Høgskolen i Nord-Trøndelag Namsos. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Nord-Trøndelag Namsos Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

2 FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolan i Nord-Trøndelag, Namsos, bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 27. april Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Trondheim, Bergen, Oslo, Trollhättan/Uddevalla 30. august 2005 Bengt Molander Professor NTNU Komiteens leder Herdis Alvsvåg Førsteamanuensis Universitetet i Bergen Pia Mølsted Sykepleier Ullevål sykehus Olle Söderhamn Docent Högskolan i Trollhättan/Uddevalla 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organiseringen av rapporten PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET Studietilbudets profil Beskrivelse Vurdering Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Vurdering HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT Studieplanen Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Infrastruktur Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Kvalitetssikring Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Bachelorgradsreglement Beskrivelse Vurdering INTERNASJONALISERING Beskrivelse Vurderinger Konklusjon og anbefaling HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET

4 6.1. Kandidatenes tilfredshet Studentenes tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Arbeidsgiveres tilfredshet Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Vurdering Konklusjon og anbefaling HELHETLIG VURDERING KONKLUSJON ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING VEDLEGG Komiteens mandat Program for institusjonsbesøket Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen

5 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har 4557 studenter og sysselsetter 390 personer, fordelt på fire studiesteder i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Høgskolens avdeling i Namsos, Avdeling for helsefag, har ca. 650 studenter og 75 ansatte. Avdelingen tilbyr bachelorutdanning i sykepleie-, vernepleie- og farmasi (reseptar) samt flere videreutdanningstilbud. Opptaket til bachelor i sykepleie var år 2004, 87 plasser Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

6 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 27 april Til sammen møtte komiteen 28 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. I et notat datert fikk komiteen kommentarer til noen punkter. På basis av dissa har komiteen gjort forandringer i punktet om institusjonens visjoner (pkt 2.2.2), faglig personale (pkt 3.2.1), infrastruktur (pkt 3.3.1) og opptak og gjennomstrømming (pkt 6.4.1) Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

7 o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

8 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil Beskrivelse Enligt egenevalueringen har sykepleierutdanningen en tverrfaglig profil som kommer til uttrykk gjennom et tett og svært godt samarbeid med de andre grunnutdanningene ved avdelingen. Videre vil vi fremheve vår pedagogiske profil. Et annet særtrekk ved sykepleierutdanningen er et nært samarbeid med praksisfeltet. Vad gäller den pedagogiska profilen betonas ett sosiokulturellt perspektiv. Mappe er utdanningens verktøy i organiseringen (struktureringen) av tilretteleggingen for læring og vurdering. Med utgangspunkt i lærings- og kunnskapssynet vektlegges nå gruppeorienterte aktiviteter i tilretteleggingsarbeidet. Studentene er deltakere i prosessorienterte veiledningsgrupper (basisgrupper). När det gäller samarbetet med praksisfeltet nämns bland annat: Praksisveilederseminar Praksiskonsulenten Samarbeid vedrørende praksisforberedende studier i høgskolen. (Sykepleiere fra praksisfeltet deltar også i undervisningen i øvelsesavdelingen i høgskolen 1. og 2. studieår. Under ferdighetstesten, som gjennomføres for 1. og 2.års studenter, vurderes hver student av en lærer fra sykepleierutdanningen og en sykepleier fra praksisfeltet.) Samarbeidsorganet mellom regionale helseforetaket og høgskolen Hvorfor skal studenter foretrekke nettopp dette studietilbudet? Speciellt den pedagogiska plattformen samt en kultur som kännetecknas av åpenhet og tilgjenglighet betonas. Det understryks också att de har nöjda studenter. De hänvisar till NSFs studentundersökelse. Att kandidaterna är nöjda bekräftas av SINTEF-undersökelsen (Delrapport, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Namsos). Hva særpreger kandidater fra dette studietilbudet? De kjennetegnes ved at de har gode basiskunnskaper, de er arbeidsvillige, har stor grad av handlingskompetanse og samarbeidsevne. Profilundersøkelsen har besvarats av en grupp som tillsammans resonerat sig fram till ett samlat svar. Komiteen noterar att det är kryssat för att det er i høgskolen den viktigste læringen skjer och när det gäller de ansställdas kompetans: Det er viktigere å ha pedagogisk kompetans och fokusere på læreprosessen enn å ha inngående sykepleiefaglig kunnskap. När det gäller undervisningsform har gruppen starkt markerat alternativet Vi vektlegger tett oppfølging av studentene og en styrt læreprocess. Vad gäller forskning och vetenskaplighet: Det meste av vår undervisning er forskningsbasert. och Vi stiller store krav til vitenskapelig begrunnelse og skriftlig formidlingsevne. 8

9 Vurdering Profileringen mot pedagogik är tydlig. Det är tveksamt hur mycket av undervisningen som i verkligheten är forskningsbasert. Pensum/anbefalt litteratur är i stort sett densamma som vid andra motsvarande utbildningar. Det är också tveksamt hur mycket av undervisningen som bör vara det. Fagområdet rymmer former för kunskap (i vidaste mening) som inte är och inte bör försökas göras forskningsbasert. I likhet med Levanger gäller också att de flesta menar: Vi prioriterar undervisning og veiledning og forsker når vi har tid til overs. Däremot lägger man i Namsos större vikt vid forskningsbasert kunskap än vid erfarenhetskunskap. 9

10 2.2. Institusjonens visjoner for studietilbudet Beskrivelse Visionerna är enligt segenevalueringen följande: Sykepleieutdanningen i Namsos skall vara en utdanning som har fornøyde studenter basert på aktiv faglig samhandling mellom skole og studenter. Studiet skal beholde og videreutvikle en god samhandling med praksisfeltet og integrere praksis i utdanningen på en god måte. Studiet skal være forskningsbasert og ha en pedagogisk plattform basert på kvalitetsreformens intensjoner. Tverrfaglighet i utdanningen skal være et varemerke. Förutom att höja formell kompetens, upprätthålla antalet sykepleiestudenter och utveckla internationellt samarbete betonas: Studiet skal fortsatt ha god evaluering fra studentene. Referansegrupper som evalueringsmodell og andre modeller for studentmedvirkning og samhandling mellom skole og student skal videreutvikles. Utdanningen skal være nasjonalt anerkjent for sitt pedagogiske utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet skal dokumenteres, og det skal drives forskning på området. Avdelingen skal være en betydelig regional leverandør av FoU-arbeider. Disse skal utvikles i retning av klinisk forskning, og ha hovedvekt på psykisk helsearbeid og aldring og eldreomsorg. FoU skal utvikles i nært samarbeid og i samhandling med praksisfeltet. Följande nämns som de största utmaningane: Beholde den gode søkertilgangen til studiet. Omlegging av sykehusene gir en utfordring i å opprettholde antallet praksisplasser for det relativt høye antall sykepleiestudenter som skolen har i forhold til antall senger i medisinsk/kirurgisk sengepost ved det lokale sykehuset. Gjennomføring av målsettingene for formalkompetanse krever økonomisk prioritering i HiNT og at ambisjonen deles av personalet. Videreutvikle kvaliteten på studiet. Å nå målsettingene for FoU-produksjonen ved avdelingen Vurdering Lägger man en annan kommentar från egenevalueringen (s. 8), Stor andel vikarer skyldes langvarige sykmeldinger og permisjoner i den faste staben grunnet omfattende satsing på kompetanseheving, samman med det faktum att högskolan i profilundersökelsen starkt markerat alternativet Vi prioriterar undervisning og veiledning og forsker når vi har tid til overs ser komiteen tydligt en utmaning: hur få en alltför hårt arbetande personal att både orka (fortsätta) satsa på kompetanshöjning och fortsatt satsa på studenterna, utan att de bränner ut sig? Högskolan kommenterar i juni 2005 på följande sätt: Vi opplever at argumentet for deler av høgskolelærerpersonalet for ikke å satse på kompetanseheving, er i stor grad knyttet til at de ikke ønsker dette pga høy alder, mer enn at en stor arbeidsbelastning er årsaken. 10

11 Avdelningen har satsat hårt på mappe i utbildningen. Detta är, framkom det tydligt vid institusjonsbesöket, alltför resurskrävande. Samtidigt är studenterna nöjda med hur mappe fungerar (jfr nedan). 11

12 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen Beskrivelse Studieplanen er beskrevet gjennom en egen fagplan for de felles 30 studiepoengene og en fagplan for bachelor i sykepleie. Denne er dessuten konkretisert gjennom egne planer for hvert av de tre utdanningsårene. Studiets mål er konkretisert gjennom disse planene og er relatert til høgskolens visjon og hovedmål. Bachelorstudiet har en tverrfaglig og pedagogisk profil og kjennetegnes ved et nært samarbeid med praksisfeltet. For hvert studieår er det også et praksisdokument som bl.a. beskriver hvilken forberedthet studentene kommer med. Den beskriver organiseringen av praksisstudiene, hensikten og den pedagogiske tilretteleggingen og hvilke mål som skal oppnås. Dessuten beskrives ansvarsforhold, vurderingsordninger, legemiddelhåndtering. Her er sjekklister for studentene og veiledning i forhold til de skriftlige oppgavene som er tilknyttet. Studentens ansvar, praksisfeltets ansvar og høgskolens ansvar er beskrevet. Høgskolens kunnskaps- og verdigrunnlag danner fundamentet for den sykepleiefaglige kunnskapen studentene skal lære. Kunnskapsgrunnlag og etisk grunnlag er beskrevet. Den teoretiske fagkunnskapen har et moralsk siktemål som understrekes gjennom en fagutøvelse preget av omtanke, godt håndlag, respekt og verdighet. Kandidatene har gode kunnskaper og handlingskompetanse og de er arbeids- og samarbeidsvillige. Undervisnings- og læringsformene er beskrevet gjennom den pedagogiske forankringen. Samarbeid, samhandling og interaksjon med andre er her grunnleggende. Studentaktivitet og dialog mellom medstudenter, lærere og andre vektlegges. Læreren er mer en veileder enn en kunnskapsformidler. Læringssynet er konkretisert gjennom ulike undervisningsmetoder. Studiet har ikke pensumlister, men hvert studieår har anbefalt litteratur. Det er lagt vekt på at studentene skal søke litteratur i forhold til tema som de arbeider med. Studiekrav utgjør kjernen i lærings- og vurderingssystemet Vurdering Det er komiteens oppfatning at dokumentene som utgjør studieplan eller fagplan i forhold til undervisning, veiledning, vurdering og læring på høgskolen og i praksisstudier er oversiktlige og veiledende. De ulike partenes ansvarsforhold kommer tydelig fram. Det synes å være liten forskjell på det som benevnes som anbefalt litteratur og fast pensum. 12

13 Utdanningen har en krevende pedagogisk praksis. Dette er en utfordring i forhold til at lærerne også har krav om egen kompetanseoppbygging Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at fagplanen oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Arbeide fram kompetanseutviklingsformer som kombinerer praksisnærhet med kompetanseheving av personalet. 13

14 3.2. Faglig personale og fagmiljø Beskrivelse Vid bachelorprogrammet i sykepleie vid Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdelning for helsefag/namsos finns 16,8 lärare. Av dessa är ca hälften fast anställda och övriga tillfälligt anställda (midlertidig ansatte). Av de tillfälligt anställda har en stor del varit anställda flera år vid avdelningen. Nya anställningar för en förstelektor respektive en doktorand (stipendiat) planeras under året. Timanställda lärare används framför allt som föreläsare inom specialområden. Då samtliga lärare medräknas är två på väg mot doktorsexamen (stipendiater) och ca en tredjedel högskolelektorer. I dagsläget finns ingen fast anställd lärare med doktorsexamen och inte heller någon professor II. Studentantalet i bachelorprogrammet är ca 220 studenter, vilket motsvarar 17 studenter per lärarårsverk (12,6 årsverk är tillgängliga för undervisning och handledning). Knappt 10 % av lärartiden används till handledning i klinisk utbildning (praksisveiledning) och 20 % till forsknings- och utvecklingsarbete (FoU-arbete). Flertalet lärare har lång praktisk-pedagogisk/didaktisk erfarenhet och drygt hälften pedagogisk utbildning. Andelen lärare med högre vetenskaplig ämneskompetens (vitenskapelig fagkompetanse på førstestillingsnivå) når idag inte upp till 20 %. En tydlig förpliktigande kompetensutvecklingsplan (forpliktende kompetanseutviklingsplan) föreligger inte. Däremot finns en bekräftelse, som undertecknats av rektorn och högskoledirektören ( ; 2005/515). Denna bekräftelse säger att NOKUTs kriterier ska uppnås under Om endast tid till undervisning och handledning (veiledning) medräknas, är andelen undervisningstid för lärare med förstekompetens idag drygt 1 %. Professionell och ämnesmässig hög kompetens som förvärvats under anställning som högskolelärare respektive högskolelektor finns hos några av lärarna. Miljön ger ett intryck av att vara liten och sårbar med svårigheter att rekrytera högre kompetens. Goda förhållanden och värdefulla erfarenheter vad gäller mång- och tvärvetenskapligt (tverrfagligt) arbetssätt finns emellertid. Mycket pedagogiskt kunniga lärare har utvecklat ett bachelorprogram i sykepleie, som vunnit studenternas uppskattning och omgivande samhälles förtroende. FoU-arbetet vid avdelningen är huvudsakligen relaterat till vårdpedagogiskt/didaktiskt innehåll och en mera klinisk inriktning saknas. Viss vetenskaplig publicering finns vid avdelningen. Studenterna introduceras i vetenskapligt arbete. Professionella och ämnesmässiga nätverk finns på regional nivå, men kopplingen till FoUarbete verkar begränsat. 14

15 Vurdering Undervisningspersonalen har goda pedagogiska kvalifikationer för genomförande av bachelorprogrammet i sykepleie, och det totala antalet lärare i programmet är tillräckligt med avseende på antal studenter. Undervisningen bedrivs till omkring 50 % av fast anställd undervisningspersonal. Andelen lärare med försteställningskompetens uppgår i dagsläget inte till 20 %, och det finns ingen tydlig långsiktig förpliktigande kompetensutvecklingsplan (forpliktende kompetanseutviklingsplan). Det talas (se selvevalueringen s. 11 och vedlegg 17) om att anställda vurderer ett visst løp. Det talas vidare om prognoser og framskrivinger och flera av de gjorda förutsättningarna kan man sätta frågetecken vid. FoU-arbete bedrivs i ganska blygsam omfattning. Undervisningspersonalen deltar i begränsad omfattning i relevanta professionella och ämnesmässiga nätverk. Studenterna införs i FoUarbete Konklusjon og anbefaling Kommittén vill konkludera med att bachelorprogrammet i sykepleie vid studiested Namsos, Høgskolen i Nord-Trøndelag idag uppvisar en brist i förhållande till de krav och kriterier som ställs på den undervisande och vetenskapliga personalen och högskolemiljön, nämligen avsaknad av förpliktande kompetensutvecklingsplan. Kommittén vill anbefalla institutionen att göra följande: o Snarast arbeta fram en entydig, förpliktande kompetensutvecklingsplan. o Samla sina resurser vad gäller utbildningar inom hälsoområdet och i första hand bygga upp ett starkt bachelorprogram i sykepleie och först därefter, när denna verksamhet konsoliderats, satsa på andra utbildningar som till exempel tvärvetenskapliga masterutbildningar. o Kraftfullt stödja de lärare med hög professionell och ämnesmässig kompetens som förvärvats genom erfarenhet under anställning att ansöka om befordran (opprykk) till högskolelektor respektive förstelektor på andra grunder än formell utbildningsnivå. o Öka andelen lärare (tillgängliga för undervisning och handledning på bachelorprogrammet) med doktorsexamen i omvårdnad (sykepleie), hälsovetenskap (helsefag) eller andra till dessa båda närstående ämnen. o Leda in FoU-arbetet på sådana forskningsområden som innehållsmässigt stöder bachelorprogrammet i sykepleie. 15

16 3.3. Infrastruktur Beskrivelse Sykepleierutdanningen deler lokaler med andre helsefag, fordelt på to bygninger på et samlokalisert campus. Bygningsmassen er delvis nybygget, delvis oppusset. Det er tilgang til alle nødvendige fasiliteter til undervisning samt fellesarealer og bibliotek. Teknisk og audiovisuelt utstyr er begrenset. Noen rom er utstyrt tilstrekkelig, andre ikke. Avdelingen har et videorom som hyppig brukes til møteaktivitet på tvers i HiNT og med andre samarbeidspartnere. Det er også mulig å koble opp til fjernundervisning fra flere av undervisningsrommene. IKT-situasjonen er ikke tilstrekkelig i forhold til den målsetting avdelingen har satt seg. Gjennomsnittlig antall studenter per pc er 11,3 og man håper på å forbedre situasjonen til 8,6 per pc innen to år. Biblioteket har bærbare pc er til utlån som brukes hyppig av studentene. Biblioteket er lokalisert i bygningen og har fast ansatt personale som tilbyr opplæring og assistanse. Det er god tilgang til bøker, magasiner, elektroniske tidsskrifter og det er ellers tilgang på flere databaser. Øvingsavdelingen er innredet som pleieposter med syv senger i to rom. I tilknytning til disse er det utstyrte lagre og andre nødvendige fasiliteter Vurdering Komiteen finner lokalene tilfredsstillende, men det synes som om situasjonen med grupperom kan være utilstrekkelig da de samme rommene benyttes av tre utdanninger. Etablering av trådløst nettverk i bygningene ville lette presset på høgskolens pc er, samtidig som det ville hjulpet studentene å bruke høgskolens støtteprogrammer for eksempel i gruppearbeid og i øvingsavdeling. Mulighetene for fjernundervisning er ikke utnyttet. Komiteen mener at dette kunne vært en bedre mulighet for ressursutnyttelse, både økonomisk og tidsmessig, da spesielt knyttet opp mot søsteravdelingen i Levanger. Det kunne lettet vanskeligheter med avstand og samtidig også øke samarbeidet mellom de to avdelingene, noe som kan prioriteres for begge avdelinger. Øvingsavdelingen tilfredsstiller kravene, samtidig er det potensial for å modernisere ytterligere og dermed få utbedret mulighetene for økt og mer avansert øving. 16

17 Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at HiNT-Namsos sin infrastruktur er tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere å modernisere øvingsavdelingen. o Utnytte fjernundervisning og fellesundervisning knyttet opp mot utdanningen i Levanger bedre. 17

18 3.4. Kvalitetssikring Beskrivelse Kvalitetssikring av studiet foregår i et tett samarbeid med studentene ved avdelingen. Studentene har i stor grad tilgang til fora der de kan ytre og diskutere sine meninger om fag og miljø. Dette skjer på alle nivåer fra den nære kontakten mellom den enkelte student og lærer til studentrepresentanter i avdelingsstyret og andre organer. Undervisningspersonalet er satt sammen i team som skal gi den enkelte lærer mulighet til å påvirke det tilbudet som gis. I tillegg deltar representanter i ulike råd og utvalg. Praksisstedet skal sikres gjennom dialog og formell kontakt mellom høgskolen og praksisinstitusjonen samt gjennom studentenes tilbakemeldinger om praksisperioden Vurdering Komiteen finner at høgskolen i stor grad involverer alle, studenter, lærere og ledelse, i arbeidet med kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Studiet evalueres kontinuerlig gjennom året og tilbakemeldinger tas på alvor. Studentene har store muligheter til å påvirke studiets utvikling gjennom formelle og uformelle fora. Her synes nærheten i avdelingens miljø å spille en sentral rolle. Avdelingen legger terskelen lavt for studenter som ønsker å komme med innspill. Både faglig og pedagogisk synes det å være gode forhold for utveksling og utvikling av kunnskap i arbeidsgruppen. Det er en nærhet rundt forholdene i høgskolen som etter komiteens inntrykk gir gode forhold for å nå frem med budskap og også letter samarbeid om eventuelle tiltak. Samtidig er det etablert en rekke systemer for å fange opp problemer og for å utvikle studiet videre Konklusjon og anbefaling Komiteen mener kvaliteten i studiet sikres tilfredsstillende. Samtidig er personalsituasjonen veldig sårbar pga en liten fast og delvis eldre lærerstab. Det må derfor fokuseres mer på faglig kvalitetssikring av undervisningen og veiledningen. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Fokusere mer på faglig kvalitetssikring. 18

19 3.5. Bachelorgradsreglement Beskrivelse Det foreligger Forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, fastsatt av styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 20. juni 2002 med hjemmel i kgl.res. av 11. oktober 2002 nr , jf. lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45. Komiteen noterer at 4. Faglig overlapping, tillater overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper som inngår i grunnlaget for bachelorgraden opp till 15 studiepoeng. Det normale for andra høgskoler er 10 studiepoeng Vurdering Komiteen finner forskriften tilfredsstillende. 19

20 4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høgskolen hadde i 2003 og 2004 henholdsvis 11 og 14 studenter i lengre utvekslingsopphold, i kortere opphold var tallene 9 og 0. Ingen utenlandske studenter har vært på lengre studieopphold ved institusjonen, men i kortere opphold var tallene 2 i 2003 og 9 i Vitenskapelig ansatte har hatt en økning fra ingen i 2003 til 5 utreisende i Innreisende fra andre institusjoner sank derimot fra 7 til 1. Det finnes ulike muligheter for utveksling gjennom Norplussnettverk i Norden og for 3. årspraksis ved en norsk institusjon i Spania. Avtale med et universitet i Australia er under revurdering. Kontakt med to ungarske universitet har ennå ikke resultert i noen konkrete prosjekter. Avdelingen forsøker å tilrettelegge individuelt for studenter og lærere som ønsker utvekslingsopphold ved spesielle institusjoner. Det tilrettelegges for innreisende studenter med tanke på praktiske, faglige og sosiale forhold. Høgskolen mener de klarer å kvalitetssikre studenter som reiser ut gjennom søknader, og utvekslingsinstitusjonene gjennom kontakt og besøk Vurderinger HiNT-Namsos har en utfordring i å nå sine må i forhold til internasjonalisering. Dette er de også bevisst på. Det er tilsynelatende få tiltak som er iverksatt for å synliggjøre tilbudene som faktisk finnes. Tilbudene kan sies å være relativt få. Komiteen finner en relativt lav oppmerksomhet på å utnytte mulighetene som de etablerte internasjonale kontakter kan tilby. Det virker som om noen av avdelingens kontakter ikke utnyttes i det hele tatt. Utbygging av egne tilbud for innreisende studenter virker ikke vektlagt i større grad, i hvert fall ikke faglig sett. Praksisopphold tilbys derimot. For faglærere fra andre institusjoner virker det bedre tilrettelagt. Komiteen synes det virker som om slike besøk verdsettes og utnyttes, noe som således vil komme studenter og ansatte, samt den besøkende til gode Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at det er forbedringspotensial hva gjelder internasjonalisering i sykepleierutdanningen. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Synliggjøre og utnytte de etablerte internasjonale kontaktene bedre. 20

21 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Rammeplanen søkes oppfylt gjennom høgskolens fagplan (punkt 3). Fagplanen beskriver hvordan studentene får undervisning, veiledning og praksisstudier som svarer til omfang og fordeling av studiepoeng i rammeplanen. Når det gjelder fellesdelens 30 studiepoeng er det laget en egen studieplan som er felles for sykepleier-, reseptar- og vernepleierutdanningene. Det er samarbeid både mellom lærerne og studentene på de ulike utdanningene. Undervisningspersonalet ved alle tre grunnutdanningene underviser på tvers av utdanningene. Rammeplanens læringsmål blir ivaretatt gjennom målene i fagplanen, konkretiseringen av hovedemner og delemner i fagplanen, ulike undervisningsformer, ferdighetstrening, anbefalt litteratur og studiekravene for de teoretiske og praktiske studiene. Samarbeidet mellom høgskolen og praksisfeltet er regulert gjennom samarbeidsavtaler, regelmessige samarbeidsmøter og en tett kontakt mellom høgskolens lærere og praksisveilederne. Høgskolen har hatt forskjellige erfaringer med frikjøp av veiledere i praksis. Denne ordningen er under kontinuerlig vurdering. Høgskolen i Nord-Trøndelag har to sykepleierutdanninger. Det er nå vedtatt felles fagplan for utdanningen i Namsos og Levanger Vurdering Komiteen vurderer at utdanningen har en tverrfaglig profil gjennom et godt samarbeid med de andre grunnutdanningene ved avdelingen. Nærheten og oppfølgingen av studentene er noe av utdanningens profil. Med hensyn til å oppfylle rammeplanens mål om å utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie, er det komiteens oppfatning at høgskolen sammen med studenter og praksisfelt når dette målet. Dette understrekes også av avtakere og arbeidsgivere. Komiteen vurderer felles fagplan med avdelingen i Levanger som positivt Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studietilbudet oppfyller UFDs rammeplan. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere hvordan den i større grad kan frigjøre ressurser til vedlikehold og videreutvikling av lærernes kompetanse. o Vurdere økt samarbeid med sykepleierutdanningen i Levanger. 21

22 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Område Hele utvalget Studietilbudet Svarprosent 56 % 60 % Total vurdering av studiet. 52 % 87 % Andel fornøyd Total vurdering av praksisdelen. Andel fornøyd 65 % 88 % Område Tilfredshet med undervisningsopplegget Relevansvurdering Tilfredshet med kompetanse etter endt studium Relevansvurdering Teoretisk kunnskapsgrunnlag Relevansvurdering Medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper/ferdigheter: Relevansvurdering -Kommunikasjonsmessige kunnskaper/ferdigheter Relevans vurdering Individuelle kunnskaper/ferdigheter Kommentarer Skårer høyere enn gjennomsnittet Skårer høyere enn gjennomsnittet Skårer høyere eller likt med gjennomsnittet Skårer noe høyere enn gjennomsnittet Skårer noe høyere enn gjennomsnittet Skårer noe høyere enn gjennomsnittet Komiteen har huvudsakligen brukat SINTEF Helses rapport (Delrapport, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Namsos) som underlag för frågor i samband med institusjonsbesöket. Den ger knappast underlag för några mer bestämda konklusioner. I vårt sammanfattande utdrag direkt ur rapporten ovan har vi utelämnat Bruk og relevans av lærernes egen forskning i undervisningen eftersom vi anser en sådan bedömning kan göras på så många olika sätt att resultatet blir ytterst svårtolkat. Komiteen vil konkludere med at: Høgskolen i Nord-Trøndelag, Namsos, kommer mycket gott ut i undersökningen. Andelen förnöjda med praksisdelen av studiet är den högsta överhuvudtaget (se Tabell 6.6 Tilfredshet etter høgskole, s. 17 i SINTEFs huvudrapport, Mitch Loeb & Trond Harsvik, Rapport, Spørreundersøkelse rettet mot tidligere sykepleiestudenter, SINTEF Helse, Februar 2005) Komiteen har konstaterat att när det gäller handledad praktik i medisinska avdelingar är det en förhållandevis stor andel som är missnöjda med sykepleiernes tillgänglighet och kompetans. Högskolan bör närmare utreda vad som är (var) grunden till detta. 22

23 6.2. Studentenes tilfredshet Intervjuet ble gjennomført ifølge planen, gruppevis med to studenter fra hvert av de tre inneværende kull. Ingen tillitsvalgte Beskrivelse Studentene er generelt sett fornøyd med sykepleiestudiet ved HiNT-Namsos. Nærhet til lærerne og åpen dør politikk trekkes frem som en viktig faktor for trivsel. Det er likevel lagt opp til mye selvstudier gjennom mappesystemet. Mappe er innført for alle trinn. De siste kullene er mer fornøyd med opplegget enn de første kullene, men de påpeker også at det skjer endringer fra år til år på bakgrunn av evalueringer. Av positive tilbakemeldinger på mappesystemet trekkes frem studentenes opplevelse av økt samarbeidskompetanse, samt at det legges vekt på faglig kunnskap i oppgavene, slik at nivået holdes høyt. Under intervjuet kom det frem at det til tider kan være vanskelig å vite hvordan man ligger an i forhold til mappen på grunn av få tilbakemeldinger gjennom året. Spesielt 3.årsstudentene trekker frem at de er avhengige av tilbakemeldinger og veiledning gjennom siste studieår. Disse er også kritiske til at høgskolen i stor grad har kuttet ut bruken av eksterne sensorer. De mener det er relativt lett å kjenne igjen den enkelte student på oppgaver, og at det dermed kan forekomme urettferdigheter og ulik bedømming. Faglig sett er studentene fornøyd, selv om de mener det kunne vært mer undervisning i andre året. Fordelingen mellom teori og praksis oppleves fornuftig. At avdelingen avholder ferdighetstester før studentene går ut i praksis, sees på som positivt fordi dette fungerer som en silingsmekanisme og kvalitetssikrer den enkelte student. I intervjuet ble det også ytret ønske om bedre kvalifiserte lærere med ferskere kunnskaper fra praksis. Hospitering ble trukket frem som en løsning på dette problemet Vurdering Det er komiteens oppfatning at studentene trives godt ved avdeling for sykepleie i Namsos og at de er fornøyd med det faglige tilbudet. Innføringen av mappesystemet har, etter komiteens oppfatning, tatt litt tid og det har vært en del oppstartsproblemer. Det ser imidlertid ut til at systemet nå begynner å fungere godt og er i en positiv utvikling. Studentene i intervjuet uttrykker at avdelingen tar tilbakemeldinger på alvor og viser endringsvillige i forhold til disse. Komiteen ser det som noe bekymringsverdig at mappesystemet er blitt så tidkrevende for den enkelte faglærer. Det kan være problematisk å oppfylle alle krav som stilles til kompetanseheving, internasjonalisering, faglig oppdatering og så videre, når mappevurdering er så ressurskrevende. At studentene ønsker klarere tilbakemeldinger på hvordan de ligger an gjennom studieåret er forståelig, og kan nok med fordel tas opp mellom studenter og lærere. Komiteen mener omfanget av bruk av ekstern sensor bør diskuteres ytterligere i høgskolens organer. Utvidet intern sensur bør også diskuteres. 23

24 Om observasjonspraksis er hensiktsmessig ble diskutert i intervjuet. Det viste seg at studentene kunne tenke seg mer veiledet praksis fordi det vil bedre kontakten student/høgskole/praksis, dessuten får ikke alle utplasseringsplassene gode tilbakemeldinger. Komiteen mener det kan være positive sider ved slik type praksis, men at veiledet praksis er mer i tråd med hva studentene ønsker Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studiet fungerer godt for studentene både faglig, praktisk og sosialt. 24

25 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet Vid platsbesöket i april 2005 intervjuade kommittén tre representanter för arbetsgivarna/avnämarna (arbeidsgivere/avtakere). Dessa representerade Sykehuset i Namsos/HF Midt- Norge, Overhalla kommune samt Namsos kommune Beskrivelse Arbetsgivarna ansåg att de nyutbildade sjuksköterskorna hade blivit mera självständiga de sista tre åren. De var nögda med kvaliteten på de nya sjuksköterskorna och ansåg de vara lätta att rekrytera. En generell introduktion erbjuds de nyanställda, och det finns särskilda ordningar med mentorer. Kontakterna med högskolan var bra och ömsesidiga. Men arbetsgivarna efterlyste mera kontakt vad gäller FoU Vurdering Sjuksköterskorna motsvarar väl de krav som kan ställas på en nyutbildad sjuksköterska vad gäller teoretiska och praktiska kunskaper och färdigheter Konklusjon og anbefaling Kommittén vill konkludera med att bachelorprogrammet i sykepleie vid Avdelning for helsefag/namsos vid Høgskolen i Nord-Trøndelag uppfyller de krav som arbetsgivarna ställer. Kommittén vill anbefalla institutionen att: o Uppmärksamma vikten av potentiella FoU-partners bland de kliniska sjukvårdsverksamheterna i närområdet. 25

26 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer Beskrivelse Høgskolen har 76 studieplasser. Både i 2000 og i 2001 ble det tatt opp 75 studenter. Hhv. 53 og 52 fullførte på normert tid. Til sammen 14 studenter på disse to kullene brukte 1 til 2 semester ekstra på utdanningen. Høgskolen har ingen systematisk oppfølging av studentene som faller fra. Høgskolen bruker hele karakterskalaen. I 2003 var gjennomsnittskarakteren til avsluttende eksamen C, to fikk karakteren F og åtte A. I 2004 fikk seks A og syv F, resten fordeler seg på de andre karakterene, hvor det er en tilnærmet lik fordeling mellom B og C, elleve fikk karakteren D Vurdering Høgskolen bruker hele karakterskalaen. Studentgjennomstrømmingen kunne vært bedre Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at bruken av karakterskalaen på avsluttende eksamen er tilfredsstillende. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Vurdere å iverksette en systematisk kartlegging av studentfrafallet. 26

27 7. HELHETLIG VURDERING Bachelorutdanningen i sykepleie vid Avdeling for helsefag, HiNT/Høgskolen i Namsos, är en väl fungerande utdanning med kvalificerade och engagerade lärare. Kompetensutveckling och kompetensbevarande är en utfordring, särskilt eftersom högskolan betonar en inriktning mot pedagogik och praktik. Nästan hälften av lärarna har tidsbegränsade anställningar (midlertidig ansatte), till en del beroende på att andra är ute i kompetaneutvikling. Resultatet är stor sårbarhet. Det är imponerande att högskolan under dessa omständigheter kan arbeta vidare med så stor framgång och så nöjda studenter. En ambition är att FoU skal utvikles i nært samarbeid og samhandling med praksisfeltet. Det är och blir en utmaning att samla sina resurser till sådana FoU-arbeten som både bidrar till utveckling av praksis och som bidrar till formell kompetanshöjning. Enligt NOKUTs beräkningar är andelen årsverk med förstestillingskompetanse tillgänglig för undervisning och veiledning vid tidpunkten för egenevalueringen endast drygt 1 %. För att uppnå 20 % krävs en målmedveten satsning på både intern kompetenshöjning och extern rekrytering. Detta ställer höga krav på en kompetansutvecklingsplan. Komiteen kan inte anse den nuvarande kompetansutvecklingsplanen vara förpliktande. Högskolan måste arbeta vidare med både motivation och stötte till de ansställda. Ledningen måste ta ett större ansvar för detta. En reviderad kompetansutvecklingsplan bör tydligare visa behovet för planerade insatser och vara utformad för att fungera som ett effektivt instrument i den fortsatta kompetensutvecklingen, inte bara i formell mening. Utvecklingsplanen måste uppdateras kontinuerligt för att kunna tjäna som ett effektivt styr- och resursfördelningsinstrument. Komiteen är övertygad om att högskolan med en bättre plan och därtill avpassade resurser kan nå de önskade målen. 27

28 8. KONKLUSJON Komiteen finner at bachelorgradsstudiet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag/Namsos ikke tilfredsstiller kravene til revideringen. 28

29 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING Høgskolen må gjøre følgende: o Snarest utarbeide en entydig, forpliktende kompetenseutviklingsplan. Følgende anbefalinger, som henger nært sammen, ser komiteen som meget viktige og overgripende: o Vurdere hvordan det i større grad kan frigjøres ressurser til vedlikehold og videreutvikling av lærernes kompetanse. o Arbeide fram kompetanseutviklingsformer som kombinerer praksisnærhet med kompetanseheving av personale o Lede FoU-arbeidet inn på forskningsområder som innholdsmessig støtter opp under bachelorprogrammet i sykepleie. o Samle høgskolens ressurser hva gjelder utdanninger i helsefag, og i første omgang bygge opp et sterkt bachelorprogram i sykepleie, og først deretter, når dette er konsolidert, satse på andre utdanninger som for eksempel tverrvitenskapelige masterutdanninger. o Aktivt støtte de lærerne som har tilegnet seg høy profesjonell og faglig kompetense gjennom arbeidet ved høgskolen om å søke om opprykk til høgskolelektor eller førstelektor på annet grunnlag enn formell utdanningsnivå. o Øke andelen lærere med doktorgrad i sykepleie, helsefag eller andre nærstående fag til undervisning og veiledning på bachelorprogrammet. Komiteen anbefaler også høgskolen å gjøre følgende: o Vurdere å modernisere øvingsavdelingen. o Utnytte fjernundervisning og fellesundervisning knyttet opp mot utdanningen i Levanger bedre. o Fokusere mer på faglig kvalitetssikring. o Synliggjøre og utnytte de etablerte internasjonale kontaktene bedre. o Vurdere økt samarbeid med sykepleieutdanningen i Levanger. o Være oppmerksom på verdien av potensielle FoU-partnere blant de kliniske helsevirksomhetene i nærområdet. o Vurdere å iverksette en systematisk kartlegging av studentfrafallet. 29

30 10. VEDLEGG Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Rapportene skal foreligge innen 27. juni Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 30

31 10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen i Nord-Trøndelag/Namsos Dato: 27. april 2005 Tid Tema Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Pause Møte med studenter Pause Møte med studieansvarlig, FoU-ansvarlig og praksisansvarlig Lunsj Møte med faglig / vitenskaplig personale Omvisning på studiestedet Møte med høgskolens praksisveiledere Pause Møte med praksisveiledere ved praksisinstitusjoner Pause Møte med arbeidsgivere Møte med rektor, dekan, studieleder, prosjektansvarlig og en studenttillitsvalgt Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse av dato. 31