Det ble avholdt 7 styremøter i 2010.

Transkript

1 Å R S B E R E T N I N G B E R G E N H J E M M E T J E N E S T E R K F

2

3 G E N E R E LT O M Bergen hjemmetjenester KF er et foretak heleid av Bergen kommune. Foretaket er konkurranseutsatt og leverer praktisk bistand husholdning senere kalt PBH-tjenester til byens innbyggere. De som får hjelp har fått innvilget vedtak av kommunen og har valgt oss som leverandør. Noen brukere betaler egenandel for tjenesten, andre ikke. Det bestemmes ut fra inntekten til hver enkelt. Foretaket gir også PBH-tjenester til brukere uten vedtak. Da går bestillingen direkte til foretaket og tjenesten faktureres i sin helhet kunden. Foretaket er underlagt byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. Det er imidlertid byrådsavdelingen for helse og inkludering som forhandler rammevilkår med de ulike tjenesteleverandørene. Det er viktig at Bergen Hjemmetjenester KF får delta i fremtidige forhandlinger om tjenestenes rammevilkår, på linje med de øvrige leverandørene. Som følge av at foretaket har vel 85 % markedsandel vil endringer i rammevilkårene kunne få store konsekvenser for foretaket. Ved utgangen av 2010 hadde foretaket 161 faste ansatte (136,83 årsverk), fordelt på 150 hjemmehjelpere, 5 soneledere, 2 årsverk i kundesenteret og 3 årsverk i administrasjonen. Administrasjonen besto av direktør, en personalkonsulent og en sekretær. I tillegg har organisasjonen knyttet til seg en lærling og en prosjektkoordinator. Prosjektkoordinator følger opp to pågående prosjekter i foretaket: Seniorprosjektet og Nærværsprosjektet. Den 1. mars feiret foretaket 5-årsjubileum med kaker og kaffe i alle soner. Jubileet ble også markert med en liten reklamesnutt i radiokanalen P5 gjennom hele dagen. S T Y R E T Styret har bestått av følgende: Styreleder Jan Sverre Stray (H) Nestleder Tone Elin Mekki (A) Birthe Taraldset (H) Janne Halvorsen (FRP) Knut Johan Larsen (SV) Marit Bergesen (Ansattrepresentant) Unni Sponga, Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap (kun med møterett). Det ble avholdt 7 styremøter i

4 P E R S O N A L I mai 2010 ble det ansatt ny soneleder i Årstad. Det ble særlig lagt vekt på å tilføre foretaket kompetanse innen renholdsfaget. I juni 2010 ansatte foretaket 15 nye faste hjemmehjelpere. 9 hadde vært i langtidsvikariater i foretaket, mens 6 var eksterne søkere. Styret vedtok i april 2010 å ansette driftssjef ved å omdisponere innen eksisterende budsjettrammer, men på grunn av ansettelsesstopp i Bergen kommune ble dette ikke realisert. Høsten 2010 og våren 2011 gjennomfører foretaket et opplæringsprogram på 3 dager innenfor temaene: Renhold Smitterenhold Smittevern og hygiene Rutiner for uønskede hendelser Stressmestring Ergonomi Etikk Rus, psykiatri og demens A R B E I D S M I L J Ø Nytt i foretaket er at de ansatte får gratis kaffe. Til sommer- og juleavslutning bidrar foretaket med 200 kroner pr. person. En gang i måneden arrangerer foretaket felleslunsj i sonene, et tiltak som startet opp i Tilbakemeldingene på dette har vært gode og det er bestemt at dette skal være en permanent ordning. Det samme gjelder sosialkomiteene som ble opprettet i sonene. De har bidratt til økt sosial aktivitet, noe som var etterspurt blant hjemmehjelperne. Høsten 2010 var alle i foretaket invitert med på Mamma Mia-forestilling i Vestlandshallen. Dette var et populært tiltak blant de ansatte. Sommeren 2010 ble Bergenhus sone samlet på en lokalitet i Tollboden på Nordnes. I alle fem årene foretaket har eksistert har denne sonen vært spredt på tre oppmøtesteder. Det at hjemme hjelperne nå kan møte sine kollegaer daglig har vært inspirerende for det sosiale miljøet. Det er gjort en del innvesteringer ved alle sonekontorene som trengte fornyelse, for å gjøre dem hyggeligere og triveligere. I tillegg har hver hjemmehjelp fått sitt eget låsbare skap. H M S Det er foretatt nytt valg av verneombud i sonene, og noen soner har fått nye tillitsvalgte. S T R E I K To soneledere en ansatt i administrasjonen og de to som betjener kundesenteret ble tatt ut i streik sommeren En hjemmehjelp ble tatt ut i siste uttak. På grunn av interne rokkeringer i forbindelse med opplæring av nyansatt soneleder, fikk ikke uttaket stor effekt. Det var en vikar i kundesenteret, og vi kunne derfor ha sentralbordet åpent som normalt. Driften i sonene gikk fint uten de store konsekvensene for brukerne. 4

5 T U R N O V E R Pr. desember 2010 hadde foretaket 161 faste ansatte (136,83 årsverk). 11 i administrasjonen (11 årsverk) inkludert 5 soneledere og 150 hjemmehjelpere (125,83 årsverk). Turnover (årsverk) i foretaket i perioden vises i følgende oversikt: * 2,64 % 9,0 % 10,3 % 15,4 % * Majoriteten har enten gått av med pensjon eller blitt uføretrygdet. L I K E S T I L L I N G I foretaket er det en kvinneandel på 98 %. Vi har fokus på å øke andelen menn ved nyansettelser, såfremt det er mannlige søkere som er egnet på lik linje med kvinnelige kandidater. Vi har kun ønsket deltid og den prosentvise fordelingen av deltidsstillinger i foretaket er på 32,92 %*. I Bergen kommune var den prosentvise fordelingen av deltidsstillinger på 40,2 %. Alle nye stillinger i foretaket som lyses ut er på 100 %. * Deltid i kommunen i antall stillinger, dvs at en person kan ha flere stillinger og dermed blir det en overrapportering med hensyn til deltid. 2 % menn 5

6 P R O S J E K T E R N Æ RV Æ R S P R O S J E K T Etter en oppstartsfase høsten 2009 var Nærværsprosjektet i januar 2010 oppe og gikk. Prosjektet har vært organisert med styret som styringsgruppe, direktør som prosjektleder og AMU som prosjektgruppe. En arbeidsgruppe ledet av koordinator og bestående av soneledere, personalkonsulent, samt verneombud og tillitsvalgte, deltok også. Dette skapte god forankring både i ledelse og blant hjemmehjelperne. Den overtok AMU rollen som arbeidsgruppe for prosjektet, og arbeidsgruppen ble oppløst. Dette fordi forankrings- og planleggingsarbeidet var over, og gjennomføring av tiltakene var det som skulle stå i fokus resten av året. Fra til og med samarbeidet Nærværsprosjektet med NAV arbeidslivssenter, og sammen med dem ble en rekke tiltak planlagt og gjennomført. Fokuset første halvår var på å opparbeide gode rutiner for oppfølging av sykemeldte og å legge grunnlaget for god sykefraværsoppfølging. God sykefraværsoppfølging og godt IA-arbeid er arbeidsgivers ansvar, men uten medvirkning fra de ansatte selv er jobben umulig. Det ble derfor igangsatt kurs for alle parter. Ledere, tillitsvalgte og verneombud var på kurs om rollene i IA-arbeidet, samt oppfølging av sykemeldte. Representanter fra NAV arbeidslivssenter var i tillegg rundt på personalmøter og underviste alle hjemmehjelperne om sykefraværsoppfølging og kommunikasjon. Dialog og kommunikasjon mellom leder og ansatt danner grunnlag for løsninger både før, under og etter sykemelding, og det er viktig for alle å vite hvilke krav som stilles når man blir sykmeldt. Kursbevis har deltatt på et tre dagers kurs innen: Renhold Smitterenhold Smittevern og hygiene Rutiner for uønskede hendelse Stressmestring Ergonomi Etikk Rus, psykiatri og demens Bergen Direktør Fra april og ut 2010 inngikk Bergen hjemmetjenester KF en bedriftsavtale med NAV Fyllingsdalen. Avtalen innebar at all oppfølging av sykemeldte ansatte i foretaket ble saksbehandlet ved dette kontoret. Det er normalt bosteds adressen som avgjør hvilket NAV-kontor man er tilknyttet. En representant fra NAV Fyllingsdalen hadde en gjennomgang av sykemeldingstilfeller i samarbeid med den enkelte soneleder en gang pr. måned. Dialogmøte 2 (ved 6 måneders sykefravær) ble gjennomført i de tilfellene det var aktuelt. Samarbeidet bidro til at sone lederne fikk fokus på oppfølging av sykemeldte, og de opparbeidet seg gode rutiner i arbeidet. Av økonomiske grunner kunne ikke NAV Fyllingsdalen fortsette samarbeidet videre, og fra blir sykemeldte igjen fulgt opp av de respektive bostedskontorene. Som Nærværsprosjektets navn tilsier er det viktig med fokus på de ansatte som er nærværende. Et annet tiltak som ble planlagt våren 2010 var derfor et kompetanseløft for alle hjemmehjelperne. Kunnskap og kompetanse gir økt mestring og trygghet, noe som fører til økt trivsel og selvtillit. Både soneledere, verneombudene og de tillitsvalgte var med på å velge ut det faglige innholdet. Det ble avgjort at kurset skulle gå over tre dager med følgende tema: Grunnleggende renhold, smitterenhold Smittevern og hygiene, ergonomi, uønskede hendelser og stressmestring Etikk, rus, psykiatri og demens Aktuelle forelesere ble kontaktet og responsen var veldig god. Samtlige syntes kompetanseløftet var et veldig bra tiltak og ville gjerne stille seg til disposisjon. Forelesere innen renhold har vært fagpersoner i NorEngro og Lilleborg, samt renholdskonsulent Marit Vik fra Bergen kommune. Dag 2 med fokus på arbeidsmiljø er det Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune som har stått for. Prosjektleder for Etikk Anna Thorbjørnsen i helse og inkludering foreleste på dag 3 i to timer om etikk, mens psykiater Tor Jacob Moe fra Olaviken Alderspsykiatriske sykehus brukte resten av dagen til å undervise om rus, psykiatri og demens. 6

7 Under planlegging av kursene var arbeidsmiljøavdelingen ute og intervjuet noen hjemmehjelpere. Fysioterapeuten i avdelingen var med for å se på hvordan hjemmehjelperne jobbet. Tilbakemeldinger fra Arbeidsmiljøavdelingen var at hjemmetjenesten bør jobbe mer med å standardisere sine rutiner og arbeidsmetoder. Dette jobbes det fortløpende med og en rutinehåndbok for hjemmehjelperne vil komme ut i Fagpersonalet som stod for renholdsundervisningen mente også at nytt utstyr ville gjøre hverdagen bedre for de ansatte. De foreslo en pakke med renholdsutstyr. Dette utstyret ble anskaffet like før nyttår 2010 og blir tatt i bruk i Kursene har således hatt ringvirkninger utover selve opplæringen til hjemmehjelperne og bidratt til utvikling på flere felt i Bergen hjemmetjenester KF. Kompetanseløftet ble startet opp høsten Halvparten av alle hjemmehjelperene deltok på de to kursrekkene som ble gjennomført da, mens de resterende vil få kurs våren Høsten 2010 ble det vedtatt i AMU at sonene en gang i måneden skulle få en fruktkurv med en nærværshilsen der det stod et par ord om hvordan nærværet hadde vært i sonen den siste måneden. Fruktkurven har fått god tilbakemelding og er en oppmerksomhet til alle som er på jobb. Dette skaper også et fokus på nærværsarbeidet og gjør at alle har anledning til å følge med på utviklingen. Sykefravær i % 15 % 10 % 5 % 0 % 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Mange gode tiltak er gjennomført i 2010, med fokus både på oppfølging av sykemeldte og tiltak som kommer alle hjemmehjelpere til gode. Sykefraværsprosenten har variert i løpet av året. I 1. og 4. kvartal lå sykefraværet på rundt 20 % og i 3 og 4. kvartal var sykefraværet nede i underkant av 15 %. Fraværet endte i gjennomsnitt på 17,3 %. S E N I O R P R O S J E K T E T Seniorprosjektet, som innebærer 20 % redusert arbeidstid for ansatte over 60 år, har gått sin gang i De fleste velger å ta den reduserte arbeidstiden ut i hele fridager, mens enkelte har valgt å gå 6 timers arbeidsdager. Rambøll Management AS, som høsten 2009 ble engasjert for å gjennomføre følgeevaluering av forsøket, har i 2010 gjennomført to runder med undersøkelser. En i april 2010 og en oktober Undersøkelsene inkluderer både spørreskjema til alle ansatte og dybdeundersøkelser gjennom intervju av blant annet seniorer og sone ledere. Disse metodene utfyller hverandre og sammen med dokumentanalyser har Rambøll et bredt data grunnlag når de skal ferdigstille rapport i

8 D R I F T T J E N E S T E B I L E R I perioden fra 2008 til utgangen av 2010 er bilparken redusert med 12 tjenestebiler. Det har gitt en kostnadsbesparelse på 1,6 millioner. Nåværende tjenestebilkontrakt utløper 1. mars I løpet av våren 2010 har foretaket samarbeidet med Institutt for økonomisk-administrative fag på Høgskolen i Bergen om å få kartlagt kjøremønsteret vårt til og fra bruker. Prosjektet ble ledet av sonelederen i Arna/Åsane, som sammen med en logistikkstudent fra Høgskolen, skulle se på ulike løsninger som kunne gi oss besparelser både i kroner og i tid. Bydelen Arna/Åsane ble brukt som case i prosjektet, fordi den gjenspeiler et kjøremønster som vi møter i alle sonene våre. Målsetningen med prosjektet var å vurdere ulike løsninger for å kunne redusere bilparken og samtidig få til et smartere kjøremønster i vår daglige tjenesteleveranse. Prosjektets sluttrapport ble levert på forsommeren. Med basis i prosjektets anbefalinger la hver soneleder om kjøremønsteret i sin sone. Det har medført at foretaket vil klare seg med 59 tjenestebiler i 2011, en reduksjon på 22 % fra En intern prosjektgruppe gikk gjennom prosjektets konklusjoner og det ble utarbeidet en kravspesifikasjon på ønsket funksjonalitet. Det ble deretter innledet et samarbeid med Innkjøpsavdelingen i Bergen kommune. Anskaffelsesprosessen ble satt i gang, og innen årsskiftet ble det inngått kontrakt med LeasePlan om leveranse av 42 tjenestebiler. Bilene med foretakets logo skal leveres på nyåret De nye tjenesteilene er fleksible og gir god plass til renholdsutstyret, samtidig som de har plass til to team når det er nødvendig. Bilen har både lavt bensinforbruk og lavt CO2-utslipp. Kontraktsperioden løper fra 1. mars 2011 og frem til 1. mars S E RV I C E Innføringen av fritt brukervalg i hjemmetjenesten, som kom i 2005, betyr at brukeren kan velge mellom kommunen som leverandør og et antall private leverandører som er godkjent av kommunen. Kommunen skal sikre at alle som har rett til hjemmehjelp, får den hjelpen de har krav på, samtidig som brukeren får mulighet til å velge hvem som skal utføre disse tjenestene. Ved utgangen av 2010 er vår markedsandel 85,4 %. Et sentralt ønske fra brukerne er at de får samme hjemmehjelp hver gang de får utført tjenesten. Dette ønsket er det utfordrende for foretaket å imøtekomme. Vårt meget høye sykefravær medfører at brukerne ofte ikke får sin faste hjemmehjelp. Foretaket har fokus på oppfølging av sykemeldte for å få dem raskere tilbake i jobb og på kompetanseheving slik at alle får den fagkunnskap som er nødvendig for å kunne gi brukerne en god tjeneste. Nye brukere er mer bevisste i sitt valg av tjenesteleverandør. Bergen hjemmetjenester KF har gjennom sine ti garantier synliggjort en målsetning om gi brukerne god service. I mange personalmøter i løpet av året er der blitt informert om hvor viktig det er å innfri garantiene våre, slik at omdømmet til foretaket fører til gjenkjøp av tjenester. Gjennom denne bevisstgjøringen er hjemmehjelperne også blitt dyktige til å melde fra til soneleder om endringer hos brukere som bør videreformidles oppdragsgiver. 8

9 M A R K E D S F Ø R I N G Foretakets brosjyre som presenterer tjenestene våre, sammen med våre ti garantier er mer og mer etterspurt. Brosjyren er delt ut til et stort antall brukere. Forvaltningsenhetene har også etterspurt brosjyren for å kunne dele den ut til nye brukere som ønsker det. I brosjyren fremgår det også at vi tilbyr praktisk bistand i hjemmet til alle som måtte ønske det. I dette kundesegmentet har vi hatt en omsetningsvekst på 66 % i forhold til I 2009 utførte vi ca. 300 timer og i 2010 har antallet økt til i underkant av 500 timer. Vi ser også at flere og flere brukere som har vedtak på PBH-tjenester hver fjortende dag eller sjeldnere, tegner abonnement hos oss på tilsvarende tjenester i uker de ikke har innvilget hjelp. Salg i timer til brukere uten vedtak Hjemmetjenestens 10 garantier Vi skal: gi deg fast hjemmehjelp eller et fast team* komme til deg på faste dager og til avtalt tid* ringe deg ved forsinkelser gi deg mulighet til å bytte dag såfremt vi får melding om dette senest to virkedager før bestrebe oss på å oppfylle dine ønsker om å bytte tid avtale ny tid som passer deg dersom vi avlyser utføre arbeid av høy kvalitet alltid være høflige, imøtekommende og lydhøre for dine behov lett kunne identifiseres med tjenestekort 9 10 melde fra til forvaltningsenheten dersom vi mener at vi har for liten tid til den hjelpen du har rett på** * Unntak ved uforutsette hendelser som for eksempel sykdom eller vanskelige trafikk- og føreforhold. ** Gjelder brukere med kommunalt vedtak om praktisk bistand i hjemmet På vårparten og i løpet av høsten har vi hatt annonser i alle lokalaviser i kommunen, og i BT og BA, der vi har presentert tjenestene våre. Trenger du hjelp til husvask, sengeskift, rydding, klesvask eller snømåking? Vi tilbyr dette, og mye mer, til alle som ønsker en litt lettere hverdag. Bergen hjemmetjenester er den størst aktøren på dette området i Bergen og har mange års erfaring. Ring oss på (alle virkedager ), send e-post eller se vår hjemmeside. hjemmetjenesten.kf@bergen.kommune.no Trenger du hjelp til husvask, sengeskift, rydding, klesvask eller snømåking? Vi tilbyr dette, og mye mer, til alle som ønsker en litt lettere hverdag. Bergen hjemmetjenester er den størst aktøren på dette området i Bergen og har mange års erfaring. Ring oss på telefon (alle virkedager fra til 15.00), se vår hjemmeside eller send en e-post til: hjemmetjenesten.kf@bergen.kommune 9

10 N Ø K K E LTA L L S Y K E F R AV Æ R Sykefraværet har vært og er foretakets akilleshæl. Helt fra Bergen hjemmetjenester KF ble etablert har foretaket slitt med høyt sykefravær. Prosjekt med 6 timers dag for alle hjemmehjelperne ble gjennomført i perioden mai 2007 juni 2009, og ble avløst av Seniorprosjektet for hjemmehjelpere over 60 år. Gjennomsnittlig sykefravær fra foretaket star tet og frem til og med ,9 % 21,2 % 14,3 % 16,1 % 17,9 % 17,3 % Alder sfordelt sykefravær i 2010 kvar talsvis 1. KVARTAL Kortidsfravær Langtidsfravær Gennomsnittsfravær ,7 11,6 17, ,5 18,1 24, ,3 17,7 25, ,9 7,9 13, ,2 16,2 18,5 70 0,0 0,0 0,0 Sum 5,2 14,3 19,5 2. KVARTAL Kortidsfravær Langtidsfravær Gennomsnittsfravær ,2 11,2 13, ,6 14,7 19, ,6 7,5 11, ,5 8,2 11, ,1 13,5 15,6 Sum 3,2 11,0 14,2 3. KVARTAL Kortidsfravær Langtidsfravær Gennomsnittsfravær 20 0,0 0,0 0, ,5 9,2 12, ,2 16,9 21, ,2 5,3 11, ,1 7,8 11, ,9 15,7 17,6 Sum 3,8 11,0 14,8 1 0

11 Fraværstall i %. 4. KVARTAL Kortidsfravær Langtidsfravær Gennomsnittsfravær 20 1,6 0,0 1, ,0 19,0 23, ,4 26,8 30, ,8 21,7 24, ,9 10,6 16, ,4 9,4 12,7 Sum 4,0 16,6 20,6 E F F E K T I V I T E T Gjennomsnittlig effektivitet* i foretaket var 65,1 % i Vi innfrir dermed bystyrets pålegg om at 65 % av arbeidstiden til hjemme hjelperne skal være brukerrettet, det vil si den tiden hjemmehjelp erne er hos bruker. Våren 2010 målte vi kjøretiden mellom brukerne i tre av våre fem soner og 33 % av brukerne var representert i data grunnlaget. Måleperioden gikk over to uker og resultatet viste at vi bruker ca. 20 % av arbeids tiden til forflytning mellom brukerne. Selv om korte oppdrag med lange kjøre avstander også er med i data grunnlaget, klarer vi å innfri kravet til effektivitet. *Definisjon på effektivitet: Fakturerte timer/brukerrettet tid. Kvartalsvis Effektivitet 1. kvartal 65,9 2. kvartal 63,7 3. kvartal 66,9 4. kvartal 63,9 Gjennomsnittlig effektivitet 65,1 Effektivitetstall i %. 1 1

12 N Ø K K E LTA L L M A R K E D S A N D E L Gjennomsnittlig markedsandel i foretaket var 85,4 %. Vi har hatt et markedsfall fra 2009 på ca. 1,6 %. Som nevnt tidligere i beretningen har brukerne et ønske om å få den eller de samme hjemmehjelperne hver gang de får utført tjenesten. Dette ønsket er det vanskelig for foretaket å imøtekomme, på grunn av vårt meget høye sykefravær. Det medfører at brukerne for ofte ikke får sitt faste team eller sin faste hjemmehjelp. Vi har merket en tendens til at noen brukere på grunn av dette går over til andre tjenesteleverandører som de mener kan gi bedre stabilitet. Dette er et av områdene vi har fokus på gjennom nærværsarbeidet vårt kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Leverandører av PBH-tjenester Brukere Andel Brukere Andel Brukere Andel Brukere Andel Foretaket , , , ,4 Andre , , , ,6 Sum Andel i %. 1 2

13 Å R S R E G N S K A P E T D R I F T S I N N T E K T E R Det ble produsert for vel 66 millioner til brukere med vedtak, og for knappe til brukere som selv betaler for tjenesten fullt ut. Timeprisen som foretaket får dekket gjennom bykassen ble justert 1. mai fra 414 til 434 kroner. Samlet omsetning i 2010 lå ca. 4,8 millioner under budsjett. Budsjettavviket kan blant annet forklares med at foretaket har utført tjenester til færre brukere og dermed fakturert færre vedtakstimer enn budsjettert. Fra januar til desember falt antall brukere med 7,5 %. Antall vedtakstimer falt tilsvarende med 7,2 % og antall fakturerbare bomturer falt med 40,5 % på grunn av nye rammebetingelser. I budsjettet var det kalkulert med fakturerbare timer. Vi nådde timer. Det utgjorde en reduksjon på 7,3 % i forhold til budsjetterte timer. I tillegg til inntekter fra tjenesteproduksjonen økes inntektene med sykelønnsrefusjon, merverdiavgift og andre refusjoner på til Budsjettert Fakturert sammen 9 millioner. Foretaket har også mottatt overføringer fra by- kassen på nærmere 5 millioner. Det er lønnstilskudd på 4 millioner til seniorprosjektet, til dekning av konsulenthonorar knyttet til seniorprosjektet og til Nærværsprosjektet. Samlete driftsinntekter i 2010 lå på vel 80,5 millioner. Vedtakstimer D R I F T S U T G I F T E R Lønnsutgifter beløper seg til vel 50,4 millioner som er ca. 4 millioner under budsjetterte lønnsutgifter. I sosiale utgifter inngår arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader som beløper seg til vel 13 millioner mot budsjetterte utgifter på vel 15,6 millioner. Det gir et positivt avvik på vel 2,5 millioner. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon er bokført til vel 14,8 millioner mot budsjettert vel 12 millioner. Vi fikk et budsjettavvik på vel 2,8 millioner hvor kjøp av vikartjenester og kjøp av konsulenttjenester bidrar med vel 2,4 millioner. Trekker man fra nærværsmidler på og tilskudd til dekning av konsulenthonorar på får vi et negativt budsjettavvik på vel 1,8 millioner. Her utgjør hovedsakelig kjøp av vikartjenester merkostnadene. Som tidligere beskrevet har kompetanseheving stått i fokus gjennom hele året. Det har medført et økt behov for innleie av vikarer når egne ansatte har vært på kurs. I tillegg har foretaket hatt et gjennomsnittlig sykefravær på 17,3 % mot budsjettert 15 %. Det har også medført økt behov for innleie av vikarer. Der er bokført overføring til bykassen på 2 millioner iht. bystyresak Det er hentet fra tidligere års overskudd. I tillegg er der bokført utgifter på merverdiavgift på vel 2,7 millioner. Samlete driftsutgifter beløper seg til vel 83 millioner. N E T T O F I N A N S Summen av netto finansposter renteinntekter og renteutgifter viser et negativt avvik på målt mot tilsvarende budsjetterte poster. R E S U LTAT Til tross for sviktende inntekter på grunn av totalt reduserte vedtakstimer i Bergen kommune, endringer av reglene vedrørende betaling av bomturer og tapte markedsandeler, fikk foretaket kun en merkostnad i 2010 på Merkostnaden dekkes av midler fra disposisjonsfondet som pr lyder på

14 A N N E T D E L E G A S J O N AV F U L L M A K T Styret fornyet sin delegasjon av fullmakter til direktør, ref. sak 48 10, om å fatte vedtak med hjemmel i kommunens personal- og arbeidsreglement og ivareta alle økonomi- og driftsforhold i foretaket av ikke prinsipiell betydning. V E D T E K T S E N D R I N G desember 2009 vedtok bystyret å delegere til byrådet å gjøre endringer i 3 i foretakets vedtekter, slik at disse åpner opp for at tilleggstjenester kan tilbys både personer som har vedtak om praktisk bistand husholdning og eventuelle andre. Endringene ble meldt inn til Brønnøysund i januar 2010 og de nye vedtektene var registret i Foretaksregistret 16. februar. Foretaket har nå de samme forretningsmulighetene som våre konkurrenter som kan gi oss økt omsetning i markedet som ikke er regulert gjennom vedtak. Styret vil takke de ansatte i foretaket for den innsatsen de har gjort i året som har gått. De står på til tross for høyt sykefravær, og gjør det mulig for foretaket å levere gode tjenester til våre brukere. Bergen

15 S Æ R R E G N S K A P Ø KO N O M I S K O V E R S I K T D R I F T S R E G N S K A P DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse 2, Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj. prod Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. prod Overføringer 2, Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk Tall i 1000 kroner. Noter Regnskap Justert Vedtatt Regnskap 2010 budsjett 2010 budsjett

16 S Æ R R E G N S K A P INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprodroduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket (-) / Udisponert Tall i 1000 kroner. Ø KO N O M I S K O V E R S I K T I N V E S T E R I N G S R E G N S K A P Noter Regnskap Justert Vedtatt Regnskap 2010 budsjett 2010 budsjett

17 S Æ R R E G N S K A P EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån Pensjonsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond 0 0 Ubundne investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lån 0 0 Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memoriakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene 0 0 Sum memoriakonti 0 0 Tall i hele kroner. B A L A N S E Noter Regnskap 2010 Regnskap

18 S Æ R R E G N S K A P Bergen Bergen hjemmetjenester KF 1 8

19 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P N O T E 1 R E G N S K A P S P R I N S I P P E R Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Avslutningen av foretakets sær regnskap skal følge Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i 10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter i stedet for utgifter og inntekter i perioden Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/- utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår. Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet. I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet. Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter ikke kostnader og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene. 1 9

20 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P N O T E 2 S P E S I F I K A S J O N AV O V E R F Ø R I N G E R M E L L O M F O R E TA K E T O G KO M M U N E N Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Hjemmetjenester KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. I Forskrift av 15. desember 2000 nr om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter. Overføringer uten krav til motytelse Overføringer Totalt Tall i hele kroner. Overført til bykassen Overført fra bykassen Netto (utgift +, inntekt -) Disponering overskudd 2009 overføring til bykassen Bystyresak 153/ Seniortiltak, 2-årig arbeidstidsforsøk for personer over 60 år Bystyresak 97/09,130/ Følgeforskning seniorprosjekt Bystyresak 97/09, Omstillingsmidler Bystyresak 97/09, Totalt Tall i hele kroner. Referanse Beløp 2 0

21 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P N O T E 3 S A M M E N F AT T E T O V E R S I K T O V E R F O R E TA K E T S I N N T E K T E R O G U T G I F T E R O G F O R D E L I N G E R AV D I S S E ( ) I henhold til 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet. TOTALT FORDELT PÅ Oversikt over foretakets utgifter 1) og fordelingen av disse Bykassen Bergen parkering KF Andre Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt Tall i hele kroner. 1) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften. Overføringer i tabellen er knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. TOTALT FORDELT PÅ Oversikt over foretakets inntekter 2) og fordelingen av disse Bykassen Bergen parkering KF Andre Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse ) 0 0 Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt Tall i hele kroner. 2) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften. 3) Det skal skilles mellom overføringer med og uten krav til motytelse slike overføringer mellom foretaket og kommunen spesifiseres ytterligere i note 2. Overføringer med krav til motytelse fordelt på andre i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom og svangerskapspermisjoner og refusjoner knyttet til merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører. 2 1

22 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P N O T E 4 E N D R I N G A R B E I D S K A P I TA L ( 5. 1 ) Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap Regnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel 0 0 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel 0 0 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler 0 0 Endring i arbeidskapital SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL Kortsiktige fordringer Endring kortsiktige fordringer Premieavvik Endring premieavvik Betalingsmidler Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning -, reduksjon +) Endring arbeidskapital Tall i 1000 kroner. Regnskap Regnskap Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr på kroner. Arbeidskapitalen har blitt betydelig redusert siden

23 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P N O T E 5 P E N S J O N ( 5. 2 o g ) Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av 13 i Forskrift om særregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner av Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Tall i hele kroner. Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2010 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap. Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet. Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Balanseført* Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering) Tall i hele kroner. * Inkludert arbeidsgiveravgift. Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld. I henhold til 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår. 2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende. 2 3

24 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over 15 år (amortisering) ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik. Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2010 med kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet. Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kroner er balanseført pr som omløpsmidler. Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 6,50 6,00 Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 5,50 5,00 Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 3,79 3,35 Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 3,79 3,35 Tall i prosent. Estimatavvik Pensjonsmidler Pensjonsforpliktelser Netto Estimert Ny beregning Årets estimatavvik ( ) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik Tall i hele kroner. Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr og faktiske pensjonsmidler pr Estimatavvik amortiseres med 1/15 av resterende avvik pr. år. Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet). N O T E 6 F O R D R I N G / K R AV M OT KO M M U N E / KO M M U N A L E F O R E TA K ( 5. 4 O G ) Spesifikasjon av fordring/krav mot Kortsiktig Langsiktig Kortsiktig Langsiktig Netto kommune/-komm. foretak pr fordring fordring gjeld gjeld (fordr. +, gjeld - ) Bykassen Totalt Tall i 1000 kroner. 1) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld. Når det gjelder andre kortsiktige fordringer og gjeldsposter så bokføres disse samlet på en balansekonto for fordringer. I tabellen er imidlertid mellomværende ført opp i korrekt kolonne. Utlån fra foretaket til bykassen er innfridd pr , se note

25 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P N O T E 7 F O N D ( 5. 6 ) O G O V E R S I K T O V E R AV S E T N I N G E R O G B R U K AV AV S E T N I N G E R Avsetninger og bruk av avsetninger AVSETNINGER Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 Avsatt til disposisjonsfond 1) Avsatt til bundne fond 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 Sum avsetninger Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond 0 Bruk av bundne fond 0 Sum bruk av avsetninger Til avsetning senere år: Regnskapsmessig merforbruk 0 Netto avsetninger Tall i 1000 kroner. Spesifikasjon av avsetninger, bruk og beholdning fond Pr Avsetning Bruk Pr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Sum fond Tall i 1000 kroner. 1) Det er i disponeringen av overskuddet for 2009 overført kroner til disposisjonsfond, jf. Bystyresak 153/10, og framgår i budsjettet for 2010 med dette beløpet. Strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftens 9.2, medfører imidlertid at avsetningen til disposisjonsfondet blir mindre enn budsjettert som følge av at foretaket har et negativt netto driftsresultat før bruk av avsetning og avsetning. 2 5

26 N O T E R T I L S Æ R R E G N S K A P Debet (reduksjon) N O T E 8 K A P I TA L KO N TO ( 5. 7 ) Kapitalkonto pr Avdrag på utlån 0 Pensjonsmidler Opphør utlån 1) Pensjonsforpliktelse Kapitalkonto pr Tall i 1000 kroner. Kredit (økning) Kapitalkonto pr er kroner (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2010 med kroner. Reduksjon av anleggsmidler eller økning langsiktig gjeld medfører en økning av debetsaldoen på kapitalkonto. 1) Ved etablering av foretaket ble den forsikringstekniske underdekningen i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) omgjort til lån fra foretaket til bykassen, og bykassen har betalt avdrag og renter på dette lånet. Foretaket har på sin side betalt amortisasjonspremie til BKP. Etter forutsetningene skulle lånet vært nedbetalt i 2019, men BKP har oppnådd full fondsdekning ved at premiefond er blitt brukt til dekning av pensjonsforpliktelsene pr Amortisasjonselementet i pensjonspremien ble følgelig tatt bort med virkning fra Dermed er grunnlaget for lånet fra foretaket til bykassen borte, og lånet ble innfridd pr , jf. Bystyresak 154/10. N O T E 9 Y T E L S E R T I L L E D E N D E P E R S O N E R M. V. ( ) Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 7-31, 7-31b og Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak. Ytelser til ledende personer Lønn Andre godtgjørelser Daglig leder Styret Sum Tall i hele kroner. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. 2 6

27

28