Høgskolen i Agder Campus Kristiansand. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Agder Campus Kristiansand Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Agders, Campus Kristiansand, bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 15. mars Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Umeå, Drammen, Oslo, Trondheim, 30. august 2005 Per-Olof Sandman professor Umeå universitet Komiteens leder Inger Margrethe Holter dekan Høgskolen i Buskerud Ingrid Hanssen førsteamanuensis Lovisenberg diakonale høgskole Guro Karlsholm student Høgskolen i Sør-Trøndelag 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement 18 3

4 Beskrivelse og vurdering Konklusjon og anbefaling INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDS RAMMEPLAN Beskrivelse og vurdering Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet Beskrivelse og vurdering Konklusjon og anbefaling Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen 34 4

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Agder (HiA), Campus Kristiansand, ligger på Gimlemoen like utenfor Kristiansand. Institusjonen er en statlig høgskole med fullmakter til å opprette studietilbud til og med bachelorgradsstudier. Høgskolen fikk godkjent sitt kvalitetssikringssystem i februar Høgskolen tilbyr 115 studieplasser i bachelorgradsstudiet i sykepleie hver høst og tar opp litt i overkant av dette antallet. På oppdrag fra kommuner i Agder-regionen gis det også desentralisert utdanning på Lister og Byremo, men dette er ikke permanente tilbud Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 15. mars Til sammen møtte komiteen 29 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig/vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 10. desember Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

7 o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Studietilbudet har ingen eksplisitt profil. Imidlertid fremheves en god dialog med praksis og at det er pågående felles forskningsprosjekter med praksis. Kandidater fra sykepleie fra HiA, campus Kristiansand, kjennetegnes av å ha en bred erfaringsbakgrunn og teoretisk breddekunnskap, samt av å være etisk og faglige engasjerte. Som pedagogisk profil oppgis det at undervisningen er forskningsbasert, at den relateres til praksis og at forelesere fra praksis inviteres som medforelesere. Fakultetet for idrett og helse har for kort tid siden valgt å sette fokus på folkehelse, som et samlende fokus for fakultet. Det arbeides med å få dette uttrykt i studieenhetens studieplaner Vurdering Samtalene med personalet, studenter og representanter fra praksis gav ingen indikasjoner på at avdelingen hadde noen implisitt profil eller arbeidet eksplisitt med en faglig profil. Folkehelseperspektivet kom frem, men det var ingen som kunne gi noe innhold til begrepet. Det kunne virke som at det var mange individuelle løp og ingen felles profil for forskning innen studieenheten eller med studieenhet sykepleie ved campus Arendal, med unntak av felles arbeid innen eldre/geriatri. Det kan synes som at studieenhet sykepleie ved begge campuser i sammenslåingen har mistet sin egen frihet og egenart og at de ikke har klart å bygge på hverandres styrke og utnyttet den synergieffekt en slik sammenslåing kunne ha hatt. Folkehelseperspektivet er for nytt til at det er blitt integrert inn i studietilbudets profil. Studietilbudet fremstår uten en eksplisitt faglig profil Konklusjon og anbefaling Fakultet for helse og idrettsfag har startet opp en prosess for å få et felles fokus på folkehelse. Det anbefales at de to studieenhetene i sykepleie ved høgskolens to forskjellige campuser går sterkere sammen om å utnytte den styrke de begge har til å finne frem til sentrale områder som de kan arbeide sammen om innenfor begrepet folkehelse, og som kan gi begge studieenheter i sykepleie en felles profil. 8

9 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Studieenhet sykepleie i Kristiansand, presenterer ingen spesifikk visjon for sitt studietilbud. Høgskolen ønsker imidlertid å være blant de fremste nasjonalt og internasjonalt. De har videre et ønske om å bli prioritert og profilert i et fremtidig universitet, og at utdanningen skal få en sterk plass i et fremtidig universitet. Det er vedtatt at det skal være et økt fokus på folkehelse og en utvikling av folkehelseperspektivet i de enkelte moduler for de to virksomhetsstedene. Det er tanker om å opprette et mastergradsstudium for nyutdannede sykepleiere uten krav om yrkeserfaring. Målet er at 20 % av fagpersonalet skal ha førstekompetanse innen Samtidig satses det på å øke omfanget av forskning og utviklingsarbeid, blant annet forskningssamarbeid med praksis, slik at resultatene i større grad kommer praksisfeltet til gode. Det er også et ønske om å ha FoU-samarbeid på tvers av fakultetsgrenser og sammen med studentene, samtidig som man ser det som viktig å oppnå en balanse mellom FoU-arbeid, undervisning og veiledning Vurdering Komiteen oppfatter studieenheten i sykepleie i Kristiansand som relativt svakt profilert når det gjelder visjon for studietilbudet. Det gjelder både studietilbudets faglige innhold, beskrivelser av pedagogisk grunnsyn og profil for FoU-virksomheten. Valget av en folkehelseprofil felles for hele fakultetet er helt nytt og er ment å skulle åpne for synergieffekter mellom studietilbudene og studiestedene. Det er fortsatt en god del som står igjen for at studietilbudet skal nå sine visjoner, og de trenger å arbeide systematisk med innholdet for å skape en profil både for utdanningen som helhet og for sin forskningsvirksomhet. Det savnes en detaljert kompetanse og en forskningsstrategi for studieenheten slik at en systematisk oppbygning av satsningsområder kan finne sted. Det kan virke som at kompetansen når det gjelder forskning mer var satt sammen ut fra de enkelte ansattes egne profiler enn ut fra en bevisst satsning på utvalgte områder. Dette med unntak for de som arbeidet med tema innenfor eldre/geriatri. Det at fakultetet er organisert slik at det ikke er et naturlig samarbeid med videreutdanning i psykisk helse, medvirker til at studieenhet sykepleie ikke får en naturlig synergieffekt fra fagpersonalet ved denne studieenhet Konklusjon og anbefaling Det kan virke som at studieenhet sykepleie, campus Kristiansand, på sett og vis lever i to verdener. På den ene siden har de fortsatt sin identitet knyttet til sin gamle profil, mens de offisielt forholder seg til HiAs felles profil og vil nå starte med å fokusere på folkehelse og eldre. Innlemmingen i HiA kan synes bare å ha fått halvhjertede konsekvenser for arbeidet ved studieenheten sykepleie. (De samme problemer gjenfinnes i studieenhet sykepleie, campus Arendal.) 9

10 Det anbefales at det lages en visjon for studieenheten, ut fra HIAs overordnede strategi og studieenhetens egen operasjonalisering og prioritering, som grunnlag for årlige virksomhetsplaner. 10

11 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Det foreligger en studieplan der utdanningens innhold, mål og organisering presenteres. Studieplanen er felles med studieenhet sykepleie, campus Arendal. Målsettingen for studietilbudet (strategiplanen for Høgskolen i Agder) er at utdanningen skal bli en internasjonalt anerkjent utdanning for sykepleiere som har faglig kyndighet, personlig engasjement og ansvar for å utøve sykepleieyrket som det beskrives i rammeplan for sykepleierutdanningen. Utdanningens innhold kvalitetssikres ved at man oppfyller de krav som er formulert i rammeplanen, samt ved å følge de krav som er formulert for bachelorgradsreglementet ved HiA. Rammeplanen følges, men det kommende år vil gi større valg- og fordypningsmuligheter, særlig i relasjon til gjennomføringen av bachelorgradsoppgaven. Studiene er organisert i moduler, der en modul vil bli valgfri. Man vil øke kravene til bachelorgradsoppgaven, samt bli mer bevisst på å inkludere studentene i personalets FoUprosjekter. Det presenteres en rekke ulike alternative undervisnings- og veiledningsformer, der det blir understreket viktigheten av å veksle mellom ulike modeller i relasjon til det aktuelle temaområde. Flere ulike modeller for eksaminering presenteres. Det beskrives en utdanning der de ulike temaene bygger på hverandre ut ifra hva som kreves når man kommer ut i klinisk praksis. Enkelte eksamener og passeringstester må være godkjent før studentene får starte på praksisstudier, og studentene skal ha godkjent sine praksisstudier før de kan begynne på en ny modul som inneholder praksisstudier. Studieplanen preges av gjennomgående litteratur for alle de tre studieårene. Det er stort sett bare norsk litteratur Vurderinger Studieenhet sykepleie Kristiansand oppfyller forskriftens krav til studieplan. Utfordringen blir å gjøre studiet mer direkte forskningsrelatert og å ivareta og styrke skolen sterke sider samtidig som ressurser som ligger i HiA-systemet utnyttes bedre. Den utstrakte dobbeltkjøringen som foregår i dag, er både ressurskrevende og skaper i liten grad en enhetsfølelse studentene imellom. Fellesundervisning vil innebære et system der både studenter og lærere tidvis må forflytte seg mellom studiestedene. 11

12 Synergieffektene av sammenslåingen av de to sykepleierhøgskolene i Agder-fylkene er vanskelig å finne. Man får i stor grad inntrykk av at studieenhetene står i et uuttalt konkurranseforhold til hverandre Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler følgende: o På bakgrunn av HiAs fellessatsning på folkehelse å utarbeide en sykepleierettet profil som både personale og studenter kan få et aktivt forhold til. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med campus Arendal, slik at det kan utarbeides en felles profil som samtidig åpner for å utnytte de to campusers sterke sider. o Gjøre de faglige valg som er nødvendige for aktivt å kunne forholde seg til sin fagprofil. Når et nytt fokus tas inn i programmet, må nødvendigvis noe annet svekkes eller tas ut. o I større grad å inkorporere forskning i undervisningen, basert på personalets egen forskning og ved å benytte forskningsbaserte tekster av internasjonalt format i pensum. Det anbefales at den som driver med forskning innenfor et undervisningstema og har størst kompetanse innenfor dette, i større grad blir benyttet i undervisningen. o I større grad benytte engelskspråklig litteratur. o Utnytte de synergieffekter som den organisatoriske sammenslåingen av de to studieenhetene ved de to campuser gir mulighet til. Særlig er det her snakk om i større grad å drive felles undervisning for parallellkullene ved de to studieenhetene. IKT kan også benyttes til fellesundervisning i fag/temaer der dette egner seg. Dette krever imidlertid at campusene må tilrettelegge for dette på en helt annen måte enn det som er tilfelle i dag. 12

13 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse I hovedsak benyttes det fast ansatte lærere i undervisningen, totalt 20,6 årsverk. Man forsøker å utnytte fakultetets vitenskapelige personale i undervisningen. Ifølge selvevalueringen har studiestedet én ansatt i stipendiatstilling, mens det er ytterligere tre lærere som arbeider med sine doktorgrader. Én forventes å disputere i 2005 og to forventes å disputere i løpet av Avdelingen opplever ikke at de er prioritert med ressurser ved tildeling av stipendiatstillinger, samt ved tildeling av tid og penger til kvalifisering til førstelektorskap. Komiteen har fått ettersendt en oversikt over kompetanseutvikling, men den er ikke ferdig utarbeidet for studieenheten. Det foreligger innen strategi for studieenhetens FoU- arbeid. Målet er at 20 % av fagpersonalet skal ha førstekompetanse innen Fra og med 1. mai 2005 er det ansatt en førsteamanuensis i 10 % stilling, som eneste med førstestillingskompetanse ved studieenheten. Lærerne gir uttrykk for at de ikke får tid til å fordype seg i de temaene de har fått ansvar for å undervise i. De opplever at det stjeler mye tid og ressurser å samordne sitt arbeid med campus Arendal. Sammenslåingen med Høgskolen i Agder blir beskrevet som et tvangsekteskap. Den nye, felles fagplanen har ført til en opplevelse av større avstand mellom teori og praksis enn tidligere. For eksempel er den teori som undervises før studentene går ut i praksis ikke nødvendigvis relatert til den praksisen de skal ut i. Lærerne anser seg som pedagoger mer som fagpersoner. Dette gir seg utslag i blant annet hvor oppdatert den enkelte lærer er på det som foregår i praksis. Det foreligger ingen plan for hvordan opprettholde og oppruste lærernes kliniske kompetanse. Studiestedet har tilstrekkelig med praksisplasser med gode læringsmuligheter Vurdering Ved sammenslåingen av høgskolene ble det lagt vekt på stordriftsfordeler og synergieffekter, som blant annet betyr å utnytte personalet felles også mellom campusene Kristiansand og Arendal. Her har de to studieenhetene en stor utfordring. Den ettersendte oversikt over kompetanseutviklingsprogram er overordnet og må gjøres mer spesifikk for studieenheten. Det bør være et mål at alle lærere deltar i FoU-arbeid for å kunne gi en forskningsbasert undervisning. For dette formål tildeles alle lærere 10 % FoU-tid til individuell anvendelse, men med krav om en årlig rapport om hva tiden blir benyttet til. Det er utarbeidet en plan for tiltak for forskning og utviklingsarbeid ved HiA, hvor førstestillinger uten doktorgrad bør ha minimum 20 % forskningstid, og de med doktorgrad bør ha minst 25 % forskningstid. HiA vil legge til rette for å øke forskningsaktiviteten ved å systematisere ordningen med forskningstermin som alle vitenskapelig ansatte kan søke. Med den særdeles lave andelen av førstekompetente ved avdelingen, er det nødvendig med større ressurssatsning og bedre styring av FoU-arbeidet. Det kan synes som en lite effektiv måte å utvikle førstelektorkandidater på å fordele 10 % FoU-tid på hele lærerstaben for deretter å fordele den resterende tiden på de som holder på med spesifikke prosjekter. 13

14 Ifølge studentene er enkelte lærere oppdatert i klinikken fordi de tar vakter i praksis, men de fleste oppleves å være lite oppdaterte i forhold til det som skjer i praksis Konklusjon og anbefaling Studieenhet sykepleie, campus Kristiansand har ikke hatt ressurser til å iverksette tilstrekkelige tiltak for å bygge opp kompetanse for sitt personale for å oppfylle NOKUTs krav om 20 % førstestillingskompetanse på nåværende tidspunkt. Komiteen anbefaler følgende: o Det utarbeides en plan for hvordan vedlikeholde det pedagogiske personalets praktiske kompetanse generelt og få flere lektorer opp på førstestillingsnivå spesielt. Det bør vurderes større grad av fellesundervisning med campus Arendal for å frigjøre mer tid til FoU-arbeid. o Den samlede FoU-tid studiestedet har til rådighet, fokuseres mot førstelektorkompetanse for de lærerne som er kommet lengst i så måte. o Det bør utvikles et program for kvalifisering mot førstestillingskompetanse spesifikt mot fagområdet. 14

15 3.3. Infrastruktur Beskrivelse HiA Kristiansand har et moderne campus som ligger i naturskjønne omgivelser like utenfor bykjernen. Campus har et stort utvidelsespotensial. Det meste av undervisningen skjer i ett og samme bygg, og det er gangbruer mellom de ulike byggene, slik at det er enkel tilgang til de andre byggene på området. Men, til å være en så nybygget skole, er grupperommene noe små og enkelte av auditoriene har for liten plass til så store kull. Vrimlearealer, kantine etc. er hensiktsmessige, store og lyse, og det er en bokhandel ved kantineområdet, slik at studentene ikke behøver å dra ned til sentrum for å skaffe det de trenger av læremidler. Demonstrasjonsrommene er store og godt utrustet og tilknyttet relevante dataprogrammer. Det er kjøpt inn en avansert simuleringsdukke (Simman). Biblioteket gir enkel tilgang til viktige elektroniske databaser. Her har studentene god tilgang til litteratur både på nett og i trykt form. Studentene får veiledning i litteratursøk to ganger i løpet av utdanningen. Bibliotekaren kunne fortelle at biblioteket stadig blir flittigere brukt av studentene. Den største delen av den aktuelle bok- og tidsskriftssamlingen som tilhører HiA er å finne på campus Kristiansand. Den totale bok- og tidsskriftsamlingen er imidlertid fysisk fordelt på tre studiesteder, noe som kan gjøre tilgangen til deler av den tungrodd og tidkrevende. IT-utstyret relatert til den elektronisk overførte fellesundervisninger fra campus Arendal strekker ikke til Vurdering Lokalene holder høy standard. Relatert til samarbeidet med studiested Arendal og den økning i elektronisk overførte fellesundervisninger som vil bli nødvendig, er IT-utstyret imidlertid langt fra adekvat Konklusjon og anbefaling Selv om grupperommene og enkelte auditorier er noe små etter dagens fokus på grupperarbeid og PBL, er infrastrukturen og undervisningsarealene ved campus Kristiansand svært gode når man ser bort fra IKT. På dette siste området gjenstår det en del som kan forbedres. Komiteen anbefaler følgende: o Det bør legges bedre til rette for elektronisk overført fellesundervisning. Elektronisk overført undervisning må være interaktiv og holde adekvat teknisk standard. 15

16 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Høgskolen har vedtatt et kvalitetssikringssystem. Dette innebærer at både studenter og lærere deltar i midt- og sluttevalueringer av emner og studier. Sluttevalueringen gjøres elektronisk og er anonym. Det skrives emnerapporter hvert semester og studierapport hvert år. Det lages en fakultetsrapport som sendes videre i høgskolesystemet. Det finnes også rutiner for totalevaluering av emner og studier. Modulenes innhold og pensum evalueres årlig. Hver modul har en ansvarlig modulgruppe, bestående av lærere fra både campus Kristiansand og campus Arendal, som utvikler og evaluerer hver modul. Studentene foretar midt- og sluttevalueringer av hver modul. Fagplan/moduler går igjennom en lang prosess med diskusjoner og høringer fra vitenskapelig ansatte, studenter og representanter fra praksis før de blir endelig vedtatt. I tillegg til at studentene er med på midt- og sluttevaluering av emnene, har de representanter i råd og utvalg, samt studenttillitsvalgte. Det fremheves at den uformelle samtalen mellom student og lærer er viktig. Det finnes også rutiner for kvalitetssikring av undervisningspersonalets veiledning. Det er studentmedvirkning i flere organer som f.eks. fakultetsstyre og studieråd. Evaluering gjøres både muntlig og skriftlig ved halvevaluering og sluttevaluering. Studentene kan foreta sin evaluering elektronisk via læringsplattformen Classfronter. Evalueringene gjennomgås grundig. Det er spesielle rutiner for å sikre kvaliteten på praksisstudiene. Praksisstedene foretar en selvevaluering som gis til skolen. Studentene synes de til tider har for stor innflytelse på utdanningen via sine evalueringer. De mener at lærerne ikke tør å stå for modulheftenes innhold og at de ved press endrer på ting, uten av resten av kullet informeres. Studentene klager over rot og uklare beskjeder, særlig i andre studieår, der de mener kommunikasjonen er dårlig både lærerne imellom og mellom lærerne og studentene. Studentene hevder det er forskjellig hvor flinke de selv er til å sjekke informasjonen som legges ut på Classfronter, men at det også er forskjellig hvordan lærerne praktiserer det å legge ut informasjon og lenker relatert til temaer som tas opp. Studentene sier de nok kan være kritiske til ting, men at de føler at de må velge hvilke av lærerne de kan ta ting opp med. Ting må sies til de som tåler å høre det, mens man overfor andre må vokte sine ord. Overfor enkelte lærere er de redde for at kritikk kan slå tilbake på dem som framfører kritikken Vurdering Det eksisterer gode rutiner for kvalitetssikring på de fleste områder i utdanningen. Studieenhetens evalueringsprogrammer er gode og tilstrekkelige. Det er svært positivt at studentenes evalueringer tas alvorlig. Endringer i kjølvannet av evalueringene må imidlertid gjøres på en slik måte at alle involverte parter er informert, slik at rot og forvirring unngås. 16

17 Det bør utarbeides felles retningslinjer for hva som skal legges ut på Classfronter; retningslinjer som bør gjelde for begge campusene. Det bemerkes at studentene ikke føler seg frie til å ta opp problemer og kritikk med enhver lærer. Studentenes opplevelse er reell, og gir grunnlag for en gjennomgang Konklusjon og anbefaling Studieenhetens evalueringsprogrammer er gode og tilstrekkelige. Komiteen anbefaler følgende: o Endringer som følge av studentenes evaluering bør gjøres på en slik måte at alle involverte parter er informert, og at rot og forvirring unngås. o Det bør utarbeides felles retningslinjer for begge campuser for hva som skal legges ut på Classfronter. o Studentenes opplevelse av å ikke kunne ta opp problemer og kritikk med enhver lærer bør undersøkes. 17

18 3.5. Bachelorgradsreglement Beskrivelse og vurdering Forskrift for graden bachelor ved Høgskolen i Agder ble vedtatt av styret ved HiA 19. juni 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45. Forskriften for bachelorgradsstudiet sier at fordypningsenheten skal inneholde minst 80 studiepoeng, bachelorgradsstudiet i sykepleie inneholder 125 av 180 studiepoeng i sykepleiefag. Videre beskrives utdanningen som å være i tråd med forskriften Konklusjon og anbefaling Reglementet følger gjeldende lover og regler. 18

19 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Alle studenter som har søkt om utveksling har siden starten i 1994 fått tilbud om å ta deler av sykepleierutdanningen i utlandet. Studentene kan velge å ta et semester av utdanningen i Australia eller på New Zealand. Samarbeidspartnere i Australia er Deakin University (Melbourne), QUT (Brisbane) og UniSA (Adelaide), mens samarbeidspartneren i New Zealand er UNITEC (Auckland). Det er tilbud om å ta praksisstudier i alle nordiske land via to nettverk som er et samarbeidsprosjekt gjennom Nordisk Ministerråd. Det er videre laget en bilateral Sokratesavtale med Sygepleje- og radiografiskolen i København. Praksisstudier tilbys også ved Solgården, Spania og ved Institute of Health Sciences i Moleplole, Botswana. I Botswana er fokuset særlig settet mot AIDS-problematikk. Kvalitetssikring av de utenlandske samarbeidspartnerne skjer gjennom gjensidige besøk mellom høgskolen og de ulike universitetene, avtaler for hvert semester, årlige samarbeidsmøter innen Norden, samarbeidsavtaler og prosedyrer. Spania og Botswana har egne kontaktpersoner på høgskolen. Oppfølgingen av studenter i utlandet beskrives av studentrepresentantene å være varierende, men at dette er i bedring. Flere lærere har vært på utveksling i Norden og utdanningen har hatt nordiske lærere på utveksling i Kristiansand. Lærere er involvert i forskningsprosjektet CARMA, som er et prosjekt mellom sju europeiske land. Høgskolen har vært representert innen Nursing i det europeiske nettverket Tuning Educational Structures in Europe. Prosjektet har til hensikt å kunne forstå og sammenligne utdanningsplanene på tvers av landegrenser Vurderinger Det eksisterer ikke noe spesifikt krav fra NOKUTs side relatert til internasjonalisering i bachelorgradsstudier. Likevel har HiA kommet relativt langt i sitt internasjonaliseringsarbeid. Komiteen vurderer den internasjonaliseringen som allerede er på plass ved høgskolen som både nyttig og inspirerende Konklusjon og anbefaling Studieenheten er aktiv når det gjelder utveksling til utlandet, både av studenter og lærere. Komiteen anbefaler følgende: o Opprette en engelskspråklig modul, som gjøres tilgjengelig for engelskspråklige utvekslingsstudenter o Kvalitetssikre den oppfølging den enkelte student i utlandet får fra høgskolen. 19

20 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse og vurdering De punktene som her etterspørres, er i stor grad besvart i de foregående kapitler. Studieenhet sykepleie, campus Kristiansand, synes i stor grad å oppfylle rammeplanens mål om å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Studentene får undervisning og veiledning, inkludert praksis, som svarer til omfang og fordeling av studiepoeng i rammeplanen. Studiestedets program/undervisningsplan er utarbeidet og kjøres i samarbeid med campus Arendal. Dette gjelder også rammeplanens fellesdel (30 studiepoeng). Som det framgår av anbefalingene i tidligere kapitler, bør samarbeidet med campus Arendal utvides på mange nivåer for å utnytte potensielle synergieffekter. Innenfor områdene helsefremming og forebygging, pleie, omsorg og behandling, undervisning og veiledning, yrkesetisk holdning og handling, organisasjon og ledelse, politikk og lovverk, samt kvalitetssikring, oppfylles rammeplanens læringsmål på tilfredsstillende måte. Det er behov for økt innsats både når det gjelder å inkorporere forskning og fagutvikling i undervisningen og relatert til innsatsen på dette området blant personalet Konklusjon og anbefaling Det er komiteens vurdering at bachelorgradsstudiet i sykepleie, HiA, campus Kristiansand, oppfyller UFDs rammeplan. 20

21 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Beskrivelse og vurdering SINTEF Helses rapport viser at av kandidatene fra HiA, studiested Kristiansand, er 55 % fornøyd med studiet og 65 % fornøyd med praksisdelen. De skårer jevnt over likt eller noe lavere enn gjennomsnittet i de ulike emneområdene i rapporten, med unntak av tilfredshet med undervisningsopplegget, hvor de skårer noe høyere enn gjennomsnittet. Når det gjelder forskning i undervisningen synes 35 % av kandidatene at lærerne bruker sin egen forskning i stor grad i undervisningen, mot 40 % av gjennomsnittet av hele utvalget. Derimot synes 62 % av kandidatene at denne forskningen i stor grad er relevant, mot 58 % av gjennomsnittet Konklusjon og anbefaling Studieenhet sykepleie, campus Kristiansand, har en jobb å gjøre for å få mer fornøyde studenter, hvis den skal nå sine ambisjoner om å være blant de fremste nasjonalt og internasjonalt, samt nå sitt ønske om at utdanningen skal få en sterk plass og bli prioritert og profilert i et fremtidig universitet. 21

22 6.2. Studentenes tilfredshet Beskrivelse Den gruppen studenter som deltok i samtalen med komiteen bestod av to studenter fra hvert kull. Studentene beskriver at de kjenner seg relativt trygge og trives med sin utdanning og sin campus. De opplever at utdanningen tilsvarer deres forventninger. De opplever at de fleste lærerne er godt oppdatert i teoretisk kunnskap, men hevder at flere har mistet sin kliniske kompetanse og med det fremstår som mindre troverdige som rollefigurer i praksis. Studentene mangler kunnskap som lærernes forskningsprosjekter, og har vanskelig for å svare på spørsmål relatert til norsk sykepleieforskning. De opplever ikke at det stilles krav om at de på eget initiativ søker etter vitenskapelig litteratur annet enn i forbindelse med oppgaveskriving. Tverrfaglig samarbeid oppleves ikke som særlig utviklet. Det er noe den enkelte student må lære i praksis. Studentene er fornøyd med praksisstudiene, men opplever ikke alltid praksis som stimulerende og utviklende. De opplever god oppfølging av lærere under praksisperiodene ut fra det opplegget som studieenheten har. Men de fremhever at de har for mange teoretiske oppgaver/innleveringer i løpet av praksisperioden og at dette tar fokus vekk fra selve praksisstudiene. Studentene beskriver stor studentinnflytelse over egen utdanning og nevner blant annet klassens time som et forum der man kan fremføre synspunkter. Studentene mener at studiet innfrir forventningene. De hevder at båndene studentene imellom og mellom lærere og studenter er tettere enn på de andre studieretningene på HiA. Studentene mener at lærerne både på første og andre år er pedagogisk dyktige og holder forelesninger av høy kvalitet. De er svært fornøyd med undervisningen på første året, mens det er delte meninger om kvaliteten på undervisningen på andre året. Dette siste synes å komme av at sykepleielærerne underviser lite på andre året, hvor det er mer undervisning av leger fra sykehuset. Det fremkom at studentene på andre året føler seg som prøvekaniner, og andre studieår synes å være preget av rot, uklare beskjeder og dårlig kommunikasjon både lærerne imellom og mellom lærerne og studentene. Studentene klager på at timeplanene er til gjenstand for stadige endringer. De oppfatter dessuten modulheftet som uklart. Studentene synes det er for mye gruppearbeid, noe som tar svært mye tid. Alt gruppearbeidet gjør dessuten at de ikke opplever å få nok tilbakemelding på/vurdering av eget arbeid. De spør om gruppeoppgavene er økonomisk eller pedagogisk begrunnet, ettersom de opplever at lærerne har alt for mye å gjøre. Gruppearbeid faller svært uheldig ut for de som havner i ikkefungerende grupper. Studentene opplever at det ikke er noen kvalitetssikring av gruppene. De mange oppgavene i praksis tar fokuset vekk fra praksisstudiene og tar bort gleden av å være i praksis. Studentene mener at bare et fåtall lærere er oppdatert i praksis, og at lærerne aldri går med i praksis. Likevel er studentene ganske fornøyd med praksisoppfølgingen. Det varierer i hvilken grad studentene får tid til å studere. Det avsettes imidlertid nok tid til semesteroppgaver. 22

23 Studentene hevder det er forskjellig hvor flinke de selv er til å sjekke informasjonen som legges ut på Classfronter, men at det også er forskjellig hvordan lærere praktiserer det å legge ut informasjon og lenker relatert til temaer som tas opp. Studentene klager over at farmakologiundervisningen som blir overført fra campus Arendal, er svært dårlig, både fordi videoen holder dårlig kvalitet og fordi det er umulig for alle i auditoriet å se det som foregår på skjermen. Det er et eget opplegg ved studiestart, der nye og gamle studenter ristes sammen. Studentene har en aktiv studentorganisasjon Vurdering Studentene mener at studiet innfrir forventningene. Sykepleielærernes teoriundervisning holder jevnt over god kvalitet. Det er en del organisatorisk og strukturelt svikt på andre studieår som frustrerer studentene. Gruppearbeid tar mye av studentenes tid og gjør at de ikke opplever å få nok tilbakemelding på/vurdering av eget arbeid. Gruppearbeid faller dessuten uheldig ut for de som havner i ikkefungerende grupper. Studentene opplever at det ikke er noen kvalitetssikring av gruppene. Det er også alvorlig at studentene opplever at man kan klare seg gjennom eksamener, selv om man kun kjøper litteratur i begrenset omfang. At studentene opplever at deler av utdanningen er dårlig organisert, at det er dårlig kommunikasjon mellom lærerne, at instrukser ut til studentene ikke er entydige, er også alvorlig innvendinger Konklusjon og anbefaling Studentene er relativt fornøyde med sin utdanning, men det finnes forbedringspotensial når det gjelder læreres kliniske oppdatering, kommunikasjon mellom lærer og student, pensumlister, tverrfaglig samarbeid og tilbakemelding på den enkelte students studiekrav. Studieenhetens evalueringsprogrammer er gode og tilstrekkelige. Komiteen anbefaler følgende: o Studiet bør gjennomgås i forhold til organisasjon og struktur, slik at timeplaner og annet blir mer forutsigbart og lettere å finne fram i. o Det bør utarbeides felles retningslinjer for begge studiesteder for hva som skal legges ut på Classfronter. o Elektronisk overført undervisning må være interaktiv og holde adekvat teknisk standard. o Utvikle tverrfaglig samarbeid o Kvalitetssikre oppfølgingen av den enkelte students arbeidskrav. Fordelene med gruppearbeid må veies opp mot studentenes opplevelse av ikke å få nok tilbakemelding på/vurdering av eget arbeid. o Det bør utarbeides en læringsplattform som er felles for de to campuser, slik at informasjon, forelesningsnotater, studiespørsmål etc. som legges ut til studentene, kommer alle studentene til gode. Dette vil dessuten gjøre det mulig å veilede på 23

24 skriftlige oppgaver på tvers av studiestedene, slik at lærerressursene også her kan utnyttes bedre. 24

25 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Studentene, som etter endt utdanning blir ansatt i kommunen eller på sykehuset, har ofte vært der i praksis. På den måten har arbeidsgiver silt ut dem de vil ha ved å knytte dem til seg som studenter. Arbeidsgiverne uttrykte derfor tilfredshet med utdanningen, men hadde en del kommentarer. Praksisfeltets representanter ga uttrykk for et ønske om lærere som er mer klinisk oppdaterte. Lærerne er ikke alltid så synlige på praksisstedet, de tar seg av teorien og formalia. En lærer som hospiterer bare en måned, innebærer en samarbeidspartner som man kjenner bedre og som man vet er oppdatert klinisk. Dette oppleves som positivt. Noen studenter oppfattes å ha dårlig atferd, dårlige verdier og å være faglig svake. Praksisfeltet mener at noen studenter går for lett igjennom, og at de føler ansvaret for å stryke disse i praksis, da det oppleves at skolen ikke alltid tar dette ansvaret. Dette er en lang og slitsom prosess for praksisveilederne, og blir en belastning. Det er en stor og tidkrevende oppgave å ta hånd om svake studenter. Det ekstraarbeidet dette medfører, kan resultere i at de sterke studentene forsømmes. Praksisfeltet opplever at studenter ved campus Kristiansand er dårligere forberedt på praksisstudiene enn hva studentene fra campus Arendal er, og at det til studentene fra campus Kristiansand stilles mindre krav enn til de fra campus Arendal. Videre opplever praksis at studentene er splittet mellom det som skjer i praksis og de skriftlige oppgavene studentene må arbeide med under praksisperioden. Studentene har for mange oppgaver på en gang. Praksisfeltet vil gjerne ha mer informasjon om studenters spesielle behov før de kommer ut i praksis for å kunne gi dem den oppfølgingen de trenger i praksisperioden. Motivasjonen for å ta imot studentene minket da den økonomiske godtgjøringen ble tatt bort. Praksisveilederne har for dårlig kunnskap om de FoU-prosjekt som lærerne ved høgskolen bedriver. De fellesprosjekter som praksis og skolen har, oppleves som meget positive, selv om det etter store ressursmessige nedskjæring er blitt veldig vanskelig å få tid til å delta i slike prosjekter Vurdering Praksisfeltet er fornøyd med de ferdigutdannende sykepleiere fra studieenheten. De ansetter stort sett sykepleiere som de har hatt som studenter ved sin egen enhet og som de derved kjenner bedre. Arbeidsgiverne hadde mange tanker om hvordan studieenheten og praksis kunne samarbeide for å finne en klarere felles forståelse for blant annet om hva som skal til for å stryke en student i praksis. Praksisfeltet og arbeidsgiverne ser det som et problem at svake studenter ofte går gjennom på grunn av uklare retningslinjer rundt dette. 25

26 Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler følgende: o Legge opp til en felles forståelse med praksis om hva som er strykgrunnlag for studenter i praksis og tydeliggjøre hvem sitt ansvar det er å stryke studenten. o En åpnere dialog med praksis om studenter som har spesielle behov eller trenger ekstra oppfølging. o Finne rutiner for samarbeid i FoU-spørsmål. 26

27 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Gjennomstrømningen ved bachelorgradsstudiet i sykepleie ved HiA Kristiansand er svært høy: I 2002 fullførte 83 % av studentene, i 2003 fullførte hele 95 % og i 2004 fullførte 87,5 %. Karakterene ved avsluttende eksamen er svært høye. I kull V-2003 fikk 60 % en karakter over laudgrensen, i kull V-2003 fikk 75 % karakteren C eller bedre, og i kull V-2004 fikk 80 % av studentene karakteren C eller bedre, hele 46 % karakterene A og B Vurdering Den høye gjennomstrømningen og de svært høye karakterene til avsluttende eksamen bør gjøres til gjenstand for en vurdering. Har høgskolen ekstremt gode studenter eller er det andre faktorer som innvirker på resultatene? Konklusjon og anbefaling Det er en høy gjennomstrømning av studentene og karakterene ligger svært høyt. Komiteen anbefaler følgende: o Det bør foretas en gjennomgang for å dokumentere hvordan krav til eksamener er gjennom hele studiet. o Dokumentere hvilke prinsipper som danner grunnlaget for sensurering av oppgaver i teori og hva som danner grunnlaget for å bestå i klinisk praksis. 27

28 7. HELHETLIG VURDERING Høgskolen i Agder, campus Kristiansand, tilbyr en utdanning som er relativt svakt profilert både i forhold til fagets innhold, pedagogisk grunnsyn og FoU-profil. Man har et høyt ambisjonsnivå og vil bli en av de fremste utdanningene nasjonalt og internasjonalt innenfor sykepleie. Man beskriver folkehelse som en profil som skal prege både grunnutdanning og FoU, men det er komiteens oppfatning at dette fortsatt ikke har slått særlig sterkt gjennom. Komiteen ser det som en utfordring å gjøre studiet mer direkte forskningsrelatert og å ivareta og å styrke høgskolens sterke sider, samtidig som de ressurser som ligger innenfor HiAsystemet utnyttes bedre. Synergieffekten av sammenslåingen av de to sykepleierhøgskolene i Agder-fylkene er vanskelig å finne. De muligheter til samarbeid og effektivisering som IKT gir er fortsatt dårlig utnyttet. Campus Kristiansand har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bygge opp kompetansen i sitt personale til å oppfylle NOKUTs krav om 20 % førstestillingskompetanse. Man har dermed en meget liten andel lærere med forskerutdanning. Høgskolen må prioritere å lage en kompetanseutviklingsplan for å løse dette. Ytterligere en utfordring er å finne en mer effektiv måte å utnytte de ressurser som finnes ved HiA for å skape en bedre forskertilknytning for utdanningen. Når det gjelder infrastruktur, er det komiteens vurdering at HiA, campus Kristiansand, har en meget god infrastruktur. Det er også komiteens vurdering at det finnes gode rutiner for kvalitetssikring av de fleste områder innenfor utdanningen. For internasjonaliseringens del, vil komiteen konkludere med at utdanningen er relativt aktiv med utveksling til utlandet, både av studenter og lærere. Komiteen oppfatter at studentene er relativt fornøyde med sin utdanning, men at det finnes forbedringspotensial i lærernes kliniske oppdatering, kommunikasjon mellom lærer og student, pensumlister, tverrfaglig samarbeid og tilbakemeldinger på den enkelte students studiekrav. Komiteen oppfatter også at det finnes et relativt velfungerende samarbeid mellom utdanning og praksisfelt. 28

29 8. KONKLUSJON Komiteen konkluderer med at bachelorgradsstudiet i sykepleie, Høgskolen i Agder, campus Kristiansand, ikke tilfredsstiller de oppgitte kravene til revideringen. Slik komiteen ser det, er det først og fremst ett grunnleggende grep som må til for at studietilbudet skal kunne tilfredsstille kravene, nemlig at høgskolen må gjøre følgende: o Å sørge for at bachelorgradsstudiet får en sterkere forskningstilknytning. Det kan man oppnå om institusjonen når opp til de stipulerte 20 % førstestillingskompetanse blant lærerne på studietilbudet. 29

30 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Relatert til studietilbudets profil Fakultet for helse og idrettsfag har startet opp en prosess for å få et felles fokus på folkehelse. Det anbefales at de to studieenhetene i sykepleie ved høgskolens to forskjellige campuser går sterkere sammen om å utnytte den styrke de begge har til å finne frem til sentrale områder som de kan arbeide sammen om innenfor begrepet folkehelse, og som kan gi begge studieenheter i sykepleie en felles profil. Relatert til institusjonens profil for studietilbudet Det kan virke som at studieenhet sykepleie, campus Kristiansand, på sett og vis lever i to verdener. På den ene siden har de fortsatt sin identitet knyttet til sin gamle profil, mens de offisielt forholder seg til HiAs felles profil og vil nå starte med å fokusere på folkehelse og eldre. Innlemmingen i HiA kan synes bare å ha fått halvhjertede konsekvenser for arbeidet ved studieenheten sykepleie. (De samme problemer gjenfinnes i studieenhet sykepleie, campus Arendal.) Det anbefales at det lages en visjon for studieenheten, ut fra HIAs overordnede strategi og studieenhetens egen operasjonalisering og prioritering, som grunnlag for årlige virksomhetsplaner. Relatert til studieplanen o På bakgrunn av HiAs fellessatsning på folkehelse å utarbeide en sykepleierettet profil som både personale og studenter kan få et aktivt forhold til. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med campus Arendal, slik at det kan utarbeides en felles profil som samtidig åpner for å utnytte de to campusers sterke sider. o Gjøre de faglige valg som er nødvendige for aktivt å kunne forholde seg til sin fagprofil. Når et nytt fokus tas inn i programmet, må nødvendigvis noe annet svekkes eller tas ut. o I større grad å inkorporere forskning i undervisningen, basert på personalets egen forskning og ved å benytte forskningsbaserte tekster av internasjonalt format i pensum. Det anbefales at den som driver med forskning innenfor et undervisningstema og har størst kompetanse innenfor dette, i større grad blir benyttet i undervisningen. o I større grad benytte engelskspråklig litteratur. o Utnytte de synergieffekter som den organisatoriske sammenslåingen av de to studieenhetene ved de to campuser gir mulighet til. Særlig er det her snakk om i større grad å drive felles undervisning for parallellkullene ved de to studieenhetene. IKT kan også benyttes til fellesundervisning i fag/temaer der dette egner seg. Dette krever imidlertid at campusene må tilrettelegge for dette på en helt annen måte enn det som er tilfelle i dag. 30

31 Relatert til fagpersonale og fagmiljø o Det utarbeides en plan for hvordan vedlikeholde det pedagogiske personalets praktiske kompetanse generelt og få flere lektorer opp på førstestillingsnivå spesielt. Det bør vurderes større grad av fellesundervisning med campus Arendal for å frigjøre mer tid til FoU-arbeid. o Den samlede FoU-tid studiestedet har til rådighet, fokuseres mot førstelektorkompetanse for de lærerne som er kommet lengst i så måte. o Det bør utvikles et program for kvalifisering mot førstestillingskompetanse spesifikt mot fagområdet. Relatert til infrastruktur: o Det bør legges bedre til rette for elektronisk overført fellesundervisning. Elektronisk overført undervisning må være interaktiv og holde adekvat teknisk standard. Relatert til kvalitetssikring: o Endringer som følge av studentenes evaluering bør gjøres på en slik måte at alle involverte parter er informert, og at rot og forvirring unngås. o Det bør utarbeides felles retningslinjer for begge campuser for hva som skal legges ut på Classfronter. o Studentenes opplevelse av å ikke kunne ta opp problemer og kritikk med enhver lærer bør undersøkes. Relatert til internasjonalisering o Opprette en engelskspråklig modul, som gjøres tilgjengelig for engelskspråklige utvekslingsstudenter o Kvalitetssikre den oppfølging den enkelte student i utlandet får fra høgskolen. Relatert til studentens tilfredshet o Studiet bør gjennomgås i forhold til organisasjon og struktur, slik at timeplaner og annet blir mer forutsigbar og lettere å finne fram i. o Det bør utarbeides felles retningslinjer for begge studiesteder for hva som skal legges ut på Classfronter. o Elektronisk overført undervisning må være interaktiv og holde adekvat teknisk standard. o Utvikle tverrfaglig samarbeid. o Kvalitetssikre oppfølgingen av den enkelte students arbeidskrav. Fordelene med gruppearbeid må veies opp mot studentenes opplevelse av ikke å få nok tilbakemelding på/vurdering av eget arbeid. 31