Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke"

Transkript

1 Riktige valg krever riktig veiledning Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke

2 1. Å ta valg Det å ta et utdannings- og yrkesvalg, er det første store valget elevene i ungdomsskolen står overfor. Daglig utsettes elevene for massiv påvirkning og trykk fra samfunnet rundt i forhold til; foreldre, søsken, venner, næringsliv, media, internett - og fra skolen; rådgiver, kontaktlærere, faglærere, undervisning, utdanningsvalg, veiledningssamtaler, informasjon Elevene må på et eller annet vis forholde seg til alle disse aktørene. Et viktig spørsmål for skolens rådgivningstjeneste blir derfor: Hvordan veilede elevene til å ta et bevisst utdanningsvalg/karrierevalg 1, når informasjonen er massiv, og presset fra aktørene rundt stadig øker? Skolen som organisasjon har et felles ansvar for å tilrettelegge og veilede elevene. Målet er å skape karrieremodne elever, slik at de selv blir aktive deltakere i egen valgprosess. For å nå det målet viser utviklingsteorier om karrierevalg, undersøkelser gjort blant elever og rådgivererfaring, at skolen må ha en lokal 3-årig utdannings- og yrkesplan (uoy-plan), et informasjonssenter og et tilrettelagt veiledningstilbud for den enkelte elev. Riktig veiledning må til for at eleven skal ta riktige valg! 2. Informasjon, rådgivning og veiledning I utdannings- og yrkesrådgivningen skilles det mellom informasjon, rådgivning og veiledning (Lødding og Borge 2008). Tradisjonelt sett har rådgiver brukt mye tid på å informere elevene om utdanningsveier, yrker og arbeidsliv, og mindre tid på veiledning av den enkelte elev. I Forskriften til Opplæringslova 22-3 blir det understreket at elevene har krav på både informasjon og rådgivning og rettleiing. Mange elever ønsker å få et konkret råd. Rådgivers jobb er i hovedsak å veilede elevene: Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. (Forskrift til Opplæringsloven 22-3) Elevene skal selv ta valget, men for å klare det, må de øves opp i evnen til å planlegge og reflektere. Vi lever i dag i et samfunn som stadig er i endring. Dette preger elevenes valg. Valg oppleves i dag som midlertidige, fordi man kan velge på nytt (Kjærgård 2010). Elevene må i en prosess over tid lære å forholde seg til egne interesser, ferdigheter og muligheter, dvs bygge en 1 I denne artikkelen brukes utdanningsvalg, det å være i en prosess der man skal velge utdanning og yrker, og karrierevalg, om hverandre. 2

3 selvidentitet der de er i stand til å endre seg og ta nye valg. Erik Haug (2008) med master i rådgivningspedagogikk, påstår at evnen til å ombestemme seg er den viktigste egenskapen vi kan gi dagens ungdom. Krumboltz (sitert av Højdal og Poulsen 2009) læringsteori om karrierevalg og veiledning framhever tvilen som symbol på åpenhet overfor læring og utvikling. Det å endre seg, det å kunne ombestemme seg og det å lære å takle forandringer, er en del av det som ligger i begrepet karriereveiledning eller utdanning- og yrkesveiledning. Zunker (sitert av Andreassen m.fl.2008) definerer karriereveiledning som mer enn bare valg av utdanning og yrke. Mennesket har ulike behov i ulike livsfaser og situasjoner. Karriereveiledning dreier seg om å lære elevene å planlegge og foreta valg gjennom hele livet. 2.1 Utdannings- og yrkesrådgivning - et tilbakeblikk På 1950-tallet ble det argumentert for at yrkesveiledning skulle være en del av skolens virksomhet (Andreassen m.fl. 2008), man ble opptatt av at et yrkesvalg var en del av personligheten og at yrkesorienteringen skulle ta utgangspunkt i enkelteleven. På 60-tallet skilte man mellom rådgivning, som var samtaler mellom rådgiver og den enkelte elev, og yrkesorientering som både skulle være teoretisk, altså ren informasjon, og praktisk; elevene skulle få prøve seg i et yrke. Med Mønsterplanen av 87 ble pryo (praktisk yrkesorientering) innført for alle. Målet var å utvikle yrkesforberedende kunnskaper. I den generelle delen av læreplanen av 97, som fremdeles gjelder, er man nå opptatt av elevenes fremtidige livssituasjon. Elevene skal bli ( ) gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn (Opplæringslova 1-2). Man har altså gått fra å være opptatt av å gi informasjon om yrker, til at elevene skal lære seg å reflektere rundt og planlegge sitt eget livsløp, utdannelse og fremtidig yrke/yrker. I Forskriften til Opplæringslova 22-3 blir det å få kompetanse i å planlegge og reflektere rundt utdanningsvalg understreket: ( ) utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. 2.2 Bred og smal veiledning I Sverige skiller man mellom bred og smal tilnærming til veiledning (Lindh 2000). Den brede tilnærmingen viser til undervisning, samtaler mellom lærer og elev, kontakt med arbeidslivet, informasjonsinnhenting etc, dvs. samfunnet rundt eleven. Den smale tilnærmingen er veiledning hos rådgiver, individuelt eller i grupper. Andreassen (2009) påpeker viktigheten av 3

4 å ha et helhetlig syn på utdanning og yrkesveiledningen, der begge tilnærmingsmåtene sees i en sammenheng. Modellen under er inspirert av Lindh (2000) og Kjærgård (2010) og gir et bilde av det massive presset elevene utsettes for. Alle disse aktørene påvirker bevisst eller ubevisst elevenes valgprosess. Å hjelpe elevene til å bli bevisste hvem de påvirkes av og hva som er egne ønsker og valg, er noe av det viktigste i utdannings- og yrkesrådgivningen. Aktørene kan stå som en barriere for elevene, dvs at de skaper mer kaos enn at de hjelper elevene i å skaffe seg oversikt og hjelp. Elevene gir i veiledningssamtaler ofte uttrykk for at de er forvirret over all den informasjonen og de rådene de får. Å dele ut brosjyrer, sende elevene på utdanningsmesser, be dem om å orientere seg på internettsider og i media, lytte til foreldre og venner - hjelper kanskje ikke alle elevene, slik det er tenkt. Veiledning i bred forstand (Lindh 2000) påvirker den smale veiledningen, altså selve samtalesituasjonen. Bred veiledning må derfor settes i et system for elevene, slik at den hjelper den enkelte elev i sin prosess mot det bevisste valget. Skolens lokale 3-årsplan for uoy-rådgivningen og et informasjonssenter er systemet rundt eleven. Det må fungere for at samtalen i 10. klasse med rådgiver blir en reell veiledningssamtale, der eleven ved hjelp av den brede veiledningen ser veiene, ser seg selv og sin identitet og er klar for å ta det bevisste valget. Erfaring som rådgiver tilsier at den avsluttende veiledningssamtalen ofte blir brukt til å informere, ikke til en refleksjon rundt valget. Dette kommer også fram i Lindhs (2000) undersøkelser blant elever i den svenske skolen. 4

5 Kjærgård (2010) ser på utdanning og yrkesplanleggingen i en bred livsorienteringskontekst, der påvirkningen og forventingene utenfra må møtes med nettopp refleksjon, vurderinger, usikkerhet og det å ta valg på flere viktige livsområder. Endringer, omskiftninger og utsettelser blir naturlig og nødvendig. For å klare dette må elevene bli karrieremodne. 3. Å skape karrieremodne elever Årene på ungdomsskolen er preget av en blanding av nysgjerrighet og glede mot det som kommer etterpå. Samtidig er det for mange en tid med usikkerhet, forvirrethet og for en del angst for det ukjente, og for ikke å klare å leve opp til egne og andres ønsker. Erfaring fra den avsluttende veiledningssamtalen i 10. klasse antyder at mange ikke vet hva de vil og hvor de vil. De har ofte ikke tenkt igjennom hva de interesserer seg for, og de ser ikke sine sterke og svake sider de mangler en klar opplevelse av identitet. Elevene er ikke karrieremodne (Andreassen m.fl. 2008). Den brede og den smale veiledningen skal hjelpe eleven å bli bevisst sin egen identitet og gi kunnskap nok om utdanning og yrker, slik at et karrierevalg kan tas. 3.1 Birkemo og karrierevalgmodenhet Birkemo (2007) definerer karrierevalgmodenhet som nødvendige kunnskaper, ferdigheter og motivasjon for å orientere seg mot utdanning og yrke og ta en beslutning om karrierevalg. Han ser på dette som en prosess i tre faser; en utforskningsfase, en vurderingsfase og en beslutningsfase. Dette passer inn i begrepene bred og smal veiledning, der det å utforske og lære å vurdere er en del av den brede veiledningen, selve beslutningsfasen er en del av den smale veiledningen. En undersøkelse om yrkesvalgsprosessen hos 2000 ungdomsskoleelever (Birkemo 2007) viser at 60 % av elevene ikke har kommet til beslutningsfasen når de skal velge utdanningsprogram i videregående skole. De er fremdeles i en utforskning eller vurderingsfase. Disse elevene velger i stor grad et studieforberedende utdanningsprogram. De ønsker å holde alle dører åpne og ønsker å utsette valget. Birkemo beskriver disse elevene som ( ) en elevgruppe som er orientert utover og søker etter ytre signaler til veiledning for egne valg (Birkemo 2007:3). De er fremdeles påvirket og presset av alle aktørene rundt seg, og aktørene står som en barriere for det å ta et valg. 3.2 Krumboltz teori om karrierevalg I ulike utviklingsteorier om karrierevalg kan man finne igjen begrepet karrierevalgmodenhet/ yrkesvalgmodenhet hos bla Super og Krumboltz (Andreassen m.fl. 2008). Super ser på 5

6 karrierevalg som en langvarig, livslang prosess (sitert av Højdal og Poulsen 2009). Elever med lav karrierevalgmodenhet har ofte ikke et realistisk bilde av seg selv, og de tar oftere et feilvalg. Krumboltz (sitert av Højdal og Poulsen 2009) har utviklet en teori som beskriver kjennetegn ved karrierevalg, og hva karriereveileder 2 kan gjøre for å hjelpe eleven med å løse problemer knyttet til karrierevalg. Han peker på fire påvirkningskilder til karrierevalg og karriereutvikling: 1. Individuelle faktorer (arv) innebefatter både evner og forutsetninger som eleven er født med og de antakelser eleven har om seg selv. 2. Miljømessige faktorer er rammefaktorer i oppveksten; som familietradisjoner, økonomi, politiske og kulturelle forhold. 3. Læringserfaringer og opplevelser er både fortidige og nåtidige. Dette gjelder både de positive og negative tilbakemeldingene eleven har fått på læring, og det eleven selv assosierer med opplevelser knyttet til læring og spesifikke interesser. 4. Problemløsningsferdigheter er kunnskap om og kjennskap til hvordan valgprosesser foregår; det å utvikle evnen til å se seg selv og samfunnet rundt i sammenheng, være realistisk og utvide eget perspektiv. Denne teorien beskriver prosessen eleven er i ved karrierevalg. En prosess som ikke bare tar for seg selve valget av utdanning eller yrke, men som skal gjøre eleven rustet til å møte andre valgsituasjoner i framtiden. Eleven har med seg en bagasje inn i veiledningsprosessen. For mange elever er denne bagasjen ubevisst. Det å bli kjent med sterke og svake sider, bli bevisst at tidligere læringsopplevelser på godt og vondt påvirker selve valget og at samfunnet rundt lager rammer, men også kan sette en stopper må bevisstgjøres for eleven. Gjennom å lære å planlegge, reflektere, få kunnskap og få gode mestringsopplevelser, blir elevene karrieremodne. Det å få problemløsningsferdigheter hos Krumboltz er det samme som å bli karrieremoden hos Birkemo (Andreassen m.fl.2008). Den brede veiledningen skal hjelpe elevene med å få gode problemløsningsferdigheter, slik at den smale veiledningen, den individuelle samtalen med rådgiver i 10. klasse, gjør at eleven handler og tar et aktivt valg. Både Birkemo og Krumbolzt har som mål å skape karrieremodne elever. Eleven skal gå fra å oppleve at aktørene (både samfunnet og skolen) presser på, til selv å bli aktøren, dvs den som handler og som bruker informasjon og partene på en positiv måte i sin læring og planlegging av utdanning og yrke. 2 Karriereveileder og utdanning- og yrkesrådgiver brukes synonymt i denne artikkelen. 6

7 4. Å bli aktiv deltaker i egen valgprosess Skolen som organisasjon må legge til rette for elevene slik at aktørene blir positive bidragsytere, og elevene selv blir aktive deltakere i sin egen valgprosess. Andreassen m.fl. (2008) påpeker at teorier rundt karrierevalg, som Krumboltz teori, viser at elevenes modenhet til å bli aktive i sin egen prosess, kan påvirkes av skolen gjennom opplæring: Ved informasjon, utprøving og støtte i refleksjonsarbeidet kan elevenes valgkompetanse økes, blant annet planleggingsevne og motivasjon (Andreassen m.fl. 2008: 117). Det kan skolen gjøre ved å ha en lokal plan for utdannings- og yrkesarbeidet, lage et informasjonssentrum og gi tilrettelagt veiledning. 4.1 Skolens utdannings- og yrkesplan (uoy-plan) Faget Utdanningsvalg kom med Kunnskapsløftet som et nytt fag inn i skolen. I starten som et forsøk, men fra 2008 skulle alle skoler ha utarbeidet lokale planer. For å klare å nå formålet med faget, som er å gi elevene mulighet for valg, gi erfaring og kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående og praktisk utprøving og erfaring i utdanningsprogram og yrker må skolen se faget i sammenheng med det arbeidet som gjøres i andre fag, og det arbeidet rådgiver gjør med elevene. Skolen må utarbeide en lokal 3-årsplan for utdannings- yrkesarbeidet, der det er hele skolens ansvar å nå målene. Rådgivers rolle blir påvirket i denne prosessen. Lødding og Borgen (2008) skriver i sin rapport om Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring: For rådgiveren dreier det seg om en bevegelse bort fra en rolle som ekspert i retning av en rolle som tilrettelegger for elevens evne til å reflektere over egne preferanser og forutsetninger (Lødding og Borgen 2008: 41). Elevene skal ta selvstendige valg. Uoy-planen skal bidra til at elevene settes i stand til å reflektere over egne liv og sine valg, dvs bli karrieremodne. Birkemos (2007) studier av ungdomsskoleelever understreker viktigheten av nettopp denne modenheten. Nesten 60 % av elevene i undersøkelsen hadde ikke kommet i beslutningsfasen i 10. klasse. Mange begynte derfor på et studieforberedende utdanningsprogram for å forskyve valgprosessen til 3. klasse på vgs, for andre førte dette til feilvalg og avslutning av det påbegynte utdanningsprogrammet. Studiet viste også at de som var kommet i beslutningsfasen ofte var bevisst sine egne interesser, evner, erfaringer, og de var opptatt av samfunnets behov 7

8 og krav. De som var kommet kortest i valgprosessen, la størst vekt på hva foreldre, søsken og venner mente og på tilfeldigheter. De var ikke aktive i sin egen valgprosess. I Krumboltz læringsteori om karrierevalg blir en lokal plan for uoy-arbeidet lett å plassere. I følge Krumboltz er måten å utvikle karrieremodenhet; å identifisere sine interesser og verdier, lære å sette mål, forutse resultatet av ulike valg, lære å søke og finne informasjon, lære å planlegge og lære å reflektere over egen livssituasjon. I en uoy-plan vil alt dette være integrert i en prosess over de tre årene elevene er på ungdomsskolen. Et eksempel fra praksis kan være deltakelse på en gründercamp i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Her får elevene et oppdrag av en reell arbeidsgiver. De må søke og finne info, lage en forretningsplan med gjennomførbare mål, kunne samarbeide og planlegge arbeidet og gjennom en reflektert begrunnelse si noe om produktet eller tjenesten de lager, er framtidsorientert. 4.2 Et informasjonssentrum En uoy-plan er ikke nok. Den legger tilrette for å utvikle elevenes valgmodenhet gjennom opplæring, men i valgprosessen er det også andre faktorer som påvirker (jf modellen over). Hva med all informasjonen elevene bombarderes av; som brosjyrer, plakater, nettsteder, interessetester og media? Erfaring fra rådgiverpraksis antyder at stadig flere videregående skoler nå både bruker mail og post i tillegg til utdanningsmessene. Det er i løpet av årene dukket opp mange nye internettsider som informerer om utdanning, yrker, stipender etc. Elevene trenger hjelp til å sortere og rydde i all informasjonen. I følge Krumboltz (sitert av Haug 2007) må skolen legge til rette for at elevene lærer å utforske og hente informasjon, og skolen må trene dem opp i evnen til å sortere og vurdere. Ved å lage et informasjonssentrum på skolen; både et som er fysisk, der man ser bilder og illustrasjoner, samt tekst - og et på nettet; som hjelper elevene med å finne fram i alt som finnes kan skolen hjelpe elevene å sortere og planlegge i valgprosessen. Det å gi elevene strukturert informasjon om de ulike mulighetene som foreligger, understrekes også i St.meld. 16 (2006/2007). Et fysisk informasjonssentrum eller et infotek (Østlie 2004) må plasseres i et område på skolen der elevene ferdes, samtidig som det er et sted der det er tilgang på veiledning. Biblioteket på skolen kan være et egnet sted. Dette er et rom elevene forbinder med kunnskap 8

9 og informasjon, det er tilknyttet en bibliotekar som kan veilede, og det er et rom elevene ofte oppsøker. Et hjørne eller et område bør settes av til infotavle til plakater og viktige beskjeder fra rådgiver, samt et stativ eller en hylle der brosjyrer og lignende kan stå utstilt. En slik fysisk utstilling av informasjon som er utvalgt av rådgiver, hjelper elevene i sorteringsarbeidet, og det gjør elevene oppmerksomme på ny informasjon. I tilknytning til denne fysiske utstillingen bør det være et par datamaskiner der elevene kan få tilgang til internett-basert informasjon. Et nettbasert informasjonssentrum kan være en tjeneste der hele skolens rådgivertjeneste blir presentert, dvs både den sosialpedagogiske rådgivningen, helserådgivningen og utdanningsog yrkesrådgivningen. Et utvalg av interessetester, en oversikt over lokalt næringsliv og skolens partnerskapsavtaler, samt orientering om hva de ulike infosidene informerer om med lenker videre, bør være det sentrale i uoy-delen av den nettbaserte rådgivningstjenesten. I tillegg bør alle klassene hvert år få et introduksjonskurs i bruk av et slikt nettbasert infotek. Her kan elevene på klassetrinnet over brukes. Det å bruke elevene til å informere hverandre - ung informerer ung - (Østlie 2004), viser erfaring fra skolehverdagen at er verdifullt. Elevene lytter ofte ekstra godt når det er eldre elever som informerer, de får lettere god kontakt, og de sitter inne med en refleksjon og en erfaring som er viktig å bringe videre. 4.3 Et tilrettelagt veiledningstilbud OECD (sitert av Østlie 2004) pekte i sin undersøkelse fra 2002 på at det norske skolesystemet har gode informasjonssystemer, men gir lite veiledning om utdannings- og yrkesvalg. Hva sier dette om organiseringen av uoy-arbeidet på skolen? En uoy-plan og et informasjonssenter hjelper elevene et godt stykke på vei. De får kunnskap til og kjennskap om videregående gjennom smakebiter og hospiteringsordninger, de får trening i å reflektere og planlegge gjennom ulike prosjekter, og de får hjelp til å sortere og finne informasjon, men for å bli selvstendige aktører som selv tar valg og handler, trenger elevene også tilrettelagt veiledning. Alle skolens lærere kan på en eller annen måte spille en rolle i veiledningsarbeidet (Østlie 2004). Kontaktlærer står sentralt, som den som møter eleven først og mest. I tillegg kan alle faglærere ha en rolle i karriereveiledningen, gjennom å bidra til å gi arbeidslivskunnskap en plass i undervisningen, der det naturlig passer inn i fagplaner. Kontaktlærer er den som kommer nærmest eleven og er den som kjenner elevene best. Ved å knytte kontaktlærer inn i veiledningsarbeidet, kan arbeidet med uoy-rådgivningen få en plass i 9

10 elevsamtalen og utviklingssamtalen, der det å snakke om elevens utvikling og selvinnsikt henger sammen med ønsker og tanker om videre utdannings- og yrkesvalg. Lindh (2000) understreker at eleven trenger hjelp til å få kunnskap om seg selv og se sine muligheter. Tradisjonelt har elev- og utviklingssamtaler dreid seg om hvordan eleven har det på skolen og hvordan det går i de ulike fagene, for deretter å sette mål for å nå en ønsket utvikling. Gjennom å heve kompetansen til kontaktlæreren til det å ha kunnskap om videregående og i ulike veiledningsmetoder, vil slike samtaler trene elevene i det Krumboltz kaller problemløsningsferdigheter. Eleven bearbeider tanker om seg selv i en prosess i løpet av tre år til å se seg selv i et bredere perspektiv og til å kunne forholde seg til en verden som stadig er i endring. Erfaring fra rådgiverpraksis tilsier at strukturerte skjemaer for elev- og utviklingssamtaler med progresjon i spørsmål om seg selv og framtidige valg, er til god hjelp for både eleven og kontaktlæreren. Hver elev er unik og kontaktlærer må derfor være i stand til å benytte seg av en variasjon av metoder. Foreldrenes rolle i elevens karrierevalg er sentral (Hide 2010). Andreassen m.fl. (2008) viser til en studie de har foretatt blant ungdommer i 10. klasse, der foreldrene viste seg å være de unges viktigste diskusjonspartnere i prosessen mot et utdannings- og yrkesvalg. Erfaring fra rådgiverpraksis antyder imidlertid at foreldrene verken har nok kompetanse om strukturen i videregående eller om de ulike utdanningsprogrammene. De bruker ord og begreper fra de selv gikk på skolen. Skal foreldrene bli reelle samtalepartnere for elevene, noe som tydelig kommer fram som et ønske i veiledningssamtaler, må foreldrene kompetanseheves - men ikke bare i kunnskap om videregående skole, men også i det å samtale. Det å drive kursing av foreldre, slik at de får kunnskap om tilbudene i videregående, gjøres nå på de fleste skoler, men foreldre trenger også kursing i å anvende metoder for å få gode samtaler med de unge. Elever uttrykker i veiledningssamtaler på skolen at foreldrene enten bryr seg for mye, de sier hva de mener eleven bør gjøre, eller de bryr seg for lite, de sier at de kan gjøre det de selv ønsker. Begge deler oppleves ikke som tilfredsstillende. Elevene ønsker en reell samtale. I St.meld. 16 (2006/2007) blir foreldrene beskrevet som støttespillere, der de skal bidra i ungdommens valgprosess. Det å få opplæring i å stille spørsmål (Tveiten 2002) og metoder innenfor LØFT- metodikken (Skagen 2004), kan hjelpe foreldrene i å bli mer bevisst måten de kommuniserer med eleven i valgprosessen. 10

11 Utdannings- og yrkesrådgivers rolle i veiledningen tilsvarer det Lindh (2000) omtaler som smal veiledning. Det er den personlige veiledningen, individuelt eller i gruppe, som rådgiver på skolen gjennomfører. Bred veiledning skal legge til rette for at den smale skal fungere som den er tenkt. Når elevene kommer til denne avsluttende samtalen i 10. klasse, skal de ha vært igjennom Birkemos (2007) ulike faser; utforskning og vurdering. Målet er at de i løpet av samtalen skal være klare til å ta en beslutning, og at den beslutningen baserer seg på bevissthet rundt egne interesser, ferdigheter, evner og ønsker for framtiden. Ulike veiledningsmetoder kan benyttes (Tveiten 2002). Et eksempel fra praksis antyder at det å ha gjennomført en interessetest som viser resultater i form av søyler på ulike skoleretninger, kan være en idé som utgangspunkt for denne samtalen. En interessetest kan fungere som et speil for elevene, som eleven og rådgiver kan snakke sammen om. I samtalen blir det viktig å utfordre eleven; spørre hvorfor eleven har svart som den har gjort, og følge opp med et hvorfor. Hva tenker han/hun rundt resultatet? Testen blir dermed et utgangspunkt for en refleksjon. Svendsrud (3/2009) understreker at man ikke skal bruke slike tester for å teste, men for å samtale. De elevene som ikke har nådd beslutningsfasen, eller som ikke har nok problemløsningsferdigheter, må fortsette å benytte seg av den brede veiledningen. 5. Vær åpen og nysgjerrig Målet er å skape karrieremodne elever. Når elevene er blitt karrieremodne, er de selv blitt aktøren som bruker alle partene rundt (jf modellen ovenfor) i karrierevalget sitt. Veiledningen, der hele skolen er involvert, skal gjøre elevene i stand til å ta et bevisst valg, og den skal ha gitt elevene en selvinnsikt og en erfaring de kan bruke ved videre valg riktige valg krever derfor riktig veiledning! Krumboltz mener mennesket trenger fem grunnholdninger for å møte en usikker framtid (sitert av Haug 2008): Du må være nysgjerrig overfor det du ikke kjenner. Du må være utholden for å lage konkrete mål. Du må være optimistisk for å oppnå det du vil. Du må være fleksibel for å klare å følge med i dagens samfunn med raske omskiftninger i arbeidsmarkedet og i kravet til kompetanse og ikke minst: Du må ha mot og vilje til å ta sjanser for å kunne gjennomføre valg. Mottoet for både skolen som organisasjon, rådgiver og elevene må derfor være: Vær åpen og nysgjerrig! 11

12 Litteraturliste Andreassen, I. H. (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra: Andreassen, I. H., Hovdenak, S. S. og Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Birkemo, A. (2007). Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Hentet fra: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91:3 Forskrift til opplæringslova. (2006). Kunnskapsdepartementet. Oslo. Hentet fra: Haug, E. (2007). Utvalgte milepæler i utviklingen av karriereveiledning som fagfelt. Hentet fra: Rådgivernytt. Artikkelserie i to deler. Nr 1/2007 og nr 2/2007 Haug, E. (2008). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Hentet fra: Hide, S. T. (2010). Foreldre som rettleiar og støttespelar ved val av vidaregåande opplæring. Masteroppgåve i rådgjevingspedagogikk. NTNU. Trondheim. I trykk Højdal, L. og Poulsen, L. (2007). Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv Kjærgård, R. (2010). Veiledning et møte med flere perspektiv. Hentet fra: Rådgivernytt. Nr 1/2010 Lind, G. (2000). Samtalen. Et verktøj i uddannelses og erhvervsvalgsprocessen. R.U.E. Skriftserie. Studie og Erhverv a.s. Fredensborg Lødding, B., Borgen, J.B. (2008). Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet Rapport, 41. Oslo. Hentet fra: _ungdomsskole_og_videregaaende_opplaering Opplæringslova (1998/1999). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kunnskapsdepartementet. Oslo. Hentet fra: Skagen, K. (2004) I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand. Høyskoleforlaget 12

13 St.meld. nr. 16. ( )....og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. Oslo. Hentet fra: Svendsrud, A. ( ). Om bruk av interesseverktøy i rådgivning. Hentet fra: Rådgivernytt. En artikkelserie i fire deler. Nr. 3/2009, nr 4/2009 og nr 1/2010 Tveiten, S. (2005). Veiledning mer enn ord Bergen. Fagbokforlaget. Østlie, L. (2004). Yrkes og utdanningsveier. Nøkkelen til bevisste valg. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: Selvvalgt pensum/litteratur: Andreassen, I. H.(2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra: (16 sider) Birkemo, A. (2007). Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Hentet fra: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91:3, s (10 sider) Haug, E. (2007). Utvalgte milepæler i utviklingen av karriereveiledning som fagfelt. Hentet fra: Rådgivernytt. Artikkelserie i to deler. Nr 1/2007 og nr 2/2007 (4 sider) Haug, E. (2008). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: (9 sider) Hide, S. T. (2010). Foreldre som rettleiar og støttespelar ved val av vidaregåande opplæring. Masteroppgåve i rådgjevingspedagogikk. NTNU. Trondheim. I trykk (64 sider) Kjærgård, R. (2010). Veiledning et møte med flere perspektiv. Hentet fra: Rådgivernytt. Nr (3 sider) Lind, G. (2000). Samtalen. Et verktøj i uddannelses og erhvervsvalgsprocessen. R.U.E Skriftserie. Studie og Erhverv a.s. Fredensborg, s s (44 sider + 101) Tveiten, S. (2005). Veiledning mer enn ord Bergen. Fagbokforlaget (193 sider) Svendsrud, A. ( ). Om bruk av interesseverktøy i rådgivning. Hentet fra: Rådgivernytt. En artikkelserie i fire deler. Nr. 3/2009, nr 4/2009 og nr 1/2010 (8 sider) 13

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOALT UTABEIDET FAGPLAN FO Programfag til valg 8. - 10 TINN 1 Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

SKEDSMO KOMMUNE Utdanningssektoren. Lokal læreplan for Utdanningsvalg

SKEDSMO KOMMUNE Utdanningssektoren. Lokal læreplan for Utdanningsvalg Utdanningssektoren Lokal læreplan for Utdanningsvalg FORORD Kommunaldirektøren for undervisning nedsatte høsten 2008 en arbeidsgruppe bestående av rådgiverne ved ungdomsskolene. Arbeidsgruppen fikk følgende

Detaljer

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall

Foreldrene avgjørende i kampen mot frafall Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?

Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN

LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR Programfag til valg 8. - 10 TRINN Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive

Detaljer

Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur

Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg er kanskje kommet for å bli i skolen? Det betraktes som et problemorientert fag, i forståelsen av at faget skal ta innover over seg

Detaljer

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...

BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... Revidering 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL... 5 3. BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... 7 3.1. UTDANNINGSVALG... 7 3.2. ARBEIDSLIVSKUNNSKAP... 7 3.3. PROSJEKT TIL FORDYPNING... 8 3.4. KARRIEREVEILEDNING...

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Programplan for Utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: UTVAO Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra høst

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2014/2015 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innhold Bakgrunn og ansvar... 2 Styringsdokumenter... 2 Yrkes og utdanningsorientering...

Detaljer

KONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring. Av Tonny Ingvaldsen

KONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring. Av Tonny Ingvaldsen KONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring Av Tonny Ingvaldsen Helhetlig rådgiving i den videregående skolen. Rådgivers oppgaver og kontaktlærers oppgaver har tradisjonelt vært to atskilte verdener

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2009-2010

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2009-2010 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2009-2010 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

PLAN FOR YRKES OG UTDANNINGSVALG 8.- 10.trinn

PLAN FOR YRKES OG UTDANNINGSVALG 8.- 10.trinn PLAN FOR YRKES OG UTDANNINGSVALG 8.- 10.trinn Vuku oppvekstsenter 2010 /2011 8. TRINN HØST TEMA AKTIVITET ANSVAR September Ev. om våren 7. trinn Presentasjon av faget Utdanningsvalg for foresatte Foreldremøte

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Foreldre, en glemt ressurs?

Foreldre, en glemt ressurs? Foreldre, en glemt ressurs? av Heidi Synnøve Flåt Isaksen Helt fra barna er en neve store, spør vi «hva skal du bli når du blir stor?» Enten det er brannmann, bonde eller kokk, blir det gjerne fulgt opp

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning

Studie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning

Detaljer

Career Management Skills fra ord til handling. Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no

Career Management Skills fra ord til handling. Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no Career Management Skills fra ord til handling Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no Etisk refleksjon Er å tørke støv av vanetenkning (Kjartan Kvernsøy) Forskning

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

Programfag til valg Karrieremappe

Programfag til valg Karrieremappe Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering

Detaljer

Karriereveiledning gjennom entreprenørskap

Karriereveiledning gjennom entreprenørskap Rådgiversamling 16. -17.11. 2010 Kari H. Kjekshus Vil rolleutprøving gjennom gi et mer reflektert utdanningsvalg? ENTREPRENØRSKAP En dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid,

Detaljer

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring Lokal rammeplan for Moldeskolen FAG: Utdanningsvalg Kompetansemål Etter 10. årstrinn Om og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i forklare forskjellen

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Utdanningsvalg. hele skolens fag

Utdanningsvalg. hele skolens fag Utdanningsvalg hele skolens fag av Anne Brita Barstad Utdanningsvalg Tilpasset opplæring Skolefag Skolefag Karrierevalg Lærerplaner Vurdering Entreprenørskap Læringsengasjement 1 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Håndbok for karrieresamtalen Grunnskolen og videregående opplæring

Håndbok for karrieresamtalen Grunnskolen og videregående opplæring Håndbok for karrieresamtalen Grunnskolen og videregående opplæring Å sette seg mål med jevne mellomrom og nå målene, er avgjørende for å lykkes. Karriereveiledning skal oppfattes som et nyttig redskap

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2009/2010 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innføring av karriereperm i skolen. Bakgrunn og ansvar Entreprenørskap

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen

Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 - konsekvenser for rådgiverne Kjersti Botnan Larsen På høring høst 2009 Endring av forskriften Anbefalt formell kompetanse Anbefalte kompetansekriterier

Detaljer

REFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE

REFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE REFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE Tilstede: Alf Egil Berg, Randi Dølvik, Ragnhild Aftret, Miriam Elverum, Ole Walnum og Heidi Bjørkøy. Vi tok en rask gjennomgang

Detaljer

Programplan for utdanningsvalg

Programplan for utdanningsvalg Programplan for utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode (oppdrag): UTVAO Studieprogramkode (videreutdanning):

Detaljer

Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand

Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand I løpet av livet går mennesket gjennom mange valgsituasjoner. Vi står overfor valg, må enten ta et bevisst valg eller bare la seg «drive med av strømmen».

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG

STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN RÅDGIVNING 1 OG 2 60 STUDIEPOENG Generelt om studiet NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag tilbyr i samarbeid videreutdanning i rådgivning fra høsten 2009. Dette er et ledd i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Bakgrunnen for det nye faget er en rekke offentlige utredninger (NOU 2003:16, St.meld.nr.30 (2003-2004) og St.meld. nr.16 2006-2007).

Bakgrunnen for det nye faget er en rekke offentlige utredninger (NOU 2003:16, St.meld.nr.30 (2003-2004) og St.meld. nr.16 2006-2007). UTDANNINGSVALG ET FAG I UTVIKLING Av Nina Dehli INNLEDNING Faget Utdanningsvalg ble obligatorisk og innført i grunnskolens ungdomstrinn 8-10 trinn i 2008. Målet med faget er å øke elevenes kompetanse innen

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen

TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen TING TAR TID Av Kurt Robert Eriksen Det er merkelig at de tre t-ene fremdeles sitter friskt i minnet etter å ha fått forklart hvorfor tidsbruken i militæret var så inneffektiv. Etter å ha startet på etterutdanningen

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan.

UTDANNINGSVAL. Lokal læreplan FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND. Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND O S F UTDANNINGSVAL Lokal læreplan Planen er revidert og oppdatert i samsvar med ny sentral læreplan. Vedtatt i Styringsgruppa 24.6.16. 0 INNHALD 1 FORMÅL... 1 2 SÆRPREG

Detaljer

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem

Fagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet i rådgivning (60

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg. Etterutdanning 2009-2010 2. kursdag.

UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg. Etterutdanning 2009-2010 2. kursdag. UTDANNINGSVALG Utdanningsvalg Etterutdanning 2009-2010 2. kursdag. PROGRAM torsdag 22.10.09. 09.00-09.10 Åpning. Tanker etter siste samling. 09.10-11.00 Utdanningsvalg. Hvordan gjør vi det? Gode eksempler

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet. Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien

Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet. Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien Rapport: Oppfølgingssystemer for kvalitetssikring av karriereveiledningsarbeidet Roy Kjærstad Elisabeth M Skjæran Torunn Landfastøien 2011 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og utdanningsveiledning satt

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Årshjul for skolens arbeid med utdannings- og yrkesorientering (UOY) for 10.trinn

Årshjul for skolens arbeid med utdannings- og yrkesorientering (UOY) for 10.trinn SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Visjon: Sammen skaper vi verdier for fremtiden gjennom kunnskap og kreativitet. Årshjul for skolens arbeid med utdannings- og yrkesorientering (UOY) for 10.trinn

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16

Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16 Plan for karriereveiledning på Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16 Vi gjør oppmerksom på at begrepet karriereveiledning brukes i tilnærmet lik betydning som yrkes og utdanningsrådgiving. Mål: Gjennom

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse?

Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? Utdanningsløpet en teoretisk maratondistanse? av Christian Dahl Norge er heldigvis et land med et høyt utdanningsnivå der rettighetene til utdanning er sikret for alle, uansett hvor vi bor, hvem foreldrene

Detaljer

Utdanningsvalg mulighetenes fag

Utdanningsvalg mulighetenes fag Utdanningsvalg mulighetenes fag Av Inga H. Andreassen, Høgskolen i Bergen Innledning Jeg vet ikke om alle yrker, vet om noen som alle snakker om. Jeg har litt peiling, jeg vet litt om hva jeg vil, men

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Regional rammeplan for karrierearbeidet på Sør-Helgeland 2007/2008. Karrierearbeid i grunnskole og videregående skole

Regional rammeplan for karrierearbeidet på Sør-Helgeland 2007/2008. Karrierearbeid i grunnskole og videregående skole Regional rammeplan for karrierearbeidet på Sør-Helgeland 2007/2008 Karrierearbeid i grunnskole og videregående skole Bakgrunn Regional plan for karrierearbeid bygger på følgende formulering i læreplanen

Detaljer

Møteinnhold. Om strukturen i videregående skole med Kunnskapsløftet

Møteinnhold. Om strukturen i videregående skole med Kunnskapsløftet Møteinnhold Kort om: Rådgivers ansvar og oppgaver Gangen i rådgivningen på Løkenåsen Utdanningstorget Filmer om videre utdanning De videregående skolene på Nedre Romerike Om private videregående skoler

Detaljer

ET PROGRAM FOR UNGDOMSSKOLEN

ET PROGRAM FOR UNGDOMSSKOLEN ET PROGRAM FOR UNGDOMSSKOLEN Rammer for Økonomi og karrierevalg Gjennomføres av ekstern veileder i samarbeid med lærer. Tilrettelagt for 8. 10. trinn. All aktivitet i programmet er basert på elevaktiv

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Karriereveiledning som prosess

Karriereveiledning som prosess Karriereveiledning som prosess Karrierebegrepet Karriereveiledning i skolen Ulike elevtyper Hva er karriereveiledning Karrierebegrepet. Prosess. Noe som foregår over tid. Smalt og bredt perspektiv. Bredt

Detaljer