Notat Om 13 Regnskapsføring av pensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat Om 13 Regnskapsføring av pensjon"

Transkript

1 Notat Om 13 Regnskapsføring av pensjon Dette notatet er ment til å øke forståelsen for sammenhengene og begrepene som knytter seg til regnskapsføring av pensjoner i kommunene, jf. 13 i regnskapsforskriften. Notatet supplerer og er mer inngående i sine forklaringer enn merknadene til bestemmelsene. Mer informasjon om sammenhengene og begrepene kan finnes i Norsk Regnskapsstandard nr. 6 om pensjonskostnader (se eller i boken Pensjons og Regnskap (oktober 2000) utgitt i samarbeid av Den Norske Aktuarforening og Den norske Revisorforening. 13 om føring av pensjoner i kommuneregnskapet består av fem deler. Del 1 angir hovedstrukturen for regnskapsføring av pensjoner. Hovedstrukturen består av størrelsene pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler, pensjonskostnad og betalt pensjonspremie, samt avviket mellom pensjonskostnad og betalt pensjonspremie. Del 2 og 3 er nærmere angivelser av hvordan disse størrelsene beregnes. Del 4 angir håndteringen av avvik mellom pensjonskostnad og betalt premie i regnskapet. Del 5 angir forutsetningene som skal legges til grunn for beregningen av pensjonsforpliktelse, pensjonsmidler og pensjonskostnad Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonsutgifter Reglene for regnskapsføring av pensjoner i kommuneregnskapet tar utgangspunkt i kommunenes pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler. Kommunens pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler skal etter 13-1 nr. A angis i balansen. Disse størrelsene er grunnlaget for å beregne netto pensjonskostnad, som er å anse som et jevnt nivå på pensjonskostnaden. Etter 13-1 nr. C skal netto pensjonskostnad spesifiseres i note. Beregningen som gjøres for å komme fram til årets netto pensjonskostnad er annerledes og basert på andre forutsetninger enn beregningen som gjøres for å komme fram til den pensjonspremien som kommunen skal betale til livsforsikringsselskap/pensjonskasse. Hovedforskjellen ligger i at premieberegningen er basert på lovkrav om forsikringsmessig dekning på balansedagen. Ved beregning av pensjonspremien som skal sikre at kommunen er forsikringsmessig dekket (at kommunens pensjonsforpliktelser er tilstrekkelig fondert), brukes de ansattes lønn på beregningstidspunktet (datolønn). Derimot er beregningen av netto pensjonskostnad basert på Norsk aktuarstandard for beregning av pensjonsforpliktelser (NAS). I slike beregninger bruker man forventet lønn på pensjoneringstidspunktet (sluttlønn). Bruk av sluttlønn som beregningsforutsetning i stedet for datolønn er hovedgrunnen til at netto pensjonskostnad er anse som et jevnt nivå på pensjonskostnaden ifht pensjonspremien. Videre er størrelsen på årets netto pensjonskostnad i større grad basert på relativt stabile forutsetninger om lønnsvekst, avkastning på pensjonsmidler osv enn størrelsen på årets pensjonspremie. Pensjonspremien er i større grad avhengig av kortsiktige svingninger i lønnsvekst og avkastning. Fordi netto pensjonskostnad er mer fremoverskuende enn pensjonspremien, er netto pensjonskostnad å anse for et jevnt nivå på pensjonskostnaden. Ulike utgangspunkt og forutsetninger for beregningen gjør at størrelsen på netto pensjonskostnad og pensjonspremien vil være forskjellig. Forskjellen mellom pensjonspremie og netto pensjonskostnad er å betrakte som forskjellen mellom et jevnt nivå og den betalte premien, og kalles premieavviket. Dette avviket skal

2 håndteres spesielt i regnskapet, jf nr. D, slik at den størrelsen som i sum skal belaste resultatet, etter at den betalte pensjonspremien er ført til utgift etter 13-1 nr. B, er netto pensjonskostnad. Forpliktelsen, midlene og netto pensjonskostnad beregnes av forsikringsselskapets aktuarer. Størrelsene er komplekse, noe som krever at de spesifiseres i note, slik at informasjonskrav til regnskapet kan tilfredsstilles, jf nr. E Nærmere om pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler Pensjonsløftet Som motytelse for sin arbeidsinnsats mottar kommunens ansatte en avtalt godtgjørelse. Godtgjørelsen består av lønn, men også av andre ytelser, herunder rett til fremtidig pensjon. Retten til fremtidig pensjon er i hovedsak knyttet til oppnådd pensjonsalder, og eventuell uførhet og død (etterlattepensjon). Kommunen har således gitt sine ansatte et løfte om bestemte økonomiske ytelser ved gitte hendelser, et pensjonsløfte. Den økonomiske ytelsen, eller pensjonsløftet, som kommunen har gitt sine ansatte lovnad om er et bestemt framtidig pensjonsnivå. Pensjonsnivået er angitt i prosent av lønn på pensjoneringstidspunktet. Eksempelvis innebærer løftet om alderspensjon at kommunen fra det tidspunktet en ansatt (med full opptjening) går av med pensjon, årlig vil utbetale 66% av lønnen på pensjoneringstidspunktet (sluttlønnen) minus det beløpet som utbetales av folketrygden. Tilsvarende ved uførhet og død angis bestemte nivå på pensjonen. Pensjonsløftet er således en svært langsiktig forpliktelse for kommunen om fremtidige pensjonsutbetalinger til sine ansatte. Pensjonsforpliktelser 13-2 nr. A slår fast at beregning av kommunens pensjonsforpliktelse skal ta utgangspunkt i de pensjonsytelser som kan forventes. De ytelsene som kan forventes må stå i forhold til det pensjonsløftet som er gitt. Det er dermed ikke ytelsene i henhold til lønns- og pensjonsnivå på balansedagen som danner utgangspunkt, men sluttlønnsnivå og forventet nivå på pensjonen de år den ansatte forventes å være pensjonist som danner utgangspunktet for beregningen. Beregningen av kommunens pensjonsforpliktelse må derfor baseres på forventninger om fremtidig lønnsvekst for å komme frem til sluttlønn, og samtidig ta hensyn til reguleringer av framtidige pensjonsutbetalinger. Den Norske Aktuarforening har utgitt en standard for slik beregning av pensjonsforpliktelser. Formålet med standarden er sikre felles forståelse og ensartet praktisering ved beregning av pensjonsforpliktelser basert på pensjonsløftet. Aktuarberegningen av pensjonsforpliktelsen starter med tallfesting/estimering av pensjonsløftet. Størrelsen på pensjonsløftet kalles den totale pensjonsforpliktelsen (Total Benefit Obligation, eller TBO). For å komme frem til størrelsen på TBO tar man utgangspunkt i at de ansatte forblir i stillingen til pensjonsalder, og forutsetter at det er gitte sannsynligheter for frivillig avgang, uførhet og død. Det beregnes så en startytelse for pensjonsutbetalingene med utgangspunkt i sluttlønn på

3 pensjoneringstidspunktet, basert på forventet gjennomsnittlig årlig lønnsvekst. Startytelsen er utgangspunktet for en estimert fremtidig nominell strøm av pensjonsutbetalinger. Denne kontantstrømmen diskonteres så til en nåverdi. Denne nåverdien uttrykker forpliktelsen i dagens kroneverdi. Forenklet kan en si at den totale pensjonsforpliktelsen TBO er kommunens pensjonsforpliktelse gitt at alle de nåværende ansatte står i stillingen til pensjoneringspunktet. Måling av den totale pensjonsforpliktelsen Total pensjonsforpliktelse (TBO) = forventede pensjonsytelser gitt at de ansatte står i stillingen til pensjoneringstidspunktet - beregningen tar utgangspunkt i pensjonsløftet (sluttlønn og opptjeningstid), estimerer en nominell pensjonsutbetalingsstrøm gitt sannsynligheter for uføre og død, og diskonterer strømmen til en nåverdi 7 Lysbilde 1 Dersom en ansatt fratrer på balansedagen vil den totale pensjonsforpliktelsen reduseres. Den totale pensjonsforpliktelsen forutsetter at de ansatte står i stillingen til pensjonering. Den totale pensjonsforpliktelsen gjenspeiler derfor ikke det økonomiske ansvaret som kommunen faktisk har påtatt seg overfor denne ene ansatte. Det økonomiske ansvaret kommunen påtar seg avhenger av de ansattes opptjeningstid. Etter hvert som en ansatt står i stillingen vil han opptjene ytterligere rett til pensjon fra kommunen. På et gitt tidspunkt vil den ansatte ha opptjent rett på en gitt andel av total pensjonsytelse. På pensjoneringstidspunktet har den ansatte opptjent full rett til den totale pensjonsytelsen. Andelen opptjent pensjonsytelse øker altså med opptjeningsgraden. Kommunens påløpte økonomiske pensjonsansvar, eller påløpte pensjonsforpliktelse (Projected Benefit Obligation, PBO), er således knyttet til de ansattes opptjeningsgrad. Etter 13-2 nr. B skal påløpte pensjonsforpliktelser beregnes særskilt. Påløpt pensjonsforpliktelse vil nærme seg den totale pensjonsforpliktelsen dess høyere andel av de ansatte som har full opptjeningstid. Omvendt vil en høy andel ansatte med kort opptjeningstid innebære stor avstand mellom total pensjonsforpliktelse og påløpt pensjonsforpliktelse. Påløpte pensjonsforpliktelser vil således være den andel av totale pensjonsforpliktelser som de ansatte har opptjent rettigheter til på balansedagen. Størrelsen på disse opptjente rettighetene er de forpliktelsene kommunen har påtatt seg ansvaret for, og som balanseføres etter 13-1 nr. A 1. 1 Legg merke til at balanseført pensjonsforpliktelse er en andel TBO, og derfor er basert på fremoverskuende forutsetninger, herunder forventet sluttlønn.

4 Måling av den påløpte pensjonsforpliktelsen Påløpt (brutto) pensjonsforpliktelse (PBO) = den andel av TBO som de ansatte har opptjent rettigheter til på balansedagen - basert på forholdet mellom avlagt og mulig tjenestetid, og skal avspeile det økonomiske pensjonsansvaret som foreligger på balansedagen 8 Lysbilde 2 I løpet av et år vil størrelsen på kommunens påløpte pensjonsforpliktelse endre seg. For en enklere illustrasjon forusettes at antall ansatte i kommunen er konstant. Endringen består dermed i at gjennom året vil de ansatte opptjene rett på ytterligere en andel av kommunens totale pensjonsforpliktelse. Denne andelen kalles årets pensjonsopptjening 2. Isolert øker årets pensjonsopptjening kommunens påløpte pensjonsforpliktelse. Videre endres den påløpte pensjonsforpliktelsen som følge av at de framtidige pensjonsutbetalingene i løpet av året har kommet ett år nærmere i tid. Denne økningen i påløpt pensjonsforpliktelse kalles rentekostnaden av påløpt pensjonsforpliktelse. Videre består endringen i at gjennom året er det foretatt pensjonsutbetalinger til pensjonistene. Pensjonsutbetalinger er oppfyllelse av pensjonsforpliktelser. Isolert reduserer dette den påløpte forpliktelsen nr. C angir i tråd med dette at kommunens påløpte pensjonsforpliktelse på balansedagen skal ta utgangspunkt i påløpt pensjonsforpliktelse som avlagt ved fjorårets regnskapsavslutning. Som tillegg kommer årets pensjonsopptjening og rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse 3, som fratrekk kommer årets pensjonsutbetaling 4. Dersom antall ansatte i kommunen endrer seg gjennom året blir betraktningen noe mer komplisert, men hovedprinsippet med årets pensjonsopptjening og rentekostnad på forpliktelsene vil være det samme. 2 Se avsnitt 13 for nærmere forklaring av årets pensjonsopptjening. 3 Merk at rentekostnaden på påløpt pensjonsforpliktelse skal ta utgangspunkt påløpt pensjonsforpliktelse ved regnskapsårets start. Påløpt pensjonsforpliktelse ved regnskapsårets start er aktuarens beregning av hva påløpt pensjonsforpliktelse den i fjorårets regnskap faktisk skulle ha vært. For nærmere forklaring, se avsnittet om estimatavvik. 4 Merk at etter forskriften skal det videre korrigeres for estimatavvik. For nærmere forklaring av denne korreksjonen, se eget avsnitt om estimatavvik.

5 Sammenheng mellom IB og UB påløpt pensjonsforpliktelse IB Påløpt pensjonsforpliktelse ( ) + Rentekostnad på påløpt pensjonsforpliktelse (1.1.02) + Nåverdien av årets pensjonsopptjening - Utbetalte pensjoner = UB Estimert brutto pensjonsforpliktelse ( ) 26 Lysbilde 3 Pensjonsmidler Kommunale pensjonsordninger er finansiert gjennom fondsopplegg i et livsforsikringsselskap eller egen pensjonskasse. Strenge lovregler for avsetning og anvendelse av midler øremerket til pensjonsformål innebærer at fondsfinansiering er en automatisk sikring av at pensjonsforpliktelsene på balansedagen kan oppfylles. Oppbygging av fond kan ses på som en investering i avkastning på fondsmidlene. Avkastningen skal redusere nødvendige premieinnbetalinger. Størrelsen på pensjonsmidlene vil endre seg i løpet av et regnskapsår. Endringen består i at kommunen innbetaler årets pensjonspremie som øker pensjonsmidlene, og forsikringsselskapet eller pensjonskassen utbetaler pensjoner som reduserer pensjonsmidlene. Videre vil avkastning på pensjonsmidlene komme som et tillegg nr. D angir i tråd med dette at kommunens pensjonsmidler på balansedagen skal ta utgangspunkt i pensjonsmidlene som avlagt ved fjorårets regnskapsavslutning. Som tillegg kommer årets innbetalte pensjonspremie og årets forventede avkastning på pensjonsmidlene 5, som fratrekk kommer årets pensjonsutbetaling 6. 5 Merk at forventet avkastning på påløpt pensjonsmidlene skal ta utgangspunkt verdien av pensjonsmidler ved regnskapsårets start. Verdien av pensjonsmidlene ved regnskapsårets start er forsikringsselskapets eller pensjonskassens angivelse av hva pensjonsmidler den i fjorårets regnskap faktisk ble. For nærmere forklaring, se eget avsnitt om estimatavvik. 6 Merk at det skal beregnes gjennomsnittsrenter på pensjonsutbetalinger og premieinnbetalinger avhengig av når på året utbetalingene og innbetalingene har foregått. Merk også at etter forskriften skal det videre korrigeres for estimatavvik. For nærmere forklaring av denne korreksjonen, se eget avsnitt om estimatavvik.

6 Sammenheng mellom IB og UB pensjonsmidler IB Pensjonsmidler ( ) + Årets forventede avkastning på midlene (1.1.02) + Årets innbetaling - Utbetalte pensjoner = UB Estimerte pensjonsmidler ( ) 25 Lysbilde Note om pensjonskostnader Årets pensjonsopptjening og netto pensjonskostnad I 13-2 introduseres begrepet årets pensjonsopptjening. Kommunale pensjonsordninger har til kjennetegn at kommunens ansatte gradvis opparbeider rettigheter til pensjonsutbetalinger i løpet av sin yrkesaktive periode. Som nærmere omtalt i avsnittet om 13-2 om pensjonsforpliktelser innebærer dette at det for kommunen påløper en ytterligere økonomisk pensjonsforpliktelse gjennom året gitt at alle ansatte står i stillingen. Denne forpliktelsen ble omtalt som kommunens påløpte pensjonsforpliktelse PBO. Årets økning i kommunens påløpte pensjonsforpliktelse kalles årets pensjonsopptjening, og er en andel av kommunens totale pensjonsforpliktelse TBO. Beregningen av årets pensjonsopptjening er angitt i 13-3 nr. B. Beregning av årets pensjonsopptjening (andelen av TBO som opptjenes i løpet av året, eller årets økning i PBO) er basert på et lineært opptjeningsprinsipp. Eksempelvis vil en ansatt som ved ansettelsestidspunktet har 40 år til pensjoneringstidspunktet hvert år opptjene rett til 1/40 av den totale pensjonsforpliktelse som kommunen har overfor denne ene ansatte. En ansatt som ved ansettelse har 15 år til pensjonering vil opptjene rett til 1/15 hvert år.

7 Årets pensjonsopptjening Årets pensjonsopptjening = den andel av TBO som de ansatte har opptjent i året (tilsvarer årets økning i PBO) - andelen er basert på et lineært opptjeningsprinsipp, eks. en ansatt som ved ansettelsestidspunktet har 40 år til pensjoneringstidspunktet tjener rett til 1/40 av beregnet TBO hvert år 9 Lysbilde 5 Årets pensjonsopptjening er det første elementet i kommunens brutto pensjonskostnad i året. Det andre elementet i brutto pensjonskostnad er knyttet til at kommunens fremtidige pensjonsutbetalinger i løpet av året kommer ett år nærmere i tid. Dette elementet kalles rentekostnaden av påløpt pensjonsforpliktelse, jf. avsnittet om pensjonsforpliktelser. Brutto pensjonskostnad tilsvarer således de endringselementene i påløpte pensjonsforpliktelser som gjennom året øker kommunens pensjonsforpliktelser. Brutto pensjonskostnad er en størrelse som er basert på aktuarberegning av påløpte pensjonsforpliktelser, beregninger som har lagt til grunn stabile langsiktige forutsetninger. Sammen med det at beregningen av årets pensjonsopptjening gjøres etter et lineært opptjeningsprinsipp, gir størrelsen på brutto pensjonskostnad grunnlaget for definering av et jevnt nivå på kommunens pensjonskostnad.

8 Årets brutto pensjonskostnad Årets brutto pensjonskostnad = årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnad som følge av at pensjonsutbetalingene er kommet ett år nærmere i tid - denne størrelsen er grunnlaget for det jevne nivået på årets pensjonskostnad 10 Lysbilde 6 I fondsbaserte pensjonsordninger er pensjonsmidlene en investering i avkastning som reduserer behovet for premieinnbetalinger. Denne avkastningen er således en reduksjon i kommunens brutto pensjonskostnad. Ved å trekke årets forventede avkastning på pensjonsmidlene fra brutto pensjonskostnad får man størrelsen netto pensjonskostnad. Beregningen av netto pensjonskostnad er angitt i 13-3 nr. A. Basert på en beregning av kommunens langsiktige pensjonsforpliktelse som har utgangspunkt i pensjonsløftet, et sett av langsiktige forutsetninger, sluttlønn på pensjoneringstidspunktet og et lineært opptjeningsprinsipp er netto pensjonskostnad således en størrelse som gir uttrykk for et jevnt nivå på kommunens årlige kostnad knyttet til pensjoner. Årets netto pensjonskostnad Netto pensjonskostnad = Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning pensjonsmidler => DETTE ER STØRRELSEN PÅ DET JEVNE NIVÅET! (Mrk: i private selskaper er det denne størrelsen som resultatføres, og ikke den betalte premien) 11 Lysbilde 7

9 13-4 Håndtering av premieavvik Regnskapsføring av pensjon i kommuneregnskapet tar utgangspunkt i det jevne nivået på kommunens pensjonskostnad. Dette nivået er representert ved netto pensjonskostnad basert på aktuarberegninger knyttet til kommunens pensjonsløfte. Med det jevne nivået menes et nivå og en utvikling som er mer stabil enn nivået og utviklingen i pensjonspremien. Med det jevne nivået menes ikke et nivå på pensjonskostnaden som er uforanderlig og gitt fra år til år. Utviklingen i netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie kan illustreres som i lysbildet nedenfor. Merk at illustrasjonen bare er en tenkt utvikling målt i nominelle kroner. Utviklingen i pensjonspremie og netto pensjonskostnad kr Omtrent her er vi i dag Premie Netto pensjonskostnad År 37 Lysbilde 8 Målet for regnskapsføring av pensjon er at det kommunale regnskapet kun skal belastes med det jevne nivået, eller netto pensjonskostnad. I 2002 er den betalte pensjonspremien for kommunene større enn beregnet netto pensjonskostnad. Ved regnskapsføring etter reglene som gjaldt tom. regnskapsåret 2001, der pensjonspremien føres til utgift, gir dette en regnskapsmessig feil belastningt på resultatet. For å oppnå en korrekt belastning på resultatet angir 13-4 nr. A at premieavviket skal føres til inntekt i årsregnskapet. Tilsvarende beløp debiteres posten for kortsiktige fordringer. I en situasjon der den betalte pensjonspremien er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad vil regnskapsføring etter reglene tom gi en lavere belastning på resultatet enn det som regnskapsmessig vil være en korrekt belastning. For å oppnå en korrekt belastning på resultatet angir 13-4 nr. 2 at premieavviket skal føres til utgift i årsregnskapet. Tilsvarende beløp krediteres da posten for kortsiktig gjeld. Behandlingen av premieavviket er således symmetrisk rundt netto pensjonskostnad, slik at belastningen på kommunenes drifts- og investeringsregnskap alltid er lik netto pensjonskostnad.

10 Fordi inntekts- og utgiftsføring av premieavvik skjer mot kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld, må dette regnskapsteknisk følges opp av amortisering av disse avvikspostene. Amortisering av premieavvik som er ført etter 13-4 nr. A eller B kan skje på to måter. Det første alternativet er direkte resultatføring nr. C angir at årets premieavvik i sin helhet føres til inntekt eller utgift i årsregnskapet for påfølgende år. Dersom en i år 1 har hatt et positivt premieavvik som er inntektsført mot kortsiktige fordringer, skal en etter dette alternativet føre hele premieavviket fra år 1 til utgift i regnskapet for år 2. Dette amortiserer (reduserer) den kortsiktige fordring helt. Motsatt vil et negativt premieavvik i år 1 med utgiftsføring mot kortsiktig gjeld måtte føres til inntekt i sin helhet i år 2, med tilsvarende amortisering av kortsiktig gjeld. Det andre alternativet for håndtering av årets premieavvik er amortisering av premieavvik over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Etter 13-4 nr. D skal da føre 1/15 av årets premieavvik til inntekt eller utgift fra og med årsregnskapet for påfølgende år frem til avviket er eliminert 8. Dersom kommunen i år 1 har hatt et positivt premieavvik som er inntektsført mot kortsiktige fordringer, skal en etter dette alternativet føre 1/15 av premieavviket fra år 1 til utgift i regnskapet for år 2. Dette amortiserer (reduserer) den kortsiktige fordring med 1/15 av premieavviket for år 1. Motsatt vil et negativt premieavvik i år 1 med utgiftsføring mot kortsiktig gjeld måtte føres til inntekt med 1/15 i år 2, med tilsvarende amortisering av kortsiktig gjeld og 13-4 Beregning og håndtering av estimatavvik Når regnskapet for år T skal avlegges, er balansestørrelsene påløpt pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler, og resultatstørrelsen premieavvik (basert på noten om netto pensjonskostnad) beregnet av aktuar en gang på høsten i år T i god tid før regnskapsavleggelsen. For regnskapsåret 2002 vil beregningen foretas i perioden fram mot regnskapsavleggelse. Beregningen blir da foretatt på bakgrunn av størrelser som ikke er endelig kjent år T. I perioden etter beregningen frem til kan det eksempelvis komme til nye ansatte, ansatte kan slutte, noen kan bli uføre. Bestanden av ansatte, hvilke rettigheter som er opptjent og hvilke ordninger som skal være grunnlag for beregningen for den enkelte ansatte er således ikke kjent på beregningstidspunktet. Eksempler på andre størrelser som er usikre på beregningstidspunktet er faktisk lønnsvekst og faktisk avkastning på pensjonsmidlene. Når aktuaren foretar beregningen av pensjonsforpliktelse og midler for i år T, vil beregningen dermed kun gi estimerte tallstørrelser. Balansestørrelsene pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler per er således bare estimater. I påfølgende år, år T+1, vil en ha oversikt over faktisk bestand, faktisk lønnsutvikling og faktisk avkastning i år T. Dette gir grunnlag for å beregne hva pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene per faktisk ble. Etter 13-3 nr. C skal det i år T+1 foretas en slik ny beregning av pensjonsforpliktelsen per år T. 7 Alternativene for fordeling av premieavvik har sine paralleller i det private regnskapet, der estimatavvik alternativt kan resultatføres direkte eller fordeles over flere år. Behandlingen av estimatavvik i private regnskaper er nøkkelen til en jevn, fornuftig og systematisk belastning av regnskapet med pensjonskostnader. Om estimatavvik, se eget avsnitt. 8 Gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid er den tiden de ansatte i gjennomsnitt har til de blir pensjonert. For kommunal sektor er denne tiden anslått til gjennomsnittlig 15 år.

11 Den nye beregningen skal baseres på den oppdaterte informasjonen om de ulike beregningsforutsetningene. Vedrørende pensjonsmidlene foretar aktuaren ikke ny beregning av pensjonsmidlene fordi faktisk verdi på pensjonsmidlene blir oppgitt av forsikringsselskapet eller pensjonskassen i løpet av våren i år T+1 etter at avkastningen i år T er blitt endelig kjent. Faktiske pensjonsmidler og ny beregning av fjorårets pensjonsforpliktelse vil være størrelser som avviker fra de tallene som ble avlagt i regnskapet for år T. Disse avvikene kalles estimatavvik. Etter 13-3 nr. D skal estimatavvikene for hhv. pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene opplyses i note. Estimatavvik (I) jfr. x-3 nr. 3 Pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene som er oppgitt i balansen er estimerte størrelser for året. I påfølgende regnskapsår må disse størrelsene beregnes på nytt Endringer i antall ansatte (turnover, uføre, død. ) Endringer i beregningsforutsetninger (lønn, avkastning.) => Nye beregninger vil avvike fra gamle beregninger 18 Lysbilde 9 Estimatavviket oppstår altså blant annet som en følge av forskjeller mellom forutsetninger som er ment å gjelde på lang sikt og den faktiske utviklingen. Eksempelvis kan lønnsveksten et enkelt beregningsår undervurderes, mens forventet avkastning på pensjonsmidlene kan overvurderes. Undervurdering av lønnsveksten betyr at pensjonsforpliktelsen faktisk skulle ha vært høyere enn det man estimerte og førte i regnskapet. Overvurdering av avkastningen betyr at den faktiske verdien av pensjonsmidlene var lavere enn ført i regnskapet. I sum innebærer dette tilfellet at beregnet netto pensjonskostnad var for lav. Etter regnskapsloven er estimatavviket å regne som endring i regnskapsestimat. Hovedregelen er da at slike avvik skal resultatføres direkte i den perioden de oppstår, gitt at resultatføringen ikke kan utsettes i tråd med god regnskapsskikk angitt i Norsk Regnskapsstandard (NRS). I NRS nr. 6 er det angitt alternative måter å behandle slike estimatavvik på, i tråd med standardens formål som er å oppnå en jevn og systematisk fordeling av pensjonskostnader. Ett alternativ er å fordele resultatføringen av estimatavviket over en periode som tilsvarer gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for de ansatte. Alternativ resultatføring av estimatavviket, og ikke direkte resultatføring, er nøkkelen til å kunne føre en jevn pensjonskostnad i det private regnskapet. Alternativ føring innebærer at balansen per ikke er

12 fullstendig oppdatert etter siste aktuarberegning av forpliktelser og midler. Fordelingsmetodene legger imidlertid til grunn at balansen nærmer seg reelle størrelser på sikt. Virkemiddelet til å oppnå en jevn og stabil føring av pensjoner i det kommunale regnskapet er håndteringen av premieavviket. På sett og vis er estimatavviket i det kommunale regnskapet erstattet med premieavviket. Denne tilnærmingen er nødvendig fordi hele pensjonspremien må utgiftsføres. I kommuneregnskapet holdes estimatavviket utenfor resultatføringen/resultatbegrepet. Estimatavviket har sammenheng med at balansestørrelsene er estimerte. Dette krever en egen håndtering i det kommunale regnskapet. Målet med håndteringen av estimatavvik vil således være å få balansestørrelser som er mer oppdatert enn det som faktisk er ført i balansen. Sammenhengene i kommuneregnskapet gjør at estimatavvik kan holdes utenfor resultatføringen, og føres direkte mot hhv. pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene med motpost egenkapitalens kapitalkonto. Føring av estimatavvik direkte mot kapitalkonto skal skje parallelt med føringen av premieavvik. Dersom kommunen velger å føre hele premieavviket etter 13-4 nr. C pkt. 1, skal estimatavviket tilsvarende føres i sin helhet under hhv pensjonsforpliktelser/pensjonsmidler med motpost kapitalkonto, jf nr. C pkt.1. Eksempelvis beregnes et estimatavvik i år T+1. Dette estimatavviket gjelder avviket mellom pensjonsforpliktelsen per år T og pensjonsforpliktelsen per 1.1. år T+1. Da skal hele dette estimatavviket føres mot pensjonsforpliktelsen når regnskapet for år T+1 avlegges. Dersom kommunen velger fordeling av premieavvik etter 13-4 nr. D pkt. 1, skal estimatavviket tilsvarende fordeles mot kapitalkonto med 1/15 av akkumulert estimatavvik fra og med det regnskapsåret estimatavvik foreligger Om beregningsforutsetningene Beregningen av kommunens pensjonsforpliktelser må bygge på en lang rekke forutsetninger, økonomiske og aktuarmessige. Økonomiske forutsetninger er diskonteringsrente, forventet avkastning på pensjonsmidler, lønnsvekst, regulering av løpende pensjon og G-regulering. Aktuarmessige forutsetninger er faktorer som dødelighet og uførhet, frivillig avgang, uttakstilbøyelighet for AFP m.v. Diskonteringsrenten brukes til å beregne nåverdien av pensjonsforpliktelsen. Nåverdien er en størrelse som gir uttrykk for det beløpet en må sette av i dag for å dekke den forventede pensjonsutbetalingen. Alternativt kan diskonteringsrenten forstås som den renten som ville blitt lagt til grunn dersom en skulle ha kjøpt seg fri fra pensjonsforpliktelsen. Beregninger av pensjonsforpliktelser basert på sluttlønn krever forutsetninger om fremtidig lønnsutvikling for de ansatte. Pensjonsregulering kan være en del av pensjonsavtalen, og forutsetninger om reguleringen må fastsettes. Kollektive pensjonsordninger er oftest knyttet til folketrygdytelsene. Dermed må forutsetninger om fremtidig regulering av folketrygdens grunnbeløp G foretas. Pensjonsmidlene i fondsbaserte ordninger anses som en investering i avkastning slik at pensjonskostnadene kan reduseres. Denne avkastningen må estimeres. I kommunale pensjonsordninger vil noen slutte før pensjonsalder eller før de har fått rett til fripolise. Dette påvirker størrelsen på kommunens pensjonsforpliktelse, og må

13 hensyntas. Kommunale pensjonsordninger gir generell anledning til førtidspensjon. Tilbøyeligheten hos de ansatte til å benytte seg av denne ordningen må dermed anslås. Demografiske faktorer som forventet levetid og uførhet inngår etter egne tabeller i aktuarens beregningsmodeller angir hvilke beregningsmessige forutsetninger, økonomiske og aktuarmessige, som skal legges til grunn ved beregningen av pensjonsforpliktelser, årets pensjonsopptjening, rentekostnad, påløpte pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidler. Bestemmelsen angir at forutsetningene skal være innbyrdes konsistente, dvs at de gjenspeiler de samme forventningene til den økonomiske utviklingen i samfunnet. KRD, januar 2003.

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS)

God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning regulerer hvordan kommunene skal beregne og føre pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Dette for å være i samsvar

Detaljer

Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn)

Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Pensjonsløftet Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre Barnepensjon Nettosystem (15 %) For

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 69/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen/Økonomiseksjonen Saksbehandler: Judit Østrem Dato: 02.11.2010 Saksnummer:

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader. Note 24 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

Pensjoner - hvordan lese regnskapene. NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg

Pensjoner - hvordan lese regnskapene. NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg Pensjoner - hvordan lese regnskapene NFF Seminar, juni 2012 Finn Espen Sellæg Regnskapsføring av pensjonsforpliktelser grunnleggende prinsipp Et pensjonsløfte vil alltid innebære en betydelig risiko Hvor

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Stavanger Byggdrift KF

Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift KF Stavanger Byggdrift er opprettet fra 01.01.2001 som et kommunalt foretak under Stavanger kommune. Ved opprettelsen overtok foretaket varige driftsmidler fra kommunen. Disse ble overført

Detaljer

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon

Veiledning. Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon Veiledning Regnskapsmessig behandling av pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon (Uttalelse juni 2007, omgjort til veiledning oktober 2009) Det har den siste tiden vært en debatt om dagens regnskapspraksis

Detaljer

PENSJON FØRING OG BUDSJETTERING

PENSJON FØRING OG BUDSJETTERING PENSJON FØRING OG BUDSJETTERING PENSJON OG FUNKSJON 170 Årets premieavvik Inntektsføring/utgiftsføring av beregnet premieavvik for året samt beregnet arbeidsgiveravgift av premieavviket. 171 Amortisering

Detaljer

NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader?

NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader? NFF Pensjonsseminar - Usikkerhet og Risiko Hvor stor er usikkerheten i anslagene på gjeld og kostnader? 15.06.2012 Kristin Tosseviken Mercer Oslo Hvor stor er usikkerheten i pensjonsgjelden og pensjonskostnaden?

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor RESULTATREGNSKAP DnR DnRS Noter 2004 2003 2004 2003 Medlemskontingent/Serviceavgift 4 813 283 4 678 486 13 938 519 13 611 895 Salgsinntekt

Detaljer

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Agenda Pensjonsreformen og hvordan påvirker den fremtidige pensjonspremier Pensjonskostnader og budsjettering KOSTRA - føringer Pensjonsreformen

Detaljer

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510

Note 3 Varekostnad 2009 2008 Andre varekostnader 474 342 454 510 Sum varekostnad 474 342 454 510 Note 1 Driftsinntekter og -kostnader pr virksomhetsområde Driftsinntekter pr virksomhetsområde Annet 575 039 549 507 Sum driftsinntekter 575 039 549 507 Driftsinntekter fordelt på geografi Helse Midt-Norge

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Fredrikstad EnergiNett AS Noter til regnskapet for 2007

Fredrikstad EnergiNett AS Noter til regnskapet for 2007 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av overføringstjenester skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Varekostnad 12 5 981 535 Lønn og annen personalkostnad

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

Premieavviket! en bombe i balansen?

Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket skaper nå store overskrifter To forskjellige regelverk Forskjellige regleverk gir forskjellige resultater: Forsikringslovgivningen og Finanstilsynet Beregning

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

I +/t -is «É-Sandnessjøen 16.04.15

I +/t -is «É-Sandnessjøen 16.04.15 M Mu N E E - E Dokid: 15002156 (14/312-46) - NOTAT- REGNSKAP 2013 \:-LS fl*}"atfi" {W 13% g. H4/Eala-P+b I +/t -is «É-Sandnessjøen 16.04.15 Lew nr.: m? saksbeh.:? 9gL L. Ar1dvnr.: Q Avdelir1q H 0.adlIV1.

Detaljer

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001.

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001. Stiftelsens finansregnskap for 2001 med noter Tallmaterialet er gjennomgått av revisor. Oppsummering av revisors arbeid vil komme i form av et brev til stiftelsen s styre, som vil bli framlagt i styremøtet.

Detaljer

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig Innhold 1. Oppsummering...3 2. Forutsetninger...5 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser...5

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Resultatregnskap. Sørfold Kraftlag SA. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Sørfold Kraftlag SA. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Sørfold Kraftlag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salg energi/overføring 20 347 271 22 076 891 Salg installasjon 8 682 761 9 720 904 Annen driftsinntekt 381 658 981

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004

note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 Mosjøen og Omegn Boligbyggelag note regnskap regnskap budsjett budsjett resultatregnskap pr. 31.12. 2003 2002 2003 2004 INNTEKTER Inntekter fra tekn. tjenester 150,342 110,170 96,000 117,600 Forretningsførerhonorar

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 6. Pensjonskostnader

Norsk RegnskapsStandard 6. Pensjonskostnader Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader (April 1994, revidert oktober 1995. Endelig NRS november 2000. Revidert november 2001, november 2002, november 2005, november 2007, juni 2008, desember 2009,

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Årsoppgjør 2007 for. Energi 1 Røyken Follo AS

Årsoppgjør 2007 for. Energi 1 Røyken Follo AS Årsoppgjør 2007 for Energi 1 Røyken Follo AS Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salg overføringstjenester 1 160 483 203 171 862 578 Annen driftsinntekt 7 775 586 4

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 25

Statlig RegnskapsStandard 25 Statlig RegnskapsStandard 25 Ytelser til ansatte Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av lønn... 3 Nettolønn i staten... 3 Fast og variabel lønn...

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Rapport 2016 04 01.06.2016 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Pensjonsordning for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera...

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014 Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Morten Gjelstad Næringspolitikk og analyse Pensjonsutfordringer Pensjonspremie og kostnader

Detaljer

Dato: 2.september 2011

Dato: 2.september 2011 Dato: 2.september 2011 Byrådssak 1377/11 Byrådet Høring - Forslag til endringer i regnskapsføring av pensjon GOMI SARK-03-201103312-31 Hva saken gjelder: Kommunal - og regionaldepartementet har med brev

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

BRANNVESENET SØR-ROGALAND, SØKNAD OM DEKNING AV UNDERSKUDD FOR REGNSKAPSÅRET 2007

BRANNVESENET SØR-ROGALAND, SØKNAD OM DEKNING AV UNDERSKUDD FOR REGNSKAPSÅRET 2007 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Kryssref. Saksbeh. : 200803844 : E: 145 M80 : 200802197 : S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 24.06.2008 75/08 BRANNVESENET

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

ÅRSREGNSKAP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS

ÅRSREGNSKAP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS ÅRSREGNSKAP Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS 2007 Resultatregnskap Note 2007 2006 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt 2 51 706 366 44

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Høring om endring i regnskapsforskriften- reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik

Høring om endring i regnskapsforskriften- reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik Byrådssak 295/13 Høring om endring i regnskapsforskriften- reduksjon i amortiseringstiden for premieavvik GOMI ESARK-03-201301097-16 Hva saken gjelder: Kommunal- og regionaldepartementet foreslår å redusere

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Informasjon om oss stiftet 9.-10. februar 1981. www.ntl.no/forskning

Informasjon om oss stiftet 9.-10. februar 1981. www.ntl.no/forskning Informasjon om oss stiftet 9.-10. februar 1981 www.ntl.no/forskning Hvem er vi? Landsforening (pr. mars 2015) 925 betalende medlemmer 23 avdelinger 60 direkte tilmeldt Mer enn 40 virksomheter hvorav 26

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

Resultatregnskap. SKINN Samorg. for kunstformidling i Nord-Norge. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006

Resultatregnskap. SKINN Samorg. for kunstformidling i Nord-Norge. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2007 2006 Statstilskudd 809 000 779 000 Nordland, Troms og Finnmark 419 400 405 000 Prosjektilskudd 1 565 528 713 000 Sponsorstøtte/Prosjekttilskudd

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Actuarial and economic analysis Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Seminar: Ny pensjonslov reform i siste liten...,.9.1 Sissel Rødevand aktuar og partner Actecan 1 Utvikling i pensjonsmarkedet

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP

REGNSKOGFONDET AKTIVITETSREGNSKAP AKTIVITETSREGNSKAP 2014 2013 Inntekter: Frie midler: Innsamling - Frie midler Note 2 8 902 411 5 513 523 Tilskudd administrasjon 9 745 945 9 129 959 Grunnstøtte Miljøverndepartementet 1 547 000 1 130 000

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810

Årsregnskap 2011 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810 Årsregnskap 2011 for Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Foretaksnr. 986 512 810 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Refusjonsinntekter 1

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Helse Nord-Trøndelag HF. Noter til regnskapet (alle tall er i hele tusen)

Helse Nord-Trøndelag HF. Noter til regnskapet (alle tall er i hele tusen) Helse Nord-Trøndelag HF Noter til regnskapet (alle tall er i hele tusen) Note 2 Store enkelttransaksjoner Investeringstilskudd Basisbevilgning 93 538 Investering psyk (DPS Nærøy) 16 000 109 538 Investeringstilskuddet

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

IAS 19 Ytelser til ansatte

IAS 19 Ytelser til ansatte Veiledning IAS 19 Ytelser til ansatte (Oktober 2004, revidert januar 2005, august 2005, november 2007, desember 2010 og november 2012) Innledning 1. Pensjonsordningers organisering, omfang og innhold varierer

Detaljer

Finnmarkseiendommen. Årsregnskap 2012

Finnmarkseiendommen. Årsregnskap 2012 Resultatregnskap Note 2012 2011 Salgsinntekt 50 017 749 40 600 600 Annen driftsinntekt 1 876 085 5 602 916 Sum inntekter 51 893 834 46 203 516 Lønnskostnad 2 23 859 021 22 971 413 Avskrivning på varige

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader?

Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader? Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader? Ellen Wettre-Johnsen, Aktuar Leder av NRS avdelingen i Storebrand Pensjonstjenester AS 18.11.2011 2011-11-18 Storeband 1 Agenda Pensjonskostnader /pensjonsforpliktelser

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer