TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen

Transkript

1 TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen Det er merkelig at de tre t-ene fremdeles sitter friskt i minnet etter å ha fått forklart hvorfor tidsbruken i militæret var så inneffektiv. Etter å ha startet på etterutdanningen som rådgiver så har minnene blusset opp igjen. Ting tar altså mye tid hører jeg fra alle hold, men trenger det virkelig å være sånn? Etter mange års prøving og feiling som rådgiver i grunnskolen har jeg endelig tatt steget videre. Det å få teoretisk kjøtt på beina gjennom å få seg rådgiverutdanning er ikke så dumt om ønsket er å få effektivisert hverdagen min som utdanning- og yrkesrådgiver i et univers av informasjon om rådgivertjenesten etter elektronisk cyperspace gjorde alt så mye mer tilgjengelig. Det er egentlig en kjent sak at vi mennesker kan takle en viss menge informasjon om gangen så det er lett å konkludere med at dette også har økt tidsbruken for en ivrig sjel som meg i rådgiverrollen. Hmm, livet og sine ahaopplevelser og merkelige motsetninger vil visst ingen ende ta. Å ta sjansen er å miste fotfeste en liten stund. Å ikke ta en sjanse er å miste seg selv, skrev den danske filosofen Søren Kierkegaard. Dette er vel bakgrunnen for at jeg kaster meg ut i et hav av informasjon i håp om ikke å drukne, men å finne en trygg grunn som kan hjelpe meg å gi et klarere bilde av jobben som karriereveileder. Det tryggeste har i denne småkaotiske svømmeturen vært og hold fast til kjente ting som stortingsmeldinger, lovverk, rundskriv fra utdanningsdirektoratet, forskrifter og andre spennende lesestoff som er veldig klar på hva som er jobben vår og hva som er lønns- og arbeidsvilkårene våre. Noe lagret kunnskap har man fått bekreftet stemmer og andre ting har fått øyenbrynene til å bevege seg i ulike retninger alt ettersom jeg har vært frustrert til tider og noen ganger gledelig overrasket. Noen spørsmål stiller jeg meg ganske fort med dagens praksis. Hvorfor er det ikke obligatorisk at UOY-rådgiver også er lærer i Utdanningsvalg og hvorfor er ikke en god felles database for oss rådgivere når det satses så friskt fra statlig hold. For det første gjelder det å få kontroll over alle formelle aspekter som gjelder rådgiverrollen og for det andre gjelder det å finne sine trekk- og faktorteorier jeg vil holde fast på for å 1

2 kunne gjøre jobben godt og innen for tidsrammene jeg har. Raskt kan jeg nevne at jeg savner en god samleside for rådgivere som ville lettet jobben både for nye og gamle rådgivere og en av mine favoritter når det kommer til teoretikere er blitt Holland etter å ha vært en sunn skeptiker uten for mange fordommer en stund. Selve tidsressursen har vært en 30 års oppfinnelse som burde sees på nå som staten de siste årene har satset på å gi rådgivertjenesten et ansiktsløft. I rammebetingelsene som er inngått for avtaleverket i grunnskolen at for mitt tilfelle som skal det på den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimmer per påbegynt 25 elever, pluss 5 prosent av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning (NOU 2009: 18). Det samme kan vi se er tatt med i stortingsmeldinger (nr 30, Kultur for læring ) for å understreke klarheten i rammevilkårene. Kanskje det er på tide og øke tidressursene som det foreslås i samme stortingsmelding nå som vi endelig har funnet ut at vi ligger godt i bakevja sammenliknet med våre gamle koloniherrer Danmark og Sverige (Utdanningsvalg, 2008). For å finne fram i dette virvaret av informasjon så trenger man noen overnaturlige evner for å holde tankene klare. Selvfølgelig tar alt dette tid, ting tar tid. Det kan ikke forlanges at alle skal være overivrige rådgivere som stuper ned i detaljene og leser opp og ned i både lovverk, stortingsmeldinger og forskrifter. Her må arbeidsbyrden fordeles. Rådgivertjenesten skal være hele skolens ansvar. Evalueringsgruppen fra OECD mener at utdanning- og yrkesveiledning skal være et tverrgående tema der hele skolen tar ansvar (Utdanningsvalg, 2008). Et godt eksempel på det er vårt nye fag Utdanningsvalg der også regulering av lokal bruk av 25 % timerammen kan brukes. Her bør ledelsen tar ansvar for samarbeidsavtaler og tverrfaglig arbeid med faget (Utdanningsvalg, 2008). Eller så kan man alltids vise til noe så grunnleggende som Skoleplakaten som erstattet Broen der det står i punkt 5 at skolen skal legge til rette for at elevene kan foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid. Om man gjør som meg og leser opp og ned gjennom det meste av det som finnes så ser jeg veldig for nyttigheten av å kunne samlet dette sammen til en hjemmeside som både administrasjon kunne brukt og oss rådgivere blant annet. Jeg kunne fort ramset opp 10 nettsteder hvor mye av denne informasjonen ligger, men kunne ikke valgt en av disse 2

3 sidene og sagt at de gjorde dagen mer tidsbesparende og nyttiggjørende. Kanskje jeg skulle laget en nettside basert på min røde perm og kalt den for Kurts lille røde i tråd med Mao. Det har i hvert fall gjort min hverdag mer tidsbesparende og enklere å kunne få muligheten til og gjøre en god jobb. Når det lykkes å få til en god skolestruktur og jeg har fått mer mer kjøtt på beinet så er det faktisk en herlig ting å få være karriereveileder, spesielt når man får være lærer i faget Utdanningsvalg og være UOY-rådgiver. En kombinasjon som jeg vil anbefale de fleste rådgivere å ha fordi det gir mye mer tid med elevene og samtidig gir det meg som rådgiver enn oftere kontakt med næringsliv og videregående skole. Denne praktiske erfaringen er uvurderlig når jeg da skal senere være karriereveileder for elevene. Det å kunne være med å modernisere ungdomstrinnet har vært en spennende utfordring, men det er fremdeles et stykke å gå for oss som skole. Det kommer tydelig fram når jeg leser NOU 2003:16 I første rekke. Som har hatt som mål å forsterke kvaliteten i den norske skolen og som har tatt for seg blant annet rådgivertjenesten der det er gitt tilbakemelding på at rådgivningen oppfattes som overflatisk, rådgivere føler tidspress og det er manglende utdanningskompetanse blant rådgivere. Her er vi ved vår skole på vei mot dette, men ikke helt i mål. Viktigst av alt er likevel møtet med elevene føler jeg. Det å kunne få lov til å være med og forme fremtiden for elevene og lære dem kjenne seg selv bedre, vokse som menneske og gi dem gode redskap for å skape seg et trygt og godt liv er vel selve essensen i det som gir enn noen veletterlengtende gode øyeblikk i skolehverdagen. Uansett alle negative erfaringer og input fra det å være karriereveileder for unge mennesker i ungdomskolen så gjelder det å ta vare på de gode øyeblikk og samle den erfaringen og bygge videre på de. Ofte er disse negative sidene et resultat av fordommer, gamle holdninger om press ovenfra og en ellers manglende interesse til å ta ansvaret for selve rådgivertjenesten på den enkelte skole. Noe jeg har bestemt meg for å ikke bli preget av. Historisk sett så har også endringen til en todeling av rådgivertjenesten gjort at det har blitt tid tidseffektivt å være UOY-rådgiver og de undersøkelse som har kommet fram i 3

4 det arbeidet har gitt meg en størrelse forståelse for hvor viktig det er å være flink å skille arbeidsoppgavene mine (Sintef rapport, 2009). Det å kunne konsentrere seg kun om denne delen av tjenesten har gjort at gamle uvaner og negative holdninger til nye innspill via stortingsmeldinger har mer eller mindre forsvunnet. Der jeg før automatisk brukte mest tid på sosialpedagogisk utfordringer og måtte prioritere arbeidsoppgaver kan jeg nå fullt ut konsentrere meg om UOY-rådgivningen. Det er rett og slett lettere å kunne bruke tiden rett. Det heter at den som har mye vil ha mer. Så for å kunne gjøre hverdagen enda mer effektiv så burde det kanskje vært noen forsøksskoler som vi kunne tatt lærdom fra og bygget opp en nasjonalt verktøy for oss rådgivere. Det er gjort en del forsøk angående der det ble utarbeidet lokale lærerplaner, partnerskapsavtaler. Hurum kommune og ungdomsskolen der jobbet fram flere ting jeg skulle ønske ble samlet sammen og laget en plattform som alle skoler kunne bruke. Det ble laget en ressursperm for lærerne til hjelp i planleggingen av undervisningen. Skolens rådgiver fikk ansvar for å oppdatere ressurspermen (Utdanningsvalg, 2008). Et slikt arbeid vil kunne gjøre hverdagen så mye mer effektiv og der man slipper å oppfinne det berømte kruttet om og om igjen. Det gjøres mye godt arbeid rundt omkring i skolene. Her bør man ha som mål å kunne nyttiggjøre seg det slik at det blir et fellesløft for alle skoler. En god løsning for å komme noen steg videre i dagens praksis er at man tar noen gode avgjørelser. Et godt eksempel på dette er at det skulle vært obligatorisk for karriererådgivere og undervise i faget utdanningsvalg. Når det gjelder tid og bruken av den så er det svært tidsbesparende å kunne gå inn og bruke karriereveiledningsteoretikere i praksis når man har tilgang på hele klassen og samtidig ha de ute i grupper eller alene. Som oftest kan man dette likevel nå og da når lærerne er i det medgjørlige hjørnet og ikke kaster deg fordi de er redde for timene sine, men dette gir meg som karriereveileder enn mulighet til å kunne systematisk jobbe med elevene gjennom hele året og over flere år. Her gjelder det er også det å ha en treåring årsplan i faget Utdanningsvalg som engasjerer hele skolen. Noe som er uthevet både i teorier og i stortingsmeldinger er at elevene skal starte på en livslang karriereplan som skal følge elevene videre. Her tas det høyde for både Super og Krumboltz innspill om at livet er mer dynamisk enn det Hollands teorier tar høyde for. 4

5 Et veldig godt redskap som gjør at elevene får muligheten til å gjøre dette elektronisk er UTV-pakken. Her jobber vi sammen om flere aspekter ved karrierevalg. Hvilke interesser har elevene, hvilke utdanning og yrker virker interessant, hvilke erfaringer har de fra før av og så videre. Her jobber vi både en til en, i grupper og også pålegger jeg elevene mine å gjøre en del hjemme sånn at de er forberedt til samtaler og samtidig kan reflektere sammen med andre viktige personer for elevene. I tillegg gjør det at jeg føler at jeg bruker tiden godt og at elevene får mye igjen for den tiden vi bruker på arbeidet som gjøres. Dette er vesentlig for at jeg skal få til en god balanse for elevene i Utdanningsvalg der elevene skal gjennom de tre områdene Om videregående skole og arbeidsliv (20 %), Utprøving av utdanningsprogram (60 %) og Om egne valg (20 %) (Utdanningsvalg, 2008). Noe som jeg har nevnt tidligere er fordelen å kunne være både YOU-rådgiver og lærer i faget Utdanningsvalg. Faget utdanningsvalg tilhører ungdomstrinnet og det er hele skolens ansvar at det fungerer (Utdanningsvalg, 2008). Derfor er det svært relevant å kunne både lovverk, forskrifter, rundskriv med mer som gjelder skolen. En bevisstgjøring av dette for alle innen skoleverket er grunnleggende avgjørende for at vi får dette til. Det er gitt mye ansvar over til skolene for å hvordan de vil bygge opp faget og rådgivertjenesten så innholdet i Kunnskapsløftet er ikke akkurat det mest konkrete jeg har jobbet med av læreplaner. Derfor så er det viktig å jobbe med skolekultur og jobbe inn et system der hele skolen tar ansvar og at man tar noen gode grep som nevnt over. Mennesker lærer hele livet. Læring skjer på alle arenaer og i alle livets situasjoner. Alle har potensial for læring, og vi må sørge for at dette potensialet kommer både det enkelte individet og samfunnet best mulig til nytte., står det så pent i Stortingsmelding 16 (ingen stod igjen..). Ingenting slår meg mer enn da at muligheten til å kunne bruke et bredt spekter av elevens ulike arenaer finnes allerede og det å kunne bruke dette i skolen gir meg en kjempemulighet for å oppnå faktisk det som er intensjonen for stortingsmeldingen. Her har jeg funnet min hjelpende hånd i Holland sammen med muligheten til også å få være lærer i faget Utdanningsvalg. En karriereveiledningsteoretiker som hadde sansen for tidsbesparende hjelpemidler ved 5

6 bruk av ulike tester. I første omgang så var jeg svært skeptisk til Hollands typeteorier der man plasserer mennesker i 6 kategorier og igjen knytter disse til yrker. Det er jo selvfølgelig enkelt å ta de elektroniske testene som baserer seg på Hollands typeteori og så knytte dette til både utdanning og yrker og ikke minst tidseffektivt. Mange av de interessetester som vi bruker allerede i dag og som finnes på diverse nettsider som vilbli.no og nav.no er basert på Holland. Noen bruker dette ubevisst og ofte ikke med gode nok oppfølgingssamtaler, men for meg så har dette med ensidighet og enkelthet blitt noe jeg har hengt meg opp i. Om de fleste menneske er like som typer i et yrke så virker dette svært lite produktivitet og til tider vært en klar motsetning til hva dagens arbeidsmarkedet krever angående sammensetting av arbeidsgrupper for å være effektive og lønnsomme (Teamorganisering, 2008). Derfor er det veldig viktig å bruke Holland som et nyttig redskap på å gi en indikasjon på hvilken hva man bør velge i forhold til videregående skole eller yrke, men det gir ikke noe endelig svar. Jeg har vært inne på tanken som nevnt over at vi ville ved ensidig bruk av Holland få et ganske homogent arbeidsmiljø som kunne blitt litt for forutsigbart og trått. Her kunne jeg selvfølgelig kommet med eksempler fra fotballens verden der jeg hadde forsvart landslagsuttak i sin tid av fotballspilleren Mini Jacobsen med at alle trenger en klovn i laget eller at uten egoisten Maradonna så hadde fotballen ikke vært like magisk, men må vel forholde meg til et noen mer jordnære eksempler. Mennesker bør ha ulike egenskaper i et og samme yrke for å dekke over alle behovene som finnes innen et felt for å kunne være produktiv. To ulike eksempler på dette kan være et en større sykehusavdeling der man trenger et større antall sykepleier for å dekke alle behov knyttet til yrkesutøvelse. Du trenger selvfølgelig omsorgsmennesker i yrket, men samtidig vil jeg si at det burde være kreative mennesker som kan engasjere pasienter og skape glede samtidig som det er behov for et konvensjonelt menneske som sikrer avdelingens formelle krav slik at alt er på sin plass. Et annet eksempel kan være et sett med ingeniører som jobber i et større firma som et større team. Her etterspør næringslivet det totalt motsatte av en ensidig type mennesker som jobber sammen. Vellykkede organisasjoner bygger team basert på å få inn de riktige personene inni de rette rollene. (Teamorganisering, 2008). Altså at mennesker 6

7 med liknende utdanning som jobber innad i et team har ulike egenskaper som komplimenter hverandre. I ytterste konsekvens ved sterk fokus på Hollands modell vil de som jobber i beste yrker være svært lik som personer og dermed ikke kunne dekke moderne krav fra arbeidsmarkedet. I tillegg så har jeg også vært inne på tanken som mange andre at man må være realistiske veiledere som vet hva markedet etterspør av arbeidskraft og hva som er realistisk yrkeskarriere for elevene. Norge er et langstrakt land, der ikke for mange bor slik at det er begrenset valg i forhold til antall mennesker innen en yrkesgruppe sammenliknet med USA der Hollands typeteori er bakt inn i livsveiledningen med en database på over 6000 yrker. Fraflytningsproblematikk, mangel på lærere, sykepleiere, sjåfører og snekkere blant annet og andre problemstillinger gjør en litt skeptisk i utgangspunktet til bruk av enkle løsninger som ikke tar høyde for Norges utfordringer. Det å kunne reflektere over teorier og se svakheter og styrker er noe som tar tid, men når jeg kan se at jeg har tatt lærdom av det så er det mye lettere å kunne jobbe med noe du virkelig tror på. Akkurat de tingene jeg nevner som mulige svakheter er akkurat det jeg må ta høyde for når jeg skal bruke teoriene og ta ut det som passer best mine elever. Det er å ta ansvar og gjøre det til en del av sitt daglige yrke. Karriereveiledning er ingen ny oppfinnelse. Frank Parson, også kalt karriereveiledningens far (Utdanningsvalg, 2008), var en av disse berømte amerikanere som brukte allerede eksisterende kunnskap angående emne for å skap sin egen modell for karriereveiledning allerede på tidlig 1900-tallet på grunn av de store endringene i det amerikanske samfunnet (Essential Elements of Career Counseling, Pearson). Allerede her ser vi likheter med Holland der det å lære seg selv og kjenne, kjenne til valgmuligheter og bruke denne kunnskapen til å ta fornuftige valg. Noe som sier seg selv i og med at Holland har vært en etterfølger av Parson og latt sitt arbeid bli påvirket av hans arbeid karriereveiledning. Hollands typeteori går ut på å teste seg og linke resultatene opp mot passende utdanning- og yrkesvalg. Hollands teori tar for seg de 6 personlighetene R (realistic), I (investigative), A (artistic), S (social), E (enterprising) og C (conventional). Tester utgjør hvilken kombinasjon av typer testpersonene er og kobler disse mot yrker. 7

8 Holland har fått en del kritikk for den sterke vektleggingen på matchingen, koblingen mellom personlighets- og jobbtyper, som antyder en større grad av stabilitet på begge sider enn hva tilfellet er. Hollands karriereteori er deskriptiv og legger ikke vekt på årsaksforklaringer eller hvordan yrkespreferanser utvikles (Utdanningsvalg, 200). Samlet sett så kan du som leser raskt se at det er en god del ting som vi kan bruke mot Holland, men med litt trylling som vi lærere er rimelig flinke til for å holde på oppmerksomheten hos elevene så kan Holland brukes til mye nytting. Som på bakgrunn av resultater kan lære seg selv å kjenne bedre, prøve ut utdanningsprogram for videregående skole, prøve ut yrker basert på interesser knyttet til arbeidspraksis, øve på å ta avgjørelser som bruk for oss rådgivere når vi skal drive med life-mapping eller som grunnlag for å drøfte med elevene våre svakheter og styrker ved ulike tester. Som Kunnskapsløftet sier det så fint: Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. (udir.no/grep). Da kan det være at vi får færre elever som uttaler seg som ei jente i 10. klasse: Jeg har på en måte funnet en linje jeg har lyst å gå på. Nå begynner jeg å bli usikker igjen. Det er vanskelig, det er liksom rart at vi så tidlig må finne ut hva vi skal bli, vi går bare i tiende altså, vi er ikke voksne enda. Så viktige avgjørelser og så tar vi dem så tidlig! (Utdanningsvalg, 2008). Etter å ha gått igjennom nok karriereveilederteoretikere til å være middels forvirret en god stund så har jeg sett lyset. Om ting tar tid, hvorfor ikke gå igjennom tidsbruken og bruke årsplanen til utdanningsvalg og faktisk flette inn Hollands teori og bruke testene i sammenheng med andre teoretikere og knytte dette opp til både gruppediskusjoner og alenesamtaler. Hans enkle redskaper og lettfattelige teorier som ikke tar hensyn til brudd i livsløpet til individet som nevnt ovenfor må man ta alvorlig helt klart, men likevel så kan man bruke de om man tar noen beviste valg. Her kan jeg ta høyde for det i samtaler med elevene om at livets faser og at dette er et første steg på veien. Det er viktig å ta høyde for at i følge Super så er elever på ungdomstrinnet i en nylig avsluttet vekstadiet og på vei over i en utforskningsfase der tre utviklingsoppgaver som 8

9 den unge må mestre trer frem: utkrystallisering, spesifisering og implementering av valget (Utdanningsvalg, 2008). Her må de få lov til å øve seg på å ta valg gjennom bruk av Holland-inspirerte tester og deretter både drøfte i grupper og alene sammen med UOY-rådgiver hva de kommer fram til. I tillegg bør man fokusere på blant annet rollemodeller og rollespill, der veilederen kan bytte rolle med veisøker i veiledningssituasjonen (Utdanningsvalg, 2008). Her kan man også knytte til viktigheten av at de resultater man kommer fram til blir utprøvd gjennom både fordypning innen fag fra videregående skole, yrkespraksis og elevbedrifter. Noe av det som jeg likevel vil fremheve som noe av det viktigste å ta hensyn til og reflektere i forhold til bruk av Holland er elevens modenhet til å kunne ta valg. Karrierevalgmodenhet er et begrep her som er veldig viktig å være klar over. Supers begrep om karrierevalgmodenhet innebærer sammenhengen mellom selvforståelse eller kunnskap om seg selv på den ene siden og kunnskap om yrker på den andre siden (Utdanningsvalg, 2008). Her kommer tilpasset opplæring inn der jeg som rådgiver må være bevisst på hvordan eleven ligger an. Her må jeg hjelpe eleven til utvikle seg som menneske gjennom egen erfaringer og diskusjoner der eleven får noen aha-opplevelser og faktisk lærer seg selv bedre å kjenne. Varsomhet er et nøkkelord her når jeg bruker de Hollands teorier opp mot elever i ungdomsskolen. Super mener for eksempel at sånne tester ikke er egnet for personer som ikke er kommet særlig langt i sine karriereoverveielser (Karrierevalg, 2009). Derfor er det viktig å si til elevene mine at dette er med og antyder hva som kunne passe og at det er bare en tilbakemelding som kan hjelpe enn i videre arbeid med utdanning- og yrkesvalg. Her er faktisk tidsbruk en veldig viktig faktor når jeg driver med karriereveiledning. Det er mange faktorer som påvirker et individ og det å haste av gårde og ikke ta hensyn til dette kan være en fallgruve å gå i. De fire kategoriene av faktorer Krumboltz viser til er (Karrierevalg, 2009): individuelle faktorer, miljømessige faktorer, tidligere læringserfaringer, problemløsningsferdigheter Det å se hele mennesket og forstå utfordringene de står ovenfor er her viktig. Så her må man i en hektisk hverdag reflektere over hvordan jeg skal veilede de ulike elevene individuelt og i grupper. Dette er med og utfylle Hollands teori slik at jeg kan med god samvittighet bruke ulike redskap så lenge jeg bruker de riktig. Igjen er dette med og 9

10 understreke hvor viktig det er at UOY-rådgiver ofte møter elevene både i grupper og alene. Samtaler med elevene som UOY-rådgiver vil hjelpe meg å kunne lære hvilke ulike faktorer som påvirker individet og finne ut hva som er selve elevens ønsker og interesser. Det kan for eksempel være stor forskjell mellom jenter og gutter med innvandrerbakgrunn eller barn fra ulike sosial bakgrunn. Dette er selvfølgelig med å forme mennesket. Det å faktisk kunne bruke Hollands typeteori til noe så grunnleggende gjør at den skepsis jeg har til det forsvinner mer og mer gradvis. Det er vel nesten som at tåken klarner litt for meg og jeg blir mer og mer klar over at det er mitt ansvar å bruke disse verktøyene som finnes på riktig måte og bruke det som inspirasjon i mitt arbeid. Det forutsetter også at jeg tar høyde for svakhetene og mangler teorien har. Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring sier følgende om programfag til valg (nå Utdanningsvalg): Etter departementets vurdering vil innføring av programfag både kunne knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen, bidra til en bedre tilpasset opplæring og samtidig gi muligheten for mer praksis aktivitet eller fordypning. Det som blir et mål videre da er å jobbe for økt tid til yrkespraksis som er gjennomført allerede i dag som et vellykket prosjekt flere steder i Nord-Norge. LOSA som står for lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet knyttet til første året i videregående skole har gitt en mye lavere fraværsprosent og færre som må ta omvalg (vilbli.no). Kanskje noe liknende hadde vært verd og prøvd ut i ungdomsskolen også. Det er derfor viktig at faget Utdanningsvalg og UOY-rådgivertjenesten blir sett som en del av hele skolens ansvar sees i sammenheng og utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkeltes interesser og behov, og at tilbudet får et tilfredsstillende omfang slik at vi får ned omvalg og frafallsprosenten i videregående skole og på sikt klarer å være med og skape en karriereplan som er med å sikrer fremtiden deres også yrkesmessig. På sikt vil det sikre kvaliteten også innenfor de tidsrammer vi har i dag noe som har vært et av målene mine med rådgivertjenesten i år. Ting tar tid, men du trenger ikke å bruke mer tid enn nødvendig. 10

11 Litteraturreferanse: Pensum: Utdanningsvalg, Andreassen, Hovdenak og Swahn, Fagbokforlaget, 2008 Karrierevalg, Højdal og Poulsen, Studie og erhverv, 2009 Essential Elements of Career Counseling, Amundson, Hariis-Bowlsbey and Niles, Person, 2009 Tilleggspensum: Stortingsmelding Nr 30, Kultur for læring (139 sider) Teamorganisering Veien til mer fleksible organisasjoner (Fagbokforlaget 2007, 300 sider) NOU 2003:16 I første rekke (300 sider) Stortingsmelding Nr 16,..og ingen stod igjen (111 sider) Sintef rapport: DE FØRSTE SKRITT ER TATT; VEIEN VIDERE VENTER, 2009 (75 sider) Privatskoleloven ( Opplæringsloven ( Rammebetingelser ( /9/3/1.html?id=571545) LOSA 00&Niva=V&Return=WA_kurstilbud&TP= &Artikkel=011037&Area=18&Expand=1 11