Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Transkript

1 Styrets medlemmer: Kurt Orre Bjørg Marit Sollie Torunn Årset Jørgen Fidjeland Christian Sundfør Henrik Oseberg Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS /3-5 /K1-033 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf Styrets varamedlemmer 1. varamedlem Andreas Gillund 2. varamedlem Tanja Breyholz Rune Loraas Erik Løken INNKALLING TIL STYREMØTE 03/2015 Det innkalles herved til styremøte 03/2015 i Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS (VIB) Fredag 24. april 2015 klokken 08:15 10:00. på Tønsberg brannstasjon, møterom i 2. etasje. Vedlagt følger sakskart og saksdokumenter. Eventuelle spørsmål og/eller forfall rettes til undertegnede. Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Styremedlem Christian Sundfør har permisjon. Rune Loraas møter som hans varamedlem. Med vennlig hilsen Per Olav Pettersen Brannsjef Vedlegg Kopi: Leder representantskapet Alf Johan Svele Revisor Postadresse Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Tønsberg brannstasjon Kopstad brannstasjon Nøtterøy brannstasjon Ollebukta 6, 3126 Tønsberg Ollebukta 6, Tønsberg Nykirke Kirkeveien 222, Borgheim Tlf Faks: Faks: E-post: post@vibr.no Org.nr.: Bankkonto:

2 2 av 21 SAKSKART TIL STYREMØTE 03/2015 Saksnr. 13/2015 Godkjenning av innkallingen til styremøte 03/2015 Saksnr. 14/2015 Årsregnskap med årsmelding for 2014 Saksnr. 15/2015 Sikkerhet og beredskapstiltak i VIB Saksnr. 16/2015 Avvikling av tankbil V 1-4 på Nøtterøy brannstasjon Saksnr. 17/2015 «Trygg Hjemme» Saksnr. 18/2015 Daglig leders rapport til styret - KOSTRA Brann- og ulykkesvern Nøtterøy brannstasjon - Vesentlige hendelser Saksnr. 19/2015 Eventuelt Saker merket U er unntatt offentlighet pga behovet for en forsvarlig gjennomføring av VIBs økonomi, lønns- eller personalforvaltning og/eller har karakter av anbud/tilbud.

3 3 av 21 Saksfremlegg til styremøte 03/2015 Saksnr. 13/2015 Godkjenning av innkallingen til styremøte 03/2015 Forslag til vedtak Innkalling til styremøte 03/2015 godkjennes.

4 4 av 21 Saksfremlegg til styremøte 02/2015 Saksnr. 14/2015 Årsregnskap med årsmelding for 2014 Forslag til vedtak Styret inviterer representantskapet til å gjøre følgende vedtak: Regnskap med årsberetning for 2014 fastsettes. Mindre forbruket i driftsregnskapet for 2014 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond Feierbilene LJ LJ LJ aksepteres solgt, gevinst av salget kr ,- avsettes til bundet feierfond. FN 3826 henger aksepteres solgt, restbeløp av salget kr ,80 avsettes til ubundet investeringsfond. Innkjøp av skjæreslukker til V-31 med en investeringsramme på kr ,- overføres fra investeringsbudsjettet i 2014 til investeringsbudsjettet i Skjæreslukkeren finansieres ved bruk av inntil kr av fond i Bakgrunn I henhold til lov om interkommunale selskaper med tilhørende forskrift, fastsetter representantskapet årsregnskapet med revisjonsberetning. Nøtterøy kommune, som regnskapsfører, har avsluttet og oversendt regnskap med noter for VIB for Regnskapene er satt opp i samsvar med kommunelovens prinsipper og god regnskapsskikk. Årsregnskapet med noter, forslag til årsberetning og revisjonsrapport ligger vedlagt. Driften av selskapet ble i 2014 gjennomført iht. styrets vedtak. Økonomiske konsekvenser Regnskapsmessig resultat 2014: Driftsregnskapet viser et mindre forbruk på kr ,- Avviket under posten Refusjoner skyldes høyere refusjon av sykelønn enn budsjettert samt at momskompensasjon for drift ikke er budsjettert. Avviket under posten Salgsinntekter skyldes høyere inntekter på utførte tjenester og økt salg av direkteoverførte brannalarmer til Vestviken 110. Avviket under posten Lønn inkl sosiale utgifter skyldes i hovedsak en større tilbakeføring av overskuddet i pensjonskassen og lavere arbeidsgiveravgift enn budsjettert. Avviket under posten Kjøp av varer og tjenester skyldes i hovedsak kjøp av skum i forbindelse med brannen på Linnestad og motorhavariet på liften i Tønsberg V-23. Avviket under posten Overføringer skyldes i hovedsak moms på drift. Investeringsregnskapet viser en udisponert sum på kr ,80. Dette skyldes at 3 feierbiler LJ og en henger er solgt uten vedtak i representantskapet. Kjøpet av V-31 er ikke gjort opp endelig enda, det gjenstår bla a salg av reservebil V-22. Anskaffelse av skjæreslukker til V-31 (Representantskapssak 10/2014 «Anskaffelse av skjæreslukker») ble forsinket og ikke gjennomført før primo Investeringen overføres derfor til Skjæreslukkeren finansieres ved bruk av inntil kr av fond i 2015.

5 5 av 21 Konklusjon/anbefaling Daglig leder anbefaler styret å invitere representantskapet til å gjøre følgende vedtak: Regnskap med årsberetning for 2014 fastsettes. Mindreforbruket i driftsregnskapet for 2014 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond Feierbilene LJ LJ LJ aksepteres solgt, gevinst av salget kr ,- avsettes til bundet feierfond. FN 3826 henger aksepteres solgt, restbeløp av salget kr ,80 avsettes til ubundet investeringsfond. Innkjøp av skjæreslukker til V-31 med en investeringsramme på kr ,- overføres fra investeringsbudsjettet i 2014 til investeringsbudsjettet i Skjæreslukkeren finansieres ved bruk av inntil kr av fond i 2015.

6 6 av 21 Saksfremlegg til styremøte 03/2015 Saksnr. 15/2015 Sikkerhet og beredskapstiltak i VIB Forslag til vedtak 1. Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på maksimalt kr ,- 2. Arbeidet finansieres ved å gjøre en omdisponering i driftsbudsjettet. Innledning Hendelsene sommeren og høsten 2014 med økt beredskap i forhold til terrortrussel sammen med økt fokus generelt på handtering av viljestyrte uønskede hendelser har gjort det klart at det er et behov for en gjennomgang av sikkerhet- og sikringsbehovet i VIB både i forhold til bygninger og ansatte. VIB har i begrenset grad kunnskap og erfaring innenfor dette fagområdet. Etter å ha rådført oss valgte vi derfor å knytte til oss Norconsult og deres avdeling med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap lokalisert i Horten. Sammen har vi utviklet et forprosjekt og et forslag til hovedprosjekt. Forprosjekt Vi har i samarbeid med Norconsult utviklet et forprosjekt. Forprosjektet følger vedlagt. I forprosjektet er det gjort en gjennomgang av eksisterende lovgrunnlag og tilrådninger fra myndighetene for å identifisere forankringsgrunnlag for brannvesenet i forhold til å vurdere heving av sikkerhetsnivået ved stasjonene og for de ansatte. Det er gjort en grovkartlegging av tilstanden på dagens sikkerhetsnivå med hensyn på fysisk sikring på stasjonene i Tønsberg og Kopstad. Til slutt er det gjennomført en grov verdivurdering av VIB med fokus på hva som skal beskyttes. Beskrivelse av hovedprosjekt med estimat av ressursbehov Det foreslåtte hovedprosjektet er utarbeidet sammen med Norconsult basert på forprosjektet og funnene der. Arbeidet gjennomføres i henhold til, men ikke begrenset til, dokumentet «En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger» utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste. I tillegg vil Norsk Standard 5830-serien. Andre veiledninger og utredninger listet opp i forprosjektet er også aktuelle. Risikovurdering samt utarbeide forslag til tiltak: Basert på funn i forprosjektet gjennomføres det en prosess for å utarbeide en risikovurdering for tilsiktede hendelser. I dette arbeidet inngår en utvidet verdivurdering av VIB med fokus på hva som skal beskyttes. Inkludert i dette arbeidet vil det også etableres sikkerhetsmål. Videre utarbeides en forenklet trusselvurdering (hvilke aktører, deres kapasitet og intensjon) og basert på funn i denne utarbeides en sårbarhetsvurdering (evne til å motstå truslene), inkludert forhold knyttet til utrykning og sikkerhet for mannskaper. Risikovurderingen vil basere seg på en sammenstilling av informasjon fremkommet gjennom verdi-, trussel- og sårbarhetsvurderingen. Tiltakene som identifiseres skal være tiltak som bidrar til å evt. øke sikkerhetsnivået for organisasjonen og kan være både av fysisk og organisatorisk art, herunder synlige og ikke synlige tiltak. Beredskapsplanverk:

7 7 av 21 På bakgrunn av den utarbeidede risikovurderingen med forslag til tiltak utarbeides det en beredskapsplan for VIB som gjelder sikring av bygg og mannskaper mot tilsiktede handlinger. Planen skal tilpasses det øvrige planverket i VIB og vil etableres med ulike nivåer. Med et slikt nivåtilpasset planverk vil VIB være i stand til å endre på beredskapsnivået og iverksette ytterligere sikringstiltak i forhold til det til enhver tid gjeldende trusselbilde og usikkerhet i dette. Arbeidsform og ressursbehov: Vi er tidlig ute innen brann- og redning i forhold til å vurdere og hensynta også tilsiktede hendelser. Det foreligger i dag ingen standard for brannvesene for hvordan dette skal håndteres. Dette gjør det nødvendig med et samarbeid mellom VIB og fagfolkene i Norconsult gjennom hele prosjektfasen. I tillegg vil Norconsult kunne trekke på personell med spisskompetanse innen tekniske fag knyttet til sikkerhetsutstyr. Det vil videre være behov for en bred involvering av ulikt personell i VIB. Vi vil kjøre prosessen gjennom arbeidsmøter der vurderinger og resultatet oppsummeres i en sluttrapport. Resultatene vil avgjøre det endelige behovet for arbeidsmøter, men på nåværende tidspunkt vil vi anta at to halvdagsmøter og ett heldagsmøte er tilstrekkelig. Avhengig av hvordan prosessen forløper kan det bli behov for flere arbeidsmøter enn det vi har skissert her. Det vil i så fall bli avstemt underveis Økonomiske konsekvenser Etter et anslag av timebehov anslås behovet for bistand fra Norconsult til å utgjøre mellom og kroner. Dette er bare et anslag det er fremdeles en viss usikkert hvor omfattende arbeidet blir og hvor mye av arbeidet det vil være behov for bistand til og hvor mye vi kan gjøre selv. Tiltak og kostnader i forhold til tiltak vil vi komme tilbake til styret med. Dette kan finansieres på to måter: 3. Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på maksimalt kr ,- Styret inviterer representantskapet til å styrke driftsbudsjettet med inntil kr ,- fra disposisjonsfondet ved en budsjettendring. 4. Prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på maksimalt kr ,- Arbeidet finansieres ved å gjøre en omdisponering i driftsbudsjettet. Konklusjon/anbefaling Daglig leder anbefaler styret at prosjektet gjennomføres innenfor en ramme på maksimalt kr ,-. Arbeidet finansieres ved å gjøre en omdisponering i driftsbudsjettet.

8 8 av 21 Saksfremlegg til styremøte 03/2015 Saksnr. 16/2015 Avvikling av tankbil V 1-4 på Nøtterøy brannstasjon Forslag til vedtak Styret inviterer representantskapet til å vedta å avhende tankbil V-14 på stasjon Nøtterøy uten å erstatte denne. Gevinst av salget avsettes til ubundet investeringsfond. Tankbil V 1-4 på Nøtterøy brannstasjon Tankbil V-14 er en lastebil type Scania P93HL 4x2, førstegangsregistrert 1989 med kilometerstand Som et resultat av risiko- og sårbarhetsanalysen i 2008 ble det valgt å beholde tankbil V-14 i tillegg til minimumskravet om to tankbiler i støttestyrke for stasjonene Tønsberg og Kopstad. Tankbilen i Tønsberg ivaretar minimumskravene for kommunene Nøtterøy og Tjøme vedrørende krav til tankbil utenfor tettsteder. Tankbil V-14 inngår i beredskapen for VIB og er plassert på stasjon Nøtterøy. Det er minimumsbemanning på 4 som betjener denne i dag. De senere årene er bruken av kjøretøyet redusert ved justering av rutiner etter forslag i partssammensatt utvalg i forbindelse med ROS arbeidet. Disse forholdene ble vurdert: Beredskap og hensiktsmessighet i forhold til førsteinnsats og rekvirering av tankbil fra Tønsberg Kuldeproblematikk Kjøretøyets beskaffenhet I 2012/2013 ble alarmeringsrutinen revidert med denne rutinen for stasjon Nøtterøy: Type hendelse V-14 med/ikke Kommentar med Liten hendelse Automatalarmer Ikke med Tilstrekkelig vannbehov på stedet Busk/kratt/gress/skog Med Trafikkulykke Med På grunn av hurtigfrigjøring Akutt forurensing på Ikke med land Tauredning Ikke med First responder Ikke med Det brukes fortrinnsvis småbil Større Bygningsbrann Ikke med I førsteinnsatsområdet hendelse Med Sideforflytning Jernbane Ikke med Farlig gods Med Vannbehov på veg Sideforflytning i Med Tønsberg og Kopstad beredskap Arbeidsoppdrag Med Bistand andre brannvesen Med I henhold til avtale for den enkelte hendelse Temperatur- Alle hendelser Ikke med ved I nødsfall lavere (f. eks

9 9 av 21 begrensing lavere temperatur enn -10 C 24 eller 34 ute av drift). Vaktlagsleder skal gjøre vurdering i forhold til hendelse og rutiner. Det har vært en overgangsfase hvor V-14 er mindre og mindre i bruk. Det er ikke etablert rutine som ivaretar automatisk varsling av tankbil fra Tønsberg. Tankbil V-14 har frem til i dag vært en ekstra sikkerhetsfaktor ved de største hendelsene, sideforflytning samt at vaktlaget kan arbeide mer selvstendig ved liten hendelse. Status kjøretøy og økonomi Tidlig i 2014 var det kjent at det var nødvendig å utbedre rust på ramme og hjelperamme i form av sandblåsing og lakkering. Lekkasjer i form av olje, diesel og kjølevæske var kjent. V-14 har defekt fastmontert pumpe som er erstattet med en bærbar pumpe som midlertidig løsning. Fastmontert pumpe har vært forsøkt erstattet ved flere anledninger med flere pumpetyper uten at dette så langt har ført frem. Vi mener fortsatt at det er mulig å finne en løsning på fastmontert pumpe med oppheng og drivlinje, men dette vil anslagsvis koste kr Bærbar pumpe har vist seg å være en mindre bra løsning. Hovedservice hos Scania har avdekket ytterligere feil og mangler. Noen av disse vil være kategori 2 ved EU-kontroll. Det er hentet inn tilbud på reparasjoner. Anslagsvis vil den totale kostnaden for å utbedre kjente feil og mangler koste kr Beløpene er noe usikre. Vurdering Vannforsyningen i kommunene Nøtterøy og Tjøme er bedre tilrettelagt i dag enn for noen år siden når disse forholdene i ROS-arbeidet ble kartlagt og vurdert. Innenfor tettsted er vannforsyningen tilstrekkelig, men det er fortsatt krav til tankbil utenfor tettsteder. Det er ikke krav til at tankbil må rykke ut fra stasjon Nøtterøy. Avvikles bruken av tankbil V-14 ved de største hendelser, ved sideforflytning til annen stasjon og ved liten hendelse vil dette medføre en mindre fleksibel hverdag når det gjelder ivaretakelse av hendelser og som backup tankbil når en eller flere tankerbiler er ute av drift. Konsekvensen vil være at tankbil fra Tønsberg i et normaltilfelle vil være ca. 5 minutter senere fremme på skadestedet enn førstemannskapsbilen på Nøtterøy fra Borgheim og sydover. Nordover fra Borgheim vil tiden bli kortere. I tillegg vet vi at tankbil på stasjon Tønsberg er noe raskere i trafikken enn tankbil V-14. Tankbil i Tønsberg kan være i bruk i annen hendelse. Dette vil da redusere tilgjengeligheten ytterligere. Dette vurderes likevel som tilfredsstillende. VIB vil sannsynligvis måtte rekvirere tankbil fra nærliggende brannvesen oftere. Bistandsavtaler med nærliggende brannvesen ivaretar dette i dag. Bruk av tankbil fra annet brannvesen kan utløse ekstrakostnader, men ikke av vesentlig grad. I tillegg vil VIB måtte leie inn tankbil eksternt når behovet er særskilt, dette kan medføre større kostnader og det er nødvendig med en avtale med privat utleieselskap. Alternativt kan det enten i tillegg til eller istedenfor inngå samarbeidsavtale med nærliggende brannvesen i forhold til førsteutrykning. Behovet avhenger av hvor mange tankbiler VIB har tilgjengelig selv og forventet tidsrom tankbil er ute av drift. Skal tankbil V-14 beholdes som utrykningskjøretøy må denne i løpet av 2015/2016 repareres for kr , for at den skal kunne vurderes som tilfredsstillende i trafikken under utrykning på kort sikt. Kjøretøyet er fra 1989 og det vurderes at dette ikke vil være en varig løsning. Vi må også påregne ekstrakostnader i årene som kommer. Salgsverdi anslås til

10 10 av 21 kr Kostnytteverdien vurderes ikke som så forsvarlig at den bør beholdes som utrykningskjøretøy. Skulle man velge å beholde V-14 som backup, må den uansett utbedres. Velger man å beholde tankbil V-14, medfører dette at den må legges inn på utskiftingsplan og skiftes i løpet av anslagsvis 2 4 år uavhengig av om utbedringer gjennomføres. Erfaringsmessig så er det hensiktsmessig med en nyinvestering og å ikke investere i brukt med tanke på levetid og driftskostnader. Tankbil V-14 har gjennom de senere år vært gjenstand for bekymringsmeldinger internt, den har vært diskutert i AMU, tilleggs kontroller er gjennomført og sikkerheten er avklart samt at det er sendt ut retningslinjer om bruken av kjøretøyet. Ansatte har kommet med ytringer om at enten så må kjøretøyet skiftes ut eller tas ut av drift. Det er tidligere sendt ut varsel om at mannskaper skal benytte tankbil V-14 med aktsomhet på lik linje som for andre utrykningskjøretøyer, men det er nok slik at man må være mer aktsom ved bruk av dette kjøretøyet enn de andre kjøretøyene av nyere dato. Det vil videre være en fordel at minimumsbemanning på 4 mannskaper ved stasjon Nøtterøy rykker ut samlet i mannskapsbil og iverksetter førsteinnsats. Anskaffelse av en ny tankbil vil anslagsvis komme på tre millioner kroner eks. moms. Tankbil V-14 står i dag ikke på utskiftingsplan og vil komme i tillegg til denne. Etablering av reserve mannskapsbil V-12 på stasjon Nøtterøy I tidligere saksfremstillinger til styret og eierkommunene Nøtterøy og Tjøme spesielt er det gitt en bekymring for beredskap i kommunene Nøtterøy og Tjøme når Kanalbroa blir stående i åpen stilling. Stasjonene Tønsberg og Kopstad har reserve mannskapsbil. Ny mannskapsbil på Kopstad V- 31 er på plass og i drift på stasjon Kopstad. Gammel reserve mannskapsbil V-22 ved stasjon Tønsberg skal selges. Gammel V-31 skal beholdes som reserve mannskapsbil enten på stasjon Tønsberg eller stasjon Nøtterøy. Det er det behov for å frigjøre plass i vognhall ved stasjon Tønsberg. Det vurderes å plassere gammel reserve mannskapsbil V-31 på stasjon Nøtterøy og døpe denne om til V-12. I dag er det en brannstasjon på Nøtterøy med minimum 4 mannskaper med mannskapsbil og tankbil. I Tønsberg er det minimum 5 mannskaper med mannskapsbil og tankbil. Tønsberg tettsted har over innbyggere og er dimensjonerende for antall mannskaper på vakt. Ved innbyggere i tettsted skal det være to vaktlag med 4 mannskaper samt støttestyrke, minimum 9 mannskaper. De to stasjonene samlet ivaretar minimumskravet. Det er avklart at stasjon Nøtterøy skal bli værende i en tiårsperiode. Kanalbroen og gangbroen I Tønsberg er det 2 broer mellom Tønsberg og Nøtterøy. Kanalbroen benyttes daglig som hovedtransportåre for gående, syklende og alle kjøretøyer. Den er bygget på 50-tallet, men er utbedret de senere årene. Gangbroen benyttes av gående og syklende og er tilrettelagt for mindre kjøretøyer. Gangbroen er dimensjonert først og fremst for gående og syklende, men også dimensjonert for at utrykningskjøretøyer opp til 1500 kg på foraksel og 3000 kg på bakaksel med minst 3 meter akselavstand kan kjøre over broa. Anbefalt totalvekt er angitt til 4500kg, men kan økes opp mot 5000 kg i enkelttilfeller. Gangbroens minimale bredde er ca. 306 cm. På Tønsbergsiden er det bom som enkelt kan flyttes på utsiden av gangbro. Bredden ved bom er ca. 280

11 11 av 21 cm. Det er ingen hindringer over gangbroa som kommer i konflikt med et mindre utrykningskjøretøy. Broene har en beliggenhet ca. 300 m mot øst og vest for brannstasjon i Tønsberg. Brovakten hadde tidligere god kontakt med brannvesenet i Tønsberg slik at de hørte alle utrykninger og kunne agere deretter. Kontakten er ikke like god i dag. Kanalbroen og gangbroen styres av bemannet vakt ved kanalbroen. Vakten er alltid til stede ved broåpninger, kontroll og vedlikehold. Ambulansen har en avtale med brovakten om at de kan ringe når de skal ut på hendelser på Nøtterøy og Tjøme, men denne benytter de ikke lenger. Kanalbroen er utbedret de senere årene med bremser slik at den vil kunne slippes ned i ethvert tilfelle. Kanalbroen åpnes 3 ganger i døgnet i vinterhalvåret og 5 6 ganger i døgnet i sommerhalvåret. Ingen lystbåter får åpnet broen ut over de faste åpningstidene. Lengste åpningstid er for nyttefartøy hvor dette ikke er mulig å stanse er minst 5 minutter. På de beste sommerdagene vil det kunne være så mange lystfartøy at broen vil være åpen i minutter. Begge broene kan, i dette tilfelle stå i åpen stilling, men ikke i minutter samtidig. Dette skjer ytterst få dager i sommerhalvåret. Åpningstiden ellers ligger mellom 1½ - 4 minutter. Antallet skipsanløp er i nedgang siden Kaldnes og Kaldnes De Groot ble nedlagt. Vurdering Erfaring viser at det det er liten sannsynligheten for at Kanalbroen blir stående i åpen stilling uten at man får denne ned slik at tunge utrykningskjøretøyer kan komme over til Nøtterøysiden fra Tønsberg. Dette sammen med at mannskaper største delen av døgnet er på Nøtterøysiden skulle tilsi at behovet for en vurdering og tiltak er liten. Konsekvensen vurderes imidlertid som stor hvis kanalbroen blir stående i åpen stilling uten å få den ned og mannskaper fra stasjon Nøtterøy er på Tønsberg-siden når liv og store verdier står på spill. Ut fra ovennevnte er det nødvendig å vurdere kompenserende tiltak. Kompenserende tiltak som minst vurderes: Kontakt med brovakten ved utkjøring mot Nøtterøy Rutiner ved broarbeider Mannskaper og kjøretøyer på stasjon Nøtterøy bør ikke bevege seg over på Tønsbergsiden Ha reserve mannskapsbil plassert på stasjon Nøtterøy Sikre adkomst til Nøtterøy over gangbro Erfaringsmessig og statistisk har det vært meget få tilfeller hvor ikke det er beredskap for kommunene Nøtterøy og Tjøme på grunn av at Kanalbroen har blitt stående i åpen i kortere eller lengre tid. Det er i dag en god og ensartet kultur i beredskapsavdelingen for samarbeid på tvers av beredskapsgrenser. Det kan være et alternativ å begrense mannskaper og kjøretøyer fra stasjon Nøtterøy å bevege seg over på Tønsberg-siden. En slik løsning vil sikre god nok beredskap, men de nå godt innarbeidede gjeldende alarmeringsrutinene, brigadens slagkraft og fleksibilitet vil reduseres betydelig. Dette vil bryte ned en meget god

12 12 av 21 beredskapskultur. Dette vurderes ikke som et alternativ og det bør vurderes andre kompenserende løsninger. Regelmessig gjennomføres det vedlikehold på Kanalbroen. I hovedsak organiseres arbeidene slik at utrykningskjøretøyer kan komme over. Vi varsles i de fleste tilfeller, men kontakten kan bli bedre. Det er igangsatt et prosjekt for å finne ut hva som skal til for å etablere en midlertidig bro som skal ivareta viktigste trafikk mellom Tønsberg og Nøtterøy i en kortere periode. Denne vil kunne være på plass i løpet av ca. 48 timer (ikke verifisert, men uttalt). Kontakten med brovakten var spesielt god i den perioden stasjon Tønsberg hadde eget alarmmottak. Med årene har denne kontakten blitt gradvis redusert. Det vurderes at det kan være hensiktsmessig å gjenopprette den gode kontakten og etablere rutiner som sikrer bedre beredskap og koordinasjon mellom åpen-tid for Kanalbro og gangbro. Tradisjonelt er det slik at stasjonene Tønsberg og Kopstad har en reservemannskapsbil. Det er Tønsberg som har flest utrykninger, noe over 50 % i gjennomsnitt. Behovet for reserve mannskapsbil er størst her. Det er imidlertid i underkant av 5 minutter tillegg i responstid hvis første mannskapsbil her ikke er tilgjengelig. Årsaker til at mannskapsbil ikke er tilgjengelig er i hovedsak at denne ikke starter på grunn av at batteriet er flatt. Alle utrykningskjøretøyer har batterier med konstant ledig. Selv om det er slik kan batteri gå tomt eller gå i stykker uten at mannskaper merker det. Det er ingen former for varsling av slike tilfeller. Det bør vurderes teknisk løsning som kompenserer for slike tilfeller på generelt grunnlag for tunge utrykningskjøretøyer. Det vurderes at det ikke er andre vesentlige forhold som skulle tilsi at ikke reserve mannskapsbil kan stå på stasjon Nøtterøy. Disse tilfellene kan løses ved å rykke ut med andre kjøretøyer fra stasjon Tønsberg i kombinasjon med alarmering av stasjon Kopstad og/eller stasjon Nøtterøy. Står Kanalbroen i åpen stilling og mannskaper fra stasjon Nøtterøy er på Tønsberg-siden eller det er behov for bistand fra mannskaper fra andre stasjoner i kommunene Nøtterøy og Tjøme, må det benyttes et mindre kjøretøy som kan frakte minst 4 mannskaper over gangbro til Nøtterøysiden. Gangbroen er tilrettelagt for dette, men det er nødvendig med rutiner og befaring for mannskaper. Det er med årene blitt dårlig plass i vognhall ved stasjon Tønsberg. Flytting av reserve mannskapsbil fra Tønsberg til Nøtterøy stasjon vil bedre dette og vi kan omorganisere plassering av utrykningskjøretøy og beredskapshengere. Mannskaper ved stasjon Nøtterøy vil ha to komplette tunge mannskapsbiler som de skal ivareta den operative kontroll og vedlikeholdsansvar for. Dette vil være positivt. En flytting av reserve mannskapsbil til stasjon Nøtterøy vil kreve at bruken av tankbil V-14 avvikles. Plass i vognhall benyttes til reserve mannskapsbil. Delkonklusjon Reserve mannskapsbil flyttes til stasjon Nøtterøy forutsatt at drift av tankbil V-14 avvikles. Dette krever at følgende tiltak iverksettes: 1. Kontakt og rutiner i forhold til brovakt styrkes. 2. Kontakt og rutiner i forhold til arbeider med kanalbro og gangbro iverksettes 3. Rutiner og befaring for mannskaper ved «Kanalbro i åpenstilling» utarbeides 4. Reserve mannskapsbil merkes om til V-12 og kallesignal i nødnett programmeres om

13 13 av Teknisk tiltak for varsling av batterikapasitet for tunge utrykningskjøretøyer iverksettes Drøfting med de ansattes representanter Saken er drøftet med de ansattes representanter, tillitsvalgte og hovedverneombud. Fagforbundet anførte at de ansatte på stasjon Nøtterøy er innforstått med at tankbilen må tas ut slik situasjonen er nå. Den beste løsningen vil være en ny tankbil. Alternativer 1. Ta V-14 ut av drift og selge denne så snart som mulig på grunn av kjøretøyets tekniske stand og kostnytteverdien. 2. Beholde V-14 og iverksette nødvendige vedlikeholdstiltak. 3. Erstatte V-14 med en ny tankbil. Anbefaling En samlet vurdering tilsier at tankbil V-14 kan tas ut av drift uten større konsekvens for beredskapen. Det anbefales at V-14 tas ut av drift så snart som mulig uten å erstatte denne. Det gjøres følgende tiltak: Alarmeringsrutiner revideres. Rutiner for rekvirering av tankbil internt og eksternt vurderes og etableres. I tillegg flyttes reservebilen V-12, som i dag står i Tønsberg, ut på den ledige plassen etter tankbilen på stasjon Nøtterøy. Det vil styrke beredskapen på Øyene og frigjøre tiltrengt plass på stasjon Tønsberg. Konklusjon/anbefaling Daglig leder anbefaler styret å invitere representantskapet til å avhende tankbil V-14 på stasjon Nøtterøy uten å erstatte denne.

14 14 av 21 Saksfremlegg til styremøte 03/2015 Saksnr. 17/2015 «Trygg Hjemme» Forslag til vedtak Styret tar redegjørelsen til orientering. Styret oppfordrer eierkommunene til å arbeide enda mer målrettet med nødvendige tiltak mot og for utsatte grupper for å forebygge brann. VIB skal være aktive pådrivere og bidragsytere i samarbeide med eierkommunene. Målet er at ingen skal omkomme i brann. Innledning Ni av ti branndødsfall (2013) skjer i boliger. Nærmere 80 % av de omkomne i 2014 var mottakere av kommunale tjenester i hjemmet. 80 % av de branndøde er i risikogruppene. Sannsynligheten for å omkomme i brann når du er over 70 år er 4,5 ganger høyere enn befolkningen for øvrig. Også personer med nedsatt fysisk/psykisk funksjonsevne, rus eller psykiske lidelser er utsatt. Alle de 36 som har mistet livet i brann siden 1994 i VIBs seks eierkommuner har omkommet i eget hjem. I 16 undersøkte branner i tidsrommet , døde 15 i eget hjem, alene. 14 % av bygningsbrannene har startet på komfyren. I tillegg 17 tørrkok, alle med potensiale til å utvikle seg til bygningsbrann. 31 % av brannutrykningene til privathjem relaterer seg til komfyren. Risikoen for å omkomme i en brann er vesentlig høyere dersom en av disse kritiske risikofaktorene er tilstede: Du bor alene Du er mann (10 menn, 6 kvinner) Du bor i en kommunal bolig/privat bolig Du er over 70 år Du mottar hjemmebaserte tjenester fra kommunen i ditt eget hjem Du benytter komfyren NOU 2012:4 «Trygg Hjemme» Det viktigste nasjonale målet for brannsikkerhetsarbeidet er at færre skal omkomme i brann i årene fremover. Branndødsfall i boliger dreier seg langt på vei om personer som av ulike grunner ikke klarer å håndtere en brannsituasjon når den oppstår. Enten fordi de ikke oppdager brannen i tide eller fordi de ikke klarer å komme seg ut av boligen i tide. Dette skyldes gjerne ulike typer funksjonsnedsettelser, ofte som følge av normal aldring. Mange av disse bor i kommunale boliger og/eller mottar en eller annen form for omsorgstjeneste fra kommunen. (hjemmehjelp, hjemmesykepleie mm) Økningen i antall eldre vil etter all sannsynlighet gi flere branndøde i årene som kommer dersom ikke nye tiltak settes inn. «Trygg hjemme» utvalgets viktigste oppgave har vært å vurdere tiltak som kan redusere brannrisiko for utsatte grupper i Norge. Eldre, bevegelseshemmede, rusmisbrukere, personer med kognitiv svikt (psykiatri) og arbeidsinnvandrere er eksempler på noen av risikogruppene. Dette krever at tiltak i langt større grad rettes inn mot disse. Utvalget mener kommunene må styrke innsatsen mot utsatte grupper i deres egne hjem. Dette kan skje uten noen vesentlig økning i offentlig ressursbruk. Men dagens ressurser må utnyttes bedre, og det forebyggende arbeidet må prioriteres høyere. Mer systematisk brannforebygging forutsetter god kommunikasjon og samordning mellom ulike kommunale etater. Alle i kommunen som er i kontakt med utsatte grupper bør være opptatt av deres brannsikkerhet. For de som allerede mottar hjemmebaserte tjenester mener utvalget det er naturlig at helse- og omsorgstjenesten i kommunen får en sentral rolle. Utvalget foreslår at helse- og omsorgspersonell skal varsle brannvesenet i kommunen når de mener

15 15 av 21 det er nødvendig og etter at andre tiltak har vært prøvd eller vurdert. Som regel kan dette skje etter samtykke fra den enkelte, men utvalget mener også at varsling i særlige tilfeller skal kunne skje uhindret av taushetspliktbestemmelser. Utvalget foreslår videre at det utarbeides en nasjonal plan for oppgradering av alle pleie- og omsorgsboliger slik at beboere blir forsvarlig sikret i tilfelle brann. Her bor mennesker som ofte ikke vil være i stand til å komme seg ut av boligen eller bygget i tilfelle brann. Gjennom oppdragsbrev nr. 4 av 8. mai 2014 har Justis- og beredskapsdepartementet gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skal kartlegge og vurdere samarbeids- og samhandlingsmuligheter mellom ulike kommunale tjenesteytere. Oppdraget er en oppfølging av NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper. Arbeidsgruppen har beskrevet og vurdert ulike forslag til hvordan kommunene bør innrette seg for å legge til rette for samarbeid om risikoutsatte grupper. Forslagene beskriver forutsetninger og viktige hensyn for å etablere gode samarbeidsløsninger mellom ulike kommunale tjenester: Sørge for en organisering som bidrar til tettere koordinering mellom relevante kommunale tjenester. Forankre samarbeidet formelt på alle nivå i kommunen. Avklare og formidle oppgaver og ansvar. Etablere samarbeids- og arbeidsrutiner. Sikre nødvendig individuell og felles kunnskap og kompetanse hos samarbeidende tjenester. Kartlegge og utnytte eksisterende ressurser. Vurdere teknologi som kan understøtte og legge til rette for samarbeid. Andre dokumenter som gir viktige føringer for arbeidet er: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» DSB: «Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet.» DSB: Temaheftet «Kommunikasjon og risikogrupper for brann» «Lokal ulykkesforebygging systematisk og tverrfaglig arbeid» utgitt av flere direktorater bla a DSB og Helsedirektoratet. Forslag til ny forskrift om brannforebygging I forslaget til ny forskrift om brannforebygging er det tatt inn tre paragrafer i kap IV «Kommunens plikt til å kartlegge risiko». Dette vil styrke arbeidet med brannvern ovenfor risikoutsatte grupper. Paragrafene er: 14 Kommunens plikt til å kartlegge risiko for brann. Kommunen skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann. 15 Kommunens plikt til å planlegge det forebyggende arbeidet Kommunen skal fastsette satsingsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte. Satsingsområdene og tiltakene skal prioriteres og begrunnes. 16 Kommunens plikt til å gjennomføre tiltak mot brann Kommunen skal gjennomføre tiltak i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann. VIB og «Trygg hjemme».

16 16 av 21 «Trygg hjemme» startet i VIB som tre prosjekter, omsorgsprosjektet, eldreprosjektet og et prosjekt rettet mot brannsikkerhet i borettslag, bygårder, sameier mm. Flere hadde arbeidet med dette tidligere, men med forskjellige tilnærminger. Omsorg- og eldreprosjektet ble slått sammen og rettet inn mot risikogruppene eldre- og omsorgstrengende. I januar 2014 fikk to av branninspektørene dette som heltidsoppgave. Samtidig fikk to fra feierseksjonen oppgaven med brannsikkerhet i borettslag, boligsammenslutninger, sameier mm. Alt ble samlet under et satsningsområde, «Trygg hjemme» med formål å øke brannsikkerheten for utsatte grupper i alle eierkommunene. Hovedmål Risikoutsatte grupper Hovedmålet er å øke kunnskapen og bevisstheten om brannrisikoen hos prioriterte risiko- og målgrupper, både hos gruppen selv, relevante tjenesteytere i eierkommunene samt pårørende og innbyggerne. Den økte kunnskapen og bevisstheten skal gi varige endrede holdninger og adferd som igjen skal bidra til å redusere sannsynligheten for, og konsekvensen av en brann hos utsatte grupper. Dette skal vi oppnå ved at vi tilegner oss økt kunnskap om branner, årsaker og risikofaktorer i VIB`s område og i samarbeid med kommunene gjennomfører målrettet informasjonen hvor kommunikasjonen og virkemidlene er tilpasset disse de ulike gruppenes særtrekk, forutsetninger og behov. Vi skal sammen med kommunene bidra til: Økt kunnskap om de vanligste brannrisikoene i boligen og hvordan forebygge dem. Økt andel som har installert røykvarslere og tester dem jevnlig. Økt andel skal handle riktig når det brenner i boligen (varsling, evakuering, slokking). Økt kunnskap om brannforebyggende utstyr. Etablere «samskapningsarenaer» internt, med VIB`s eierkommuner og andre aktører. Sammen med kommunene vurdere tiltak mot de forskjellige risiko- og målgruppene etter en kartlegging og vurdering av behov Trygg hjemme skal øke brannsikkerheten i borettslag, sameier og boligselskap ved å: Tilegne oss økt kunnskap om branner, årsaker og risikofaktorer knyttet til boligselskap i VIB`s område. Målrette informasjonen, kommunikasjonen og virkemidlene og tilpasse disse til boligselskapet, utsatte grupper og den enkelte beboer. Kartlegge status på internkontroll, dokumentasjon av sikkerhet, handlingsplaner og iverksatte tiltak i boligselskap i VIB`s område Status i dag. Tjøme kommune Vi har presentert og orientert om prosjektet og hvordan vi ønsker å arbeide med brannforebyggende arbeid i kommunene. Vi har hatt møter med leder for hjemmesykepleien og med rus og psykiatriteam den etter hendelse i Lindholmveien. Det er mye fokus på vårt innspill om trygghetsalarm tilknyttet røykvarsler. Kommunen ønsker at vi skal ta et eieforhold til dette, innfasing, tilknytning osv. Det er foreløpig ikke satt ned noen prosjektgruppe som skal se på brannsikkerheten til risikoutsatte grupper i kommunen. Nøtterøy kommune Kommunen er positiv, fokuset til kommunen er mye rettet mot rus- og psykiatri. VIB deltok på eldredagen i kommunen

17 17 av 21 Kommunen har satt ned en prosjektgruppe som skal se på brannsikkerheten til risikoutsatte grupper i kommunen hvor VIB er med. 1. møte med prosjektgruppen ble avholdt Tønsberg kommune Kommunen har etablert en prosjektgruppe Trygg hjemme og prosjektleder er enhetsleder hjemmesykepleien. Dette er etter hvert blitt et stort prosjekt som også må inkludere rus og psykiatri. VIB er prosjektdeltagere. VIB har vært i eget møte med tildelingsutvalget og er i ferd med å utarbeide systemer for å finne screene/lage «sjekklister», datainnsamling, kartlegging, enkel screening ned på individnivå. Kommunens ansatte og VIB samarbeider i vurderingen og tiltakene Horten kommune Det er gjennomført et møte med branninspektør som har kjørt systemrettet tilsyn i Horten Kommunale Boligstiftelse, som forvalter store deler av den kommunale bygningsmassen hvor risikoutsatte grupper i Horten bor. Vi har presentert og orientert om prosjektet i alle soner i hjemmetjenesten og hvordan vi ønsker å arbeide med brannforebyggende arbeid i kommunene. Vi møtte en positiv leder av hjemmetjenesten, som ønsker å fokusere på brannsikkerhet og å ha noen å adressere dette til! Det har vært mye fokus på aksjon boligbrann og hjemmetjenesten i forkant og med eget evalueringsmøte i etterkant. Folkehelsekoordinatoren er engasjert og vi har vært og orientert Hortens 7 soner i «Lyst på livet» om brannsikkerhet. Eget møte med folkehelsekoordinatoren er avtalt. Holmestrand kommune Også her har vi presentert og orientert hjemmetjenesten om prosjektet og hvordan vi ønsker å arbeide med brannforebyggende arbeid i kommunene. Vi møtte en positiv leder hjemmetjenesten. Ellers mye fokus mot aksjon boligbrann og hjemmetjenesten i forkant med eget evalueringsmøte i etterkant. Det er gjennomført møte med boligansvarlig for å kartlegge. Vi venter på tilbakemelding. Re kommune Her har vi møtt en positiv folkehelsekoordinator i TLS (Trygge lokalsamfunn). Møte med folkehelsekoordinatoren indikerer at kommunen kommer til å sette ned en prosjektgruppe som skal se på brannsikkerheten til risikoutsatte grupper i kommunen innen sommeren 2015 Oppsummering Helse- og omsorgstjenestene i eierkommunene er positive. Det er videre viktig å etablere gode «samskapningsarenaer» med VIB`s eierkommuner. Vi har orientert styringsgruppene i Trygge lokalsamfunn (TLS) både på Nøtterøy og i Re om prosjektet og hvordan vi ønsker å arbeide med brannforebyggende arbeid i kommunene. Begge styringsgruppene er positive til å formalisere et samarbeid. TLS har vært en innfallsvinkel for å videreføre prosjektet i disse to kommunene Horten og Holmestrand har folkehelsekoordinatorer. Vi har også besøkt og orientert hjelpemiddelsentralen og ergoterapeuter. Aksjon Boligbrann Særlig det siste året har vi rettet «aksjon boligbrann» inn mot de utsatte gruppene. Nå er «trygg hjemme» ansvarlig for å iverksette og gjennomføre «aksjon boligbrann». Aksjonen benyttes til å nå prioriterte risiko- og målgrupper, veilede og gi informasjon, etablere «samskapningsarenaer» og etablere et enda tettere samarbeid med kommunen generelt og

18 18 av 21 helse - og omsorgstjenesten spesielt. Samtidig tilegner vi oss verdifull kompetanse og kunnskap om risikofaktorene på lokalt nivå gjennom hjemmebesøk sammen med den enkelte kommunes helse og omsorgstjeneste. Vi ser at mange fremdeles tilbereder varmmaten hjemme og har ikke installert komfyrvakt. Mange har hatt nesten ulykker og branntilløp. De fleste (75 %), hadde en fungerende røykvarsler, noen var vesentlig eldre enn de anbefalte 10 år og kunne med fordel vært plassert nærmere soverommet. Mange hadde flere enn den ene lovpålagte røykvarsleren, men de fleste var ikke sammenkoblet. En del slokkemidler var veldig gamle, eldste apparatet vi observerte var 23 år gammelt. Dagens lovpålagte slokkemidler er ofte uegnet og vanskelig å bruke for eldre mennesker og det er gledelig å kunne observere at flere og flere skaffer seg mer egnede slokkemidler som branntepper og slokke-spray/skum i tillegg. Vi var inne i nærmere 250 hjem og dette var en ikke ubetydelig realitetsorientering for deltakerne i aksjon boligbrann, dette er Norge i Vi ser at det er utfordrende å drive brannforebygging, å levere «budskapet» ned på enkeltindivid nivå. Veien videre VIB vil at brannsikkerhet skal inngå som et fast vurderingstema for aktører fra kommunene i forhold til utsatte grupper. Det må etableres et system for å identifisere de enkelte personene/tilfellene ut fra egenskaper som har betydning for sikkerheten samt brannstatistikken og risikoen i vårt område. Personene i risikogruppene bør deles inn etter de risikokjennetegnene det skal kompenseres for. Ut fra dette må det vurderes behov for og iverksette direkte tiltak mot de forskjellige risikogruppene. De risikoutsatte kan finnes ved screening, en kartlegging av alle eller et nærmere definert utvalg med tanke på å identifisere brannrisiko. Det kan også gjøres ved en snevrere kartlegging ut fra forhåndskunnskap om at risikofaktorer er tilstede i gruppen. Forskjellen ligger i stor grad i sannsynligheten for å finne det man er ute etter å finne. NOU`en hevder at vi i hovedsak har å gjøre med to grupper. De som allerede er i kontakt med kommunale etater og/eller mottar kommunale tjenester og de som ikke er identifisert av noen ut fra andre spesifikke hensyn, men som potensielt har et behov for særskilt oppfølging av brannsikkerheten i hjemmet på grunn av høy risiko. VIB og kommunene utarbeider sammen et analyseverktøy basert på NOU`en for å dele inn beboerne i kommunale bygg og i private hjem som mottar hjemmebaserte tjenester i risikogruppene. Kommunen har hovedansvaret for å plassere/dele inn beboerne i risikogruppene. Videre utarbeider og samarbeider vi om tiltakene overfor de enkelte risikogruppene. Tiltakene som iverksettes skal være slik at de ivaretar brannsikkerheten til utsatte grupper i kommunale bygg og private hjem og skal ha vesentlig betydning for brannsikkerheten til beboeren. Aktører i førstelinjen må gis nødvendige kompetanse og VIB vil bidra med denne kompetansehevingen. Et tiltak vi allerede har gått ut til kommunene og anbefalt er trygghetsalarm og røykvarsler kobles sammen. Er det behov for en trygghetsalarm, er det også behov for en røykvarsler koblet til trygghetsalarmen. Vi har også åpnet for at flerboligbygg hvor det bor risikoutsatte grupper også kan kobles opp mot vår alarmsentral etter en nærmere vurdering. Noen utfordringer Det er et mål at VIB skal være en aktør, pådriver, koordinator, støttespiller, rådgiver, motivator, og veileder i det forebyggende brannvernarbeidet i eierkommunene. Men som et brannvesen organisert som et selskap på «utsiden» av kommunene opplever vi at det til tider er noe uklarhet om hva slags funksjon og rolle vi skal ha i kommunene og at avstanden mellom oss og eierkommunene kan være større enn den bør være. Det er derfor viktig med en god

19 19 av 21 forankring av det arbeidet vi driver i den administrative og politiske ledelsen i kommunen og god kommunikasjon mellom VIB og eierkommunene. Samtidig må vi i VIB arbeide mer med forankring, strategi, taktikk, verktøykasse, og plan for det videre arbeidet. Arbeidet har også avdekket at kommunene ikke er godt nok organisert for å ivareta denne måten å arbeide tverrfaglig forebyggende på og at kommunene ikke har noen risiko- og sårbarhetsanalyse på dette området. NOU`en sier at aktører i førstelinjen må gis nødvendige kunnskaper, herunder: Brannopplæring av hjemmetjenesten/helse - og omsorgspersonell, rusomsorgspersonale, boligkonsulenter og flyktningkonsulenter. Her er det også en jobb og gjøre for oss sammen med eierkommunene. Konklusjon og anbefaling. Brannstatistikken det siste året har vist en betydelig reduksjon i antall boligbranner. Samtidig ser vi at risikogruppene fremdeles er overrepresentert. Vi ser også en utvikling hvor særlig antall eldre vil øke. Dette vil etter all sannsynlighet gi flere branndøde i årene som kommer dersom ikke nye tiltak settes inn. Det er vår anbefaling at våre eierkommuner arbeider enda mer målrettet med nødvendige tiltak mot og for utsatte grupper for å forebygge brann. VIB skal være aktive pådrivere og bidragsytere i samarbeide med eierkommunene. Målet er at ingen skal omkomme i brann. «Trygg hjemme»: Oppfølging av NOU 2012:4 Trygg hjemme: Hovedside DSB «Utsatte grupper»:

20 20 av 21 Saksfremlegg til styremøte 03/2015 Saksnr. 18/2015 Daglig leders rapport til styret Forslag til vedtak Styret tar brannsjefens rapport til orientering. Foreløpig KOSTRA Brann- og ulykkesvern 2014 Brannsjefen orienterer på styremøtet. Nøtterøy Brannstasjon Brannsjefen orienterer om status på styremøtet. Vesentlige hendelser Brannvern er ikke å spøke med og alt tyder på at innbyggere, næringsliv og offentlig sektor i vårt område tar brannforebygging på ramme alvor. Det har vært 10 bygningsbranner i løpet av årets 3 første måneder. Det er det laveste antallet på fire år. Det var 14 i 2014, 20 i 2013, 18 i I Norge har 9 omkommet i brann pr 1. april, hvorav 1 mann i Holmestrand, så langt i år. Det er det laveste antall omkomne i landet på 11 år i perioden fra nyttår til 1.april. Positivt, men langt unna visjon om at ingen skal dø i brann. Trenden med færre bygningsbranner har vedvart i VIBs seks eierkommuner, Holmestrand, Re, Horten, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Etter et år med hele 119 bygningsbranner i 2011, gikk tallet ned til henholdsvis 83 i 2012 og 63 i I fjor var antallet bygningsbranner mer enn halvert til 58, sammenlignet med I tillegg er verdier reddet. For i 2010 og 2011 gikk til sammen verdier for over 280 millioner opp i røyk, mens det i fjor ble utbetalt 45,5 millioner i erstatning etter brann i vårt område. Fjorårets utbetalinger var 54 % lavere enn i 2013 da det ble utbetalt 99,7 millioner fra selskapene til forsikringstagere i våre seks kommuner Konklusjon/anbefaling Brannsjefen anbefaler at styret tar rapporten til orientering.

21 21 av 21 Saksfremlegg til styremøte 03/2015 Saksnr. 19/2015 Eventuelt Forslag til vedtak Fremkommer på møtet.