ÅRSBERETNING 2011 FOR BERGEN HJEMMETJENESTER KF

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2011 FOR BERGEN HJEMMETJENESTER KF

2

3 STYRETS BERETNING VIKTIGE SAKER FOR BERGEN HJEMMETJENESTER KF I 2011 Direktør Kari Batt Iversen gir et innblikk i året 2011, som har vært spennende og utfordrende. Vi har gjennomført planlagte oppgaver og vi har møtt utfordringer som ikke har vært planlagt, men funnet fornuftige løsninger til beste for brukerne og ansatte. Vi har tatt i bruk uniform med logo og navneskilt slik at brukene er trygg på at det er hjemmehjelpen som kommer til dem. Vi har laget rutinehåndbok for hjemmehjelperne slik at felles rutiner blir fulgt i alle sonene hvor hjemme tjenesten opererer. Kvalitet, service og enhetlig forståelse av hvordan arbeidet skal utføres har vært prioriterte oppgaver i år. Vi har også skiftet ut 44 av totalt 59 tjenestebiler til merket Yaris-Toyota. De resterende 15 tjenestebilene vil bli skiftet ut til EL-biler. Det vil være et positivt bidrag til å bedre luftkvaliteten i sentrum. Hjemmetjenesten har i samarbeid med innkjøpsavdelingen og byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø testet ut og bestemt hvilke EL-biler kommunen skal satse på de neste årene fremover og vi vil ta i bruk EL-bilene allerede i februar I foretaket er det en kvinneandel på 97,9 %. Vi har fokus på å øke andelen menn ved ansettelser, såfremt det er mannlige søkere som er egnet på lik linje med kvinnelige kandidater. Gjennom snittsalderen pr var på 49,6 år. Vi har kun frivillige deltidsstillinger og den prosentvise fordelingen av deltidsstillinger i foretaket er på 31,94 %. Alle nye stillinger i foretaket som lyses ut er 100 %. Den prosentvise fordelingen av deltidsstillinger i Bergen kommune lå på 44,6 % som utgjorde 30,2 % av totale årsverk. 01. nov. 11 ble det ansatt driftssjef i foretaket. Soneleder for Åsane/Arna slutter Ny soneleder vil bli ansatt i løpet av våren Ved utgangen av 2011 hadde foretaket 144 fast ansatte (125,8 årsverk) fordelt på 132 hjemmehjelpere, 5 sone ledere, 2 kundebehandlere og 5 administrative stillinger, direktør, driftssjef, personalkonsulent og to første sekretærer, samt 9 faste vikarer (8,5 årsverk). I tillegg har administrasjonen en kontorlærling som tar fagbrev våren RUTINEHÅNDBOK FOR BERGEN HJEMMETJENESTER KF JUNI 2011 DENNE BOK TILHØRER: Turnover (årsverk) i foretaket i prosent i perioden vises i følgende oversikt: ,0 % 10,3 % * 15,4 % 2010 * 2,64 % 2011 * 5,94 % * Majoriteten har enten gått av med pensjon eller blitt uføretrygdet. ARBEIDSMILJØ OG HMS I løpet av høsten har vi sammen med ekstern leverandør gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser i hele organisasjonen for å avdekke hva som fungerer hos oss, hva vi lykkes med og hva vi kan forbedre. Resultatene er viktige byggesteiner for å nå vårt mål om være en attraktiv arbeidsplass som vektlegger trivsel og kompetanse, og som gjør oss til den leverandøren flertallet av brukene velger, - og fortsetter å velge. Skal vi få det til i et marked 3

4 STYRETS BERETNING som blir mer og mer preget av konkurranse, vil vi ha fokus på å utvikle en kultur og gode arbeids metoder som bringer oss dit. Dette er arbeid vi prioriterer også de kommende årene. I løpet av året har hjemmetjenesten skiftet ut 5 år gammelt renholdsutstyr med nytt utstyr som letter arbeidet og som vi forventer vil redusere slitasjeplager hos hjemmehjelperne. I løpet av året er det valgt nye tillitsvalgte i noen av sonene. Arbeidet med å bli miljøsertifisert har pågått hele året og tilbakemeldinger går ut på at vi vil bli sertifisert i henhold til miljøfyrtårnets bransjekrav, som er et norsk offentlig sertifikat, tidlig på nyåret Våren 2011 var hele organisasjonen samlet til sosialt og faglig samvær på Terminus Hall. Temaet var ernæring, hva vi bør se etter og når vi bør melde fra når vi ser at brukere trenger hjelp. Deretter holdt lege Ingvard Wilhelmsen et muntrasjonsforedrag Sjef i eget liv som ble godt mottatt av forsamlingen. De enkelte soner har hatt sine sosiale samlinger sommer og høst sponset av foretaket. Vi har også vært samlet til julebord i Urdihuset med god mat, dans og kulturinnslag og tilbake meldingene har også har vært positive. Foretakets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. FELLESSAMLING 13. MAI PÅ HOTELL TERMINUS LUNSJ ERNÆRING PAUSE Sykepleiefaglig konsulent Siri Anfinsen tar opp et tema som har vært i fokus når det gjelder eldre i Bergen kommune, og spør bl.a.: Hva bør vi se etter? Når bør vi melde i fra? INFORMASJON fra Bergen hjemmetjenester KF PAUSE SJEF I EGET LIV Professor Ingvard Wilhelmsen, Inst. for indremedisin, UiB, er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han driver Norges eneste hypokonderklinikk og har bl.a. skrevet bøkene Livet er et usikkert prosjekt, Sjef i eget liv og Kongen anbefaler holdninger for folket SLUTT NÆRVÆRSPROSJEKT Nærværsprosjektet i Bergen hjemmetjenester KF ble avsluttet den 30.juni Det hadde da pågått siden 1.januar Nærværsprosjektet var finansiert av kommunen med en million og har i perioden gjennomført en rekke aktiviteter for å øke nærværet. Våren 2011 var i så måte en avslutningsfase for prosjektet, der blant annet kompetansehevingen for alle hjemmehjelperne ble fullført. Utfordringer omkring nærvær i foretaket gjelder imidlertid fortsatt og flere aktiviteter er gjennomført etter prosjektperioden. Dette gjelder blant annet jevnlige møter mellom soneleder, tillitsvalgte og verneombud, repetisjon av kursinnhold på personalmøter, etisk refleksjon på soneledermøter samt økt kunnskap i oppfølgingen av sykemeldte. AMU vedtok også å premiere ansatte med 100 % nærvær. Dette var en prøveordning som skulle gå ut året og evalueres i desember Et nærvær på 100 % i løpet av et kvartal skulle premieres enten med gavekort på kr.725 eller en halv fridag. Dette skulle være en gulrot til ansatte som stadig påtar seg merarbeid når kollegaer er syke, samtidig som det skulle motivere ansatte som var friske nok til å gå i jobb. I desember bestemte AMU at ordningen ikke skulle videreføres med den begrunnelse at nærværet ikke hadde økt i prosjektperioden. Tabellen under viser gjennomsnittlig sykefravær fra foretaket startet og frem til og med 2011: ,9 % 21,2 % 14,3 % 16,1 % 17,9 % 17,3 % 20,6 % 4

5 STYRETS BERETNING KOMPETANSEHEVING Hjemmehjelperne har lenge etterlyst mer kunnskap i forhold til ulike brukergrupper, samtidig som de ønsket oppdatere seg i renholdsfaget. I mars hadde alle hjemmehjelperne i foretaket vært igjennom et tredagers kurs i grunnleggende renhold og smitterenhold, hygiene, stressmestring og ergonomi. I tillegg ble rutiner rundt uønskede hendelser gjennomgått samt temaer som omhandlet etisk refleksjon knyttet til tjenesten. Til slutt ble temaer innen rus, psykiatri og demens gjennomgått og diskutert, da de største utfordringene i hjemmehjelpernes hverdag ofte oppstår i denne brukergruppen. Både eksterne og interne fordragsholdere ble benyttet. Tilbakemeldingene fra hjemmehjelperne var udelt positive takket være et sterkt bidrag fra Bedriftshelsetjenesten og andre spesialrådgivere internt i kommunen. Kursevalueringen viste at 85 % fant kursene svært nyttige totalt sett, der rus, psykiatri og demens pekte seg ut som det kurs deltakerne fant mest nyttig. En del skrev også at de ønsket enda flere kurs, blant annet innen førstehjelp. FØRSTEHJELPSKURS I løpet av noen intensive uker i september gjennomgikk alle ansatte i Bergen hjemmetjenester et grunnleggende førstehjelpskurs i regi av Bergen Brannvesen. Kursene var på fire timer og inneholdt både teori og praksis. Dette var et kurs som skulle trene ferdighetene til hjemmehjelperne i livreddende førstehjelp. Førstehjelp er noe hjemmehjelperne skal kunne yte i en akuttsituasjon og foretaket vil sørge for repetisjonskurs om ett par år for å holde kunnskapene ved like. FAGBREV I løpet av 2011 har 14 hjemmehjelpere fulgt teoriundervisning og avlagt eksamen i renholdsfag som fører frem til fagbrev. I løpet av våren 2012 skal den praktiske delen være gjennomført og da vil hjemmetjenesten ha 14 hjemmehjelpere med fagbrev innen renhold har vært nok et trivelig og utfordrende år i Bergen hjemmetjenester KF. Uten dyktige og ansvarsfulle hjemmehjelpere og kollegaer ville vi ikke være i stand til å levere praktisk bistand husholdning til 84 % av markedet, tusen takk alle sammen. Jeg vil takke brukerne som velger oss som leverandør, vår eier som har bidratt med prosjektmidler og en stor takk til styret for et nært og godt samarbeid. Kari Batt Iversen Direktør 5

6 STYRETS BERETNING Bergen hjemmetjenester KF er lokalisert med hovedkontor på Spelhaugen 20 i Fyllingsdalen og skal levere praktisk bistand husholdning til personer som innvilges slik tjeneste gjennom forvaltningen. For personer som på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker har et særskilt behov for praktisk hjelp i hjemmet, er denne tjenesten en forutsetning for å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. De som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt eller delvis avhengig av praktisk hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på praktisk hjelp. Tjenesten er brukerstyrt og foretaket er i konkurranse med flere private selskaper om å levere praktisk bistand husholdning til byens befolkning. I dag står foretaket for 84 % av markedet. Foretaket kan på lik linje med private leverandører også levere praktisk bistand husholdning til personer uten vedtak. Foretaket skal tilby konkurransedyktige tjenester av god kvalitet og være en attraktiv arbeidsplass som vektlegger trivsel og kompe tanse. Styret er oppnevnt av Byrådet for en fireårsperiode og tiltrådte i april 2008 og vil sitte frem til avlevert årsregnskap for Det har i løpet av 2011 vært avholdt 8 styremøter og styret har behandlet 53 saker. STYREMEDLEMMER Jan Sverre Stray (H) (leder) Tone Elin Mekki (A) (nestleder) Birthe Eriksen (H) Janne Halvorsen (Frp) Knut Johan Larsen (SV) Marit Bergesen (ansatt valgt representant) Unni Sponga (observatør) Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap VARAMEDLEMMER Frank W. Hansen (Pensjonistpartiet) Idar Nummedal (Frp) Oddny Miljeteig (SV) Pål Anker Thorsen (Ap) Randi Veland (KrF) 6

7 STYRETS BERETNING SAKER TIL BEHANDLING Styret har i løpet av 2011 behandlet en rekke saker blant annet: Budsjett 2011 Nærværsprosjekt/Handlingsplan våren 2011 Seniorforsøket for hjemmehjelpere over 60 år Årsregnskap og årsberetning 2010 Evaluering av redusert arbeidstid for seniorer/resultater og videre anbefalinger. Markedssituasjonen Nedgang i vedtakstimer Differensierte timepriser. Rutiner rundt saker av uvanlig art Styrking av administrasjonen Styret har løpende fått fremlagt sak om økonomisituasjonen med prognoser for resten av året. I tillegg er viktige nøkkeltall om nærvær, effektivitet og markedsandel vært fremlagt når de har vært tilgjengelig. På grunn av innføring av nytt personalsystem i kommunen har sistnevnte data vært vanskelig tilgjengelig store deler av Driftsresultatet var budsjettert i balanse. Foretaket gikk med underskudd, vesentlig fordi omsetningen sviktet. Årsregnskapet for 2011 viser en merkostnad på 5,8 millioner. Pr står der avsatt på disposisjonsfondet. Det dårlige regnskapsresultatet skyldes flere forhold. Først og fremst har inntektene falt drastisk, noe man ikke forventet når budsjettet ble satt opp og ble vedtatt. Inntektstapet skyldes hovedsakelig et politisk ønske om en omfordeling av tjenestene. I løpet av 2011 har forvaltningen tildelt hjelp til færre brukere. Hensikten er at de brukene som trenger hjelpen mest skal tildeles mer tid til praktisk bistand husholdning. Imidlertid har foretaket ikke erfart at det tildeles mer tid til nye brukere eller til eksisterende brukere som får endret vedtakene sine. Dette har gitt seg utslag i at antall vedtakstimer har falt i løpet av Foretaket hadde en markedsandel ved inngangen til 2011 på 85 % og ved utgangen på 84 % målt i forhold til det totale brukerantallet. Det betyr at inntektssvikten ikke kan forklares ved at private leverandører har overtatt store deler av markedet. Imidlertid har analyser utført av KFet vist at private leverandører gjennomgående har litt mer tid hos sine brukere enn brukere som har valgt tjenesten levert fra foretaket. Styret og administrasjonen har brukt mye tid på å finne forklaringer på dette. Denne saken har vært diskutert med eier, forvaltning og med byrådsavdeling for helse og omsorg. Hadde foretaket hatt gjennomgående like mange minutter pr. bruker som våre konkurrenter ville vi i 2011 fått en omsetningsøkning på ca. 6 mill. Foretaket vil derfor i tiden fremover ha fokus på økt service til brukere for å få reforhandlet vedtak der vi erfarer at vedtakstiden er for knapp. Prisene for egenandeler har steget mye i 2011 noe som kan ha medført at en del brukere har redusert eller avsluttet praktisk bistand husholdning av den grunn. I januar 2011 leverte foretaket timer til 4070 brukere mens det i desember ble levert timer til 3679 brukere. Vedtakstimene har falt med 11 % og antall brukere er redusert med 9,6 % i løpet av året. 7

8 STYRETS BERETNING MARKEDSANDEL kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Leverandør av Brukere Andel i % Brukere Andel i % Brukere Andel i % Brukere Andel i % PBH-tjenester Foretaket , , , ,0 Andre , , , ,0 Sum Styret har også arbeidet med å belyse hvor viktig det er å få innført differensierte timepriser i motsetning til en fast timepris, fordi inntektene på noen av tjenestene vi leverer ikke dekker kostnadene. Det er hovedsakelig leveranser til ressurskrevende brukere eller til ressurskrevende hjem. Analyser viser at ca. 9 % av foretakets tjenester er ekstra krevende enten ved at det brukes mer tid på å få utført tjenesten enn hva det betales for, eller at tjenesten medfører at hjemmehjelperne har krav på et smusstillegg på kr. 60/time som ikke dekkes av den faste timeprisen, som pr. 1. mai ble fastsatt til kr Som kjent er tjenesten brukerstyrt, men brukere som ikke foretar valg av leverandør tilfaller automatisk foretaket. Uten å kjenne til fordelingen av disse brukergruppene mellom leverandørene, kan det antas at en stor del av disse brukerne ikke gjør aktive valg av leverandør og at foretaket derfor har en høyere andel i disse kategoriene enn de øvrige leverandørene. Denne problemstillingen har styret tatt opp i flere eierskapsmøter og styret er lovet at differensierte timepriser vil bli diskutert både politisk og i fagavdelinger innen byrådsavdeling for helse og omsorg. Styret har fått avklart med enhet for forvaltning at der ikke er administrative hindringer for å få innført differensierte timepriser. Fra foretaket ble etablert 1. mars 2005 og frem til i dag har KFet slitt med et meget høyt sykefravær. Det har vært gjennomført et 2-årig prosjekt med 6 timers arbeidsdag for hjemmehjelperne finansiert av bykassen. Prosjektet ble terminert 30. juni 2009 fordi ordningen ikke kunne vise til vesentlig for bedring i nærværet. Prosjektet ble avløst av et 2-årig prosjekt der hjemmehjelpere over 60 år arbeider i redusert stilling men lønnes i full stilling. Arbeidstidsreduksjonen er på 20 % i forhold til den ansattes stillingsbrøk. Styret har hatt et sterkt eierskap til dette seniorprosjektet helt fra starten 1. juli Prosjektet omhandlet tilrettelegging i form av redusert arbeidstid for hjemmehjelpere over 60 år. Hovedhensikten med prosjektet var å utsette pensjoneringstidspunktet til deltakerne. Prosjektet er blitt evaluert og dokumentert gjennom følge forskning og overleverte Rambøll Management Consulting sluttrapport vedrørende forsøket. Slutt rapporten er forsiktig med å dra konklusjoner, men hevder forsøket har hatt gode kvalitative resultater med hensyn til trivsel og motivasjon blant deltakerne i forsøket. I følge rapporten er det vanskelig å si at forsøket har hatt positiv effekt på sykefraværet. Samtidig understrekes det at det ikke kan utelukkes at tiltaket har hatt eller i framtiden vil kunne ha positiv effekt på sykefraværet. Årsakene til når hjemmehjelperne avgjør å gå av med pensjon beskrives som komplekse. Det kan imidlertid antas at seniorer som ikke har høyt sykefravær velger å stå lenger i arbeid enn de ville gjort uten den reduserte arbeidstiden. Forsøket var ment avsluttet den , og bystyret/byrådet skulle da avgjøre om forsøket skulle bli en permanent ordning eller avsluttes. Bystyret/byrådet ønsket imidlertid å se saken i sammenheng med Bergen kommunes overordnede seniorpolitikk, en sak som kom opp høsten 2011 og forsøket ble derfor forlenget ut året med finansiering fra bykassen på 4 mill. for

9 STYRETS BERETNING Styret har hatt sterkt fokus på å få redusert det høye sykefraværet i foretaket og på tross av mange tiltak er sykefraværet fortsatt meget høyt. Gjennomsnittlig sykefravær ligger på 20,6 % i Budsjettet var satt opp med et gjennomsnittlig sykefravær på 15 % og for å dekke inn sykefravær som ikke var budsjettert har foretaket måtte leie inn ekstra vikarer for at brukerne skulle få den hjelpen de hadde krav på. Dette har medført ekstra store vikarkostnader som også har økt underskuddet. Personalkostnadene inklusiv kostnader for innleide vikarer og fratrekk av refusjoner fra NAV og tilskuddet fra bykassen til 60+ ordningen utgjør 95,12 % målt mot omsetningen. I likhet med andre ansatte i Bergen kommune har foretakets ansatte ytelsesbaserte pensjonsordninger. Disse pensjonskostnadene utgjør en merkostnad på ca. 4,3 mill. sammenlignet med leverandører vi konkurrerer med, som har lovbestemt innskuddspensjonsordning på 2 %. Årets underskudd på ,42 balanseføres som regnskapsmessig merforbruk i Styret vedtar at hele disposisjonsfondet på tømmes for å dekke deler av årsregnskapets merkostnad på ,42, da styret ikke finner inndekning andre steder. Styreleder vil på vegne av et samlet styre få takke de ansatte, administrasjonen og direktør for et godt samarbeid og vel utført jobb i Videre er det med glede å se at driftssjef nå er på plass og er blitt et kjærkomment tilskudd i administrasjonen. Styreleder takker også styret for et godt og konstruktivt samarbeid i disse 4 årene, og ønsker Bergen hjemmetjenester KF lykke til videre med sitt viktige arbeid for brukerne i Bergen. Jan Sverre Stray (H) Styreleder Tone Elin Mekki (A) (Nestleder) Birthe Eriksen (H) Janne Halvorsen (Frp) Knut Johan Larsen (SV) Marit Bergesen (Ansatt valgt representant) Bergen

10 SÆRREGNSKAP 2011 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAP DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse 2, Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngar i foretakets tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer 2, Avskrivninger Fordelte utgiifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk Tall i 1000 kroner. Noter Regnskap Justert budsj. Vedtatt budsj. Regnskap

11 SÆRREGNSKAP 2011 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngar i komm. tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket (-) / Udisponert Tall i 1000 kroner. Noter Regnskap Justert budsj. Vedtatt budsj. Regnskap

12 SÆRREGNSKAP 2011 BALANSE EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 0 0 Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som pavirker AK (drift) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lan 0 0 Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassakredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lanemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0 Tall i hele kroner. Noter Regnskap 2011 Regnskap

13 SÆRREGNSKAP 2011 Jan Sverre Stray (H) Styreleder Tone Elin Mekki (A) (Nestleder) Birthe Eriksen (H) Janne Halvorsen (Frp) Knut Johan Larsen (SV) Marit Bergesen (Ansatt valgt representant) Bergen

14 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/ utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. 14

15 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 2 SPESIFIKASJON AV OVERFØRINGER MELLOM FORETAKET OG KOMMUNEN Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Hjemmetjenester KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsoli dert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Overføringer uten krav til motytelse Totalt Tall i hele kroner. Overført til bykassen Overført fra bykassen Netto (utgift +, inntekt -) Spesifikasjon overføring til/fra bykassen Referanse Beløp Seniortiltak, 2-årig arbeidstidsforsøk for personer over 60 år Bystyresak 97/09,130/ Følgeforskning seniorprosjekt Bystyresak 97/09, Forlengelse av prøveordning med redusert arb.tid for pers. over 60 år Bystyresak Totalt Tall i hele kroner. 15

16 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 3 SAMMENFATTET OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER OG UTGIFTER OG FORDELINGER AV DISSE ( 10.4) I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. Oversikt over foretakets utgifter 1) og fordelingen av disse TOTALT FORDELT PÅ Bykassen Andre Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt Tall i hele kroner. 1) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften. Overføringer i tabellen er knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Oversikt over foretakets inntekter 2) og fordelingen av disse TOTALT FORDELT PÅ Bykassen Andre Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse ) Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt Tall i hele kroner. 2) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften 3) Det skal skilles mellom overføringer med og uten krav til motytelse - slike overføringer mellom foretaket og kommunen spesifiseres ytterligere i note 2. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom og svangerskapspermisjoner og refusjoner knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas - merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører. 16

17 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 4 ENDRING ARBEIDSKAPITAL ( 5.1) Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Regnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel 0 0 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel 0 0 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 0 0 Endring i arbeidskapital Tall i 1000 kroner. Spesifikasjon i endring av arbeidskapital Regnskap Regnskap Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Tall i 1000 kroner. Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kr Arbeidskapitalen har blitt betydelig redusert siden

18 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 5 PENSJON ( 5.2 og 13 3) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av , med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Pensjonsberegningen er gjort på grunnlag av estimat medlemsstatus pr Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Tall i hele kroner. Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2011 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Balanseført* Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) Tall i hele kroner. * Inkludert arbeidsgiveravgift. Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. 18

19 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering). Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. I henhold til 13-4 bokstav C i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), skal premieavvik oppstått i 2011 og senere, fordeles med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det ennkelte års premieavvik er amortisert i balansen. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2011 med kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr , er balanseført pr som omløpsmidler. Beregningsforutsetninger (F Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,00 % 5,50 % Diskonteringsrente 5,00 % 4,50 % Forventet årlig lønnsvekst 3,35 % 2,96 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering 3,35 % 2,96 % Estimatavvik (F 13-3 bokstav C og D, Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto 13-4 bokstav D) Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Tall i hele kroner. Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). I henhold til 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), er akkumulert estimatavvik for tidligere år som ikke er balanseført, blitt regnskapsført i

20 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 6 FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK ( 5.4 OG ) Spesifikasjon av fordring/krav mot Kortsiktig Langsiktig Kortsiktig Langsiktig Netto kommune/kommunale foretak pr fordring fordring gjeld gjeld (fordr. +, gjeld - ) Bykassen Totalt Tall i 1000 kroner. 1) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. Når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjeldsposter - så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. I tabellen er imidlertid mellomværende ført opp i korrekt kolonne. NOTE 7 FOND ( 5.6) OG OVERSIKT OVER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger og bruk av avsetninger AVSETNINGER Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 Avsatt til bundne fond 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 Sum avsetninger 0 Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 Bruk av disposisjonsfond -600 Bruk av bundne fond 0 Sum bruk av avsetninger -600 Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk Netto avsetninger Tall i 1000 kroner. Spesifikasjon av avsetninger, bruk og beholdning fond Pr Avsetning Bruk Pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Sum fond Tall i 1000 kroner. 20

21 NOTER TIL SÆRREGNSKAP 2011 NOTE 8 KAPITALKONTO ( 5.7) Debet (reduksjon) Kapitalkonto pr Pensjonsforpliktelse Tall i 1000 kroner. Kredit (økning) Pensjonsmidler Kapitalkonto pr Kapitalkonto pr er kr (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2011 med kr Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en økning av debetsaldoen på kapitalkonto. Viser til note 5 om pensjon, der akkumulert estimatavvik er regnskapsført i sin helhet i 2011 i tillegg til årets estimatavvik, noe som da har gitt en nettoeffekt på kapitalkontoen på kr NOTE 9 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER M.V. ( 10.5) Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. Ytelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Daglig leder Styret Sum Tall i hele kroner. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 21

22 22

23

24