Årsberetning Årsberetning 2016 Bjugn kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 25/2017 den

Transkript

1 Årsberetning 2016 Bjugn kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 25/2017 den

2 Innholdsfortegnelse FORORD...4 ØKONOMISK SITUASJON...5 EGENKONTROLL...8 INNTEKTER I BEVILLINGSREGNSKAPET...9 TIL FORDELING DRIFT...10 DRIFTSREGNSKAP...11 INVESTERINGSREGNSKAP...13 BALANSE...14 DETALJERT INVESTERINGSREGNSKAP...15 NOTER...17 NOTE 1A ARBEIDSKAPITALEN...17 NOTE 1B REGNSKAPSREGLER OG VURDERINGER...17 NOTE 2 SPESIFIKASJON FOR REGNSKAPSFØRING OG PENSJONSNOTE NOTE 3 KOMMUNENS GARANTIANSVAR PR NOTE 4 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK, BEDRIFTER OG SAMARBEID...22 NOTE 5 AKSJER OG ANDELER I VARIG EIE...22 NOTE 6 FOND...22 NOTE 7 KAPITALKONTOEN...24 NOTE 8 ANSATTE...25 NOTE 9 FRAVÆRSSTATISTIKK...29 NOTE 10 AVDRAG PÅ LÅN...32 NOTE 11 ANLEGGSMIDLER...32 NOTE 12 GEBYRFINANSIERTE SELVKOSTTJENESTER ETTERKALKYLE NOTE 13 FINANS...35 NOTE 14 FOSEN REGNSKAP...37 NOTE 15 ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD...37 NOTE 16 ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP...37 NOTE 17 RENTEINNTEKTER OBLIGASJONSLÅN - TRØNDER ENERGI...38 NOTE 18 MERFORBRUK...38 NOTE 19 BEREGNET MARKEDSPRIS FAGERENGET SKOLE...38 NOTE 20 BEGRENSET ETTERSYN MOMSKOMPENSASJON 2. TERMIN REVISJONSBERETNING...40 POLITISK STYRING...41 RÅDMANNSFUNKSJONEN...42 PERSONALTJENESTEN BJUGN/ØRLAND...43 PERSONAL

3 FLYKTNINGETJENESTEN...44 HELSE, PLEIE OG OMSORG...45 FOSEN HELSE IKS...45 PRIVATPRAKTISERENDE FYSIOTERAPEUTER...45 KRISESENTER...45 HELSE OG FAMILIE...45 Legetjeneste...45 Helsestasjonen...46 Psykisk helse- og rusarbeid...47 PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG...48 NAV...51 OPPVEKST...52 FELLES GRUNNSKOLE/SKOLESKYSS...52 PPT...52 BOTNGÅRD SKOLE...52 VALLERSUND OPPVEKSTSENTER...54 FAGERENGET SKOLE...55 BARNEHAGER...55 BARNEVERNSTJENESTEN...56 KULTUR...58 KULTURADMINISTRASJON/KULTURMIDLER...58 BJUGN KULTURSKOLE...59 BJUGN FOLKEBIBLIOTEK...60 BJUGN FRIVILLIGSENTRAL...61 ANLEGG OG DRIFT...62 AREALBRUKSENHETEN...64 ADMINISTRATIVE STØTTEFUNKSJONER...65 SERVICEAVDELING...65 ØKONOMIAVDELINGEN/FOSEN REGNSKAP...66 NÆRING, SYSSELSETTING, OVERFØRING BJUGN KIRKELIGE FELLESRÅD...67 NÆRING, REISELIV OG SYSSELSETTING...67 TILFELDIGE UTGIFTER...68 KIRKE...68 VEDLEGG

4 Forord Økonomisk sett ble 2016 et godt år i det vi har dekket inn om lag halvparten av det akkumulerte merforbruket og i tillegg har et mindreforbruk på 6 millioner kroner. Årsaken til dette gode resultatet er både godt arbeid i den enkelte enhet og merinntekter fra skatt og rammeoverføring. Vi har gjennomført en nedbemanning. Vi har redusert bemanningen med 25 årsverk fra 2015 til Reduksjonen har i det store og hele skjedd uten oppsigelser, men ved naturlig avgang og omplassering i andre stillinger/vikariater. Ved en slik reduksjon må det forventes at vi ikke leverer tjenester på samme nivå som tidligere, uten at det har vært registrert noe vesentlig økning i klager. Vi antar at reduksjonen har gitt et noe høyere fravær, noe som blir beskrevet nærmere i punktet om fravær. Det ble innført eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra 2016, med en beregnet slutt i Inntekten har gått til å dekke tidligere års akkumulerte merforbruk. Innføringen medførte ekstra arbeid på de berørte avdelinger, uten at det har vært nødvendig å øke ressursene. Det innkom i underkant av 150 klager, noe som var noe under forventet og med et par unntak ble de behandlet i løpet av Ett av målene i budsjettet var å redusere gjeldsbelastningen og det har vil lykts med i det gjelden har blitt redusert med 5 mill kroner, hvilket er tredje året på rad med en gjeldsreduksjon. Det er også gledelig at innbyggertallet for åttende året øker. Vi har en økning på 43 siste år og har ved årsskiftet innbyggere. Det er foretatt to varig strukturelle endringer i løpet av året. Fagerenget skole ble nedlagt fra 1. august og hotellbygningen (eid av Lagunen i Bjugn KF) ble solgt 1. desember. Begge tiltakene får effekt både på kort og lang sikt i det vi får konsentrert driften og får færre kvadratmeter å vedlikeholde. Det som er en fare med den kraftige reduksjonen som er gjennomført er at det er et oppmagasinert behov som vil medføre en økning i ressursbruken i Det vil derfor være like krevende å oppnå et godt økonomisk resultat i Vi kan heller ikke påregne en inntektsvekst på samme nivå som i Det er lagt et godt grunnlag gjennom den omstillingen som er gjennomført og det skal satses like hardt på oppfølging som i Det har vært drevet lederopplæring i hele 2016, men kun ved interne krefter. Vi ser at det er viktig å ha dyktige ledere på alle nivå for å kunne levere gode tjenester innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. Det har gått mye tid til kommunereformprosessen. Avslutningsvis må det understrekes at det gode økonomiske resultatet delvis skyldes engangsinntekter, så man kan ikke forvente å legge seg på et høyere driftsforbruk grunnet årets resultat. 4

5 Norsk økonomi. Økonomisk situasjon Det moderate økonomiske oppsvinget hos våre viktigste handelspartnere fortsetter. Her hjemme er det nå forventninger om at vi er i ferd med å legge det økonomiske tilbakeslaget drevet av nedgangen i oljevirksomheten bak oss. Sterke motkrefter i form av rekordlave renter og rekordbruk av oljepenger over statsbudsjettet har vært særdeles viktig, for at tilbakeslaget synes å ha blitt moderat og kortvarig. En kraftig økning i konsum og investeringer i offentlig forvaltning har vært avgjørende for å holde nivået på samlet etterspørsel oppe. Dette har også vært av stor betydning for kommunesektoren. En vesentlig sterkere skatteinngang enn det som har vært lagt til grunn i budsjettene, har gitt sektoren en realvekst i frie inntekter på nesten 6 prosent de to siste årene. For sektoren i alt ligger det an til et netto driftsresultat som andel av inntekt på 3 ¾ prosent i 2016, det høyeste siden 2006, da også skatteinngangen ble langt høyere enn lagt til grunn. Gjennom inntektsutjevningen har effekten av oljenedgangen for kommuner på Sør-/Vestlandet blitt betydelig dempet. Samtidig har rekordhøye investeringer gitt en sterk gjeldsvekst for sektoren. Veksten har riktig nok avtatt det siste året, men mye tyder på at dette skyldes muligheter for midlertidig utnyttelse av andre finansieringskilder enn nye låneopptak. KS budsjettundersøkelse tyder ikke på at investeringene er på vei ned. Dersom norsk økonomi nå er i ferd med å legge tilbakeslaget i oljevirksomheten bak seg vil den økonomiske politikken stå overfor nye utfordringer. Også dette vil få stor betydning for kommunesektoren. Det ligger det an til en kraftig økning i utgiftene til helse og omsorg knyttet til aldringen i befolkningen. Det kan tilsi en strammere finanspolitikk i de nærmeste årene framover. Samtidig som merskatteveksten i 2015 og 2016 i hovedsak er engangspenger som ikke videreføres, så kan også rommet for å tilgodese sektoren med økte inntekter bli mer begrenset. Det ligger dessuten ikke an til ytterligere nedgang i rentene, snarere kan en stå overfor økte renter som følge av økte renter internasjonalt. Høy inntektsvekst og lave renter har gjort gjeld lett å bære for kommunene gjennom mange år nå. Om inntektsveksten skulle bli lavere enn rentene blir det tyngre. De framtidige utfordringene med å finansiere velferdstjenester til en aldrende befolkning kan i noen grad løses ved økte skatter. Men erfaringer fra våre naboland viser at det selv for nordiske velferdsstater synes å være klare grenser for hvor sterkt skattetrykket kan bli. I så fall må en dempe utgiftsveksten, enten ved å la brukerne betale mer, kutte i velferdstjenestene eller ved å effektivisere dem. Innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg synes kommunene å ha effektivisert med ½ prosent i året fra 2008 til Dette er et bra resultat, men i framtida vil en enda sterkere effektivisering være nødvendig. Skatteinntekter til kommunene for 2016 ble over 6 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for Skatteanslaget ble satt opp to ganger i 2016, både i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai og i Nasjonalbudsjettet i oktober. Sammenliknet med det siste anslaget fikk kommunene en merinntekt på 1,3 mrd. kroner og fylkeskommunene en merinntekt på 0,2 mrd. kroner. Bakgrunnen for merskatteveksten er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016 og økt skattesats på aksjeutbytte og aksjegevinster fra Det er viktig å være klar over at merskatteveksten i 2016 bare ga ekstra inntekt for året 2016, den påvirker ikke nivået på forventede skatteinntekter i 2017 og framover. 5

6 Bjugn økonomi Som nevnt i innledningen har vi i 2016 fått et godt resultat. Resultatet kommer som en effekt av inntektsvekst og kostnadsreduserende tiltak. De sistnevnte blir gjennomgått i teksten nedenfor. Driftsregnskapet Generelt så fikk vi på all enhetene en reduksjon i pensjonspremien grunnet bedre resultat hos KLP enn forutsatt ved budsjetteringen. I tillegg har alle enhetene holdt igjen på forbruket og drevet en god økonomistyring Personal kommer bedre ut enn forutsatt grunnet ett årsverk mindre fra mai og en delt stilling som personalsjef og helse og omsorgssjef. Helse og familieenheten ligger godt under budsjett. PRO-tjenesten kommer bedre ut enn forutsatt grunnet en høyere refusjon på ressurskrevende brukere enn forutsatt. Barnevern kom også lavere ut enn de de forventet ved tertialrapporten for andre tertial. Botngård skole fikk et overforbruk på grunn av en vanskelig budsjettering i forbindelse med nedlegging av Fagerenget skole, og at skolen fikk flere elever i løpet av budsjettåret på grunn av økt tilflytting. Barnehageregnskapet viser et overskudd og årsaken til det er at det ble færre barn høsten 2016 enn beregnet. Vi hadde ledig kapasitet i flere av barnehagene på høsten. I januar var det 290 barn i alle barnehagene til sammen, i august var det 267 barn totalt fordi foreldre velger å vente med å benytte tildelt plass til januar. Musikkskolen leverer et regnskap godt under budsjettet slik at kultur kommer ut med et mindreforbruk. Arealbruk leverer også et godt resultat og årsaken er at man har vært nødt til å prioritere innsatsen mot byggesak og nedprioritere øvrige områder. Økonomiavdelingen har en vesentlig overskridelse grunnet avsetning etter et ettersyn på momskompensasjon av Skatt Midt. Vi var uenig i vedtaket og har klaget det inn for skattedirektoratet. I tillegg måtte det foretas en vurdering og beregning av verdi av salget av Fagerenget når salgssummen var «symbolsk». Denne verdien er kostnadsført på økonomiavdelingen på drift og inntektsført på investeringsregnskapet. Skatteinntektene kom ut 3,7 mill kroner over budsjettet, men grunnet en lavere skatteinngang på landsbasis fikk vi et trekk på inntektsutjevningen på 2,5 mill kroner. Det gir en netto på 1,2 mill kroner på overføringer fra staten. Vi hadde en svikt på renteinntekter og utbytte, men en noe større reduksjon på rentekostnader ga oss et finansresultat så vidt på pluss-siden. Investeringsregnskapet Vi har hatt en vesentlig reduksjon både i antall prosjekt og i beløp på investeringsregnskapet. Dette har blant annet gitt en liten reduksjon i kommunens langsiktige gjeld. 6

7 Det desidert største prosjektet var gjenoppbygging av en brannskadet omsorgsbolig. Det har som vanlig vært investeringer innen vann og avløp og et annet større prosjekt er rehabilitering av brua på Høgåskammen. Vi ligger i det store og hele under budsjett. Det er to større avvik (les overskridelse): Brannskadet omsorgsbolig, men her dekker forsikringsselskapet de påløpte kostnadene Hovedprosjekt Agresso, men her er vi fakturamottaker og fakturerer de øvrige kommunen slik at vi netto kommer ut under budsjett. Det er et relativt stort mindreforbruk på IKT og årsaken er at telefoniprosjektet er utsatt til Det er mindre avvik på de øvrige prosjektene og med to unntak ligger de under budsjett. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling i Bjugn siden 2002: Kraftrelaterte inntekter Til tross for at inntektene fra energiselskapene har blitt redusert de seneste årene, så har vi fortsatt vesentlige inntekter fra denne sektoren. Fosenkraft Trønderenergi Sum Renter på lån Utbytte Eiendomsskatt SUM

8 Egenkontroll Egenkontroll er den samlede kontrollen som vi fører med egen virksomhet og som skal bidra til å bygge opp tilliten til kommunen. En god egenkontroll vil kunne redusere statlig tilsyn og kontroll og gir samtidig grunnlag for læring og forbedring. Det er kommunestyret som har det øverste ansvaret for egenkontrollen. Rådmannens internkontroll er en viktig del av egenkontrollen og er med på å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves og at uønskede hendelser unngås. Rådmannen er av den formening at internkontrollen er god, men at den bør struktureres bedre og at det må etableres et bedre rapporteringssystem. Dette må gjøres på en slik måte at det kan legges inn i de eksisterende rutinene. Internkontroll er i stor grad sunn fornuft og god praksis satt i system, og det trengs ikke noe separat internkontrollsystem. Det er åpenbart at mange internkontrollaktiviteter som utføres ikke blir betraktet som internkontroll, men som hensiktsmessig arbeidsdeling, faglig baserte normer og arbeidsformer og sunn fornuft basert på lang erfaring. Det legges opp til at internkontrollen er en del av den ordinære ledelse- og virksomhetsstyringen. Det aller meste av internkontrollen skjer kontinuerlig gjennom daglig arbeid i de ulike enhetene. Det er etablert sektorovergripende internkontrollsystem innenfor områder som: Økonomi HMS Saksbehandling - iverksetting og oppfølging av politiske vedtak Datasikkerhet I tillegg er det etablert sektorvise internkontrollsystem innenfor ulike enheter. Det er viktig at det jevnlig fortas risikovurderinger slik at internkontrollen blir fokusert på de områder der risikoen antas å være størst. Kommunens virksomhet er mangeartet og risikobildet er sammensatt. For at internkontrollen skal være helhetlig og treffsikker, er det viktig å ha kunnskap om kommunens risikobilde - Hva kan gå galt? Skal kommunestyret ha en god egenkontroll, må internkontrollen fungere godt. Dette systemet er sårbart av en grunn. Vi har ikke nok ressurser til å arbeide så mye som vi ønsker med systemene og det blir derfor en løpende avveining av hva som er godt nok. Det er kommunestyrets ansvar å sette av nok midler til en god og tilfredsstillende egenkontroll. 8

9 Inntekter i bevillingsregnskapet Driftsregnskapet (skjema 1A) Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ - utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 Bruk av ubundne avsetninger 0 Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift Fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

10 Til fordeling drift Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Politisk styring Rådmannsfunksjonen Personal Helse Helse- og familieenheten PRO-tjenesten Barnevern Sum helse, pleie og omsorg PPT/skoleskyss Botngård skole Vallersund oppvekstsenter Fagerenget Barnehager Sum oppvekst Kultur NAV Arealbruk Anlegg og drift Sysselsetting, næring, overf Bjugn krk fellesråd, tilf kostn Service, Økonomi, Felleskostnader, IKT SUM Motpost avskrivning Innføring eiendomsskatt Overføring finanskostnader CF Premieavvik Tilleggsbevilgning SUM Fordelt til drift

11 Driftsregnskap Tekst Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Sum = B Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Sum = C Brutto driftsresultat Sum = B-C Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringsutlån) Sum eksterne finansinntekter Sum = E Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån (sosial- og næringsutlån) Sum eksterne finansutgifter Sum = F Resultat eksterne finanstransaksjoner Sum = E-F Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum = I

12 Interne finansieringstransaksjoner Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2015 Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Sum = J Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Sum avsetninger Sum = K Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) Sum = I + J - K

13 Tekst Investeringsregnskap Regnskap 2016 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Sum = L Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Sum = M Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finans- og finansieringstransaksjoner (utbetalinger og avsetninger) Sum = N Finansieringsbehov Sum O = M+N-L Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Sum = R Udisponert i år Udekket i år

14 Balanse Tekst Eiendeler Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig overskudd (mindreforbruk) Regnskapsmessig underskudd (merforbruk) Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Gjeld: Langsiktig gjeld Penjonsforpliktelse Ihenderhaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

15 Detaljert investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Salg anleggsmidler Tilskudd/refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Avdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

16 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2016 budsjett budsjett 2015 UV-anlegg BFV (Bjugns andel) BFV erstatning klausulering Vannledning Kaldkleiva - Tørrem 74 Høydebasseng Eksetskaret BFV Investeringer Utbedring av veier 2 Tomteteknisk Karlestrand Vest 576 Silanlegg Botngård 99 Tomteteknisk arbeid Prestdalen 52 Grunnlagsarbeid Sannan - Seterfjæra Grunnlagsinvesteringer Seter V/A Sanering avløpsledninger Botngård 267 Sikring av bru Høgåskammen Sæterfjæra Kulvert og VA anlegg Renovering avløp Bygn. HMS Energibesparelse kommunale bygg Barnehage Botngård ( ) Brannskadet omsorgsbolig Dr Sauers vei Flyktningeboliger - Røymyrveien Brannalarmanlegg Fagerenget 275 Fagerenget oppgradering Fagerenget HMS HMS Stranda - inngjerding Informasjons-sikkerhet - bygningsmessige tiltak Kartverk og oppmåling Skilting - vei 378 Diverse IKT Kirker 200 Hovedprosjekt Agresso ver Oppgradering Ephorte Allemenningskai Lysøysund Døgnåpen forvaltning / nye hjemmesider 769 Vann Tarva Oppgradering skolegård Botngård Kjøp av bil til legekontoret (gml leasingbil) Utbygging bredbånd og mobildekning Finansiering SUM

17 Noter Note 1A Arbeidskapitalen Kapittel Balansen Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital i balansen Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet Driftsregnskapet 2016 Investeringsregnskapet 2016 Sum Art Beløp Art Beløp + Sum inntekter + Sum inntekter Sum utgifter - Sum utgifter , , Avskrivninger Ekst. finans- innt./- transer + Eksterne finans. transer , 909, 920, , 911, 920, 921, Ekst. finans- utg./-transer - Eksterne finans. transer 500, 501, 509, 510, 511, 520, , 511, 520, 521, Sum/differanse Sum/differanse Note 1B Regnskapsregler og vurderinger Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntektene og utgiftene skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og utbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av driftseller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). 17

18 Note 2 Spesifikasjon for regnskapsføring og pensjonsnote 2016 KLP Bjugn kommune PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad inkl adm PREMIEAVVIK Forfalt premie inkl adm Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik AKKUMULERT OG AMORTISERT PREMIEAVVIK Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE Estimat Estimat Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før AGA SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger Estimatavvik forpliktelse Brutto pensjonsforpl. UB SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER ub - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB Forfalt premie inkl adm.kostnader Administrasjonskostnad Utbetalinger Forventet avkastning Estimatavvik Brutto pensjonsmidler UB

19 AMORTISERING AV PREMIEAVVIK Beregnet premieavvik året før , ,00 1/7 av fjorårets premieavvik amortiseres , ,00 Amortisering av premieavvik tidligere år , ,00 Sum amortisert premieavvik til føring , , SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB FØRING AV ESTIMATAVVIK Brutto estimatavvik Amortisert premieavvik i år Netto estimatavvik AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Forfalt premie inkl adm Brutto estimatavvik Balanseført netto forpliktelse UB MEDLEMSSTATUS Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gj.snitts pensjonsgrunnlag aktive Gj.snitts alder aktive 43,69 43,82 Gj.snitts tjenestetid aktive 9,70 9,94 19

20 SPK Bjugn kommune PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad inkl adm PREMIEAVVIK Forfalt premie inkl adm Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE Estimat Estimat Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før AGA SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger 0 Estimatavvik Brutto pensjonsforpl. UB estimat i år SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER ub - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB Forfalt premie inkl adm.kostnader Administrasjonskostnad Utbetalinger 0 Forventet avkastning Amortisering estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler UB estimat AMORTISERING AV PREMIEAVVIK Beregnet premieavvik året før Amortisering av fjorårets premieavvik Amortisering av premieavvik tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring

21 2016 SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB FØRING AV PREMIEAVVIK Brutto estimatavvik Amortisert premieavvik i år Netto estimatavvik (balanseført) AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Forfalt premie inkl adm Netto balanseført estimatavvik i år Balanseført netto forpliktelse UB Note 3 Kommunens garantiansvar pr Gitt overfor - navn Adresse Beløp SAVA A/S 7160 Bjugn Nes Vassverk AL 7165 Oksvoll Waade eiendom AS 7160 Bjugn Bjugn bowlingklubb 7160 Bjugn Sum garantiansvar

22 Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Campus Fosen KF Bjugn/Ørland PPT BFV Lagunen i Bjugn KF Valsneset utvikling KF Kopparn Utvikling AS Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Eierandel Selskapets navn Bokført verdi i Markedsverdi selskapet Waade eiendom ,0 % Fosen kornsilo AS Bibliotekssentralen Trøndelag reiseliv AS Fosen Nærradioselskap SAVA AS ,0 % Trønder Energi ,7 % FosenKraft AS ,0 % KLP (egenkapitalinnskudd) Stiftelsen Halten Kopparn Utvikling AS ,0 % Fosenvegene AS Strandkanten eiendom AS ,0 % Fosen DMS - 10 andeler SUM Note 6 Fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Alle fond Avsetninger til fond Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger

23 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskaps Regnskap 2016 budsjett budsjett skjema 2015 IB Avsetninger driftsregnskapet Herav budsjettskjema 1A Herav brutto budsjettskjema 1B 0 Bruk av avsetninger driftsregnskapet Herav budsjettskjema 1A 100 Herav brutto budsjettskjema 1B 0 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet UB Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regnskap Bundet driftsfond IB Avsetninger Bruk av avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 0 0 UB Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Ubundet investerings fond 2016 budsjett budsjett 2015 IB Avsetninger Bruk av avsetninger UB Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Regnskap Regnskap Bundet investerings fond IB Avsetninger Bruk av avsetninger 0 0 UB

24 Note 7 Kapitalkontoen KAPITALKONTO Balanse Balanse (underskudd i kapital) 0,00 (kapital) ,00 Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og Aktivering av fast eiendom og anlegg 843,00 anlegg 9 872,00 Nedskrivninger fast eiendom 749,00 Oppskriving av fast eiendom 0,00 Avskriving av fast eiendom og anlegg ,00 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 995,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Kjøp av aksjer og andeler 1 108,00 Salg av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og 0,00 andeler 0,00 Nedskrivning av aksjer og andeler 0,00 Utlån formidlings/startlån 3 696,00 Avdrag på formidlings/startlån 9 072,00 Utlån sosial lån 15,00 Avdrag på sosial lån 14,00 Utlån egne midler 0,00 Avdrag på utlånte egne midler 89,00 Avskrivning sosial utlån 0,00 Oppskriving utlån 0,00 Avskrevet andre utlån 0,00 Avdrag på eksterne lån ,00 Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst 8 958,00 utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) 8 108,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) ,00 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Reversing nedskriving av fast Aga pensjonsforpliktelse 437,00 Estimatavvik pensjonforpliktelse 0,00 eiendom 0,00 Reversing nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0, Balanse Balanse Kapitalkonto ,00 (underskudd i kapital) 0 24

25 Note 8 Ansatte Årsverk og antall ansatte i Bjugn kommune: Etter en omfattende nedbemanningsprosess ser vi en total nedgang på 15,45 årsverk i Da skal vi også ta med oss at de økonomiske innstramningene startet allerede høsten Fra oktober til desember i 2015 ble det kuttet 6 årsverk. I 2016 er det 327 årsverk i kommunen: Det er flest kvinnelige medarbeidere i Bjugn kommune: Årsverkene er fordelt på 448 stillinger: 25

26 Tallene viser at vi har en økning i antall stillinger på tross av nedbemanning. Det kan også foreligge feil i beregninger fra tidligere år som gjør at vi ikke ser nedgang i antall stillinger, selv om det er en reell nedgang i årsverk. Dersom tallene fra tidligere år er korrekte, har vi en situasjon med ca. like mange ansatte etter nedbemanningen, men med flere deltidsstillinger. Fordelingen av heltid/deltid i enhetene i 2016: 0-24, , , , Totalt Enhet: % stilling % stilling % stilling % stilling % stilling antall stillinger 2016 Kjønn: Rådmann Næring 1 1 Personaltjenesten 1 1 Tillitsvalgte og lærlinger Serviceavdelingen Økonomi Botngård skole Vallersund oppvekst s Barnehage Kultur PRO Nav Helse/familie Flyktningetjenesten 1 1 Arealbruk Anlegg og drift IKT 1 1 Sum I figuren nedenfor får vi bekreftet vår antakelse om at vi har fått flere deltidsstillinger i Det er en total økning på 27 flere deltidsstillinger fra : 26

27 Heltidskultur: KS, Fagforbundet, Delta og Norsk sykepleierforbund signerte høsten 2015 en felles erklæring om et forpliktende samarbeid: «Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Heltidsarbeid skal derfor være hovedregelen» Bjugn kommune har en utfordring i at deltidsstillingene øker. Over halvparten av alle stillingene i kommunen er deltidsstillinger. Det er spesielt innen helse og omsorg det er utfordringer knyttet til heltid/deltid. Det er en kjensgjerning at turnus som skal ta høyde for arbeid tredje hver helg er vanskelig å løse for arbeidsgiver, både med hensyn til en turnus som skal gå opp og i forhold til størrelsen/antall stillinger til disposisjon. I tillegg er det en del kvinner som ønsker deltid for å klare å kombinere jobb og omsorgsansvar hjemme. Arbeidsmiljølovens 14-3 omtaler fortrinnsrett for deltidsansatte: (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten» 27

28 Vi har pr. i dag 44 faste stillinger under 25%. Det er i helse og oppvekst vi ser disse «småbrøkene». Barnehagene har for øvrig gjort en god innsats på dette området. De har en minimumsgrense på 40% stilling ved ansettelser. Dette er besluttet ut fra en faglig vurdering. Ingen har godt av å forholde seg til mange forskjellige omsorgspersoner i løpet av en dag/uke. Lønn: Det var en generell økning av gjennomsnittslønna til både kvinner og menn i 2016, men det er fortsatt menn som har den høyeste gjennomsnittslønna i Bjugn kommune: Ledergruppen: Rådmannen hadde en gjennomgang av lederstrukturen i 2016 og resultatet ble færre ansatte underlagt rådmannen. Kommunalsjef-tittel ble erstattet med «sjef», eks, oppvekstsjef, helsesjef, økonomisjef, osv. Ved utgangen av 2016 bestod Ledergruppen av 15 ledere/enhetsledere med selvstendig delegert budsjett -, økonomi og personalansvar, (HTA kap3). Av disse var 6 kvinner og 8 menn. 28

29 Note 9 Fraværsstatistikk Bjugn kommune har hatt utfordringer over tid med et høyt sykefravær. I 2016 er sykefraværet beregnet til 12,08% og blir dermed det høyeste sykefraværet vi har registrert siden 2001 og frem til i dag. I hele 2015 ble det jobbet aktivt med fravær/nærvær i kommunen. Årsstatistikken viste 9,48% det året. Vi har altså hatt en økning på 2,6% fra Sykefravær : Nedbemanning og kutt i tjenestene startet høsten Det er grunn til å tro at dette er en av årsakene til at fraværet ble så stort. Det er langtidsfraværet som er høyt og det er kvinnene som har mest fravær. Statens arbeidsmiljøinstitutt forsker på sykefravær og har publisert mye forskning om temaet. Innledningsvis på nettsidene deres står som følger: «Forskning ved STAMI i 2009 har antydet at det arbeidsrelaterte sykefraværet i enkelte sammenhenger kan utgjøre så mye som 40 prosent av det totale sykefraværet. På den annen side har vi også gjennomført forskning som viser at tendensen til å bli sykemeldt eller ufør kan gå i arv fra foreldre til barn, og dermed også kan ha noe med holdninger å gjøre. Den arbeidsrelaterte delen av sykefraværet kan forebygges.» «Arbeidsrelatert sykefravær kan forebygges. Ved tilrettelegging og gjennom fokus på systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og på arbeidsmiljøet, kan en oppnå en solid helsegevinst hos arbeidstakerne. Det er et godt prinsipp å forebygge der potensialet for forebygging er størst» Bjugn har vi arbeidet med helse-miljø og sikkerhet i hele 2016 (prosjekt: «Sammen om et bedre arbeidsmiljø»). Rådmannen har i tillegg selv tatt initiativ til lederopplæring, med foredrag i de fleste ledermøtene. Det er satt fokus på å redusere deltid og ha forutsigbare arbeidsavtaler og arbeidstid. Dette er faktorer som vi vet har effekt på fravær/nærvær. I tillegg har både rådmann og personal/helsesjef deltatt i sykefraværsoppfølging ved PRO høsten Nasjonal statistikk viser at sykefraværet generelt er høyest i helse- og omsorgssektoren. Dette har vi visst lenge. Fokuset har vært på å avlast de tunge løftene, ved ulike hjelpemidler og tilrettelegging. Kanskje bør vi heller rette søkelyset på de emosjonelle kravene som er i omsorgsyrkene: 29

30 «Arbeid som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter kan være belastende. I en nylig publisert studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) fant forskerne at arbeidstakere som ofte må undertrykke følelser, eller vise følelser som ikke er i overensstemmelse med egne følelser, har en økt risiko for sykefravær. De som har kunde-/klientkontakt må ofte bruke egne følelser for å skape en stemning som gir fornøyde kunder eller klienter. Denne type arbeid stiller krav om smil, høflighet, engasjement og empati, uavhengig av den ansattes dagsform og humør.» Forsker ved STAMI, Anne-Marthe Rustad Indregard sier blant annet: «I denne sektoren er det mye snakk om de fysiske belastningene. Men med nye teknologiske hjelpemidler blir de tunge løftene etter hvert borte. Det gjør ikke de sosiale interaksjonene.» Dette i tillegg til å arbeide med heltidskultur bør kunne gi resultater på sikt. Egenmeldt fravær: Tabellen viser at det er langtidsfraværet som øker. 30

31 Fravær i enhetene : Fraværet er høyest i helse- og oppvekstsektoren. Fagerenget skole ble besluttet nedlagt i Personalet og elever ble flyttet over til hhv. Vallersund oppvekstsenter og Botngård skole. Det er nærliggende å tro at en slik endring kan utløse økt sykefravær. Fravær ved sykt barn/barnepasser : Vi hadde en nedgang i fravær ved sykt barn/barnepasser i Fra var det en reduksjon på 77,36 dager. Det er fortsatt kvinner som har mest fravær på grunn av barn og barnepassers sykdom. 31

32 Note 10 Avdrag på lån Note 10 Avdrag på lån Avdrag Regnskap 2016 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen har betalt tilstrekkelig med avdrag i forhold til minimumsavdragsregelen. Kommunen har i balansen 8,7 mill. kroner i utestående ikke betalte avdrag. Dette ble gjort opp i forbindelse med fornying av et sertifikat i januar Note 11 Anleggsmidler 5 år 10 år 20år 40 år 50 år Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi

33 Note 12 Gebyrfinansierte selvkosttjenester etterkalkyle 2016 Bjugn kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare Forskjeller mellom kommunens regnskap og Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2016 var denne lik 1,684 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2016 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. 33

34 Selvkostfon Va Avl Renova Slamtøm Selvkostfond Samlet etterkalkyle 2016 Etterkalkylene for 2016 er basert på regnskap datert 7. februar Etterkalkyle selvkost 2016 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Totalt Gebyrinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 96,1 % 82,3 % 99,4 % 110,4 % 96,0 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 %) Selvkostfond tterkalkyle selvkost 2016 Feiing Plansaker (private) Bygge- og eierseksj.- Kart og oppmåling saker Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,68 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,68 %) Driftskostnader Tilskudd/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 110,0 % 33,2 % 102,7 % 86,6 % 93,3 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,68 %) Selvkostfond Etterkalkylen for 2016 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 13 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner. Totalt 34