Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF

Transkript

1 Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF

2 Hvem er Boligbygg? Oslo og Norges største boligutleier Eier, drifter og forvalter alle de kommunale boligene i Oslo boliger i 15 bydeler med ca beboere Over m2 boligareal 330 heleide kommunale bygg Bydelene tildeler bolig Boligbygg inngår leieavtale og forvalter leieforholdet Målgruppe for kommunale boliger Sosialt vanskeligstilte Alle risikogrupper omhandlet i «Trygg hjemme»

3 Stor og variert bolig- og eiendomsmasse 330 heleide kommunale bygg med ca boliger, stor variasjon og alder: 1890-tallsgårder Kvartalsgårder fra 1920-tallet Store «trygdeblokker» Husmannsplasser og gamle Akergårder Moderne nybygg med tilpassede boliger Hardbruksboliger for personer med rus og psykiatriproblemer Ca boliger i borettslag og sameier

4 Høyere risiko i kommunale boliger Brann- og redningsetaten i Oslo: Det brenner nesten fire ganger så ofte i kommunale boliger som i andre boenheter i Oslo kommune, og eldre er mest utsatt. «Sikkerheten i kommunale boliger bør økes, hvis vi skal matche den utfordringen denne beboergruppen faktisk representerer.» Brannsjef i Oslo Jon Myroldhaug NOU tiltak for kommunale boliger: Oppgradere omsorgsboliger, med bl. a. automatisk slokkeanlegg (over 5-10 år) Brannsikkerhet tema når ansatte i kommunene er på hjemmebesøk Vurdering av funksjonsevne og forsvarlig brannsikkerhet ved kommunal boligtildeling. Personer som ikke kan komme seg ut på egen hånd må tildeles bolig med automatiske slokkesystemer.

5 Hvem bor i byggene våre? Bydelene tildeler i forhold til behov og prioriteringer Boligbygg får kun informasjon om navn og «nummer» Bydelene viser til taushetsplikten for andre forhold Det vurderes i liten grad om boligen er tilpasset personens funksjonsnivå i forhold til brannsikkerhet Vi bosetter vanskeligstilte på boligmarkedet, både mennesker med funksjonsnedsettelser og mennesker som har behov for hjelp av andre årsaker I stor grad utsatte grupper iht NOU 2012: 4 Psykisk syke Rusavhengige Eldre/demente Flyktninger Funksjonshemmede Sosialt vanskeligstilte Andre med «lav boevne» «Samlere» Arbeidsinnvandrere

6 «Samlere»

7 Hagegata august 2012

8 Fra brannevalueringen

9 Hvem bor her?

10 Ansvarsforhold Hovedansvaret for brannsikkerhet i bolig/utleiebolig hviler på eier For eksempel er det eiers ansvar å skaffe til veie røykvarsler og slokkeutstyr Eier skal ha oversikt over brannsikkerheten og vite at nåværende bruk er i samsvar med forutsetningene for brannsikringstiltakene Bruker (dvs. den som bor der), sammen med eier, plikter imidlertid å holde røykvarsleren og slokkeutstyret i stand, slik at det virker etter sin hensikt For bolig er det forutsatt at alle som bor der kjenner til rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet ved brann, betjene manuelt slokkeutstyr og teste/skifte batteri osv. i røykvarslere(e) Samtidig er det viktig at bruker rapporterer til eier alle forhold av betydning for brannsikkerheten, slik at det kan bringes i orden raskest mulig Hva med bydelene, burde ikke de ta et større ansvar når de tildeler boliger?

11

12 Motstand fra beboere UTFORDRINGER: Beboere ønsker ikke alarm eller slokkeanlegg Opplever at alarmen går ofte i hele bygget, på grunn av matos, matlaging Avvikende døgnrytme Enkelte (mange) kobler ut egen alarm Manglende kunnskap om slokkeanlegg fører til frykt for vannskader etc Motstand fordi anlegget tar plass (samlere) LØSNING: God informasjon før installering - skriftlig og muntlig i allmøter. Både BBY og BRE gir tyngde og autoritet. Utfordring til bransjen: Anlegg som reduserer antall falske alarmer?

13 Hva gjør vi da? Bedre samarbeid med bydelene Oppgraderer brannsikkerheten Langsiktig arbeid og prioritering Forebyggende tiltak Flere tilpassede bygg Tilpassede løsninger? Samarbeid med Brann og redningsetaten

14 Samarbeid med bydelene Brannsikkerheten må vurderes ved tildeling av bolig Kunnskap om brannrisiko og risikovurderinger Taushetsplikten overstyres av varslingsplikten Bydelene har et medansvar for sikkerheten til beboerne

15 Brannsikkerhet 42,0 millioner på brannsikring i 2014 Tiltak inkluderer Sprinkling Heldetektering 17 bygg vil være helsprinklet ved utgangen av 2015 Ca. 130 bygg har installert sentralt brannvarslingssystem Diverse større og mindre tiltak HMS runder / HMS aksjoner Branntetting El-kontroll Egen avtale for oppfølging av utsatte bygg Risikoanalyser 12 mindre branner i 2014 Ingen omkomne/skadde

16 Samarbeid med Brann og redningsetaten Pådriver for økt brannsikkerhet Fadderbygg ordning oppfølging av utsatte bygg Tilsyn og revisjoner Samarbeid om utsatte grupper Påvirkning (f.eks brannsikkerhet i tildelingsbrev) Regelmessige statusmøter (fysisk brannsikkerhet) Tiltak basert på risikovurderinger etter møter mellom bydel, BRE og Boligbygg

17 Takk for oppmerksomheten!