Årsregnskap og årsberetning for 2018

Transkript

1 Årsregnskap og årsberetning for 2018

2 Innhold Forord... 3 Økonomisk situasjon Norsk økonomi... 5 Bjugn økonomi... 5 Befolkningsutvikling... 6 Kraftrelaterte inntekter... 6 Egenkontroll... 6 Inntekter i bevillingsregnskapet... 8 Til fordeling drift... 9 Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanse Detaljert investeringsregnskap NOTER Note 1 Regnskapsregler og vurderinger Note 2 Arbeidskapitalen Note 3 Spesifikasjon for regnskapsføring og pensjonsnote Note 4 Kommunens garantiansvar pr 31/ Note 5 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Note 6 Aksjer og andeler i varig eie Note 7 Fond Note 8 Kapitalkontoen Note 9 Ansatte Note 10 Fraværsstatistikk Note 11 Avdrag på lån Note 12 Anleggsmidler Note 13 Gebyrfinansierte selvkosttjentester Note 14 Finans Note 15 Fosen regnskap Note 16 Andre generelle statstilskudd Note 17 Endring av regnskapsprinsipp Note 18 Renteinntekter obligasjonslån Trønder Energi Note 19 Fellesnemda Bjugn/Ørland Politisk styring Rådmannsfunksjonen Personal- og organisasjonsenheten Helse, familie og habilitering Sykehjem og institusjonsbasert omsorg

3 NAV Oppvekst Barnehage Barnevern Flyktningetjenesten Kultur og næring Anlegg og drift Arealbruksenheten Økonomiavdelingen/ Fosen regnskap SAVA/ Tilfeldige utgifter/ Bjugn kirkelige fellesråd

4 Forord Bjugn kommune har opplevd en meget positiv utvikling de siste 10 årene. Vi har hatt en jevn folketallsvekst og ved årsslutt bodde det innbyggere i Bjugn. Det er lav arbeidsledighet og en solid vekst i næringslivet. I 2018 inngikk Bjugn kommune en avtale med SINTEF om å lage rapporten: «Blå sektor i Bjugn og Ørland kommuner» Verdiskaping og ringvirkninger fra sjømatnæringen Rapporten viser en samlet omsetning innen sjømatnæring i 2017 på nærmere 5 milliarder kroner (4,1 milliarder i Bjugn og 823 millioner i Ørland). I Bjugn utgjør dette 315 årsverk, i Ørland 155 årsverk. Hvis man også tar med sysselsettingen i alle bedrifter som leverer varer og tjenester til sjømatnæringen denne sektoren samlet utgjøre nesten 800 årsverk. Dette er tall som man tidligere ikke har hatt fullstendig oversikt over. Sammenholder man dette med nasjonale visjoner om stor framtidig vekst innen sjømatnæring, vil dette måtte få følger for hvordan man planlegger vekst i sysselsetting og næringsutvikling i Fosen i årene som kommer. I 2014 ble Bjugn kommune meldt inn på ROBEK listen «Register Om BEtinget godkjenning og Kontroll». For å løse de økonomiske utfordringene ble det laget en plan for å betale ned som bl.a. medførte eiendomsskatt på hytter og hus, og etter planen skulle Bjugn kommune være ute av ROBEK listen i I 2017 greide Bjugn kommune et formidabelt økonomisk resultat med et overskudd på 10 mill. kroner. Første halvår 2018 startet med et feilskjær og man ble nødt til å saldere budsjettet med 5 mill. kr i juni Det ble satt i gang et arbeid med intensivert økonomistyring og dette har resultert i et solid overskudd ved årsslutt Det var med stor glede vi mottok et brev fra Fylkesmannen den 17. august 2018, der det ble meddelt: «Bjugn kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 som følge av at de ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2011, jf kommunelovens ledd, bokstav d. Et godt regnskapsresultat for 2017 gjør at kommunen har betalt ned merforbruket raskere enn nedbetalingsplan, og hele merforbruket er nå dekket inn. Kommunen har vært gjennom en krevende og omfattende økonomisk snuoperasjon hvor det er blitt iverksatt flere omfattende tiltak for å bedre kommunens økonomiske situasjon og styring. Både ansatte, administrativ og politisk ledelse har stått sammen om dette. Det er gledelig for Fylkesmannen å konstatere at vilkårene for å være innmeldt i ROBEK ikke lenger er tilstede. Fylkesmannen i Trøndelag ber derfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å melde Bjugn kommune ut av ROBEK.» Selv om Bjugn kommune nå har greid å holde orden på økonomien, har vi en stor utfordring i et alt for høyt sykefravær. Det høye sykefraværet er en stor utfordring for hvordan vi som kommune greier å levere våre tjenester til innbyggerne. Vi bruker store ressurser på innleie av vikarer, noe som helt klart går ut over kvaliteten i de tjenestene vi leverer. De ansatte og våre ledere må bruke mye tid på å håndtere et høyt sykefravær i hverdagen, tid vi mye heller skulle ha brukt på å utvikle våre tjenester og være i forkant av en forventet utvikling inne de ulike tjenesteområdene. Rådmannen har en klar målsetting om å få ned sykefraværet og dette vil være en prioritert oppgave i

5 Når det gjelder investeringsbudsjettet for 2018 er det flere større prosjekter som har kommet godt i gang, som f.eks.: Ungdomsskole Bjugnhallen Kjøpesenter Kunstgressbane Ved årsslutt var det flere investeringer som ikke var igangsatt og disse er overført til For å sikre en god oppfølging og kontroll på investeringer ble det i 2018 igangsatt et prosjekt der en medarbeider i rådmannens stab har fått ansvar for å følge opp og kvalitetssikre alle investeringer. Dette arbeidet følges opp og intensiveres i Rådmannen er særlig tilfreds med at Bjugn kommune nå har en fungerende økonomistyring og leverer et godt økonomisk resultat med et overskudd på 15 mill. kroner i Rådmannen ønsker å takke alle ansatte for at de har sett nødvendigheten av å ha kontroll på pengene og for å ha bidratt til dette flotte resultatet. Det vil også være viktig å holde trykket oppe for å unngå en økonomisk smell i 2019, sørlig med tanke på kommunesammenslåingen fra Ådne Røkkum rådmann 4

6 Økonomisk situasjon 2018 Norsk økonomi Norsk økonomi har utviklet seg bra de siste årene. Oljenedturen fra sommeren 2014 er bare et vagt minne. Oljeprisen er nå 66 dollar per fat, mer enn det dobbelte av hva den var for tre år siden. Etterspørselsfall fra olje-virksomheten er snudd til vekst. Vekst i verdensøkonomien og bedret konkurranse-evne har bidratt til oppsving i tradisjonell vareeksport. Arbeidsledigheten har falt til nær gjennomsnittet siste 20 år. Partene i arbeidsmarkedet har også bidratt til oppgangen gjennom moderate lønnsoppgjør. Sammen med svak krone har dette bidratt til at avstanden mellom industrilønninger i Norge og våre konkurrentland nesten er halvert på fem år. Kommunenes bidrag har vært å lojalt følge front-fagsmodellen, og lønnsveksten i vårt område har fulgt oppgjørene i industrien tett. Kommunesektoren kan ikke regne med at skatteinngangen framover fortsetter å bli høyere enn anslagene i statsbudsjettene. Konjunkturoppgangen, om den fortsetter, kan også innebære utfordringer på andre områder enn økt rente. Rekruttering av arbeidskraft med passende kompetansen kan bli vanske-ligere. Veksten i kommunesektorens inntekter kan også bli påvirket negativt dersom behov for å stimulere økonomien endres til behov for nedkjøling. Kommunenes mulighet for å påvirke egne inntektsrammer er og redusert som følge av innstrammingene i eiendomsskattereglene. Både stat og kommunesektor vil oppleve økt utgiftspress knyttet til aldringen av befolkningen. I tillegg vil klimautfordringene kreve økte midler til det grønne skiftet, skadeforebygging og reparasjon. Praktisering av handlingsregelen bør gjennomføres med en større sikkerhetsmargin så vi er rustet til å håndtere fremtidige negative sjokk. Kommunesektoren må, som staten forberede seg på at det må prioriteres hardere i tiden framover. En fortsatt nasjonal konjunkturoppgang vil ikke endre dette. Bjugn økonomi Vi har i 2018 for tredje året på rad fått et godt resultat. Driften er i balanse, skatteinngangen ligger over budsjett og finansområdet gir også et positivt bidrag. Vi har i 2018 hatt et ekstraordinært høyt utbytte fra energiselskapene på 8,3 mill kroner. Driftsregnskapet Det er kun tre enheter som har marginale merforbruk, øvrige enheter ligger på eller under budsjett. Det må legges til at det er saldert inn om lag 10 mill kroner til økte driftskostnader. Det har i siste halvdel av 2018 vær et økt fokus på økonomistyring og budsjettoppfølging, noe som har gitt en god effekt. Investeringsregnskapet Vi ser at det er en del prosjekt som ikke kom i gang som forventet, vesentlig grunnet manglende kapasitet. Det er følgende: Grunnlagsarbeid Sannan - Seterfjæra Renovering avløp Investeringsbudsjettet ble saldert i desember og vi ser at for enkelte prosjekt ble budsjettet redusert for mye. Det er følgende prosjekt: Kunstgressbane Ungdomsskole Øvrige prosjekt ligger på eller under budsjettet. 5

7 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Bjugn siden 2002: Innbyggere Kraftrelaterte inntekter Fosenkraft Trønderenergi Sum Renter på lån Utbytte Eiendomsskatt SUM Egenkontroll Egenkontroll er den samlede kontrollen som vi fører med egen virksomhet og som skal bidra til å bygge opp tilliten til kommunen. En god egenkontroll vil kunne redusere statlig tilsyn og kontroll og gir samtidig grunnlag for læring og forbedring. Det er kommunestyret som har det øverste ansvaret for egenkontrollen. Rådmannens internkontroll er en viktig del av egen-kontrollen og er med på å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves og at uønskede hendelser unngås. Rådmannen er av den formening at internkontrollen er god, men at den bør struktureres bedre og at det må etableres et bedre rapporteringssystem. Dette må gjøres på en slik måte at det kan legges inn i de eksisterende rutinene. Internkontroll er i stor grad sunn fornuft og god praksis satt i system, og det trengs ikke noe separat internkontrollsystem. Det er åpenbart at mange 6

8 internkontrollaktiviteter som utføres ikke blir betraktet som internkontroll, men som hensiktsmessig arbeidsdeling, faglig baserte normer og arbeidsformer og sunn fornuft basert på lang erfaring. Det legges opp til at internkontrollen er en del av den ordinære ledelse- og virksomhetsstyringen. Det aller meste av internkontrollen skjer kontinuerlig gjennom daglig arbeid i de ulike enhetene. Det er etablert sektorovergripende internkontrollsystem innenfor områder som: Økonomi HMS Saksbehandling - iverksetting og oppfølging av politiske vedtak Datasikkerhet I tillegg er det etablert sektorvise internkontrollsystem innenfor ulike enheter. Det er viktig at det jevnlig fortas risikovurderinger slik at internkontrollen blir fokusert på de områder der risikoen antas å være størst. Kommunens virksomhet er mangeartet og risikobildet er sammensatt. For at internkontrollen skal være helhetlig og treffsikker, er det viktig å ha kunnskap om kommunens risikobilde - Hva kan gå galt? Skal kommunestyret ha en god egenkontroll, må internkontrollen fungere godt. Dette systemet er sårbart av en grunn. Vi har ikke nok ressurser til å arbeide så mye som vi ønsker med systemene og det blir derfor en løpende avveining av hva som er godt nok. Det er kommunestyrets ansvar å sette av nok midler til en god og tilfredsstillende egenkontroll. 7

9 Inntekter i bevillingsregnskapet Driftsregnskapet (skjema 1A) Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter 0 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ - utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 85 Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

10 Til fordeling drift Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Politisk styring Rådmannsfunksjonen Personal og organisasjonsavdeling Helse Helse- og familieenheten PRO-tjenesten Sum helse, pleie og omsorg PPT/skoleskyss/administrasjon Botngård skole Vallersund oppvekstsenter Barnehager Barnevern Sum oppvekst Kultur og næring NAV Arealbruk Anlegg og drift Sysselsetting, Bjugn krk fellesråd, tilf kostn Økonomi og felleskostnader SUM Motpost avskrivning Administrasjon eiendomsskatt Overføring finanskostnader CF Premieavvik Tilleggsbevilgning SUM Fordelt til drift

11 Driftsregnskap Tekst Regnskap 2018 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige tilskudd Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum driftsinntekter Sum = B Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Sum = C Brutto driftsresultat Sum = B-C Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån (sosiallån) Sum eksterne finansinntekter Sum = E Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån (sosial- og næringsutlån) Sum eksterne finansutgifter Sum = F Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum = I

12 Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Interne finansieringstransaksjoner 2018 budsjett budsjett 2017 Bruk av tidligere års regnskapsmessige overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Sum = J Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Sum avsetninger Sum = K Årets regnskapsmessige overskudd (mindreforbruk) Årets regnskapsmessige underskudd (merforbruk) Sum = I + J - K

13 Investeringsregnskap Tekst Regnskap 2018 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2017 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Sum = L Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Sum = M Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finans- og finansierings-transaksjoner SUM = N Finansieringsbehov Sum O = M+N-L Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Sum = R Udisponert i år Udekket i år

14 Balanse Tekst Eiendeler Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Sertifikater Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Gjeld: Langsiktig gjeld Penjonsforpliktelse Ihenderhaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Memoriakonti Memoriakonto Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene

15 Detaljert investeringsregnskap Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2018 budsjett budsjett 2017 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Salg anleggsmidler Tilskudd/refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Avdrag på utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2018 budsjett budsjett 2017 BFV Investeringer Høydebasseng Oksvoll Vannleding Ervika Utbedring vannledingsnett Mebostad pumpestasjon 34 Vannledning Høybakken Vannledning Stenvik - Nes Overtakelse Nes vannverk Utbedring og asfaltering av veier Ervikveien Grunnlagsarbeid Sannan - Seterfjæra Grunnlagsinvesteringer Seter V/A Sikring av bru Høgåskammen 322 Sæterfjæra Kulvert og VA anlegg Renovering avløp Minimaskin Gatelys Karlestrand 130 Trafikksikerhetstiltak FV 710 Botngård /planlegging undergang Tomteteknisk arbeid boligområder Boligområde Myrmo Kunstgressbane Kottengsveien Kulvert og gang og sykkelvei Haugenkrysset

16 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2018 budsjett budsjett 2017 Vannrenseanlegg Elveng Badestrender Forsterkning vei Myran Bygn. HMS Bjugnhallen - nytt tak Brannskadet omsorgsbolig Dr Sauersv HMS Stranda - inngjerding Oppgradering lærerarbeidsplasser Botngård skole Renovering fasader Bjugnhallen Brannalarmanlegg Lyngrabben Rådhuset brannalarmanlegg Dr Sauersvei 22 / nye takheiser på 10 rom Dr Sauersvei 22 / generell renovering Planlegging oppgradering Rådhus Statens hus - etablering av ungdomsklubb Ungdomsskole Kartverk og oppmåling Skilting - vei 29 Mebostad - B Tilleggsareal Botngårdsfjæra 150 Reguleringsplan Stranda (Karlestrand) Diverse IKT Kirker Hovedprosjekt Agresso Allemenningskai Lysøysund Vann Tarva Oppgradering skolegård Botngård Utbygging bredbånd og mobildekning Helsesenteret - fysisk miljø Forskuttering andel rundkjøring Oppgradering lokaler voksenopplæringa 200 Legekontor / helsestasjon - utstyr Utskifting lekeapparater barnehagene Jobbtilfredhets prosjekt Kulturminneprosjekt Kjøp av grunn Myran gnr 20 bnr Kai Valsneset Myran industriområde Finansiering SUM

17 NOTER Note 1 Regnskapsregler og vurderinger Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntektene og utgiftene skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og utbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Note 2 Arbeidskapitalen Kapittel Balansen Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital i balansen Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet Driftsregnskapet 2018 Investeringsregnskapet 2018 Sum Art Beløp Art Beløp + Sum inntekter + Sum inntekter Sum utgifter - Sum utgifter , , Avskrivninger Ekst. finans- innt./- transer + Eksterne finans. transer , 909, 920, , 911, 920, 921, Ekst. finans- utg./-transer - Eksterne finans. transer 500, 501, 509, 510, 511, 520, , 511, 520, 521, Sum/differanse Sum/differanse Avslutning Lagunen 626 SUM Note 3 Spesifikasjon for regnskapsføring og pensjonsnote 2018 Sumside KLP Bjugn kommune PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad

18 Samlet kostnad inkl adm PREMIEAVVIK Forfalt premie inkl adm Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik AKKUMULERT OG AMORTISERT PREMIEAVVIK Akkumulert premieavvik Årets premieavvik Sum amortisert premieavvik Akkumulert premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE Estimat Estimat Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før AGA SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger Estimatavvik forpliktelse Brutto pensjonsforpl. UB SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER ub - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB Forfalt premie inkl adm.kostnader Administrasjonskostnad Utbetalinger Forventet avkastning Estimatavvik Brutto pensjonsmidler UB AMORTISERING AV PREMIEAVVIK Sum amortisert premieavvik til føring , ,00 Akkumulert premieavvik , SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK, PLANENDRING OG TARIFFENDRING Endret forpliktelse - planendring 0 Endret forpliktelse - ny dødelighetstariff 0 Endret forpliktelse - øvrige endringer Endringer forpliktelse - totalt AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Forfalt premie inkl adm Brutto estimatavvik Balanseført netto forpliktelse UB

19 MEDLEMSSTATUS Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gj.snitts pensjonsgrunnlag aktive Gj.snitts alder aktive 44,29 43,88 Gj.snitts tjenestetid aktive 10,47 10,03 Sumside SPK Bjugn kommune PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad inkl adm PREMIEAVVIK Forfalt premie inkl adm Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE Estimat Estimat Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før AGA SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger 0 Estimatavvik Brutto pensjonsforpl. UB estimat i år SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER ub - ESTIMAT Brutto pensjonsmidler IB Forfalt premie inkl adm.kostnader Administrasjonskostnad Utbetalinger 0 Forventet avkastning Amortisering estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler UB estimat AMORTISERING AV PREMIEAVVIK Beregnet premieavvik året før Amortisering av fjorårets premieavvik Amortisering av premieavvik tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring

20 2018 SPESIFIKASJON AV ESTIMATAVVIK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB FØRING AV PREMIEAVVIK Brutto estimatavvik Amortisert premieavvik i år Netto estimatavvik (balanseført) AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Forfalt premie inkl adm Netto balanseført estimatavvik i år Balanseført netto forpliktelse UB Note 4 Kommunens garantiansvar pr 31/ Gitt overfor - navn Adresse Beløp SAVA A/S 7160 Bjugn Nes Vassverk AL 7165 Oksvoll Waade eiendom AS 7160 Bjugn Bjugn bowlingklubb 7160 Bjugn Sum garantiansvar Note 5 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Campus Fosen KF Bjugn/Ørland PPT BFV Valsneset utvikling KF Kopparn Utvikling AS

21 Note 6 Aksjer og andeler i varig eie Selskapets navn Bokført verdi Markedsverdi Eierandel i selskapet Waade eiendom ,00 % Fosen kornsilo AS Bibliotekssentralen Trøndelag reiseliv AS Fosen Nærradioselskap SAVA AS ,00 % Trønder Energi ,15 % FosenKraft AS ,00 % KLP (egenkapitalinnskudd) Stiftelsen Halten Kopparn Utvikling AS ,00 % Fosenvegene AS ,35 % Strandkanten eiendom AS ,00 % Fosen DMS - 10 andeler Fosenbrua AS SUM Note 7 Fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2018 Regnskap 2017 Avsetninger til fond SUM(530:550) ,00 Bruk av avsetninger SUM(930:958) ,00 Regnskapsmessig merforbruk/udekket ,00 Netto avsetninger ,00 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond KOSTRAart/balanse Regnskap 2018 IB ,00 Avsetninger driftsregnskapet ,00 Herav budsjettskjema 1A ,00 Herav brutto budsjettskjema 1B 394,00 Bruk av avsetninger driftsregnskapet ,00 Herav budsjettskjema 1A 2 990,00 20

22 Herav brutto budsjettskjema 1B 3 260,00 Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 0,00 UB ,00 Overført fra Lagunen 86,00 Overføring KOSTRA-art Regnskap 2018 Overført fra drifts- til investeringsregnskapet 570/970 0,00 Herav budsjettskjema 1A Herav brutto budsjettskjema 1B Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2018 IB Avsetninger Bruk av avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger 950 investeringsregnskapet 0,00 UB Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2018 IB ,00 Avsetninger 548 0,00 Bruk av avsetninger ,00 UB ,00 Overført fra Lagunen 540,00 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2018 IB ,00 Avsetninger ,00 Bruk av avsetninger 958 0,00 UB ,00 21

23 Note 8 Kapitalkontoen Balanse (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: 0 KAPITALKONTO Balanse (kapital) Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg 66 Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom 0 Oppskriving av fast eiendom 0 Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av utstyr, maskiner og 0 transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og 69 transportmidler 0 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Salg av aksjer og andeler 0 Oppskrivning av aksjer og andeler 0 Nedskrivning av aksjer og andeler 0 Utlån formidlings/startlån Avdrag på formidlings/startlån Utlån sosial lån 21 Avdrag på sosial lån 24 Utlån egne midler Avdrag på utlånte egne midler 0 Utlån næring 0 Avdrag på næringsutlån 0 Oppskriving utlån 0 Avskrivning sosial utlån 0 Avdrag på eksterne lån Avskrevet andre utlån Urealisert kursgevinst utenlandslån 0 Bruk av midler fra eksterne lån UB Pensjonsmidler (netto) Opptak lån Estimatavvik pensjonmidler 0 UB Pensjonsforpliktelse (netto) Reversing nedskriving av fast eiendom 0 Aga netto pensjonsmidler/forpliktels e 0 Aga netto pensjonsmidler/forpliktelse Estimatavvik pensjonsforpliktelse 0 Reversering nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Balanse Kapitalkonto Balanse (underskudd i kapital) 0 22

24 Note 9 Ansatte Årsverk og antall ansatte i Bjugn kommune. Vi har i 2018 hatt en reduksjon i antall årsverk fra I 2018 er det 342,67 årsverk i kommunen: Antall årsverk , , , Årsverk/ Stillinger fordelt på kjønn Antall ansatte Ansatte i deltidsstilling ,9 219, Kvinner i deltidsstilling Menn i deltidsstilling Antall ansatte Ansatte i deltidsstilling Kvinner i deltidsstilling Menn i deltidsstilling Tallene viser at vi har en økning i antall ansatte. Det er en nedgang i deltid fra tidligere år. Kvinner i deltidsstilling er redusert mens det er en økning av menn i deltidsstilling. Årsverkene er fordelt på 441 stillinger. 23

25 0-24,9% 25-49,9% 50-74,9% 75-99,9% 100% Sum 2018 Kjønn K M K M K M K M K M Rådmann 2 2 Personaltjenesten Serviceavdelingen Økonomi Botngård skole Vallersund O.V.S Barnehage Kultur PRO NAV 4 4 Barn og familie Flyktningetjenesten Arealbruk Anlegg og drift IKT 1 1 SUM Heltidskultur KS, Fagforbundet, Delta og Norsk sykepleierforbund signerte høsten 2015 en felles erklæring om et forpliktende samarbeid: «Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Heltidsarbeid skal derfor være hovedregelen» Bjugn kommune har en utfordring i at deltidsstillingene øker. Over halvparten av alle stillingene i kommunen er deltidsstillinger. Det er spesielt innen helse og omsorg det er utfordringer knyttet til heltid/deltid. Det er en kjensgjerning at turnus som skal ta høyde for arbeid tredje hver helg er vanskelig å løse for arbeidsgiver, både med hensyn til en turnus som skal gå opp og i forhold til størrelsen/antall stillinger til disposisjon. I tillegg er det en del kvinner som ønsker deltid for å klare å kombinere jobb og omsorgsansvar hjemme. Arbeidsmiljølovens 14-3 omtaler fortrinnsrett for deltidsansatte: (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten» Vi har pr. i dag 37 faste stillinger under 25%. Det er i helse og oppvekst vi ser disse «små-brøkene». Barnehagene har for øvrig gjort en god innsats på dette området. De har en minimumsgrense på 40% stilling ved ansettelser. Dette er besluttet ut fra en faglig vurdering. Ingen har godt av å forholde seg til mange forskjellige omsorgspersoner i løpet av en dag/uke. Lønn. Det var en generell økning av gjennomsnittslønna til både kvinner og menn i 2018, men det er fortsatt menn som har den høyeste gjennomsnittslønna i Bjugn kommune. Allikevel har det vært en større lønnsvekst for kvinner i 2018 enn menn og det er positivt. 24

26 Ledergruppen. Rådmannen hadde en gjennomgang av lederstrukturen i 2016 og resultatet ble færre ansatte underlagt rådmannen. Kommunalsjef-tittel ble erstattet med «sjef», eks, oppvekstsjef, helsesjef, økonomisjef, osv. Ved utgangen av 2018 bestod Ledergruppen av 14 ledere/enhetsledere med selvstendig delegert budsjett -, økonomi og personalansvar, (HTA kap3). Av disse var 7 kvinner og 7 menn. Gjennomsnittslønn Ledergruppe Kap Gj.snitt lønn Gj.snitt Kvinne Gj.snitt Menn Gj.snitt lønn Gj.snitt Kvinne Gj.snitt Menn Note 10 Fraværsstatistikk Bjugn kommune har hatt utfordringer over tid med høyt sykefravær. I 2017 var sykefraværet på 8,75% som var en nedgang på 27% fra Vi har i 2018 gått opp i sykefravær til 10,63%. Vi fortsetter å jobbe med sykefraværet og har satt i gang flere tiltak ute i avdelingene. Sykefravær totalt for Bjugn kommune Sykefravær ,84 9,3 9,4 8,1 10,2 11,6 12,07 10,1 10,43 10,51 10,87 10,63 9,7 9,48 8,

27 Korttidsfravær Korttidsfravær 15 9,7 10,43 10,51 10,87 12,07 9, ,75 10,63 5 1,91 1,68 1,91 1,48 1,61 1,8 1,68 2, Totalt fravær Korttidsfravær Fravær i enhetene Sykefravær i enhetene Fraværet er høyest innen helse. Hjemmebaserte tjenester har høyest fravær i Fravær ved sykt barn/barnepasser Sykt barn-dager 352,36 303,48 303, ,11 250,66 251,92 235,82 377,53 341, ,83 48,88 24,08 35,29 36, Total Kvinne Mann Det er en stor oppgang i fravær for sykt barn/barnepasser fra 2017 til Vi antar at dette kan ha en sammenheng med en lang influensaperiode i jan-mars Det er fortsatt kvinner som tar ut de fleste dagene knyttet til fravær barn og barnepassers sykdom. 26

28 Note 11 Avdrag på lån Avdrag Regnskap 2018 Regnskap 2017 Regnskap 2016 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen har betalt tilstrekkelig med avdrag i forhold til minimumsavdragsregelen. Note 12 Anleggsmidler 5 år 10 år 20år 40 år 50 år Tomter Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret -66 Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger -69 Reverserte nedskrivninger Bokført verdi Note 13 Gebyrfinansierte selvkosttjentester Etterkalkyle 2018 Bjugn kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2018 var denne lik 2,370 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2018 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. 27

29 Selvkostfond Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Samlet etterkalkyle 2018 Etterkalkylene for 2018 er basert på regnskap datert 31. januar Etterkalkyle selvkost 2018 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (2,37 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,37 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 92,9 % 94,3 % 94,6 % 110,9 % 95,0 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,37 %) Selvkostfond Etterkalkyle selvkost 2018 Feiing Plansaker (private) Bygge- og eierseksj.- saker Kart og oppmåling Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Kalkulatorisk rente (2,37 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (2,37 %) Driftskostnader Tilskudd/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 90,4 % 77,9 % 73,5 % 86,5 % 80,9 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,37 %) Selvkostfond Totalt 28

30 Note 14 Finans LÅN/GJELD Mill NOK % Dur. Mill NOK % Dur. Mill NOK % Dur. Mill NOK % Dur. Lån med pt rente 187,0 31,4 % 15,07 184,0 32,8 % 14,80 185,8 33,0 % 15,92 184,1 29,9 % 16,16 Lån med NIBOR basert rente 408,6 68,6 % 6,75 377,8 67,2 % 6,50 377,6 67,0 % 6,25 431,4 70,1 % 13,83 Sum lån 595,6 15,07 561,9 100,0 % 14,80 563,4 100,0 15,46 615,5 100,0 % 16,00 100,0 % % Herav rentebytteavtaler: 290,0 48,7 % 4,16 290,0 51,6 % 3,89 290,0 51,5 % 3,60 270,0 43,9 % 3,39 Finansielle leasing 0,0 0 0, Samlet langsiktig gjeld 595,6 561,9 100 % 563, ,5 100 % 100 % % Effektiv rentekostnad siden ,17 % 3,14 % 3,19 % 3,01 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån NOK 120 mill NOK 120 mill NOK 120 mill NOK 120 mill Plassering Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % Mill NOK % Innskudd hos 103,6 94,7 % 98,0 98,2 % 80,8 92,0 % 143,7 98,6 % hovedbankforbindelse Andelskapital i rentefond KLP 0,1 0,1 % 0,1 0,1 % 0,1 0,1 % 0,1 0,0 % Fondsforvaltning 0,1 0,1 % 0,1 0,1 % 0,1 0,1 % 0,1 0,1 % Innskudd i andre banker 5,6 5,1 % 1,6 1,6 % 6,8 7,8 % 1,8 1,2 % Direkte eie av verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet 109,4 100 % 99,8 100 % 87,8 100 % 145,7 100 % Avkastning 1,18 % 1,07 % 1,07 % 1,29 %

31 Bekreftelse på at alle plasseringer OK OK OK OK er gjort med 20 % BIS vekt Bekreftelse på enkelteksponering OK OK OK OK 4 % av forvaltningskapital Bekreftelse på fondsplassering 15 OK OK OK OK % av ledige likviditet Største tidsinnskudd NOK 0 mill NOK 0 mill NOK 0 mill NOK 0 mill Største enkeltpapirplassering NOK 0 mill NOK 0 mill NOK 0 mill NOK 0 mill 30

32 31

33 Note 15 Fosen regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Lønn og sosiale kostnader Driftskostnader Avsetning til fond Porto Sum kostnader Belastet deltagerkommunene: Bjugn Leksvik Osen Rissa/Indre Fosen Roan Ørland Åfjord Øvrige selskap (KFer, IKSer, krk fellesråd) Sum inntekter Resultat Note 16 Andre generelle statstilskudd Tekst Kompensasjon investeringskostnader grunnskolereform Husbanken, rentekompensasjon skole-/svømmeanlegg Husbanken, rentekompensasjon omsorgsboliger/ sykehjem Sum andre generelle statstilskudd Note 17 Endring av regnskapsprinsipp Som en følge av endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Tilsvarende ble virkningen av at tilskudd til ressurskrevende brukere ble lagt om fra 2008 ført mot konto for endring av regnskapsprinsipp. Konto for endring av regnskapsprinsipp består pr 31/ av følgende poster: Tekst År Beløp Utbetalte feriepenger Varebeholdning Kompensasjon for mva Periodisering renter Periodisering renter Ressurskrevende brukere Sum Note 18 Renteinntekter obligasjonslån Trønder Energi I følge anordningsprinsippet skal renteinntekter inntektsføres på transaksjonstidspunktet. Det vil være etter hvert som renteinntekten i henhold til avtale tilfaller kommunen, det vil si er opptjent. Renteinntekter er opptjent fra det tidspunkt renter på obligasjonslånet forfalt og ny opptjening

34 startet. Det vil si fra 27. juni 2018 og fram til 31. desember 2018 og skal i utgangspunktet periodiseres til regnskapsåret 2018, ifølge anordningsprinsippet, selv om utbetaling av renteinntektene opptjent i 2018 først skjer i Rentesatsen for 2018 er avtalt og kan beregnes og er dokumentert med oversendt oppgave fra VPS. Vi betrakter derfor inntekten som sikker. Det er imidlertid i avtalen knyttet krav om at rentedekningsgrad i Trønderenergis reviderte konsern-regnskap for det enkelte år må overstige 2,0 for at renteinntekten skal godskrives kommunen. Det kan dermed være usikkerhet til om påløpt rente vil bli utbetalt og dermed om renteinntekten kan vurderes som kjent. Det er avsatt kr i opptjente ikke mottatte renter. Note 19 Fellesnemda Bjugn/Ørland I tråd med inndelingslovens 15 har vi mottatt tilskudd til dekning av engangskostnader etter standardisert modell. Støtten gis for å dekke kommunenes kostander ved den forestående sammenslåingen, men det er ikke spesifisert ytterligere krav til bruk av midlene. Fellesnemda vedtok i møtet 26/10 budsjettet for Vi har følgende oppsett over bruken av de tildelte midlene: Regnskap Budsjett Prosjektkostnader inkl IKT , ,00 Godtgjørelse folkevalgte , ,00 Møtekostnader , ,00 Godtgjørelse tillitsvalgte ,00 Opplæring/kurs , ,00 Arbeid med sammenslåing av fellesrådene , ,00 Sum , ,00 Fondet for «Engangskostnader ved kommunesammenslåing» har hatt følgende utvikling: Avsatt på fond ( ) pr 1/ ,80 Brukt ,21 Beholdning på fond ( ) pr 31/ ,59 -- xxx -- Det er mottatt infrastrukturmidler på kr for begge kommunene og beløpet er avsatt på fond ( ). Kommunene har søkt om støtte til etablering eller forbedring av veier og digitaliseringstiltak. Fondet for «Infrastrukturmidler» har hatt følgende utvikling: Avsatt på fond ( ) pr 1/ ,00 Brukt 2018 Beholdning på fond ( ) pr 31/ ,00 -- xxx -- 33

35 Regionsentertilskuddet ble av Fellesnemda i sak 18/10 vedtatt brukt som følger: Formål Tre politiske delprosjekt 3* 0,5 mill kroner Fellesnemd og AU Styrking administrasjonen 2*0,75 mill kromer Administrative grupper kultur Kroner 1,5 mill 0,5 mill 1,5 mill 0,3 mill 3,8 mill Fratrukket styrkingen av administrasjonen står det da igjen 2,3 mill kroner. Dette ble avsatt på fond og følgende er brukt i 2018: Politisk delprosjektgruppe - politisk organisering kr ,60 Politisk delprosjektgruppe samfunnsutvikling kr ,40 Politisk delprosjektgruppe samferdsel kr SUM kr ,75 Fondet for «regionsentertilskudd» har hatt følgende utvikling: Avsatt på fond ( ) pr 1/ Avsatt på fond i ,00 Brukt ,65 Beholdning på fond ( ) pr 31/ ,35 -- xxx -- Sammenslåingsprosjektet har mottatt kr i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Bakgrunnene for tildelingen er et ønske om å styrke forutsetningene for å lykkes med Stortingets vedtak om sammenslåing av kommunene. Sammenslåingen baserer seg på et nasjonalt vedtak som ikke var i tråd med lokale vedtak. Fylkesmannen ser på tiltak innenfor området kulturbygging og identitetsbygging som spesielt viktig i den nye kommunen, for å bygge fellesskap på tvers av dagens kommunegrenser og etablere «vi-følelse». Skjønnsmidler kulturbygging fra Fylkesmannen Avsatt på fond ( ) pr 1/ Avsatt på fond i ,00 Brukt Beholdning på fond ( ) pr 31/ ,00 Regnskapet er ført sammen med Bjugn kommunes regnskap og har ingen separat balanse. 34

36 Politisk styring Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Politiske organ Revisjon Politisk styring Rådmannsfunksjonen Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Rådmannsfunksjonen Emil Raaen begynte som prosjektleder for «Nye Ørland kommune» og Ådne Røkkum ble konstituert som ny rådmann f.o.m En økonomisk gjennomgang av 1. tertial 2018 viste et relativt høyt merforbruk, og det ble i tillegg til en saldering satt økt fokus på økonomistyringa for å få til et positivt regnskapsresultat i Det er etablert et samarbeidsforum mellom prosjektleder for «Nye Ørland kommune» og rådmennene i Ørland og Bjugn kommuner, som gjennomfører faste møter hver uke. Dette for å ha en gjensidig orientering om hva som skjer i kommunene og arbeidet med å slå sammen kommunene. Foruten ordinær drift, har rådmannen i 2018 hatt et særlig fokus på gjennomføring av flere større investeringsprosjekter som f.eks. ny ungdomsskole, kjøpesenter, kunstgressbane, Bjugnhallen mm. Torkil Østraat ble engasjert som rådgiver i rådmannens stab 2. halvår Han har blant annet ansvar for å følge opp framdrift, gjennomføring og økonomi i de ulike investeringsprosjektene, og ha en fortløpende orientering til formannskap og kommunestyre. Antall møter Behandlede saker Utvalg Kommunestyret Formannskap Planutvalg Eldreråd Ungdomsråd Klagenemnd Kontrollutvalg

37 Personal- og organisasjonsenheten 2018 Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Personal Service IKT Sum personal og organisasjon Økonomisk resultat: Personal- og organisasjonsenheten har i 2018 levert et regnskap med et mindreforbruk på 1,3 mill kroner. Dette skyldes nøktern bruk av driftsmidler, refusjon fra prosjektet nye Ørland på lønnsmidler til personal, noe mer sykelønnsrefusjon enn utgift vikar, samt at noen IKT investeringer ikke ble tatt av drift, men ført i investeringsbudsjettet. Alle stillingene har vært besatt fra Personalområdet har hatt noe redusert kapasitet. Dette skyldes at personalsjef har vært engasjert i prosjekt nye Ørland og «erstatterne» kom ikke inn i stillingene før 1. juli september. Vi har gjennom disse ansettelsene fått inn økt kompetanse innen fraværs- og arbeidsrettslig fagfelt. Innen bedriftshelsetjenestetilbudet har hovedvekten i 2018 vært deltakelse i dialogmøter og stressmestringssamtaler. Tillitsvalgtområdet leverer et mindreforbruk, dette fordi det har kommet inn sykefraværsrefusjon. I første halvdel av 2018 har det vært 6 lærling, dette er 1mindre enn budsjett. Fra er alle lærlingestillingene som det er budsjettert med besatt i Bjugn kommune. Her er det ønskelig å få ansatt minst 2 nye lærlinger. Dette må tas i budsjett 2020 IKT leverer et mindreforbruk på vel kr ,- Dette skyldes mindre utgifter innen lisenser, serviceavtaler og innkjøp av teknisk utstyr, samt at noe av maskinvareinnkjøp er tatt over investeringsbudsjettet. Arbeidsmiljø/nærvær: Høy arbeidsmengde, men det er også høyt nærvær i enheten. Ansatte står på for arbeidsgiver og hverandre. Tjenesteleveranse: Det har vært jobbet med oppgave fordeling i enheten, her er det fortsatt ting å bli bedre på. Noe av utfordringen er kontorkapasitet og utforming av «service/skranke» Personal- og organisasjonssjef har hatt en sentral rolle i arbeid med kommunesammenslåing. Deltakelse i flere regionale arbeidsgrupper på Fosen. DDF, sak og arkiv, personal, innbyggerdialog m.m Det er jobbet med å få økt servicetilbud til ledere og enhetens ansatte. KLP / SPK oppfølging Nytt ansettelsesprogram er innfaset (Web cruiter) Deltakelse AMU-møter, med fast presentasjon av sykefraværsstatistikk. Sykefraværsoppfølging - individuelle møter og/eller avdelingsvis veiledning. Lederstøtte ved personalsaker Støtte og «sparring» med rådmann Lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført høsten i kap 5 og 3 36

38 KS Læring er i oppstarten Kompetanseutvikling: Det har vært noen fagspesifikke kurs innen personal, IKT og utvalgsarbeid. En medarbeider tar utdanning innen forvaltning, jus og organisasjonsarbeid. Helse og omsorg Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Helse Helse- og familieenheten PRO-tjenesten SUM Årsberetningen blir i år delt mellom enhetene i hht ny organisasjonsstruktur. Her kommer en overordnet årsberetning for helse og omsorg. Økonomisk resultat: Året som helhet er preget av stort overforbruk i helse og omsorg og det ble saldert inn 5,9 mill. i Årsaken til overforbruket har blant annet vært mange vakante stillinger, spesielt på helg, som ikke var lagt inn i budsjett. (Dette gjaldt spesielt for habiliteringstjenesten.) Mange ubesatte stillinger og ledige vakter i sommerturnus har generert mye overtid for noen avdelinger, når mangel på vikarer blir prekær. Dette har også vært begrunnelsen for å leie inn fra bemanningsbyrå i sommerferien. Vi har også sett en økning det i det totale sykefraværet, spesielt siste halvår. Første halvår var preget av mye endring i organisasjonen og for lite fokus på økonomikontroll. Arbeidsmiljø/nærvær: Vi ser en vesentlig økning sammenliknet med fjoråret i forhold til sykefraværet,- spesielt etter sommeren. Ny lederstruktur trådte i kraft 1. august. Det er nærliggende å tro at dette har hatt innvirkning på fravær/nærvær. Avdelinger som ikke har hatt stedlig ledelse tidligere, har opplevd relativt store endringer og dette har vært krevende for mange Sykefravær i helse, Januar Februa r Mars April Mai Juni Juli August Sept Oktob er 2016 Totalt helse og omsorg 11,41 12,9 16, ,47 17,42 14,97 12,79 16,83 14,98 16,34 17, Totalt helse og omsorg 16,06 15,72 14,84 12,54 12,08 9,11 4,75 5,68 8,74 8,67 7,82 7, Totalt helse og omsorg 15,75 16,39 16,66 14, ,95 7,78 11,8 14,16 13,1 16,07 14, Totalt helse og omsorg 2017 Totalt helse og omsorg 2018 Totalt helse og omsorg Nov Des 37

39 Det største fraværet ser vi i hjemmebaserte tjenester. Det er viktig å presisere at dette gjelder de avdelinger som i gammel struktur (PRO) hører til her. I praksis betyr det alle unntatt sykehjemmet, legetjenesten, helsestasjon og psykisk helse og rus. Samarbeid med legene fortsetter om tilrettelegging før sykemelding. Helfo rapporterer følgende om legenes dialogmøter: Kommune Kommunenummer Takstkode Tot antall takster Bjugn 5017 L36 23 Arbeidsgiver bidrar i den grad det er mulig med tilrettelegging for sykmeldte. Utfordringen er ofte å få tilretteleggingstiltaket tidsavgrenset. En ser behov for tidligere å avklare den reelle muligheten for tilbakekomst til opprinnelig stilling. Alt for mange stillinger står vakant/uavklart på grunn av lange fravær. Dette er utfordrende med tanke på rekruttering. Gradert sykemelding benyttes ofte i helse og omsorg. Den sykmeldte og nærmeste leder blir da enige om oppgaver som man klarer å utføre i et viss omfang og for en periode. Det er utformet oversikt over arbeidsoppgavene som utføres i avdelingene. Ut fra dette kan arbeidsgiver og arbeidstaker gå sammen om å finne alternativt arbeid som den ansatte klarer å utføre. Generelt ser vi at alt fravær krever at ledere følger tett opp. Lov og avtaleverk er omfattende og dette er ofte krevende å sette seg inn i. Vi ser også at de avdelingene som har krevende omsorgsoppgaver og høy forekomst av vold og trusler, har høyere sykefravær. Vi har hatt tett dialog med fylkesmannen, spesialisthelsetjenesten/habiliteringstjenesten og politiet for å styrke kompetanse om dette viktige temaet. Tjenesteleveranse Ny lederstruktur Overordnet har 2018 vært preget av endring i hele sektoren. Ledere har fått tydelig definerte roller, ansvar og myndighet i forhold til personalansvar og budsjett og økonomiansvar. Vi ser at vi mangler personell med høyskole-kompetanse i flere avdelinger. Systematisk kvalitetsarbeid, åpenhet om avvik og forbedringskultur Ledelsens gjennomgang er innført som fast systemgjennomgang minst x 1 pr år og ble avholdt i september. Avviksrapport er gjennomgått. Prosjekter o Refleks (kvalitetsmåling) - hjemmesykepleien o Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging- sykehjemmet o Lean og forbedringskultur - dr. Sauers vei 24 o Lederutviklingsprosjekt- alle enhets og avdelingsledere o Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente o Folkehelsearbeid på Fosen (Sammen Fosenkommunene) o Rehabiliteringsforløp for kronisk syke i tidlig fase (Fosen Helse) o Nasjonalt velferdsteknologiprogram (Sammen Fosenkommunene) o Ruskontrakter (Fylket) o Helseplattformen- (Fylket) Samarbeid o Samarbeidsavtale med St. Olavs hospital o SMISO (senter mot incest og seksuelle overgrep i Trøndelag) 38

40 o Krisesenter i Orkdal o Fosen Helse o Kommuner i Fosen o Samarbeidsutvalg, fastleger med driftshjemmel o Samarbeidsutvalg, fysioterapeuter med driftshjemmel Kompetanseutvikling Ansettelser: o Det er ansatt to nye kommunepsykologer i Fosen helse. o Fosen terapeutiske senter fikk ansatt en manuellterapeut med 60% driftshjemmel knyttet til gruppepraksisen. Etter vedtak i kommunestyret er det nå 4 x 60% private avtalehjemler. o Folkehelsekoordinator er tilsatt i 50% stilling. Fagdager som er gjennomført: o Fagdag mot vold mot mennesker med nedsatt funksjonsevne (KUN) o To temadager om bemanningsplanlegging og turnus (Thrana HR) o Helseberedskapsøvelsen 2018 (Brekstad) o Kompetanseløftet, omfattet totalt 34 ansatte: Lederutdanning, x 2 (Bachelor) Videreutdanning om livets slutt (Verdighetssenteret) ABC-opplæring: o Demensomsorgens ABC o Eldreomsorgens ABC o Mitt livs ABC o ABC Musikkbasert miljøbehandling Kommunesammenslåing Enheten har deltatt på flere samlinger i løpet av året i forbindelse med sammenslåingsprosessen med Ørland kommune. Det gjelder både avdelingsvis og for hele enheten. Dette har vært ressurskrevende med tanke på innleie av vikarer. Det er utformet til dels omfattende dokumentasjon i forbindelse med dette arbeidet. I ettertid ser vi at denne involveringen har vært viktig for ansatte og legger et godt grunnlag for videre samarbeid. Helse, familie og habilitering Legekontor Arbeidsmiljø/nærvær Avdelingen har ett høyt arbeidspress. Det ble i 2018 tilført en fastlegehjemmel, dette har også ført til høyere belastning på medarbeiderne og det er derfor økt opp med ett årsverk i form av sykepleier i Korttidsfravær er lavt, noe økt langtidsfravær i 2018, men dette skyldes ikke arbeidsmessige forhold. Enhetsleder i avdelingen har regelmessige møter med avdelingsleder. Avdelingsleder er til daglig i drift i avdelingen noe som fører til økt nærvær blant medarbeiderne. Kommunalsjef har regelmessige møter med kommuneoverlege, som også er medisinsk faglig rådgiver i kommunen. Tjenesteleveranse Tjenesten er presset og klarer ikke alltid å gi time på dagen. Kompetanseutvikling Ansatte har deltatt på kurs gjennom NOKLUS, kvalitetsarbeid, alt fra sårstell til lab. Arbeid. De har også hatt undervisning gjennom DMS opplæringen. Avdelingsleder har deltatt på 39

41 flere kurs/fagdager som lederprosjekt, fylkets legemøte og fagdag om hovedavtalen og hovedtariffavtalen. Helsestasjon (inkludert svangerskapsomsorg) Arbeidsmiljø/nærvær Avdelingsleder går i drift i avdelingen. Enhetsleder har regelmessige møter med avdelingsleder. Uka starter og slutter med avdelingsmøte, noe som bidrar positivt og bedre fordeling av arbeidsoppgavene. Det er lite fravær i avdelingen og ett godt arbeidsmiljø. Tjenesteleveranse Tjenesten fikk en styrking i bemanning i 2017, dette har også i 2018 gitt positivt utslag spesielt med psykiatrisk sykepleier inn i skolen som gir ett bedre tilbud til de svakeste gruppene. Kompetanseutvikling Jordmor har styrket sin kompetanse innen LARC (Langtidsvirkende prevensjon). Hun kan nå sette inn p-stav og spiral til unge jenter, og mange jenter har i løpet av 2018 benyttet seg av dette. Fysioterapeut ved avdelingen har gjennomført opplæring i babymassasje og gjennomfører nå kurs på helsestasjonen for foreldre med barn i alderen 6 uker 8 mnd. Helsesøstrene har deltatt på fagdager gjennom Helsesøsterforeningen. Denne arrangeres hvert år i mars og er svært aktuell i forhold til kompetanseheving. Psykisk helse og rusarbeid Arbeidsmiljø/nærvær Enheten psykisk helse og rusarbeid, har ansatte med ulik kompetanse og erfaring. Den består av psykisk helsearbeider og sosionom i 100% stilling, samt psykiatrisk sykepleier i 50% stilling. Presset på tjenesten er økende, derfor ble det i 2018 gjennomført en rekrutteringsprosess for å få på plass 0,5 årsverk ekstra. Enhetsleder har regelmessige møter med avdelingsleder. Det er lite korttidsfravær i avdelingen, noe økning i langtidsfraværet. Det er ett godt arbeidsmiljø i avdelingen. Enheten har tett samarbeid med kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og NAV. Tjenesteleveranse De to ansatte som jobber i 100% stilling, har ca 30 aktive brukere, som gir i gjennomsnitt 4 konsultasjoner per dag. Resten av tiden blir brukt til telefoner og tverretatlig samhandling med andre i helsetjenesten. Ca 80% av driften er en poliklinisk virksomhet. Kompetanseutvikling Tjenesten har benyttet seg av gratis fagdager med tema Psykisk helse og rus, arrangert av fylkesmannen, samt andre dagskurs med relevant tema. Habilitering Soltunet, Barn og unge og Stranda aktivitetssenter Soltunet Ny avdelingsleder fra sommer Dårlig planlagt turnus for sommeren, noe som resulterte i at det ble utløst mye overtid i perioden juni - begynnelsen av august, samt mye sykefravær gjennom hele året. Overtid er redusert til det minimale, samt at innleie ved sykdom blir 40

42 vurdert. Redusert bemanning med 1 stk per kveldsvakt fra august. Arbeidsmiljø/nærvær Det har over flere år vært utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet på Soltunet. Ny ledelse i 2018, kan ha ført til større uro i en periode da nødvendige forandringer har måttet blitt tatt, noe man ser som følge av at sykefraværet har økt. Det ble i desember gjennomført en arbeidskartlegging i avdelingen som det jobbes videre med ut i Det jobbes systematisk i avdelingen med arbeidsmiljøet. Tjenesteleveranse Det har vært nødvendig å gå igjennom alle vedtak i avdelingen. Det har vært ett tett og godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å få nødvendige tiltak på plass. Kompetanseutvikling Det har gjennom året blitt arrangert flere kurs der alle ansatte har hatt mulighet til å delta. Blant annet innenfor områdene autisme og utviklingsforstyrrelser, helse og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt), pasient og brukerrettighetsloven kap 4A, ABCD og ISBAR og konflikthåndtering. I tillegg så har noen ansatte vært på omsorgskonferansen «å jobbe nærmest brukeren». Barn og unge Det har vært en markant økning i behov for kompetanse rundt ressurskrevende brukere, der behovet og etterspørselen har økt gjennom hele året. Dette har ført til at det har måtte blitt tilført mer personell, nye stillinger har måttet blitt opprettet, men det har tatt tid å få personell på plass. Arbeidsmiljø/nærvær Det er ett godt arbeidsmiljø på avdelingen, men det har vært knapt med personell. Nye stillinger er opprettet i 2018 og blir besatt i første halvdel av Enhetsleder og avdelingsleder har jevnlige møter. Avdelingsleder jobber 40% operativt i avdelingen. Det har vært nedgang i sykefraværet. Tjenesteleveranse Det har vært nødvendig å gå igjennom alle vedtak. Spesialisthelsetjenesten har i mer eller mindre grad vært samarbeidspartner i flere saker. Kompetanseutvikling Det har i avdelingen vært fokus på håndtering av uønsket adferd, der blant annet BUP har deltatt med workshop. Ansatte har også hatt kurs innen ABCD. I tillegg har avdelingsleder vært med på kursdager om blant annet sykefraværsoppfølging, arbeid og psykisk helse. Stranda aktivitetssenter Arbeidsmiljø/nærvær Godt arbeidsmiljø. Økt sykefravær i løpet av året, store deler er langtidsfravær. Få ansatte, så noen sykmeldinger utgjør mye. Positivt at sykefraværsprosenten har hatt ett stort fall i desember. Avdelingsleder jobber i avdelingen. Enhetsleder og avdelingsleder har jevnlige møter. Tjenesteleveranse Ny lederstruktur og nær ledelse skal bidra til faglig kvalitet i tjenesten. Kompetanseutvikling Ansatte har deltatt på kurs i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for voksne, 41

43 samt kurs i autisme. I tillegg har avdelingsleder vært med på kursdager om blant annet sykefraværsoppfølging, arbeid og psykisk helse. Sykehjem og institusjonsbasert omsorg Bjugn sykehjem Arbeidsmiljø/nærvær Arbeidstakerne opplever et godt arbeidsmiljø. Medarbeiderne medvirker aktivt i de årlige HMS planene som skal sikre et godt arbeidsmiljø og økt nærvær. Det er gjennomført en ny lederstruktur hvor det i utgangen av 2018 ble ansatt en avdelingsleder i sykehjemmet som jobber 80% i pleien og 20% administrativt. Dette med mål om å ha en stedlig ledelse som enda mer bidrar til økt nærvær, samtidig som det avholdes faste personalmøter. I 2018 er sykefraværet 10,42%, hvor årsak til dette er sammensatt. Det har vært felles arrangementer i regi av leder og personalgruppa slik som julemiddag, advents sammenkomst, blåtur, tirsdagstreff på vår lokale cafe: «cafe og litt te». Tjenesteleveranse I 2018 har vi i gjennomsnitt hatt 7 plasser som er blitt brukt til brukere som har vært i påvente av en plass i heldøgns bemannet omsorgsboliger. Det er påbegynt å innføre aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging for å oppnå bedre ressursstyring, et bedre og forsvarlig tjenestetilbud til brukerne. Avvikssystemene i fagprogrammet Profil og Risk Manager er det jobbet godt med og det er fokus på forbedring i den helsehjelp som utøves. Kompetanseutvikling Det er god fagkompetanse i sykehjemmet. Det er blitt gjennomført kompetansehevende tiltak gjennom demensomsorgens ABC, eldreomsorgen ABC og musikkbasert miljøbehandling. I tillegg er det helsefagarbeidere som gjennomfører videreutdanning innen velferdsteknologi og lindrende behandling. Det er også blitt gjennomført seminar for brukermedvirkning, førstehjelpskurs, kurs i ABCDE og ISBAR. I tillegg er det nokså stor aktivitet via e-læring på Veilederen.no og Fosen.helsekompetanse.no. Dr. Sauers vei 24 Arbeidsmiljø/nærvær Det er jobbes med nærværsfaktorer hvor både fagleder og avdelingsleder er en betydelig del av dette. Arbeidsmiljøet oppleves godt. Sykefraværet er 14,73%. På slutten av året er det innført en enda mer stedlig avdelingsledelse med 20% i administrativt og 80% i drift. Det jobbes med forbedring i det fysiske arbeidsforholdet. Metoden LEAN er blitt innført og er et viktig bidrag i dette. I nærværsarbeid er Nav og BHT involvert i kommunikasjonskurs for personalet med fokus på etiske verdier. Det er faste personalmøter. Det har vært ulike felles arrangement som personal gruppa og/eller enkelt personer har tatt initiativ til som for eksempel julemiddag, advents sammenkomst, grilling sommer og vinter. Tjenesteleveranse Det er i mellom brukere på heldøgns bemannet omsorgsboliger og 1-2 brukere på korttidsopphold. Korttidsopphold har vært en hjelp i å bistå sykehjemmet grunnet plassmangel. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre tjenesten gjennom interkontroll og ulike kompetansehevende tiltak. Kompetanseutvikling Det er blitt gjennomført kompetansehevende tiltak gjennom demensomsorgens ABC, og musikkbasert miljøbehandling Det er gjennomført seminar for brukermedvirkning, 42

44 førstehjelpskurs, kurs i ABCDE og ISBAR. E-læring på Veilederen.no og Fosen.helsekompetanse.no er også en del av kompetansetiltak i personalgruppa. På slutten av året ble det gjennomført kurs i regi pasient- og brukerrettighetsloven kapitel 4A med stor deltakelse. Aktivitetsenheten Arbeidsmiljø/nærvær Arbeidstakerne opplever et godt arbeidsmiljøet. Tjenesteleveranse Enheten dekker omsorg for eldre som har behov for dagtilbud både på og utenfor Bjugn Helsesenter. Dagtilbud på Stranda for eldre personer med demenssykdom er i oppstartsfasen. Det er i nært samarbeid med kommunens hukommelsesteam. Personer tilknyttet Mølnargården, demensforeningen, eldrerådet og pårørende utvalget er også blitt involvert. Kompetanseutvikling Det er blitt gjennomført kompetansehevende tiltak som ABC musikkbasert miljøbehandling, kurs via hjelpemiddelsentralen, seminar hverdagsrehabilitering og hospitering. Renhold og vaskeri Arbeidsmiljø/nærvær Arbeidstakerne opplever miljøet som godt. Avdelingen har et høyt sykefravær sett i antall prosent. Det bemerkes at antall ansatte er få. Det er jevnlige møter med avdelingsleder og personalet har daglig felles treffpunkt for å ivareta miljø og informasjonsdeling i hverdagen. Tjenesteleveranse Avdelingen dekker sykehjemsdrift, hjemmebasert omsorg og legekontor. Kompetanseutvikling Innføring av LEAN metoden er påbegynt. Kjøkken Arbeidsmiljø Arbeidstakerne opplever et godt arbeidsmiljø. Avdelingsleder er en stedlig leder som i utgangspunktet skal jobbe 20% administrativt og 80% i drift. Grunnet økende fravær på 6,4% har avdelingsleder arbeidet stort sett 100% i drift. Tjenesteleveranse Kjøkkenet står daglig for produksjon av 75 fullkost leveranser og totalt 105 middager. Kantinedrift er i tillegg til dette. Bistår tjenesten for øvrig med kompetanse innenfor måltid og ernæring. Kompetanseutvikling Med bakgrunn i tildelt budsjett er det svært liten mulighet med strategisk kompetanseheving. Hjemmebasert omsorg Enheten består av hjemmesykepleien og avd. dr. Sauers vei Ny organisering: Både hjemmesykepleien og dr. Sauers vei har hatt en relativt lang periode uten avklaring i forhold til enhetsledelse. Ledig enhetslederstilling 15. august måtte behandles i 43

45 omstillingsutvalget på grunn av kommunesammenslåingen. Løsningen ble et samarbeid med Ørland kommune. 2 enhetsledere jobber nå delt stilling og har 50 % enhetslederfunksjon i Bjugn og 50 % enhetslederfunksjon i Ørland. Stedlig avdelingsleder i dr. Sauers vei tiltrådte 1. august og avdelingsleder i hjemmesykepleien fortsatte i stillingen. Arbeidsmiljø/nærvær: Hjemmebasert omsorg, jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Hjemmesykepleien 24,33 26,6 28,61 25,5 21,59 14,37 9,45 14,3 18,79 17,4 22,63 22,93 Dr. Sv ,33 15,06 14,86 20,07 16,97 6,87 5,1 13,29 17,72 13,63 9,04 10,29 Hjemmesykepleien Dr. Sv Fravær følges tett opp av avdelingsledere. Arbeidsgiver tilrettelegger i den grad dette er mulig. Statistikken viser en nedgang i fraværet siste halvår, sammenliknet med første halvår. Tjenesteleveranse: Hjemmesykepleien har følgende oversikt over brukere: Hjemmesykepleien Antall brukere med tjenester Antall tjenester Rapporten viser nedgang i antall brukere, men økning i antall tjenester. Dette kan komme av større og omfattende pleie- og omsorgsbehov hos de hjemmeboende. Vi har startet en gjennomgang av alle vedtak, men dette krever tid og ressurser. Refleksprosjektet er implementert i avdelingen og skal si noe om ansattes oppfatning av tjenestekvalitet. Det har vært utfordringer i forhold til å få alle til å registrere sin vurdering. Dermed blir tallgrunnlaget noe sparsomt. Ansatte er imidlertid svært positive til rapporteringen som er anonym, og resultatet drøftes systematisk i alle utviklingsmøter. Dr. Sauers vei er en heldøgns bemannet omsorgsbolig med 21 beboere. De fleste som bor her har komplekse problemstillinger, både fysisk, psykisk og det sosialt. Dette krever høy kompetanse og helhetlige tjenester. Kompetanseutvikling: I tjenesten er det viktig med kompetanseheving for å ivareta brukernes behov. Det er 1 sykepleier som har startet på videreutdanning i klinisk avansert sykepleie og 1 hjelpepleier som har startet på videreutdanning i psykisk helse. Det er gjennomført førstehjelpskurs for alle ansatte. Andre kus/seminar som enkelte ansatte har fått mulighet til å delta på er; ABCDE og ISBAR (rask og systematisk undersøkelse av pasienten for å avdekke livstruende tilstander), kurs i kapittel 4A (i forhold til tvang), demensomsorgens ABC og brukermedvirkning. 44

46 NAV Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap NAV Økonomisk resultat Resultatet for NAV Bjugn i 2018 er at regnskapet viser et mindreforbruk på om lag 0,2 mill kroner. Dette skyldes en vakanse på personalsiden som vil bli fylt igjen fra mars Arbeidsmiljø/nærvær Arbeidsmiljøet fungerer godt. NAV har interne møter med jevne mellomrom i løpet av året, der arbeidsmiljøspørsmål tas opp. Tjenesteleveranse Legemeldt sykefravær i Bjugn kommune (omfatter alle bedrifter) har økt med 1,5 prosent det siste året. Andel sykmeldte er nå 6,6 % (6,5 % for ett år siden). Gjennomsnitt for Trøndelag er 5,4 %. Sykefraværet i Trøndelag og gjennomsnittet for landet har vært nokså stabilt det siste året. Siden Bjugn kommune er en stor arbeidsgiver, gjør den stort utslag på statistikken. Sykefraværet der har vært økende siste år. Det har vært jobbet med tiltak mot sykefravær i 2018 og i 2019 blir kommunen med på NED-prosjektet hvor KS og NAV samarbeider. Oppfølging av sykmeldte og personer med nedsatt arbeidsevne er en viktig del av NAVs arbeid. Vi har god måloppnåelse angjeldende oppfølging av disse og gjennomføring av dialogmøter. Til sammen har NAV Bjugn tilmeldt 72 personer (80 i 2017) under 30 år, det gjelder ledige, mottakere av arbeidsavklaringspenger og sosial stønad. Ungdom vil bli høyt prioritert også i Nittiseks personer har mottatt sosial stønad i Bjugn det siste året. Av disse er 40 personer 30 år eller under. Det ble betalt ut 2,6 millioner kroner i sosial stønad i 2018 (2,4 i 2017). Prosjektet NAV-veileder i skole er i gang. Målet med dette er å hindre frafall fra videregående skole. Arbeidsledigheten i Bjugn er nå på 2,1 % av arbeidsstyrken. Det er en liten økning fra forrige år. Gjennomsnitt for Trøndelag er 2,2 % og for landet 2,6 %. Ledigheten er fortsatt lavere i Bjugn enn gjennomsnitt for Trøndelag og landet for øvrig. Kompetanseutvikling. NAV har en stabil stab med godt kvalifiserte og motiverte medarbeidere. Det drives utstrakt intern opplæring og erfaringsutveksling, både internt i kontoret, mellom NAV-kontorene på Fosen og i regi av NAV Trøndelag. 45

47 Oppvekst Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap PPT/skoleskyss/administrasjon Botngård skole Vallersund oppvekstsenter Barnehager Barnevern Sum PPT, skoleskyss og fellesutgifter Dette budsjettområdet omhandler pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), kommunens egenandel til skoleskyss og felles utgifter for grunnskolene inkludert kostnader til oppvekstsjef. PPT driftes som et interkommunalt selskap der Bjugn og Ørland kommuner er eiere. PPT leverer antakelig et regnskap i balanse for 2018, men dette er først klart etter behandling i styret og representantskapet for IKS. Det er også styret som vedtar årsberetning for selskapet. Kommunens kostnader til skoleskyss er knyttet direkte til antall barn med rett til skoleskyss. Regnskapet for 2018 viser et overforbruk på rundt Dette er knyttet til ekstra kostnader for elever på Klakken i forbindelse med veiutbygging og merkostnader for elever som skysses med drosje ved Fagerenget. Fellesutgifter for grunnskolene innebærer felles lisenser, forsikringer ol. I tillegg er det dette budsjettet som blir belastet kostnader i forbindelse med grunnskoleundervisning for elever som får undervisning i andre kommuner. Det er et lite mindreforbruk på dette området på grunn av noe lavere kostnad for elever i andre kommuner. Det er kun en ansatt i dette området og det har vært svært lavt sykefravær i Vallersund oppvekstsenter Økonomisk resultat: VOS var tildelt 6,6 mill kroner på budsjettet for Etter endt oppgjør viser det reviderte regnskapet for 2018 et forbruk på 6,2 mill kroner. Skolen hadde to lærere på videreutdanning høsten 2018 med vikarordning, der utgiftene ble dekket av Udir. Dette bidrar godt til overskuddet for Skolen jobber hele tiden med å tenke økonomisk og effektivt, og streber etter å holde og utnytte tildelt budsjett på best mulig måte for elevene. Dette gir resultater i regnskap og budsjett, men kanskje kunne det gitt skolen flere muligheter til både innkjøp av utstyr/materiale og styrking på trinn om vi hadde brukt opp tildelt budsjett. Arbeidsmiljø/nærvær: Våren 2018 hadde skolen en student som gikk på vikarordning. Dette fungerte veldig bra, med en vikar som møtte på jobb og var stabil. Høsten 2018 startet godt, med en nyansatt miljøterapeut og alle medarbeidere friske og raske. Vi hadde gode planleggingsdager før skolestart, der vi blant annet hadde ei økt felles med barnehagen, der vi snakka om samarbeid mellom skole og barnehage. Dette ble fulgt opp med et felles personalmøte høsten Vi jobber for å kartlegge hva og hvordan skole og 46

48 barnehage kan få til et bedre samarbeid på tvers av enhetene. Skole og barnehage fikk penger merket jobbtilfredshet for å innrede personalrommet med nye møbler, som et ledd i å skape felles arealer for ansatte i barnehage og skole. Skolen har stort sett en stabil og tilstedeværende arbeidsstokk. Noe sykefravær blir det i løpet av et år, og det ble det også i 2018, men ikke av den langvarige arten. Tjenesteleveranse Skolen yter god opplæring og forsøker å skape en trygg og god sosial arena som legger til rette for læring og trivsel. Dette evalueres jevnlig og de ansatte har et kritisk blikk på jobben som utføres. Vi har fokus på tidlig innsats med god tilpasning med mål om senket behov for spesialundervisning. Skolen streber etter å ha god og høy tjenesteleveranse. Skolen har fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing og jobber med å øke elevenes ferdigheter innen dette med tilrettelagt undervisning og planer for dette arbeidet. Vi samarbeider med Bjugn kulturskole, og de har sin undervisning i løpet av elevenes skoledag. Vi samarbeider med kulturskolen når vi arrangerer konserter eller andre prosjekter vi trenger musikalsk støtte til. Kompetanseutvikling Våren 2018 var en lærer på videreutdanning i engelsk. Høsten 2018 startet det to lærere på videreutdanning, henholdsvis i matematikk og grunnleggende ferdigheter/begynneropplæring. Disse avslutter studiene våren Vallersund oppvekstsenter deltar i et forskningsprosjekt sammen med flere kommuner på Fosen, som omhandler gode voksen-elev relasjoner. Dette startet opp høsten 2018, og hele kollegiet er med på dette, der det jobbes etter en manual for refleksjonsgruppe gjennom året. Det leses relevant teori og de ansatte må prøve ut ulike metoder og verktøy mellom refleksjonsgruppene. En av de ansatte er veileder for gruppa, og møter de andre veilederne på Fosen jevnlig i Åfjord. Rektor møter de andre skolelederne jevnlig for erfaringsutveksling og påfyll av teori, dette også i Åfjord. Alle skolene på Fosen deltar i et lærende nettverk som heter «Fosen-nettverket». Det er to samlinger i året, hvor det til nå vært fokus på relasjoner mellom voksen og elev. Høsten 2018 ble fokuset endret til analysekunnskap og hvordan skolene best mulig kan bruke resultater til å forbedre egen praksis og resultater. Botngård skole Botngård skole som enhet er stor og kompleks. Vi har SFO, trinn og voksenopplæring. Totalt har vi 535 elever (505 i grunnskole og 30 i voksenopplæringen). Det er fortsatt en del utfordringer med tanke på plass. Antall elever med store og omfattende hjelpebehov ser vi vedvarer. I tillegg til dette jobbes det også mye med planlegging av ny ungdomsskole. Vi har medarbeidere som jobber godt og legger ned en betydelig innsats. Botngård skole har inneværende år jobbet med Olweusprogrammet og Vurdering for læring. Olweus er et program hvor vi jobber forebyggende og handlingsrettet mot mobbing. I forhold til tildelt budsjett, hadde vi store problemer med å holde oss innenfor rammene. Dette knytter seg i hovedsak til store vikarutgifter og et større behov for innsats inn mot 47

49 enkeltelever. Vikarutgiftene skyldes i hovedsak mye korttidsfravær første halvdel av året. I løpet av høsten ser vi at antallet sykemeldte øker. Gjennom saldering og en særdeles god innsats av våre ansatte klarte vi oss innenfor gitte rammer. Vi har i løpet av året hatt 5 ansatte på videreutdanning, dette i forhold til Kompetanse for kvalitet. Barnehage Barnehagenes regnskap viser et mindreforbruk på 0,8 mill kroner, noe som viser at barnehagene har vært godt drevet i Barnetallet i barnehagene varierer. Fra august 2018 var det flere barn i en av de kommunale barnehagene enn beregnet og færre i den private barnehagen. Det førte til høyere lønnsutgifter i en av de kommunale barnehagene, men lavere tilskudd til den private barnehagen. Vi har hatt fokus på nok bemanning i forhold til antall barn og vurdert vikarbehovet hele tiden. Det har vært færre barn fra Bjugn med barnehageplass i privat barnehage i Ørland enn barn fra Ørland med plass i privat barnehage i Bjugn. Det førte til høyere inntekter for oss. Det var beregnet i budsjettet til redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid, men det holdt ikke. Det er brukt over Vi har hatt flere barn med store hjelpebehov og har brukt mer enn budsjettert. Tilbakemeldingene vi har fra ansatte er at arbeidsmiljøet i barnehagene oppleves som godt. Nærværet har dessverre hatt en nedgang fra året før, vi har i 2018 en nærværsprosent på 87,62%, den var i 2017 på 88,89 %. Vi vil i 2019 gjennomføre medarbeiderundersøkelse og vil bruke den i arbeidet med å forhåpentligvis øke nærværet. Vi har i 2018 brukt mulighetene i IA avtalen dette gjelder bl.a. om tilskudd til mestringssamtaler, tilrettelegging og forebyggingstilskudd. Vi opplever at det er med å få ansatte fortere tilbake i jobb, først gradert en periode før de er tilbake i 100% stilling. Dette er virkemidler / tiltak som er fjernet i nye IA avtalen, dette er tiltak som har hatt positiv virkning på nærvær i barnehagesektoren og vi er usikre på konsekvensene av at de er fjernet. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2018 viser at brukerne er veldig godt fornøyd med tilbudet som utføres i barnehagene. Svarprosent på 75,75 % gir godt grunnlag for videre arbeid. Høyeste skår som kunne oppnås var 5, og svarene i de ulike kategoriene var mellom 4,7 og 4,0. Barnets trivsel og barnets utvikling er det vi skårer høyest på og det er vi kjempefornøyd med. Trives barna og har god utvikling så er mange av målene med vårt arbeid oppnådd. Ute og innemiljø og informasjon er det vi skårer lavest på. Dette tar vi med oss som punkt inn i 2019 for å bli bedre på. Det har vært gjennomført tilsyn etter barnehageloven i Bekkfaret barnehage i Tilsynet var i forhold til oppfyllelse av 17 Styrer og 18 Barnehagens øvrige personale. Det ble ikke avdekket lovbrudd. BAKOM (barnehagebasert kompetanseutvikling) har vært prioritert som kompetanseutvikling i 2018 også. Det er jobbet godt i barnehagene med å få alle ansatte til å bli flinkere til å reflektere og være i endring. Vi har i 2018 kurset ansatte til å bli ICDP veiledere og de som var det fra før har fått oppfriskningskurs. ICDP er et foreldreveiledningsprogram, vi ønsker at alle ansatte i barnehagene har kompetanse på. Det er ønskelig at elementer fra ICDP brukes i kommunikasjon med foreldre, og i tillegg er det da lettere å rekruttere foreldre til å delta på kurs i 2019 og videre fremover. De økonomiske midlene vi har brukt på kompetanseheving er midler som tildeles sentralt og som blir brukt i fellesskapet i Fosenregionen, samt midler fått via søknad til ICDP. Våre kostnader er overtid på møter på kveldstid. 48

50 Barnevern Tjenesteyting: Barnevernreformen og ny barnevernlov kommer i løpet av få år og vi har i 2018 jobbet med forberedelser til dette. Treffpunkt med andre kommuner, kompetanseløft for ansatte og dialogmøter med Fylkesmannen for å nevne noe. For mer informasjon om barnevernreformen: Meldinger Barn med tiltak Bekymringsmeldinger Bjugn har i 2017 og 2018 hatt færre barn på tiltak. Tjenesten deltar i flere forebyggende team i Bjugn. Tjenesten ser frem til videre arbeid med økt forebygging og samhandling i Bjugn. Drift 2018: Gjennom hele året har det vært store kapasitetsutfordringer. Vi har ikke bemanning nok i forhold til antall saker vi har i tjenesten. Det har vært bekymring for ansattes helse, da de strekker seg langt. Tjenesten meldte høsten 2018 fra til Fylkesmannen om manglende kapasitet i tjenesten. Dette ble også varslet om til Fosen kommunene. Evaluering av Fosen barnevern i regi Trøndelag Forskning og Utvikling ferdig oktober Dette jobbes det videre med i Prosjekt forebyggende arbeid er ferdigstilt Pålegg fra arbeidstilsynet ved sikkerhet på kontorene våre på Fosen. Svares ut innen mars Lederne deltar i læringsnettverk for å møte barnevernreformen. Sammenslåing av Indre Fosen har effektivisert tjenesten vår og vi ser frem til ytterligere kommunesammenslåinger. Flere ansatte har tatt videreutdanning, noe som må til for å møte barnevernreformens krav. Vernerunder og samarbeidsmøter er også foretatt i Tjenesten tar imot studenter Ansatt ny familieveileder i tjenesten, oppstart mars Økonomi 2018: Regnskap 2018: (2017: 11,4 mill) Merforbruk på kr. Som ble meldt ved andre tertial. Fosen barneverntjeneste har i flere år uttrykt stor bekymring for innkomne saker og derav kostnadsøkning på barnevern i Bjugn og 2018 har vært roligere år, og forsterkningstiltak i form av frikjøp i fosterhjem har blitt redusert pga barnas alder. En ungdom bor på institusjon, dette er det mest kostnadskrevende tiltaket i Bjugn. Fosen barneverntjeneste felles, regnskapsført Indre Fosen: 49

51 Fosen barneverntjeneste hadde et merforbruk på 1,1 mill kr i Mesteparten er dekt inn av fond. Bjugns andel i budsjett: 3,0 mill. Det er i tillegg fakturert som er Bjugns andel av merforbruket etter fondsbruk. Vi har 6,8 faste stillinger finansiert av Fylkesmannen. Fondsmidler pr Fosen barneverntjeneste: Kompetansemidler fra Fylkesmannen (nr ) pr : kr. Brukt i Prosjektstilling fra FM til 2018 (nr ) pr : kr. Brukt i 2018 Videreutdanning fra Bufdir (nr ) kr Reservefond (nr ) midler i reserve pr : Dette fondet er brukt i sin helhet i 2018 for å dekke opp merforbruk. Vi har gjennom hele året hatt underbemanning i forhold til saksmengde, og må leie inn saksbehandlerkapasitet over budsjett. Positive hendelser 2018: Dialogmøter med FM. Har opplevd en tettere kontakt med våre eierkommuner og at kommunene har mer eierskap til kommunene. Økt kompetanse hos egne ansatte Sykmeldingsprosenten har gått ned og var i 2018 på 5,34% har dermed vært det året med lavest sykefravær i Fosen barneverntjeneste sin sjuårige historie. Fokus på HMS, to dagers samling i Råkvåg med alle ansatte. Flyktningetjenesten Økonomisk resultat: Regnskapet viser et mindreforbruk, som det er flere årsaker til. Når budsjettet ble lagt så var ikke anmodningene for 2018 klare enda. Vi fikk ikke anmodning om bosetting i Dette førte til mindre i inntekter enn anslått, men uten bosetting så minker også utgiftene. Vi kan vise til gode måltall i De fleste er enten gått over på stipendordninger som er finansiert av staten eller ordinær lønn og dermed økonomisk selvstendig. Det har vært lavere utbetalinger av sosialstønad enn anslått. Ut fra erfaringer fra andre kommuner kan vi ikke påregne og at dette skjer hvert år. Mindreforbruket avsettes i fond til senere bruk. Tjenesteleveranse: Bjugn kommune hadde et vedtak på å bosette 10 stykker i Vi fikk ikke anmodning om bosetting. Vi har bosatt 2 personer på familiegjenforening, samt at det ligger 2 familiegjenforeningssaker til behandling hos UDI. Får disse positive svar utgjør dette 2 voksne og 4 barn. Vi har oppnådd gode resultater i Status pr : 3 personer i ordinært fulltidsarbeid, 1 person i arbeidskvalifiserende tiltak gjennom NAV, 12 personer går på Fosen videregående, 10 personer går på norskopplæring,5 personer går grunnskoleopplæring for voksne og 10 barn i barnehage og skolealder. Vi jobber bevisst for å få våre nye bosatte til å delta aktivt på ulike tilstelninger/ aktiviteter utover skole/arbeidsdagen også. Kompetanseutvikling: Kommunen har deltatt på nettverkssamlinger gjennom IMDI, FFKF sin studietur, fagdager gjennomført av NAV og fylkesmannen. Flyktningekoordinator og programrådgiver er også delaktig i flyktningeforum for Fosen kommunene og faglig forum for kommunalt flyktningarbeid(ffkf). 50

52 Kultur og næring Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Næring Frivilligsentral Bibliotek Overføring Campus Fosen Tilskudd Bjugn kulturskole Kulturadministrasjon Ungdomsklubb Sum kultur Kulturadministrasjon Økonomisk resultat: Det jobbes mye med økonomistyring og regnskap for 2018 viser at vi holder budsjett. Arbeidsmiljø/nærvær: Arbeidsmiljøet innen kultursektoren er godt, men i 2018 har vi sett en liten økning i fravær, som skyldes skader/behandling og planlagte helseforebyggende tiltak. Tjenesteleveranse Tildeling av kulturmidler og fri halleie er gjennomført som planlagt. Samarbeidet med Mølnargården og Stiftelsen Frohavet. Ferdigstilling av Kulturminneplan. Behandling av spillemiddelsøknader. Etablering av ny ungdomsklubb. Det gjennomført flere store arrangementer i Bjugn kulturhus og FosenHallen. Utarbeidelse av spillemiddelsøknad til kunstgressbane. Kompetanseutvikling: Konstituering av tidligere kulturskolerektor til kultursjef har medført flere nye oppgaver og ansvarsområder, noe som har bydd på en del utfordringer. Bjugn kulturskole Økonomisk resultat: Har også i 2018 jobbet mye med økonomistyring i forbindelse med et stramt budsjett. Arbeidsmiljø/nærvær: Det er et godt arbeidsmiljø, men noe høyere sykefravær grunnet skader/behandling /restitusjon og planlagte helseforebyggende tiltak. Tjenesteleveranse: Færre elever. Dette medfører noe mindre lærerressurs, et smalere tilbud og mindre aktivitetsnivå. Tett samarbeid med barnehagene og grunnskolene. 51

53 Har ansvar for gjennomføring av "Den kulturelle skolesekken" og UKM. Gjennomfører lørdagskafe og «Eventyrstund» for barnehagene på Bjugn folkebibliotek, og opptrer fast på Bjugn Helsesenter hver måned. Arrangerte også i 2018 UKM fylkesmønstring. Initierer og gjennomfører mange og omfattende prosjekter og konserter i Bjugn kulturhus. Kompetanseutvikling: Rammeplan for kulturskolen vedtatt innført i Bjugn kulturskole deltar i et prosjekt for spesielt talentfulle ungdommer fra hele Fosen; «TalentLab Fosen». Bjugn folkebibliotek: Økonomisk resultat: Regnskap for 2018 går i balanse. Arbeidsmiljø/nærvær: Bjugn folkebibliotek har et godt arbeidsmiljø. Ny bibliotekar ble ansatt i januar 2018 som erstatning for den som rykket opp som biblioteksjef. I tillegg fikk vi en 12% assistentstilling, slik at vi nå kan ha åpent 3 timer hver lørdag. Tjenesteleveranse: Bjugn folkebibliotek er en viktig serviceinstitusjon for Bjugns befolkning, og besøkstallet ligger på topp i Fosen. Økt utlån, der utlån til barn og unge er størst. Bjugn folkebibliotek er også skolebibliotek for alle skoler og barnehager i Bjugn. Nært samarbeid med Bjugn frivilligsentral og Bjugn kulturskole. Bjugn folkebiblioteket foretar billettsalg og rombooking for Bjugn kulturhus. Kunstutstillinger. Kompetanseutvikling: Deltagelse på konferanser og i ulike faglige nettverk. Bjugn frivilligsentral Økonomisk resultat: Årsregnskap 2018, i samsvar med budsjett. Skaffer en god del prosjektmidler og har tilskudd fra musikk- og idrettsråd for sekretærfunksjon. Arbeidsmiljø/nærvær: Bjugn frivilligsentral har et godt og stabilt arbeidsmiljø med svært lite sykefravær. Tjenesteleveranse: Bjugn frivilligsentral koordinerer frivillig innsats til ulike aktiviteter og arrangementer og rekrutterer til frivillig innsats 52

54 sammen med lag og foreninger i kommunen. Lag og organisasjoner bruker frivilligsentralen, som bl.a. sekretærfunksjon for musikkråd. Har gjennomført flere kurs og aktiviteter sammen med andre. Kompetanseutvikling: Daglig leder for Bjugn frivilligsentral er medlem i nettverket for frivilligsentraler i Fosen og Hitra/Frøya. Er hovedverneombud i Bjugn kommune, og har gjennomført HMS kurs og verneombudskurs Bjugn Ungdomsklubb Økonomisk resultat: Årsregnskap 2018, i samsvar med budsjett. Inntekter fra utleie og prosjektmidler. Arbeidsmiljø/nærvær: Bjugn ungdomsklubb har et godt og stabilt arbeidsmiljø med svært lite sykefravær. Tjenesteleveranse: Drift av Bjugn ungdomsklubb startet i oktober og har etablert klubbdrift og organisert ulike aktiviteter og arrangementer blant barn og unge.klubben har eget ungdomsstyre og er åpen mandager fra kl Utleie til bursdager og møter. Stor bidragsyter til UKM. Samarbeider med forskjellige etater i Bjugn kommune. Kompetanseutvikling: Leder for Bjugn ungdomsklubb har være på kurs med ungdommens fylkesting på Stjørdal. Leder har vært på besøk hos Orkanger fritidsklubb og Månen, ungdommens hus. Har også vært i kontakt med flere fritidsklubber og ungdomsledere rundt i Norge. Deltar i «Kjør for livet» og andre nasjonale prosjekter. Anlegg og drift Regulert Opprinnelig Regnskap budsjett budsjett Regnskap Anlegg og drift Økonomisk resultat: I 2018 viser regnskapet av Anlegg og Drift hadde et mindreforbruk på 0,4 mill kroner. Arbeidsmiljø/nærvær: 2018 har vært et noe spesielt år med til dels store utfordringer som skyldes for lav bemanning. På grunn godt arbeid av alle ansatte, har tjenestene og aktivitetene stort sett vært levert og gjennomført som planlagt. Underbemanning har likevel ført til at en del investeringer og prosjekter ikke har blitt gjennomført som planlagt og dermed er overført til Tjenesteleveranse: Anlegg og drift er primært en driftsorganisasjon som har ansvar for å levere tjenester til kommunens innbyggere og øvrige enheter i kommunen, innen følgende områder: Kommunalteknikk med vei, vann, avløp, badestrand, grønt og park Vedlikehold og drift av kommunale bygg, utleie av boliger og næringslokaler mm. 53