foreslått uttaksområde. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 5

54 3 PLANPROSESS Planforslaget er varslet ved brev datert 18. august Med bakgrunn i at foreslått formål i området delvis er i strid med gjeldende kommuneplan, ble det utarbeidet et planprogram for tiltaket. Dette ble sendt på høring sammen med varsling av oppstart. Planarbeidet er annonsert i Laagendalsposten. Det er ikke vurdert nødvendig med informasjonsmøte eller annen ekstra medvirkning i saken utover lovens krav. Innkomne merknader til kunngjøringen Det er innkommet merknader til kunngjøringen fra berørte myndigheter. Kopi av skriftlige merknader er vedlagt. På bakgrunn av merknadene til varslingen ble planprogrammet revidert med hensyn til ekstra fokus på vann og vassdrag samt grunnvann og fare for setninger. Planprogrammet ble vedtatt i Rollag kommune i november Innkomne merknader til offentlig ettersyn Til offentlig ettersyn er det kommet merknader fra Statens vegvesen, Fylkesmannen i Buskerud og Mattilsynet. Med bakgrunn i merknadene er det gjort endringer i planmaterialet. Endringene er redegjort for i tabellen på side Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 6

55 4 PLANFORSLAGET Formål Planområdet omfatter i overkant av 107 daa. 1. Bebyggelse og anlegg: Frittliggende småhusbebyggelse Masseuttak 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: PBL 12-5,2 Kjøreveg offentlig, privat Annen veggrunn, teknisk areal 3. Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm PBL 12-5,3 4. Landbruks-, natur- og friluftsområder, samt reindrift: PBL 12-5, 5 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag: PBL 12-5, 6 Skogbruk Friluftsområde i sjø og vassdrag Hensynssoner PBL 12-6 a.1 Sikringssone Frisiktsone ved veg Planforslaget, arealbruk, volum Arealene er i bruk som uttaksområde for grusmasser, skogsareal og bolig. Planområdet omfatter ikke dyrka mark. Innenfor området er ca 47 daa avsatt til uttaksområde for grusmasser, ca 21,3 daa er avsatt til skogbruk, ca 12 daa til vegetasjonsskjerm, ca 1,6 daa til privat vegformål, ca 4,3 daa til offentlig vegformål, ca 7 daa til boligformål og ca 14 daa til friluftsområde i vann og vassdrag (kanalen). I Norges Geologiske Undersøkelser sin database er området registrert som en meget viktig sand- og grusforekomst. Det foreslås å ta ut masser ned til laveste uttaksdybde ca kote 180 moh. Uttaket vurderes å omfatte i størrelsesorden m3 grusmasser. Det vedlegges snitt som redegjør for terrenget og terrengendringene. Direktoratet for mineralforvaltning har i sin merknad vist til at denne grusressursen er viktig og at den bør utnyttes så godt som mulig både i forhold til volum og kvalitet. Dette forholdet veies opp imot øvrige hensyn i området. Kartene på side 7 er utsnitt fra AREALIS-data på nett, Norges Geologiske Undersøkelser. Forekomsten er del av et større sammenhengende areal med stor samlet mektighet. Den nordligste delen av ressursen, som omfatter planområdet, betegnes som en meget viktig ressurs. Berggrunnen under løsmasseavsetningene omfatter øyegneis, granitt og foliert granitt. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 7

56 Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 8

57 Områdene er lokalisert nær inntil den kunstige kanalen i Numedalslågen. Avstanden til selve elveløpet i lågen er på det minste ca 20m sør i planområdet. Med bakgrunn i dette er det avgjørende å sikre mot forurenset avrenning til vassdraget. Den kunstige kanalen er etablert med plastrede steinfyllinger langs sidene, og disse steinfyllingene utgjør et platå helt ute ved kanten. Langs med kanalkanten vokser et smalt vegetasjonsbelte og på innsida av denne går anleggsvegen som ble benyttet ved etablering av kanalen. Rett øst for vegen skrår terrenget bratt oppover. Det er tatt ut masser til tilsvarende nivå sør i området og ved eksisterende uttak som ligger på ca kote 180. Det åpnes for mulighet for mottak av rene masser i området som kan benyttes til oppfylling og istandsetting. Det er snakk om begrensede mengder, og kontroll vil gjennomføres av grunneier. Adkomst og trafikksikkerhet Adkomst til området er vurdert. En har valgt å foreslå å benytte eksisterende adkomst ca 135 m nord for boligeiendommene. Vegen er etablert, den har akseptable stigningsforhold og er lokalisert i litt avstand til boligene. Det er imidlertid behov for rydding av frisiktsona mot nord. Det er satt rekkefølgekrav til dette i reguleringsbestemmelsene. Fartsgrense på fv 40 er 80 km/t og trafikkmengden er oppgitt til ca 2200 i Ådt. Områdene lenger sør er fine forbikjøringsområder. Det er med bakgrunn i dette bra at avkjørselen lokaliseres så langt nord som mulig. Foto fra juni 2015 er sett mot nord før krysset inn til området. Frisiktsona på venstre side av vegen nord for krysset må ryddes. Avkjørsel til Fossanåsen ligger rett overfor vegen inn til området. Foto fra februar 2016 frisiktsona mot nord er rydda ogtilstrekkelig sikt i krysset er etablert. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 9

58 Trafikkmengde til tiltaket Trafikken til tiltaket vil omfatte anslagsvis 50 lastebiler til/ fra området per måned i sommerhalvåret, mens trafikken vinterstid vil være svært liten. I og med at trafikken til/fra området har direkte tilknytning til fylkesveg er ikke trafikk en vesentlig problemstilling for området eller nabobebyggelsen. Det er viktig å unngå at masser fra området trekkes ut i vegbanen på fv 40. Statens vegvesen har satt krav til asfaltering av adkomstvegen 50 meter inn fra krysset og dette er fastsatt som et rekkefølgekrav i bestemmelsene. Friluftsområder/ grøntstruktur og forholdet til barn og unges levevilkår Traktorvegen langs kanalkanten er kun i bruk av de helt lokale beboerne i området. Arealet for øvrig benyttes ikke til friluftsliv og opphold, kanskje en tyttebærplukker eller to kan forville seg inn i området på høsten. Arealet benyttes heller ikke til lek og opphold for barn og unge i nevneverdig grad. Tiltaket vurderes å ha svært begrenset innvirkning for barn og unges levevilkår. Landbruk, grunnvann, jord og skogressurser Planområdet omfatter ikke dyrka mark. Hoveddelen av uttaksområdet er barskogområde med høy bonitet. I vegetasjonsskjermen mot fv 40 vokser i dag stor furuskog. Denne bør hogges ut og det kan være risikabelt å la enkelttrær stå igjen med tanke på vindfall. Renskemasser legges opp i området i en voll mot fv 40, og ny stedegen vegetasjon vil utgjøre en mer effektiv, hurtigvoksende skjerming. Området har begrenset størrelse og vil bli tilbakeført til skogsområde etter endt uttak av grusmasser. Tiltaket vil med dette ha begrenset betydning for landbruket. Det er fra jernbaneverket og NVE stilt spørsmålstegn ved om tiltaket kan medføre endringer i grunnvannstanden eller fare for setninger for veg og jernbane. Forholdet er vurdert av hydrogeolog Amund Gaut, Sweco Norge AS, og drøftes i konsekvensutredningen. Landskap og terrengforhold Terrenget etter endt uttak vil følge naturlige linjer i landskapet. Endringen i landskapsbildet etter endt uttak og tilbakeføring til jordbruksareal vil være begrenset. Landskap og terrengforhold er drøftet i konsekvensutredningen. Foto fra adkomstvegen viser eksisterende uttak. Høyspentlinje og master for denne berøres ikke av uttaket. Det tas ikke ut ytterligere masser i området hvor mastene er plassert. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 10

59 Vegetasjon, naturmangfoldloven Området foreslått til uttaksområde består av barskog i hovedsak av høy bonitet. Områdene i nord avsatt til landbruksareal er blandingsskog og arealene langs fv 40 barskog av middels kvalitet. Det er registreringer i tilknytning til området i miljødirektoratet sin Naturbase ved registreringen av elvemusling og ørret i kanalen vest for uttaksområdet. Sør for området er det registrert sopparter. Elvemuslingen er registrert på rødlista som sårbar (2015). Naturmangfoldlovens 8, kunnskapsgrunnlaget. 7 i naturmangfoldloven innebærer at prinsippene i 8-12 i loven legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. I følge 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kravet til kunnskap vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. I denne konkrete saken er aktuelle databaser som Artskart, Naturbase og Skog- og landskap samt øvrige kartbaser innenfor Arealis sine databaser sjekket ut. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra kommunen eller fylkesmannen som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfold. Det er ikke registreringer innenfor området som skal berøres av uttaket. Det er utarbeidet avbøtende tiltak som skal sikre mot negativ innvirkning fra området på tilliggende vassdrag. Tiltakets risiko for betydelig skade på naturmangfoldet synes med dette liten og det vurderes at naturmangfold av vesentlig betydning ikke berøres av tiltaket. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er derfor fulgt opp. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet. I følge 9 i naturmangfoldloven ( føre-var -prinsippet), skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningstiltak. I denne konkrete saken vurderes risikoen for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av tiltaket som liten, Føre-var prinsippet vektlegges med bakgrunn i dette i liten grad i denne saken. Naturmangfoldlovens 10, økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vurderes ikke å ha negativ virkning på økosystemet. Naturmangfoldlovens 11, (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltaket vurderes ikke å gjøre vesentlig skade på naturmangfoldet. Det er større tilsvarende levearealer i nærheten av området og arealet vil bli suksessivt istandsatt etter hvert som uttaket driver sørover. Naturmangfoldlovens 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite. Kulturminner Registreringer er gjennomført. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i området. Det ble heller ikke påvist synlige kulturminner av typen steingjerder, tufter, rydningsrøyser eller liknende i området. Rapport fra kulturminnemyndighetene er vedlagt saken. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 11

60 Støy og forurensning til luft, støv Drift i området vil omfatte uttak og utkjøring av grusmasser, i tillegg til knusing av kulestein med midlertidig knuseverk over kortere perioder, maksimalt 4 uker hvert år. Dette tilser at det er gravemaskin/ hjullaster som er vanlig redskap, og at støy fra drift i området utenom periodene med knuseverk, vil være minimal. Med bakgrunn i at boligene er lokalisert så vidt tett på er det utarbeidet en støyberegning som synligjør situasjonen i området. Det er ikke nødvendig med tiltak i forhold til uttak av grusmasser. For knusing av stein vil opplegging av voller kunne hindre overskridelser av støyverdiene for hoveddelen av drifta. Det fastsettes krav til etablering av voll mot Fossanåsen ved knusing av stein i området vollen kan etableres av ferdigvarer fra området. Opplegging av støyvoll i tilstrekkelig høyde mot boligbebyggelse innenfor området vil ha negative konsekvenser for boligbebyggelsen. Det foreslås derfor i stedet å begrense tidsrommet hvor knusing tillates til å ikke omfatte juli måned, samt at driftstidene innenfor døgnet i hovedsak omfatter vanlig arbeidstid. I og med at knusing kun tillates 4 uker per år vurderes dette å være en bedre løsning for nabobebyggelsen. Eventuelle plager med støvflukt fra drift i området kan avdempes ved vanning etter behov. Vann og vassdrag Tiltaket er lokalisert nært inntil en kunstig kanal, og også forholdsvis tett på selve Numedalslågen i sør. Dette er i utgangspunktet i strid med gjeldende retningslinjer. På den ene sida er grusmasser en viktig ressurs og det anbefales fra direktoratet for mineralforvaltning å utnytte denne så godt som mulig. På den andre sida skal natur og landskapsverdier ivaretas på best mulig måte og vann og vassdragsnære arealer særlig hensyntas. Kanalen og traktorvegen på kanten er etablert i forbindelse med vannkraftanlegget ved Djupdal. Det er forholdsvis sterk strøm i kanalen og området er ikke egnet for bading eller annen form for friluftsliv, men benyttes til fiske. Konsekvensene knyttet til drift i områder i forhold til nærliggende vann og vassdrag redegjøres for i konsekvensutredningen. De landskapsmessige konsekvensene for området er redegjort for i konsekvensutredningen. Det er satt krav til at det til enhver tid skal være tilrettelagt for areal for sedimenteringsdam innenfor uttaksområdet som er lokalisert lavere enn kanten mot kanalen. I tillegg skal det etter uttak av massene mot traktorvegen legges opp renskemasser i en liten voll hvor stedegen vegetasjon kan etablere seg dette vil gi ytterligere sikring mot avrenning fra området i tillegg til at det vil bidra til at vegetasjon raskere kan skjerme områdene i bakkant for innsyn fra vest. Risiko og sårbarhet ROS-analyse for tiltaket vedlegges. Med bakgrunn i gjennomgangen av faktorer for risiko og sårbarhet er det ikke vurdert nødvendig å utrede tema utover det som er gjennomført i tilknytning til konsekvensutredningen. Forholdet til omkringliggende bebyggelse/naboer Det er i hovedsak boligene innenfor området som vil bli direkte berørt av tiltaket. Naboer er informert og tiltaket og konsekvenser vurderes i konsekvensutredningen. Fossanåsen er per i dag ikke i bruk. Ved knusing av steinmasser i området vil støytiltak iverksettes dersom bebyggelsen tas i bruk i løpet av driftsperioden. Infrastruktur og kommunaløkonomi, utbyggingsavtale Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale for området. Tiltaket vil ikke påvirke kommunal infrastruktur. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 12

61 5 INNKOMNE MERKNADER 5.1 merknader til varsling av oppstart av planarbeid Fylkesmannen i Buskerud Statens vegvesen Merknad Anbefaler at omdisponering av arealet fra LNF til masseuttak tas opp i pågående rullering av kommuneplanen. Det må redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8 12 i naturmangfoldloven er fulgt opp. Det må legges vekt på å ivareta landskapsmessige og estetiske forhold. Det vises til den europeiske landskapskonvensjonen. Planprogrammet omtaler ikke i tilstrekkelig grad vann og vassdrag. Viser til PBL som fastslår at det i 100 m beltet mot vann- og vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Viser til at det går en sti langs vannkanten i planområdet. Utvidelsen vil berøre elvelandskapet på en negativ måte og får betydning for landskapsopplevelsen i området, illustrasjon av konsekvensene for landskapet må illustreres i planmaterialet. Utslipp fra masseuttak og pukkverk omfattes av forurensningsforskriften, kap. 30. Det må redegjøres for hvordan drift i området vil påvirke nærliggende bebyggelse ift. Støy og støv. Fylkesmannen vil etter dette vurdere om det skal stilles særskilt krav til utslippstillatelse. Støyfaglig utredning må følge saken, og eventuelle tiltak må innarbeides i planen. Transport kan innebære ulemper for andre trafikanter. Det må legges vekt på ivaretakelse av trafikksikkerheten langs veien. Viser til RPR for barn og unges interesser. For å begrense ulempene må det fastsettes driftstider for virksomheten og massetransporten. Grunnlag for områder for ny utbygging bør være godkjent kommuneplan. Regulerings av ny virksomhet medfører økt trafikkbelastning og trafikkmessige virkninger må vurderes. Forholdet til trafikksikkerhet for myke trafikanter og kollektivtrafikk må utredes. Eventuelle endringer på riks- eller fylkesveger må påregnes utført før området kan tas i bruk. Kommentar Reguleringsplanen vil være i forkant av ny kommuneplan. Redegjøres for i planbeskrivelsen. Redegjøres for i konsekvensutredningen. Planprogrammet er utbedret med hensyn til ivaretakelse av vann og vassdrag. Med tillegg til punkt og Redegjøres for i konsekvensutredningen. Støyberegninger er gjennomført. Temaene vil omtales i konsekvensutredningen, og eventuelle tiltak fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Driftstider vil fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Kryssløsning vurderes i planarbeidet. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 13

62 Jernbaneverket Buskerud Fylkeskommune Direktoratet for mineralforvaltning Normal byggegrense for fylkesveger er 50 m. For grustak vil det være nødvendig å etablere skjermingssoner mot fylkesvegen, samt krav til tiltak for å hindre tilsmussing av fylkesvegen. Fv 88 ligger mellom området og jernbanelinja, men likevel nært inntil linja enkelte steder. Det kreves med bakgrunn i dette en utredning av hvorvidt masseuttaket vil få innvirkning på grunnvannsnivået og hvorvidt det er fare for setninger på jernbanesporet. Jernbaneverket kan ikke tillate noen form for setninger. Det samme gjelder for utrasinger eller at elva kan endre løp. Viser også til jernbanelovens 10: Det er forbudt å foreta utgraving innen 30 m regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av godkjent reguleringsplan. Viser til tidligere uttale gjeldende krav om arkeologisk registrering og vår påfølgende aksept. Feltarbeid er planlagt i oktober. Det er ikke grunnlag for å uttale seg til varslinga før registrering er gjennomført. Viser til at grusforekomsten i området er registrert som del av en meget viktig ressurs, og at tilgang på grus og pukk av tilstrekkelig kvalitet er viktig for bygg- og anleggsbransjen. Det anmodes om at ressursen utnyttes så godt som mulig både i volum og kvalitet. Tiltaket har en størrelse som krever driftskonsesjon, det er per nå lang behandlingstid, og det anbefales å søke om dette så snart som mulig. Det er ønske om sosi-filer for planen i forbindelse med offentlig ettersyn. Det planlegges skjermsoner langs fylkesvegen i 20 m bredde fra eiendomsgrense mot veg. Tiltak mot tilsmussing er satt som rekkefølgekrav. Punkt i planprogrammet er utvidet til å omfatte vurdering av endringer i grunnvannet og risiko for setningsskader. Det er ikke funnet grunnlag for risiko. Det er ikke funnet kulturminner i området. Temaet er derfor omtalt i planbeskrivelsen. Driftskonsesjon vil bli omsøkt. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 14

63 5.2 Merknader til offentlig ettersyn Merknad fra: Innhold: Kommentar: Statens vegvesen Fylkesmannen i Buskerud Vurderinger: Byggegrense på 15 m kan ikke aksepteres må være 50 m. Voll i vegetasjonsbeltet må ha utforming og plassering som vist i snitt, men dersom dette endres vil vegvesenet ha utformingen til ny behandling. Kryssløsning kan aksepteres dersom det settes en begrensning på årlig uttak til ca 2000 m3. Det må også settes akseptable begrensninger på innkjøring av rene masser. I motsatt fall må avkjørselen flyttes, og trafikkforholdene må dokumenteres nærmere. 4- To siste setninger i bestemmelse knyttet til frisikt fjernes. 5- Krav til maksimal skråningshelning må settes til 1:2 med krav til tilplanting for stabilisering og med ekstra stabiliseringstiltak dersom det kommer vann utav skråningen. 6 og 7 teksting i kartet. Gjør oppmerksom på at det er registrert elvemusling i Lågen i området, ber kommunen vurdere å utvide skjermingssonen for å forhindre eventuell avrenning av støv og slam. Konsekvensene av tiltaket ift mulig effekt på bestanden lenger ned i vassdraget må redegjøres for. Er området benyttet til fiske? Det bør henvises til tabell 3 i T 1442 fremfor selve veilederes. Positivt at det er innarbeidet bestemmelser fra støyberegninger. 50 m er lagt inn. Det er ikke tanken å tilrettelegge for nye boenheter men å gi eksisterende boliger mulighet for endringer på sine eiendommer. Dette vil da måtte omsøkes som dispensasjon. Fulgt opp i bestemmelsene. Tillatt årlig uttak er begrenset til 2000 m3, tillatt årlig tilkjørsel av masser er begrenset til 1000 m3 per år. Tatt ut av bestemmelsene. Kravene er satt inn i bestemmelsene. Feil er retta merking av privat og felles er plassert bedre synlig. Det er redegjort for forholdet til elvemusling og avrenning. Vegetasjonsskjermen langs kanalen er så smal på grunn av etablert veg på kanten av steinfyllinga som utgjør kanalsida. Vegen benyttes til drift og vedlikehold ifb med kanalen. Ja, området benyttes til fiske. Henvisning til Tabell 3 er satt inn i bestemmelsene. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 15

64 Mattilsynet, Etterlyser mer detaljer under 9.1 i bestemmelsene og en presisering av dette punktet. Etterspør gode rutiner for bruk av maskinelt utstyr og håndtering av diesel og olje som skal bidra til å hindre forurensning til grunnen. Fare for forurensning av drikkevann bør inkluderes og vurderes særskilt. Det er avgjørende å ha oversikt over eventuelle vannkilder og om det er private drikkevannsforekomster i nærheten av Fossan slik at en sikrer disse mot forurensning. 9 er presisert. Området skal driftes i tråd med forurensningsforskriftens kapitler, 30, 15 og 18. Grunnvannsbrønn hos nabo er målt og vurdert i forhold til drift og dette forholdet vil følges opp, men det er ikke vurdert å være nødvendig med et formelt overvåkingsprogram. Reguleringsplan for uttak av grusmasser. Fossan, Rollag kommune 16

65 ar plan & landskap as KONS EKVENS UTREDNING for reguleringsplan for Fossan masseut tak gnr. 65 bnr. 1 Rollag kommune, Buskerud 1

66 ar plan & landskap as INNHOLD INNHOLD INNLEDNING Bakgrunn Krav til planprogram og konsekvensutredning, datagrunnlag og metode Hvilke alternativ utredes Overordnede planer og retningslinjer Utredningstema KONSEKVENSER AV TILTAKET Generelt Adkomst og trafikksikkerhet Landskap... 6 Konsekvenser og konklusjon Friluftsliv Landbruk og grunnvann, jord og skogressurser Miljøforhold, støy Støv og forurensning til luft Forurensning til grunn og vann Biologisk mangfold, plante og dyreliv Radon Forholdet til omkringliggende bebyggelse/ naboer SAMMENSTILLING OG SAMMENLIKNING AV KONSEKVENSENE TILTAKSHAVERS ANBEFALING OPPSUMMERING AV AVBØTENDE TILTAK ETTERBRUK KILDER

67 ar plan & landskap as INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Grunneier Hellik Fossan ønsker å ta ut grusmasser for salg i tilknytning til et eksisterende masseuttak på eiendommen Fossan - gnr 65 bnr 1. Det er i tillegg ønske om å tilrettelegge for periodevis knusing av steinmasser, fortrinnsvis av kulestein som finnes i området. Det er ønske om å ta ut grusmasser ned til ca. kote 180 moh, noe som tilsvarer ca. 12 m dybde fra terrengoverflate. Selve uttaksområdet er estimert til ca. 47 daa. Tiltaket er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel hvor hoveddelen av arealet er avsatt til LNF-formål. Det er imidlertid sendt innspill til revidering av kommuneplanen som omfatter endring til område for råstoffutvinning. Det er i tillegg søkt om dispensasjon til uttak av 5000 m3 masser i påvente av godkjent reguleringsplan. Dispensasjonen er vedtatt i Rollag kommune. Planen utarbeides av ar plan & landskap v/landskapsarkitekt MNLA Anne Ribberud i samarbeid med by- og regionplanleggingsstudent Sigrid Elise Fossan på oppdrag fra grunneier. 1.2 Krav til planprogram og konsekvensutredning, datagrunnlag og metode I henhold til plan- og bygningslovens 12-3 skal reguleringsplanen utarbeides som en detaljregulering. Med bakgrunn i at tiltaket ikke er i overensstemmelse med gjeldende arealdel til kommuneplanen skal det utarbeides planprogram og konsekvensutredning. Planprogram for tiltaket ble sendt ut samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Planprogrammet ble vedtatt i Rollag kommune i november Konsekvensutredningen skal sikre at hensynet til miljø og samfunn ivaretas ved utarbeidelse av planer og tiltak. Utredningen skal gi en oversikt over virkninger og konsekvenser av tiltaket og forslagsstillers anbefaling. Metodikken i Statens vegvesens håndbok V712: Konsekvensanalyser, er brukt som utgangspunkt i konsekvensutredningen. Metodikkens omfang er tilpasset den aktuelle problemstillingen i prosjektet, slik at konsekvensutredningen er tilpasset planens størrelse. 1.3 Hvilke alternativ utredes Alternativ som utredes er 0 alternativet som tilsier at uttak i området begrenses til eget bruk for grunneier, til de 5000 m3 som er tillatt gjennom dispensasjon. 1.4 Overordnede planer og retningslinjer Statlige føringer - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Arealbruken og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomiske effektiv ressursutnyttelse, men miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. - T-1442 Retningslinje for støy i arealplanleggingen Denne retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter pbl. I kommunene og berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Formålet er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkende natur- og friluftsområder. 3

68 ar plan & landskap as Den europeiske landskapskonvensjonen Formålet med denne konvensjonen er å verne, forvalte og planlegge landskap og organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Konvensjonen omfatter alle typer landskap; by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Den handler om verdifulle landskap, ordinære landskap og om landskap som kan trenge reparasjon. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer, men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker. - Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Kommunale føringer - Kommuneplanens arealdel Rollag kommune Kommuneplanen revideres. - Kommuneplanens samfunnsdel Rollag kommune «Rollag skal være et attraktivt og inkluderende samfunn som skaper verdier i samspillet mellom mennesker, natur og kultur.» 1.5 Utredningstema Planprogrammet fastsetter utredningstema for tiltaket. I etterkant viser det seg at enkelte tema ikke er nødvendige å utrede, da det ikke er noen forskjell mellom 0-alternatibvet og planforslaget. Dette gjelder kulturminner og kulturmiljø, samt risiko og sårbarhet, som med bakgrunn i dette omtales i planbeskrivelsen. 4

69 ar plan & landskap as KONSEKVENSER AV TILTAKET 2.1 Generelt En forenklet konsekvensutredning skal inneholde en beskrivelse av tiltaket med direkte og indirekte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. For det enkelte tema vil det utarbeides en vurdering av dagens situasjon, konsekvenser av tiltaket samt en vurdering av eventuelle avbøtende tiltak. Det vil gjøres en vurdering av problemstillinger som krever at tiltakshaver fremskaffer ny kunnskap, og de problemstillinger som kan belyses tilfredsstillende gjennom omtale eller vurderinger basert på foreliggende kunnskap. Tema som omtales i konsekvensutredningen vil kun bli oppsummert i planbeskrivelsen. 2.2 Adkomst og trafikksikkerhet Fv. 40 forbi planområdet har en hastighet på 80 km/t. Trafikkmengden oppgis på strekningsdata til ca 2200 Ådt. Dagens adkomst er lokalisert ca 170 m nord for boligene i området, i nordre ende av et lengre rettstrekk på fv 40. Plasseringen av krysset i dag er heldig, sett i forhold til at det er noe avstand til naboer og dermed redusert støy fra trafikk til området. Krysset har tilstrekkelig størrelse til å trafikkeres med tungtrafikk, og adkomstvegen har greie stigningsforhold. Frisikt mot nord er imidlertid ikke tilstrekkelig. Ved transport fra områder med masseuttak/ knuseverk kan masser fra området feste seg til bildekk og trekkes ut i fylkesvegen. Dette kan medføre trafikkfare for andre bilister, fortrinnsvis motorsyklister. Det er etablert holdeplasser for kollektivtrafikk i tilknytning til krysset med bakgrunn i avkjørsel på motsatt side av fv 40 til Fossanåsen. Konsekvenser og konklusjon En lokalisering lenger ut på sletta vil redusere forbikjøringsmulighetene. Lokalisering nærmere boligene innenfor planområdet vil medføre økt trafikkstøy for disse. Med bakgrunn i vurdering av disse konsekvensene opprettholdes avkjørselen fra fv 40 der den er i dag. Frisiktsonene ryddes. Økt uttak vil medføre økt mulighet for at materiale fra området trekkes med ut i fylkesvegen. Dette forholdet kan utbedres ved asfaltering av adkomstvegen 50 m inn fra kryssområdet, evnt ved vanndam for vask av dekk før utkjøring. Etablering av vanndam er vanskelig med grusmassenes permeabilitet i området. Trafikk til fra tiltaket vil medføre økt tungtrafikk. Det er svært begrenset med myke trafikanter i området. Ved drift på Fossanåsen vil antall myke trafikanter i området kunne øke. Med bakgrunn i trafikkmengde og lokalisering av kollektivholdeplasser vurderes likevel ikke tiltaket å redusere trafikksikkerheten i vesentlig grad. Samlet konsekvens for adkomstforhold og trafikksikkerhet vurderes med avbøtende tiltak å være liten. 5

70 ar plan & landskap as Avbøtende tiltak Frisiktområdene ryddes for vegeta sjon før det tillates uttak i området. Adkomstvegen asfalteres 50 m inn fra krysset for å hindre tilsmussing av fv Landskap Området er i dag del av en større flat grusmo som akkurat her strekker seg litt fram som et nes i terrenget. Tiltak i fo rbindelse med kanalutgraving og tidligere uttak av grusmasser har medført at terrenget i nordre del av planområdet er trukket helt inntil vegen med en høyde på ca 180 ut mot kanalen. Sør for området svinger Numedalslågen seg østover inntil fv 40. Foto fra adkomstvegen viser eksisterende uttak. Fossan gård n Tidligere uttaksområde uttaksområdeuttaksom råder Numedalsbanen Boliger Fv 40 Adkomst Kanal Ny øvre terrenglinje etter endt uttak Numedalslågen 6

71 ar plan & landskap as Konsekvenser og konklusjon Uttak som planen viser vil medføre at terrenget trekkes tilbake også på midten og en utvidet flate etableres ved kanalen på et lavere nivå, kote 180. Ved boligtomtene bevares et noe større areal av det øvre platået. Terrenget etter endt uttak vil følge naturlige linjer i landskapet fortsatt og skråningsvinkelen søkes opprettholdt som i dag. Endringen i landskapsbildet etter endt uttak og tilbakeføring til jordbruksareal vil være begrenset. Det er avsatt vegetasjonsskjerm mot fv 40. Dagens vegetasjon i området er stor furuskog som har lav skjermingsfunksjon, og det kan være risikofylt å la enkelt trær stå igjen i området. I området tillates med bakgrunn i dette opplegging av jordmasser i voll som skjerm mot innsyn og småskog som rynner får lov å vokse til. Med dette vil innsyn til områdene fra fv 40 likevel være begrenset. Foto viser vegetasjonen i området sør for boligene. Konsekvensene for elvelandskapet vurderes å være særlig viktig. Uttaket er lokalisert svært tett på den kunstige kanalen. I uttaksperioden vil elvelandskapet bli noe berørt. Mot kanalen er det en etablert traktorveg nesten helt inntil kanten, men med et belte av blandingsvegetasjon mellom traktorvegen og kanalen. Her er det avgjørende at vegetasjonen bevares. Foto viser etablert traktorveg og vegetasjonsskjermen mot kanalen. Det er svært viktig at denne vegetasjonen bevares med tanke på innsyn til området fra vest. Toppen av uttaksområdet vil kunne være synlig fra områdene på motsatt side av Lågen og fra jordbruksarealene imellom kanalen og elva. Det er imidlertid skogspartier som vil skjerme for innsyn mellom bebyggelse på motsatt side av elva og uttaksområdet, og arealene i vest er ikke vesentlig i bruk som friluftsområder. Mot Numedalslågen i sør er et bredere parti avsatt til vegetasjonsskjerm. Her vil noe mer eksisterende vegetasjon kunne bevares i uttaksperioden, og de lavereliggende områdene skjermes. 7

72 ar plan & landskap as Zoom fra fylkesveien på vestsida av Lågen sør for Haugen gård. Det er i stor grad vegetasjon som skjermer for områdene sør for boligene, men toppen av uttaket vil sannsynligvis være synlig både herfra og fra boliger både sør og nord for Haugen. Skjermingen er noe bedre i sommerhalvåret med lauv på bjørkeskogen. Foto fra Haugen gård vest for Lågen. Det er forholdsvis stor avstand og innsynet blir begrenset. Tiltakets konsekvens for grøntstrukturer i området vil være liten. Det er større skogsarealer både nord og sør for tiltaket. Det er naturlig å istandsette området vest for boligtomtene så snart som mulig og revegetere disse, videre uttak sørover kan istandsettes etter som uttaket utvides. Konklusjon: Tiltaket vil til en viss grad være synlig fra omgivelsene og ha betydning for landskapsbildet i området. Bevaring av vegetasjon i randsonene vil redusere virkningen av tiltaket, særlig for elvelandskapet, og den negative konsekvensen vurderes totalt sett som liten. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak omfatter : bevaring av vegetasjonen mellom kanalen og uttaket samt vegetasjon i randsonene både nord og sør for uttaksområdet. I skjermsona mot fv 40 skal det etableres voll av renskemasser og stedegen vegetasjon i form av småskog og lauvkratt skal tillates å etablere seg. Etter hvert som uttaket utvides i sørlig retning skal nordre del av området istandsettes og tilplantes med stedegen vegetasjon. Område for lager og plassering av midlertidig knuseverk opprettholdes inntil tiltaket er avsluttet. 8

73 ar plan & landskap as Friluftsliv En traktorveg er etablert langs med kanalen gjennom området. Denne benyttes i begrenset grad til friluftsliv av beboere i området, som utgjøres av en håndfull boenheter. Konsekvenser og konklusjon Tiltaket medfører at stien vil bli mindre attraktiv å bruke. Med så begrenset bruk vurderes konsekvensen for friluftslivet å være ubetydelig. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak vurderes ikke å være nødvendig Landbruk og grunnvann, jord og skogressurser Grusforekomsten er en stor breelvavsetning, som i det vesentlige ligger over elvenivå. Slike avsetninger vil i alminnelighet være godt drenert med grunnvannstand styrt av elvenivået. Det ligger en 45 m dyp borebrønn ved husene mellom grustaket og fv. 40. Her skal det være 20 m med sand og grus over berggrunnen, og en peiling viste at det er 16 m ned til vannflaten. I henhold til ligger brønntoppen ca. 194 moh., slik at berggrunnen her ligger på ca. 174 moh. dvs. noen meter lavere enn elvenivået som er ca. 179 moh. Vannstanden i brønnen vil kunne variere noe med vannuttaket i timene før målingen, men vannstanden 16 m under terreng tyder på at det er en direkte kontakt mellom vannstanden i elva og brønnen, og at nivået er omtrent det samme. Det er imidlertid en liten usikkerhet i at brønnen er boret 25 m ned i berget. Hvis det er tettet godt mellom berg og løsmasser, kan det være et overtrykk i berget som vises, og grunnvannet i grusen kan da stå høyere. Dette er imidlertid mindre sannsynlig. Målingen i brønnen tyder på at grusmassene har høy permeabilitet, og at grunnvannet står i høyde med elva i hele eller det meste av det planlagte uttaksområdet. Konsekvenser og konklusjon Grunnvannsforholdene i området er styrt av de bakenforliggende fjellformasjonene og det fremkommer gjennom vurderinger av borebrønner i området at det er et vannførende lag rett over fjell (antatt mektighet på grusmassene i området er ca. 20 m) under avsetningen. Dette gjør at grunnvannstanden vurderes ikke påvirket i nevneverdig grad av det planlagte uttaket og at utstrømmingssonen for grunnvannet er lokalisert tilnærmet høyden på vannstanden i utløpskanalen/numedalslågen. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak eller overvåkingsprogram vurderes ikke å være nødvendig. 2.6 Miljøforhold, støy Tiltaket er underlagt krav ti kapittel 30 i Forurensningsforskriften. I dette området er det drift på ukedager mandag til fredag innenfor tidsrommet 07, Dimensjonerende støykrav blir da Lden og db (med impulslyd). Dette er tilnærmet krav i T-1442 som er Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging. En støyberegning er gjennomført med bakgrunn i maskinelt utstyr som vil bli benyttet og de tidsrammer som er angitt. Konsekvenser og konklusjon Støyberegningene viser at ved drift med kun uttak av grusmasser vil ikke grenseverdiene overskrides ved nærliggende bebyggelse. 9

74 ar plan & landskap as Planbestemmelsene åpner for knusing av steinmasser inntil 4 uker i løpet av et år. I denne situasjonen vil boligene innenfor planområdet samt boligen til tiltakshaver og Fossanåsen være lokalisert i gul støysone. Støysonekart. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter, Masseuttak og knuseverk. Maksimalt 4 uker pr. år. Nedre grense for gul- (50 db) og rød- (60 db) støysone er avmerket: Skjermingstiltak er vurdert for de få ukene i året som knusing pågår. Det er ikke behov for støyskjerming av tiltakshavers bolig. For Fossanåsen kan skjerming oppnås, dersom institusjonen er i bruk, ved opplegging av en voll med masser i 5 m høyde og maksimalt 15 m avstand fra knuseverket. Vollen kan etableres av masselager. For boligbebyggelse innenfor planforslaget kan avdekningsmasser legges opp i voll i overgangen til skjermingssonene rundt boligtomtene. Vollen må imidlertid være høy, 5m, for å oppnå tilstrekkelig skjermingseffekt. Ulempene ved etablering av en så vidt høy voll på vestsida av boligene må veies opp imot nytteeffekten i og med at knusing er tillatt over et så vidt kort tidsrom per år. Avdekking av jordlaget i høyde med boligene innenfor planforslaget vil gi overskridelse av støygrenseverdiene de dagene dette pågår, maksimalt 2 dager per år. Dette er vanskelig å skjerme på en driftsmessig praktisk måte. Den støymessige konsekvensen knyttet til uttak av grusmasser vurderes å være liten. Konsekvensen knyttet til knusing av kulestein vurderes med hensyn til støynivåene å være middels. I og med at tidsperioden for bruk av støyende utstyr kan reduseres ved tiltak, og er begrenset til 4 uker per år, vurderes den samlede konsekvensen å være liten. 10

75 ar plan & landskap as Støysonekart. Skjermet. Ugunstig tilfelle i alle retninger, høyde 4 meter, Masseuttak og knuseverk. Maksimalt 4 uker pr. år. Nedre grense for gul- (50 db) og rød- (60 db) støysone er avmerket: Avbøtende tiltak Krav til etablering av støyvoll mot Fossanåsen ved knusing av steinmasser i området fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Kravet knyttes til at institusjonen er i bruk. For skjerming av boligene innenfor planområdet ved knusing foreslås det å stramme inn på driftstider for bruk av knuseverket i stedet for å kreve en høy støyvoll. Det tillates ikke knusing/pigging i området i perioden fra 1.juli til 1. august og knusing/pigging begrenses til tidsrommet mellom klokka og Støv og forurensning til luft Normalt vil støv fra denne type virksomhet være å betrakte som en ulempe og ikke representere noen form for helsefare. Frigjøring av støv vil i stor grad være avhengig av klimatiske/topografiske forhold og graden av driftsmessige tiltak (skånsom lasting, vanning etc.). Ved utkjøring fra masseuttak kan masser feste seg på dekkene og trekkes ut i fylkesvegen. Dette kan medføre fare, især for motorsykler. Temaet er omtalt under trafikksikkerhet, punkt 2.2. Konsekvenser og konklusjon Tiltaket har begrenset omfang, men drift kan medføre støvflukt. Tiltaket er lokalisert ved kanalen og vanning av masselager og transportbånd er kan enkelt etableres. 11

76 ar plan & landskap as Med tiltak vurderes konsekvensen for forurensning til luft å være liten. Avbøtende tiltak Hovedprinsippet er at slike forbyggende tiltak skal begrense mulige ulemper til det minimale og at dersom dette ikke gir de forventende resultater, kan forurensningsmyndighetene pålegge ytterligere tiltak. Ved bruk av tilpassede driftstider og en gjennomgående oppfølging av støvdempende tiltak, synes de miljømessige hensyn til nærmiljøet å kunne ivaretas innenfor akseptable grenser. Hensiktsmessige krav til tiltak i området vurderes å være: Vanningstiltak skal iverksettes ved behov. Adkomstvegen skal asfalteres ca 50 meter inn fra fv Forurensning til grunn og vann Dagens forhold er knyttet til avrenning fra uttaksområdet mot et stort vassdrag, gode resipientmuligheter og overflateavrenning fra uttaksområdet. Dette skjer ved infiltrasjon i grusmasser. Avrenning skjer ved at grunnvannstrømmen etter hvert munner ut i kraftverkskanalen/ Numedalslågen. Kanaliseringen i området er gjennomført i samband med bygging av Djupdal kraftverk og denne situasjonen er ikke reversibel. Kanalen har en relativt sterk strøm på grunn av at hele vannstanden i Lågen i sin helhet har sitt utløp til denne. Det er registrert forekomst av elvemusling i Numedalslågen, og en avrenning av slam og finstoffer kan ha negativ innvirkning på bestanden i elva. Ved bygging av kanalen ble det etablert en traktorveg på steinfyllinga som utgjør kanalkanten. Vegen er nødvendig i forhold til drift og vedlikehold av kanalen. Skråningen med grusmasser begynner i kanten av vegen. Konsekvenser og konklusjon Forurensning av vann fra områder for masseuttak/ knusing av steinmasser kan komme fra avrenning fra olje/ spillvann fra lagring. De lokaliserte kildene (oljeholdig avløpsvann, spill fra lagring etc) er håndterbare gjennom konkrete tiltak knyttet til vilkår i forurensningsforskriften. Eventuell forringelse av elvemuslingens leveområder er ofte knyttet til bl.a. vassdragsregulering og kanalisering. I tillegg kan avrenning av finstoff til vassdraget gi en negativ effekt på bestanden. En eventuell avrenning av finstoffer til kanalen vil således kun ha en negativ effekt lenger ned i vassdraget. Utløpet av kanalen går over i en del av Lågen som er sterk strømmende og denne situasjonen endrer seg ikke (til mer stilleflytende) før om lag 1,8km nedenfor kanalen. De mer diffuse utslippene er knyttet til partikulært materiale som fraktes ved overflateavrenning eller med vind til resipientens nærområder. Overflateavrenningen skjer til et område med betydelig mektighet av grusmasser (infiltrasjon), og knusing av steinmasser er tillatt kun inntil 4 uker i løpet av et år. Avbøtende tiltak Lagring av drivstoff, smøreoljer etc. skal skje på en forsvarlig måte og i henhold til gjeldende forskrifter, jfr. forurensningsforskriftens kap. 15 (krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann), 18 (tankforskriften) og 24 (plikt til å unngå forurensning fra asfaltverk etc.), samt EBA (Entreprenørforeningen bygg og anlegg) sin veileder av 2012 og slik at eventuelle lekkasjer blir fanget opp før det forurenser grunnen. Det foreligger produktblad for alle typer væsker som er i bruk ved virksomheten. 12

77 ar plan & landskap as Som et forebyggende tiltak tilrettelegges det for sedimenteringsbasseng for å forhindre avrenning til kanalen. Dette gjøres ved at det til enhver tid er et tilstrekkelig bassengvolum for avrenning fra området i det laveste partiet av uttaket. Dette har som formål å hindre at finstoff renner ut mot kanalen og at det foregår en naturlig sedimentasjon i dammen og infiltrasjon i underliggende grusmasser. Dersom det blir behov for det, vil det bli vurdert å benytte dykket overløp for å hindre finpartikler å nå vassdraget. Etablering av overløpsfunksjon (fra sedimenteringsdam) vil først være begrunnet ut fra at infiltrasjonskapasiteten i de underliggende massene avtar så mye at en får oppstuvning i området. Ut fra de hydrogeologiske-/topografiske forholdene og grunnforholdene i området, synes ikke dette å bli en problemstilling. Det er også satt krav til at arealene langs med etablert traktorveg i en bredde av minst 5 meter skal istandsettes så snart massene mot traktorvegen er tatt ut. Det skal legges opp en lav voll med renskemasser og tilrettelegges for at stedegen vegetasjon kan etablere seg. Dette vil ytterligere bidra til å sikre mot avrenning fra området. Det vurderes med bakgrunn i dette ikke å være vesentlig fare for skadelig forurensning /tilslamming av vassdraget. Kontrollen med mulig avrenning av finstoff fra uttaksområdet er med disse tiltakene godt ivaretatt og det er vurdert å ikke være behov for andre særskilte avbøtende tiltak. Erosjonsproblemene generelt i hovedvassdraget (hovedløpet for Numedalslågen) nedstrøms antas å være en større risiko for tilslamming i forhold til de registrerte forekomstene av elvemusling. 2.9 Biologisk mangfold, plante og dyreliv Det er ikke registreringer i området og forholdet til biologisk mangfold og naturmangfoldloven redegjøres for i planbeskrivelsen. Dyrelivet: Hoveddelen av arealet er i dag skogsområde. Skråningen ned mot kanalen er bratt. Konsekvenser og konklusjon Området vil i uttaksperioden være mindre tilgjengelig for dyrelivet. Bratte uttaks-skråninger bør sikres med sikringsgjerde. Det er store skogsarealer i tilknytning til området både sør og nord for planområdet og tiltakets konsekvens for dyrelivet vurderes å være liten. Etter endt uttak vil området tilbakeføres til landbruksareal og dyrelivet kan ta området i bruk igjen. Avbøtende tiltak Reguleringsbestemmelsene fastsetter krav til oppsetting av sikringsgjerde Radon Området ligger i sone for liten til moderat risiko for radonforekomst i NGU sin kartdatabase. Det vil tas prøver av grusmassene i forhold til radon. For masser som benyttes til byggegrunn ivaretas dette forholdet i TEK Forholdet til omkringliggende bebyggelse/ naboer Forholdet til omkringliggende bebyggelse/ naboen vil være en oppsummering av mange av de øvrige tema i utredningen; trafikksikkerhet, landskap og visuelle forhold, støy, støv, grunnvannsforhold og forurensning til vann. Konsekvenser og konklusjon vil i stor grad være lik oppsummeringen av de samlede konsekvenser for tiltaket. 13

78 ar plan & landskap as SAMMENSTILLING OG SAMMENLIKNING AV KONSEKVENSENE Kap. Tema 0 - alternativet Ny reguleringsplan 3.1 Dagens bruk av området 3.2 Adkomst og trafikkforhold 3.3 Landskap og terrengforhold, grøntstruktur og forholdet til elvelandskapet En mindre del av området benyttes til uttaksområde, øvrig areal til skogproduksjon. Opprettholdelse av dagens situasjon Visuelt sett er tiltaket i hovedsak skjermet av vegetasjon. Begrenset innsyn. Uttaksområdet utvides. Skogsområdet reduseres med ca 40 daa. Trafikkmengden vil øke med økt årlig uttak i området. Tiltak for å bedre frisikt vil øke trafikksikkerheten i kryssområdet. Strekningen benyttes i begrenset grad av myke trafikanter og tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige negative konsekvenser. Utvidelse av uttaksområdet vil medføre landskapsmessige konsekvenser i form av endret landskapsbilde. Bevaring/ tilplanting av vegetasjon og etappevis istandsetting av uttaksområdet vil redusere de negative konsekvensene. 3.4 Friluftsliv Videreføring av dagens situasjon Redusert attraktivitet og tilgjengelighet for stien ved kanalen. Få brukere tilsier liten konsekvens. 3.5 Landbruk, grunnvann Lokal senkning av grunnvannet kan skje i området hvor grus er tatt ut. Ulempene er tilsvarende som for 0-alternatiet i noe større skala. Lokal senkning av grunnvannstanden vil ikke gi merkbare konsekvenser for vassdraget. 3.6 Dyre og planteliv Hoveddelen av arealet er skogsområde. Skråningen ned mot kanalen er bratt og vanskelig tilgjengelig for dyr. 3.7 Støy Grenseverdien for støy overskrides ikke. Liten konsekvens for biologisk mangfold. Bratte skrenter/ uttakskanter må sikres med gjerde. Grenseverdiene for støy overskrides ikke ved uttak av grusmasser. Ved knusing av stein (inntil 4 uker per år) vil grenseverdiene overskrides uten skjermingstiltak. Etablering av lokale voller vil redusere overskridelsene til et minimum. For øvrig begrenses tiltaket til normal arbeidstid, og stille periode i juli måned. 3.8 Støv og luftforurensning 3.9 Utslipp til vann/ forholdet til lokalt Støv vurderes som en lokal ulempe. Det er ikke utslipp fra området. Liten sannsynlighet for uhell. 14 Økt drift vil gi økt støvflukt. Negativ konsekvens vurderes å være liten, kan avdempes ved vanningstiltak. Mulighet for uhell øker ved økt drift; oljelekkasje etc. Lokale tiltak skal

79 ar plan & landskap as vassdrag/grunnen 3.10 Radon Begrenset risiko for forekomst av radon. iverksettes umiddelbart ved evnt. hendelser. Begrenset risiko, forholdet ivaretas av TEK Forholdet til omkringliggende bebyggelse og naboer Begrenset negativ konsekvens, liten uttaksmengde i begrenset område. Økt uttaksmengde vil gi økt støy og støvflukt, visuelle konsekvenser for omgivelsene til tomtene, økt tungtrafikk på fv 40. Samlet konsekvens med foreslåtte avbøtende tiltak for tiltakene vurderes å være liten. Boligtomtene innenfor planområdet er lokalisert tett på uttaket og samlet konsekvens for boligene vurderes å være liten til middels. 4 TILTAKSHAVERS ANBEFALING Konsekvensene av tiltaket vurderes ikke å avdekke forhold som tilsier at tiltaket ikke kan gjennomføres. Tiltakshaver anbefales at tiltaket godkjennes. 5 OPPSUMMERING AV AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak er fastsatt i reguleringsbestemmelsene og omfatter: Frisiktområdene ryddes for vegetasjon før det tillates uttak i området. Adkomstvegen asfalteres 50 m inn fra krysset for å hindre tilsmussing av fv 40. Vegetasjonen mellom kanalen og uttaket, vegetasjon i randsonene både nord og sør for uttaksområdet bevares så langt det er mulig. Eksisterende vegetasjon i skjermsona mot fv 40 kan tas ut. En voll av renskemasser kan legges opp innenfor området og stedegen vegetasjon i form av småskog og kratt skal tillates å etablere seg. Etter hvert som uttaket utvides i sørlig retning skal nordre del av området istandsettes og tilplantes med stedegen vegetasjon. Krav til etablering av støyvoller ved knusing av steinmasser i området fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Krav til voll mot Fossanåsen knyttes til at institusjonen er i bruk. For øvrig nabobebyggelse strammes det i stedet inn på driftsperiode/ driftstid. Vanningstiltak mot støvflukt skal iverksettes ved behov. Krav til oppsetting av sikringsgjerde ved bratte skrenter av hensyn til dyrelivet. 6 ETTERBRUK Etter endt uttak skal området tilføres vekstmasser og etableres som skogsareal. 15

80 ar plan & landskap as KILDER - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, T-1442 Retningslinje for støy i arealplanleggingen - Den europeiske landskapskonvensjonen - Naturmangfoldloven - Elvemusling Margaritifera margaritifera i Numedalslågen terskelstrekning, Rollag kommune, Buskerud fylke Kommuneplanens arealdel Rollag kommune Kommuneplanens samfunnsdel Rollag kommune Forurensningsforskriftens kap. 30, Forurensninger fra pukk, sand og singel, samt kap. 15 (krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann), 18 (tankforskriften) og 24 (plikt til å unngå forurensning fra asfaltverk etc.), - EBA (Entreprenørforeningen bygg og anlegg) sin veileder av

81 Dato: BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR UTTAK AV GRUSMASSER FOSSAN Planbestemmelser er utfyllende i forhold til kommuneplanens bestemmelser, plan og bygningsloven og andre gjeldende lovverk, retningslinjer mv. som forvaltes av andre myndigheter. Rettsvirkninger av reguleringsplan følger av pbl HENSIKT 1.1 Formålet med planen er å tilrettelegge for uttak av en betydelig grusressurs. Det tillates tilbakefylling med rene masser innenfor anleggsområdet. Ved arrondering av nytt terreng i området skal det legges særlig vekt på landskapsbildet og hensyn til natur-, og miljøverdier. 2 AREALFORMÅL 2.1 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål jfr. Plan- og bygningslovens 12-5.; 1. Bebyggelse og anlegg: Frittliggende boligbebyggelse, BFS Område for uttak av grusmasser, BSM 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg offentlig, privat, SKV Annen veggrunn, offentlig, privat, SVT 3. Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm, GV 4. Landbruks- natur- og friluftsområder, samt reindrift: Skogbruk, LSK 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag: Bruk og vern av sjø og vassdrag, kanal, 2.2 Hensynssoner Innenfor planområdet er følgende hensynssoner innført, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-6 og Sikringssone (PBL 12-6 a1). Frisikt, H140_ 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Kulturminner Dersom det fremkommer automatisk fredede kulturminner under anleggsarbeid eller på annen måte i planområdet, må arbeidene snarest stanse, og kulturavdelingen i fylkeskommunen varsles jfr. Kulturminnelovens 8.2. Båndlagte kulturminner skal merkes i terrenget når drift i anlegget pågår i tilknytning til kulturminnene. 3.2 Støy Permanente tiltak og virksomheter i området må ikke overskride gjeldende støygrenser fastsatt i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 om støy i arealplanlegging. 4 REKKEFØLGEBESTEMMELSER OG VILKÅR FOR TILTAK 4.1 a Før igangsettingstillatelse til tiltak gis skal kryssområdet være utvidet og rydding av frisiktsoner være gjennomført i tråd med vedtatt reguleringsplan. Uttak av grusmasser, Fossan, Rollag kommune 1

82 4.1 b Før igangsettingstillatelse til tiltak gis skal adkomstvegen asfalteres 50 inn fra kryss med fv 40 for å hindre tilsmussing av vegbanen. 4.2 Før igangsetting av knuseverk i området skal støyvoll (evnt. ferdigvarelager) etableres nord for knuseverket mot Fossanåsen, gnr 65, bnr 1, dersom institusjonen er i bruk. Vollen skal være 5 meter høy, 30 m lang og lokaliseres maksimalt 15 m fra knuseverket i siktlinja mellom knuseverk og bebyggelse. 4.3 Før igangsetting av tiltak, og underveis i driftsfasen, skal skrenter brattere enn 1:2 sikres med sikringsgjerde og stabiliteten overvåkes. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR. 1) 5.1 Frittliggende småhusbebyggelse, BFS Området omfatter eksisterende, frittliggende småhusbebyggelse. Bestemmelser for boligformålet følger av kommuneplanens arealdel. 5.2 Område for uttak av grusmasser, BSM Innenfor område avsatt til masseuttak kan det tas ut grusmasser ned til kote 180 på det laveste. Det tillates knusing av kulestein over en periode på inntil 4 uker per år. Innenfor området kan det drives produksjon/ lagring av ferdigvarer. Det tillates tilbakefylling med såkalte «rene» masser innenfor området. Det tillates et årlig uttak på inntil 2000 m3 grusmasser samt tilkjøring av inntil 1000 m3 rene masser. Uttak av større mengder over kortere tidsrom kan omsøkes med dispensasjon. Knusing/ pigging kan skje mellom klokka mandag til torsdag inntil 4 uker i løpet av året. Knusing/pigging tillates ikke i juli måned. Naboer skal varsles i forkant. Uttak av masser, sikting, intern transport og uttransport av masser kan foregå hele året mandag til fredag mellom kl: og På lørdager er det tillatt med opplasting og uttransport av ferdige masser i perioden Drift i området skal ikke medføre forurensning for tilliggende vassdrag og skal være i samsvar med bestemmelsene i kapittel 30 i forurensningsforskriften; (forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, kapittel 18 (krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann) samt kap. 18 (tankforskriften). Innenfor området skal det til enhver tid være tilstrekkelig bassengvolum (sedimenteringsdam) for avrenning fra området i det laveste partiet av uttaket. Støvflukt fra uttaket skal avgrenses så langt det er mulig. Det skal ikke avdekkes større område enn det som er nødvendig for drifta av området, til enhver tid. Ved store støvplager skal avbøtende tiltak som for eksempel vanning iverksettes. Etter avsluttet uttak skal områdene tilbakeføres til landbruksformål. Områdene tilbakeføres etter hvert som nye arealer åpnes. Åpent grusuttak skal til enhver tid være mindre enn 20 daa, og mot veg langs kanalen skal det etter hvert som uttaket utvides sørover etableres en lav voll med renskemasser i minimum bredde 5 m hvor stedegen vegetasjon kan etablere seg. Etter avsluttet uttak skal ikke skråninger innenfor området ha større helning enn 1:2. Området omfattes av minerallovens krav om driftskonsesjon; 43, med overgangsbestemmelser 69 avsnitt 5. Uttak av grusmasser, Fossan, Rollag kommune 2

83 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL NR. 2) 6.1 Vegformål Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas noe endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene. 6.2 Kjøreveg SKV Felt o_skv skal være offentlig. Felt p_skv er privat og skal benyttes som adkomst til område for uttak av grusmasser. 6.3 Annen veggrunn, teknisk areal, SVT Annen veggrunn skal opparbeides pent og tilplantes der det ikke kommer i konflikt med nødvendige frisiktsoner eller vanskeliggjør nødvendig vedlikehold. Vedlikeholdssone / grøft skal tilsås med gras inntil 2 m fra skulderkant. 7 GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 NR. ) 7.1 Vegetasjonsskjerm Innenfor området avsatt til vegetasjonsskjerm GV1, tillates toppmasser fra uttaksområdene opplagt i voll innenfor området. Vollen skal ikke plasseres nærmere fv40 enn 15 m og ha maksimal høyde 2,5 m. Endret utforming skal forelegges Statens vegvesen til godkjenning. I vegetasjonsskjerm mot kanalen, GV2, skal det ikke fjernes vegetasjon utover det som er nødvendig (nedfall etc,.) Blandingsvegetasjon som skjerm for innsyn skal søkes opprettholdt, om nødvendig skal det plantes nye trær i området, fortrinnsvis med stedegen vegetasjon. 8 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT (PBL 12-5 NR. 5) 8.1 Innenfor området tillates skogsdrift. 9 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 12-5 NR 6) 9.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Områdene kan benyttes til fiske. Vegetasjonen i randsonene mot vassdrag skal ikke fjernes utover det som er nødvendig (nedfall etc.). 10 HENSYNSSONER (PBL. 11-8) 10.1 Sikringssoner, a.1) Frisiktsone I frisiktområdet skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå Faresoner, a.3) Høyspenningsanlegg Denne hensynssonen er vist med rød skravur på plankartet kombinert med et reguleringsformål. Bygninger for opphold tillates ikke oppført innenfor området. Det er ikke tillatt med høy beplantning i området (maks 4 meter). Drift i området må hensynta kraftlinja med stolper/fester. Uttak av grusmasser, Fossan, Rollag kommune 3

84

85

86

87 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 11/36/0/0 Saksmappe : 2017/468 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon for bygging av bolig på jord- og skogbruksområde og omdisponering av dyrkbar jord - 11/36 Nils Leif Bekkeseth MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Etter en samlet vurdering finner kommunen at det foreligger «særlige høve» som gjør at jordvernhensyn må vike i saken. Det legges til grunn at det aktuelle området er inneklemt mellom boliger og areal avsatt til industriområde og er derfor ikke praktisk nyttbart til rasjonell jordbruksdrift. I medhold av jordlovens 9 godkjenner Rollag kommune omdisponering av ca. 1,0 dekar dyrkbar mark til boligformål på eiendommen Nymoen gnr. 11 bnr. 36. Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon til bolig på område for jord og skogbruk på eiendommen gnr. 42, bnr. 7. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Saken gjelder: Søknad om tillatelse til å bygge bolig på landbrukseiendom med tilhørende adkomstvei. Fakta: Eiendommen består av (areal etter jordregister): Eiendom Gnr Bnr Andel Total areal Dyrka mark Prod. skog Anna areal Nymoen / Søknaden gjelder omdisponering av ca. 1 dekar dyrkbar jord på eiendommen. Både hustomt og tilførselsveg ligger på dyrbar mark jf. kartutsnitt

88 Eiendommen ligger på reguleringsplan for Veggli industri og boligområde. Området er avsatt til jord- og skogbruk. Dispensasjonen begrunnes med: «Søker herved om å bygge hus og adkomstvei på eiendom med gnr/bnr 11/36, med bakgrunn i opplysningene gitt videre i denne søknad. Situasjonsbeskrivelse Det er ønskelig å bygge et nytt hus, med nødvendig opparbeidelse av areal, på eiendommen med gnr/bnr 11/36 i Rollag kommune (0632). Boligtomten er planlagt på høyeste punkt sørvest på eiendommen (se vedlagt kart, kartvedlegg nr 1). Pr. dags dato er det Ingeborg og Nils Bekkeseth som eier gnr/bnr 11/36. Tanken er at dette skal selges til Jonas Hamre Larsen og Åshild Bekkeseth i nærmeste fremtid. Hvis søknaden går i orden håper de å kunne sette i gang prosessen så fort som mulig. De tenker å benytte sommeren 2017 til grunnarbeid slik at grunnmuren kan stå klar høsten 2017, og husbyggingen kan starte tidlig på våren Våre ønsker i denne søknaden er i samråd med deres tanker og planer for eiendommen. Vi håper derfor på en rask behandling av vår sak, slik at de kan sette i gang med kjøp av tomt, byggesøknad og bestilling av hus. Husleverandør vil for øvrig stå for papirarbeid ifht. byggesøknad. Beskrivelse av bolig/begrunnelse for plassering Eiendommen det er ønskelig å oppføre bolig på, ligger avmerket som landbruksområde i kommunens kart for arealplaner. Området som er tenkt å benytte til ny bolig består hovedsakelig av grov stein, morenemasse og lite jord. Bekken som renner langs den sørvestlige grensen av eiendommen har ved stor vannføring ofte ført til utvasking/erodering. Dette mener vi er med på å gjøre det sørvestlige området av eiendommen lite anvendelig til landbruksformål (se kartvedlegg nr. 2 for hva som menes med sørvestlig del). Utvasking/erodering fra bekken bør ikke utgjøre et problem for plasseringen av den nye boligen siden denne blir liggende på høyeste punkt, og et godt stykke unna bekken. Av gamle kart har gnr/bnr 12/1, veirett gjennom gnr/bnr 12/5 og 12/7. Denne veien er tegnet gjennom gårdsplassen, forbi garasje/uthus og videre inn på vår eiendom gnr/bnr 11/36. Midtre del av denne veien er tenkt benyttet som deler av adkomst til området/boligtomt, mens nedre del må bygges fra trafo og inn på eksisterende vei til gnr/bnr 11/36 (Se kartvedlegg nr. 3). Vi ønsker en annen adkomst til området bak eksisterende tun, for å unngå å måtte kjøre gjennom det gamle. Den nye veien vil da kunne benyttes som adkomst til ny bolig og en mulig adkomstvei frem til gnr/bnr 12/1, hvis det skulle bli aktuelt. Uavhengig av om det gis tillatelse til bygging av ny bolig er det ønskelig å anlegge denne veien. Forøvrig ligger alle forhold til rette for en bra beliggenhet med tanke på infrastruktur, tilkopling til offentlig vann og kloakk og strøm mm, uten store omkostninger. Det er vedlagt kart (kartvedlegg nr. 4) over området med hva som er tenkt i forhold til beliggenhet på hus, tilkopling til vann/kloakk, strømtrafo mm. og adkomstvei. Kjøp av tilleggsareal

89 Som det kommer frem av kartvedlegg nr. 1 vil boligen ligge tett mot grensen til eiendom med gnr/bnr 11/4. For å kunne gjøre dette har vi vært i kontakt med grunneiere Liv-Kristin og Roar Øygarden angående kjøp av området som er angitt i vedlagt kart (kartvedlegg nr.5). Det aktuelle området har en størrelse på ca. 9,5 mål. Tilleggsarealet som er tenkt tilkjøpt er i dag merket som industriområde i arealplanen. På sikt vil det være ønskelig å få regulert om området i nærheten av den nye boligen til areal som kan benyttes til oppføring av eventuell garasje, uthus eller lignende. Dersom kommunen skal revidere sin arealplan i dette området, er det ønskelig at industriområdet fra arealplanen som overlapper med det merkede/angitte området i kartvedlegg nr. 6 blir regulert om. Området som er avmerket i kartvedlegg nr. 6 er et naturlig platå som strekker seg over de to eiendommene. Totalvurdering Det er etter vår vurdering til liten ulempe å sette opp en bolig på området som er beskrevet, da det vil være svært lite hensiktsmessig å benytte det til landbruksformål. Tillatelse til å føre opp bolig vil være med å kunne sikre at området blir bebodd, samt være med på å tilrettelegge for at to unge mennesker vil fortsette å bo i Rollag kommune. Med bakgrunn i dette mener vi at fordelene er større enn ulempene, og håper derfor at det gis tillatelse til å bygge ny bolig på ønsket plass.» Alle naboer har varslet at de samtykker i tiltaket. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: 1. Jordloven Ved behandling av søknad om omdisponering av areal etter jordloven 9, vil blant annet følgende vurderingsmomenter være aktuelle i saken: Allmenne jordvernhensyn, jf. jordloven 9 Jordvernhensyn i relasjon til vedkommende eiendom og det aktuelle området Jordloven bestemmer som et viktig nasjonalt hensyn at dyrka og dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet er å verne produktive arealer og jordsmonnet for framtidige generasjoner. Forbudet mot omdisponering i jordloven 9 første ledd lyder: Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.. Oppføring av annen bolig (unntatt våningshus) krever omdisponeringssamtykke. Avgjørelsesmyndigheten etter jordloven er tillagt kommunen jf. delegasjonsbestemmelser gitt av Landbruksdepartementet i rundskriv M-6/2003 Kommunen kan gi samtykke til omdisponering når særlege høve foreligger. Dispensasjon kan gis etter en samlet vurdering hvor det kan legges vekt på godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet, det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi og om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon (dyrkbar jord), jf. jordlovens 9 annet ledd. Søknaden kan avslås selv om det foreligger særlege høve. Jordvernhensynet må veies opp mot den samfunnsinteresse tiltaket medfører. Jordvernet står sterkt i kommunens arealplan.

90 Tiltaket vil ikke forringe område eller berøre nasjonale eller regionale interesser. Vurdering etter naturmangfoldlovens 8 12: I naturbasen er det ingen registreringer av prioriterte naturtyper i det aktuelle området. I artskart til Artsbanken er det heller ingen registrering av rødlistede arter i området. Den omsøkte boligen har derfor ingen negativ påvirkning på kjente forekomster av sårbart biologisk mangfold. Bygging av bolig vil heller ikke bidra til en samlet belastning som er til skade for noen kjente sårbare økosystem. Konklusjonen er at bygging av bolig ikke er til skade for naturmangfoldet. Et vilkår for å kunne gi dispensasjon etter 19-2 i plan- og bygningsloven er at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelser, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Som det fremgår i vurderingen vil ikke en dispensasjon for bygging av bolig være til betydelig skade for verken natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser vil ikke bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Fordelene ved en bygging av bolig vil være vesentlig større enn ulempene slik det er gjort rede for. Ulempene vil være begrensede. Tiltaket innebærer ikke store ulemper på naturmangfold, naboer eller andre miljøforhold, og fordelene synes å være betydelig større enn ulempene. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Melding om funn skal straks sendes samferdsel, miljø og plan v. kulturminneavdelingen, Hedmark fylkeskommune, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd. Rådmannens konklusjon: Konklusjon etter jordloven Etter en samlet vurdering finner kommunen at det foreligger «særlige høve» som gjør at jordvernhensyn må vike i saken. Det legges til grunn at det aktuelle området er inneklemt mellom boliger og areal avsatt til industriområde og er derfor ikke praktisk nyttbart til rasjonell jordbruksdrift. I medhold av jordlovens 9 godkjenner Rollag kommune omdisponering av ca. 1,0 dekar dyrkbar mark til boligformål på eiendommen Nymoen gnr. 11 bnr. 36.

91 Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon bolig på område for jord og skogbruk på eiendommen gnr. 42, bnr. 7. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse.

92 Utskrift 1 av , 18:27 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 11 Bnr: 36 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Nymoen 18, 3628 VEGGLI, med flere ROLLAG KOMMUNE Hj.haver/Fester: Dato: 11/ Sign: Målestokk 1:1000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

93 Utskrift 1 av , 18:35 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 11 Bnr: 36 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Nymoen 18, 3628 VEGGLI, med flere ROLLAG KOMMUNE Hj.haver/Fester: Dato: 11/ Sign: Målestokk 1:1000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

94 Utskrift 1 av 1 SITUASJONSKART Gnr: 0 Eiendom: Bnr: 1 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Hj.haver/Fester: ROLLAG KOMMUNE Dato: 11/ Sign: Kartvedlegg 3 Målestokk 1:1000 Tenkt ankomstvei til ny bolig merket blått Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere , 19:01

95 Utskrift 1 av , 19:19 SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 0 Bnr: 0 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: ROLLAG KOMMUNE Hj.haver/Fester: Dato: 11/ Sign: Målestokk 1:1000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

96 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 32/386/0/0 Saksmappe : 2017/467 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Søknad om dispensasjon - tavinkel og areal hytte - 32/386 Svein og Heidi Olsen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 123,7 m² og takvinkel på 30 på eiendommene gnr./bnr. 32/386. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Fakta: Tiltakshaver er Svein og Heidi Olsen. Eiendommen ligger på reguleringsplan for Lauvhovd-Persbu. Reguleringsplanen sier blant annet: «Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom Prosent bebygd tomteareal (BYA) er inntil 15% av tomtas areal... Maksimal grunnflate BYA for en fritidsbolig skal ikke overstige 120 m², eller 150 m² samlet bruksareal.» Dispensasjonen begrunnes med: «Vi henviser til reguleringsplan for Lauvhovd-Persbu godkjent av Rollag kommunestyre den Dispensasjonen gjelder følgende i reguleringsplanen: - Punkt 3. Fellesbestemmelser «Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 27» - Punkt 4.1 Områder for tidligere godkjent og ny fritidsbebyggelse «Maksimal grunnflate BYA for en fritidsbolig skal ikke overstige 120 m², eller 150 m² samlet bruksareal.»

97 Vi har inngått avtale med Familiehytta om bygging av ferdighytte, modell FH163 Rondablikk Pluss i tradisjonell utførelse heretter «FH162», se vedlagt tegninger. Ønske om dispensasjon for avvikende takvinkel: FH163 har som standard 30 takvinkel, noe som muliggjør to soverom og ett oppholdsrom i andre etasje på hytta samtidig som mønehøyde holder seg under fem meter, altså godt innenfor reguleringsplanens krav om maksimalt 5,5 meter. Vi har et sterkt ønske om å beholde 30 takvinkel da dette gir plass til å invitere med oss både barn og barnebarn til hytta. FH163 er kjøpt som en standard ferdighytte fra Norges største hytteleverandør og det vil være svært økonomisk belastende for oss dersom det ikke lar seg gjøre å oppføre hytta i standard variant med 30 takvinkel. Videre har vi registrert at det i «Reguleringsbestemmelsene for Persbutunet, del av reguleringsplan for Lauvhovd- Persbu, Rollag kommune» godkjent åpner for takvinkel opp til 30. Vi har også observert at det ligger en annen hytta av Familiehytta i samme byggefelt, G.nr./b.nr 32/347, som er en standard modell og håper det lar seg gjøre å gi dispensasjon også i vårt tilfelle. Ønske om dispensasjon for maksimal BYA: FH163har som standard BYA på 123,7 m², dette inkluderer en utvendig bod på 3,7 m². Da bodarealet tilsvarer arealet utover godkjent BYA i reguleringsplanen ønsker vi dispensasjon for å bygge hytta inkludert utvendig bod på 3,7 m² slik FH163 leveres som standard. Dette er en svært diskret bod som følger takvinkelen på hytta og skjermer inngangspartiet. Boden vil ikke være av sjenanse for naboer grunnet dens naturlige og diskre plassering under taket. Utvendig bod muliggjør oppbevaring av ski, sykler og tilhørende utstyr som vi har planer om å oppbevare på hytta for å utnytte den flotte naturen rundt, når vi er der både sommer og vinter. Vi er en aktiv familie og ser frem til å ferdes i naturen på Veggli. Håper på et positivt svar fra dere.» Tiltaket er varslet og det er ikke merknader til tiltaket. Så vidt vi vurderer vil ikke denne saken berøre regionale eller nasjonale interesser og er derfor ikke sendt på høring. Saksbehandlers vurdering: Hytta vil ligge på reguleringsplan for del av Lauvhovd-Persbu. Plan- og bygningsloven sier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. En økning av arealet i denne saken, vil likevel ikke medføre at hytta vil virke dominerende for omgivelsene. Det vurderes til at oppføring av hytte på 123,7 m² og takvinkel på 30 i denne saken ikke vil tilsidesette hensynene bak lovens formålsbestemmelser. Videre vurderes det etter en samlet vurdering av fordelene vil være større enn ulempene Etter en samlet vurdering finner en i denne saken å kunne anbefale dispensasjon innvilget. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i lov om plan- og byggesaksbehandling kapittel 19, 19-2, jfr gis dispensasjon for hytte på 123,7 m² og takvinkel på 30 på eiendommene gnr./bnr. 32/386. En gjør oppmerksom på følgende: Før byggearbeidet kan ta til må det godkjennes med eget vedtak om byggetillatelse. Vedlegg: Kart Tegninger

98

99 Utskrift Side i av i v, ROLLAG KOMMUNE Målestokk 1:8000 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

100 I / KOMMUNE ROLLAG Dato: 9/ Hj.haver/Fester: Adresse: 3628 VEGGLI I- Eiendom: 0 Gnr: 32 jbnr: 386 1nr: fsnr: 0 SITUASJO NSKART jj -4 :3 (I) c E E c: D Å i:1) N (t5 i 1:500 Sign: Målestokk r%j kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, oo:312. 7/ S679.8 / 32/12 7-,..., i 07 dia II % %. $ 3 4%. 5._... \ li 327 / \ 4. I I I 2/ I \ 4. i,\ \%% I \I I I %%%% 7-.. I \ %% %ç 41 I,.. 416daa /,I,I %*% I / % I I Il. I 1 4% 4%-. I, 66568C) --,1 % I----- / L32d 108 da% N daa (1)0 cii fu I- Ci «i ; g[ fj ;D (13 (.4 Q ( i (jj c E 0

101 I -. il m Mr FamHieiÇ Olsen Sven Runar og Heidi Oppdragsgiver prosjekter hvor Familiehytta AS ikke er produsent. Disse tegningene kan ikke benyttes i mm M00 A-105 T-*-i-.: Rei ARK Dato: Fag: Dato er Fasa de øst og sør Rollag kommune Persbu Gnr./bnr.: 32/386 Saksbh. T ww.tamiiiehytta.no 2013 Skjetten Krageadveien 140 lit: FH 163 RONDABLIKK Pluss 1IllIrrTIHiTffliflEflrrr(1

102 Fasade vest - Disse tegningene kan ikke benyttes i prosjekter hvor Familiehytta AS ikke er produsent. Oppdragsgiver Fasade nord FH 163 RONDABLIKK Pluss Sven Runar og Heidi Olsen Adr Kragenjdveen Skjetten nt 221e3500 eww.familiehytla.no Redder T,. OS. Saksbh. Kort Gnr./bnr.: 32/386 Pers b U Rollag kommune Dato: Fag: ARK Tagre,y.: Rei. A-104 Fasade vest og nord 1:100 mm R. Dato