B E R G E N H J E M M E T J E N E S T E R K F

Transkript

1 Å R S B E R E T N I N G B E R G E N H J E M M E T J E N E S T E R K F

2 2

3 Styrets årsberetning for driftsåret 2009 G E N E R E LT O M Høsten 2004 vedtok bystyret å samle alle kommunens hjemmehjelpere i et eget foretak, konkurranseutsette dette og innføre fritt brukervalg i hjemmetjenesten. 1. mars 2010 feirer Bergen hjemmetjenester KF 5-årsjubileum. Foretaket er den desidert største leverandøren av hjemmetjenester og har pr. utgangen av 2009 hele 87 % av markedet. For å holde vår sterke posisjon i markedet har vi hele tiden fokus på kvalitet og service. I løpet av disse årene har vår eier, Bergen kommune, vært en viktig støttespiller i vårt arbeid for å gi hjemmehjelperne et godt arbeidsmiljø og våre brukere et forutsigbart tjenestetilbud. Organisatorisk er foretaket underlagt byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. I perioden 1. januar til utgangen av april 2009 fungerte Jan Sverre Stray som arbeid ende styreleder inntil ny dir ektør, Kari Batt Iversen, tok over 1. mai. Ved utgangen av 2009 hadde foretaket 144 faste årsverk, hvorav 134 årsverk var hjemmehjelpere og 10 årsverk var administrativt per sonell. I tillegg hadde foretaket knyttet til seg 22 årsverk hjemmehjelp ere med tidsbegrenset kontrakt. Administrasjonen besto av direktør, fem soneledere, en personalkonsulent, en sekretær og to kundebehandlere som betjener kundesenteret. Totalt sett var der 167 fast ansatte og 22 faste ansatte på kontrakt ved utgangen av året. S T Y R E T Styret har bestått av følgende: Styreleder Jan Sverre Stray (KRF) Nestleder Tone Elin Mekki (A) Birthe Taraldset (H) Janne Halvorsen (FRP) Knut Johan Larsen (SV) Marit Bergesen (Ansattrepresentant) Unni Sponga, Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap (kun med møterett). Det ble avholdt 10 styremøter i

4 A R B E I D S M I L J Ø O G S Y K E F R AV Æ R 6 - T I M E R S D A G E N I en to-årsperiode, fra til ble det i Bergen hjemmetjenester KF gjennomført et forsøk med 6-timersdag for alle hjemmehjelperne. Målsettingene med forsøket var: Reduksjon av sykefraværet Et virkemiddel som seniortiltak i et likestillingsperspektiv Bedring av arbeidsmiljøet Styrking av tjenestetilbudet gjennom lavere sykefravær Ut fra disse målsettingene ble forsøket evaluert av Rambøll Management Consulting AS (RMS). Funnene fra deres evaluering viste at forsøket hadde virket positivt inn på arbeidsmiljøet, men at det var ingen kvantitativ effekt å påvise i forhold til de andre målsettingene. Det ble derfor vedtatt at forsøket kun skulle videreføres for hjemmehjelpere over 60 år for bl.a. å se om hjemmehjelperne kunne stå lengre i arbeid. Samtidig skulle settes inn en styrket innsats for å redusere sykefraværet i KF-et. Dette var forløperen til to nye prosjekter i Bergen hjemmetjenester KF, seniorprosjektet og nærværsprosjektet. Gjennomsnittlig sykefravær til lå på 15,8 %. S E N I O R P R O S J E K T E T Fra har hjemmehjelpere over 60 år hatt redusert arbeidstid med 20 %, men beholdt sin opprinnelige lønn. Hovedmålsettingen med redusert arbeidstid for denne arbeidstakergruppen er at det kan bidra til at hjemmehjelpere over 60 år utsetter pensjoneringstidspunktet og klarer å stå lenger i arbeid. Dette forsøket varer i to år, og underveis skal forsøket dokumenteres og evalueres gjennom følgeforskning. Etter en prosess der tre leverandører ble direkte kontaktet og anmodet om å levere inn tilbud på følgeforskningen ble Rambøll Management Consulting AS, (RMC) valgt. Ved årsskiftet 09/10 startet RMC sine undersøkelser og vil følge seniorprosjektet frem til det avsluttes Gjennomsnittlig sykefravær til lå på 20,2 %. N Æ RV Æ R S P R O S J E K T E T Høsten 09 ble det startet opp et eget Nærværsprosjekt i foretaket som skulle ha fokus på å fremme nærværet og redusere fraværet. I 2009 var det gjennomsnittlige sykefraværet på 17,9 % (16,1 % i 2008), noe som tilsier et nærvær på 82,1 %, (83,9 % i 2008). Det første Nærværsprosjektet gjennomførte var arbeidsmiljøutvikling i sonene, der hjemmehjelperne selv deltok i prosesser for å si sin mening om: Hva fungerer i dag Hva gjør vi når det er enda bedre? Hjemmehjelperne utarbeidet videre handlingsplaner med fokus på motivasjon, trivsel, samarbeid og organisering. Gjennom arbeidsmiljøutviklingen så man tydelig at det sosiale fellesskapet er svært viktig for hjemmehjelperne. Med bakgrunn i dette organiserer foretaket felles lunsj en gang måneden i hver sone. I tillegg har hver sone opprettet en komité for sosiale aktiviteter utenom arbeidstid. Gode vikarer ble også fremhevet som viktig for hjemmehjelperne. Med høyt fravær er det avgjørende at vikarene er velfungerende, slik at de ikke blir en ekstra belastning for de faste ansatte. I den forbindelse ble det utarbeidet en opplæringsmanual for hjemmehjelperne og vikarer for å sikre at arbeidet utføres likt i alle sonene og med god kvalitet. Arbeidsmiljøutviklingen i sonene avdekket også områder som gjør arbeidsdagen utfordrende for hjemmehjelperne. Det være seg knapp tid hos bruker og mangel på nødvendig informasjon om bruker. Opplevelsen av for dårlig tid og at man ikke har fått god nok informasjon om brukeren, 4

5 gjør arbeidsdagen uforutsigbar og stressende. I løpet av året har foretaket hatt kontakt med forvaltningsenhetene om disse utfordringene, og begge parter har felles interesse av å skape størst mulig grad av forutsigbarhet i hjemmehjelpernes arbeidsdag. Det høye sykefraværet er i seg selv en stressfaktor. Det gjør at hjemmehjelperen ikke får arbeide med samme partner og gjerne heller ikke får gå til sine vanlige brukere. Fraværet er også en stor tilleggsbelastning for sonelederne, da mye tid går med til å skaffe vikarer og organisere driften hensiktsmessig. Et vedvarende høyt sykefravær er belastende på organisasjonen, og Nærværsprosjektet i foretaket vil bli videreført i Som mål for nærværsarbeidet i 2010 har styret i Bergen hjemmetjenester KF vedtatt at sykefraværet skal ned til under 15 %. I desember etablerte foretaket et samarbeidsprosjekt med NAV arbeidslivssenter i det videre arbeidet med å redusere sykefraværet. Prosjektet vil gå frem til sommeren L O G I S T I K K P R O S J E K T Bilparken i foretaket var ved inngangen til 2009 på 76 biler av typen Skoda Fabia. Ved overgang fra 6- timers arbeidsdag til 7,5-timers arbeidsdag 1. juli, ble bemanningen redusert og det medførte et lavere behov for biler. I løpet av året har vi redusert bilparken med ca. 8 %. God logistikk av tjenestene våre og effektiv bruk av bilparken er viktig og våren 2009 ble Institutt for økonomisk-administrative fag på Høgskolen i Bergen kontaktet. De ble forespurt om studenter kunne se på hvordan effektivisere transporten av tjenestene til Bergen hjemmetjenester KF. Dette var et interessant prosjekt for en bacheloroppgave og i løpet av våren 2010 vil to studenter ha gjennomført en prosjektoppgave med forslag om bedre utnyttelse av bilparken vår. Sonen Arna/Åsane ble valgt som case fordi her er både korte og lange kjøreruter. S E RV I C E Servicegraden i vårt kundesenter har i løpet av høsten økt vesent lig.telefonsentralen er oppgradert og våre forbedringer har bidratt til mange fornøyde brukere som nå får en raskere betjening enn tidligere. Nå slipper brukeren å vente i telefonkø, men blir kontaktet av kundesenteret så snart en kundekon sulent er ledig. På den måten kan vi nå betjene flere brukere enn før med den hjelpen de etterspør. I Fana/Ytrebygda har man sluttført et prøveprosjekt hvor tid og arbeidsoppgaver hos bruker ble registrert digitalt. Prosjektet var meget vellykket med hensyn til service, kvalitet og effektivitet. Det ble godt mottatt av både brukere og hjemmehjelpere og ble av sluttet Styret besluttet i 2009 at foretaket går fra manuell registrering til digital registrering så snart databehandleravtalene mellom kommunen og foretaket er avklart, og alle sider vedrørende personvernet er ivaretatt. N Ø K K E LTA L L Effektiviteten i foretaket var 65,55 % ved utgangen av året. Det tilfredsstiller kravet fra bystyret om at 65 % av arbeidstiden til hjemmehjelperne er brukerrettet, det vil si hjemme hos bruker. I enkelte sentrale soner, eksempelvis Bergenhus og Årstad, når man en effektivitet opp mot 70 %. Korte oppdrag med lange kjøreavstander er med på å redusere effektiviteten og inntjeningen, da vi kun får betalt for vedtakstid hos bruker. Dette er utfordringer som vi vil arbeide videre med i Vår markedsandel var ved utgangen av 2009 på 87 %. Vi var fortsatt den ledende leverandøren i markedet for praktisk bistand i hjemmet. Vi forventer at brukerne med tiden vil stille større krav til sine leverandører. Det betyr at vi må ha evnen til å finne fleksible løsninger og lytte til brukernes ønsker, for å kunne holde vår posisjon i markedet. I desember opphevet bystyret 5

6 begrensingen i vårt tjenestetilbud. Ved å oppheve denne begrensningen hvor vi bare kunne gi tilleggstjenester til brukere med vedtak, har foretaket nå fått de samme rettighetene som de private leverandørene til å gi tilleggstjenester til alle beboere i Bergen kommune. Kvartalsvis oversikt over henholdsvis sykefravær, effektivitet og markedsandel i 2009 vises i følgende oversikter: A l d e r s f o r d e l t s y k e f r a v æ r i k v a r t a l s v i s 1. kvartal Kortidsfravær i % Langtidsfravær i % Gj.nitt fravær i % ,6 2,0 6, ,7 17,1 20, ,8 24,2 28, ,4 7,0 10, ,9 10,2 13,0 Sum 3,5 12,3 15,8 2. kvartal Kortidsfravær i % Langtidsfravær i % Gj.nitt fravær i % ,4 6,3 8, ,0 16,9 20, ,7 24,8 27, ,1 9,0 11, ,3 9,9 11,2 Sum 2,5 13,3 15,8 3. kvartal Kortidsfravær i % Langtidsfravær i % Gj.nitt fravær i % ,1 17,8 22, ,2 22,2 27, ,6 31,8 35, ,9 14,9 17, ,2 9,7 11,9 Sum 3,7 18,7 22,3 4. kvartal Kortidsfravær i % Langtidsfravær i % Gj.nitt fravær i % ,2 15,7 17, ,5 17,3 21, ,7 16,0 21, ,2 15,0 17, ,6 11,5 14,1 Sum 3, ,4 E f f e k t i v i t e t e n i m å l t h v e r t k v a r t a l Kvartalsvis Effektivitet i % 1. kvartal 70,7 2. kvartal 65,1 3. kvartal 62,5 4. kvartal 63,9 Gj.snitt effektivitet i % 65,55 *Definisjon på effektivitet: Fakturerte timer/brukerrettet tid. 6

7 M a r k e d s a n d e l i m å l t h v e r t k v a r t a l kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Leverandører Brukere Andel i % Brukere Andel i % Brukere Andel i % Brukere Andel i % Foretaket , , , ,44 Andre , , , ,56 Sum Tu r n o v e r ( å r s v e r k ) i f o r e t a k e t i p e r i o d e n År Turnover i % ,4 % ,3 % ,0 % * Majoriteten går enten av med pensjon eller blir uføretrygdet. L I K E S T I L L I N G Kvinneandelen er fortsatt stor. Vi har ca. 2 % mannlige hjemmehjelpere og vil ha fokus på å øke denne andelen mannlige søkere såfremt de er egnet på lik linje med kvinnelige kandidater. Høsten 2009 ble det ansatt en mannlig soneleder i Arna/Åsane. Den prosentvise fordelingen av deltidsstillinger i 2009 på 38,6 %. I Bergen kommune var den prosentvise fordelingen av deltidsstillinger på 51,4 %. Alle nye stillinger som lyses ut er på 100 %. * Deltid i kommunen i antall stillinger,dvs at en person kan ha flere stillinger og dermed blir det en overraportering med hensyn til deltid. M A R K E D S F Ø R I N G Profileringen av Bergen hjemmetjenester KF har vært en prioritert oppgave i Det er laget logo for foretaket, nytt brosjyremateriell og det er utarbeidet forslag til felles bekledning. I løpet av 2010 vil vi bli mer gjenkjennbare i markedet enn vi har vært til nå. Profileringen vil også være til hjelp for å styrke kulturen og fellesskapet til beste for alle ansatte i foretaket. I løpet av 2009 har direktør deltatt i hjemmehjelpstjenesten. Hun har vært ute hos brukere sammen med hjemmehjelpere og deltatt i arbeidsdagen deres. På den måten har hun blitt godt kjent med hjemmehjelpere i alle soner og møtt ulike brukergrupper. Det har vært nyttig lærdom for direktør samtidig som det har skapt en større nærhet mellom medarbeidere og ledelse. Å R S R E G N S K A P E T Foretakets arbeidskapital har økt betydelig fra da den lå på minus kr. 6,2 mill. til pluss kr. 9,4 mill. pr Det har medført at rentekostnadene i 2009 er betydelig lavere enn i Pr var rentekostnadene på kr mot kr pr Rutiner rundt fakturering er innskjerpet slik at utgående fakturaer, på tjenester utført i foregående måned, faktureres og sendes ut første uke i ny måned. Det har stor innvirkning på likviditeten i foretaket. 7

8 Pensjonskostnadene, som er blitt beregnet og bokført for 2009, ble etter aktuarberegning tilbakeført med ca. kr. 2,2 mill. i regnskapet. Regnskapet viser et overskudd, en merinntekt, på ca. kr.5,2 mill. Foretaket har, utover tilskuddet fra Bykassen som er spesifisert under, hatt ca. kr. 5,3 mill. i merinntekter i forhold til budsjett. 1,2 mill. av merinntektene er salg av våre ordinære tjenester og resten, ca. kr. 4,1 mill., består av syke - og svangerskapsrefusjoner fra NAV, reduserte kostnader på arbeidsgiveravgift og reduserte kostnader på pensjon iht budsjett. Driftsutgiftene ligger på budsjett, med et merforbruk på ca. kr D I S P O N E R I N G AV O V E R S K U D D Styret for Bergen hjemmetjenester KF anbefaler at det regnskapsmessige overskuddet for 2009, kr , avsettes til disposisjonsfond. Styret har som formål å redusere sykefraværet til 15 % i løpet av Dette forutsetter et vellykket nærværsprosjekt og omfattende kursing og oppfølging av samtlige ansatte. Dette vil i perioder medføre ekstraordinære utgifter til blant annet vikarbruk. Dette er kostnader som vil påløpe utover det som er overført i forbindelse med nærværsprosjektet. Organisasjonen må også tilpasses og styrkes i forhold til den stadig mer krevende markedssituasjonen. Som følge av en rekke krevende interne utfordringer har det så langt ikke vært mulig å prioritere dette så mye som ønskelig. Fokus styrkes betraktelig på dette i 2010, noe som vil ha kostnadsmessige konsekvenser. Den foreslåtte avsetningen til disposisjonsfond benyttes til følgende konkrete formål: Styrking av administrasjonen. Kursing og organisasjonsbygging. Ekstraordinær vikarbruk i forbindelse med gjennomføring av kompetansetiltak. Innføring av rasjonaliseringstiltak, digitalisering (Mobipenn-prosjekt), herunder gjennomføring av internkontroll-prosjekt for å sikre risikostyring (personvern, informasjonssikkerhet m.v.) Markedsføringstiltak som følge av skjerpet konkurranse og gjennomføring av vedtak om fritt salg i markedet, herunder utgifter til arbeidsklær, markedsføringsmateriell m.v. T i l s k u d d e t i e r f o r d e l t s l i k Pliktig inndekning av underskudd fra Inndekning av underskudd fra Sluttvederlag tidligere direktør Seniortiltak, 2-årig arbeidstidsforsøk for personer over 60 år Nærværsprosjektet Evaluering av seniorforsøk Forsøksordning med 6-timersdag og forl. av denne til SUM De to første inndekningspostene førte til at foretaket startet året uten gamle merkostnader (tap) som siden skulle dekkes inn av senere års overskudd. 8

9 9

10 1 0

11 Ø KO N O M I S K O V E R S I K T D R I F T S R E G N S K A P 1 1

12 B A L A N S E 1 2

13 Bergen Ø KO N O M I S K O V E R S I K T I N V E S T E R I N G S R E G N S K A P 1 3

14 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P N o t e 1 : R e g n s k a p s p r i n s i p p e r Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. N o t e 2 : S p e s i f i k a s j o n a v o v e r f ø r i n g e r m e l l o m f o r e t a k e t o g k o m m u n e n Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Hjemmetjenester KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning 1 4

15 på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Note 3: Sammenfattet oversikt over foretakets inntekter og utgifter og fordelingen av disse ( 10.4) I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. 1) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften. Overføringer i tabellen er knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. 15

16 2) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. 3) Det skal skilles mellom overføringer med og uten krav til motytelse - slike overføringer mellom foretaket og kommunen spesifiseres ytterligere i note 2. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom og svangerskapspermisjoner og refusjoner knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører. N o t e 4 : E n d r i n g a r b e i d s k a p i t a l ( 5. 1 ) Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Arbeidskapitalen har økt betydelig siden I tidligere avlagte regnskap ble det gjort en omklassifisering fra omløpsmidler til kortsiktig gjeld (kasssakredittlån), da posten: Kasse, postgiro og bankinnskudd kom ut med negativt beløp. Fra og med regnskapsåret 2008 vil dette ikke lengre bli gjort. 1 6

17 Note 5 Pensjon ( 5.2 og 13-3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om særregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2009 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håntering av senere års avvik. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2009 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr , er balanseført pr som omløpsmidler. 17

18 Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). Note 6 Fordring/krav mot kommune/kommunale foretak ( 5.4 og 10.31) 1) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. Når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjelds poster så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. I tabellen er imidlertid mellom værende ført opp i korrekt kolonne. Note 7 Fond ( 5.6) og oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger 18

19 N o t e 8 : K a p i t a l k o n t o ( 5. 7 ) Kapitalkonto pr er kr (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2009 med kr Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en økning av debetsaldoen på kapitalkonto. N o t e 9 : Y t e l s e r t i l l e d e n d e p e r s o n e r m v. ( ) Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. I tidsrommet har styreleder fungert som daglig leder av foretaket. Ny daglig leder ble ansatt fra Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 1 9

20