Høyskolen Diakonova. (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 + Høyskolen Diakonova (Tidligere Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøyskole) Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høyskolen Diakonova legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at rapporten skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 19. april Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Tromsø, Odense, Elverum, Oslo 30. august 2005 Kaare Skagen Professor, Dr. polit. Universitetet i Tromsø Komiteens leder Sevald Høye Førstelektor, Cand.san. Dr. gradsstipendiat Høgskolen i Hedmark Helle Ploug Hansen Lektor og studieleder Ph.D., Mag.scient., sykepleier Syddansk Universitet, Odense Trine Lise Nilsen Hovedfagsstudent i sykepleievitenskap Universitetet i Oslo 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Anbefaling Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering Anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement Konklusjon og anbefaling INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling

4 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET Kandidatenes tilfredshet Konklusjon og anbefaling Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Høyskolen Diakonova er lokalisert i Oslo, og er en privat helsefaghøyskole som ble etablert i Privathøyskoleloven er styrende for virksomheten sammen med Lov om universiteter og høgskoler. Høyskolen eies av Stiftelsen Menighetssøsterhjemmet, som er en diakonal stiftelse innen Den norske kirke. Høyskolen tilbyr bachelorstudium i sykepleie etter fagplan godkjent av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 7. januar 2000 (senest justert oktober 2004). Det er til sammen ca. 300 studenter, og institusjonen tar opp ca. 50 studenter til sykepleierutdanning 2 ganger pr år Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for Komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 19. april Til sammen møtte komiteen 28 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig og vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høyskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 5.desember Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29.juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på dette, og har justert den ferdige rapporten i forhold til institusjonens tilbakemelding Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper av studenter under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

7 o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Menighetssøsterhjemmets Høyskole (MSH) har nettopp skiftet navn til Høyskolen Diakonova. Utdannelsen legger vekt på å sikre sykepleie som en etterspurt og sentral fag- og yrkesfunksjon i samfunnet. Diakonova har mange utfordringer, bl.a. å opprettholde studentgjennomstrømning, økt fokus på forskningsbasert undervisning og FoU-aktivitet i høyskolen, økning av formalkompetansen blant de ansatte og å bidra til økt kunnskap og forståelse for organiseringen av sykepleie-, helse- og sosialtjenesten. Institusjonen gir studentene muligheter til å ta deler av utdanningen i utlandet. Pedagogisk sett tilstrebes det forskjellige metoder og arbeidsformer, og varierte eksamens- og vurderingsformer. Det stilles krav til studentene om innsats under hele studiet. Institusjonen har obligatorisk test på studentenes praktiske ferdigheter. Ingen studenter får begynne på sine praksisperioder i helsevesenet før de har bestått testen. Studietilbudet fremhever sykepleierens oppgaver og funksjon som utdanningens kjerne. Den nye forskningskompetansen som bygges opp, er innenfor sykepleiefaglige temaer og problemstillinger. Videre vektlegger høyskolen diakonal tenkning og holdning i studietilbudet Vurdering Det er komiteens oppfatning at institusjonen satser meget på å utdanne dyktige praktiske sykepleiere. Utdanningen er solid forankret i praksis og studentenes praktiske ferdigheter testes på en tilfredsstillende måte før de kommer ut i praksis. Høyskolen bygger på et kristent menneskesyn og forholder seg aktivt til behovet for sykepleie både innenfor og utenfor institusjon Anbefaling Komiteen vil anbefale høyskolen å: Gi det faglige innholdet i den forskningskompetansen som nå bygges opp en tydelig sykepleiefaglig profil. 8

9 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Høyskolens visjoner er å utdanne stolte og selvstendige sykepleiere som står opp for mennesket, er internasjonalt engasjerte og har en indre forpliktelse mot og vilje til å lære og tjene. Høyskolen har syv overordnede ambisjoner å virkeliggjøre innenfor de neste fem år: 1) sikring av høyskolens økonomi, god inntakskvalitet samt effektiv studentgjennomstrømning, 2) øke samfunnsengasjementet, øke kunnskapsnivået i helse- og sosialpolitikken, 3) økt FoUaktivitet i høyskolen og i studietilbudet, 4) økt engasjement i forebygging og helsefremming, 5) økt satsning på barn, ungdom og familier, 6) egne professorater i høyskolens spesialområder og 7) påbegynne masterstudier i sykepleie Vurdering Det er komiteens vurdering at institusjonen har formulert sentrale visjoner for sykepleierutdanningen. Visjonene er meget ambisiøse og vanskelige å gjøre konkrete og målbare. Høyskolen har formulert sentrale organisatoriske og til dels faglige ambisjoner for sykepleiestudiet. Pedagogikk ses på som verktøyet for å nå målene. Det savnes en overordnet argumentasjon om hvorfor man f.eks. ønsker egne professorater, innenfor sykepleie til pasienter med kreftsykdom og nyresykdom i forhold til utdanningen i sykepleie Anbefaling Komiteen anbefaler høyskolen å: Prioritere realistiske mål i den daglige virksomheten. Redegjøre for pedagogiske ambisjoner. Skape en tydelig sammenheng mellom satsningsområder, egne professorater og bachelorutdanningen i sykepleie. 9

10 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Fagplanen for bachelorstudiet i sykepleie inneholder ikke opptakskrav. Studiets hensikt er å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste sykepleiere ut fra et kristent menneskesyn, som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Det fremgår av fagplanen hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium. Studiets omfang, innhold og organisering er innenfor de rammene som Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av KUF 7. januar 2000, trekker opp. Eksamens- og vurderingsordningene er delt opp i kategorier (A-F). Samtlige eksamener er individuelle, men det går ikke alltid klart fram om det benyttes karakterskala eller godkjent/ ikke godkjent. Det ser ut til å være god variasjon mellom forskjellige eksamenstyper. Ved samtlige eksamener er det eksterne sensorer som vurderer eksamensoppgavene. Høyskolen har i studieåret 2003/2004 startet arbeidet med omlegging til mappevurderingssystem. Lærestoffet er spesifisert i fire hovedemner som er oppdelt i delemner. Fagplan og rammeplan er ikke svært forskjellige. Sykepleie læres gjennom integrasjon av praktiske og teoretiske studier med utgangspunkt i sykepleie som fag, og i fagets vitenskapelige- og yrkesmessige grunnlag. Studiet er også organisert i hovedemner, delemner og fokusområder. Det er angitt mål, innhold, metode, pensumlitteratur, anbefalt litteratur og vurdering for hvert hovedemne. Det legges vekt på at pensum skal gi studenten en solid basis i forhold til anerkjent, og så langt som mulig, forsknings- og evidensbasert kunnskap. Det går frem av fagplanen at studiet kvalifiserer til yrkesutøvelse som sykepleier. Pensumlistene inneholder litt internasjonal litteratur. Beskrivelsen av arbeidsformer og læringssyn gir inntrykk av variasjon mellom individuelle og gruppeorienterte metoder samt opplæring i litteratursøkning og kritisk granskning av forskningsartikler. Med hensyn til praksisstudiene legges det vekt på at utviklingen går fra det enkle til det komplekse, og praksisveiledningen fra sykepleier og lærer har gått i retning mot mer og mer gruppeveiledning. Gjennom studiet får studenten gradvis økt ansvar for pasienten og grupper av pasienter. Høyskolen har intet samarbeid med andre høyskoler om rammeplanens fellesdel Vurderinger Det er komiteens oppfatning at institusjonen har vist høy aktivitet når det gjelder å drøfte, utvikle og prøve ut forskjellige aktivitets- og vurderingsformer, og at høyskolen på fornuftig vis vektlegger både de naturvitenskapelige, sykepleievitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag i fagplanen. Det er komiteens oppfatning at det ikke er full overensstemmelse mellom selvevalueringens påpekning av opplæring i kritisk gransking av forskningslitteratur, og den oppgitte litteratur 10

11 på pensumlistene, og at det faglige personale ikke har en samlet og overbevisende forståelse av evidensbasert sykepleie og forskningsbasert undervisning. Fagplanen formulerer krav til karakteren bestått for noen, men ikke for alle emner. Med hensyn til opptakskrav nevnte institusjonen at de har et tilleggskrav om personlig kristen livsholdning hos studentene Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at fagplanen oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift, men det fremgår ikke av studieplanen hvilken kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og arbeidsliv. Komiteen anbefaler høyskolen å: Innføre noe mer internasjonal faglitteratur på pensumlistene. Formulere hvilke krav som stilles til karakteren bestått i hvert emne. Kravene bør relateres til kriteriene i den graderte karakterskalaen. Prioritere opplæring i kritisk granskning av forskningslitteratur og påse at den oppgitte litteraturen gir mulighet for dette. Arbeide med forståelse av forskningsbaseret undervisning og evidensbasert sykepleie. Iverksette en fagplanrevisjon og organisasjonsjustering med sikte på forenkling og tydeliggjøring både faglig og organisatorisk. 11

12 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Institusjonen har gitt høy prioritet til utviklingen av akademisk kompetanse, samtidig med høy grad av praksiskompetanse og nærhet til praksisfeltet. Høyskolen har som helhet i alt 5 dr. gradsstipendiater, 1,2 førsteamanuenser, 1 førstelektor og 0,2 professor II. Tre av doktorgradsstipendiatene er i hovedsak knyttet opp mot videreutdanningene, men brukes også i bachelorutdanningen. Fagmiljøet er organisert som to team team 1: grunnleggende sykepleie, kommunehelsetjenesten og team 2: spesialisthelsetjenesten. Høyskolen har 3.8 vikarer for fast ansatte utfra16 stillingshjemler. De fleste vikarer er på øvingspost og i praksisfeltet. Det arbeides målrettet med å øke faglige kvalifikasjoner. Det etterstrebes kontinuitet i samarbeidet med praksisveilederne i praksisfeltet og høyskolen avholder jevnlige veiledningskurs for sykepleiere fra praksisfeltet. FoU-arbeidet ved høyskolen har hatt en sterk utvikling siden De siste årene har fokus vært tredelt: 1. FoU i samarbeide med praksisfeltet. 2. Internasjonale prosjekter. 3. Utvikling av sykepleie til pasienter knyttet til diakoni og til videreutdanningene i sykepleie. Prorektor er også FoU-leder og det er opprettet et FoU-utvalg. I første semester av sykepleieutdanningen begynner oppbyggingen av ferdigheter i å vurdere forskningsartikler. Det planlegges en vesentlig økning av læringsaktiviteter relatert til FoU. Det planlegges økt fokus på forskning og forskningsbasert undervisning ved høyskolen Vurdering Ansatte med førstestillingskompetanse utgjør sammenlagt 2,24 stillinger av et antall fast ansatte på 11,2 stillinger som er knyttet til bachelorutdanningen. Av disse er 1,3 årsverk direkte knyttet til bachelorutdanningen med undervisning og veiledning. De tallene som komiteen har hatt adgang til, viser at andelen førstestillingskompetanse knyttet til undervisning og veiledning i bachelorutdanningen utgjør 2,24 %. Institusjonen har i øyeblikket ikke det omfanget på den vitenskapelige kompetansen som kreves til akkreditering ifølge NOKUTs forskrift 3, 2d. Fagpersonalets organisering i to horisontale team og flere vertikale team virker ikke hensiktsmessig for utvikling av forskningsbasert undervisning. Forskningskompetansen bør sentreres tydeligere omkring sykepleiefaglige problemstillinger. 12

13 Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at undervisningspersonalets formelle kvalifikasjoner inkludert de planlagte doktorgradene ikke er tilstrekkelig til å sikre de gjeldende krav for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå. Komiteen anbefaler høyskolen å: Øke den vitenskapelige kompetansen i undervisning og veiledning blant de fast ansatte med flere førsteamanuenser med doktorgrad og flere førstelektorer. Sentrere forskningskompetansen mer omkring sykepleiefaglige problemstillinger. Utbygge FoU arbeid både i forhold til studentene (forskningsbasert undervisning og evidensbasert sykepleie), oppbygging av et forskningsmiljø og utbygging av internasjonalt samarbeid. 13

14 3.3. Infrastruktur Beskrivelse Høyskolen har lesesal og adgang til grupperom. Det finnes to skrivestuer med IKT-utstyr og studentene har tilgang til tre pc-er på biblioteket. Lokalene er spredt i høyskolen. Den ene bibliotekaren har akademisk kompetanse. Øvingsposten har 10 senger og det er planlagt innkjøp av abonnement for praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS). Bibliotek og lesesal er planlagt flyttet for å bli liggende sentralt i bygningen. Det er et godt tilbud av litteratur og tilgang til databaser Vurdering Komiteen finner at lokalene er litt trange, men at det er positivt at undervisningsrom, øvingspost osv. er i samme bygning. Det kan være med å sikre et godt læringsmiljø. Den planlagte flyttingen av bibliotek og lesesal synes sterkt tiltrengt. Biblioteket har vesentlige tidsskrifter og fagpersonalet mottar regelmessig oversikt over nye bøker og ukentlige oversikter over tidsskrifter Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler høyskolen å: Flytte bibliotek og lesesal snarest mulig. Kjøpe inn CD-rom for visning av sykepleieprosedyrer snarest mulig. 14

15 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Høyskolen har et internt evalueringssystem EVALIA, som gir en planmessig og systematisk skriftlig tilbakemelding fra studentene. Utover dette har høyskolen forskjellige fora for å sikre kvaliteten bl.a. KLU, som er et viktig organ for sikring og utvikling av høyskolens kvalitet. Kvalitetssikring av praksisstudier skjer ved et tett samarbeid med praksisstedene, og ved en praksiskomité med jevnlige møter. IT-basert fjernundervisning planlegges innført. Fra høsten 2003 har det skjedd en bedring av studentgjennomstrømningen. Inntakskvaliteten er bedret og færre studenter stryker til eksamen Vurdering Det er komiteens inntrykk at institusjonen arbeider systematisk for å forbedre kvaliteten på undervisning og veiledning i alle studiets deler. Institusjonen er opptatt av å få strykprosenten ned, bl.a. ved å legge medikamenthåndtering til forskjellige tidspunkt i utdanningen Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler høyskolen å: Fortsette sitt systematiske arbeid for å forbedre kvaliteten i undervisning og veiledning. Prioritere arbeidet med å få nærhet mellom undervisning og eksamen. Finne et passende nivå for sammenhengen mellom teori og praksis. Fortsette arbeidet med EVALIA. 15

16 3.5. Bachelorgradsreglement Det foreligger en forskrift om krav til bachelorgraden ved Høyskolen Diakonova. Forskriften er fastsatt av høyskolens styre Konklusjon og anbefaling Komiteen finner at forskriften er tilfredsstillende. 16

17 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høyskolen samarbeider med IEC (International Education Centre) om studiemuligheter i utlandet. Det er tett koordinering mellom egen og utenlandsk institusjon, og tett oppfølging av studentene. De ansatte ved høyskolen reiser på studieturer til utlandet annethvert år. I 2005 er studieturen lagt til Brasil. På bachelorutdanningen finnes det i dag ikke innreisende utvekslingsstudenter. Ved høyskolen arbeider de med tverrkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet Vurderinger Komiteen vurderer opplegget for internasjonalisering som noenlunde tilfredsstillende. Det er ikke helt klart hva institusjonen legger i begrepene tverrkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler høyskolen å: Utarbeide opplegg for internasjonalisering som vektlegger sammenheng mellom utdanningen og prosjektsamarbeidsland. Konkretisere sine intensjoner om å jobbe med tverrkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet. 17

18 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Høyskolen vektlegger studentens selvvurdering og vurdering av medstudent gjennom hele utdanningsforløpet, i de praktiske studiene så vel som i de teoretiske. Høyskolen stiller krav om at studenten utarbeider ukeplaner m.v. gjennom alle praksisperioder. Høyskolen satser på studentaktive læringsformer og studentenes evne til å vurdere faglige tema og egen yrkesutøvelse for å oppfylle rammeplanens mål om selvstendige og ansvarsbevisste yrkesutøvere. For å sikre at studentene mottar utdanning som svarer til omfang og fordeling av studiepoeng i rammeplanen, er det bl.a. utarbeidet semesteroversikter, vaktplan for praksisstudier, forpliktende skriftlig avtale mellom høyskole og praksisfelt og student, samt standarder for veiledning og studiekrav. Institusjonen er opptatt av bl.a. å øke fokus på evidensbasert sykepleie og fortsatt implementering av mappevurderingssystem Vurderinger Komiteen vurderer det slik at institusjonen lever opp til UFDs rammeplan både hva angår den teoretiske og den praktiske delen av studiet Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at høyskolens studieopplegg, inkludert praksistilbudet, er tilfredsstillende. Komiteen anbefaler høyskolen å: Utvikle et nyansert og kritisk forhold til og forståelse av omsorg og evidensbasert sykepleie. Evaluere mappevurderingssystemet løpende. 18

19 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet I SINTEF Helses rapport går det frem at nyutdannede sykepleiere fra Diakonova gir vurderinger av studietilbudet som på de fleste områder ikke avviker vesentlig fra landsgjennomsnittet. De nyutdannede ønsker noe mer plass for medisinske og naturvitenskapelige emner i utdanningen. De ønsker noe mindre plass til sykepleieteori. De nyutdannede ønsker også et bedre samsvar mellom teori og praksis Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at nyutdannede sykepleiere fra institusjonen gjennomgående uttrykker stor tilfredshet med utdanningen. Komiteen anbefaler høyskolen å: Fastholde den hensiktsmessige nærheten mellom teori og praksis og mellom sykepleiere, undervisere og studentene. Fastholde balansen mellom utdanningens sentrale fag. Øke den vitenskapelige kompetanse generelt i undervisningen. Undersøke hvordan samsvaret mellom teori og praksis kan forbedres. 19

20 6.2. Studentenes tilfredshet Komiteen har gjennomført et intervju med seks studenter. Hvert årstrinn i studiet var representert med to studenter Beskrivelse Studentene var fornøyde til svært fornøyde med utdanningen. De vurderte utdanningens profil til å være sentrert omkring medmenneskelighet og omsorg. De fremhevet at det var en liten skole med nærhet mellom student og lærer. De følte at det var en åpen dialog og at alle studentene kjente hverandre. Organiseringen av øvingsavdelingen opplevdes tilfredsstillende. I noen tilfeller var det for lang tid mellom undervisning og eksamen i et emne. Arbeidsmengden var ujevn, særlig var det en stor arbeidsbelastning i andre. studieår. Studentene syntes det var for mange oppgaver som måtte skrives mens de var i praksis. Dialogen med ledelsen og undervisere ble opplevd som god. Studentene opplevde at praksis til tider fylte så mye av tiden at teoriundervisningen ble litt inneklemt Vurdering Komiteen merket seg at det var en god stemning blant studentene Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at dialogen med studentene er god. Komiteen anbefaler institusjonen å: Minske avstanden mellom undervisning og eksamen innenfor samme fag. Minske omfanget av teoretiske oppgaver i praksistiden. 20

21 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Det ble under besøket på institusjonen gjennomført intervjuer med fire representanter fra tre sykehus og en bydel i Oslo. Komiteen gjennomførte også et intervju med fem praksisveiledere ved praksisinstitusjonene Beskrivelse Det ble registrert god kommunikasjon mellom høyskolen og arbeidsgiverne. Høyskolen innhentet jevnlige vurderinger fra arbeidsgiversiden, og disse rådene ble fulgt opp. Studentene var godt forberedt på det praktiske området. Likevel kunne arbeidsgiverne ønske seg at studentene var bedre i medikamenthåndtering, og at underviserne hadde en tettere kontakt til praksisfeltet. Praksisveilederne meldte om god kontakt med høyskolen. Studiets satsning på og organisering rundt sentrale sykepleiefaglige problemstillinger var kjent, og ble støttet av praksisveilederne. Det var god oppfølging av studentene i praksis. De fremhevet at studentene var dyktige i praksis, reflekterte og med god teoretisk kunnskap. Menneskesyn og etikk var kvaliteter som veilederne fremhevet som kjennetegnende for studentene Vurdering Komiteen anser at høyskolen har fått i stand et fruktbart samarbeid og dialog med arbeidsgiversiden og praksisveilederne til beste for begge parter Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at sykepleiestudiet er relevant i forhold til de krav arbeidsgiverne setter. Komiteen anbefaler høyskolen å: Vedlikeholde og styrke det gode samarbeidet med arbeidsgiverne med henblikk på å opprettholde solid yrkesrelevans i sykepleiestudiet Sikre tett kontakt med praksis 21

22 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Tallmaterialet viser at av 2000-kullet fullførte 80 av 94 studenter sykepleiestudiet på normert tid. Av 2001-kullet fullførte 70 av 90 studenter studiet på normert tid. Karakterfordeling ved avsluttende eksamen viser at de fleste karakterer ligger i kategori A, B, C. Det er få i D og ingen i E og F Vurdering Komiteen vil peke på at institusjonen har et høyt karaktergjennomsnitt ved avsluttende eksamen, noe som kan skyldes at gruppen av kandidater er forholdsvis liten Konklusjon og anbefaling Komiteen anbefaler høyskolen å: Kontinuerlig drøfte kravene til avsluttende eksamen nøye med henblikk på å sikre at nivået på utdanningen er tilstrekkelig høyt. 22

23 7. HELHETLIG VURDERING Høyskolen Diakonova er en liten institusjon, som bygger på et kristent menneskesyn. Institusjonen er inne i en periode med forandringer av virksomheten. Det faglige tyngdepunktet innenfor sykepleie er ikke helt tydelig. Den formelle kompetansen på førstestillingsnivå er lav og tilfredsstiller ikke kravene til revideringen. Institusjonen må utarbeide en forpliktende og realistisk kompetanseutviklingsplan basert på intern og ekstern rekruttering. Forskningskvalifiseringen må økes betydelig og konsentreres om sentrale områder innen for det sykepleiefaglige området med relevans for bachelorstudiet. På sikt er det forskningskompetansen som vil bestemme den faglige retningen på studiet. Det er derfor viktig at tyngdepunktet blir sykepleiefaglig. Det er en god vekting mellom teori og praksis. Det er nødvendig at institusjonen tydeliggjør hva de mener med evidensbasert sykepleie, forskningsbasert undervisning, tverrkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet. De lærerne som arbeider med praksis opplever ledelsens fulle støtte i sitt arbeid. Arbeidsgiverne får gehør for sine forslag til forandringer i studiet. 23

24 8. KONKLUSJON Komiteen konkluderer med at Høyskolen Diakonova, bachelorgradutdanning i sykepleie ikke tilfredsstiller kravene til revideringen. 24

25 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Komiteens råd og anbefalinger for videre utvikling av bachelorstudiet ved Høyskolen Diakonova er markert med hva institusjonen 1) må gjøre for å tilfredsstille kravene til revideringen, 2) bør gjøre for å bedre kvaliteten og 3) kan gjøre for å bedre kvaliteten Studietilbudets profil 1) Gi det faglige innholdet i den forskningskompetansen som nå bygges opp en tydelig sykepleiefaglig profil. Institusjonens visjoner 2) Prioritere realistiske mål i den daglige virksomheten. 2) Redegjøre for pedagogiske ambisjoner. 1) Skape en tydelig sammenheng mellom satsningsområder, egne professorater og bachelorutdanningen i sykepleie. Studieplanen 2) Innføre noe mer internasjonal faglitteratur på pensumlistene. 1) Formulere hvilke krav som stilles til karakteren bestått i hvert emne. Kravene bør relateres til kriteriene i den graderte karakterskalaen. 2) Prioritere opplæring i kritisk granskning av forskningslitteratur og påse at den oppgitte litteraturen gir mulighet for dette. 1) Arbeide med forståelse av forskningsbaseret undervisning og evidensbasert sykepleie. 1) Iverksette en fagplanrevisjon og organisasjonsjustering med sikte på forenkling og tydeliggjøring både faglig og organisatorisk. Faglig personale og fagmiljø 1) Øke den vitenskapelige kompetansen i undervisning og veiledning blant de fast ansatte med flere førsteamanuenser med doktorgrad og flere førstelektorer. 1) Sentrere forskningskompetansen mer omkring sykepleiefaglige problemstillinger. 2) Utbygge FoU arbeid både i forhold til studentene (forskningsbasert undervisning og evidensbasert sykepleie), oppbygging av et forskningsmiljø og utbygging av internasjonalt samarbeid. 25

26 Infrastruktur 2) Flytte bibliotek og lesesal snarest mulig. 2) Kjøpe inn CD-rom for visning av sykepleieprosedyrer snarest mulig. Kvalitetssikring 1) Fortsette sitt systematiske arbeid for å forbedre kvaliteten i undervisning og veiledning. 2) Prioritere arbeidet med å få nærhet mellom undervisning og eksamen. 2) Finne et passende nivå for sammenhengen mellom teori og praksis. 2) Forsette arbeidet med EVALIA. Internasjonalisering 3) Utarbeide opplegg for internasjonalisering som vektlegger sammenheng mellom utdanningen og prosjektsamarbeidsland. 3) Konkretisere sine intensjoner om å jobbe med tverrkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet. Studietilbud og rammeplan 2) Utvikle et nyansert og kritisk forhold til og forståelse av omsorg og evidensbasert sykepleie. 2) Evaluere mappevurderingssystemet løpende. Kandidatenes tilfredshet 2) Fastholde den hensiktsmessige nærhet mellom teori og praksis og mellom sykepleiere, undervisere og studentene. 1) Fastholde balansen mellom utdanningens sentrale fag. 1) Øke den vitenskapelige kompetansen generelt i undervisningen. 3) Undersøke hvordan samsvaret mellom teori og praksis kan forbedres. Studentenes tilfredshet 3) Minske avstanden mellom undervisning og eksamen innenfor samme fag. 3) Minske omfanget av teoretiske oppgaver i praksistiden. Arbeidsgiveres tilfredshet 2) Vedlikeholde og styrke det gode samarbeidet med arbeidsgiverne med henblikk på å opprettholde solid yrkesrelevans i sykepleiestudiet. 26

27 2) Sikre tett kontakt med praksis. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 1) Gjennomgå kravene til avsluttende eksamen nøye med henblikk på å sikre at nivået på utdanningen er tilstrekkelig høyt. 27

28 10. VEDLEGG Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 28

29 10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høyskolen Diakonova Dato: 19. april 2005 Tid Tema Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Pause Møte med studenter Pause Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig Lunsj Møte med faglig / vitenskaplig personale Omvisning på studiestedet Møte med høgskolens praksisveilerere Pause Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner Pause Møte med arbeidsgivere Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen. Øvrig relevant dokumentasjon som har blitt overlevert komiteen. Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar

30 Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Høyskolen Diakonova Ny vurdering av: Studieplanens tilknytning til FoU SAKKYNDIG RAPPORT Tillegg til hovedrapport av

31 FORORD Komiteen som har foretatt ny vurdering av studieplanens tilknytning til FoU i forbindelse med revidering av akkreditering av Høyskolen Diakonova sin bachelor i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Rapporten omhandler vedtakspunktet som i NOKUTs styres vedtak av ble gitt ett års frist for forbedring. Rapporten er derfor å betrakte som et tillegg til hovedrapporten som ble lagt frem i Komiteens mandat er å på bakgrunn av det vedtaket som ble gjort i 2005 vurdere om studietilbudet nå tilfredsstiller standarder og kriterier. Komiteen merker seg at institusjonen har valgt å utvikle en ny studieplan på bakgrunn av den forrige sakkyndige rapporten som kom i Ett år er knapp tid med tanke på å utvikle nye studieplaner, særlig når fagmiljøet ved institusjonen samtidig er i sterk utvikling. Denne sakkyndige rapporten gir ikke bare et svar på om studieplanens tilknytning til FoU nå er på et akseptabelt nivå, men også en vurdering av den nye presentasjonen av studietilbudet. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i: NOKUTs Forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, 31. august 2007 Olav Dalland førsteamanuensis Diakonhjemmet Høgskole Komiteens leder Astrid Norberg professor emerita Umeå Universitet Mette Karoliussen førstelektor Høgskolen i Telemark Dina von Heimburg sykepleiestudent Høgskolen i Sør-Trøndelag 2

32 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN BAKGRUNN OPPFØLGING AV VEDTAK MED ETT ÅRS FRIST GRUNNLAG FOR NY VURDERING AVKLARING VEDRØRENDE PROSESSEN KOMITEENS FORSTÅELSE AV RAMMENE FOR VURDERING AV FOU HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT NY VURDERING STUDIEPLANEN Beskrivelse Vurderinger Konklusjon KOMITEENS KONKLUSJON... 9 APPENDIKS: SAKKYNDIG KOMITÉ, KOMITEENS MANDAT OG UTDRAG FRA NOKUTS FORSKRIFT SAKKYNDIG KOMITÉ KOMITEENS MANDAT NOKUTS FORSKRIFT UTDRAG

33 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier og mastergradsstudier i sykepleie og sykepleievitenskap. Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. NOKUT engasjert syv sakkyndige komiteer til ekstern uavhengig vurdering av til sammen 33 studietilbud. Komiteene foretok institusjonsbesøk med en rekke intervjuer. For hvert studietilbud skrev komiteene rapport med observasjoner, vurderinger og konklusjoner. Rapporten konkluderte med en vurdering av om studietilbudet tilfredsstilte de krav som var satt, samtidig som de ga råd til videre utvikling av studietilbudet. Vedtaket i NOKUTs styre 10. november 2005 om revidering av akkreditering var basert på både de sakkyndiges rapport og kommentarene fra institusjonen. NOKUTs styre fattet følgende vedtak for Høyskolen Diakonova: 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høyskolen Diakonova tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradstudium i sykepleie må Høyskolen Diakonova: a) Ett år fra vedtaksdato dokumentere i studieplanen at studietilbudet er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. b) To år fra vedtaksdato dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. Lærergruppen må utvikle et mer helhetlig syn på faget og studietilbudet. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger Oppfølging av vedtak med ett års frist I november 2006 gikk fristen ut for institusjonene med ett års frist til å utbedre svakheter i forhold til studieplan/fou, kvalitetssikring av praksisstudier, og infrastruktur. Høyskolen Diakonova sin oversendte dokumentasjon/selvevaluering med beskrivelse av studieplan/fou er med dette underlagt ny sakkyndig vurdering.

34 1.3. Grunnlag for ny vurdering De sakkyndige vurderingene i første fase av revideringen var basert på studieplaner, intervjuer og resultatkvalitet slik disse forelå i Vedtakene som førte til ett års frist til forbedring hadde således sitt utspring i dokumentasjonen slik den forelå da. Den nye vurderingen er basert på ny dokumentasjon i form av nye studieplaner og øvrige dokument som regulerer gjennomføringen av studiet. I etterkant av vedtaket fra 2005 har NOKUT revidert forskriften, Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av (se vedlegg). Kravet til FoU er nå tydeliggjort i pkt 6 og 7 under standarden 2-1 (1) 2-1(1) Det skal foreligge en plan for studiet: 6) Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid 7) Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Disse to punktene korresponderer således med punktet som høgskolen ble underkjent på i Avklaring vedrørende prosessen I forbindelse med NOKUTs rutine om oppretting av faktiske feil og mangler fikk høgskolen seg forelagt en foreløpig rapport. Også høgskolens kommentarer utover opprettinger gikk tilbake til komiteen før endelig rapport ble utarbeidet Komiteens forståelse av rammene for vurdering av FoU Vedtaket pålegger høgskolen å dokumentere i studieplanen at studietilbudet er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. Begrepet forskningsbasert undervisning brukes ofte om dette forholdet. Dette begrepet har et variert betydningsinnhold som spenner fra at undervisningen (og studietilbudet) tar utgangspunkt i den forskning lærerne selv driver, til at undervisningen bygger på kunnskap som er underbygget av etablert forskning og utviklingsarbeid. Når det gjelder studiets innhold er det urimelig at profesjonsstudiet i sykepleie, som her vurderes, i høy grad skal baseres på lærernes egen forskning. Til det vil forskningsaktiviteten innen personalet ved en sykepleierutdanning være for liten og for innholdsmessig avgrenset i forhold til den bredde studiet skal ha etter rammeplanen. Det vil være tilstrekkelig, men nødvendig, at studiet, både i pensumlitteraturen og i det innhold som legges frem i undervisningen, inneholder eksempler på varierte primærkilder som presenter relevant forskning. I den grad lærernes egen forskning er relevant for studieinnholdet, er det selvsagt ønskelig at den inngår både i pensum og undervisning. Dette kan gi et levende bilde av forskningsemner og mulighet til å svare på detaljspørsmål. Mange av de fag- og lærebøker som benyttes, vil bygge sine fremstillinger på resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og fra teoridannelser på feltet. Det er derfor viktig at den litteraturen som benyttes innen denne kategorien kilder, har en slik karakter og at den er 5

35 oppdatert i forhold til forskningsfeltet. Pensum bør også på denne måten være forskningsbasert samtidig som vitenskapelige artikler fra internasjonale refereebedømte tidskrifter også bør inngå. I tillegg er det viktig at studiet også inneholder litteratur som tydeliggjør hvordan den kunnskap som informerer profesjonens praksis er fremkommet og viser at og hvordan denne kunnskapen er usikker og foreløpig. Dette perspektivet bør også prege undervisning som skal være basert på forsknings- og utviklingsarbeid. Det anses ikke som noe krav at pensum må inneholde doktoravhandlinger, da disse er skrevet for et annet publikum og med andre formål enn bruk i et bachelorstudium, selv om det kan finnes relevante eksempler på slike avhandlinger som kan inngå som pensum. Et helt annet betydningsinnhold av begrepet forskningsbasert undersvisning, som også brukes, er at undervisningen er preget av at studentene deltar i forskningslike aktiviteter i sine læringsprosesser (f eks gjennom prosjektarbeid, oppgaveskriving basert på dokumentert forskning, problembasert læring m.v.). Den siste betydningen er klart relevant for arbeidsformene på et studium på bachelornivå som skal være basert på FoU-arbeid. Komiteene legger til grunn følgende generelle kjennetegn på om studiet har tilfredsstillende kvalitet i henhold til kriteriene: Et reflektert pensum som viser bredde og nivå Oppdatert lære-/fagboklitteratur Bruk av forskningsartikler/vitenskapelige artikler Undervisning om forskning Opplæring og stimulering til kritisk tekning Arbeidet med bacheloroppgaven Endringsvilje og dyktighet Hvordan dette gjenspeiles i planene er av avgjørende viktighet. FoU gjenfinnes i de kliniske studiene (praksisstudiene) ved anvendelse av både erfaringsbasert og vitenskapelig kunnskap, bruk av systematiske metoder, trening i kritisk tenkning samt problemløsningsorientert arbeid i den daglige sykepleien. 6

36 2. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT NY VURDERING 2.1. Studieplanen 2-1 (1) Det skal foreligge en plan for studiet Beskrivelse Komiteens forståelse av mandatet er at komiteen skal vurdere om bachelorstudiet i sykepleie ved Høyskolen Diakonova tilfredsstiller Kapittel 2 Standarder og kriterier for akkreditering av studier (Forskrift fastsatt av NOKUT ). Vurderingen skal legge særlig vekt på om studiet gir studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid, og om undervisningen bygger på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (pkt. 6 og 7 under 2-1 (1) av nevnte Forskrift). Vedtaket i NOKUTs styre 10. november 2005 om revidering av akkreditering for Høyskolen Diakonova underbygger kravet til høgskolen om innen et år fra vedtaksdato å dokumentere i studieplanen at studietilbudet er basert på forsknings- og utviklingsarbeid Vurderinger I og med at Diakonova har en ny fagplan i forhold til revidering av akkrediteringen, er det rimelig å se på denne. Vurderingen vil imidlertid fokusere på NOKUTs krav i første akkrediteringsrunde. Fagplanen er organisert etter Rammeplanens fire hovedemner og konkretisert i 15 moduler. Under hver modul beskrives innhold, organisering, studiekrav, praksisstudier, eksamener, pensum og timeplaner. Komiteen anser at dette gir en god oversikt. Når det gjelder hvilke kunnskaper studentene skal tilegne seg i løpet av en modul, benytter fagplanen læringsutbytte. I hver modul er studentenes læringsutbytte beskrevet som mål. For å synliggjøre progresjonen gjennom utdanningen er det brukt taksonomibeskrivelser. Beskrivelsen av praksisstudiene gir en oversikt som klart viser hvilket innhold og mål den enkelte modul har. Målene er formulert slik at de danner et rimelig grunnlag for evaluering. Modulbeskrivelsene er utformet slik at de etter komiteens vurdering gir studenter, veiledere og lærere et klart og godt arbeidsredskap. Et redskap som bør gi alle parter en samstemt oppfatning av innhold, krav og arbeidsformer. Komiteen anser det positivt at fagplanen gir så klart uttrykk for de verdier utdanningen bygger på, og at disse verdiene også kommer til utrykk i beskrivelsen av innhold og læringsutbytte. Komiteen vil fremheve at det fagkritiske perspektivet på praksis kommer tydelig frem i Kap. 5.0, her står det at det er et krav at studentene: utvikler en kritisk-analytisk holdning til egen og andres utøvelse av sykepleie, basert på anerkjent kunnskap og relevante forskningsresultater om hva som er god sykepleie 7

37 forholde seg aktivt og arbeide systematisk med å søke etter ny kunnskap og kritisk vurdere anvendbarheten av forskning i praksis. Komiteen vil også fremheve at kravet til refleksjon og kritisk-analytisk holdning til egen og andres sykepleiepraksis presiseres i modulene 8, 9, 11 og 12. I modul 10, praksisstudier i psykisk helsevern brukes formuleringen: er bevisst på betydningen av en konstruktiv og kritisk-analytisk holdning til egen og praksisstedets utøvelse av sykepleie basert på anerkjent kunnskap og forskning. Fagplanen og krav til forsknings- og utviklingsarbeid Høgskolen ble bedt om å dokumentere i studieplanen at studietilbudet er basert på forskningsog utviklingsarbeid. Dette kravet er nå imøtekommet. Komiteen er tilfreds med at forskningsog utviklingsarbeid blir så tydelig omtalt i fagplanen. Skillet mellom forskning og utviklingsarbeid blir påpekt, samtidig som det pekes på at både forskning og utviklingsarbeid hører hjemme i utdanningen. I fagplanen slås det fast at undervisningen er basert på nyere forskning, og på anerkjent teoretisk, praktisk og erfaringsbasert kunnskap. Studentene får kunnskap i vitenskapsfilosofi og vitenskapelige metoder. De får også erfaring i å delta i prosjektarbeid og FoU-prosjekter i samarbeid med praksisfelt og høgskolen. Komiteen har merket seg at aktive forskere underviser i forhold til egen forskning og utvikling, og at studentene gis erfaring i å analysere forskningsresultater med sikte på kritisk vurdering av avendbarheten av forskningsresultater i praksis. Komiteen ser det som positivt at forskningen er koblet sammen med kvalitetsutvikling i sykepleiefaget og i fagplanen. Det er også bra at studentene skal lære seg å anvende forskningsresultater, delta i forskning og formidle forskning. Komiteen er innforstått med at det er vanskelig å avgjøre hvilke forskningsresultater som er anvendbare i sykepleie, det er derfor viktig at fagplanen legger opp til at studentene får prøve dette i praksis. Komiteen ser det som positivt at verdien av kritisk-analytisk tenkning blir fremhevet, blant annet blir verdien av å kunne vurdere medstudenters arbeider betonet. Fagplanen viser forskningsbasert undervisning, og fokuserer også på at studenten helt fra starten i sin ferdighetstrening, lærer å søke den nyeste kunnskap og forholde seg til kunnskapsbasert praksis. Komiteen ser dette som gode målsettinger som det dessverre ikke alltid er like lett å realisere. Fagplanen viser også at studenten får erfaring med vitenskapelig metode ved å delta i forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisperioden, i samarbeid med praksisfelt og høgskole. Dette anser komiteen for å være svært nyttig læring i forhold til kvalitetssikring, fagutvikling og forskning. Litteraturlisten innholder relevant litteratur som spesielt tar for seg vitenskapsteori og forskningsmetode Konklusjon Komiteen konkluderer med at Høgskolen Diakonova sin fagplan dokumenterer at studietilbudet er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. 8