Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?"

Transkript

1 Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget av utdanningsprogram for eleven. Mange av disse faktorene er blitt diskutert i alle mulige fora. PISA rapporter slo fast at Norge lå dårlig an med tanke på veiledning, og at dette hadde en tydelig sammenheng med det store frafallet i den videregående skole. Ut fra mine erfaringer, synes jeg at det er tre faktorer som også skiller jeg klart ut. De gangene vi har klart følge dette opp med enkeltelever og enkeltgrupper, har jeg erfart at valget av utdanningsprogram har blitt riktigere. Vi må bli flinkere på å utvikle følgende områder: Et godt samarbeid med foresatte. Utvikle entreprenørskap og utnytte kontakten med det lokale næringsliv. Utvikle skolens rutiner slik at rådgivning blir hele skolens ansvar. ET GODT SAMARBEID MED FORESATTE Mange foreldre er fraværende i elevens prosess i valg av utdanningsprogram. Dagens foreldre er sultne på kunnskap om hvordan skolehverdagen fungerer for deres barn. Ikke så rart, deres håpefulle tilbringer store deler av døgnet i selskap med lærere, medelever og et sett skrevne og uskrevne lover og regler. Dagens skole forutsetter et tett og åpent samarbeid mellom skole, elev og foreldre. Situasjonen har endret seg dramatisk over noen ganske få tiår. På sekstitallet, var det ikke naturlig at mor og far hadde detaljert innsyn i livet i skolestua, eller i skolegården for den saks skyld. Ikke var det ønskelig heller. Det var i grunnen ganske pinlig at mor og far i det hele tatt viste seg i nærheten av skolen. Den var elevens arena. Foresatte var med på det årlige møtet med klasseforstander. Greit nok det. 1

2 Der fikk vite at det gikk noenlunde greit med eleven faglig og sosialt, og da senket roen seg i hjemmet til neste høsts evaluering og oppsummering med klasseforstander. På åtti - og nittitallet, ble det stor forandring på situasjonen. Elvene aksepterte og verdsatte at foresattes nysgjerrighet og interesse for skolehverdagen. I takt med denne generelle aksepten for mer dialog mellom foreldre og skole, ble det som kjent etablert diverse samarbeidsorganer mellom foresatte og skolen. Hvordan skulle vi få mest mulig ut av dette samarbeidet? Stortingsmeldingen 31 tar for seg samarbeidet mellom hjem og skole. Denne prosessen er det viktig å videreutvikle over tid. Betydningen av å samarbeide med skolen er godt dokumentert, de foreldre som støtter opp om elevens læring og fremmer positive holdninger til skolen bidrar til sitt barn faglige og sosiale utvikling. (Stortingsmelding , Kvalitet i skolen) Det er også dokumentert i OECD rapport (Parents as partners in schooling 1997) at økt kunnskap om effekten av samarbeidet mellom hjem og skole vil gi et løft i engasjementet hos lærere, foreldre og skoleledere. Rapporten bygger opp under at foresatte som er engasjerte, interesserte og støttende i elevens skolehverdag, vil bedre eleven skoleprestasjoner. Min erfaring fra ungdomsskolen er at mange foreldre merker en markant forskjell på barne- og ungdomsskole. På barneskolen er de mer involvert i elevens skolehverdag, de kjenner de fleste av de andre foresatte, samt hverandres barn. På ungdomsskolen blir det hele mer fjernt for dem, erfaringene er at de foreldre som har lyst til å engasjere seg, vil møte en ny hverdag med andre utfordringer. Mange barneskoler blir til store ungdomsskoler. 2

3 Barneskoleleven som har begynt på ungdomsskolen ønsker en ny hverdag og vil ikke ha foreldre som syns i sin skolehverdag, i tillegg blir det enkelt for de passive foresatte å gjøre seg enda mer usynlig på ungdomsskolen. En engasjert foreldregruppe kan bidra med mye positivitet på en skole. Noen skoler og lærere vil muligens også oppfatte det annerledes. En positiv foreldregruppe kan brukes til myndiggjøre foreldre, men myndige foreldre kan også oppfattes og oppleves som truende for lærere. (Nordahl 2000 s. 59) Hvordan skal vi engasjere foreldre? Det blir viktigere enn noen gang å utvikle foresattes kompetanse på utdanningsmulighetene i Norge. Foresatte synes det er viktig med utdannelse, og det må vi utnytte. Vi må utvikle verktøy som kan benyttes av forsatte og skole, slik at eleven og hjemmet og skolen snakker samme språk. Avstanden mellom det foresatte vet, og det eleven vet er for stor. Målet må være å minske det kompetansespriket det er mellom elev og foresatte. Foresatte må bli trukket inn i skolens virksomhet, slik at de føler at de har ressurser å tilføre skolen. Det vil aldri bli vellykket om foreldre ikke inkluderes eller føler at de har en rolle, som kun er i å peke på behov og prioriteringer (Castelli 2003 s. 118) Foreldrekurs Personlig mener jeg, at vi må ansvarliggjøre foresatte mye mer i elevens utdanningsvalg. Dette kan gjøres på flere måter, alle foresatte bør ved starten på 8 klasse få informasjon om viktigheten av at de følger opp deres barn i tre år. De fleste vet nok viktigheten av det, men skolen må understreke at et samarbeid mellom hjemmet og skolen er viktige momenter hvis vi skal lykke i hjelpe dem til å ta et riktigere valg av utdanningsprogram. Det er veldig viktig at foresatte og elever sitter med samme informasjon og har lik kompetanse om hvilke muligheter som finnes innen utdanning. Informasjonen som blir gitt på skolen eller på andre arenaer, vil bidra til at samtalene mellom foresatte og eleven kan bli mer konstruktive. 3

4 Foreldrekurs vil være en god mulighet for engasjere dem mer. Der vil de ikke bare få kunnskap om utdanningsmulighetene, men også om hvilke prosesser det er viktig å sette i gang når eleven går på ungdomsskolen. De vil ha en mulighet til å ta et valg på bredere grunnlag, basert kunnskap om hvilke ferdigheter, kompetanse og muligheter den enkelte eleven har. Foreldre kursene bør gå over 8, 9 og 10 klasse. Der bør man snakke sammen og diskutere seg frem til hvordan de best kan utnytte det som forgår i skolens plan for utdanningsvalg. Et av de viktige målene med det nye faget, er å knytte grunnskolen og videregående skole bedre sammen. Her skal elevene få prøve ut sine interesser, bli bevisst sine evner og anlegg, så de senere kan foreta mer kunnskapsbaserte valg av videre utdanning og et yrke. Ungdomsskolen er en viktig og intens fase i deres liv, for noen vil det være kritiske faser, spennende utfordringer, utrygghet og kriser. Foreldre må være forberedt til disse fasene. Identiteten formes og utfordres i de unges liv. Hva som gjør at de lykkes eller mislykkes i sin identitetsdannelse er det delte teorier om. Hvem er jeg? Teoriene har noe felles: det dreier seg om hvordan du som person takler kombinasjonen det individuelle livet og samfunnet. Kursene vil da være med på å bygge opp forholdet mellom skole og hjem. Skole og hjem vil da muligens påvirke hverandre, slik at det blir et positivt utfall for begge. (Petra Røise, Færre gode råd, flere gode spørsmål, samtale med ungdom, 2009) UTVIKLE ENTREPRENØRSKAP OG UTNYTTE KONTAKTEN MED DET LOKALE NÆRINGSLIV Noen har sagt: Det trengs en landsby for å oppdra et barn. Dette utsagnet sier mye, det er mange aktører som må delta, hvis vi skal få elevene til å ta et riktigere utdanningsvalg og dermed begrense mulige feilvalg i videregående skole. Det å kunne se seg selv i større sammenheng er viktig for næringslivet og eleven. (SSB Bærekraftig utvikling 2006 Utfordringer i framtidas Norge) 4

5 Vårt fortrinn som nasjon i fremtiden vil være en høyt utdanna befolkning. Statistikken viser at unge i Norge som tar høyere utdanning, er lavere enn i de andre nordiske landene. Det viktigste tiltaket mot frafall i videregående opplæring er å sikre at elevene har tilstrekkelig faglig kunnskap når man påbegynner videregående opplæring. På samme måte blir det viktigste tiltaket mot frafall i høyere utdanning å se på den kunnskapen studentene har når de kommer ut fra videregående opplæring. Helheten i utdanningssystemet er avgjørende for resultatene. Derfor er det veldig viktig at mange aktører er med å prege de unges hverdag, sånn at deres valg blir lettere og sikrere (Utdanningslinja st.meld. nr. ( ) Ungt entreprenørskap og den pedagogiske plattform Skolen må legge til rette for at elever skal få en så bred kompetanse som mulig slik at deres valg av utdanningsprogram blir lettere. I 1997 startet Ungt Entreprenørskap i alle fylkene. Tanken deres var å skape et samspill mellom skoleverket, næringslivet og andre aktører i lokalmiljøet. Formålet med å starte opp ungt entreprenørskap var å utvikle barns kreativitet, evnen til å se muligheter, gi dem mulighet til å skape noe og samtidig gi dem troen på seg selv. Det lokale næringsliv vil yte godt av at elevene få forståelse av hvor viktig det med nyskapning og den verdiskapning det ligger i eventuelle nye arbeidsplasser. Eleven bør bli presentert for de mulig fremtidige arbeidsplassene som de har i sitt distrikt. Det vil igjen styrke lokalsamfunnet sosialt, kulturelt og kanskje økonomisk. Alt dette vil være med på å styrke elevens forståelse og kompetanse om etikk og regler i arbeidslivet. Elever som er så heldige å få dette prøvd ut, vil trolig bli personer som har ideer og kan sette dem ut til virkelighet. Blir dette gjort i samarbeid med skole og næringsliv, får vi vinnere av elever, som kan samarbeide med andre, på det sosiale, økonomiske og det kulturelle. Skal vi lykkes med UE i skolen, må vi legge vekt på elevinvolvering og elevansvar. Man må knytte til seg nøkkelpersoner utenfor skolemiljøet. Foresatte er jo mange tilfeller det lokale næringsliv, og kan ha positive effekter, ikke bare for elevene, men også for lærerne og 5

6 bedriftslederen selv. Det vil gi elevene en mulighet til tro på sine egne evner og muligheter. Det er verdifull kompetanse for fremtidige arbeidstakere og eventuelle arbeidsskapere. Pryo - uka I tillegg til å utvikle ung entreprenørskap, er det viktig å ta vare på det man har og som fungerer i skolen. De fleste ungdomsskoler har fortsatt arbeidsuka for sine elever. Trinnet man velger å ha det, er opp til den enkelte skole. I løpet av 8 klasse pleier de fleste å ha en skyggedag, der hvor eleven følger bekjent/familie på arbeid en hel dag. PRYO - uka er for elevene et godt sted å prøve ut sine kunnskaper og ferdigheter. Krombolts sine teorier om at menneskets begrunnelse for sine valg kommer gjennom, de individuelle faktorer, miljømessige faktorer, tidligere læringserfaringer og problemløsningsferdigheter. Summen av hans faktorer, og evnen til å takle læringserfaringer, samt evnen til løse problemer gjør at eleven foretar et mer bevisst valg av utdanning. Disse tankene blir også forsterket av (A.G Watts 2006) Han mener erfaringsbasert læring er av stor betydning og veldig verdifullt for den enkelte. Derfor bør eleven bli utsatt for bedriftsbesøk, hospitering og skygging av utvalgte yrker. Disse erfaringene gir et kunnskapsbasert valg. Rådgiveren bør ta initiativ til at det blir utbedret et lokalt nettverk til den enkelte skole. Nettverksbygning vil være til stor hjelp for skolen. Skolen vil dra nytte av dette når de har PRYO- uken sin i løpet av ungdomsskolen. Nettverksbygning er en utfordrende oppgave, i mange tilfeller sitter den enkelte skole med sitt netteverk, enten det er videregående skole eller grunnskole. Næringslivet har sitt nettverk, så her bør det være en mulighet for en felleskoordinering. Koordinering av disse aktørene vil være helt nødvendig for at samarbeidet skal fungere. 6

7 Finansiering vil være en nødvendighet for at dette skal fungere. Der hvor det har vært samarbeid mellom disse etatene, og deler av det har vært finansiert av næringsliv og Nav, har det fungert. Det ikke til å komme fra, at finansiering har stoppet mange gode ideer. Det har vilt et stort ansvar på den enkelte ildsjel. (Karriereveiledning i overgang mellom ungdomsskole og vgo opplæring rapport 41/2008) UTVIKLE SKOLENS RUTINER SLIK AT RÅDGIVNING BLIR HELE SKOLENS ANSVAR Rådgivning hele skolens ansvar Mange rektorer oppfatter nok fortsatt yrkes- og utdanningsveiledning som rådgivers domene. Faget Utdanningsvalg ble innført i ungdomsskolen skoleåret 2008/2009. Kan riktige linjevalg til videregående opplæring forhindre frafall? Og hvordan fungerer faget på ungdomstrinnet? Skal frafallet i videregående reduseres, er det en viktig at hele skolen engasjerer seg. Dette er ikke bare rådgivers oppgave. Formålet med faget utdanningsvalg er å gi elevene bedre forutsetninger for å gjøre bevisste utdanningsvalg, knytte grunnskolen og videregående skole tetteres sammen, samt som tidligere nevnt opp mot det lokale næringsliv. Videre skal faget bidra til å videreutvikle elevenes interesser, gi dem praktiske utfordringer, gi dem mulighet til å velge innhold i planen. Det vil gi elevene grunnlag for medvirkning, søm fører til større engasjement. Det er viktig at faget legges til rette, slik at elevene får mulighet til prøve ut, og reflektere over sine valg og beslutninger. Viktigheten av å benytte seg av prosesser, tid til refleksjon, vil skape en verdifull identitetsdanning. Planen bør gå over tre år, og en individuell karriereplan bør følge eleven gjennom årene på ungdomsskolen. Her vil de kunne samle materiell med tilknytning til faget, samt at karrieremappa kan bli en god dokumentasjon, av tilegnet kunnskap, prosess, erfaringer og betraktninger av eleven har gjort. 7

8 Under punktet foreldrekurs og utdanningsvalg ble det nevnt viktigheten av foreldrenes rolle. Stortingsmelding 30 slår fast at foresatte som påvirker eleven mest når det gjelder utdanningsvei. Det understreker det viktige med å få foresatte med når det gjelder utdanningsvalg i grunnskolen Hva menes med hele skolens ansvar Utdanningsvalg har satt valget til videregående skole på dagsorden. Ulempen for mange ansatte i skolen er dette faget ikke er forankret i noen utdannelse på høyskoler eller universitet. Faget utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen for dem. Et viktig mål med det nye faget er å knytte grunnskolen og videregående skole bedre sammen. Her skal elevene få prøve ut sine interesser, bli bevisst sine evner og anlegg, så de senere kan foreta mer kunnskapsbaserte valg av videre utdanning og et yrke. Elevene skal lære om og få økt forståelse for arbeidslivets krav til kunnskap og kompetanse. Kontaktlæren skal være den som har utviklingssamtaler og undervisning i karriereplanlegging med eleven. Det er også viktig at dette kan integreres i de fleste fag, slik at den enkelte faglærer også kan ha samtalene med elevene om deres utdanningsvalg. Eleven vil da få et bredere perspektiv i sin informasjon og mulige utdanningsveier. ( utdanningsvalg- identitet og karriereveiledning, Andreassen, Hovdenak, Swan) Kontaktlærer og faglærer Planarbeidet må være styrt av den nasjonale læreplanen. Rådgiveren må koordinere dette, samt ta seg av de tradisjonelle oppgavene. Det nye vil være, det ansvar den enkelte kontaktlærer og faglærer har fått. Kontaktlæreren vil igjennom elevsamtaler, undervisning i planlegging av karriereplan kunne hjelpe eleven til er riktigere valg. Den enkelte faglærer må tenke på hvordan det faget kan integreres i en karriereveiledning. Mange av elevene har stor interesse for praktiske fag, mens andre de teoretiske fagene. 8

9 Den enkelte lærer bør presisere og snakke om hvilke fag man finner sentralt i enkelte yrker, samt hvilke kvaliteter som kreves, dette kan være en motivasjonsfaktor for eleven mot et bestemt yrke. Denne integreringen av veiledning og fagets egenart, mener jeg vil gjøre sitt til skolen vil oppleves svært relevant for eleven. Når vi ser på overskriften rådgivning- hele skolens ansvar er det tydelig, at rektor har en stor oppgave med å legge forholdene til rette for at dette skal fungere. 9

10 Litteraturliste Stortingsmelding , Kvalitet i skolen. Parents as partners in schooling 1997 Nordahl 2000 s. 59 Castelli 2003 s. 118 Petra Røise, Færre gode råd, flere gode spørsmål, samtale med ungdom, 2009 SSB Bærekraftig utvikling 2006 Utfordringer i framtidas Norge. Utdanningslinja st.meld. nr A.G Watts 2006 Karriereveiledning i overgang mellom ungdomsskole og vgo opplæring rapport 41/2008 NIFU - STEP Stortingsmelding 30. utdanningsvalg- identitet og karriereveiledning, Andreassen, Hovdenak, Swan 10

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Berit Lødding og Solveig Holen 31.10.2012 Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring NIFU Rapport 28/2012 Målsetninger

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Lokal læreplan i Utdanningsvalg

Lokal læreplan i Utdanningsvalg Lokal læreplan i Utdanningsvalg Bakgrunn for utarbeidelse av ny lokal l æreplan: Den nye lokale læreplanen for faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet baserer seg på kompetansemålene fra den sentrale læreplanen,

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

OPPVEKST. Til foresatte og bedrifter Praktisk yrkesorientering i ungdomsskolen

OPPVEKST. Til foresatte og bedrifter Praktisk yrkesorientering i ungdomsskolen OPPVEKST Til foresatte og bedrifter Praktisk yrkesorientering i ungdomsskolen Innhold Samarbeid skole- arbeids/næringsliv Brosjyren gir oversikt over de faste praktiske tiltakene innen karriereveiledning

Detaljer

Programfag til valg Karrieremappe

Programfag til valg Karrieremappe Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole Sande ungdomsskoles årsmelding tar utgangspunkt i Sande kommunes handlingsprogram 2015-2018. Plan for god oppvekst 2010-2018 og Handlingsplan for grunnskolen i Sande.

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole

Gjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole Gjennomgående plan i utdanningsvalg for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Læreplan for faget utdanningsvalg s. 3 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 5

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2009/2010 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innføring av karriereperm i skolen. Bakgrunn og ansvar Entreprenørskap

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2014/2015 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innhold Bakgrunn og ansvar... 2 Styringsdokumenter... 2 Yrkes og utdanningsorientering...

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid Til elever og foresatte! Vi arbeider og skal arbeide kontinuerlig for at våre elever skal oppnå et best mulig læringsutbytte og for at flest mulig skal fullføre

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de

Detaljer

Programfag til valg Karrieremappe

Programfag til valg Karrieremappe Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) Innhold i karrieremappen s. 1 Kjære elev s. 2 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 3 Mål for 9.trinn Mål for 10.trinn s.

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOALT UTABEIDET FAGPLAN FO Programfag til valg 8. - 10 TINN 1 Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Som en del av et helhetlig system for oppfølging av skolene i Bergen, har Bergen kommune innkalt til et møte 16. januar med skole, elevråd og representanter

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Klassesamtale, individuelle presentasjoner

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Klassesamtale, individuelle presentasjoner Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Utdanningsvalg Trinn: 10 Lærer: Berit Andreassen Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring Lokal rammeplan for Moldeskolen FAG: Utdanningsvalg Kompetansemål Etter 10. årstrinn Om og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i forklare forskjellen

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

MENTORBOKA. Mentorordning for nytilsatte pedagoger. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

MENTORBOKA. Mentorordning for nytilsatte pedagoger. Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur MENTORBOKA Mentorordning for nytilsatte pedagoger Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur BAKGRUNN ""GOD VEILEDNING ER VIKTIG FOR AT NYE LÆRERE SKAL UTVIKLE GOD KOMPETANSE OG

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Fylkesnettverk karriereveiledning

Fylkesnettverk karriereveiledning Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG 25.04 2012 BAKGRUNN Intensjonsavtalen mellom primærkommunene og fylkeskommunen om det 13-årige opplæringsløpet Fylkestingssak 09/25 Karriereveiledning i

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdannings med årsplan 2016-17 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdannings skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karriere som er basert på elevenes

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane

Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane Beate Rotefoss Leikanger, 23. november 2009 Agenda 1. Datagrunnlag 2. Entreprenørskap i

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007 Opplæringsloven 8.2 Organisering av elevane i grupper.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer