Lovisenberg diakonale høgskole. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Lovisenberg diakonale høgskole Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Lovisenberg diakonale høgskole, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 30. mars Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, Stockholm, Førde, Bodø, 30. august 2005 Inger Taasen Førstelektor Høgskolen i Oslo Komiteens leder Brita Bergseth Prosjektleder Högskoleverket Lillemor Eriksson Huus Bachelorgradsstudent Høgskolen i Sogn og Fjordane Anders Lindseth Professor Høgskolen i Bodø 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement Beskrivelse Konklusjon og anbefaling INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet

4 6.2. Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering og anbefalinger HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Lovisenberg diakonale høgskole ligger landlig til, i sentrum av Oslo. Institusjonen er en privat høgskole uten institusjonsakkreditering. I tillegg til bachelorgradsstudium i sykepleie tilbyr lærestedet flere etter- og videreutdanninger. I mars 2005 gikk det til sammen 856 studenter ved Lovisenberg diakonale høgskole. Av disse gikk 593 studenter på bachelorgradsstudiet i sykepleie. 2 Høgskolen har opptak av studenter til bachelorgradsstudiet i sykepleie én gang i året, og tar hver høst opp 160 studenter Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 2 Ifølge høgskolen går 36 av disse studentene på et studietilbud som høgskolen driver i Montenegro. 5

6 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 30. mars. Til sammen møtte komiteen 30 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgiver til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 15. desember Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. 6

7 Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Lovisenberg diakonale høgskole har en diakonal og økumenisk profil. Kari Martinsens omsorgsteori har en sentral plass i programmet der omsorg for underprivilegerte grupper vektlegges, og faglig og etisk refleksjon betones. I forhold til underprivilegerte grupper fremheves høgskolens internasjonale engasjement. Høgskolen trekker også fram sin historiske tradisjon som landets første sykepleieskole. Studiet peker på at utdanningen fører fram til en yrkesfunksjon, noe som gjør at de har valgt å vektlegge den praktiske opplæringen; både på øvingsavdelingen og i klinisk praksis. Høgskolen mener deres kandidater er verdibevisste, omsorgsfulle og dyktige klinikere med en sterk teoriforankring. Læringsmiljøet beskrives som oversiktlig og trygt, der studentene har en sterk tilhørighet til høgskolen og hvor det er stor nærhet mellom studenter og lærere. At de er en liten høgskole med nesten all sin virksomhet knyttet opp mot sykepleierutdanning på ulike nivå, vurderes av studiet som viktig for å tydeliggjøre den sykepleiefaglige profilen. Dette ble forsterket på institusjonsbesøket der flertallet av lærerne og alle studentene komiteen møtte nettopp fremhevet fordelen ved at høgskolens virksomhet i hovedsak er fokusert rundt sykepleierutdanning Vurdering Den praktiske profilen fremheves som sentral i studiet av alle parter, og sykepleierne komiteen møtte vurderte studentene som omsorgsfulle og pliktoppfyllende. Beskrivelsene av den praktiske profilen er i hovedsak knyttet til dagens sykepleiepraksis. Framtidsperspektiver, utvikling og forskning nevnes i liten grad. Høgskolens lange utdanningstradisjon samt den diakonale og økumeniske profilen ble lite vektlagt av studenter og til dels lærerne. Studentene fremhevet at forelesninger innen filosofisk etikk, diakoni, historie og samfunnsfag var lite populære emner. 8

9 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet Beskrivelse Studietilbudet har som visjon å være en utdanning som tar profesjonsprofilen på alvor og samarbeider nært med praksisfeltet, og utdanner kandidater med god organisatorisk og klinisk kompetanse i forhold til en helsetjeneste i endring. Studiet ønsker videre å tydeliggjøre høgskolens diakonale, etiske og økumeniske profil. Studiets ambisjoner og visjoner de neste fem årene er i stor grad knyttet til utdanningens daglige arbeid og gjennomføring av et program rettet mot å møte dagens yrkespraksis. Spesielt nevnes kompetanseheving av personalet, og å bli akkreditert som høgskole. Studiet ser betydning av å utvikle den nettbaserte undervisningen med fokus på studentenes læring, være i første rekke når det gjelder faglig kvalitet på kandidatene og å utvikle FoU i tråd med høgskolens profil. De største utfordringene ser høgskolen som å markere seg som et attraktivt studiested, videreutvikle studentaktive metoder, kvalitetssikre den enkelte praksisplass, etablere FoUprosjekter tilknyttet praksis, samt å tydeliggjøre sin diakonale profil. Rammeplanens detaljeringsgrad ses som et hinder til å utvikle studiet til et helsevesen i så stor endring Vurdering Komiteen støtter høgskolen i at de har et arbeid å gjøre de nærmeste årene for å nå de faglige og formelle krav som stilles til en høgskole, og for å utdanne høyt kompetente kandidater som kan møte en helsetjeneste i endring. For å videreutvikle eget perspektiv og faglighet finner komiteen det som viktig at høgskolens nettverksbygging og forskningsaktiviteter med andre fagmiljøer videreutvikles og styrkes. Selv om høgskolen har formelt samarbeid med andre institusjoner, ble dette i liten grad løftet fram eller etterspurt av personell og studenter ved institusjonsbesøket. Profileringen av omsorg for de underprivilegerte og svakeste i samfunnet kommer ikke spesielt tydelig fram i studieprogrammet ut over det internasjonale, og ble heller ikke trukket fram ved institusjonsbesøket. Komiteen anbefaler at høgskolens kompetanse fra videreutdanningene kommer tydeligere bachelorgradsstudiet og bachelorgradsstudentene til gode. 9

10 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Studieplanen følger rammeplanens krav om faginnhold og poengfordeling. Organisering og fokus for de ulike årene er ytterligere utdypet i undervisningsplaner. I tillegg er det laget detaljerte oppgavebøker for hvert år. Høgskolen vurderer at studiet har et program med en klar struktur som gir god oversikt og klare linjer for studenter og lærere. Pensum er valgt ut fra at det skal være forskningsbasert og forfatterne anerkjente fagpersoner. Litteraturlister består i hovedsak av norske lærebøker. Fagartikler er tatt inn i svært liten grad, og det er ikke lagt opp til selvvalgt litteratur. I selvvurderingen beskrives en styrt læringsprosess både i teori og praksis gjennom detaljerte planer, oppgavebøker, obligatoriske veiledningsmøter, innlevering av obligatoriske studieoppgaver, logger og arbeidsplaner. Studietilbudet beskriver bruk av ulike undervisningsmetoder, men forelesning og oppgaveløsning utgjør hovedfokus. I tillegg fremhever studiet at studentene har mye praktisk trening i høgskolens øvingslokaler før praksis. Utdanningen vurderer at praksisstudiene holder høy kvalitet. Dette begrunner studiet med gode praksisplasser, dyktige praksisveiledere og at lærerne arbeider nært med praksisveileder om oppfølging av den enkelte student. Lærerne bruker mesteparten av sin undervisningstid til veiledning av studenter; enkeltvis og i grupper både i teori og praksis. Ved siden av å veilede studentene, veileder lærerne også kontaktsykepleierne. Til tross for høgskolens sterke satsning på praksisstudiene ønsker både tidligere og nåværende studenter mer praksis og tettere oppfølging i praksis. Det fremkommer også av kandidatundersøkelsen at teori og praksis må integreres bedre. Studiets eksamensordninger er endret de siste årene fra relativt få integrerte eksamener til flere små fagspesifikke eksamener. I forbindelse med Kvalitetsreformen ble hjemmeeksamen og mappeeksamen vurdert, men ansett å ha for mange utfordringer i forhold til fusk og selvstendighet i oppgaveløsning. For å sikre at studentene har nødvendige kunnskaper innen de ulike fagområdene valgte heller studiet å holde fagspesifikke skoleeksamener, mange tilrettelagt som rene reproduksjonstester. Til disse eksamenene er det utarbeidet detaljerte sensorveiledninger. Studiet har også noen hjemmeeksamener; inkludert en mappevurdering. Ved alle eksamener er det to sensorer; to interne eller kombinasjon intern/ekstern. Alle eksamensoppgaver kvalitetssikres av ekstern sensor Vurderinger Studieplanene er logisk oppbygd med klar struktur og progresjon. De ulike planene er imidlertid svært detaljerte, både med hensyn til hva og hvordan studentene skal se, lese og arbeide. Utdanningen som helhet virker å henge en del igjen i denne skoletradisjonen. 10

11 Spørsmålsstillinger utformes i stor grad av lærerne, og studieplanene synes i liten grad å utfordre studentene til selvstendig tenkning. De seks studentene komiteen møtte var veldig gjøremålsorienterte, og kom med få kritiske refleksjoner og vurderinger. Komiteen vurderer videre at mange av dagens eksamener må endres slik at studentenes selvstendige vurderinger og kritiske momenter kommer mer fram til fordel for dagens etterspørsel av reproduserte tekster fra pensumbøker. Lite litteratur er på engelsk til tross for høgskolens internasjonale og økumeniske profil. Det er få vitenskapelige artikler i klinisk sykepleie. Selv om lærerne snakker evidensbasert sykepleie, mener komiteen, ut fra samtaler med de studentene vi møtte, at de får for liten trening i å tenke evidensbasert sykepleie med utgangspunkt i litteratur. Selv i avsluttende eksamen, er forskningslitteratur i begrenset grad trukket inn Konklusjon og anbefaling Studieplanens innhold dekker rammeplanens krav i forhold til områder og omfang, og sykepleierne gir uttrykk for å få omsorgsfulle og funksjonsorienterte praktikere. Studieplanen inneholder mye bra, som bør videreutvikles slik at studiet får et tilfredsstillende faglig og akademisk nivå. Komiteen konkluderer med at utdanningen må justere studieplanen slik at den i større grad utfordrer studentenes analytiske og selvstendige vurderinger og handlinger. Komiteen anbefaler videre at: Pensum baseres på mer aktuell forskning, og i mindre grad på tradisjonelle lærebøker, i tillegg til at vitenskapelige artikler bør inn i studie- og eksamensoppgaver i alle studieårene Studentene må i større grad læres til å stille seg kritisk til kunnskap, få større mulighet til selv å utforme spørsmålene, samt større valgmuligheter til selv å søke og å vurdere litteratur Det arbeides for å få større sammenheng mellom ønsket læreresultat, studieopplegg og valg av undervisnings- og vurderings/eksamensformer. 11

12 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vitenskapelig personell knyttet til bachelorgradsstudiet utgjør 34,85 årsverk. Av disse er 17,8 årsverk med lektorkompetanse, mens hele 12,15 årsverk av lærerstaben ikke har oppfylt kravet om lektorkompetanse. Mange av de fast tilsatte som ikke tilfredsstiller basiskompetansen som høgskolelektor har vært tilsatt ved høgskolen i mange år. Høgskolen har tre stillingshjemler med førstekompetanse; to førsteamanuensis og én førstelektor, hvorav 1,32 årsverk nyttes inn i bachelorgradsstudiet til studentundervisning og veiledning av fagpersonalet. I tillegg har høgskolen ansatt én professor I i 100 % og én professor II i 20 %, men kun 0,3 årsverk nyttes i bachelorgradsstudiet. Det betyr at studiet til sammen har 1,62 årsverk eller 5,9 % førstestillinger knyttet til seg pr. i dag. Studiet oppgir imidlertid at flere lærere er i ulike løp for å heve sin kompetanse, og ser det som realistisk med 20 % førstestillinger innen to år. I selvvurderingen beskriver studiet det som utfordrende å prioritere FoU, på bekostning av tradisjonelle undervisningsoppgaver. Både i selvvurderingen og ved intervju oppga personalet at de gjør FoU når de har tid. De fleste brukte sin FoU-tid til å holde seg faglig oppdatert, noe de fleste avsatte to uker i sommermånedene til. At de vektlegger studentundervisning framfor forskning, er i tråd med profilundersøkelsen og studentenes utsagn. Ved institusjonsbesøk var det delte meninger i staben om forskningens betydning. Enkelte snakket varmt om betydningen av forskning og fagutviklingsarbeid, og mente denne burde knyttes til praksisnære prosjekter. Mange lærere mente imidlertid at de heller burde hospitere i praksis og dyktiggjøre seg i klinisk kompetanse i tråd med studiets praktiske profil, et synspunkt som også deles av studentene. Studentene komiteen snakket med var lite opptatt av forskning. Studentene opplevde god støtte i sine lærere, men vurderte at eksterne forelesere og sykepleiere i praksis hadde et høyere faglig nivå. Utdanningen har lite fagutviklings- og forskningssamarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i Norge. Studiet er imidlertid knyttet til noen utviklingsprosjekt i andre land. Utdanningen holder metodeundervisnings for studentene, og de har prosjektarbeid i alle tre årene. Flere studenter utfører sitt prosjektarbeid knyttet til forebyggende helsearbeid i tredje år i utlandet Vurdering Komiteen møtte et personale som trivdes i sitt yrke og som viste stort engasjement for studentene og sykepleiefaget. Komiteen opplevde imidlertid stort gap blant personalet i synet på forskning og kompetanseheving. Selv om mange lærere var opptatt av forskning og kompetanseheving, var like mange skeptiske. Den siste gruppen fikk støtte av studentene som mente lærerne heller burde hospitere i praksis for å oppdatere og dyktiggjøre seg som sykepleiere. Komiteen vurderer at høgskolen har en utfordring med å redusere dette gapet innad i høgskolen. Komiteen stiller seg noe undrende til den sterke vektingen av muntlig 12

13 kunnskapstradisjon; både belyst i profilundersøkelsen og gjennom samtaler med personalet ved institusjonsbesøket. Hos lærerne ble faglig oppdatering og FoU-arbeid sett på noe som kom i tillegg til lærernes daglige oppgaver. Få av lærerne så undervisning, forskning og kompetanseheving i sammenheng. I samtaler med lærere og ledelsen fikk heller ikke komiteen noen forståelse av at utdanningen har en klar forskningsprofil eller kompetanseplan. Komiteen vurderer målet om 20 % førstestillingskompetanse innen to år som urealistisk innenfor nåværende planbeskrivelser og rammer. Komiteen finner fagpersonalets forskeraktivitet utenfor studiet som relativt beskjeden. Mens studiet har noen prosjekter knyttet til praksisfeltet, eks. universitetssykehjem samt prosjekter i utlandet, ble komiteen ikke presentert for noen konkrete eksempler på forskningsprosjekter med andre nasjonale høgskoler, eksempelvis de diakonale Konklusjon og anbefaling Komiteen mener at kompetansen blant lærerne må økes langt raskere enn hva planene legger opp til for å tilfredsstille kravene til akkreditering av bachelorgradsstudiet. Høgskolen må klargjøre sin forskerprofil, og knytte denne opp mot høgskolens visjoner. Det må utarbeides en klarere kompetanseplan der det også redegjøres for høgskolens planer for å høyne basiskompetansen blant fagpersonalet. Høgskolen må skape en kultur som inkluderer FoU i lærernes daglige arbeid, og akademiske verdier må styrkes og gjøres tydeligere for studentene. Studentene bør involveres i de ansattes FoU-prosjekter, samtidig som forskningslitteratur må komme tydeligere fram i pensum og studentenes oppgaver. Komiteen anbefaler videre at: Det stilles krav om dokumentasjon til all FoU-tid Det utarbeides en kompetanseplan som sikrer nødvendig oppdatering av ansattes basis- og forskningskompetanse Det etableres et bredere samarbeid om fagutvikling og forskning med andre utdanningsinstitusjoner. 13

14 3.3. Infrastruktur Beskrivelse Høgskolen ligger landlig til i sentrum av Oslo. Høgskolen har en kombinasjon av nye og gamle lokaler; fra nye og velutstyrte auditorier til en øvingsavdeling som er moden for en endring. Campus som helhet framstår som noe lukket, med få åpne vrimleplasser. Det er internett-tilgang på fellesrom og egne PC-rom, men ingen områder med trådløs nettverk. Det er ellers tilgang på IKT-støttet studie- og læringsmiljø. Biblioteket er tilpasset høgskolens størrelse og behov, og har god tilgang på bøker og tidsskrifter. Bibliotekansatte beskrev studentaktiviteten på biblioteket som stor. Alle lærerne har egne kontorer. Høgskolen har en stor kantine. Denne er studentenes største møteplass, og brukes i stor grad til uformelle gruppemøter Vurdering Studenter og lærere vurderer studie- og arbeidsforholdene som gode til tross for at høgskolen har relativt stor variasjon i kvaliteten på infrastrukturen. Spesielt ble bibliotektjenesten fremhevet som bra. Komiteen vurderer imidlertid at høgskolens rom og infrastruktur i begrenset grad innbyr til studentsamarbeid og uformelle plasser for fagutvikling og kunnskapsbygging. Høgskolens mange store rom og auditorier gir imidlertid mulighet for felles undervisning og kunnskapsutveksling med andre institusjoner i langt større grad enn det komiteen fikk inntrykk av ble gjort i dag Konklusjon og anbefaling Komiteen finner infrastrukturen med de forbedringsplaner som er foreslått knyttet til blant annet lokalitetene og den nettbaserte undervisningen og informasjonen som tilfredsstillende. Komiteen anbefaler institusjonen å skape flere naturlige møteplasser for studenter og lærere. Åpenhet og muligheter til kontakt på et bredt grunnlag bør kjennetegnes for et høgskolemessig/akademisk miljø. 14

15 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Muligheter for studentinnflytelse vurderes av høgskolen som høy da studentene har plass i alle fora hvor beslutninger tas. Forslag til endringer kan komme fra studenter, lærere eller ledere. At høgskolen er liten vurderes av studiet som en fordel med hensyn til studentenes og lærernes påvirkningsmuligheter. Høgskolen har også eget studentparlament og et læringsmiljøutvalg. Når det gjelder kvalitetssikring av studietilbudet har høgskolen et vurderingssystem hvor studenter, lærere og praksisveiledere evaluerer de ulike deler av programmet. Studiet beskriver at de ulike innspill følges opp, og tas med i vurderingen av endring av program. Studentene ga imidlertid uttrykk for at det var vanskelig å få til endringer og å komme med klage på studieopplegget. Studentene ønsket mer systematiske evalueringer, samt større innsyn i evalueringsresultatene. Kvalitetssikring av praksis mener utdanningen sikres gjennom lærernes store tilstedeværelse i praksis. Når det gjelder undervisningspersonalets veiledning sikres dette gjennom oppfølging av studieleder og gjennom veiledningsgrupper for lærere med ekstern veileder. Høgskolen vurderer at studiets faglig nivå sikres gjennom lærernes samarbeid med andre høgskoler i sensurarbeid. Studiet oppgir å bruke mye tid på formulering av eksamensoppgaver. Studentene beskriver imidlertid eksamensoppgavene som detaljerte, og til tider irrelevante. For å sikre den kvalitet som er ønsket i praksis, tilbyr høgskolen kurs for praksisveiledere. Til tross for at høgskolen holder flere veiledningskurs for praksisveiledere årlig, er dette noe som etterspørres ytterligere av så vel sykepleiere som nåværende studenter og uteksaminerte kandidater Vurdering Komiteen vurderer at selv om studentene er deltakende i ulike utvalg, og generelt har god påvirkningsmulighet, kan de tette båndene mellom studenter og lærere være problematiske i forhold til evalueringenes validitet. Komiteen støtter studentene i deres spørsmål rundt høgskolens kvalitetssikringsrutiner, og foreslår at det foretas en systematisk gjennomgang og vurdering av disse. Videre bør studentenes vurdering av lærerne som mindre kompetente enn innleide timelærere kartlegges og drøftes i sammenheng med studieopplegget generelt. Frafallet ved studiet har gått ned de siste årene. Det er imidlertid uklart om det hovedsakelig beror på økt søkertall til sykepleierutdanningen og mer motiverte studenter, eller om det skyldes omlegging til flere eksamener. Komiteen anbefaler at høgskolen får klarhet i dette. Systematisk gjennomførte kursvurderinger over lengre tid kan bidra til dette. 15

16 Konklusjon og anbefaling Studiet har tilfredsstillende fora og kommunikasjonskanaler for samarbeid og påvirkning. På bakgrunn av data kommet fram ved institusjonsbesøket anbefaler komiteen at studiet videreutvikler sin kvalitetssikringsplan som tydeliggjør rutiner og faglige krav for kvalitetssikring av praksis og lærernes veiledning. Det bør også drøftes hva en vinner og taper ved valgte eksamenssystem. Komiteen anbefaler videre at Det utarbeides et kvalitetssikringssystem for studentenes praksisstudier Eksamenssystemets innvirkning på studentenes motivasjon og kompetanse kartlegges Det sikres oppdatering av ansattes kompetanse relatert til forskningsbasert undervisning 16

17 3.5. Bachelorgradsreglement Beskrivelse Reglementet inneholder beskrivelse av bachelorgradsstudiets omfang og innhold, evaluering, karakterskala, emner som helt eller delvis dekker hverandre, vitnemål og vitnemålstillegg, samt overgangsordning mellom gammel og ny gradsstruktur Konklusjon og anbefaling Komiteen vurderer at bachelorgradsreglementet tilfredsstiller forventede krav. 17

18 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høgskolen vurderer at de har kommet langt med sin internasjonalisering. De deltar i flere internasjonale utvekslingsprogram, og har lagt ned betydelige ressurser for å bygge opp tilbud for høgskolens studenter både i Etiopia, Tanzania og Sør-Afrika. Høgskolen har også avtale om studieplasser ved et sykehjem i Montenegro, og har avtale om studentutveksling med to universiteter i Australia. Alle studenter i tredje studieår har mulighet for opphold i utlandet. Studentene velges ut fra oppsatte kriterier knyttet til karakterer, egen faglig begrunnelse for oppholdet og intervju med prorektor. Søknaden vurderes av avdelingsleder og studieleder. Ingen av de studentene komiteen møtte hadde hatt eller hadde planer om et utenlandsopphold, men opplevde at høgskolen la forholdene godt til rette for å ta deler av studiet i utlandet, spesielt i tilknyttet til prosjekt i forebyggende helsearbeid. Også lærere fremhevet deres mulighet for utveksling, men at få benyttet seg av det Vurderinger Fra høgskolens side finnes det både vilje og mulighet til utveksling, noe som også bekreftes av både lærere og studenter. Lovisenberg har blant annet en økumenisk profil og et internasjonalt fokus. Likevel finner komiteen den internasjonale orienteringen forholdsvis svak hos begge parter Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at muligheten for utveksling er god for så vel lærere som studenter, men at studiet har et stykke igjen for nå høgskolens intensjon om å være en høgskole som satser sterkt på internasjonalisering. Komiteen anbefaler videre at: Internasjonale helsespørsmål og utfordringer i studieplanen løftes fram Kurslitteraturen i større grad er engelskspråklig En forsøker å delta i flere internasjonale prosjekter, der også studenter kan engasjeres i poenggivende arbeid 18

19 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Studieprogrammet innfrir rammeplanens mål og krav til innhold og fordeling av studiepoeng mellom fagene. Gjennom fagplan og undervisningsplan gis studentene oversikt over hva de skal gjennomgå på ulike tidspunkt i utdanningen. En detaljert oversikt over tema, pensum, studieoppgaver, veilednings- og innleveringstider og praksis foreligger ved studieårets oppstart. Studentene beskrev studiebelastningen svært varierende, og med en noe uklar logistikk. Høgskolen samarbeider ikke med andre om fellesdelen i rammeplanen. Det er valgt å legge opp temaene slik at de ulike fagene bygger opp under og forsterker den fagspesifikke delen. Tverrfaglighet lærer studentene i hovedsak i praksis. Utdanningen mener studentene gjennom studiets oppbygging innfrir rammeplanens krav til selvstendighet og endringskompetanse. Endringskompetanse mener utdanningen studentene får ved at de kontinuerlig blir stilt ovenfor nye oppgaver og praksissteder med økende vanskelighetsgrad. I selvvurderingen mener høgskolen selvstendighet blant annet oppøves ved at studentene får ansvar for egen læring, ved å være aktivt oppsøkende i forhold til læresituasjoner og veiledning, samt ved å overholde frister for innlevering av oppgaver. Høgskolen opplever stor uforutsigbarhet i forhold til praksisplasser. Dette vurderer høgskolen skyldes først og fremst rammeplanens krav og detaljeringsnivå som er lite tilpasset dagens helsesituasjon. Dette gir igjen stort press på sykepleierne innenfor rammeplanens skisserte praksiskrav i regionen. Høgskolen ser det videre som et tankekors at helseforetakene ikke har større ansvar for å skaffe et tilstrekkelig antall praksisplasser til høgskolene Vurderinger Komiteen finner at studieprogrammet bidrar til å utdanne funksjonsorienterte praktikere. Dette er bra, men komiteen stiller seg noe tvilende til om studentene blir tilsvarende kreative, selvstendige og endringsorienterte. For å bli en reflekterende og endringsorientert sykepleier, tror komiteen studentene må utfordres i mer enn å bli stilt overfor nye og gradvis mer kompliserte oppgaver i studiet. Komiteen mener at studentene må trene i kritisk tenkning og kunnskapssøking på en måte som verken kommer til syne i planer eller i samtale med studentene. Studieopplegget utfordrer til en viss grad studentene til å reflektere over sitt faglige og etiske ståsted. Samtidig fikk komiteen av så vel lærere som studenter fortalt at studenter ikke møtte til forlesninger som krever refleksjon. Studentene blir opplært i ulike søkemetoder og knytter dette til sine studieoppgaver, men blir lite utfordret til å stille spørsmålene selv, og de forholdt seg mest til pensumbøker. Studentene var opptatt av å bli arbeidsdyktige. Ingen av de studentene komiteen møtte ved institusjonsbesøket forholdt seg til spørsmål knyttet til forskning. 19

20 Det programmet som tilbys studentene er svært strukturert og detaljert med beskrivelser av læresituasjoner og de redskaper studentene kan bruke for å nå målene. Komiteen vurderer det som positivt at høgskolen ser betenkeligheter med deres svært strukturerte og detaljerte program, og at dette kan passivisere studentene. Studentene beskrev også seg selv som lydige personer som gjorde det de fikk beskjed om, og de sykepleierne komiteen møtte ønsket at studentene var mer selvstendige Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at studieprogrammet må justeres slik at studentenes selvstendighet og kritiske refleksjonsevne utfordres og stimuleres. Studieplanen, inkludert praksisplaner, må utformes langt mer prinsipiell. Studiet må stille større krav til at studentenes selvstendighet, og utfordre dem til selv å skissere og argumentere for utfordringer og egne handlingsvalg. I tillegg må forskningslitteratur fra nasjonale, og ikke minst internasjonale tidsskrifter, utgjøre en større del av pensum. Komiteen anbefaler videre at: Studentene utfordres mer til selv å skissere utfordringene og stille spørsmålene i praksis Studentaktive læringsformer videreutvikles ved å la studentene reelt få ta del i egen kunnskapsutvikling gjennom for eksempel å stille mer av spørsmålene selv, vurdere hverandres produkter etc. Eksamener i større grad reflekterer utdanningens totale mål, undervisning og læringsformer Studiet stiller krav til at studentene søker, vurderer og bruker forskningslitteratur i besvarelsen av studie- og eksamensoppgaver gjennom hele studiet 20

21 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Undersøkelsen fra SINTEF Helse som omhandler kandidatene fra Lovisenberg diakonale høgskole har en svarprosent på 54, som er likt med landsgjennomsnittet. Av de som svarte var 62 % fornøyd med studiet som helhet, mot 52 % på landsbasis. Både på tilfredshet og relevans av undervisningsopplegg, innholdet i teori og praksis, samt tilfredshet med egen kompetanse, skårer utdanningen noe høyere eller likt med landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser at ¾ av kandidatene var mellom år; dvs. noe yngre gjennomsnitt enn på landsbasis. Mens det på landsbasis kun er 7 % menn, utgjorde andelen menn her 17 %. 69 prosent av kandidatene jobber i sykehus, mens dette tallet på landsbasis er 54 %. Kandidatene opplever å ha fått et godt teoretisk kunnskapsgrunnlag til å handle og argumentere faglig i sykepleiepraksis. Kandidatene fremhever at høgskolens svakeste punkt er samarbeid med praksis, og hele 31,5 % av kandidatene anbefaler veiledningskurs for kontaktsykepleiere. De ferdige kandidatene anbefalte mindre teori/forskning og mer praksis, samt en lærerstab som var mer oppdatert i forhold til praksis. 21

22 6.2. Studentenes tilfredshet Beskrivelse Komiteen møtte seks studenter, to fra hvert kull. Studentene var jevnt over veldig fornøyd med studiet og høgskolen. De opplevde seg privilegerte som var på en liten høgskole, og begrunnet dette med trygghet, oversikt og at den enkelte ble sett. Studentene verken savnet eller ønsker flere studier på høgskolen. Studentene så det videre som en fordel at de fikk gode beskrivelser på hva de skulle gjøre og til hvilke tider, og at læreroppfølgingen generelt var god både på høgskolen og i praksis. Studentene opplevde at lærerne passet på at de kom igjennom oppgaver og pensum, og at de gjorde mye for å få studentene igjennom studiet. Studentene opplevde, og var glade for, at de fikk flere forelesningstimer enn andre studenter i Oslo-regionen, men fremhevet samtidig at de møtte dårlig opp på forelesninger som ikke var obligatorisk. Av tema hvor det var lite frammøte mente de var diakoni, etikk/filosofisk etikk og samfunnsfag. Studentene var spesielt fornøyd med naturvitenskapelige fag, og eksterne forelesere. Studentene opplevde praksis som deres viktigste lærested. De opplevde praksisplassene stort sett som gode, samtidig som de understreket at det var avhengig av praksisveiledernes interesse og kompetanse. Når studentene snakket om praksis, var det i hovedsak relatert til sykehuspraksis Vurdering De studenter komiteen møtte var glade for å ha valgt Lovisenberg. De betonet smått er godt, og at et lite miljø ga stor trygghet. Studentene likte yrket og så seg selv som sykepleiere også om 5-10 år. De hadde en praktisk innstilling til sitt kommende yrke, og var enig om viktigheten av å være funksjonsdyktige her og nå. Studentene hadde få fagkritiske vurderinger. De så ingen endringer i sykepleieryrket og/eller egen rolle de neste årene, og var negative til at forskning skulle brukes og utføres i høgskolen Konklusjon og anbefaling Utdanningen får gode uttalelser fra studentene, selv om nåværende studenter virket noe mer kritiske til studieopplegget enn hva som har kommet fram i kandidatundersøkelsen. At studentene er fornøyde skal høgskolen selvfølgelig glede seg over, men en bør samtidig stille spørsmål ved grunnlaget for deres tilfredshet. Studentene hadde få kritiske vurderinger og var negative til forskning. De var mest opptatt av å bli funksjonsorienterte praktikere. De var ikke opptatt av samarbeid og utvikling med andre fagmiljøer. Komiteen finner at studiet har en utfordring i å bidra til at kritisk vurdering og fagutvikling blir en del av rolleidentiteten. Komiteen anbefaler at: Studiet gjør en systematisk undersøkelse av studentenes sluttkompetanse Studiet setter fokus på studentrollen i høyere utdanning og sykepleierrollen i framtiden 22

23 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Kun én leder på avdelingsnivå møtte opp fra en institusjon med nære bånd til høgskolen. Som avdelingsleder ved et sykehjem får hun kandidater fra flere høgskoler i Oslo. Hun karakteriserte kandidatene fra Lovisenberg som ansvarsfulle og omsorgsfulle, men noe tafatte. Hun understrekte at de ellers ikke skilte seg spesielt ut fra andre nyutdannede sykepleiere Konklusjon og anbefaling Ingen kommentarer. 23

24 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Utdanningen har de senere årene hatt noe lav gjennomstrømming, en trend som nå er i ferd med å snu. Høgskolen begrunner dette med at søkertallene øker, og at eksamensresultatene er bedret ved oppdeling i flere og mindre eksamener. Høgskolen har mange unge søkere. De studentene komiteen møtte hevdet at et lite og trygt studiemiljø med tett nærhet til lærerne var hovedgrunnen til at de søkte seg til Lovisenberg diakonale høgskole. Noen av studentene fremhevet også høgskolens rykte om å holde et godt faglig nivå Vurdering og anbefalinger Frafallet er fortsatt relativt stort, selv om tendensen synes å snu noe. Komiteen anbefaler at høgskolen gjør en grundig undersøkelse blant høgskolens studenter over deres begrunnelse for valg av Lovisenberg som studiested. 24

25 7. HELHETLIG VURDERING Lovisenberg diakonale høgskole er en relativt liten høgskole som i hovedsak har sin virksomhet knyttet til sykepleierutdanning på ulike nivå. Av totalt ca. 800 studenter følger 480 høgskolens bachelorgradsstudium. Komiteen møtte på mange områder en spennende institusjon, med mange utviklingsmuligheter, men også en institusjon som står overfor store utfordringer. Lovisenberg diakonale høgskole er Norges eldste sykepleierutdanning med omsorg og etikk som sentrale elementer, som er en rød tråd gjennom hele skolens historie. Dette synes også å være kjent for de studentene som søker seg til høgskolen. Lærerne møter dermed studenter som er relativt samstemte i sine forventninger til sin utdanning og framtidige yrke. I så måte bør høgskolen ha gode forutsetninger for å forvalte sin diakonale og historiske arv. Dette, sammen med den nære avstanden til andre høgskoler og universitet, burde gi høgskolen gode muligheter for å utvikle en utdanning i tiden, samtidig som institusjonens historiske og diakonale forankring fremheves. Å markere seg som et attraktivt studiested og å tydeliggjøre sin diakonale profil beskrives også av institusjonen som noen av deres største utfordringer. Høgskolen ser imidlertid rammeplanens detaljeringsgrad som et hinder for å utvikle studiet som ønsket og til gode for et helsevesen i stor endring. Komiteen har forståelse for disse betenkelighetene, men ser likevel at institusjonen har mange ubenyttede muligheter. Høgskolens historiske arv, eldreomsorg og profileringen av omsorg for de underprivilegerte og svakeste i vårt samfunn (ut over det internasjonale) kommer ikke spesielt tydelig fram i studieprogrammet, og ble heller ikke løftet fram ved institusjonsbesøket. Komiteen anbefaler at høgskolens kompetanse fra videreutdanningene kommer langt tydeligere bachelorgradsstudiet og bachelorgradsstudentene til gode. Høgskolen tilbyr et intimt utdanningsmiljø med korte linjer mellom lærere og studenter. Sykepleierutdanning er sterkt orientert mot praksis og studentene skoleres til omsorgsfulle og gode praktikere. Funksjonsdyktighet i yrkesutøvelsen går igjen som overordnet mål. Det er også viktig, men ikke tilstrekkelig i et akademisk studium. Både gjennom selvvurderingen og i møte med de ulike representantene fremstår utdanningen fortsatt å henge noe igjen i skole/yrkestradisjonen. Komiteen anser at utdanningen ikke legger tilstrekkelig grunnlag for selvstendig og kritisk tenkning i tråd med det som forventes av en høgskoleutdanning. Forskning og kompetanseutvikling synes fram til nå å ha vært forholdsvis lavt prioritert, og mange lærere har følt at de har måttet bruke all tid til veiledning av studentene framfor å drive FoU-arbeid og egen kompetanseheving. Komiteen vurderer at institusjonen har et omfattende arbeid foran seg i forhold til de krav som stilles til at lærerkompetansen skal nå et forventet kompetansenivå. Komiteen ser også bekymringsfullt på den lave basiskompetansen. Studiet må også arbeide for at forskningslitteratur kommer sterkere inn i studentarbeider og pensumlister. Videre har institusjonen en jobb å gjøre for å nå deres intensjon om å trekke studentene mer med i reelle valg, og stimulere dem til å bli undrende og kunnskapssøkende personer. Fortsatt henger lærernes styrings- og kontrollrolle for sterkt ved. 25

26 Til tross for at høgskolen har en sterk praksisorientert utdanning, etterspør kandidater fra Lovisenberg mer praksis, mer ferdighetstrening, bedre praksis og større oppfølging i praksis. Dette er et resultat komiteen mener høgskolen bør drøfte. Studentenes behov for praktisk trening og veiledning synes nesten umettelig. Under alle omstendigheter signaliserer det en usikkerhet eller mangel på noe som muligens ikke styrkes gjennom more of the same. Komiteen anbefaler at høgskolen like gjerne søker etter svarene i undervisningsformene som i tilgangen på praksisplasser og erfarne veiledere eller kontaktsykepleiere. Komiteen finner at studiet må stille spørsmål ved hvordan studentene kan trenes i selv å formulere spørsmålene og å søke svarene. Videre bør det stilles spørsmål ved hvordan trygghet i forhold til praksis kan skapes uten å øke praksislengden. 26

27 8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole ikke tilfredsstiller de oppgitte krav til revideringen. 27

28 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å tilfredsstille krav til revidering MÅ institusjonen: Innfri kravet om 20 % førstestillinger Klargjøre sin forskerprofil, og knytte denne opp mot høgskolens visjoner Utarbeide en klarere kompetanseplan der det også redegjøres for institusjonens planer for å høyne basiskompetansen blant fagpersonalet Justere studieplanen slik at den i større grad utfordrer studentenes analytiske, kritisk reflekterende og selvstendige vurderinger og handlinger. I tillegg må studieplanen stille krav til at studentene i større grad skisserer og argumenterer for utfordringer og egne handlingsvalg Justere studentenes litteraturlister slik at pensum baseres mer på aktuell forskning fra nasjonale og internasjonale tidsskrifter, og i mindre grad på tradisjonelle lærebøker. Studiet må stille krav til at studentene søker, vurderer og bruker forskningslitteratur i besvarelsen av studie- og eksamensoppgaver gjennom hele studiet. I tillegg må andel engelskspråklig litteratur økes samtidig som studentene bør få en viss mulighet til å velge litteratur selv For å bedre kvaliteten BØR institusjonen: I større grad lære studentene til å stille seg kritisk til kunnskap, få større mulighet til selv å utforme spørsmålene samt større valgmuligheter til selv å søke og å vurdere litteratur Det arbeides for å få større sammenheng mellom ønsket læreresultat, studieopplegg og valg av undervisnings- og vurderings/eksamensformer. Utarbeide et kvalitetssikringssystem for studentenes praksisstudier Utfordre studentene mer til selv å skissere utfordringene og stille spørsmålene i praksis Videreutvikle studentaktive læringsformer ved å la studentene reelt få ta del i egen kunnskapsutvikling gjennom for eksempel ved at de stiller mer av spørsmålene selv, vurderer hverandres produkter etc. Endre eksamener slik at de i større grad reflekterer utdanningens totale mål, undervisning og læringsformer For å bedre kvaliteten KAN institusjonen: Stille krav om dokumentasjon til all FoU-tid Kartlegge eksamenssystemets innvirkning på studentenes motivasjon og kompetanse Sikre oppdatering av ansattes kompetanse relatert til forskningsbasert undervisning Gjøre en systematisk undersøkelse av studentenes sluttkompetanse Sette fokus på studentrollen i høyere utdanning og sykepleierrollen i framtiden Skape flere naturlige møteplasser for studenter og lærere Løfte fram internasjonale helsespørsmål og utfordringer i studieplanen Det etableres et bredere samarbeid om fagutvikling og forskning med andre utdanningsinstitusjoner 28

29 Delta i flere internasjonale prosjekter, der også studenter kan engasjeres i poenggivende arbeid Utarbeider en kompetanseplan som sikrer nødvendig oppdatering av ansattes basis- og forskningskompetanse Etablerer et bredere forskningssamarbeid med andre høgskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt Gjør en grundig undersøkelse blant høgskolens studenter over deres begrunnelse for valg av Lovisenberg som studiested 29

30 10. VEDLEGG Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 30

31 10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Lovisenberg diakonale høgskole, Oslo Dato: 30. mars 2005 Tid Titler / Funksjoner Rektor Prorektor Avdelingsleder Studenttillitsvalgt Pause Seks tilfeldig utvalgte studenter o To studenter fra hvert av de tre årskullene Pause Prorektor Studieleder 1. året Studieleder 2. året Studieleder 3. året Praksiskonsulent Lunsj Seks personer fra faglig vitenskaplig personale Omvisning på studiestedet Fire personer med funksjon som høgskolens praksisveiledere Pause Fem kontaktsykepleiere (praksisinstitusjoners praksisveiledere) Pause En arbeidsgiver / avtaker Rektor Prorektor Avdelingsleder Studenttillitsvalgt Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen. Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen. Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar