Høgskolen i Gjøvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Gjøvik Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Gjøvik, bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 05. april Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Trondheim, Bergen, Oslo, Trollhättan/Uddevalla 31.august 2005 Bengt Molander Professor NTNU Komiteens leder Herdis Alvsvåg Førsteamanuensis Universitetet i Bergen Pia Mølsted Sykepleier Ullevål sykehus Olle Söderhamn Docent Högskolan i Trollhättan/Uddevalla 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement Beskrivelse Konklusjon INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET

4 6.1 Kandidatenes tilfredshet Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1 BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1 Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2 Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Gjøvik har i overkant av 1700 studenter og 200 ansatte, og er lokalisert på Kallerud på Gjøvik. Institutt for sykepleiefag tar hvert år opp 150 heltidsstudenter til bachelorstudiet i sykepleie. 1.3 Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 5. april Til sammen møtte komiteen 39 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 9. desember 2004 Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. Høgskolen i Gjøvik har innan utgången av juni svarat med kommentarer som i första hand går ut på att ge kompletterande perspektiv till komiteens rapport samt markera egna värderingar. I de få fall där faktiske feil og misforståelser har påpekats har komiteen modifierat rapporten. Komiteen har också försökt modifiera vissa formuleringar så att de står mer i samklang med kommentarerna och i några fall har komiteen lagt till kompletterande kommentarer. 1.4 Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

7 o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2 PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1 Studietilbudets profil Beskrivelse Enligt selvevalueringen har studietilbudet ved Högskolan i Gjøvik en profil kjennetegnet ved fokus på klinisk sykepleie og helse og omsorg i lokalsamfunnet, med fokus på eldre og pårørende. Det legges vekt på praktiske studier i høgskolen i et moderne klinikklaboratorium, slik at studentene kan ha hovedfokus på omsorg, kommunikasjon og pasienters situasjon ved studier i pasientnære situasjoner. I sin kompletterande kommentar (juni 2005) betonar högskolan att profilen är tvåsidig: o klinisk sykepleie, den direkte sykepleiefunksjon i kontakten mellom mennesket som trenger sykepleie og sykepleieren. Dette omfatter alle aldersgrupper og ulike kontekster o helse og omsorg i lokalsamfunnet med fokus på eldre Åter till selvevalueringen: Fagplan og undervisningsplaner synliggjør en vektlegging av praktisk kunnskap, gode teoretiske kunnskaper, erfaringslæring og refleksjon. Det tilrettelegges læringsaktiviteter både i høgskolen og i reelle pasientnære situasjoner. Nyutdannede kandidater skal ha handlingskompetanse og forutsetninger for kunnskapsbasert praksis. Studenter bør søke Høgskolen i Gjøvik fordi Institutt for sykepleiefag har svært gode læringsfasiliteter. Bland dessa betonas topp moderne klinikklaboratorier med avansert simuleringsutstyr, tilrettelegging for studentaktive metoder och varierte undervisningsmetoder og evalueringsformer. Dessutom betonas genomgående kvalitetssäkring, också som mål för färdigutbildande kandidater. Vid institusjonsbesöket underströk ledelsen för institusjon och institutt målet att bli goda på praksis och satsningen på eldre (kommunehelse). Dessutom underströks en framtida satsning på teknologi i samarbete med högskolans teknologifag. I profilundersøkelsen noterar komiteen att sykepleiefaglig kompetanse ses som viktigare än pedagogisk kompetanse och att det mesta av högskolans undervisning sägs vara forskningsbasert. Samtidigt läggs följande kommentar till det sista: Avkryssningen her legger til grunn at forskningsbasert undervisning ikke nødvendigvis defineres av egen forskning, men at undervisningen baseres på anerkjente forskningsresultater og erfaringer. 8

9 2.1.2 Vurdering Tillägget og erfaringer gör det svårt att förstå vad högskolan menar med forskningsbasert, eftersom detta oftast sätts i motsättning till erfaringsbasert (kunskap). I sin kommentar (juni 2005) säger högskolan: Her mener vi ikke erfaringsbasert kunnskap men undervisningspersonalets erfaring med å benytte egen eller andres forskningsresultater i sin undervisning. För komiteen förefaller det som om undervisningen inte är särskilt forskningsbasert men i stort sett bygger på samma litteratur som andra motsvarande utbildningar. SINTEF Helse s kandidatundersökelse (Delrapport, Høgskolen i Gjøvik) visar inte något särskilt genomslag för profilering mot praksis. Flera gånger i selvevalueringen understryks kunnskapsbasert praksis, ett uttryck som inte definieras i selvevalueringen. Komiteen tog upp det vid institutionsbesöket, bland annat när vi mötte ansvariga för studieprogram och FoU. Några förklarade att det betydde reflektert praksis, andra att det betydde ett vetenskapliggörande av praksis, vilket kan dra i motsatt riktning. Detta bör lärarna diskutera och reflektera närmare över. Det finns former av vetenskapliggörande som kan komma i en konflikt med en profilering mot (god) praksis. 9

10 2.2 Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse I selvevalueringen understryks att samarbeidet mellom ansatte og studenter skal være preget av høgskolens motto: Tillit Nærhet Endring. En satsning på studiekvalitetsarbeid i samarbeid med studentene betonas. Det sägs också: Instituttets ambisjon er at utdanningstilbudet skal være ledende nasjonalt når det gjelder kvalitet på praksisstudier både i klinikklaboratoriene og i reelle pasientsituasjoner. I högskolans kommentar i juni 2005 modifieras målet till å være i en nasjonal tetgruppe. Högskolan vill vidare videreutvikle alternative praksismodeller och betonar økt FoUsamarbeid mellom høgskole og praksisfelt hvor studentene også involveres. Detta kräver också att forskningsaktiviteten i instituttet bør generelt økes vilket nämns som en utfordring. Vad det gäller utfordringer i övrigt sägs: Kvalitetsreformens vektlegging av studentoppfølging og varierte metoder og evalueringsformer gjør at vi fortsatt må ha fokus på lærertetthet som står i forhold til antall studenter. Följande understryks också: Praksisstudier er veiledningsintensivt, og dette er en budsjettmessig utfordring Vurdering Komiteen kunde önskat sig en något tydligare och konkretare genomgång av utfordringer. Två utfordringar som kunde nämnas är, (1) hur högskolan på sikt skall bevara och utveckla hela spektret av olika typer av kompetanse; samt (2) närmare utreda frafallsproblemet. Vid institusjonsbesöket sade ledelsen att man startat ett projekt för (2). 10

11 3 HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1 Studieplanen Beskrivelse Høgskolen har et mål om å ha et læringsmiljø som utvikler toleranse, samfunnsforståelse, samarbeidsevne og ansvarsfølelse. Samarbeidet mellom ansatte og studenter skal være preget av verdier som tillit, nærhet og endring. Studiets mål er å utdanne sykepleiere som er selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte, og som viser evne og vilje til en bevisst og kritisk holdning i utøvelsen av sykepleie. I tråd med Høgskolen i Gjøvik sin målsetting og strategiplan er helse og omsorg i lokalsamfunnet med fokus på eldre søkt ivaretatt gjennom å ha fokus på eldre gjennom hele utdanningen, og ved at studentene har sin avsluttende veiledede praksisperiode i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Undervisningen intenderer dessuten å ha et flerfaglig perspektiv. Fagplanen er bygd opp etter mal for studie- og fagplaner ved Høgskolen i Gjøvik. Fagplanen inneholder informasjon om særtrekkene ved studiet og hvilke emner som inngår. Den gir videre informasjon om hvordan de teoretiske og praktiske studiene fordeler seg på semestrene, dessuten beskrives vurderingsformer og studiekrav. Studenter uttrykker at det tar lang tid for dem å forstå fagplanen. Undervisningsplanene er studentenes viktigste verktøy og disse brukes aktivt. Fagplanen beskriver mål for handlingskompetanse og handlingsberedskap for hvert studieår. Det blir henvist til litteratur på en tilfredsstillende måte. Studentene er organisert i basisgrupper med veileder, og de motiveres gjennom problemorientert læring. Imidlertid gav studentene uttrykk for at de ikke hadde hørt om denne læringsmetoden. Det legges vekt på demonstrasjonsundervisning og trening i klinikklaboratorium. Høgskolen vurderer å gjeninnføre passeringstester i manuelle ferdigheter. Flere eksamener inkluderer flervitenskapelige emner for å vektlegge betydningen av at sykepleie må forstås i en slik sammenheng. I møte med studentene ble det uttrykt ønske om eksamener i enkeltfag. De uttrykte at de ser liten hensikt i å bli eksaminert samtidig i flere fag når ikke oppgavene inneholder flervitenskapelige problemstillinger. I møte med komiteen kom det i flere sammenhenger fram at det er en spenning mellom kompetanseheving i høgskolen og kompetanseutvikling i yrkets handlingskompetanse, og det er ulike oppfatninger om hvordan en kan holde seg oppdatert i praksis. Det ble dessuten 11

12 uttrykt at det å holde seg oppdatert i praksis og samtidig drive kompetanseutvikling i lengden er slitsomt Vurdering Det er komiteens oppfatning at høgskolen har en utfordring mht å formidle hensikten med og innholdet i fagplanen. Høgskolen har som mål at de ferdigutdannede kandidatene skal ha erfart eldreomsorg og kommunehelsetjeneste som utfordrende arbeidsplasser. Komiteen vurderer dette som en positiv målsetting. Allerede i første studieår møter studentene dette feltet. En utfordring tidlig i utdanningen blir å vekke studentenes interesse og engasjement for eldreomsorg og kommunehelsetjeneste som utfordrende arbeidsplasser. Reelle flervitenskapelige eksamener gir studentene anledning til å anvende kunnskaper fra flere fagområder. Det er komiteens oppfatning at høgskolen har en utfordring i å formidle denne hensikten til studentene. Høgskolens personale og praksisfeltet opplever at det er en spenning mellom ulike kunnskapsformer når det gjelder kompetanseutvikling i høgskolen Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at fagplanen oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere tiltak som kan øke studentenes forståelse av fagplanen. o Vurdere tiltak som på et tidlig tidspunkt vekker studentenes engasjement i eldreomsorg/kommunehelsetjeneste. o Arbeide fram kompetanseutviklingsformer som kombinerer praksisnærhet med kompetanseheving av personalet. 12

13 3.2 Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse I bachelorprogrammet i sykepleie vid Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Gjøvik, finns totalt 31,2 anställda lärare, varav ca 75 % är fast anställda och resten tillfälligt anställda (midlertidig ansatte). Omkring en tredjedel är högskolelektorer. Åtta lärare bedriver masterstudier. Timanställda lärare används framför allt som handledare i den kliniska utbildningen (veiledere i praksis). Sex lärare bedriver forskarstudier med doktorsexamen som mål. Studentantalet i bachelorprogrammet är ca 450 studenter i det reguljära programmet på heltid och ca 120 studenter på deltid. Detta motsvarar studenter per lärare. Omkring 25 % av lärartiden används till handledning i klinisk utbildning och 20 % till forsknings- och utvecklingsarbete (FoU-arbete). Flertalet lärare har pedagogisk utbildning samt även praktisk-pedagogisk/didaktisk erfarenhet. Andelen lärare med högre vetenskaplig ämneskompetens (vitenskapelig fagkompetanse på førstestillingsnivå) når idag inte upp till 20 %. Däremot finns en förpliktigande kompetensutvecklingsplan (forpliktende kompetanseutviklingsplan), som högskolans rektor och institutets dekan förklarat vara realistisk och genomförbar med tanke på högskolans ekonomi. En stor del av den högre kompetensen används till FoU-arbete och uppbyggnad av en FoUkultur. Om endast tid till undervisning och handledning (veiledning) medräknas, är andelen undervisningstid för lärare med försteställningskompetens idag drygt 3 %. Hög professionell och ämnesmässig erfarenhetsbaserad kompetens finns hos en betydande del av högskolelärarna. Miljön ger ett intryck av utveckling och stor entusiasm bland lärarna. Profilområdet med fokus på äldre i lokalsamhället passar väl in i relation till bachelorprogrammet i sykepleie. En strävan att i utbildningen knyta an till forskningsresultat finns, och studenterna introduceras i vetenskapligt arbete. Ett antal relevanta doktorandprojekt bedrivs av personal i forskarutbildning. Utvecklingsarbeten med bland annat vårdpedagogiskt fokus utgör en betydande komponent i utvecklingen av FoU-kulturen. En ökning av den vetenskapliga publiceringen kan ses. Professionella och ämnesmässiga nätverk finns på regional och nordisk nivå samt i viss utsträckning på en vidare internationell nivå. 13

14 3.2.2 Vurdering Undervisningspersonalen har goda pedagogiska, ämnesmässiga och professionella kvalifikationer för genomförande av bachelorprogrammet i sykepleie. Det totala antalet lärare i bachelorprogrammet är tillräckligt, och undervisningen bedrivs till största delen av fast anställd lärarpersonal. Andelen lärare med försteställningskompetens uppgår i dagsläget inte till 20 %. Men en av rektorn vid Høgskolen i Gjøvik och dekanen vid Institutt for sykepleiefag sanktionerad och förpliktigande kompetensutvecklingsplan (forpliktende kompetanseutviklingsplan) föreligger. Ett aktivt FoU-arbete bedrivs, och personalen deltar i relevanta professionella och ämnesmässiga nätverk. Studenterna införs i FoU-arbete Konklusjon og anbefaling Kommittén vill konkludera med att bachelorprogrammet i sykepleie vid Høgskolen i Gjøvik uppfyller de krav och kriterier som ställs på den undervisande och vetenskapliga personalen och högskolemiljön. Kommittén vil anbefale institutionen å: Gi aktiv støtte til de lærerne som har skaffet seg stor profesjonell og faglig kompetanse gjennom sitt arbeid ved høgskolen ved å oppfordre dem til å søke om opprykk til høgskolelektor eller førstelektor på annet grunnlag enn formell utdanning. Øke andelen undervisningstid for ansatte med førstestillingskompetense, slik at den høyere lærerkompetensen kommer studentene i bachelorprogrammet i sykepleie til gode i større utstrekning. 14

15 3.3 Infrastruktur Beskrivelse Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er samlet i ett bygg med alle nødvendige fasiliteter, som auditorier, klinikklaboratorium, fellesarealer og så videre. Noen av disse funksjonene vil imidlertid bli samlet i et felles bygg for alle utdanninger i det nye læringssenteret som er under utbygging. Bygget byr på nærhet mellom studenter og lærere gjennom at lærernes kontorer ligger sentralt i forhold til de lokalene studentene benytter. Det er lagt opp til god kommunikasjon mellom studenter og instituttet, delvis gjennom åpen dør -politikk hos lærere, men også i faste møter mellom tillitsvalgte og instituttets faglige og administrative ledere. Lokaler for undervisning er i stor grad utstyrt med audiovisuelt utstyr. Det er tilrettelagt med tekniske forutsetninger for fjernundervisning som benyttes i noen grad. IKT-situasjonen er stort sett tilfredsstillende. Det er lagt opp til bruk av ClassFronter i studiet, men tilgang til pc er noe begrenset i antall og i plassering. I oppkjøringsperioder før oppgaveleveringer og eksamener opplever studenter at pc-situasjonen kan bli presset. Biblioteket skal etter hvert flyttes til det nye læringssenteret. I dag er det ikke hensiktsmessig utformet da det ikke er tilknyttet grupperom eller lesesal. Det er bare et begrenset antall arbeidsplasser tilgjengelig i selve biblioteksområdet. Biblioteket tilbyr et stort og bredt utvalg litteratur, både i papirformat og digitalt. Det tilbys veiledning av kompetent personale i et tilstrekkelig antall timer pr dag. Både studenter og ansatte uttrykker tilfredshet med hvordan tjenestene fungerer. Avdelingen har et tilhørende klinikklaboratorium utformet som en sykehuspost med nødvendig utstyr. Det er kjøpt inn avansert simuleringsutstyr som brukes i undervisningen Vurdering Komiteen finner at Institutt for sykepleie holder til i egnete lokaler i forhold til den virksomheten som drives. Det kan likevel sees et behov for et økt antall grupperom på grunn av økt bruk av gruppearbeid etter innføring av mappe. Det er uheldig at studentene ikke har tilgang til lesesal, selv om man begynner å bevege seg bort fra de tradisjonelle studiemetodene. Ellers ser komiteen det som positivt at et nytt læringssenter er under utbygging Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at infrastrukturen er tilfredsstillende i forhold til gitte krav. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere å etablere trådløst nettverk i hele bygget, samt tilbud om å tilpasse studentenes egne bærbare pc er til nettverket. 15

16 3.4 Kvalitetssikring Beskrivelse Kvalitetssystemet til Høgskolen i Gjøvik er godkjent i forhold til NOKUT s ti kriterier. Det er lagt opp til sikring av studieprogrammet gjennom ansvarlig koordinator, faste planer for gjennomføring av året, samt gjennomgang av definerte kvalitetsindikatorer. Oppgaver og ansvarlige er definert og oppdelt i områder fra programansvarlig til basisgruppeveiledere. Studentmedvirkning er trukket inn i prosessene på flere nivåer. Det foregår årlige evalueringer for studenter (skriftlig), studieprogramutviklingsmøter mellom studenter og ansatte, og for hele høgskolen i et kvalitetsseminar med tillitsvalgte, faglige og administrative ledere og kullkoordinatorer. Tiltak blir iverksatt delvis umiddelbart, delvis det kommende studieår, avhengig av hvor omfattende de er Vurdering Det er komiteens vurdering at det er etablert kvalitetsrutiner på alle nivåer. Studentene er involvert i prosessene gjennom valgte representanter. Komiteen fant likevel noe misnøye blant studentene på noen områder, for eksempel i forhold til hva som kommer ut av tilbakemeldinger og evalueringer. Studentene hadde også gjerne sett at tiltak hadde blitt iverksatt raskere, slik hadde de som faktisk ga tilbakemeldingene fått glede iverksatte tiltak, og ikke bare de som gikk på studiet året etter. Intensjonene om klare og tydelige kommunikasjonslinjer er til stede, men studentene trenger muligens enda klarere tilbakemeldinger. Det er også et poeng at det utvikles en felles forståelse av hva kvalitetsarbeidet innebærer hos alle ansatte. Slik vil man unngå at det gis ulike beskjeder eller at studentene forskjellsbehandles Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at det er et godt tilrettelagt system for kvalitet i sykepleierutdanningen, gjennom evalueringer som skjer kontinuerlig og planmessig, og at tiltak blir iverksatt. 16

17 3.5 Bachelorgradsreglement Beskrivelse Det foreligger Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Gjøvik, fastsatt av styret for Høgskolen i Gjøvik 10. oktober 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45 nr. 1 og 46 nr. 2, jf. kgl.res. av 11. oktober 2002 nr Konklusjon Komiteen finner at reglementet er tilfredsstillende. 17

18 4 INTERNASJONALISERING 4.1 Beskrivelse Høgskolen i Gjøvik har et internasjonalt kontor for hele institusjonen. Institutt for sykepleie har ca. 30 %, fordelt på to stillinger, til slik kontakt og rådgivning. Todelingen har ifølge høgskolen positive fordeler for eksempel gjennom koordinering og ansvarsdeling. Mobilitet blant vitenskapelig ansatte har de to siste årene vært henholdsvis to og fem utreisende, og tre og 20 innreisende. For studenter er tilsvarende tall 16/27 og 6/1. Instituttet har inngått flere utvekslingsavtaler, samt tilpasset perioder i studiet for utveksling. Det er lagt opp til god informasjon om mulighetene til utveksling. Siste tall for utveksling viser at denne informasjonen tilsynelatende når frem til studentene. Det er en bevissthet rundt de utfordringene mobilitet og utveksling av studenter og ansatte, representerer. 4.2 Vurdering Komiteen vurderer at utviklingen i studentutveksling går i riktig retning, men det kan satses på å få enda flere til å reise ut. Tilrettelegging av selve studiet for studenter fra utlandet er tilsynelatende ikke godt nok ivaretatt i dag. Mobiliteten blant personalet fra høgskolen ser ut til å ha betydelig utviklingspotensial. Komiteen ser at det kan være utfordringer med å kombinere jobb og privatliv med et opphold i utlandet. Likevel vil slik aktivitet føre til en faglig berikelse for den enkelte og av miljøet på nye måter, og høgskolen bør derfor i større grad tilrettelegge for og oppfordre til det. 4.3 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at sykepleierutdanningen har fokus på internasjonalisering, men at det fortsatt er en del grep som kan gjøres for å styrke dette perspektivet ved instituttet. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Legge opp til ytterligere studentutveksling blant egne studenter. o Vurdere flere tiltak for å tilpasse for utenlandsopphold for personalet. 18

19 5 HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1 Beskrivelse Rammeplanens mål er videreført i fagplanen. Fagplanen er konkretisert gjennom undervisningsplaner for hvert studieår. Både praksisstudiene og de teoretiske studiene er nærmere beskrevet gjennom emnebeskrivelse. For hver emnebeskrivelse er det angitt for eksempel antall studiepoeng, varighet, hva emnet bygger på og hvilke kunnskaper som forutsettes, hva som er målet, tema som det skal undervises i, evalueringsformer, arbeidskrav og litteratur. Studentene uttaler at de særlig har god nytte av undervisningsplanene. Når det gjelder rammeplanens fellesdel er det lærersamarbeid med radiografutdanningen som startet opp høsten Høgskolen framholder at det i framtiden vil bli fellesundervisning i samfunnsvitenskap, temadager i etikk og vitenskapsteori/forskningsmetode. Det planlegges økt faglig samarbeid med Høgskolen i Lillehammer, som har flere studier i helse- og sosialfag. Høgskolen har praksisplasser av god kvalitet. I ulike møter som komiteen hadde kom det fram at det er en utfordring å finne gode praksisplasser, særlig innen det psykiske helsevernet. Dessuten ble det gitt uttrykk for at høgskolen har en utfordring i å utnytte de gode praksisplassene som den har, på en bedre måte. Høgskolen har fri kjøpt en del praksisveiledere og både høgskole og praksisplasser har gode erfaringer med såkalte studentposter. Det gir flere studentlæringsplasser og studenter blir mer forberedt til yrkesfunksjonen, noe som virker lovende. Noen praksisplasser synes imidlertid det er vanskelig å få høgskolen på banen i vanskelige saker. Noen forteller at de har en høy terskel for å ta kontakt med skolen og det kan råde usikkerhet om hvem som skal kontaktes. Imidlertid beskrives høgskolen som lydhør overfor praksisfeltet. Man er i dialog og ønskede endringer blir foretatt. 5.2 Vurdering Komiteen vurderer at studentene bruker tid på å forstå fagplanen som konkretiserer rammeplanens målsettinger. Selv om høgskolen ser en tydelig forbindelse mellom rammeplanen, fagplanen og undervisningsplanene, er det undervisningsplanene som best kommuniserer med studentene. Høgskolen er inne i en god prosess når det gjelder samarbeid om undervisning i rammeplanens fellesdel. Komiteen vurderer at høgskolen og noen praksisfelt vurderer samarbeidet noe ulikt. 19

20 5.3 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet oppfyller UFDs rammeplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere tiltak som gjør det lettere for studenter å se forbindelsen mellom fagplan og undervisningsplan. o Vurdere tiltak som ytterligere kan øke samarbeidet med praksisfeltet. 20

21 6 STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1 Kandidatenes tilfredshet Område Hele utvalget Studietilbudet Svarprosent 56 % 54 % Total vurdering av studiet. 52 % 51 % Andel fornøyd Total vurdering av praksisdelen. Andel fornøyd 65 % 63 % Område Tilfredshet med undervisningsopplegget Relevansvurdering Tilfredshet med kompetanse etter endt studium Relevansvurdering Teoretisk kunnskapsgrunnlag Relevansvurdering Medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper/ferdigheter: Relevansvurdering -Kommunikasjonsmessige kunnskaper/ferdigheter Relevans vurdering Individuelle kunnskaper/ferdigheter Kommentarer Skårer noe lavere enn gjennomsnittet Skårer likt med gjennomsnittet Skårer likt med gjennomsnittet. Bortsett fra Helselovgivning hvor det er en noe lavere skår. Skårer likt med gjennomsnittet Skårer omtrent likt med gjennomsnittet Skårer likt med gjennomsnittet Komiteen har huvudsakligen brukat SINTEF Helses rapport (Delrapport, Høgskolen i Gjøvik) som underlag för frågor i samband med institusjonsbesöket. Den ger knappast underlag för några mer bestämda konklusioner. I vårt sammanfattande utdrag direkt ur rapporten ovan har vi utelämnat Bruk og relevans av lærernes egen forskning i undervisningen eftersom vi anser en sådan bedömning kan göras på så många olika sätt att resultatet blir ytterst svårtolkat. Komiteen vil konkludere med at: Høgskolen i Gjøvik kommer ut väldigt genomsnittligt. Det kan dock knappast anses tillfredställande att så få som 51 % anger att de är förnöjda med studiet totalt sett och så få som 63 % är förnöjda med praksisdelen. 21

22 6.2 Studentenes tilfredshet Det ble gjort gruppevis intervju med to studenter fra hvert av de tre studieårene under institusjonsbesøket. Minst en var tillitsvalgt. Intervjuet ble innledet med en kort presentasjonsrunde og fortsatte som en dialog mellom partene Beskrivelse Studentene opplever god kontakt med høgskolen. De har i begynnelsen av studiet problemer med å orientere seg i de ulike planene som finnes, men dette bedrer seg når de kommer inn i systemet. Det er i hovedsak undervisningsplanen som benyttes. Det var noe uenighet om hva som bør vektlegges av teori i utdanningen. Noen var misfornøyde med teoriundervisningens mengde og oppbygning, andre mente det var passe. Det blir sjelden brukt evalueringsskjema etter enkeltforelesninger og etter avsluttete perioder. Studentene opplevde generelt for lite sammenheng mellom fag det undervises i. Det er tilsynelatende tilfeldige og ulike fag man går igjennom i løpet av en uke. Siste kull synes derimot ikke å kjenne seg helt igjen i denne beskrivelsen. Generelt var det en oppfatning om at det var for lite praktiske studier. Hovedsakelig var studentene fornøyd med praksisplassene, selv om de kunne tenkt seg å evaluere disse. Variasjoner i oppfølgingen, både fra skolens side og på selve praksisstedet, ble bemerket. Spesielt gjaldt dette lite oppfølging fra høgskolens veiledere. Erfaringer med praksisveileder på praksisplassen var imidlertid positive. I juni 2005 kommenterer høgskolen dette: Dersom enkeltstudenter opplever lite oppfølging fra høgskolens veiledere i praksis, mener vi det kan komme av at studentene ikke ser praksisveilederne som de har positive erfaringer med som representanter fra høgskolen. Vi har frikjøpte praksisveiledere både i medisin og kirurgi som høgskolen betaler og som dermed har vært en del av vår satsning på praksisveiledning. Ulike forventninger til lærerollen kan også være en faktor Studentene mener det er for stort fokus på eldre og eldreomsorg i utdanningen Vurdering Intervjuet med studentene viser at det er noen uklare momenter ved utdanningen. Disse knyttes spesielt til planverk, tilbakemeldinger om iverksatte tiltak og sammenheng i undervisning i teoretisk kunnskap og teori knyttet opp mot praksisperioder. Dette er for øvrig et problem fagpersonalet er kjent med og tiltak er planlagt for neste studieår. Utdanningens særlige fokus på eldre og eldreomsorg blir godtatt, men samtidig oppleves det til tider som altfor dominerende i forhold til andre pasientgrupper. Studentene savner et bredere perspektiv på hvem sykepleie kan gis til (for eksempel barn) og hva sykepleie kan tilby videre som yrkesvei. 22

23 6.2.3 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at Høgskolen i Gjøvik har en utfordring i å kommunisere samfunnets behov for sykepleie i forhold til studentenes forventninger. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Legge opp undervisningen med tydelig sammenheng mellom emnene. 23

24 6.3 Arbeidsgiveres tilfredshet Vid platsbesöket i april 2005 intervjuade kommittén tre representanter för arbetsgivarna/avnämarna (arbeidsgivere/avtakere) Beskrivelse Arbetsgivarna såg det som realistiskt att de nyutbildade sjuksköterskorna inte kunde vara operativa från den första anställningsdagen. Olika vårdformer och olika kliniska specialiteter kräver olika saker av den nya sjuksköterskan. Den nya generalistutbildade sjuksköterskan måste få tid att utveckla sitt ansvar och känna trygghet på den nya arbetsplatsen. Svårigheter vad gällde teamarbete framkom. Det fanns en uppfattning att den nyutbildade sjuksköterskan behövde längre tid idag än tidigare för att utveckla en professionell självständighet. Individuella introduktionsprogram finns på vissa arbetsplatser. Arbetsgivarna var rimligt nöjda med de nya sjuksköterskorna, och kontakten med högskolan ansågs fungera bra. De kunde emellertid inte alltid följa med i de förändringar som gällde utbildningen Vurdering Vid bachelorprogrammet i sykepleie utbildas idag sjuksköterskor som motsvarar de krav som kan ställas på en nyutbildad sjuksköterska vad gäller teoretiska och praktiska kunskaper och färdigheter Konklusjon og anbefaling Kommittén vill konkludera med att bachelorprogrammet i sykepleie vid Høgskolen i Gjøvik uppfyller de krav som det aktuella urvalet av arbetsgivare och representanter för de kliniska sjukvårdsverksamheterna såg som rimliga att ställa. Komiteen vil anbefale institusjonen å: Være oppmerksom på verdien av teamarbeide i den praktiske delen av utdanningen 24

25 6.4 Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Gjennomstrømningen av studenter preges av at mange studenter slutter før fullført utdanning, hhv. 43 og 53 for kull 2000 (144 startet) og kull 2001 (153 startet). Hhv 6 og 2 studenter brukte et til to semester ekstra på utdanningen. Det er ikke oppgitt hvor mange som ble overflyttet til andre skoler. I en fotnote oppgir høgskolen at det er stor bevegelighet i studentmassen grunnet permisjoner og overflyttinger, og at dette stiller krav til utdanningen fordi det er stor utskiftning av studenter på hvert kull. I selvevalueringen blir alder og kjønn vist til som forklaringsfaktorer på forlengede studiepermisjoner. I komiteens møte med studentene ble det antydet to grunner til at studenter slutter; høgskolens fokus på eldre og at studenter stryker på anatomi/fysiologieksamen. I møte med ansatte antydes det at mange slutter etter introduksjonspraksis i det første året fordi de ikke engasjeres av yrket. I møte med komiteen kom det fram at høgskolen har startet et prosjekt som skal utrede frafallet. Så langt viser analysen at flertallet av de som avbryter studiet ikke består eksamen. Høgskolen bruker hele karakterskalaen, det er flest studenter som oppnår karakteren C Vurdering I selvevalueringen gir høgskolen uttrykk for at studentgjennomstrømmingen ikke er tilfredsstillende. Komiteen vurderer det som svært positivt at høgskolen nå utreder frafallsproblematikken. Høgskolen har fokus på eldre og kommunehelsetjeneste. Eldre er en lavt prioritert gruppe i samfunnet. Det kan være at noen studenter kommer til høgskolen med lite realistiske forestillinger om yrket og at de fleste som trenger sykepleie i vårt samfunn er eldre. Det kan hende at høgskolen har en utfordring med å hjelpe studentene på et tidlig tidspunkt i utdanningen å oppdage de sykepleiefaglige utfordringer eldre som pasientgruppe gir Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at bruken av karakterer på avsluttende eksamen er tilfredsstillende. Komiteen vil konkludere med at frafallet av studenter synes altfor stort. Komiteen vil anbefale høgskolen å: o Prioritere arbeidet med å utrede frafallet i studiet. 25

26 7 HELHETLIG VURDERING Bachelorutdanningen i sykepleie vid Institutt for sykepleiefag, Høgskolen i Gjøvik, är en väl fungerande utdanning med kvalificerade och engagerade lärare. Kompetensutveckling och kompetensbevarande är en utfordring, särskilt eftersom høgskolen betonar en inrikting mot praksis. Det ser ut att finnas spänningar i synen på vad som är bästa kunskapgrundlag för praksis, reflekterad kunskap eller vetenskapliggjord kunnskap. Sådana spänningar måste de ansatte kunna förhålla sig till på ett reflekterat sätt. I en verksamhet med begränsade ekonomiska och personella resurser är det också en utfordring att samla resurser till sådana FoU-arbeten som både bidrar till utveckling av praksis och till formell kompetansehöjning. Enligt NOKUTs beräkningar är andelen årsverk med förstestillingskompetanse tillgänglig för undervisning och veiledning vid tidpunkten för selvevalueringen endast cirka 3 %. För att uppnå 20 % krävs både intern kompetenshöjning och extern rekrytering. Komiteen har accepterat högskolans kompetanseutvecklingsplan, med de uttalande som gavs av ledelsen vid institusjonsbesöket, som förpliktande för högskolan. Högskolan har därmed ansvaret för att kompetanseutviklingsprocessen drivs planenligt och målmedvetet vidare och att tillräckliga medel ställs till förfogande. Utvecklingsplanen måste uppdateras kontinuerligt för att kunna tjäna som ett effektivt styrinstrument. 26

27 8 KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik tilfredsstiller kravene til revideringen. 27

28 9 ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Følgende anbefalinger er både de viktigste og mest övergripende: o Arbeide fram kompetanseutviklingsformer som kombinerer praksisnærhet med kompetanseheving av personalet. o Gi aktiv støtte til de lærerne som har skaffet seg stor profesjonell og faglig kompetanse gjennom sitt arbeid ved høgskolen ved å oppfordre dem til å søke om opprykk til høgskolelektor eller førstelektor på annet grunnlag enn formell utdanning. o Øke andelen undervisningstid for ansatte med førstestillingskompetense, slik at den høyere lærerkompetensen kommer studentene i bachelorprogrammet i sykepleie til gode i større utstrekning. o Vurdere tiltak som ytterligere kan øke samarbeidet med praksisfeltet. Komiteen gir også følgende anbefalinger: o Vurdere tiltak som kan øke studentenes forståelse av fagplanen. o Vurdere tiltak som på et tidlig tidspunkt vekker studentenes engasjement i eldreomsorg/kommunehelsetjeneste. o Vurdere å etablere trådløst nettverk i hele bygget, samt gi tilbud om tilpassing av studentenes egne bærbare pc er til nettverket. o Legge opp til ytterligere studentutveksling blant egne studenter. o Vurdere flere tiltak for å tilpasse for utenlandsopphold for personalet. o Vurdere tiltak som gjør det lettere for studenter å se forbindelsen mellom fagplan og undervisningsplan. o Legge opp undervisning med tydelig sammenheng mellom emnene. o Være oppmerksom på verdien av teamarbete i den praktiske delen av utdanningen. o Prioritere arbeidet med å utrede frafallet i studiet. 28

29 10 VEDLEGG 10.1 Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 29

30 10.2 Program for institusjonsbesøket Høgskolen i Gjøvik 5. april 2005 Tid Titler / Funksjoner Rektor Dekan Studentrådsleder Studieleder Pause Fire tilfeldig utvalgte studenter o To fra første året, én fra andre året og én fra tredje året Pause Prodekan / FoU-ansvarlig Praksisansvarlig Studieleder Lunsj Fem personer fra faglig vitenskaplig personale Omvisning på studiestedet Fire personer med funksjon som høgskolens praksisveiledere Pause Fire kontaktsykepleiere (praksisinstitusjoners praksisveiledere) Pause Fem arbeidsgivere / avtakere Rektor Dekan Studentrådsleder Studieleder 10.3 Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse februar