Høgskolen i Buskerud. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Buskerud Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at rapporten skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 14. april Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Tromsø, Odense, Elverum, Oslo 30. august 2005 Kaare Skagen Professor, Dr. polit. Universitetet i Tromsø Komiteens leder Sevald Høye Førstelektor, Cand.san. Dr. gradsstipendiat Høgskolen i Hedmark Helle Ploug Hansen Lektor og studieleder Ph.D., Mag.scient., sykepleier Syddansk Universitet Odense Trine Lise Nilsen Hovedfagsstudent i sykepleievitenskap Universitetet i Oslo 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefalinger HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement Konklusjon og anbefaling INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet Konklusjon og anbefaling

4 6.2. Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag, er lokalisert i Drammen. Det var til sammen 367 studenter ved institusjonen i 2004, og institusjonen tar opp 140 studenter til sykepleierutdanning heltid hvert år Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var instituttets egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt instituttet i forkant av komiteens besøk. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Instituttet ble besøkt av den sakkyndige komiteen 14.april Til sammen møtte komiteen 31 personer under besøket. Besøket inkluderte møter med prorektor ved Høgskolen i Buskerud, leder for instituttet hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 faglig og vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved sykepleieutdanningen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for komiteens besøk finnes i kapittel For å forberede besøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 22.desember Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på dette, og den ferdige rapporten er justert etter institusjonens tilbakemelding Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra instituttets selvevaluering samt informasjon fremkommet under besøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper av studenter under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. 6

7 Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Buskerud vektlegger man å presentere studentene for ulike tankesett, teorier og begreper. Innholdsmessig har studiet som mål å utvikle en tydelig profil mot eldre og kronisk syke. Utdannelsen legger vekt på å synliggjøre sykepleiens funksjon og sykepleierens oppgaver i arbeid med syke og pleietrengende. Det faglige og vitenskapelige personalet er organisert i faggrupper. Faggruppene gjenspeiler temaer knyttet til pasienters og pleietrengendes grunnleggende behov. Faggruppene har ansvar for både undervisning og forskning. Pedagogisk sett tilstrebes det forskjellige metoder og arbeidsformer, og varierte eksamens- og vurderingsformer. Det stilles krav til studentene om innsats under hele studiet. Instituttet har gitt studentene muligheter til å ta deler av utdanningen i utlandet. Institusjonen har innført obligatorisk test på studentenes praktiske ferdigheter. Ingen studenter får begynne på sine praksisperioder i helsevesenet før de har bestått testen. Studietilbudet fremhever sykepleierens oppgaver og funksjon som utdanningens kjerne. Den nye forskningskompetansen som bygges opp er innenfor sykepleiefaglige temaer og problemstillinger. Instituttet vil bygge inn tverrkulturelle problemstillinger i undervisningen. Det er likevel det sykepleiefaglige som skal være hovedsatsningen Vurdering Det er komiteens oppfatning at instituttet har lyktes med å forbedre studentenes praktiske ferdigheter gjennom en obligatorisk test på egen øvingsavdeling. Det faglige innholdet i den forskningskompetansen som nå bygges opp, bekrefter at den sykepleiefaglige profilen vil være sentral i fagmiljøet. Den kombinerte satsningen på praktiske ferdigheter i studiet og relevant forskningskompetanse hos det vitenskapelige personalet, er lovende for fremtidig kvalitet på kandidatene fra denne institusjonen. 8

9 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Institutt for helsefag har fastlagt fire overordnede mål for perioden Instituttet skal ha 1) frontposisjon i evidensbasert undervisning, fagutvikling og forskning, 2) internasjonal anerkjennelse og ledende nasjonal posisjon, 3) høy studiekvalitet mht. praksisrelatering, studentfokusering, kvalifikasjoner hos lærerne, studentdeltagelse i forskning, studentinnflytelse og internasjonalisering og 4) utvikling av en faglig rådgivningsfunksjon hos institusjonen. Institusjonens ambisjoner er å virkeliggjøre de overordnede målene nevnt ovenfor. Instituttet formulerer sine hovedutfordringer slik: - studentene skal oppleve en sterk sykepleiefaglig identitet - studentenes selvstendighet som yrkesutøvende sykepleiere skal styrkes - studentene skal ha realistiske vurderinger av egen kompetanse - bedre løsninger for de kliniske studiene - tett oppfølging og tilbakemeldinger til studentene - stille krav til studentene Vurdering Komiteens vurdering er at instituttet har formulert sentrale faglige og pedagogiske utfordringer for sykepleiestudiet. De overordnede målene er svært ambisiøse, ikke minst i forhold til de endringene i negativ retning i studentgruppen som institusjonen nevner: økende fravær og høyere strykeprosent. Det er indikasjoner på at dialogen mellom studenter og ledelse må forbedres Konklusjon og anbefalinger Komiteen anbefaler institusjonen å: Klargjøre hva det legger i uttrykket evidensbasert sykepleie. Prioritere realistiske mål i den daglige virksomheten Finne et leie og tempo for virksomheten som er stabilt nok til å være grunnlag for selvevaluering, refleksjon og videreutvikling 9

10 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Revidert fagplan for bachelorstudiet i sykepleie fra høsten 2005 inneholder opptakskrav. Studiets mål er å utdanne sykepleiere med kvalifikasjoner på flere områder. Det fremgår hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium. Studiets omfang innhold og organisering er innenfor de rammene som Rammeplan- og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av KUF 7. januar 2000, trekker opp. Eksamens- og vurderingsordningene har både flergradert skala (A-F) og bestått / ikke bestått. Det går ikke alltid frem av fagplanen om eksamen er individuell eller gruppeeksamen. Det ser ut til å være god variasjon mellom forskjellige eksamenstyper. Instituttet bruker også mappeeksamen, og har hatt blandede erfaringer med det. Lærestoffet er spesifisert på emner, forfatter, utgivelsesår m.v. Studieplanen inneholder et eget avsnitt der fag og emner er oppgitt. Det går frem av studieplanen at studiet kvalifiserer til yrkesutøvelse som sykepleier. Pensumlistene inneholder svært lite internasjonal litteratur. Studiet beskrives som forskningsbasert. Beskrivelsen av arbeidsformer og læringssyn gir inntrykk av variasjon mellom individuelle og gruppeorienterte metoder. Det kan se ut som instituttet har prioritert gruppeaktiviteter Vurdering Det er komiteens oppfatning at instituttet har vist høy aktivitet når det gjelder å drøfte, utvikle og prøve ut forskjellige aktivitets- og vurderingsformer. Samtidig er det nedlagt et betydelig arbeid for å finne frem til det faglig sett beste innholdet. Selvevalueringen demonstrerer en forbilledlig åpenhet om de problemstillinger som instituttet arbeider med på dette området. I forhold til hvilke pedagogiske aktivitetsformer som er de beste, vil komiteen understreke det som instituttet også er inne på, nemlig at studentenes læring fortsatt skjer i deres egne hjerner, og at studentenes egne anstrengelser og innsats i siste hånd avgjør læringsresultatet. Det er ikke helt klart for komiteen om instituttet har funnet frem til en robust kvalitetssikring slik at gode valg kan begrunnes og gjøres. Et kriterium på et godt valg er at instituttet blir sikret nødvendig stabilitet til å gi konsentrasjon om de grunnleggende faglige oppgavene: refleksjon, undervisning, veiledning og produksjon av faglig kunnskap. Det går ikke frem av studieplanen hvilke krav som stilles til karakteren bestått. Komiteen anser at organiseringen av lærerne i faggrupper er tjenlig for å fremme forskningsbasert undervisning. 10

11 Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at fagplanen oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift. Komiteen anbefaler institusjonen å: Innføre noe mer internasjonal faglitteratur på pensumlistene Vurdere balansen mellom individuelle og gruppearbeidsformer Formulere hvilke krav som stilles til karakteren bestått i hvert emne. Kravene bør relateres til den graderte karakterskalaen 11

12 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Instituttet har ansatt 1 professor i sykepleie og 1 professor II innen eldreomsorg, og 1 førsteamanuensis innenfor psykisk helse og 2 førstelektorer. 4 doktorgradsstipendiater avslutter studiene i Instituttet planlegger at sosiologiundervisningen skal overtas av fast ansatte lærere. Instituttet har hatt en reduksjon i den delen av undervisningen som er gitt av eksterne lærere. FoU-arbeid ved instituttet er organisert i grupper som har ansvar for bestemte temaer både i FoU-sammenheng og undervisning. FoU-prosjektene blir presentert i undervisningen Vurdering Instituttet har i øyeblikket ikke det omfanget på den vitenskapelige kompetansen som kreves til akkreditering ifølge NOKUTs forskrift 3, 2d, men har etter planen 4 doktorgrader ferdige i Prosenten for årsverk med førstestillingskompetanse i undervisning og veiledning er i dag 2,3 %. Det virker som om instituttet vektlegger at personalet med førstekompetanse skal bidra sterkt inn i undervisning og veiledning i grunnutdanningen. Organiseringen i fagbaserte grupper legger godt til rette for forskningsbasert undervisning. Forskningskompetansen er relevant for instituttets satsning på sykepleiefaglige problemstillinger Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at undervisningspersonalets kvalifikasjoner pr. dd ikke tilfredsstiller gjeldende krav til undervisning og veiledning, men antar at kravene vil kunne innfris i løpet av 2005 som følge av de planlagte doktorgradene. Komiteen anbefaler institusjonen å: Fortsette med å styrke den vitenskapelige kompetansen i undervisning og veiledning blant de fast ansatte med flere førsteamanuenser med doktorgrad og førstelektorer. Styrke den naturvitenskapelige og medisinske kompetansen blant fast ansatte og timelærere med kompetanse på doktorgradsnivå. Prioritere en kompetanseutviklingsplan som bygger på disse anbefalingene. 12

13 3.3. Infrastruktur Beskrivelse Instituttet har generelt for lite lokaler. Øvingsavdelingen mangler garderobe for studentene, og er for liten med hensyn til antall øvingsplasser. IKT-tilbudet er for lite i forhold til studenttallet. Biblioteket vil måtte øke kapasiteten etter hvert som institusjonen bygger ut forskningsvirksomheten og forskningsbasert undervisning. Også studentene vil få stadig økende behov for bibliotektjenester når det stilles økte krav til litteraturdokumentasjon i oppgavene Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at lokalene er utilfredsstillende på de punktene som er nevnt ovenfor Komiteen anbefaler institusjonen å: Sikre sykepleierutdanningen tilstrekkelige lokaler gjennom planlagt nybygg snarest mulig 13

14 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Instituttet har et prosjekt for å utvikle et kvalitetssikringssystem. Instituttet gjennomfører tiltak for å sikre studentmedvirkning gjennom referansegrupper og samarbeidsmøter mellom faglig ledelse og studentrådet. Det gjennomføres formelle studentevalueringer, men deltagelsen er lav fordi skjemaene skal besvares elektronisk. Det er høy strykprosent i noen naturvitenskapelige fag. I 2003 har strykprosenten i legemiddelregning og anatomi/fysiologi variert mellom 15 og 40 %. Det er gjennomført forandringer i undervisningen som har ført til bedre resultater. En viktig årsak til den høye strykprosenten er at studentene ikke arbeider nok med fag som krever tilegnelse av eksakt kunnskap og regneferdigheter. Instituttet vil fortsatt opprettholde de faglige kravene som anses nødvendige for god sykepleiekompetanse, også i disse fagene. Instituttet har omorganisert praksisavviklingen for å frigjøre mer faglig tid til studentene. Det arbeides med å finne nye modeller for veiledning, og instituttet deltar i et europeisk prosjekt for å utvikle den kliniske veiledningen bedre Vurdering Det er komiteens inntrykk at instituttet arbeider systematisk for å forbedre kvaliteten på undervisning og veiledning i alle studiets deler Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler institusjonen å: Sluttføre arbeidet med å få på plass et oversiktlig og fungerende kvalitetssikringssystem. Finne et realistisk nivå for studentmedvirkning i studiet. 14

15 3.5. Bachelorgradsreglement Det foreligger en forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Buskerud. Forskriften er fastsatt av høgskolens styre Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at forskriften er tilfredsstillende. 15

16 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Institutt for helsefag samarbeider med høgskolens sentraladministrasjon om en stilling som internasjonal koordinator. Ansatte og studenter får administrativ og økonomisk støtte til utenlandsopphold. Det er tett koordinering mellom egen og utenlandsk institusjon, og tett oppfølging av studentene. Flere ansatte har hatt studie- og utvekslingsopphold ved utenlandske institusjoner. Instituttet samarbeider med utenlandske institusjoner om planlegging av et mastergradstilbud i klinisk helsearbeid Vurdering Komiteen vurderer opplegget for internasjonalisering som tilfredsstillende Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler instituttet å: Videreføre opplegget for internasjonalisering. 16

17 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Instituttet satser på såkalte studentaktive læringsformer og studentenes evne til å reflektere over faglige tema og egen yrkesutøvelse for å oppfylle rammeplanens mål om selvstendige og ansvarsbevisste yrkesutøvere. Studentene har en tilstedeværelsesplikt på minst 30 t pr. uke i praksisstudiene. I obligatoriske teorikurs er det en tilstedeværelsesplikt på ca 24 t pr. uke. Instituttet planlegger et samarbeid om den felles innholdsdelen med høgskolens andre helsefagutdanning, radiografutdanningen som ble etablert i Vurdering Komiteen konstaterer at evalueringsformene bare unntaksvis er nevnt blant instituttet tiltak for å oppfylle rammeplanen. Det er et vesentlig moment i et studium at eksamen og vurderingsformer er vel tilpasset til undervisning og læring. Vurderingsformene skal sikre høy grad av måloppfyllelse ved at målene faktisk blir evaluert til eksamen. Relasjonen mellom undervisningsformene, og mellom faglig innhold og eksamensform er betydningsfull for retningen av studentenes læring Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at instituttets studieopplegg, inkludert praksistilbudet, er tilfredsstillende. Komiteen anbefaler institusjonen å: Vurdere hvilke undervisnings-, vurderings- og eksamensformer som er mest tjenlige for å oppnå hensikt og mål med hvert studieemne. Framskynde samarbeidet med radiografutdanningen i samsvar med kravene i utdanningenes rammeplan. 17

18 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet I SINTEF Helses rapport går det frem at nyutdannede sykepleiere fra HiBu gir vurderinger av studietilbudet som på de fleste områder ikke avviker vesentlig fra landsgjennomsnittet. De nyutdannede ønsker noe mer plass for medisinske og naturvitenskapelige emner i utdanningen. De ønsker også noe mindre plass til sykepleieteori. De nyutdannede ønsker også et bedre samsvar mellom teori og praksis Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at nyutdannede sykepleiere fra instituttet i det store og hele uttrykker tilfredshet med utdanningen. Komiteen anbefaler institusjonen å: Styrke medisinske og naturvitenskapelige emner i undervisningen. 18

19 6.2. Studentenes tilfredshet Komiteen har gjennomført et intervju med 6 studenter. Hvert årstrinn i studiet var representert med 2 studenter. Studentene var trukket blindt ut fra adresselister Beskrivelse Studentene var jevnt over kritiske til flere områder i studiet. Forandringer skjedde for raskt. Informasjon kom i siste liten, og i noen tilfeller mangler informasjon helt. Studentene hadde en følelse av usikkerhet i forhold til egen situasjon. Organiseringen av øvingsavdelingen var ikke tilfredsstillende: det var for mye venting og mangel på redskaper. I noen tilfeller var det for lang tid mellom undervisning og eksamen i emnet. Arbeidsmengden var ujevn. Frafallet av studenter i utdanningen ble opplevd som stort. Studentene syntes det var for mange oppgaver som måtte skrives mens de var i praksis. Instituttet ble opplevd som lite smidig i å ta hensyn til forhold i studentenes privatliv som innvirket på deres studieinnsats. Dialogen med ledelsen ble ikke opplevd som god nok Vurdering Komiteen merket seg at kritikken var sterkest fra studentene på 2. og 3. årstrinn. Instituttet har allerede gjort en del tiltak for å imøtekomme noen av studentenes ankepunkter. Dette gjelder antallet oppgaver i praksis, og tidspunkter for eksamen slik at eksamen kommer ikke så lenge etter at undervisningen er avsluttet i samme emne Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at dialogen med studentene kan forbedres. Komiteen anbefaler institusjonen å: Registrere ønsker og kritikk fra studentene, og vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk. 19

20 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Det ble under besøket på institusjonen gjennomført intervjuer med 3 representanter for helsevesenet i Buskerud. Komiteen gjennomførte også et intervju med 5 praksisveiledere ved praksisinstitusjonene Beskrivelse Det ble registrert god kommunikasjon mellom instituttet og arbeidsgiverne. Instituttet innhentet jevnlig vurderinger fra arbeidsgiversiden, og disse rådene ble fulgt opp. Satsningen på praktiske ferdigheter var et resultat av denne kontakten. Arbeidsgiverne fremhevet en positiv forandring som var merkbar på studentene. Tidligere var skolen for teoretisk, nå var studentene bedre forberedt på det praktiske området. Dette hadde ført til at studentene nå var mer selvstendige, og gledet seg tydeligere til å begynne i yrket. Praksisveilederne meldte om god kontakt med høgskolen. Studiets satsning på og organisering rundt sentrale sykepleiefaglige problemstillinger var kjent, og ble støttet av praksisveilederne. Det var god oppfølging av studentene i praksis. Det ble påpekt at øvingspraksis er viktig, men at det ikke måtte få slagside slik at holdninger, kommunikasjon og etikk forsvant ut av utdanningen Det ble påpekt at det er viktig med jevnlige veilederkurs. Det ble påpekt at studentene manglet kunnskaper i psykiatri Vurdering Komiteen anser at instituttet har fått i stand et fruktbart samarbeid med arbeidsgiversiden til beste for begge parter Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Buskerud er relevant i forhold til de krav arbeidsgiverne setter. Komiteen anbefaler institusjonen å: Vedlikeholde og styrke det gode samarbeidet med arbeidsgiverne med henblikk på å opprettholde solid yrkesrelevans i sykepleiestudiet. Avholde veilederkurs jevnlig. Vurdere om studentene må tilegne seg bedre kunnskaper i psykiatri. 20

21 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Tallmaterialet viser at av 2000-kullet fullførte 64 av 125 studenter sykepleiestudiet på normert tid. 17 studenter fullførte 1-2 semester over normert tid. 3 studenter fullførte 3 semester over normert tid. Av 2001-kullet fullførte 75 av 119 studenter studiet på normert tid, mens 9 studenter fullførte 1-2 semester over normert tid Vurdering Komiteen vil peke på at instituttet har et betydelig frafall av studenter Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at gjennomstrømningen ikke er helt tilfredsstillende Komiteen anbefaler institusjonen å: Vurdere tiltak med sikte på å få til bedre gjennomstrømning Vurdere tiltak for å sikre inntakskvaliteten 21

22 7. HELHETLIG VURDERING Instituttet er inne i en periode med betydelige endringer i virksomheten. En hovedutfordring er også å balansere tempoet i forandringene slik at instituttet får den nødvendige stabiliteten for å få kvalitet og forankring på forandringene. Det faglige tyngdepunktet fastholdes på sykepleiefaglig grunn. Også den forskningskvalifiseringen som skjer, skaper kompetanse på det sykepleiefaglige området. På sikt er det forskningskompetansen som vil bestemme den faglige retningen i studiet. Det er derfor betryggende at tyngdepunktet er sykepleiefaglig. Instituttet har i øyeblikket ikke det omfanget på den vitenskapelige kompetansen som kreves til akkreditering, men har etter planen 4 doktorgrader ferdige i Det virker som instituttet vektlegger at personalet med førstekompetanse skal bidra sterkt inn i undervisning og veiledning i grunnutdanningen. Organiseringen i fagbaserte grupper legger godt til rette for forskningsbasert undervisning. Instituttet er i gang med å utarbeide en pedagogisk profil der sammenhengen mellom målsettinger, fagemner, metode og eksamensformer vil bestemme valgene. Et viktig punkt her må bli å få etablert varierte vurderingsformer som er tilpasset hensikt og faginnhold i de enkelte emnene. Satsningen på forskning har så langt ikke skjedd på bekostning av oppmerksomhet på den yrkesrelevante kompetansen som studentene skal ha. De lærerne som arbeider med praksis opplever ledelsens fulle støtte i sitt arbeid. Arbeidsgiverne får gehør for sine forslag til forandringer i studiet. Instituttet trenger nye lokaler for sin virksomhet, og disse er planlagt. Byggingen bør iverksettes så raskt som mulig. Instituttet har en av sine hovedutfordringer i forhold til å styrke dialogen med studentene. Gjennomstrømningen kan antagelig også forbedres. 22

23 8. KONKLUSJON Komiteen finner at Høgskolen i Buskerud, bachelorstudiet i sykepleie tilfredsstiller kravene til revideringen. 23

24 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Komiteens råd og anbefalinger for videre utvikling av bachelorstudiet ved Høgskolen i Buskerud er markert med hva institusjonen 1) bør gjøre for å bedre kvaliteten og 2) kan gjøre for å bedre kvaliteten. Profil og visjon: 2) Klargjøre hva det legger i uttrykket evidensbasert sykepleie. 2) Prioritere realistiske mål i den daglige virksomheten. 2) Finne et leie og tempo for virksomheten som er stabilt nok til å være grunnlag for selvevaluering, refleksjon og videreutvikling. Studieplanen: 1) Innføre noe mer internasjonal faglitteratur på pensumlistene. 2) Vurdere balansen mellom individuelle og gruppearbeidsformer. 1) Formulere hvilke krav som stilles til karakteren bestått i hvert emne. Kravene bør relateres til den graderte karakterskalaen. Faglig personale: 1) Fortsette med å styrke den vitenskapelige kompetansen i undervisning og veiledning blant de fast ansatte med flere førsteamanuenser med doktorgrad og førstelektorer. 1) Styrke den naturvitenskapelige og medisinske kompetansen blant fast ansatte og timelærere med kompetanse på doktorgradsnivå. 1) Prioritere en kompetanseutviklingsplan som bygger på disse anbefalingene. Infrastruktur 2) Sikre sykepleierutdanningen tilstrekkelige lokaler gjennom planlagt nybygg snarest mulig Kvalitetssikring 1) Sluttføre arbeidet med å få på plass et oversiktlig og fungerende kvalitetssikringssystem. 2) Finne et realistisk nivå for studentmedvirkning i studiet. Internasjonalisering 2) Videreføre opplegget for internasjonalisering. 24

25 Studietilbud og rammeplan 1) Vurdere hvilke undervisnings-, vurderings- og eksamensformer som er mest tjenlige for å oppnå hensikt og mål med hvert studieemne. 2) Framskynde samarbeidet med radiografutdanningen i samsvar med kravene i utdanningenes rammeplan. Kandidatenes tilfredshet 1) Styrke medisinske og naturvitenskapelige emner undervisningen. Studenters tilfredshet 1) Registrere ønsker og kritikk fra studentene, og vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk. Arbeidsgiveres tilfredshet 2) Vedlikeholde og styrke det gode samarbeidet med arbeidsgiverne med henblikk på å opprettholde solid yrkesrelevans i sykepleiestudiet 2) Avholde veilederkurs jevnlig 2) Vurdere om studentene må tilegne seg bedre kunnskaper i psykiatri. Gjennomstrømning og eksamenskarakterer 1) Vurdere tiltak med sikte på å få til bedre gjennomstrømning 1) Vurdere tiltak for å sikre inntakskvaliteten 25

26 10. VEDLEGG Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 26

27 10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen i Buskerud Dato: 15. april 2005 Tid Tema Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Pause Møte med studenter Pause Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig Lunsj Møte med faglig / vitenskaplig personale Omvisning på studiestedet Møte med høgskolens praksisveilerere Pause Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner Pause Møte med arbeidsgivere Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon som har blitt overlevert komiteen. Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar

28 Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Fase 3 Høgskolen i Buskerud Ny vurdering av fagmiljøet Tillegg til hovedrapport av Ferdigstillelsesdato for tillegg:

29 FORORD Komiteen som i forbindelse med revidering av akkreditering har foretatt ny vurdering av fagmiljøet ved bachelorgradutdanning i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud legger med dette fram sin rapport. Rapporten omhandler vedtakspunktet som i NOKUTs styres vedtak av ble gitt to års frist for forbedring. Rapporten er derfor å betrakte som et tillegg til hovedrapporten som ble lagt frem i Komiteens mandat er å vurdere om fagmiljøet nå tilfredsstiller standarder og kriterier i forhold til vedtaket som ble gjort i Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i: NOKUTs Forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av , 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. Den sakkyndige vurderingen er foretatt på bakgrunn av institusjonenes selvevaluering og opplysninger om fagmiljøet innhentet av NOKUT. Det er ikke foretatt institusjonsbesøk. De sakkyndige har gjennomført et todagers oppstartsmøte i regi av NOKUT. Komiteens innstilling er enstemmig. Porsgrunn og Borås, 11. april 2008 Mette Karoliussen førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Kerstin Segesten professor Hõgskolan i Borås 2

30 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR VURDERINGEN HISTORIKK GRUNNLAG FOR NY VURDERING GJELDENDE FORSKRIFT DOKUMENTASJON DET INNRAPPORTERTE DATAGRUNNLAGET OG NOKUTS BEREGNINGER Forhold vedrørende stipendiaters tilknytning til fagmiljøet en formell avklaring HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT NY VURDERING AV FAGMILJØET OPPLYSNINGER OM FAGMILJØ FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD STØRRELSEN PÅ FAGMILJØET ANGIS I ÅRSVERK, OG SKAL VÆRE TILPASSET UNDERVISNINGS- OG VEILEDNINGSBEHOVET FOR STUDIET, SAMT DEN FORSKNING OG DET FAGLIGE ELLER KUNSTNERISKE UTVIKLINGSARBEIDET SOM SKAL UTFØRES Beskrivelse Vurdering Konklusjon MINST 20 % AV FAGMILJØET SKAL DEKKES AV ANSATTE MED FØRSTESTILLINGSKOMPETANSE Beskrivelse Vurdering Konklusjon KOMITEENS SAMLEDE KONKLUSJON OG ANBEFALINGER KONKLUSJON ANBEFALINGER INSTITUSJONENS DOKUMENTASJON OG KVANTITATIVE DATA TABELL 1 FAGMILJØETS BIDRAG I STUDIET TABELL 2 ANTALL STUDENTER OG KANDIDATER (DBH-KATEGORIER) TABELL 3 ANTALL VITENSKAPELIG TILSATTE (DBH-KATEGORIER) TABELL 4 SAMARBEID OG NETTVERK MED ANDRE INSTITUSJONER TABELL 5 VITENSKAPELIG PUBLISERING (SOM OPPGITT I DBH) TABELL 6 FORSKDOK VEDLEGG PRESENTASJON AV KOMITEEN MANDAT FOR SAKKYNDIG KOMITÉ FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING (UTDRAG)

31 SAMMENDRAG Den sakkyndige komiteen som har vurdert fagmiljøet tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud anbefaler fornyet akkreditering. Utgangspunktet for denne nye vurderingen av fagmiljøet ved Høgskolen i Buskerud er vedtak av 10. november 2005 fattet av NOKUTs styre, der det fremkom at Høgskolen i Buskerud ikke oppfylte kravene til opprettholdelse av tidligere gitt akkreditering. Høgskolen i Buskerud måtte ifølge vedtaket styrke sitt fagmiljø. For styrking av fagmiljøet fikk Høgskolen i Buskerud to års frist for ny fremstilling. Fagmiljøet er nå vurdert på nytt og sakkyndig komité har kommet frem til at studiet nå oppfyller kravene slik disse fremkommer i NOKUTs standarder og kriterier. NOKUTs kriterier er tallfestet når det gjelder omfang av førstestillingskompetente. Denne vurderingen er derfor i stor grad avhengig av innrapportering av fagmiljøets tallmessige størrelse og dermed kvantitative rammebetingelser. Men like viktig er det at fagmiljøet tilknyttet studiet er tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet og oppfyller det FoUarbeidet som bør være tilknyttet et bachelorgradstudium i sykepleie. Komiteen har derfor også sett på forhold som omhandler den kvalitative sammensetningen, omfang og nivå samt forholdet mellom antall ansattårsverk og antall studenter tilknyttet studiet. Komiteen finner at Høgskolen i Buskerud oppfyller både de kvantitative og de kvalitative kravene slik disse fremkommer i NOKUTs forskrift.

32 1. BAKGRUNN FOR VURDERINGEN 1.1. Historikk NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier og mastergradsstudier i sykepleie og sykepleievitenskap. Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Fase 1 - NOKUT engasjerte syv sakkyndige komiteer til ekstern uavhengig vurdering av til sammen 33 studietilbud. Komiteene foretok institusjonsbesøk med en rekke intervjuer. For hvert studietilbud skrev komiteene rapport på bakgrunn av både skriftlig dokumentasjon og observasjoner gjort ved institusjonsbesøk. Rapporten konkluderte med en vurdering av om studietilbudet tilfredsstilte de krav som var satt, samtidig som de ga råd til videre utvikling av studietilbudet. Vedtaket i NOKUTs styre 10. november 2005 om revidering av akkreditering var basert på både de sakkyndiges rapport og kommentarene fra institusjonen. NOKUTs styre fattet følgende vedtak for Høgskolen i Buskerud: 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradsstudium i sykepleie må Høgskolen i Buskerud: to år fra vedtaksdato dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger. 4. Styret vil for øvrig bemerke at komiteens anbefaling om å relatere bestått/ikke bestått til den graderte karakterskalaen, ikke er i overensstemmelse med retningslinjene som ligger til grunn for ECTS-skalaen.1 Vedtakene er blitt fulgt opp gjennom to påfølgende faser. Fase 2 - I november 2006 gikk fristen ut for de institusjonene med ett års frist på å utbedre svakheter i forhold til henholdsvis studieplan/fou, kvalitetssikring av praksisstudier, og infrastruktur. Høgskolen i Buskerud var ikke berørt av denne fasen. Fase 3 - Oppfølging av vedtak med to års frist for utbedring av fagmiljøet tilknyttet bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud er med dette foretatt, og de sakkyndiges vurderinger og konklusjoner fremkommer i denne rapport. 1 Dette punktet er en korrigering fra styret i forhold til en av de sakkyndige komiteene og deres kommentarer til karakterskalaen. 5

33 2. Grunnlag for ny vurdering 2.1 Gjeldende forskrift Vurderingene i 2005 ble foretatt etter NOKUTs forskrift av Forskriften er senere revidert, og gjeldende vurderingsgrunnlag er derfor NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av Det er gjort endringer i forskriften som medfører at den nye vurderingen blir foretatt i forhold til følgende standard med utvalgte kriterier: 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Komiteens konklusjon er basert på forskriftens tekst. 2.2 Dokumentasjon Vurderingen bygger på tabellsamling vedrørende kvantitative data utfylt av institusjonen selv, følgebrev der det beskrives hvordan institusjonen har arbeidet med utvikling av fagmiljøet, CV er på samtlige ansatte samt plan for FoU-arbeidet tilknyttet studietilbudet innkommet november Se for øvrig liste med dokumentasjon i vedlegg. På etterspørsel fra NOKUT ble det i januar 2008 sendt inn utdypninger og presiseringer av denne dokumentasjonen. 2.3 Det innrapporterte datagrunnlaget og NOKUTs beregninger Institusjonene som er berørt av Fase 3 av Revidering sykepleie ble i forbindelse med ny innrapportering av sitt fagmiljø bedt om å fylle ut en tabellsamling for kvantitative data utarbeidet av NOKUT. Her ble det spurt om opplysninger om de ansatte, antall studenter og faglig produksjon. Disse utfylte tabellene har utgjort datagrunnlaget for beregningen av andel førstestillingskompetanse ved studiestedet (se kap 5). Det ble nødvendig å foreta en presiseringsrunde i forhold til det innrapporterte tallmaterialet da det var stor variasjon i om og hvordan de ulike institusjonene hadde rapportert forhold som berørte timelærere, permisjoner, vikarer og administrativt arbeid. NOKUT har i sine beregninger på bakgrunn av presiseringer gjort i samråd med institusjonene forsøkt å jevne ut disse ulikehetene. Øvrige justeringer i tallmaterialet har oppstått med bakgrunn i eventuelle stipendiaters innsats i fagmiljøet Forhold vedrørende stipendiaters tilknytning til fagmiljøet en formell avklaring Høgskolen i Buskerud har i tabellsamling for kvantitative data (se kap 5) rapportert inn sine årsverk tilknyttet bachelorstudiet i sykepleie. Det fremkommer i rapporteringen at det har, 6

34 særlig grunnet vedtakene etter Fase 1, vært en aktiv rekrutterings- og kompetansehevingsprosess for å øke omfanget av førstestillingskompetente ved sykepleieutdanningene. De sakkyndige komiteene som er tilknyttet Fase 3 foretok i sitt oppstartsmøte en felles vurdering av hva som ville være en best mulig vurdering av tallgrunnlaget som omhandler stipendiatenes bidrag inn i fagmiljøet. Her ønsker de sakkyndige å skille mellom doktorgradsstuderende med og uten førstestillingskompetanse. Førstelektorer som er i et doktorgradsløp bør, med mindre de formelt er i permisjon fra sin førstelektorstilling og er erstattet tilsvarende med en vikar, regnes inn i fagmiljøet med sin totale årsverksinnsats. Førstestillingskompetente har et særlig ansvar for avdelingens FoU, og selv om de bruker deler av sitt årsverk til eget forskningsarbeid vurderer de sakkyndige disses bidrag som så viktig at årsverksinnsatsen telles med i sin helhet. Høgskolelektorer som er i et doktorgradsløp kan enten være midlertidig ansatt som stipendiat, og dermed være permittert fra sin faste stilling som høgskolelektor, eller ha avtale om å få benytte sin tildelte FoU-ressurs til egen kompetanseutvikling gjennom sitt doktorgradsarbeid, og dermed ikke nødvendigvis delta i avdelingens FoU. I begge tilfeller mener de sakkyndige at FoU-bidraget ikke skal regnes med i den totale årsverksinnsatsen. Denne vurderingen fører til noen justeringer i tallmaterialet fra de innrapporterte opplysningene til det beregnede grunnlaget. Disse forskjellene er angitt i tabell 1 i det følgende. 7

35 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT NY VURDERING AV FAGMILJØET 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 3.1 Opplysninger om fagmiljø for Høgskolen i Buskerud Tabell 1 viser beregninger gjort på bakgrunn av det innsendte datamaterialet slik disse fremkommer i Skjema for kvantitative data (tabell 1 5) utfylt av institusjonen. På bakgrunn av de innrapporterte tallene fra samtlige 28 studiesteder som inngår i Fase 3, er det utregnet et landsgjennomsnitt. Disse er oppgitt i tabellene. Tabell 1: Faglige årsverk Høgskolen i Buskerud Årsverk totalt Andel 1. still. kompetanse i % HiBu Faglige årsverk HiBu Landssnitt Landssnitt 1 Årsverk totalt (som oppgitt av institusjonen) 25,7 24,6 25,66 % 24,1 % 2a derav årsverk til undervisning og veiledning 2,5 16,5 17 % 2b derav årsverk til forskning og utvikling 3,6 48 % 2c derav årsverk til annet 0,27 7 % 3a Antall stipendiater 0,25 3,2 3b Stipendiatårsverk i FoU, totalt - 1,8 3c Stipendiatårsverk i FoU, gitt av førstelektorer - 0,4 4 Årsverk fra timelærere (regnet inn i 2a) 0,25 0,5 5 Årsverk totalt (som beregnet av NOKUT) 25,7* 23,6 24,8 %** 24,9 %*** *Tallet i kolonnen Årsverk totalt og rad 5 framkommer ved å ta tallet i rad 1, minus det i 3b, pluss det i rad 3c. Dvs at totalen er medregnet de stipendiatene som er førstelektor sin FoU, mens andre stipendiaters FoU ikke er medregnet. ** Dette tallet er prosenttallet av årsverk totalt (som beregnet av NOKUT) - Tallet indikerer om kravet om minst 20 % førstestillingskompetanse er bestått. *** Dette tallet er nytt landssnitt beregnet ut ifra alle beregnede tall for alle institusjoner som inngår Fase 3, og avviker derfor fra tallet i kolonne 1. Tabell 2: Ansatte og studenter - forholdstall Ansatte, studenter og studenter pr årsverk HiBu* Landssnitt 6 Personer i faglige stillinger (minus timelærere) Antall studenter (som oppgitt) Antall studenter per årsverk totalt 15,7 14,2 8 9 Antall studenter per årsverk til undervisning og veiledning 27,9 20,4 *Disse tallene er hentet fra tabell 2-5 i tabellsamling for kvantitative data (se kap 5). 8

36 3.1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres Beskrivelse Søknadens oversikt viser at lærerne i BA-programmet i hovedvekt har høgskolelektorkompetanse med en høy stillingsbrøk, noe som skaper kontinuitet i utdanningen. De fleste har også varierte typer av pedagogisk utdanning som i tillegg beriker studiet. BA-programmet understøttes av førstestillinger både innenfor BA-programmet og fra masternivå. Komiteen har notert at der foreligger et tydelig kompetanseutviklingsprogram som ivaretar fortsatt utvikling av fagmiljøet. Fagmiljøet viser en bredde som omfatter både naturvitenskap og sosial- og humanvitenskap i tillegg til hovedvekten på sykepleievitenskap. Oversikten viser også at BA-programmet har få timelærere. Noe som tyder på god spesialkompetanse i eget fagmiljø. BA-programmet har 403 studenter og det innrapporterte tallmaterialet viser at antall studenter per faglig årsverk er 16. Dette ligger noe over landsgjennomsnittet. Komiteen har notert seg en god spredning på praksiserfaring i fagmiljøet noe som kan gi ny praksiskunnskap samtidig med verdifull erfaringsforståelse. Oversikten over permisjoner viser at fagmiljøet også gis permisjon til faglig oppdatering i praksisfeltet. Søknaden viser at fagmiljøet har tildelt FoU-tid i varierende grad. Førstestillingene anses å ha en rimelig prosentandel til FoU som kan sikre en faglig utvikling. Størstedelen av høgskolelektorene har begrenset FoU-tid. Komiteen har også notert seg at fagmiljøet har et antall publikasjoner som ligger godt over landsgjennomsnittet, noe som viser at miljøet bidrar til den faglige utviklingen Vurdering Komiteen anser at fagmiljøet er godt tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet. Komiteen har særskilt notert seg høgskolens bevisste rekruttering og systematiske satsing på utvikling av både akademisk kompetanse og praktisk faglighet i fagmiljøet. Permisjonssøknadene bærer preg av at høgskolen også legger vekt på å oppdatere praksiskunnskapen. Høgskolens planer for fremtidig kompetanseutvikling anses å være hensiktsmessig for BAprogrammets kvalitet. Forsknings- og utviklingsarbeidet synes å være tilpasset en videre kompetanseutvikling og å sikre undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet. Komiteen anser det svært viktig at lederfunksjonene innehas av personer med høy formell kompetanse. Søknaden viser dette. Imidlertid er endringer i lederskap vanlig i høgskolene. Derfor vil komiteen minne om viktigheten av dette. 9