Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie. Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak

Transkript

1 Høgskolen i Bergen Revidering av akkreditering av bachelorstudium i sykepleie Fagmiljøet - ny vurdering i forbindelse med klagesak

2 Forord Komiteen for revidering av akkreditering av bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Bergen legger med dette frem sin rapport. Komiteen ble oppnevnt av NOKUTs styre Til grunn for vurderinger og konklusjoner liger komiteens mandat av samt Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, fastsatt av NOKUT med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av nr, 1040 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universitet og høyskoler. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, 11. mai 2007 Inger Margrethe Holter, dekan, førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud Astrid Norberg professor emerita Umeå universitet Olav Dalland førsteamanuensis Diakonhjemmet høgskole Katrine Elida Aaland studentrepresentant Studentenes landsforbund

3 Innholdsfortegnelse FORORD BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR NY VURDERING BAKGRUNN OG HISTORIKK Vedtaket for Høgskolen i Bergen Klagen fra Høgskolen i Bergen Klagenemdas vurdering INNLEDENDE VURDERING AV FAGMILJØET Skjema for kvalitative data Tallene fra Høgskolen i Bergen NOKUTs vurdering Vedtak om ny sakkyndig vurdering NY SAKKYNDIG VURDERING AV FAGMILJØ Komiteens mandat Ny forskrift Vurderingsgrunnlaget HVA UTGJØR ET FAGMILJØ?... 9 RAMMER FOR DEFINERING AV FAGMILJØ... 9 Personalkategorier som inngår i bachelorutdanningen i sykepleie... 9 Hva som kan inngå i fagmiljøets bidrag utover undervisning, veiledning og relevant forskning ( Annet ) 9 Praksis... 9 Relevant forskning... 9 Nettverk HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARD OG KRITERIER I NOKUTS FORSKRIFT 2-1 (2) (2) INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring med praksisfeltet SAMLET VURDERING AV 2-1 (2) VEDLEGG MANDAT FOR SAKKYNDIG KOMITÉ DOKUMENTASJON BENYTTET I NY VURDERING

4 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR NY VURDERING 1.1. Bakgrunn og historikk NOKUTs styre vedtok å gjennomføre en revidering av all norsk sykepleierutdanning - 31 heltids studietilbud på bachelorgradsnivå, samt to mastergradsprogram i sykepleievitenskap. Det ble oppnevnt syv komiteer, hver med fire medlemmer. Komiteene hadde som mandat å vurdere utdanningene ut ifra standarder, kriterier og indikatorer. Standarder og kriterier slik de fremkommer i NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, mens indikatorer er undersøkelser av studietilbudets resultatkvalitet. For 30 av studietilbudene medførte revideringen vedtak som påpekte forhold, med krav om utbedringer av disse innen en oppgitt frist for at akkreditering kunne opprettholdes Vedtaket for Høgskolen i Bergen NOKUTs styre fattet 10. november 2005 følgende vedtak vedrørende revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie ved Høgskolen i Bergen (sak 108/05): 1. Bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Bergen tilfredsstiller ikke kravene til revidering av akkreditering. 2. For å tilfredsstille kravene til et akkreditert bachelorgradsstudium i sykepleie må Høgskolen i Bergen: To år fra vedtaksdato dokumentere at undervisnings- og forskningspersonalet tilfredsstiller kravet til førstestillingskompetanse. Sammensetningen av fagpersonalet må være tilpasset studietilbudets behov for undervisning og veiledning. 3. Det forutsettes også at fremtidig egenevaluering gjør rede for om og hvordan institusjonen har fulgt opp den sakkyndige komiteens synspunkter og vurderinger. NOKUT gjorde i brev av 15. november 2005 oppmerksom på at vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28. Etter forvaltningsloven 29 er klagefristen tre uker regnet fra det tidspunktet vedtaket ble mottatt av institusjonen. NOKUTs faglige vurdering kan ikke påklages, jf. forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler 1-5 c, og klage sendes til NOKUT, jf. forvaltningsloven Klagen fra Høgskolen i Bergen I brev av 10. desember 2005 sendte Høgskolen i Bergen inn en klage på vedtaket fattet av NOKUTs styre. Høgskolen la i sin klage vekt på at institusjonen grunnet historiske årsaker ikke har hatt muligheter til å tilfredsstille kravet om 20 % førstestillingskompetanse. Høgskolen mente videre at en forpliktende kompetanseutviklingsplan burde ha blitt tillagt vekt i vurderingen. NOKUTs styre ble forelagt klagen. Styret fattet 26. januar 2006 vedtak om å opprettholde sitt tidligere vedtak. (005/06). Saken gikk dermed videre til NOKUTs klagenemd.

5 Klagenemdas vurdering Klagenemnda for vedtak fattet av NOKUT behandlet saken i møte av 7. april 2006, og vedtaket ble kunngjort 19. mai Klagenemnda konkluderte med følgende: Klagenemnda konkluderer med at det ikke er mulig for nemnda å ta stilling til i hvilken grad Høgskolen i Bergen oppfyller kriteriene i NOKUTs forskrift 3 nr 2 d). Dette skyldes at de begrepene som brukes, er svært lite presise. Denne manglende presisjonen utgjør etter klagenemndas vurdering en saksbehandlingsfeil, som det etter nemndas syn er grunn til å anta har hatt avgjørende betydning for vedtaket. Klagenemnda mener videre at det er viktig for høgskolen å få en avklaring på hva NOKUT faktisk forlanger, også fordi man nå er i ferd med å komplettere kompetansen med sikte på å bli godkjent innen fristen. På denne bakgrunn har klagenemnda med hjemmel i forvaltningsloven 34 siste ledd besluttet å oppheve vedtaket av , og sender saken tilbake til NOKUT for ny behandling. NOKUTs styre må i nytt vedtak vise hva som kreves av Høgskolen i Bergen for at kravet til førstestillingskompetanse i NOKUTs forskrift skal anses oppfylt. Klagenemnda la vekt på at det ikke var synliggjort om en forpliktende kompetanseutviklingsplan burde tillegges vekt eller ei, og fra deres synsvinkel virket det som om at NOKUT har lagt til grunn et absolutt krav om 20 % førstestillingskompetanse. Klagenemnda vurderte det slik at begrepet fagmiljø i den innledende standarden ikke var definert, og at det derfor kunne bli tilfeldig hvilke tilsatte som ble medregnet. Klagenemnda påpekte samtidig at institusjonen i sin tilbakemelding på rapporten oppga å ha en prosentandel førstestillingskompetanse på nærmere 20 %, og at dette ikke er tatt hensyn til i styrets behandling av saken. Klagenemnda uttrykte at det hadde vært uklar kommunikasjon mellom NOKUT og høgskolen i forhold til hva som er et fagmiljø og hvordan førstestillingskompetanse skal vurderes Innledende vurdering av fagmiljøet Den nasjonale revideringen av sykepleieutdanning ble igangsatt i Våren 2005 gjennomførte NOKUT institusjonsbesøk i forbindelse med den pågående revideringen av tidligere akkrediterte grunnutdanning i sykepleie etter innføring av Kvalitetsreformen kalt bachelor i sykepleie. Selve vurderingene ble foretatt av sakkyndige komiteer satt sammen for anledningen. Komiteens vurdering skulle basere seg på institusjonens selvevaluering, spørreundersøkelse blant nylig utdannede sykepleiere (kandidatundersøkelsen), annen dokumentasjon som komiteen anser som relevant, og erfaringer fra institusjonsbesøket og de gjennomførte intervjuene som fant sted. Rapporten skulle skrives etter mal, og gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. I forbindelse innrapporteringen av statistiske data, som skjedde samtidig med innsending av selvevalueringen, ba NOKUT om å få tilsendt følgende opplysninger i forhold til årsverk: a) Innsats ved bachelorgradsstudiet, heltid (totalt, samt delt i faste og midlertidige), og b) Innsats i undervisning og veiledning ved bachelorgradsstudiet, heltid. 4

6 1.2.1 Skjema for kvalitative data Skjema for utfylling av kvantitative data som institusjonene rapporterte til NOKUT 15. februar 2005 etterspurte følgende: Tabell 2 Tilsatte og deres kompetanse, årsverk (2004) Stillingskategori Totalt Faste Midlertidige Professor Undervisnings-/høgskoledosent Førsteamanuensis Amanuensis Førstelektor Høgskolelektor Høgskolelærer/øvingslærer Forsker Professor II Rekrutteringsstillinger (Stipendiat og Post doktor) Gjesteforelesere, timelærere etc.* Årsverk til undervisning og veiledning Spesifiser gjerne i egen rad eller fotnote hvilke stillinger det er. Det spørres etter dette også i selvevalueringen, under Faglig personale og fagmiljø. Tellingstidspunkt (1. november 2004) som i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Stillingskategoriene er hentet fra den overordnede kategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger i DBH. Kun årsverk brukt i forbindelse med sykepleierutdanningen, heltid. Kun data på årsverk (stillingsandeler), ikke antall personer. Faste og Midlertidige skal summere seg til Totalt. Årsverk til undervisning og veiledning; rapporter antall årsverk (innen hver stillingskategori) som er satt av til undervisning og veiledning ved det studiet hvor akkrediteringen revideres. Tallene ble kvalitetssikret i dialog med institusjonene før andelen førstestillingskompetanse ble regnet ut på bakgrunn av institusjonenes innrapporterte tall. Institusjonene var således klar over at andelen førstestillingskompetanse ville bli regnet ut i forhold til årsverk som er oppgitt til undervisning og veiledning ved studiet. Klagenemnda har ikke kommentert at NOKUT ba om tall fra institusjonene på denne måten Tallene fra Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen innrapporterte følgende data til NOKUT innen fristen 15. februar 2005: Andel årsverk av personer med førstestillingskompetanse ved studietilbudet: 10,0 % Andel årsverk av personer med førstestillingskompetanse som deltar i undervisning og veiledning ved studietilbudet: 7,4 % Det fremkom ingen opplysninger gjennom prosessen som viste at andelen årsverk med førstestillingskompetanse ble endret fram til den sakkyndige rapporten ble levert. Den sakkyndige rapporten konkluderer at institusjonen bes om å utarbeide en forpliktende kompetanseutviklingsplan slik at kravet om 20 % førstekompetanse oppnås. 5

7 I høgskolens kommentar til sakkyndig rapport hevder institusjonen at de har 19,55 % førstestillingskompetanse målt i årsverk, hvilket det også refereres til i klagenemndas vedtak. Det går fram fra høgskolens kommentarer at dette ikke er regnet i forhold til det aktuelle studietilbudet (se i forhold til andre kulepunkt i tabell 2 over). Utregningen omfatter hele institutt for sykepleie, som i tillegg til bachelorgradsstudium i sykepleie også tilbyr ti ulike videreutdanninger innenfor sykepleie. Det faktum at institusjonen hevder at de har nærmere 20 % førstestillingskompetanse ved instituttet frembrakte derfor ingen nye relevante opplysninger om hvorvidt studietilbudet tilfredsstilte kravet til 20 % førstestillingskompetanse knyttet til bachelorutdanningen i sykepleie. Derfor ble høgskolens kommentar vedrørende førstestillingskompetanse ikke tatt hensyn til i sak 108/ NOKUTs vurdering Klagenemnda kommenterte at det er behov for en avklaring av hva NOKUT faktisk forlanger i forbindelse med beregning av førstestillingskompetanse. Klagenemnda har ikke kommentert styresak 104/05 (Revidering av akkreditering av studietilbud i sykepleie - Gjennomføring, resultater og frister) av 10. november 2005, som ble behandlet i forkant av enkeltvedtakene i revideringen av akkrediteringene, til tross for at det ble vist til denne saken i NOKUTs brev av 15. november 2005 hvor vedtaket ble oversendt høgskolen. I sak 104/05 fremkommer det entydig hvilke premisser NOKUTs styre har lagt til grunn for vurderingene i revideringen av akkrediteringene: Alle komiteene har regnet andel ansatte med førstestillingskompetanse på samme måte. Institusjonene ble bedt om å rapportere inn de ansatte og deres kompetanse regnet i årsverk. Rapporteringen var både totalt antall årsverk ved avdelingen hvor studiet tilbys og i forhold til antall årsverk som går til undervisning og veiledning ved det studietilbudet. Komiteene har i sin vurdering brukt andelen årsverk utført av ansatte med førstestillingskompetanse som er knyttet til undervisning og veiledning ved studietilbudet. Tallene er kvalitetssikret ved at prosjektmedarbeider tok kontakt med institusjoner hvor det forelå usikkerhet om samsvar mellom de statistiske dataene og beskrivelsen i selvevalueringen. Komiteene har forholdt seg til tallene under institusjonsbesøket, og de har blitt presentert i både arbeidsdokumentet fra komiteen og i komiteens endelige rapport. Institusjoner som siden rapporteringen av statistiske data har hatt en endring i andel av tilsatte med førstestillingskompetanse, har informert NOKUT om dette som har korrigert tallene. Mal for selvevaluering tok utgangspunkt i NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud. Disse kriteriene ble fulgt i sin helhet. Ett av disse kriteriene har blitt til gjenstand for ulik tolkning, og det er forskriftens 3.2.d) Minst 20 % av fagpersonalet bør normalt ha førstestillingskompetanse. På fagområder der vitenskapelig fagkompetanse generelt er svakt utviklet, må det fremlegges en forpliktende kompetanseutviklingsplan. Det har av flere, både institusjoner og sakkyndige komiteer, blitt forstått slik at manglende førstestillingskompetanse kan kompenseres av en forpliktende kompetanseutviklingsplan. NOKUT gir ikke godkjenning på grunnlag av planer. Henstillingene om å godkjenne faglig personale på bakgrunn av forpliktende kompetanseutviklingsplaner, er derfor ikke etterkommet. 6

8 1.2.4 Vedtak om ny sakkyndig vurdering Etter Klagenemdas behandling og vedtak i saken bestemte NOKUTs styre at saken skulle vurderes på nytt, og fattet i styremøte av , sak 063/06, følgende vedtak: 1. Ved behandling av klagesaken legges NOKUTs forskrift av , 2.1 til grunn for vurderingen. 2. En revidert behandling av fagmiljøets størrelse og kompetanse legges frem for styret før endelig styrebehandling Ny sakkyndig vurdering av fagmiljø På bakgrunn av Klagenemdas vedtak, som opphevet NOKUT styres vedtakspunkt om fagmiljø, ble det besluttet å oppnevne ny sakkyndig komité for ny vurdering av fagmiljøet ved Høgskolen i Bergen (og for Høgskolen i Oslo som også fremmet klagesak på grunnlag av fagmiljøet størrelse). Høgskolen ble bedt om å sende inn ny søknad med dokumentasjon vedr sitt fagmiljø. I mellomtiden har NOKUT vedtatt ny forskrift, og den dokumentasjonen er vurdert opp imot denne Komiteens mandat NOKUT oppnevnte en komité bestående av komitémedlemmer med erfaring fra første vurderingsrunde, samt et medlem fra den opprinnelige komiteen for Høgskolen i Bergen. Denne nye komiteen fikk et todelt mandat; 1) Fremme en beskrivelse av hva som, etter komiteens mening, skal inngå i et fagmiljø for bachelorgradsstudium i sykepleie 2) Vurdere om Høgskolen i Bergens nye dokumentasjon/selvevaluering oppfyller denne beskrivelsen og for øvrig oppfyller kravene slik de fremkommer i NOKUTs nye forskrift 2-1 (2) Ny forskrift I brev fra NOKUT datert om ny behandling og nytt brev datert og blir Høgskolen i Bergen bedt om å sende inn en ny selvevaluering vedrørende fagmiljø der institusjonen besvarer standarder med kriterier i 2-1 (2) i NOKUTs forskrift - Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning revidert : 2-1 (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 4. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet. 5. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. 7

9 Komité for ny vurdering av fagmiljø ved Høgskolen i Bergen har nå gjennomført sin vurdering av hva som inngår i et fagmiljø, og deretter vurdert om Høgskolen i Bergen ut ifra sin nye dokumentasjon oppfyller disse beskrivelsene samt standard og kriterier slik de fremkommer i NOKUTs nye forskrift av Vurderingsgrunnlaget Høgskolen i Bergen har levert ny selvevaluering og rapportering vedrørende sitt fagmiljø i henhold til NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning revidert Høgskolen har rapportert om fagmiljøets årsverksinnsats knyttet til bachelorgradsstudiet i sykepleie samt FoU-arbeid som bidrar direkte inn i studiet. Komiteen som foretar vurderingen har lagt rammet for hva som kan regnes inn i fagmiljøet til bachelorgradsstudiet i sykepleie. Innenfor denne rammen gis all forskning som bidrar direkte inn i studiet, også den forskningen som drives ved andre enheter ved høgskolen, mulighet til å telle med. Ansatte ved andre institutter i Avdeling for helse- og sosialfag med forskningskompetanse er derfor tatt med da det meste av forskningen innen helse- og sosialfag er relevant for bachelorgradstudiet i sykepleie. 8

10 2. HVA UTGJØR ET FAGMILJØ? Revidert Fagmiljøet skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for bachelorstudiet i sykepleie, heltid, samt den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres. Rammer for definering av fagmiljø Det er den faglige ledelsen som er ansvarlig for kvaliteten i teori- og praksisundervisning, FoU-arbeidet, hvordan forskningen implementeres i undervisningen, rekruttering og strategisk arbeid i henhold til vedtatte mål og strategier, og å oppnevne råd og utvalg. Fagmiljø består av faste og midlertidige ansatte i undervisnings-, veilednings- og forskningsstillinger. Komiteen har lagt vekt på følgende i sin vurdering av fagmiljø: Personalkategorier som inngår i bachelorutdanningen i sykepleie Alle som er fast ansatte i utdanningen Alle midlertidig ansatte i utdanningen Timelærere - her inngår alle ressurser som er et stabilt bidrag til fagmiljøet Alle øvrige ansatte ved institusjonen som bidrar med relevant kunnskap i forhold til studiet Hva som kan inngå i fagmiljøets bidrag utover undervisning, veiledning og relevant forskning ( Annet ) Faglig ledelse Veiledning/coaching av ansatte og studenter Utvikling av program Forskningsstøtte Praksis Erfaring, kontinuerlig oppdatering og kontakt med praksisfeltet Faglig ansattes medvirkning i klinisk undervisning Fagmiljøet bidrag til oppdatering av praksisfeltets veiledere Relevant forskning Nettverk Forskning som fremmer og bygger opp under studiets målsetting og/eller faglige profil Fagmiljøet samhandling med utdannings- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt 9

11 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARD OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 2-1 (2) (2) Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. Beskrivelse Institutt for sykepleie utgjør sammen med fem andre helsefaglige institutter samt Senter for kunnskapsbasert praksis (SKP), Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) ved Høgskolen i Bergen. Hvert år tas det opp ca 160 studenter på heltid og ca 52 studenter hvert annet år på deltid/ desentralisert utdanning over fire år. Instituttet har i studieåret 2005/06 oppgitt 37,55 årsverk for vitenskapelig- /undervisningspersonale. I tillegg har instituttet 0,5 årsverk knyttet til organisering og drift av øvelsesposten (sengeenhet i høgskolens lokaler der studenter fra flere utdanninger øver på ferdighetslæring). Denne brukes av flere institutter ved avdeling for helse og sosialfag. Instituttet har også 3 oppdragsstillinger som er knyttet til eksternt finansierte utdanninger. Sammensetningen av undervisningspersonalet er tilpasset fagområdene som dekkes i de tre studieårene slik at det er fagpersoner med kompetanse innen eldreomsorg, medisinsk/ kirurgisk sykepleie, sykepleie i kommunehelsetjenesten, i psykisk helsearbeid, forebyggende helsearbeid, naturvitenskapelige emner, samfunnsvitenskapelige emner, internasjonal helse, elektronisk dokumentasjon (EPJ elektronisk pasientjournal), og kvalitetsforbedring/ endringskompetanse. Av skjema for kvantitative data fremkommer det at mer enn 90 % av de ansatte i undervisningsstillinger har pedagogisk utdanning av ulik kategori. Mange har også veilederutdanning. Senter for kunnskapsbasert praksis (SKP) Institutt for helse- og sosialforskning - nå Senter for kunnskapsbasert praksis - ble opprettet for å styrke oppbygging, utvikling og organisering av forsknings- og utviklingsarbeid i avdelingen. Det skal være et ressurssenter for alle ansatte ved AHS i deres FoU-arbeid i tillegg til å profilere høgskolen utad og samarbeide med eksterne samarbeidspartnere. 10

12 Senteret har en sentral rolle innen FoU- virksomheten ved avdelingen. Senterets leder for faglig virksomhet har sammen med instituttlederne ansvar for utvikling av FoU-virksomheten i avdelingen / instituttene. Senteret har to programområder: Samfunnsarbeid og sosial marginalisering Helsefaglig kompetanse i profesjonell praksis Vurdering De aller fleste av de fast tilsatte er offentlig godkjente sykepleiere. Disse har i tillegg enten akademisk eller praktisk pedagogisk utdanning. Mange har også veilederkompetanse. Høgskolen viser at de er i en prosess der de aktivt rekrutterer både eksternt og internt for å øke antall årsverk med førstestillingskompetanse. Senter for kunnskapsbasert praksis (SKP) spiller en aktiv rolle her. Avdelingen har etablerte nettverk nordisk og internasjonalt for faglig samarbeid. Komiteen finner at forskningen som utøves er relevant i forhold til studiets innhold og profil. De fleste publikasjonene av internasjonal karakter er utørt av ansatte med kompetanse som førsteamanuensis. Konklusjon Komiteen vurderer at fagmiljøet ved Institutt for sykepleie oppfyller standard og kriterier i NOKUTs forskrift

13 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. Beskrivelse Institutt for sykepleie rapporterer å ha 37,55 årsverk av disse er en ansatt i 75 % stilling, resten i 100 % stilling. To av de faste ansatte er ute i 100 % permisjon, fem har doktorgradsstipend (hvorav tre hadde 25 % arbeidsplikt ved instituttet), en har post dok. stipend, to driver prosjekt finansiert av sosial- og helsedirektoratet Kompetanseheving i kommunehelsetjenesten, en har 40 % permisjon for å være prosjektleder for prosjektet Omsorg og behandling ved livets slutt ved Fyllingsdalen undervisningssykehjem. De som er i permisjon av ulike grunner, erstattes av midlertidig ansatte i vikariater. I studieåret 2005/06 hadde instituttet åtte midlertidig ansatte i 100 %, en i 60 % og tre i 50 % knyttet til heltidsstudiet. Av disse var åtte høgskolelektorer, to fullførte mastergrad i vårsemesteret 2006 og tre var høgskolelærere. I tillegg til de faste og midlertidig ansatte bruker instituttet timelærerer som kommer fra andre institusjoner til å undervise i andre fagområder enn det som dekkes av de faste og midlertidige ansatte. Videre bidrar ansatte fra egen høgskole, spesielt fra Avdeling for helse- og sosialfag inn i undervisningen i sykepleie direkte, eller inn i felles del på 30 studiepoeng som bachelorstudiet i sykepleie deler med andre helsefaglige bachelorstudier. Vurdering Ifølge komiteens utregning på bakgrunn av innsendte kvantitative data har Institutt for sykepleie 33,25 årsverk knyttet til bachelorstudiet heltid fordelt på faste og midlertidige stillinger. I tillegg har de knyttet til seg ansatte fra Senter for kunnskapsbasert praksis og andre institutter ved Avdeling for helse og sosialfag. Disse har mer enn 50 % ansettelse ved sine respektive arbeidsplasser på institusjonen, og er dermed stabile bidragsytere til fagmiljøet. Konklusjon Komiteen mener at kravet om at minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studie skal være ansatte i hovedstilling, er oppfylt. 12

14 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Beskrivelse Institutt for sykepleie, som sammen med fem andre helsefaglige institutter og Senter for kunnskapsbasert praksis (SKP) utgjør Avdeling for helse- og sosialfag, rapporterer at de til sammen ved avdelingen har: totalt to professorer, fire professor II-stillinger, 13 førsteamanuenser og syv førstelektorer. Ifølge innsendt dokumentasjon har fagmiljøet knyttet til studietilbudet følgende fordeling: 1 professor med klar tilknytning til studietilbudet 4 ansatte i professor II-stillinger 8 fast ansatte i førstestilling 4 dr. gradsstipendiater 34 ansatte i stilling som høgskolelektor eller høgskolelærer Instituttet hadde i studieåret 2005/06 åtte ansatte med førstestillingskompetanse. I tillegg kommer de som er tilknyttet SKP: en professor, fire professor II-stillinger, en førsteamanuensis og de som driver relevant forskning ved andre institutt: to førsteamanuenser ved Institutt for videreutdanning (IfV), to førsteamanuenser ved Institutt for fysioterapi (IfF), tre førsteamanuenser og en professor ved Institutt for vernepleie og sosialt arbeid (IfVS). Vurdering Bachelorstudiet i sykepleie har ifølge komiteens utregning 8,2 årsverk med minimum førstestillingskompetanse. Dette utgjør 25 % av de stillinger som er knyttet til studiet. I tillegg til instituttets egne ansatte kommer bidrag fra andre ansatte ved HiB; professorer, førsteamanuenser og førstelektorer med undervisning, veiledning og forskning. Siden 20 %- kravet er oppfylt ved studiet egne ansatte, har ikke komiteen vurdert det eksakte omfang av den eksterne innsatsen inn i studiet. Komiteen vurderer at dette samlet utgjør et fagmiljø som har kvalifikasjoner tilpasset behovet for undervisning, veiledning, forskning og faglig utviklingsarbeid. Instituttet dokumenterer at flere er i gang med å kvalifisere seg til professor, førsteamanuensis og førstelektor, bl.a. er seks ansatte i et doktorgradsløp. Konklusjon Institutt for sykepleie oppfyller kravet til at minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 13

15 4. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring med praksisfeltet. Beskrivelse Alle faste ansatte ved Institutt for sykepleie har sykepleierutdanning og har praksis som sykepleier. Gjennom tabell 3 i rapporten Fakta om fagmiljø fremkommer det en variasjon i antall år fra 2 til 23 års erfaring som sykepleier i praksisfeltet. To av de ansatte har eller har hatt bistilling 20 % i praksisfeltet. Instituttet har ansatte fra praksisfeltet ansatt i midlertidige stillinger eller bistillinger. De benytter også en del sykepleiere i praksisfeltet som ansettes i inntil 20 % timelærerstilling både ved prosedyretrening i høgskolen lokaler og som praksisveiledere for studenter i deres praksisstudier. Høgskolen har samarbeidsavtaler med både spesialisthelsetjenesten (Helse Vest RHF / Helse Bergen) og kommunehelsetjenesten. I disse samarbeidsavtalene inngår både personalsamarbeid og FoU-samarbeid i tillegg til veiledning av studenter i deres praksisstudier. FoU- prosjekter som er i samarbeid med praksisfeltet prioriteres. Det er et nært samarbeidet mellom instituttet / avdelingen med Fyllingsdalen Undervisningssykehjem der tre av instituttets ansatte er prosjektledere for prosjekter initiert av undervisningssykehjemmet. Et annet prosjekt er Kompetanseheving i kommunehelsetjenesten som er et samarbeidsprosjekt mellom 4 kommuner i Hordaland og Høgskolen i Bergen, finansiert av Sosial- og helsedirektoratet som ledes og drives av to av instituttets ansatte. Instituttets ansatte har i samarbeid med praksisfeltet utviklet ulike praksisveiledningsmodeller og har en praksisnær lærerrolle. Høgskolen og Institutt for sykepleie har en satsing på Kunnskapsbasert praksis både i høgskolen og i praksisfeltet. Vurdering Institutt for sykepleie har et fagmiljøet bestående hovedsakelig av ansatte med sykepleierutdanning og erfaring fra praksis. De ansattes erfaring som sykepleier i praksis varierer fra 2 til 23 år. Det er stor spredning i forhold til seneste arbeidserfaring med praksis fra dags dato til 29 år. Det rapporteres, uten at det foreligger noen tall, at mange av de midlertidige ansatte kommer direkte fra stillinger i praksisfeltet. Instituttet legger vekt på å ha en praksisnær profil. Dette viser de gjennom å satse på erfarings- og kunnskapsbaserte praksisveiledningsmodeller, med en lærerrolle som gir muligheter for et nært og kontinuerlig samarbeid med praksisfeltet. Instituttet og avdelingen har også et nært samarbeid til praksis gjennom to store FoU- prosjekter hvor flere av instituttets ansatte og studenter er involvert. 14

16 Konklusjon Institutt for sykepleie oppfyller kravet til å ha et fagmiljø som har erfaring med praksisfeltet. 15

17 5. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. Beskrivelse I strategisk plan for Høgskolen i Bergen har i sin strategiske plan at de innen 2010 skal minst 25 % av faglig ansatte har førstekompetanse eller høyere. Avdeling for helse- og sosialfag har laget en kompetanseutviklingsplan gjeldende fra 1. januar Målgruppe for kompetanseheving ved AHS er; 1. Ansatte med førstekompetanse som vil kvalifisere seg til stillinger som professor eller og undervisningsdosent (opprykk fra førstelektor) 2. Ansatte som ønsker kvalifisering til 1.amanuensis ved å ta en doktorgrad. 3. Ansatte som ønsker opprykk til 1. lektor. To-tre av førsteamanuensene ved Institutt for sykepleie arbeider aktivt med å kvalifisere seg til professorkompetanse og vil innen to år kunne oppnå dette. Ved instituttet er det seks ansatte som er i doktorgradsstudier To av disse beregner å levere sin avhandling i 2007, tre i 2008/09. AHS har etablert et førstelektorprogram for sine ansatte. I avdelingens kompetanseutviklingsplan er 17 ansatte prioritert og veiledes fram mot å kunne søke opprykk til førstelektor innen 2007/2008. Av disse er fem ansatt ved Institutt for sykepleie. Senterleder ved SKP har ansvar for førstelektorprogrammet med samlinger, mentoroppfølging og veiledning. Ut fra den enkeltes behov arrangeres det PhD kurs og andre typer kurs som alle kan delta på. Det er ytterligere minst åtte ansatte ved Institutt for sykepleie som har som mål å kvalifisere seg til førstelektorkompetanse, men som ikke er prioritert i første omgang. Vurdering For å øke fagmiljøets andel av førstestillinger benytter Institutt for sykepleie seg av supplerende kompetanse gjennom et nært samarbeid med Senter for kunnskapsbasert praksis. Instituttett har ved rapporteringstidspunktet fem ansatte som deltar i førstelektorprogrammet. Det foreligger en realistisk kompetanseutviklingsplan. Instituttet har seks ansatte som er i gang med doktorgradsstudier ved andre studiesteder. To til tre ansatte vil innen to år kunne vurderes for opprykk til professor. Fagmiljøet rapporterer at de har kontakt med internasjonale universiteter og høgskoler når det gjelder undervisning og veiledning. 16

18 Instituttet innhenter timelærere til å undervise i fagområder som medisin, naturvitenskap, psykologi og juridiske fag. Konklusjon Institutt for sykepleie legger fram en realistisk plan for hvordan de skal skaffe seg supplerende kompetanse for å bygge opp eget fagmiljø. 17

19 4. SAMLET VURDERING AV 2-1 (2) Etter en samlet vurdering konkluderer komiteen med at Høgskolen i Bergen, avdeling for helse og sosialfag, institutt for sykepleierutdanning bachelorstudiet heltid, har dokumentert at de oppfyller kravet til et stabilt fagmiljø knyttet til studiet slik det fremgår i NOKUTs forskrift 2.1 (2). 18

20 19

21 5. VEDLEGG Komiteens mandat Dokumentasjon benyttet i ny vurdering 20

22 5.1 Mandat for sakkyndig komité Komité: Inger Margrethe Holter Olav Dalland Astrid Norberg Kathrine Elida Aaland Revidering av tidligere akkrediterte bachelorutdanninger i sykepleie, oppfølging av vedtak vedrørende fagmiljø - Klagesakene Oppgaven til sakkyndig komité er med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 og Kunnskapsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 8. september 2005 å: I forbindelse med ny vurdering av fagmiljøet ved bachelorutdanning i sykepleie ved følgende studiesteder: Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo bes komiteen om å: 1) fremme en beskrivelse av hva som skal inngå i et fagmiljø for bachelor i sykepleie 2) å vurdere om kvaliteten ved bachelorutdanning i sykepleie tilfredsstiller NOKUTs standarder og kriterier i henhold til NOKUTs styrets vedtak av for hvert av disse studietilbudene 3) avgi rapport til NOKUT. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høgre utdanning vedtatt av NOKUT 25. januar Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonens selvevaluering/ny dokumentasjon og annet relevant skriftlig materiale som NOKUT og/eller komiteen anser som nødvendig for vurderingen. Oppdraget er avsluttet med NOKUTs vedtak. 21

23 5.2 Dokumentasjon benyttet i ny vurdering Selvevaluering fra Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse og sosialfag, bachelorstudiet i sykepleie heltid, bestående av: Følgebrev til NOKUT Selvevaluering av fagmiljøet ved bachelorstudiet i sykepleie heltid Skjema for kvantitative data CV er for alle tilsatte Kompetanseutviklingsplan for Avdeling for helse- og sosialfag Saksdokumentasjon: Klagenemdas redegjørelse NOKUT styres saksfremstilling av