REGULERINGSPLAN FOR DALSET SAMEIE, NORE OG UVDAL KOMMUNE REVIDERT 6. JUNI 2011 A. PLANBESKRIVELSE B. REGULERINGSBESTEMMELSER

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR DALSET SAMEIE, NORE OG UVDAL KOMMUNE REVIDERT 6. JUNI 2011 A. PLANBESKRIVELSE B. REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplanen er utarbeidet av: Naturforvalter Kjetil Heitmann, Numedalstunet, 3628 Veggli Tlf / Kjetil.heitmann@numedal.net Numedal Hytteutvikling AS, Numedalstunet, 3628 Veggli Tlf /

2 INNHOLD: A. PLANBESKRIVELSE 1. Beskrivelse av planområdet. 2. Intensjon for reguleringsarbeidet. 3. Planens innhold: 3.1 Overordnet profil for området 3.2 Prinsipper for planlegging 3.3 Arealer for privat hyttebygging 3.4 Valg av løsninger for fysisk infrastruktur (veg/energi/vann/avløp) 3.5 Skiløyper, stier 4. Forhold til overordnede planer. 5. Forhold til videre utviklingsplaner på Roe-platået 6. Miljøvurderinger B. REGULERINGSBESTEMMELSER 1. Avgrensning av planområdet 2. Reguleringsformål. 3. Byggeområder 4. Landbruksområde 5. Friområde 7. Spesialområder 8. Rekkefølgebestemmelser 9. Andre bestemmelser C. VEDLEGG 1. Oversiktskart som viser beliggenhet til planområde. 2. Plankart 2

3 A. PLANBESKRIVELSE 1. Beskrivelse av planområdet Planområdet Dalset sameie ligger lengst sør i Nore og Uvdal kommune, Buskerud fylke, nesten grensende opp til Rollag kommune og Vegglifjell. Dalset sameie utgjør en naturlig forlengelse av Vegglifjell og ligger på samme platået som flere av de store hyttefeltene på Vegglifjell. Planområdet ligger mellom 870 og 905 moh. Hele planområdet drenerer mot Dalsettjønn i sørøst. Området består av lave, skogkledte høydedrag med myrparti mellom. Skogen består av barblandingsskog med forholdsvis lav produktivitet. Grunneiere i planområdet er: Dalset sameie: Gnr 168 bnr 1 og 7 Gnr 169 bnr 1 Gnr 168 bnr 6 Gnr 168 bnr 3 og 7, gnr 172 bnr 2 Gnr 169 bnr 3,4 Berit Eriksen og Bjørn Wåg Gudbrand Fossebrekke Gunhild Groven Reidar Syvertsen Astrid og Leif Rustgård, Det er ikke tidligere bygd hytter i planområdet eller på Dalset sameie. Mot nord grenser arealet mot eksisterende hyttefelt på gnr 169 bnr 3, og som er bebygd med hytter på 1970-tallet. Dalset sameie har selv tilstøtende areal til planområdet mot øst, sør og vest. I gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal fra år 2000 ble arealet avsatt til spredtliggende områder for fritidsboliger. Dalset sameie utgjør fjellplanområde A1, og ble tildelt en kvote på 27 tomter for fritidsboliger i kommuneplanen. Eiendommen gnr 169 bnr 3 ligger i fjellplanområde A2, som fikk tildelt 13 tomter i kommuneplanen. I fordelingen av de 13 tomtene mellom eiendommene i fjellplanområde A2 fikk gnr 169 bnr 3 tildelt 5 tomter. I forslag til ny kommunedelplan for Nore og Uvdal vest som var til høring i 2007 var hele Roeplatået, inkludert Dalset sameie, foreslått en utbyggingskvote på 150 nye tomter for fritidsboliger. Arbeidet med kommunedelplanen stoppet opp og startet opp på ny i Intensjon for reguleringsarbeidet Bakgrunnen for planarbeidet er ønske fra Dalset sameie om å starte utvikling av tidligere tildelte hyttetomter, som et første utviklingstrinn før neste etappe som vil skje i samarbeid med de øvrige grunneierne på Roe-platået. Dette neste trinnet kan først starte når kommunedelplan for Nore og Uvdal vest er endelig godkjent. Grunneierne ønsker en miljøprofil på utbyggingen, med romslige og terrengtilpassede tomter i planområdets vestlige del. Den østre delen er planlagt bygget ut med noe spredtliggende tomter. Det vestre hyttefeltet planlegges med adkomstveg til alle tomter, strømkabel samt trekkerør for bredbånd, vannforsyning og avløp til felles renseanlegg. 3

4 3. Planens innhold 3.1 Overordnet profil for området Ønsket profil for hyttefeltet på Dalset sameie er: Flotte hyttetomter med gode sol- og utsiktsforhold Høy natur og miljøprofil, med god terrengtilpasning, minimale inngrep og urørt natur Sikre god tilgang til attraktive friluftslivs- og utfartsområder, herunder gode skiløyper 3.2 Prinsipper for planlegging. Beliggenhet av tomter. Alle tomter skal ha en attraktiv beliggenhet med god utsikt og gode solforhold. Tomtene vil ligge på naturlige steder i terrenget, og med god avstand til nabohytter. Sikre tilgjengelighet til friluftsområder. Fra hytteområdene skal det være merkede og skiltede turstier, og nærhet til oppkjørte skiløyper. Minst mulig terrenginngrep. Det legges vekt på en planløsning som gir minst mulig terrenginngrep, selv om det legges opp til høy sanitærteknisk standard. Strømkabel legges i veglegeme, og også vann- og avløpsledninger graves ned i veglegeme så langt som mulig. Terrenget i vestre del av planområdet gjør det mulig med selvfall langs adkomstveger, mens overføringsledninger graves ned i kanten av myrparti. Det vurderes å tilby komplette hyttepakker med ferdige, hensiktsmessige miljøvennlige løsninger og som innebærer energiøkonomiske løsninger med alternativ energi til strøm. Sikring av vannkvalitet. Avløp føres ut av planområdet til felles renseanlegg. Det hindrer forurensning av grunnvann og overflatevann i planområdet. Legge til rette for videre planlegging og utbygging. I kommunedelplan for Nore og Uvdal vest (høringsversjon høst 2007) er det foreslått nye arealer for hyttebygging nordøst og sørøst for planområdet. I reguleringsplanen for Dalset sameie er det tatt høyde for videre planlegging og utbygging av fritidsboliger etter ny kommunedelplanen. 3.3 Arealer for private hytter. I kommuneplanen for Nore og Uvdal fra år 2000 er Dalset sameie tildelt en kvote på 27 tomter. Endelig planforslag inneholder 19 tomter på sameiets eiendom. Det planlegges med tomtestørrelse på ca. 1,5 2 da, og det foreslås mulighet for å sette opp flere mindre bygninger til et tun. Gnr 169 bnr 3,4 har fått tildelt fem av de 13 tomtene som ble tildelt fjellplanområde 1B. Disse ligger i en naturlig forlengelse av det planlagte hyttefelt på Dalset sameie, med felles infrastruktur. 4

5 Hyttetomtene er på plankartet vist med retningsgivende plassering med en sirkel. 3.4 Infrastruktur Adkomstveger - Vannforsyning Det reguleres inn adkomstveger til alle tomter for fritidsbolig. Gjennomgangsveg er planlagt med en bredde på 4,5 m medregnet skulder mens stikkveger er på 3,5 m medregnet skulder. Det legges stor vekt på å tilpasse vegene til terrenget på en god måte. Adkomstveg fra Roe-vegen helt vest i planområdet og fram til hyttefeltet må bygges litt over terrenget for øvrig for å unngå at vegen føyker igjen vinterstid. I vegbanen legges det strømkabel og trekkerør for bredbånd og andre framtidige behov. Alle kabler forutsettes lagt i bakken i veglegeme. Det er planlagt to borebrønner med pumpehus i planområdet. Beliggenhet er valgt for å unngå fare for forurensning av borehull fra overflatevann. Endelig valg av avløpsløsning bør skje når byggeområder i ny kommunedelplan er mer avklart. Det er mulig å samle avløp med felles ledning nord mot Roe-seter eller sør til Dalsethaugen på kommunegrensa mot Rollag. Herfra er det selvfall til felles renseanlegg ved Persbu. 3.5 Skiløyper, stier ol Det legges opp til gjennomgående nett av turstier både nord-sør og øst-vest, mot høyfjellet. Skiløyper knyttes sammen med skiløypenettet på Vegglifjell, og vil inngå i løypenettet som kjøres opp til faste tider. Gjennomgående skiløypenett framgår av oversiktskart (vedlegg 2). 3.6 Arealer mellom tomter Areal mellom hyttetomtene er lagt ut som landbruksområde. Det legges ikke juridiske begrensninger på skogsdrift i planområdet. I henhold til gjeldende miljøstandarder for skogsdrift vil det tas hensyn til natur og miljø, herunder også hytter og friluftsliv, ved hogst innenfor området. Det er ingen hindringer for utmarksbeite med sau i området. Det tillates ikke satt opp gjerder rundt tomtene, og det stilles krav til sikring for at ikke sauer skal sette seg fast under hyttene. 4. Forhold til overordnede planer Fylkesdelplan for Hardangervidda Aust. Planområdet er i fylkesdelplan for Hardangervidda Aust lagt ut som sone 1, Hytte og turistområde. Planforslaget er i samsvar med fylkesdelplanen for Hardangervidda Aust, vedtatt av Miljøverndepartementet i

6 Kommuneplanen fra år I gjeldende arealdel til kommuneplan for Nore og Uvdal fra år 2000 er planområdet på Dalset sameie lagt ut som LNF-område hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt ( 20-4, 2. ledd, bokstav c). Antall tomter på sameiet er mindre enn fastsatt kvote i kommuneplanen. Eksisterende hyttefelt på gnr 169 bnr 3,4 er lagt ut som byggeområde for fritidsboliger. De fire vestligste tomtene ligger i dette byggeområdet, den østligste tomta på gnr 169 bnr 3,4 ligger strengt tatt i LNF-område, på grensa til både byggeområdet for fritidsboliger og LNF-område godkjent for spredt bygging av fritidsboliger. Ny kommunedelplan for Nore og Uvdal vest (høringsversjon 2007). I forslag til ny kommunedelplan for Nore og Uvdal vest, som var til høring tidlig høst 2007, inngår planområdet i et større, utvidet byggeområde for fritidsboliger sammen med øvrige arealer på Roeplatået. I dette utvidede byggeområdet var det foreslått en kvote på til sammen 150 nye hyttetomter. Planforslaget legger ikke hindringer for videre hyttebygging på Dalset sameie. 5. Forhold til videre utviklingsplaner på Roe-platået De fleste grunneierne på Roe-platået har sendt inn felles innspill til ny kommunedelplan for Nore og Uvdal vest, og skrevet under på intensjonsavtale om et tett og forpliktende samarbeid om å utvikle Roe-platået for fritidsboliger. Samarbeidet omfatter nye tomtekvoter som tildeles i kommunedelplan for Nore og Uvdal vest, og omfatter ikke de tidligere tildelte tomtene gitt i medhold av kommuneplanen fra år Det er laget utkast til stiftelsesgrunnlag for et utmarkslag (eller tilsvarende) på Roe-platået. Dalset sameie og eier av gnr 169 bnr 3,4 søker å bygge ut infrastruktur til tomtene i dette planforslaget, samtidig som det planlegges for at flere hytter skal tilknyttes infrastrukturen etter hvert. Roe Utmarkslag vil kjøpe seg inn i infrastrukturen når Utmarkslaget er klar til å bygge ut sine tomter som tildeles i kommunedelplanen. På denne måten vil infrastrukturen være ferdig etablert når Roe Utmarkslag har godkjent reguleringsplan for sine tomter og er klar til å bygge ut og selge. Utmarkslaget kan komme raskere i gang med sin virksomhet ved at Dalset sameie starter utbygging av dette planområdet. 6. Miljøvurderinger Nore og Uvdal kommune har vurdert at planarbeidet ikke kommer inn under krav til konsekvensutredning i plan- og bygningsloven kap. VII-a. Villreinens leveområder. I fylkesdelplan for Hardangervidda Aust er det trukket opp grense for villreinens leveområder. Hardangervidda-reinens leveområde strekker seg øst til øvre del av bjørkelia vest for Dalset sameie og Roe seter. På grunn av høydeforskjellen mellom Roe-platået og villreinens leveområde vil ferdsel fra planområdet neppe ha noen vesentlig betydning for villreinens bruk av sine leveområder. Det aller meste av ferdselen fra planområdet vinterstid vil følge oppkjørte skiløyper. 6

7 Disse vil kobles til det oppkjørte løypenettet på Vegglifjell, og ferdselen vil derfor styres mot sør og bort fra villreinens leveområder. Landskap og terrenginngrep. Adkomstveger er forsøkt lagt på steder i terrenget der de vil bli lite synlige, og veger er planlagt med en bredde som er så liten som nødvendig for å dekke behov under bygging og drift. Adkomstveg fra Roe-vegen til planområdets vestre del vil ligge eksponert i landskapet, fordi det vil være nødvendig å bygge veien litt opp av hensyn til føyking vinterstid. Det er viktig at arbeidet skjer så skånsomt som mulig og at anleggsarbeider pusses opp fortløpende. På samme måte er hyttene søkt lagt slik at de ikke skal dominere i terrenget, samtidig som det er ønskelig å oppnå utsikt og sol. Tomter som ligger eksponert til i forhold til høydedrag og åpne myrområder vil ha bestemmelser som hindrer oppstue og løsninger som synes godt i landskapet. Dersom bygging av hyttene følges opp i henhold til reguleringsplanen og bestemmelser for byggeskikk blir overholdt, vil terrenginngrepene samlet sett ikke dominere landskapet. Inngrepsfrie naturområder (INON). Planområdet kommer ikke i berøring med noen inngrepsfrie naturområder (INON). Kulturminner og kulturmiljø. Planområdet er befart for kulturminner. Det ble ikke funnet kulturminner i området. Dalset seter er nærmeste kulturmiljø til planområdet. Det er en avstand på over 600 meter fra sørøstre del av planområdet til Dalset seter, og planforslaget har ingen betydning for seterområdet. Biologisk mangfold. Dalsettjønn er i et viltkart avmerket som regionalt viktig våtmarksområde. Det skal være registrert rasting under vår og høsttrekk av bl.a. kortnebbgås. Kortnebbgås er i Rødlista fra 2006 omtalt som art med sporadisk hekking i Norge (dvs mindre enn 10 reproduserende individ de siste 10 år), og er derved ikke tatt med i rødlista. Registreringene ved Dalsettjønn er mange år gamle, det foreligger ingen nye opplysninger fra de senere år. Det er lagt opp til 100 m byggegrense til Dalsettjønn. I perioden under vårtrekket er det normalt lite mennesker på hyttene i fjellet, påvirkningen på denne tiden vil uansett være liten. På høsten er det mer mennesker i fjellet, men da er tilgangen på aktuelle rasteplasser større og lokaliteten er sannsynligvis ikke avgjørende for trekk. Det er god tilgang på større og mindre myrvann i samme høgdelag i Numedal, og Dalsettjønn kan neppe betraktes som en avgjørende rasteplass for trekk. Juveruddalen naturreservat. Juveruddalen naturreservat ligger øst for planområdet og helt sør i Nore og Uvdal kommune, på grensa til Rollag kommune. Beliggenhet av planområdet i forhold til reservatet framgår av vedlegg 2. Verneområdet ble opprettet ved kgl.res og ligger på eiendommene til partene som deltar i planarbeidet er part i. Naturreservatet er et resultat av frivillig vern. Planområdet drenerer via Dalsettjønn og ned i skogreservatet. Eventuell forurensning av overflatevann vil renne ut i reservatet, utover det er ikke planområdet i befatning med verneområdet. Det er mulig å legge til rette deler av reservatet som et turmål for planområdet. Friluftsliv. Det er planlagt gjennomgående skiløype i Roe-området som vil kobles på løypesystemet på Nordre Vegglifjell. Det er opprettholdt traseer for ferdsel til fots ut fra og gjennom hyttefeltet. Det vil være naturlig å se på en helhetlig plan for stier og turveier for Roe-området. 7

8 Rent drikkevann. Forurensning. Drikkevannsforsyning vil løses med borebrønner i planområdet. Avløp vil samles opp sørøst for planområdet og pumpes til felles renseanlegg utenfor planområdet. Det vurderes ikke å være noen spesiell fare for forurensning av grunnvann eller overflatevann i planområdet. Energibruk. Hyttene i den vestre delen av planområdet ligger forholdsvis spredt i terrenget, med luft rundt. Det ligger ikke til rette for alternative oppvarmingskilder med fjernvarme i dette feltet. Tomtene i planområdets østre del ligger tettere i et felt, og det er også aktuelt å utvide feltet i henhold til ny kommunedelplan. Her kan det ligge til rett for vannbåren varme fra felles fyringsanlegg. 8

9 B. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DALSET SAMEIE, NORE OG UVDAL KOMMUNE. 1. Avgrensning av planområdet. Det regulerte området er markert på planen med reguleringsgrense. 2. Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål: Byggeområder (PBL 25, 1. ledd nr. 1) Område for fritidsbebyggelse Landbruksområde (PBL 25, 1.ledd nr. 2) Område for jord og skogbruk Spesialområder (PBL 25, 1. ledd nr. 6) Private veger 3. Fellesbestemmelser Mest mulig vegetasjon skal bevares innenfor planområdet. Alle kabler skal legges i bakken. Alle inngrep i terrenget skal pusses opp og sås til så snart som mulig etter ferdigstilling. 4. Byggeområder Område for fritidsbebyggelse. Retningsgivende plassering av tomt for fritidsbolig er på plankartet vist med sirkel i sammenhengende byggeområde. Det kan tillates oppført 1 hytte pr. tomt. Bebyggelsen på hver tomt kan totalt bruksareal T-BRA = 205 m 2. I dette inngår: Hytte med T-BRA = 150 m 2 Uthus eller anneks med T-BRA = 20 m 2. Uthus eller anneks plasseres fortrinnsvis i tun sammen med hytta. 2 oppstillingsplasser for biler med T-BRA = 35 m 2 For tomtene 1-16 og kan fritidsbolig oppføres i en etasje med hems, med maks mønehøyde 5,0 meter over gjennomsnittlig planert terreng og maks gesimshøyde 3,0 meter. For tomtene er maks mønehøyde 6,0 m og maks gesimshøyde 3,0 m. 9

10 Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 33 grader. Ved utforming og plassering av bygninger skal bebyggelsens karakter, stiluttrykk, vindussetting og fargebruk tilpasses lokal byggeskikk. Ved passering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget slik at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. Hovedmøneretning skal tilpasses terreng og omgivelser. Det skal opparbeides 2 parkeringsplasser pr tomt tomt i planens vestre del. Det er ikke tillatt med garasje/carport. Det er ikke tillatt med gjerde rundt fritidseiendommen. Eventuelt gjerde rundt deler av tomten skal godkjennes av kommunen. Det er ikke tillatt med flaggstang. All vegetasjon skal behandles skånsomt. Det er ikke tillatt å snauhogge arealet. Det tillates lagt inn vann i fritidsboligene under forutsetning av godkjent utslipp. Fritidsboliger med innlagt vann kan pålegges tilkobling til felles renseanlegg. 5. Landbruksområder Område for jord og skogbruk. Områdene skal brukes til skogbruk og beite i henhold til gjeldende lovverk. Ved hogst inn til fritidsbebyggelse skal det legges stor vekt på hensyn til eksisterende og planlagt fritidsbebyggelse, stier og friområder. Ved skogsdrift skal framkommelighet på stier opprettholdes. 6. Spesialområder Private veger. Gjennomgående adkomstveg Roe-vegen fram til hyttefeltet (V1) kan opparbeides i inntil 4,5 meter bredde inkludert vegskulder. Andre veger (V2-V8) kan opparbeides i inntil 3,5 meter bredde inkludert vegskulder. 8. Rekkefølgebestemmelser Felles avløpsledning må være opparbeidet og tilknyttet renseanlegg før det kan gis byggetillatelse. 9. Andre bestemmelser Dispensasjon fra reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser kan vedtas av det faste utvalget for plansaker dersom det foreligger særlige grunner, jfr. 7 i plan- og bygningsloven. Før det gis 10

11 dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene skal berørte grunneiere og naboer uten unntak ha nabovarsel med en høringsfrist på minimum 14 dager. Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er vedtatt, kan det ikke gjøres privatrettslige avtaler som er i strid med planen. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnet eller en sikringssone på fem meter, jfr. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene slik at disse kan gjennomføre befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 11