Universitetet i Stavanger. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetet i Stavanger. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie"

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Universitetet i Stavangers (tidligere Høgskolen i Stavanger) bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 19. april Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Umeå, Drammen, Oslo, Trondheim, 30. august 2005 Per-Olof Sandman professor Umeå universitet Komiteens leder Inger Margrethe Holter dekan Høgskolen i Buskerud Ingrid Hanssen førsteamanuensis Lovisenberg diakonale høgskole Guro Karlsholm student Høgskolen i Sør-Trøndelag 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement Konklusjon og anbefaling INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse og vurdering Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet

4 Beskrivelse Konklusjon og anbefaling Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Institusjonen ligger plassert på Ullandhaug like utenfor Stavanger. Den er en statlig institusjon som etter institusjonsakkreditering utført i regi av NOKUT fikk godkjenning for endret status fra akkreditert høgskole til universitet. Denne endringen trådte i kraft fra 1. januar Universitetet i Stavanger (UiS) har med dette fullmakt til selv å opprette og legge ned studietilbud på alle nivåer. Institusjonen har 179 studieplasser pr. årskull på bachelorgradsstudiet i sykepleie, og tar opp litt i overkant av dette tallet hver høst. Det tilbys et deltidsstudium over fire år i Egersund. Institusjonen har flere etter- og videreutdanningskurs som retter seg mot helse- og sosialsektoren. Fra høsten 2005 startes det opp et mastergradsstudium i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektiv Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 19. april Til sammen møtte komiteen 36 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 23. november Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

7 o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Studiet i sykepleie foregår i et pent bygg i vakre, landlige omgivelser. Overgangen fra å være en høgskole til en del av et universitet har medført store endringer. Universitetets valgte strategi for å få universitetsstatus gjorde at andre fag enn helse- og sosialfagene ble prioritert. Fakultetet har innenfor egne rammer stått for utviklingen og oppbygningen av avdelingens kompetanse. Studietilbudet tar utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn hvor mennesket gjør erfaringer i samspillet mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner. Studietilbudet baserer seg på tre grunnforutsetninger: Det unike mennesket og dets ukrenkelighet, Omsorg og Læring. Man har delt inn studiet i årsenheter og således ennå ikke i moduler. Vedrørende det pedagogiske grunnsynet, har man innført nye studentaktive metoder. Man har som målsetning å utdanne faglig dyktige, ansvarsfulle og omsorgsfulle sykepleiere. For å nå det målet streber man etter å ha en tett oppfølging av studentene, spesielt tilrettelagte metoder for studenter i mindre grupper, samt gode ressurser for praktisk undervisning og godt samarbeid med praksisfeltet. Studiene har en faglig profil som spesielt vektlegger anerkjennelse av pasienten og relasjonen mellom pasient og sykepleier. Studiene hviler på fenomenologisk grunnlag. Ytterligere et kjennetegn på studiene ved UiS er at studentene forventes å være/bli samfunnsfaglig orientert og engasjert Vurdering Komiteen oppfatter den profilbeskrivelsen som presenteres mer som en holdningsbeskrivelse enn en fagprofil, og at en så allmenn uttrykt beskrivelse av profil kan gjøre det vanskelig å se det unike i studietilbudet ved UiS. Det vil si at eksempelvis et helhetlig menneskesyn eller en studentaktiv pedagogikk ikke er noe som er særegent for studietilbudet ved UiS. Det positive ved den beskrevne profilen er at denne er kjent blant studentene. Universitetet trenger å utarbeide en mer spesifikk profil for studietilbudet. Brukermedvirkningsperspektivet (empowerment) og etikk er profilområder det arbeides med å utvikle og som man ser som forskningsfelt i de kommende år. Andre områder som er nevnt og som kan gi en mer spesifikk profil, er rehabilitering og kronisk syke og intensiv sykepleie. UiS skriver i sin selvevaluering av man forventer lojalitet fra studenter og lærere i relasjon til verdigrunnlaget. Like viktig som lojalitet kan jo være en utdanning som oppmuntrer til nytenking og kritisk refleksjon. 8

9 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Institusjonen ønsker å utvikle et studietilbud der man som student lærer seg å ta ansvar for en livslang læring. Man vil gi en utdanning der man knytter sammen teoretisk og praktisk kunnskap på høyeste nivå for pasientens, studentens og samfunnets beste. Institusjonen har ambisjoner om å øke lærernes tid til forskning og utviklingsarbeid i løpet av de nærmeste fem år. Videre har man ambisjoner om å øke andelen ansatte med førstekompetanse. Man vil bli enda mer aktiv i forhold til å anvende studentaktive metoder, simulering som en metode for klinisk ferdighetstrening og IKT i undervisningen. Man har også ambisjoner om å gi visse kurselementer (vitenskapsteori og etikk) i samarbeid med andre studietilbud. Man vil fortsette arbeidet med å utvikle studieprogrammet i moduler for å øke mulighetene for nasjonal og internasjonalt utveksling. De største utfordringene de nærmeste fem årene beskrives som det å opprettholde gode relasjoner til praksisfeltet for å trygge gode praksisplasser. Man vil også forsøke å komme i gang med et bedre samarbeid med praksisfeltet vedrørende FoU-arbeid. Ytterligere et viktig område er å stimulere studentene til å medvirke i undervisning og utviklingsarbeid for å skape en kultur der man i mindre grad skiller mellom forskning og undervisning Vurdering Den forskning som foregår ved instituttet gjenspeiles i liten grad i bachelorgradsstudiet, og det vil medføre en hel del arbeid å få forskningen mer integrert. En ønsker derfor etter hvert å involvere bachelorgradsstudentene i de forskningsprosjektene som pågår. En måte å gjøre dette på, er å få studentene til å ha fokus på den forskningen som foregår ved institusjonen i sitt arbeid med bachelorgradsoppgaven. Dette vil kunne føre til at førstekompetente lærere blir nærmere knyttet til bachelorgradsstudentene gjennom rollen som veiledere. Det finnes få visjoner som beskriver det å stimulere studentene til å bli mer aktive innenfor universitetet. I samtaler med studentene fremkommer det at de ikke stimuleres til å delta i aktiviteter utenfor sitt eget fagområde. Det synes å være dårlig sammenheng mellom den beskrevne profilen og den forskningen som foregår ved UiS. En måte å gjøre programmets profil mer levende er å styrke sammenhengen mellom de forskningsområder der man er sterkest. Man arbeider nå for å skape slik sammenheng, bl.a. ved at doktorgradsstipendiater ved institusjonen forsker på temaer knyttet til mennesker i sorg og mennesker med selvmordsadferd. Det er dessuten planer om å opprette et masterprogram. Det framgår ikke hvordan man har tenkt å fordele de førstestillingskompetente lærekreftene mellom bachelorgradsstudiet og en framtidig mastergradsstudium. 9

10 Konklusjon og anbefaling Det vil alltid være en avveining mellom hvordan arbeidsoppgavene for lærere med førstekompetanse generelt og forskningskompetanse spesielt bør fordeles mellom master- og videreutdanninger og bachelorgradsprogrammer. Vi anbefaler at Det foretas administrative grep som øker samarbeidet mellom de ulike avdelingene ved UiS slik at bachelorgradsprogrammet oppnår større forskningsnærhet. 10

11 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Det foreligger en studieplan der opptakskravene fremgår, studiets mål er beskrevet, og det fremkommer hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene forventes å inneha etter fullførte studier. Videre er der beskrevet former for læring, og eksamens- og vurderingsordninger oppfyller de kravene som stilles. Det er satt opp et pensum for utdanningen. Studieplanen inneholder informasjon om særtrekkene ved bachelorgradsstudiet, hva det kvalifiserer til, og hvilke konkrete fag, emner og emnegrupper med valgmuligheter studiet kan bestå av. Av studieplanen ved UiS framgår også hvilken kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og arbeidsliv. Studietilbudet oppfattes av studentene å ha en styrke når det gjelder relasjoner, omsorg og etikk. Ifølge studentene skulle de gjerne hatt mer fokus på de naturvitenskapelige støttefagene, men de berømmer lærerne stort sett for å være dyktige både når det gjelder fag og pedagogikk. Enkelte lærere trenger imidlertid ifølge studentene oppdatering når det gjelder praksis. Studentene opplever at studietilbudet er preget av orden og system. De får klare, entydige beskjeder av lærerne og oppmuntres til å ta kontakt, selv om de er kritiske til studietilbudets innhold og opplegg. Studentene opplever at lærerne stimulerer til kreativ og kritisk tenkning. I forbindelse med kvalitetsreformen er store skriftlige eksamener erstattet med mindre deleksamener/arbeidskrav for å dokumentere læringsprosessen og sikre fortløpende tilbakemeldinger til studentene. Studentene opplever at de får en utdanning som er forskningsbasert. Lærerne stimulerer til å lese annen litteratur enn det som anvises i pensum. Studentene lærer å bruke de elektroniske søkemotorene som er tilgjengelige på biblioteket, men er ikke aktive når det gjelder å søke i databasene. Studieplan og arbeidskrav er ikke lagt opp slik at dette er nødvendig. De møter enkelte forskere i enkelte undervisningstimer, men har dårlig kunnskap om den forskningen som pågår, og er som studenter aldri involvert i lærernes forskning. Pensum inneholder stort sett kun norsk litteratur, og en stor del av de artikler man leser på engelsk har norske forfattere. Studentene er inndelt i faste studiegrupper (basisgrupper). Basisgrupper som ikke fungerer godt, får hjelp fra veileder med problemløsning. Gruppene kan også bli omstrukturert om nødvendig. Det er ikke mulig å fullføre studiet uten selv å ha gjort en aktiv studieinnsats relatert til gruppearbeid og lesning av pensumlitteraturen. Mengden og kvaliteten av oppfølgingen av studentene i praksis varierer fra lærer til lærer. Noen holder seg til skolens minimumskrav, mens andre gir mer. Studentene opplever at deleksamenen, som er plassert midt i første praksisperiode, stjeler fokus fra læringen i praksis. Instituttet har et særdeles godt samarbeid med praksisfeltet, noe som gir studentene de beste forutsetninger for kliniske studier. Studentene kjenner seg velkomne, praksisplasseringene er 11

12 vel forberedt og studentene opplever at de oppmuntres til å ta stort eget ansvar. Lærerne oppfatter studentene som meget motiverte og at de vurderer den kliniske delen av utdanningen høyt. Institusjonen har et system for å støtte svake studenter i praksis og vektlegger viktigheten av at studentene som ikke består sine praksisstudier strykes. Her har man utviklet et godt samarbeid mellom studiestedet og praksisstedet. En svakhet i dette samarbeidet er at den kliniske kompetansen blant institusjonens egne lærere anses som ujevn, og enkelte lærere har sin kliniske erfaring fra langt tilbake. Praksisstedene opplever et godt samarbeid med studiestedet. Man har god kontakt med lærerne mye på grunn av stor grad av kontinuitet Vurderinger Det arbeides med en ny modulbasert studieplan. I og med denne moduliseringen blir naturvitenskapelige fag skilt ut som egne eksamensemner, noe man mener vil øke fokus på disse fagene. En absolutt majoritet av all pensumlitteratur er norsk. Det kan bety at mye aktuell kunnskap ikke presenteres for studentene. Det arbeides nå med å trekke inn mer engelsk litteratur på pensum. Studentene får opplæring i søk i databaser, men gjør det i begrenset omfang. Et større innslag av oppgaver som krever litteratursøk bør overveies tatt inn i programmet, særlig på bakgrunn av at instituttet har som profil å stimulere studentene til livslang læring. Det er en avstand mellom forskning og grunnutdanning som gjør at studentene har ganske dårlige kunnskaper om den forskningen som bedrives med instituttet. På dette området arbeides det nå med å ta inn mer av den forskning som bedrives i fagmiljøet på pensum. En bør i tillegg trekke forskerne i større grad inn i undervisningen innen de områdene der de har sin ekspertise. Et skritt på veien er at ansatte med førstekompetanse fra høsten 2005 skal presentere sin forskning for bachelorgradsstudentene, slik at den blir bedre integrert i studiet. En annen utfordring er å få til en større grad av akademisering for studentene av de kliniske studiene. Det gjelder både pedagogikk og innhold. Hva betyr det å være aktivt lærende når de er ute i kliniske studier? Konklusjon og anbefaling Komiteens oppfatning er at Institutt for sykepleie, UiS, kjennetegnes av god orden. Studentene forteller at de får klare, entydige beskjeder fra lærerne og at de oppmuntres til å ta kontakt, selv om det gjelder kritikk mot studieprogrammets innhold og opplegg. Utdanningen oppfattes som høgskolemessig i den forstand at studentene stimuleres til kreativ og kritisk tekning. Det foreligger en studieplan med opptakskrav og mål, og der det også fremgår hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene forventes å ha etter fullførte studier. Studentene opplever at de får en utdanning som er forskningsbasert, selv om de i begrenset omfang leser annen litteratur enn den som er anvist i pensum. Den absolutte hoveddelen av litteraturen er på norsk. Instituttet har tilgang på gode praksisplasser. Det er komiteens oppfatning at studieplanen oppfyller kriterier i tråd med NOKUTs forskrift. 12

13 Komiteen vil anbefale institusjonen om å gjøre følgende: Stimulere studentene til i større grad å søke etter egen litteratur både i forbindelse med teoristudiene og med praksisstudiene. Ta inn forskningsaktive lærere i bachelorgradsprogrammet i større utstrekning enn hva som nå er tilfelle. 13

14 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse De vitenskapelige ansatte er direkte knyttet til sykepleieutdanningen. Stort sett all undervisning gis av fast ansatte, totalt 46 årsverk. Det finnes en førstelektorplan og også en plan for økning av andel ansatte med førstestillingskompetanse. Relatert til dette har UiS vedtatt et førstelektorprogram med oppstart høsten Institutt for helsefag opplever at de ikke er prioritert i tildelingen av stipendiatstillinger innenfor eget universitet, hvilket gjør det vanskelig å stille midler til rådighet for forskningsutdanning på doktorgradsnivå. I selvevalueringen angis andelen lærere med førstestillingskompetanse til 19,3 % av de faglig/vitenskapelige ansatte. Ved komiteens institusjonsbesøk var det uklart hvor stor del av sin stilling disse personene brukte i grunnutdanningen. Som nevnt under punkt 2.2.2, øker denne uklarheten på grunn av planene om å opprette et mastergradsstudium. Fordelingen av de førstestillingskompetente lærekreftene mellom bachelorgradsstudiet, videreutdanningene og en framtidig masterutdanning er noe som må avklares. Pedagogisk personale med førstekompetanse går i dag ikke direkte inn i undervisningen på bachelorgradsnivå, men stimulerer og gir faglig støtte til resten av kollegiet. Planen er at de skal trekkes mer inn i undervisningen. Førstekompetente lærere har i dag liten innflytelse på valg av pensum. Mange av lærerne anses å ha aktuelle kunnskaper fra praksisfeltet, mens andre har det i begrenset omfang. Det mangler en plan for hvordan lærernes kliniske kompetanse skal opprettholdes og fornyes. Lærerne kan bruke sin FoU-tid til å oppdatere seg i klinisk praksis. Samarbeidsavtalen med SUS gir mulighet for hospitering (bistillinger). I tillegg har lærerne avsatt 5 % av sin arbeidstid til faglig oppdatering, og kan benytte denne tiden i praksis. Lærernes funksjon i forbindelse med studentenes praksisstudier er fra UiS side primært ansett å være av pedagogisk art, mens det er øvingssykepleierne som skal fungere som rollemodeller for studentene. Det er imidlertid et ønske både fra studentene og fra praksis at lærer skal komme mer inn i avdelingene og være tydeligere rollemodeller for studentene, og ikke bare delta i praksis som pedagoger. I de tilfeller det ansettes lærere uten pedagogisk kompetanse, skal disse innen tre år har skaffet seg slik kompetanse. Alle ansatte har fem prosent av sin arbeidstid satt av til faglig oppdatering. I tillegg kan alle ansatte søke om FoU-tid. I gjennomsnitt bruker lærerne 24,3 % av sin tid til FoU. Den tid som brukes til dette skal dokumenteres i form av publikasjoner, rapporter etc. Det er opprettet en FoU-plan for instituttet. I denne planen angis følgende satsningsområder: Forebygging/helsefremming, Rehabilitering, Ledelse og administrasjon, samt Sykepleie til kritisk syke. Studentene tar ikke del i det FoU-arbeidet som drives ved instituttet, og det er også lite, om noe, samarbeid med praksisfeltet om felles FoU-prosjekter. Det pedagogiske personalet opplever å ha fått liten støtte til sin undervisning i en tid preget av turbulens både på grunn av overgangen fra høgskole til universitet og overgang til ny rammeplan/studieplan og nye undervisningsmetoder (mapper/studiekrav/basisgrupper). Studentene opplever at det er et åpent miljø mellom studenter og lærere. Det er lett å si ifra om ting. De kan dessuten ta opp ting anonymt og gjennom skolens elektroniske verktøy. 14

15 Det arbeides for at den forskningen som foregår på universitetet/avdelingen i større grad skal prege studentenes undervisning og prosjekter og i det hele tatt komme studentene mer til gode. Studentene kjenner i dag lite til den forskningen som bedrives. Det er opprettet forskningsgrupper blant det pedagogiske personalet om følgende temaer: Helsefremmende arbeid: Forskningsprogrammet Kvinners mentale helse i forbindelse med barnefødsler (to stipendiatstillinger og én postdoc-stilling) Sykepleie til akutt og kritisk syke. Brukermedvirkning: Brukerrettigheter innen helse og sosialsektoren. Implementering av individuell plan innen rusomsorg og implementering av individuell plan i sykehus. Annen forskning er knyttet til helseetikk, mestring av diabetes, mestring av kroniske smerter, mestring av anginasmerter og det å leve med hjertesykdom. Samarbeidet med praksisfeltet har primært vært relatert til studentenes kliniske praksis. De siste årene har instituttet og praksisfeltet fokusert mer på FoU-samarbeid. På prosjektposten, som besto som ren prosjektpost i 12 år, ble det i stor grad arbeidet med felles prosjekter og fagutvikling. Det utarbeides felles FoU-prosjekter også ved andre poster og det er en økende bevissthet om kliniske problemstillinger. Bachelorgradsprogrammet i sykepleie er et av mange bachelorgradsprogram ved UiS. I samtalen med studentene kom det fram at det etter deres mening er svært begrenset kontakt med studenter fra andre utdanninger. De mener at de er passive i relasjon til det som foregår ved andre studietilbud. De benytter for eksempel ikke muligheten til å delta på forelesninger som kunne være interessante og nyttige for dem ved andre studietilbud ved universitetet. Også lærerne opplever seg mer som å tilhøre en sykepleieutdanning ved universitetet enn som en aktiv del av universitetet Vurdering Komiteen finner at UiS har en forholdsvis høy andel lærere med førstekompetanse. Høgskolen er dessuten relativt raus når det gjelder utdeling av FoU-tid (gjennomsnittlig 24,3 % per stilling). Studentene synes de får en forskningsrelatert utdanning, selv om de hevder at de i svært liten grad møter forskere i undervisningen. Forskningsarbeidet som utføres ved instituttet bør tydeliggjøres både for de øvrige ansatte og studentene og trekkes mer aktivt inn i bachelorgradsprogrammet. Det bør dessuten komme tydelig fram hvor mye av instituttets FoU-tid som kommer bachelorgradsstudiets lærere til del, og hvordan denne tiden benyttes. Den eksisterende FoU-planen er ikke helt i samsvar med den forskningsprofil som ble presentert av forskerne. Det blir her en avveining av i hvilken grad dagens forskningsaktiviteter skal påvirke valg av forskningsprofil og hvor strengt en vedtatt forskningsprofil skal følges. Det er viktig å finne en balanse mellom åpenhet for personalets interesseområder og den vedtatte forskningsprofilen. Dersom områdene som tilgodeses med tid og ressurser blir for stringente og snevre, kan dette føre til at man mister personale eller ikke får søkere som har andre interesseområder. De gjennomsnittlig 24,3 % av stillingen som lærerne har til disposisjon til FoU-aktiviteter, vil med fordel kunne benyttes til klinisk kompetanseheving. Det er dessuten stor interesse fra praksisfeltets side om sterkere samarbeid med instituttet om FoU-arbeid. Ved samtalen 15

16 framkom for eksempel at de gjerne ville ha kontakt med forskere som de kan diskutere kliniske problemer med og/eller samarbeide med for å finne fram til ny kunnskap Konklusjon og anbefaling Komiteen mener at Institutt for sykepleie ved UiS har et undervisningspersonale med faglige og pedagogiske kvalifikasjoner på det nivå som kreves for undervisning ved akkrediterte institusjoner. Det foreligger en kompetanseutviklingsplan for å øke andelen lærere med førstekompetanse og man har i dag stort sett oppnådd de 20 % som er kriteriet. Komiteen får imidlertid inntrykk av at forholdsvis få av lærerne med førstekompetanse er tilknyttet bachelorgradsprogrammet, og det er vanskelig å få et klart bilde av i hvilken grad de førstekompetente lærerne har med bachelorgradsstudentene å gjøre. Som nevnt under punkt 2.2.2, arbeider man nå med å få førstekompetente lærere nærmere knyttet til bachelorgradsstudiet og dets studenter. Dette arbeidet bør videreføres sammen med arbeidet med å få bachelorgradsstudenter og praksisfeltet involvert i det FoU-arbeid som foregår ved instituttet. Anbefalinger: Kartlegge i hvilken grad førstekompetente lærere er knyttet til bachelorgradsstudiet og dets studenter Kartlegge på hvilken måte lærernes FoU-arbeidet integreres i bachelorgradsstudiet Utarbeide en plan for å øke studentenes og praksisfeltets medvirkning i instituttets FoUaktiviteter Styrke de aktive forskernes innflytelse på valg av pensum Diskutere problemer/muligheter med en forskningsplan som ikke er kongruent med dagens forskningsprofil, slik at en finner en balanse mellom målstyring og de forskningsinteresser som finnes i lærerkollegiet. 16

17 3.3. Infrastruktur Beskrivelse Undervisningen bedrives i lokaler som var ferdigstilt i Lokalene er formålstjenlige og gjenspeiler det verdigrunnlag som utgjør fundamentet for den arkitektoniske plan ved byggets tilblivelse. Bygget er lyst, varmt, gir kort avstand mellom lærere og studenter, og gir gode muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre. Det finnes store forelesningssaler med all moderne teknikk og et stort antall grupperom. Det som savnes i relasjon til hvordan man i dag organiserer undervisning, er noen mindre auditorier til bruk, når de 170 studentene deles i to eller fire grupper. Instituttet har en fantastisk øvelsesavdeling med moderne utrustning og teknisk utstyr. Man har teknikk for kommunikasjon mellom studenter og lærere (e-post og nettbasert kommunikasjonsplattform). En utfordring kan i framtiden være å ta inn studenter fra andre studieretninger for i større grad å kunne trene med yrkesgrupper som de senere kommer til å arbeide sammen med. I dag foregår all slik samarbeidstrening i praksis og utgjør et viktig punkt ved vurdering av studentens praksis. Inntil videre anser instituttet det som urealistisk å trekke inn andre studentkategorier i øvingsavdelingen, ettersom UiS i dag ikke har andre gradsgivende helsefagutdanninger enn sykepleie. Instituttet har et godt bibliotek med åpningstider som muliggjør studier på dagtid, med relativt mange internasjonale sykepleietidsskrifter og mulighet til å få søkehjelp for litteratur på nettet. Et datarom er tilgjengelig for studenter som ikke har tilgang til pc-er på annen måte. All teoriundervisning foregår i samme bygg, og det er gode vrimlearealer og kantine Vurdering Komiteen finner at infrastrukturen ved UiS er av høy kvalitet. Når det gjelder øvingsposten, er det en utfordring å videreutvikle den kliniske undervisningen, både til innhold og pedagogikk. Den kliniske undervisningen er lærermessig ressurskrevende. Man kan tenke seg et system der eldre studenter til dels underviser yngre, og et økt innslag av kyndighetstrening gjennomført ved hjelp av moderne teknikk for å frigjøre tid for lærerne og for å gjøre undervisningen mer studentaktiv. Det kan dessuten være en utfordring å utvikle virksomheten på øvingsavdelingen til å omfatte andre tema enn ren ferdighetstrening. Et eksempel her er å la studentene trene på den vanskelige samtalen, og i den sammenheng å utnytte de tekniske mulighetene øvingsavdelingen gir. En del lærere med ansvar for studenter i klinisk praksis gir uttrykk for at det er ressurskrevende å måtte reise til praksissteder utenfor Stavanger for å veilede studenter. Her burde man i større omfang benytte det tekniske utstyret som finnes ved UiS (videokonferansesystemet, bildetelefoni via webkamera) til fjernveiledning Konklusjon og anbefaling UiS har tilfredsstillende infrastruktur både når det gjelder lokaler, IKT-tjenester, bibliotekstjenester og -service. Studiet har tilgang laboratorier med tilhørende infrastruktur. 17

18 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Universitetets kvalitetssikringssystem ble godkjent av NOKUT høsten Ved starten av hvert semester uttaler ansatte og studenter seg om følgende emner: sosiale forhold, faglige forhold, organisering av studiet og studieprosessen. Studietilbudet har en rekke rutiner for å sikre kvaliteten i utdanningen. Det foretas en årlig programevaluering, der lærerne etter innspill fra studentene utvikler og endrer fagplanen. Som en del av programevalueringen gir studentene hvert semester skriftlig eller muntlig tilbakemelding på praksisstudiene og de teoretiske studiene. Hvert kull har en klassens time, der man kan utrykke sine synspunkter på utdanningen. I tillegg har årskoordinatorene møte med de tillitsvalgte én gang hver måned. Tidlig hvert nytt skoleår har man en dialog med studentene. Hvert studentkull som avslutter studiet gjennomfører en sluttevaluering av samtlige emner. Praksisstedene kvalitetssikres gjennom samarbeidsavtaler. Det er ikke lagt opp til en systematisk oppdatering av lærernes kunnskaper i praksis. Praksisoppdatering er noe enkelte lærere gjør på eget initiativ. Studentene fastslår at enkelte lærere har behov for slik oppdatering, men er stort sett fornøyd med lærernes kunnskaper i praksis. Studentene må beherske alle prosedyrer før de kommer ut i praksis og møter pasienter. Det gjennomføres passeringstester i øvelsesavdelingen før studentene går ut i praksis både i 1. og 2. år. Få stryker på disse testene, men mange studenter må ta testene flere ganger før de får gå videre. Pensum revideres årlig. Vanligvis er to faglærere knyttet til hvert tema, og primært er det disse som kommer med pensumforslag. Pensum skal være oppdatert og mest mulig forskningsbasert Vurdering Det er komiteens vurdering at studietilbudet har systemer for å sikre kvaliteten både på de teoretiske og de kliniske studiene. I samtalen med studentene kom det fram at skolen oppmuntrer studentene til å ta aktivt del i og være kritiske til sin utdanning, og at de opplever det trygt å komme fram med synspunkter. Det er imidlertid vanskelig å få studentene til å ta aktiv del i de utviklingsprosesser som er i gang ved instituttet. Studentdeltakelsen i utdanningens komiteer og råd har for eksempel vært svak. Det er en utfordring å øke studentenes delaktighet i utdanningens videre utvikling. Instituttet bør derfor utarbeide en spesiell plan for dette. 18

19 Konklusjon og anbefaling Det er komiteens vurdering at Institutt for sykepleie, UiS, har rutiner som sikrer og videreutvikler kvaliteten på tilbudet. Likevel vil komiteen anbefale følgende: Intensivere arbeidet med å øke studentenes medvirkning og innflytelse over utdanningens utvikling 19

20 3.5. Bachelorgradsreglement Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at det foreligger et reglement som er tilfredsstillende. Det er vedtatt av styret for Høgskolen i Stavanger 20. juni 2004 og ble sist revidert den 2. januar

21 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Instituttet har utarbeidet en internasjonaliseringsplan. Man har nettverkssamarbeid med de nordiske land, samt samarbeidsavtaler med USA, Australia, Tanzania og New Zealand. Studentene har tilbud om utveksling både til teoretiske og til kliniske studier. Instituttet har en internasjonal koordinator i 25 % stilling. I dag mangler teorikurs på engelsk, noe som gjør at det bare er mulig for utenlandske studenter å ta kliniske studier ved UiS. Av tabell 7 i selvevalueringsrapporten framgår at andelen norske studenter som reiser til utlandet er større enn andelen utenlandske studenter som kommer til UiS. Mens instituttet ikke hadde noen utenlandske studenter i 2002 og 2003, kom18 studenter til UiS i Forholdsvis mange lærere deltar på internasjonal utveksling. Under samtalene med studentene ble de spurt om de opplevde at studenter på utenlandsstudier ble godt ivaretatt av utdanningen. Det var studentenes oppfatning at de fikk støtte i den utstrekning de etterspurte den Vurderinger Man kan problematisere internasjonaliseringsarbeidet og reflektere over hvilken type institusjoner UiS bør utvikle samarbeid med. En tanke er å fokusere på andre studietilbud der samarbeidet ikke bare skjer på bachelorgradsnivå, men også på master- og doktorgradsnivå. Det er mulig at en slik bevisst satsning er en forholdsvis lite ressurskrevende måte å arbeide med internasjonalisering på som gir godt utbytte Konklusjon og anbefaling Det er komiteens vurdering at instituttet bedriver et relativt omfattende arbeid med internasjonalisering. Utenlandske studenters muligheter til å komme til Stavanger og delta i teoretisk undervisning er imidlertid i dag små, ettersom man ikke tilbyr kurs på engelsk. 21

22 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse og vurdering Instituttet har utarbeidet fagplan og undervisningsplaner der alle rammeplanens mål blir ivaretatt og iverksatt i både teoretiske og praktiske studier. Instituttet arbeider nå med en revidert fagplan som tydeliggjør hvordan studiepoengene fordeles på temaene for å gjøre fagplanen til et bedre arbeidsredskap for studenter og lærere. Fordelingen av praksis er beskrevet og er i henhold til rammeplanens krav. Man samarbeider ikke med andre studietilbud når det gjelder fellesdelen. Man har opprettet en arbeidsgruppe for å undersøke mulighetene for fellesundervisning i vitenskapsteori, etikk og innovasjon. Dagens undervisningsplaner inneholder temaer som skal forberede studentene på tverrfaglig samarbeid. Rammeplanens lærningsmål følges og både fagplanen og undervisningsplanene konkretiserer rammeplanens ulike områder. Ved siden av samarbeidet mellom studenter, lærere og kontaktsykepleier, har man et organisatorisk samarbeid, hvor de forskjellige aktiviteter tar sikte på å utvikle de kliniske studiene Konklusjon og anbefaling Det er komiteens vurdering at bachelorgradsstudiet i sykepleie ved UiS oppfyller UFDs rammeplan. 22

23 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Beskrivelse SINTEF Helses rapport for studietilbudet viser at av kandidatene fra Universitetet i Stavanger er 47 % fornøyd med studiet og 69 % fornøyd med praksisdelen. De skårer jevnt over likt eller noe høyere enn gjennomsnittet i de ulike emneområdene i rapporten. Når det gjelder forskning i undervisningen, mener 39 % av kandidatene at lærerne bruker sin egen forskning i stor grad i undervisningen, mot 40 % av gjennomsnittet av hele utvalget. Av utvalget mener 57 % at denne forskningen i stor grad er relevant, mot 58 % i gjennomsnittet Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at SINTEF Helses kandidatundersøkelse bekrefter komiteens erfaring fra institusjonsbesøket at studentene er relativt fornøyde. 23

24 6.2. Studentenes tilfredshet Den gruppen studenter som komiteen møtte, var blitt spurt av studieledelsen om de kunne tenke seg å delta ved intervjuene Beskrivelse Studentene beskriver seg selv som helhetstenkende, kommunikasjonsbevisste og etisk reflekterte sykepleiestudenter. De forteller om undervisning som legge mye vekt på at de skal reflektere over situasjoner i praksis, kunne møte pasienten med respekt og vite betydningen av brukermedvirkning. Dette er noe de synes er positivt, men de kunne likevel tenkt seg mer undervisning i støttefagene. Praksisplassene oppleves som gode, og de føler seg godt ivaretatt i praksis. Lærerne beskrives som dyktige med sterk faglig bakgrunn, selv om enkelte med fordel kunne økt sin kliniske kompetanse. Kontaktsykepleierne får tilbud om veiledningskurs på universitetet. Dette burde vært obligatorisk ifølge studentene. En negativ faktor er at eksamen er lagt midt i noen av praksisperiodene. Dette oppleves som stressende og tar fokus bort fra praksis. Studentene er fornøyde med øvelsesavdelingen på studiestedet. Om forskningen som skjer på instituttet, visste studentene som ble intervjuet lite eller ingenting. Kun studentene på andre året hadde møtt en forsker i undervisningen. Det er ingen obligatorisk opplæring i søk av egen litteratur på nett, men det gis som et tilbud i biblioteket. Studentene anså studiekrav og eksamener som overkommelige Vurdering Komiteens møte med studentene gav inntrykk av at studentene er fornøyd med sin utdanning Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studentenes uttalelser stemmer overens med resultatet i kandidatundersøkelsen. Komiteen vil anbefale institusjonen å gjøre følgende: Organisere obligatorisk opplæring i søk av litteratur i databaser og på biblioteket Vurdere omfang og tema for de veiledningsoppgaver som studentene må arbeide med mens de er i praksis. 24

25 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Komiteen gjennomførte samtaler med tre ledere fra Stavangers universitetssykehus og to ledere fra Stavanger kommune Beskrivelse Virksomhetslederne beskriver studenter og nyutdannede sykepleiere fra UiS som etisk bevisste og relativt selvstendige. De beskriver et godt samarbeid med instituttet, men savner for eksempel felles FoU-prosjekter, der virksomhetene kan bidra med klinisk interessante problemstillinger og instituttet bidra med metoder og teoretisk kunnskap. De opplever i dag at det eksisterer en kløft mellom praksis og forskning, som gjør at virksomhetene har ganske liten innsikt i den forskning som drives. De hevder også at det er uvanlig at ferdigutdannede sykepleiere aktivt oppsøker forskningsbasert kunnskap. Virksomhetslederne er forbauset over at praksis er så lite attraktivt for instituttet. En måte å øke samarbeidet mellom instituttet og praksis er å arbeide for opprettelse av klinisk tilknyttede lærerstillinger. De mener at samarbeidet mellom høgskolen og klinikken fungerte bedre før, da flere sykepleiere var inne og foreleste på høgskolen og flere lærere var ute i praksis Vurdering Det er relativt stort tillit mellom virksomheten og instituttet. Samarbeidet kan utvikles gjennom en mer målbevisst innsats for å knytte partene nærmere sammen for eksempel gjennom FoU-arbeid. At så få sykepleiere ifølge arbeidsgiverne søker ny forskningsbasert kunnskap, kan tolkes som at skolens visjon om å utdanne kandidater for livslang læring ikke er nådd Konklusjon og anbefaling Det er komiteens vurdering at det i hovedsak eksisterer et godt samarbeid og stor tillit mellom virksomhetene og utdanningen. Komiteen vil anbefale institusjonen å gjøre følgende: Utarbeide en strategi for hvordan felles FoU-prosjekter kan identifiseres og gjennomføres I enda større grad fokusere på å dyktiggjøre studentene i selv å oppsøke forskningsbasert kunnskap. En spesiell utfordring er å stimulere studentene til å problematisere kliniske opplevelser for deretter å søke relevant kunnskap. 25

26 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Av 179 studenter som startet utdanningen høsten 2000, fullførte 132 kandidater utdanningen på normaltid, ti studenter ved utsatt eksamen og fire senere, totalt 146 kandidater eller 81,5 % av kullet. Av 182 studenter som startet utdanningen høsten 2001, fullførte 130 kandidater på normaltid og sju ved utsatt eksamen, totalt 137 kandidater eller 75,3 %. Ytterligere 19 kandidater har fullført utdanningen fra august 2004 t.o.m. juni I tillegg planlegger fem studenter å fullføre sin utdannelse i løpet av kommende studieår. Forsinkelser i studiet skyldes hovedsakelig permisjon grunnet helseproblemer eller fødselspermisjon, men for noen er årsaken problemer med faglig progresjon. På kullene fra 2000 og 2001 har totalt 51 av 361 studenter avbrutt/sluttet sine studier, ti av disse i løpet av første semester. Hele 83 % av studentene fikk til avsluttende eksamen karakteren C eller bedre Vurdering Det ser ut som at de studenter som kommer til avsluttende eksamen får svært gode karakterer Konklusjon og anbefaling Komiteen vil anbefale institusjonen om å gjøre følgende: Foreta en gjennomgang av de prinsipper som ligger til grunn for sensurering av avsluttende oppgave for å kunne dokumentere de svært gode karakterene til avsluttende eksamen. 26

27 7. HELHETLIG VURDERING Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Universitetet i Stavanger er et av de større i Norge. Studietilbudet beskriver en profil som mer kan oppfattes som et verdigrunnlag enn en tydelig profilering av utdanningens innhold, noe som kan gjøre det vanskelig å se det unike ved studietilbudet ved UiS. Dette arbeides det nå aktivt med. Studiets fagligprofil vektlegger sykepleiens relasjonsaspekter, noe som gjenspeiler seg i samtalen med studentene. I sin beskrivelse av sykepleie framholder studentene relasjonsaspektene og i mindre grad saksaspektene, for eksempel den kroppslige pleien. Studietilbudet drives av Det samfunnsvitenskaplige fakultet, Institutt for helsefag. Instituttet har ambisjoner om å legge visse kurs ut som fellesundervisning til studenter fra andre studier innen fakultetet, samt å utforme en felles forskningsprofil. En felles forskningsprofil kan medføre at forskningsområder som i dag står sterkt, svekkes i sin sykepleieprofil. Instituttet tilbyr et bachelorgradsstudium som har ambisjoner om å være forskningsrelatert. På dette feltet er det utviklingspotensiale, da det er vanskelig å identifisere de aktive forskernes rolle i bachelorgradsstudiet. Lærerne stimulerer studentene til å bli aktive i sin søking etter aktuell forskningslitteratur, men opplever motstand blant studentene (det kan synes som om at det til og med finnes motstand blant lærerne) til å lese engelskspråklig litteratur. En annen utfordring er i høyere grad å akademisere den kliniske undervisningen, samt å utvikle øvingsavdelingen til et sted hvor man kan trene på mer enn rene ferdigheter. Komiteen vurderer studietilbudet som en utdanning som kjennetegnes av god orden. Det eksisterer systemer for å kvalitetssikre både teoretiske og kliniske studier. Det er en åpen dialog mellom lærere og studenter, og som student blir man stimulert til kreativ og kritisk tenkning. Studentene medvirker i en viss grad i utviklingen av studietilbudet, men det arbeides for å oppnå større studentmedvirkning. Komiteen finner at UiS benytter praksisplasser hvor studentene tilbys klinisk undervisning på adekvat nivå. Praksisplassene opplever å ha god kontakt med studietilbudet. Et økt samarbeid kan skje gjennom å involvere praksis, instituttets FoU-arbeid, og gjennom bevisst satsning på lærere som har behov for økt klinisk kompetanse. Andelen lærere i førstestillinger er bortimot de stipulerte 20 %. Det er likevel uklart i hvilken grad disse tar aktivt del i bachelorgradsprogrammet. Studentene oppgir at de har liten kunnskap om den forskning som drives i sykepleie ved UiS. Studietilbudet har gode ressurser hva gjelder infrastruktur. Det er en utfordring på en planmessig måte å anvende moderne IKT både til pedagogisk utvikling, utvikling av innholdet i ulike kurs og som en mulighet til å rasjonalisere undervisningen og derigjennom frigjøre tid til forskning og utviklingsarbeid. Studietilbudet driver et relativt omfattende internasjonaliseringsarbeid. Det er en utfordring å innarbeide de erfaringene enkeltstudenter gjør seg som utvekslingsstudenter etc. i undervisningen på en naturlig måte. 27

28 8. KONKLUSJON Det er komiteens vurdering at bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Institutt for sykepleie, Universitetet i Stavanger, ikke tilfredsstiller de oppgitte krav til revideringen. Det er likeledes komiteens vurdering at bachelorgradsstudiet er svært nær ved å oppfylle de krav som stilles for at studietilbudet skal tilfredsstille de oppgitte krav. Årsaken til at komiteen konkluderer med at studietilbudet ikke tilfredsstiller kravene til revideringen er at komiteen har hatt vansker med å fastslå i hvor stor grad personale med førstestillingskompetanse deltar i bachelorgradsstudiet. Komiteen vil derfor anbefale at institusjonen: Lager en oversikt der det klart og entydig fremgår i hvilken grad personalet med førstestillingskompetanse er knyttet til bachelorgradsstudiet og dets studenter. 28

29 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Relatert til studietilbudets profil: Arbeidet som er i gang med å utarbeide spesifikk profil for studiet videreføres/sluttføres. Relatert til institusjonens visjoner for studietilbudet: Foreta administrative grep som øker samarbeidet mellom de ulike avdelingene ved UiS slik at bachelorgradsprogrammet oppnår større forskningsnærhet. Relatert til studieplanen: Stimulere studentene til i større grad å søke etter egen litteratur både i forbindelse med teoristudiene og med praksisstudiene. Ta inn forskningsaktive lærere i bachelorgradsprogrammet i større utstrekning enn hva som nå er tilfelle. Relatert til faglig personale og fagmiljø: Kartlegge i hvilken grad førstekompetente lærere er knyttet til bachelorgradsstudiet og dets studenter. Kartlegge på hvilken måte lærernes FoU-arbeidet integreres i bachelorgradsstudiet. Utarbeide en plan for å øke studentenes og praksisfeltets medvirkning i instituttets FoUaktiviteter. Styrke de aktive forskernes innflytelse på valg av pensum. Diskutere problemer/muligheter med en forskningsplan som ikke er kongruent med dagens forskningsprofil, slik at en finner en balanse mellom målstyring og de forskningsinteresser som finnes i lærerkollegiet. Relatert til kvalitetssikring: Intensivere arbeidet med å øke studentenes medvirkning og innflytelse over utdanningens utvikling. Opprette en plan for å sikre lærernes kliniske kompetanse. Relatert til studentenes tilfredshet: Organisere obligatorisk opplæring i søk av litteratur i databaser og på biblioteket. Vurdere omfang og tema for de veiledningsoppgaver som studentene må arbeide med mens de er i praksis. 29

Høgskolen i Buskerud. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Buskerud. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Buskerud Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Buskerud legger

Detaljer

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER

PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER PROSJEKTPLAN REVIDERING AV GODKJENTE OG AKKREDITERTE SYKEPLEIEUTDANNINGER Juni 2004 - november 2005 Vedtatt av NOKUT 12. august 2004 Innhold 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...3 2. MÅL...4 3. METODE...4 3.1.

Detaljer

Høgskolen i Bergen. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Bergen. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Bergen sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med

Detaljer

Høyskolen Diakonova. (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høyskolen Diakonova. (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie + Høyskolen Diakonova (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Høgskolen i Agder Campus Kristiansand. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Agder Campus Kristiansand. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Agder Campus Kristiansand Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Agders, Campus Kristiansand, bachelorgradsstudium

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Østfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Østfold Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradstudium i sykepleie ved Høgskolen i Østfold legger med

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Narvik Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Narvik sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med

Detaljer

Høgskolen i Vestfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Vestfold. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Vestfold Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen i Vestfold, legger med

Detaljer

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Narvik. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Narvik Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Narvik sitt bachelorgradsstudium i sykepleie legger med

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Høgskolen i Agder Campus Arendal. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Agder Campus Arendal. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Agder Campus Arendal Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Agder, Campus Arendal, bachelorgradsstudium

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes profesjonsutvikling,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Vestfold. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Vestfold. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Vestfold Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai 2017. Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i ammeveiledning Studiepoeng: 20 Studiets nivå og organisering Studiet gjennomføres på deltid over to semestre og er på totalt 20 studiepoeng. Bakgrunn for studiet

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Narvik. Ny vurdering av: Kvalitetssikring av studiet SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Narvik. Ny vurdering av: Kvalitetssikring av studiet SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Narvik Ny vurdering av: Kvalitetssikring av studiet SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen som har

Detaljer

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2 Denne videreutdanningen legger vekt på å utdanne praksislærere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning, som bidrar i studentenes

Detaljer

Lovisenberg diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Lovisenberg diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Lovisenberg diakonale

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Organisering for god veiledning

Organisering for god veiledning Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 11 HØST, versjon 08.aug.13 11:15:35 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Høgskolen i Akershus. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen i Akershus. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen i Akershus Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Akershus, legger

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Haugesund Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist

Avdeling for helsefag. Søknadsfrist NO EN Sykepleieutdanning I sykepleiestudiet lærer du blant annet å gi pleie, omsorg og behandling til syke mennesker. Sykepleieryrket er praktisk, samfunnsnyttig og spennende, og samfunnet har et stort

Detaljer

Operasjonssykepleie - videreutdanning

Operasjonssykepleie - videreutdanning Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Videreutdanningen i operasjonssykepleie er et heltidsstudium på tre semester. Studiet bygger

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

SAK 55/06 SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG AKKREDITERING 2007: STATUS OG PLAN

SAK 55/06 SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG AKKREDITERING 2007: STATUS OG PLAN SAK 55/06 SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG AKKREDITERING 2007: STATUS OG PLAN Forslag til vedtak: Styret understreker nødvendigheten av at HiN prioriterer arbeidet med å innfri NOKUTs krav til sykepleierutdanningen.

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:08 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja

Detaljer

Betanien diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Betanien diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Betanien diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Betanien diakonale høgskoles bachelorgradsstudium i sykepleie

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Molde. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Molde. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Molde Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Veiledningspedagogikk 1

Veiledningspedagogikk 1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veiledningspedagogikk 1 Beskrivelse av studiet Veiledningspedagogikk 1 er et tverrfaglig emne som

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Barnevern, barnevernspedagog

Barnevern, barnevernspedagog NO EN Barnevern, barnevernspedagog Har du et ønske om å arbeide med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner? Som barnevernspedagog kan du bidra til å løse eller redusere utfordringer som omhandler

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Diakonissehjemmets Høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Diakonissehjemmets Høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie Diakonissehjemmets Høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Diakonissehjemmets Høgskole,

Detaljer

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Tromsø. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT

Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Høgskolen i Tromsø. Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Tromsø Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD Komiteen

Detaljer

Lovisenberg diakonale høgskole

Lovisenberg diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005 FORORD

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid

Organisasjonsutvikling og endringsarbeid NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4 Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4 1 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på 3,7 3,8 4,1

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

Høgskolen i Agder*, Campus Kristiansand

Høgskolen i Agder*, Campus Kristiansand Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høgskolen i Agder*, Campus Kristiansand Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av 30.08.2005

Detaljer

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen

Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling

Detaljer